kajakkpadling Arkiver

For kursholdere og turledere. Del 1: Før du kommer på vannet!

Posted on 2023-02-082023-02-07 by Administrator

Ledelse er et håndverk for kajakkpadlere da vi må lede og ta avgjørelser på «stående fot». Ofte har vi ikke anledning til å trekke oss tilbake og fundere over mulige beslutninger. Det vil som oftest være et tidspress hvor sekunder eller minutter er tidsrammen man har tilgjengelig før nye og potensielt større problemer oppstår, i tillegg til opprinnelig problem. I mange situasjoner kan man anvende huskeregler for å støtte egen beslutningsprosess.

Artiklene vil gå gjennom disse huskereglene, og i denne første, av tre, artikler tar vi for oss ledelse før du går på vannet med en gruppe. Dette kan passe for arrangementer som gjennomføres i tre stjerners forhold og farvann eller mer.

Som leder kan det hende du fra tid til annen må lede en gruppe deltakere du vet lite eller ingenting om. Det er derfor i alles interesse at du innhenter relevant informasjon om deltakerne før dere er på havet i kajakken. Du har flere metoder å innhente denne informasjonen, og typisk begynner det med at du spesifiserer hvem som kan delta på arrangementet ved å beskrive formål og krav til arrangementet. På den måten kan deltakeren selv gjøre seg opp en mening om han eller hun bør melde seg på.

Etter en påmeldingsprosess, hvor du kanskje svarer på spørsmål om arrangementet per e-post eller telefon, vil du møte deltakerne på land ved kajakkene. Her vil du gi deltakerne en generell oversikt over det du har planlagt for dagen, slik at alle er informert om hva som skal skje. Etter dette kan man bruke SHEETS som huskeregel for å orientere og innhente informasjon om deltakerne.

Hvem av deltakerne kan utføre redningen? Denne informasjonen må du ha før du ender opp i krevende situasjoner.

SHEETS er en engelsk huskeregel og står for:

Safety & signals
Humans
Environment
Equipment
Time
Safety & signals

1. Safety & signals

Står for sikkerhet og signaler. Safety tar for seg generell sikkerhet. Her forteller du hva deltakerne skal gjøre hvis noen for eksempel velter. Deltakerne skal bruke STOP (stopp, tenk, observer, praktiser) huskeregelen. Ved en velt skal altså deltakerne:

– Stoppe det de holder på med og snu baugen opp mot vind, bølger eller strøm. På den måten vil de ikke passivt drive sidelengs avgårde, men ha fokus på de rådende forholdene og holde seg stasjonære slik at du som leder greier å holde de under oppsyn.

– Tenke på egen sikkerhet først og sørge for de selv er i trygghet og unna potensielle farer.

– Observere mot deg som leder og avvente beskjed om hva som skal skje.

– Praktisere mottatt beskjed fra deg som leder så lenge de selv er komfortable med dette.

Etter en generell sikkerhetsbrief går man gjennom åresignaler, håndsignaler og, der det er relevant, VHF, telefonnumre og satellittkommunikasjon. Åresignaler kan brukes til å signalisere samling (åra holdes rett opp i været), padle til høyre eller venstre (pek med åra der du vil deltakerne skal padle), stopp (hold åra horisontal over hodet), store bølger eller strøm (samme som stopp-signalet men i tillegg så hever og senker du venstre og høyre arm om hverandre flere ganger). Typiske håndsignaler er: «Er du ok?», «ja» og «nei».

Årsaken til at vi bruker signaler er at muntlig kommunikasjon fungereR dårlig i vind og bølgesprøyt ute på havet. I tillegg kan deltakerne være såpass langt unna at stemmebruk blir lite effektivt. Denne kommunikasjonsformen må avtales på forhånd før man får bruk for den. Gjør man det til vane å alltid inkludere dette i briefen på land, vil man også være med å utvikle en god kultur og forståelse i padlemiljøet, slik at flest mulig bruker like åresignaler til å kommunisere med.

Unngå vanskelige situasjoner ved å tilnærme deg risiko på en metodisk måte.

2.Human Factorsbetyr

At du gir en introduksjon av deg selv og at andre deltakere også gjør det samme. Dann deg et bilde av erfaringsnivået blant deltakerne slik at du vet hvem du kan bruke i krevende situasjoner. Hvem bør man bruke til tauing, kommunikasjon, førstehjelp eller som assistent. Som leder skal du i størst mulig grad delegere oppgaver til passende person. I det øyeblikket du selv involverer deg i detaljarbeid vil du miste oversikten og kapasiteten til å lede.

Be om at deltakerne forteller om hvilke forventninger de har til arrangementet slik at du kan vurdere om du kan møte disse eller ikke. Hvis en deltaker har urealistiske forventninger må du forklare dette slik at alle er forent om hva arrangementet faktisk dreier seg om.

Skaff deg en oversikt over medisinske eller helsemessige utfordringer blant deltakerne. Dette kan gjøres skriftlig i forkant av turen, men bør også gjøres muntlig i plenum eller på tomannshånd hvis det er et sensitivt tema. Helseopplysninger rammes av loven, så sett deg inn i dette før du samler inn slikt. Hensikten her er at du som arrangør skal være klar over relevante helsemessige ting som kan påvirke eller hindre deltakeren fra å gjennomføre på en trygg og sikker måte.

Har du nyttige spesialister i gruppa – medisinske eller kommunikasjonsferdigheter? Hvis ja, notèr deg dette og delegèr passende oppgaver ved anledning. Alt som kan avlaste deg som leder må du dra nytte av.

Fornuftig muntlig kommunikasjon er til tider svært vanskelig eller umulig.

3. Environment

Gå gjennom værmelding, tidevann, tidevannsstrømmer, lokale vindforhold (fallvinder, solgangsbris), surf, skjær, åpne kryssinger, skipstrafikk, landemerker, trygge landingssteder eller mangel på dette. Alt som er relevant for området dere skal operere i bør det informeres om slik at alle har en felles forståelse av hva dagen bringer av opplevelser og risiko.

4. Equipment

Allerede mens deltakerne introduserer seg selv kan du begynne å evaluere utstyret de har på seg fra topp til tå. På mer krevende turer ber jeg deltakerne feste tauelina til kajakken og gå hele lina ut. Dette gjøres for å se om det er floker på lina som vil gjøre tauing problematisk. På overnattingsturer er det nødvendig å gå mer grundig til verks, og kontroll av utstyret er nødvendig. Det er for sent å finne ut på kvelden at noen mangler kritisk utstyr som for eksempel liggeunderlag eller andre ting. Det er faktisk din jobb som leder å kontrollere at deltakerne har med det de skal. Kort sagt, det er for sent å finne ut av at noe av utstyret ikke er med eller ikke fungerer, når dere er ute på havet.

Har du god informasjon om forhold, farvann og deltaker, kan du også tilpasse arrangementet bedre slik at alle blir fornøyd, uansett nivå.

5. Time

Hvilke tidsfaktorer er relevant for turen? Det kan være lavvann, høyvann, strømsnu, solnedgang eller oppgang, lunsj eller start og slutt på turen. Værmeldingen kan ha nyttig informasjon om endring i været. Akkurat når dette skjer bør være en del av briefen.

6. Safety and signals

Til slutt gjennomfører man en repetisjon av signaler og kontroller at deltakerne husker disse ved å be de demonstrere signalene. Utfør også en kort oppsummering av de viktigste sikkerhetsmomentene ved turen.

Denne briefen er designet for å hjelpe lederen og deltakerne til å bli godt informert om forhold, farvann og deltakere.

Selv om deltakerne har gitt en muntlig orientering om egen erfaring, kan det i tillegg være nyttig å gjennomføre en praktisk øvelse i skjermet farvann. Dette for å se om deltakerne faktisk er på det nivået de sier at de er. Her kan øvelser som å padle rundt en bøye, utføre egenredning, rulle eller andre teknikker, avdekke hvilket teknisk nivå deltakeren besitter.

All denne informasjonen vil nå kunne gi deg et godt beslutningsgrunnlag når du skal lede et arrangement, og delegere oppgaver i potensielt tidskritiske situasjoner. God tur og god ledelse går hånd i hånd.

Om artikkelforfatter
Kristoffer Vandbakk leder turer og holder kurs i havkajakk. Han holder alt fra introkurs til videregående kurs gjennom NPF, samt alle ISKGA kurs i Norge.

Padling i Draculas Transilvania

Posted on 2022-12-082022-12-05 by Gjesteforfatter

-Ved første øyekast trodde jeg vi var i Sveits, på grunn av de frodige dalene og de høye fjellene med rester av snø på toppen, men vi var i Romania, skriver Kim og Harald!

Padle i klatreparadis!
Etter å ha kjørt flere timer i flott fjellandskap på kronglete, smale veier, ankom vi Ceahlau, en liten bygd ved innsjøen Bicaz, på foten av Ceahlau Mountain, som er blant de høyeste fjellene i Karpatene. Ceahlau National Park er hyppig besøkt av turgåere og klatrere, men vi ønsket selvfølgelig å padle på innsjøen. Ved første øyekast trodde jeg vi var i Sveits, på grunn av de frodige dalene og de høye fjellene med rester av snø på toppen. Vi hadde lyst å padle her to dager med teltovernatting og nyte naturen og stillheten.

For mye søppel!
Dessverre så vi raskt resultatet av det kraftige regnværet som har vært. Først en plastflaske, så enda flere. Og det luktet veldig spesielt der også. Vi saumfarte innsjøen og fant mange plastflasker som ble fraktet nedover innsjøen med strømmen. Da bestemte vi oss for droppe hele teltturen og heller ta en kveldstur på innsjøen. Det var ikke så veldig fristende å padle to dager i søppel.

Lakul Bicaz. Søppel i vannet så langt øyet kan se. Merkelig opplevelse å padle gjennom det.

Dette var den mest spesielle padleturen jeg noensinne har hatt med fantastisk flotte omgivelser og vakker og storslått natur, og søppel, overalt! Først trodde vi at det kun var plastflasker og at et plastdepot hadde blitt revet med vannmassene. Men så fant vi en sko, sofa, klær og til med noen døde griser, derav den spesielle lukten… Ufattelig trist å se. Fattige mennesker som hadde mistet sitt, og flott natur som har blitt forsøplet. Skulle deltaet til Danube, altså Donau, være like forurenset? Vi krysset fingre for at det ikke var tilfellet og satte kurs østover igjen mot deltaet.

På vei tilbake til Murighiol beundrer Harald froskene som hviler på liljebladene.

4 dagers padletillatelse
Og vi var heldig! Vi så ingen tydelige tegn på oversvømmelse i Donau-deltaet, og kunne derfor lage en padleplan for de neste dagene. På informasjonssenteret i Tulcea ordnet vi en «permit» som tillot oss å være i deltaet fire dager. Her samlet vi også informasjon om de forskjellige rutene vi kunne padle og hvor lange avstander det er mellom mulige overnattingssteder. Vi fant en passende rute som skulle være 48 kilometer, totalt over to døgn, akkurat passe. Vi kjøpte inn nok mat og drikke, pakket og var klar til å starte turen morgen etter.

Harald prøver å finner ut hvor smal kanalen kommer til å bli. Klarer vi å padle gjennom den?

Motstrøms, motvinds og i stekende sol
Allerede tidlig om morgen stekte sola og vannet reflekterte varmen. Vi startet med å padle ut av kanalen ved havnen og krysset Saint George Branch, en av Donaus mange hovedårer. Det var motstrøms, motvinds og i stekende sol. Allerede da kjente jeg at hodepinen forverret seg; jeg takler ikke varmen så godt. Heldigvis nådde vi Uzlina, ei lita bygd allerede etter fem kilometer, og vi fikk lov å komme i land ved et hotell som hadde kald drikke og smertestillende!

Da har vi kommet til Crişan hvor vi skal overnatte. Vi trenger bare å padle motstrøms på Sullinaarmen. Det viste seg å være tøffere enn antatt.

Et eventyr i vakker natur
Etter en forfriskende pause fortsatte vi vårt eventyr inn i deltaets vakre natur. Vi padlet fortsatt motstrøms, men det merket vi lite til siden elveutløpet besto av mange trange kanaler. Og jo lengre vi padlet, jo trangere og stillere ble det. Det var ingen motorbåter som valgte å kjøre her, så vi var alene i den storslåtte naturen. Det var lett å forstå hvorfor Donau delta står på Unesco’s World Herritage liste.
Vi padlet mellom liljene hvor mange frosker hvilte, og hvor ibiser fisket side om side med hegrer og isfugler. Noen passasjer var så trange at vi så vidt klarte å navigere kajakken vår mellom høye siv, for det så åpnet igjen til en bredere kanal som gikk over til en diger innsjø. Her var det et yrende fugleliv og vi padlet stille og rolig forbi mektige pelikaner som stirret på oss like mye som vi stirret på dem. For et syn!

Kim klarer å komme tett inn på pelikanene på Lakul Isac. Den hvite pelikanen er et symbol på Danube delta. Mer enn halvparten av bestanden befinner seg her.

Fant campen utslitt, men fornøyd!
Etter å ha padlet 24 km ankom vi Crişan hvor vi skulle overnatte. Først måtte vi løfte kajakken over veien, for så å padle 800 meter motstrøms på Sulinaarmen.

Her var det mye båttrafikk, og de tok ikke noe hensyn til oss! Jeg ga alt jeg hadde av krefter, men følte fortsatt ikke at jeg beveget meg oppover elven i det hele tatt! Sulten, utslitt men fornøyd fant vi campingplassen vår. Vi satte opp telt, lagde mat og nøt et glass rødvin mens vi lyttet på froskenes sang under stjernehimmelen.

Nesten for varmt
Dagen etterpå padlet vi en lang og variert strekning tilbake til havnen i Murighiol. Ut fra kartet vi fikk i Tulcea, skulle turen være på omtrent 24 kilometer. Igjen startet vi i stekende sol og prøvde å padle mest mulig i skyggen. Det ble en del dukkerter underveis for å kjøle oss ned og vi padlet rolig for ikke å bli overopphetet. Den verste strekningen var midt på dagen, hvor landskapet åpnet seg og hvor det nesten ikke var noe skygge å finne.

Strømmen var for sterk!
Etter mange kilometer på vannet begynte vi å lure på når vi skulle være fremme. Vi hadde jo padlet sånn 20 kilometer allerede, og visste at siste strekningen var fem kilometer motstrøms på hovedåren Saint George. Hvor ble det av den? På GPS`en viste det seg at det fortsatt var rundt ti km igjen før vi nådde den. Heldigvis hadde vi nok mat og drikke med oss, og etter en god pause fikk vi blodsukkernivået opp igjen og vi padlet videre i et nesten tropisk landskap.

Vi padler inn i Lakul Isac med sitt yrende fugleliv.

Endelig, etter 33 kilometer, kom vi til hovedåren. Klokka var 18 og kveldssola farget himmelen rosa. Hva nå? Klarer vi å padle fem km til motstrøms tilbake til havnen? Sannsynligvis ikke før mørket faller inn. Vi ga det et ærlig forsøk, men strømmen var for sterk, vi var slitne og mørket kom for fort. Da søkte vi hjelp hos noen rumenere som jobbet med å bygge et hotell ved elvebredden. Eieren ønsket oss velkommen på land og bestilte vanndrosje til oss. Det viste seg å være ti kilometer igjen til havnen, så det hadde vi uansett ikke klart. Mens vi ventet fikk vi kald vann, hjemmelaget suppe og brød, og attpåtil en flaske hjemmelaget likør i gave fra vertinnen!

Flotte, hjertevarmende Rumener som ga oss mat og drikke mens vi ventet på vanndrosje. — Flotte, hjertevarmende rumenere gav oss mat og drikke mens vi ventet på vanndrosjen!

Avsluttet med vanndrosje!
Så kom vanndrosjen, og full av varme følelser og takknemlighet føk vi av gårde mot havnen. Vi hadde padlet 58 kilometer på to dager i stekende varme. Sliten, men stappet med flotte minner av storslått natur, ramlet vi inn i bobilen vår. Et glass likør på sengekanten gjorde susen og vi sov som Tornerose!
Hvis du noensinne reiser østover, så må du bare prioritere en tur på Donau-deltaet!

Utlandet leverer!
Nå på seinhøsten kan du lese mange reisebeskrivelser av padleturer i utlandet, skrevet av magasinet Padlings lesere, samt den nye redaktøren, for å gi nettopp deg inspirasjon til den kommende sommers utenlandspadling! Klikk på fanen «Inspirasjon fra Utlandet» øverst i denne artikkelen, så popper det opp en hel haug av inspirernde utenlands padleturer!
HER kan du lese hvordan Instagram gjorde at Kristoffer padlet i Kuwait!

Takket være en følger på Instagram, fikk Kristoffer Vandbakk muligheten til å padle i Kuwait! Foto: Kristoffer Vandbakk/privat.

Runde: Havpadling i eksponert farvann

Posted on 2022-11-302022-11-30 by administrator

Selve turen kan gjøres hele året, forutsatt at værforholdene er fine og stabile – inkludert god sikt – og at du og padlekompisene dine er komfortable i kajakk i urolig sjø. Kart over området innbefatter navn som Rundafjorden og Grasøyfjorden; men la dere ikke lure, dette er havpadling!

Småbåthavna på Runde er et greit sted både å starte og avslutte turen til Grasøya.

Rodeo-effekt

Selv når vindstyrken er ned mot to meter per sekund, så vil sjøen være av den urolige typen her ute. Gammel sjø, som gjerne kommer fra en annen retning enn den vinden blåser, gjør at vi nesten alltid vil få kryssende og konstant varierte bølger, med rodeo-effekt som resultat. Det aller beste du kan gjøre under slike forhold er å sitte rolig i kajakken, men med aktiv åre, og hele tiden være oppmerksom på det som skjer rundt deg – og aldri miste noen av dem du padler sammen med av syne.

Det du vil oppleve når du padler Runde – Grasøya (og tilbake) er et eventyrlig flott havstykke, med hyppige skifter i lys, farger og kontraster – kanskje særlig vinterstid, slik Philip Mansfield og undertegnede opplevde på turen som du her ser bilder ifra. På tjukkeste vinteren er jo dagene kortere og dagslyset gjør seg gjeldende bare noen få timer, men det er nettopp i denne perioden av året at du kan oppleve de vakreste, råeste, mest intense, fabelaktige lyssettingene – med endeløse fargenyanser, eller sterke kontraster mellom lys og mørke – som gjør omgivelsene så dramatiske og spennende. Uansett årstid vil du også se fugler – ulike arter av sjøfugl – i deres endeløse, konstante jakt på mat. Det å kunne få oppleve hele dette samspillet i naturen – fra en liten og skjør kajakk, ute på havet – føles helt spesielt.

Phil i kjent stil. Horisonten er bred; her padler vi virkelig i åpent landskap. Vi skimter deler av Runde til venstre i bildet.

Alene på havet

Dette var en solskinnsdag i midten av januar, der de aller fleste av våre kompiser enten gikk på topptur eller gled avgårde i preparerte skispor. For det å gli avgårde i en kajakk på åpent hav er utvilsomt enda mer eksklusivt, vinterstid. Phil og jeg så i alle fall ingen andre padlere på sjøen; på fjellet og i løypene rundt omkring på fastlandet hadde det vært hundrevis på ski, store som små, denne lørdagen.

Phil og jeg hadde sendt noen meldinger oss imellom tidligere i uka, men ikke gjort noen endelig avtale om å padle. Alle værprognoser værprognoser fortalte at det skulle bli fint den helga, og derfor hadde jeg også sendt meldinger til flere andre padlebekjente der jeg foreslo Grasøya som turmål. Planen min var å padle fra Flø, men ingen responderte positivt. Jeg ble derfor veldig glad da Phil ringte og sa at han ville bli med og padle til Grasøya. Han foreslo Runde som utgangspunkt – en marginalt lengre tur enn det er å padle til samme turmål fra Flø. Avtalen mellom Phil og meg ble først gjort litt før klokka 11 lørdag, og siden dette var midt i januar måtte det herfra handles raskt, fordi det mørkner hurtig på denne tiden av året – særlig når blåtimen er på hell, i 16-tiden.

Ankomst ved Grasøyane fyr på Grasøya i Ulstein.

Ut fra Runde

Vi kom oss av sted fra Runde havn i 12:30- tiden og var tilbake rundt 16:30. På disse fire timene fikk vi oppleve omkringliggende kystlandskap – nære og fjerne – på det aller vakreste. Det er noe eget å se fjellene i vinterdrakt. Snøkledde fjell i sollys blir aldri feil, men det var muligens på returen, under blåtimen, at de aller vakreste bildene ble eksponert – på netthinner og kameralinser.

Når en er kommet ut av småbåthavna på Runde, som er vernet med en lang og solid molo, er en med ett ute i åpent lende. I Rundafjorden, på ferden nordøstover mot Grasøyane, føles det naturlig å sikte seg inn på Treholmane, som et første sjekkpunkt. Det er videre fornuftig å fortsette øst-nordøst i det åpne og eksponerte fjordlandskapet, der Ertenskjæret, Tøyrane, Skjervøya – og så, til slutt, Grasøya – ligger på linje; disse går under fellesbetegnelsen Grasøyane. Det er Grasøya som er fyrholmen, men det heter Grasøyane fyr; det kan være greit å være klar over denne distinksjonen når dere skal søke opp værtjenester eller varsle omverdenen hvor dere drar, eller befinner dere – dersom dere skulle få behov for assistanse.

Det er sjelden at snøen legger seg på Grasøya, siden vinden herjer det meste av tiden her ute i havgapet. Men denne januardagen er her tilstrekkelig med snø til å vise hvilken årstid det er.

En liten beinstrekk på fyrholmen

Denne klare vinterdagen ble øyene i horisonten opplevd som ganske så spesielle; hildringer gjorde at Erkna, Vigra og Godøya føltes mye nærmere oss enn de egentlig ligger til. Siden Phil og jeg stoppet flere ganger på vei til Grasøya og brukte tid på fotografering, gikk klokka såpass fort at vi ved ankomsten til fyrholmen forsto at vi ikke kunne tilbringe så mye tid på denne. En liten beinstrekk med kaffe, matpakke og sjokolade ble unnagjort på under halvtimen. Det var alt vi kunne unne oss på fyrholmen denne gangen.

Det er slikt en gjerne ser underveis – og en må da være fleksibel nok til å kunne tilpasse tidspunkt for retur, slik at en unngår å padle i eksponert farvann i mørket, noe som jo vil medføre ekstra risiko. Phil og jeg var enige om å redusere denne så godt vi kunne, siden vi tross alt bare var to padlere i dette værutsatte farvannet. Værforholdene var stabile nok til at vi begge var komfortable, vel vitende om de ulike risikoelementene som ligger i å padle i åpent lende. Vi var således enige om at den verste risikoen ville være ikke å ta turen – da ville vi gå glipp av mye, og den tanken orket ingen av oss!

Alltid fint å komme til Grasøya. Artikkelforfatteren smiler. FOTO: PHILIP MANSFIELD.

Kaffe og niste hører med

Alt gikk smertefritt og etter planen, bortsett fra en noe drøy tidsbruk på vei til turmålet vårt. Det var også godt å ha med seg en ekstra, varmende jakke ute på fyrholmen. Når en mister sola og heller ikke er aktiv med overkroppen merkes kuldegradene fort, siden en alltids vil være litt svett fra padlinga, selv etter å ha padlet i rolig tempo. Kaffe og niste hører alltid med på litt lengre turer – dette gir både varme og energi i kroppen. Etter et kjapt besøk på Grasøya var vi klare til returen tilbake til Runde havn.

Vi padlet stort sett samme trasé tilbake, og følte oss hele tiden trygge på værforhold, lys og tidsbruk. Det var en nytelse å padle hjemover mot Runde i blåtimen, i vind og bølger som vi var komfortable med. Når en føler at en behersker vinterpadling, og kan ta turer som dette, blir interessen for – og gleden av å padle, løftet til et nytt nivå. Selv merker jeg at det er opplevelser som dette som gir meg energi og eventyrlyst. Når en først har overvunnet den terskelen som forbindes med den klassiske, men også noe misvisende forestillingen folk har om «å padle i kulda» – som jo ingen vurderer som en særlig attraktiv tanke – er det faktisk vanskelig å stoppe. De gode opplevelsene gir bare hunger etter mer.

Dette er et kartutsnitt fra Sunnmørskart – www.sunnmorskart.no – som i en grov målestokk viser både utgangspunkt og turmål. Den tjukke røde linjen illustrerer kommunegrensen mellom Herøy og Ulstein.

Nasjonalskatt?

Det er flere som mener at Grasøyane fyr er en nasjonalskatt. Det er nok ikke uten grunn at det i en årrekke har blitt vist levende bilder av nettopp denne fyrholmen når vår nasjonalsang synges – etter at Kong Harald har holdt sin nyttårstale. Wikipedia opplyser at Grasøyane fyr ligger på Grasøya i Ulstein kommune på Sunnmøre. Fyrstasjonen har to fyrtårn; det ene står i hjørnet til den opprinnelige fyrbygningen, som ble bygget i tre i 1886. Det andre er et 16 meter høyt støpejernstårn fra 1950, det siste som ble bygget her til lands, og dette fyrtårnet er fortsatt i bruk.

København: Enkel logistikk og eventyrlig padling!

Posted on 2022-11-082022-11-08 by administrator

Jeg reiste sammen med min kjæreste, og tok et par overnattinger på et av byens hoteller, for å oppleve bylivet og rett og slett bare være turist der. Det var lett å se at Københavns kanaler er en magnet på turister. De lange sightseeingbåtene fylles raskt opp av nysgjerrige sjeler, som lener seg tilbake og lar seg fortelle alle hemmelige og ikke fullt så hemmelige detaljer om byens bygninger, gater og streder. Jeg valgte en annen variant!

Padlet på egenhånd
Jeg ønsket å padle på egenhånd, så jeg leide kajakk. Min anbefaling er at om du planlegger du å være borte en hel dag og bruke tiden til å utforske litt, så er det smart å ha med kart. Da holder du lettere styr på hva de ulike gatene og broene heter, og dersom det skulle skje noe, eller du skal møte noen et bestemt sted.

Et norsk venninnepar hadde leid tandemkajakk hos Kajakhotellet, og unte seg noen selfies i solen. — Et norsk venninnepar hadde leid tandemkajakk hos Kajakhotellet, og tok seg noen selfies i solen. Foto: Gunnar Wiik.

I tjukkeste København
Min egen lille padletur både begynte og avsluttet jeg ved kaianlegget til Kayak Republic ved Børsgade, like ved Christian IV’s Bro, i tjukkeste København. Jeg møtte opp i 10-tiden en lørdags formiddag, og måtte vente litt på tur – i dobbelt forstand – siden alle de ansatte var godt i gang med å instruere en gjeng som hadde meldt seg på et opplegg som så ut til å være en blanding av introduksjonskurs i padling og en guidet tur i kanalene. I ventetiden fant jeg frem en egnet kajakk, en grei padleåre, en redningsvest i min vektklasse, fylte ut et skjema hvor jeg signerte på at alt var på eget ansvar, betalte så prisen for to timers leie og ble ønsket lykke til.

Nyhavn – København på sitt vakreste. Foto: Gunnar Wiik.

Føltes som et eventyr!
Allerede fra første padletak føltes det som et eventyr. Jeg var nå «alene» i en av Københavns kanaler, og jeg valgte selv hvor jeg ville dra. Jeg hadde sett for meg et bilde av de gamle trebygningene i Nyhavn, en slags krysning av Bryggen i Bergen og bygningene ved Nidelven i Trondheim, men i sin egen spesielle stil, i varierte og spennende farger. Det var hele tiden noe som påkalte min oppmerksomhet!

Det var hele tiden noe som påkalte min oppmerksomhet. Tenk deg, å bo i en gammel ferge, med en flytebrygge ombygd til en koselig hage. En gul, gjenkjennelig farkost ligger klar til bruk. — Tenk deg, å bo i en gammel ferge, med en flytebrygge ombygd til en koselig hage. En gul, gjenkjennelig farkost ligger klar til bruk. Foto: Gunnar Wiik.

På vei til billedskjønne Nyhavn passerte jeg padlegruppen som hadde kommet foran meg, og som nå fikk et lynkurs i kajakkpadling. Jeg hørte instruktøren fortelle dem at de skulle padle på rekke når de var inne i de trange kanalene, og de oppdaget at en av de mange sightseeingbåtene, eller andre større båter, var på vei.

Å padle i Københavns kanaler er både spennende og fascinerende – jeg følte at jeg alltid burde ha kameraet klart. Foto: Gunnar Wiik.

Da jeg etterhvert gled inn kanalmunningen ved Nyhavn, så jeg at et par turister på den nærmeste kanalbroa rettet kameraene sine mot meg. Det minnet meg selv på at jeg burde sørge for å dokumentere min egen padletur, så jeg fant frem mitt eget kamera. Her var det mye spennende å se!

Kayak Republic ligger rett ved Børsgade. Like ved Christian IV’s Bro er der en trapp som leder ned til kaien. På fine sommerdager er der ofte kø av padleglade som ønsker å leie kajakk og padle i Københavns kanaler. Foto: Gunnar Wiik.

Ryddige og rene kanaler
Kanalene i København virket ganske rene, og det var tydelig at det blir gjort et godt stykke ryddearbeid, for at fastboende og turister skal trives her. Jeg var i Amsterdam for noen år siden, men den gangen ble det dessverre ikke padletur. Jeg så heller ingen som padlet der, og syntes det var ganske merkelig at ingen så ut til å tenke på dette. I kanalene i København traff jeg derimot på flere «likesinnede», som smilte og hilste og gledet seg over å kunne gli stille avgårde i kajakk – i sitt eget tempo – på oppdagerferd. Sightseeing i en gruppe med egen guide er både trygt og fint, men størst frihet har man når en drar ut på egen hånd.

Sightseeingbåter som denne er det mange av i København en varm sommerdag, og det er smart å holde litt til siden, slik at de lett kan passere. Det praktfulle bygget i bakgrunnen, til høyre i bildet, er Børsen. Foto: Gunnar Wiik.

Gjør undersøkelser på forhånd
Det er smart å gjøre noen undersøkelser på forhånd, slik at dere slipper å bruke tid på leting etter utleiesteder.. Nettstedene kayakrepublic.dk, kajakole.dk og kajakhotellet.dk gir alle informasjon om hvor dere lett kan få leid utstyr og kjapt komme dere ut på kanaltur.

Kayak Republic ligger sentralt til – på et kaianlegg rett ved Børsgade, like ved Christian IV’s Bro. Foto: Gunnar Wiik.

Har alle typer kajakker
Mitt inntrykk er at utleiefirmaene håndterer mange padlere i løpet av en hektisk sommerdag, og de fleste har alle typer kajakker – både for nybegynneren og den proffe. Etter endt tur kan dere sette dere ned og få servert middag og valgfri drikke like ved utleielokalitetene.

Padling langs Costa Brava i Spania!

Posted on 2022-10-082022-10-07 by Gjesteforfatter

Vi duver opp og ned og frem og tilbake på tunge havdønninger, som enda ikke har lagt seg helt til ro etter en dag med kraftig vind. De bryter mot skarpe og spektakulære klippeformasjoner, og skaper returbølger vi ikke helt finner ut av før etter en time i kajakken. Men av og til glir vi inn gjennom trange sund og mellom små holmer og skjær, som gir et kjærkomment pusterom og ro til å tørre å slippe åren for å fotografere.

Cap de Creus
Målet vårt er å padle rundt Cap de Creus, det største, beskyttede naturreservatet i Catalonia i nordøst Spania, ikke langt fra grensen til Frankrike. Hadde vi satt kursen nordover hadde vi endt i nabolandet i løpet av et par timer, men denne gangen er det den unike parken mot øst som skal utforskes. 30 kilometer i kajakk langs en variert og ubebodd kystlinje, med fantastiske klippeformasjoner og natur, er som medisin for kropp og sjel etter et par dager med travle flyplasser, store byer, tett trafikk og mye folk.

Pau Calero viser oss en plansje med de mest vanlige fiskeslagene i området, mens vi sitter i kajakkene dypt inne i en grotte.

Vind og grotter
Dagen før padlet jeg fra den lille, spanske byen Llanca til inngangsporten til Cap de Creus, Port de la Selva, sammen med Pau Calero, guide og gründer av selskapet SK Kayak, som både har utleie av kajakk og tilbyr guidede turer på denne delen av spanskekysten. Dagens tur skulle altså ta oss til inngangsporten til Cap de Creus, og skulle være en rolig tur på knappe to timer. Denne dagen gikk det ikke etter planene! Turen utviklet seg til en kamp mot vinden, som kom som sluppet ut av en sekk etter en halv times padling. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var ganske utslitt da vi gled opp på stranden og inn på trygg grunn i sentrum av Port de la Selva. Men på tross av en strabasiøs tur fysisk sett, fikk jeg oppleve flott natur, mange små, vakre strender og turer inn og ut av grotter. En natts søvn og i morgen starter turen rundt klippekysten Cap de Creus!

Speilblank start!
Da jeg dro fra gardinene på mitt hotellrom i Hotel Porto Cristo neste morgen, visste jeg at denne dagen kom til å bli helt annerledes enn gårsdagens vindfulle etappe! Sjøen utenfor Port de la Selva var som et speil. Solen skinte fra skyfri himmel og temperaturen hadde allerede krøpet over 20 grader, på tross av at vi fortsatt befant oss godt inne i mai måned. Drømmedag! Denne dagen var det Marc Martin Alcober som skulle guide meg trygt avgårde.

Mark på vei ut av et av mange trange sund på turen rundt Cap de Creus.

Ubebodd reservat
Det er en herlig følelse å gli ned i en trygg og stødig kajakk og vite at du skal oppholde deg i ubebodd natur de neste 6-7 timene. Det går vel og merke en smal vei helt frem til fyret på pynten av Cap de Creus, og det er til og med en restaurant der, men ellers er hele dette store naturreservatet, på 11.000 hektar land og 3.000 hektar sjøområde, ubebodd og nærmest urørt av menneskehender. Unntakene er et par små eldre steinhytter som fiskere i sin tid satte opp for å kunne redde seg inn i når de ble overrasket av dårlig vær.

Klippekyst
Egentlig finnes det ikke mange steder der det er mulighet for ilandstigning med kajakk eller båt på den rundt 30 kilometer lange kyststrekningen. Strandsonen er preget av spisse klipper som stiger rett opp fra sjøen og fjellformasjoner som knapt er mulig å sette sin fot på. Derfor er jeg glad for at været er godt og meldingene likeså for dagen. Metrologene har lovet at vinden vil holde seg borte, og at temperaturen vil ligge på 25-30 grader. Da er det slett ikke verst å være turist i en kajakk, selv med urolige dønninger som bryter mot land og som gjør det litt nervepirrende den første timen. Du blir fort vant til bevegelsene, og etter en stund er det bare gøy!

Månefiske er et ganske vanlig syn på denne tiden av året. Foto: SK Kayak.

Kunnskapsrik guide
Mark er ikke bare en særdeles dyktig padler, som sa farvel til leilighet i Barcelona, en god jobb i databransjen og som flyttet til Llanca med ektefellen for å gjøre padling til et levebrød. Han er også en dyktig guide, sosial og full av viten om Cap de Creus og denne delen av Costa Brava. Mark gir oss et innblikk i områdets historie og fiskertradisjoner. Han tar oss inn i en stille bukt der fiskerne tidligere spilte kort om hvem som først skulle få sette ut fiskeredskapene på den beste fiskeplassen, og han har navnet på hver eneste lille bukt og de mange spesielle klippeformasjonene. Han forer meg hele tiden med kunnskap om naturen og livet både over og under vann.

Månefisk!
Vår spanske guide regnet med at vi ville komme i nærkontakt med den spesielle månefisken på padleturen, en art som kan veie flere hundre kilo og som ofte viser seg i overflaten på denne tiden av året, men den gang ei! Slike bestillingsverk er ikke alltid like lett å få i boks, og vi må nøye oss med bilder fra andre padleturer der turistene har klappet den spesielle fisken med sin runde form og lange finne. Det er mye annet å se, og Mark tar oss gjennom trange sund, der vi blir løftet over det smaleste og grunneste punktet av tunge havdønningene, og han tar oss inn i stille bukter med små sandstrender der vi kan nyte stillheten. Vi padler også inn i grotter og gjennom naturlige tunneler, formet gjennom millioner av år med erosjon fra bølger og vind.

Port de la Selva ligger flott til, og er et ypperlig utgangspunkt for en padletur rundt Cap de Creus.

Salvador Dalis sommerhus!
Lunsjen inntas i det fri. Mark finner en liten, lun strand uten et menneske eller båt i nærheten, og vi nyter ferskt brød, lokale pølser, herlig pålegg og varm te i stillheten og solen. Det er bare et par timer padling til vi er i målet for turen. Målet er den lille klyngen av hus som heter Portlligat, og ligger øst for byen Cadaques. Snart glir vi inn på stranden i Portlligat, bare noen meter fra sommerhuset til den berømte spanske kunstneren, Salvador Dalí. Boligen er i dag museum, åpent hver dag for besøkende. Har du lyst til å besøke sommerhuset så reserver tidspunkt på forhånd da det var stor pågang.

Vår padletur rundt Cap de Creus med SK Kayak er over, og jeg sier farvel til Mark og Pau. Sesongen har nettopp begynt, og nye oppdrag står for tur. Jeg har hatt en fantastisk padletur i vakker spansk kystnatur. Dette er en dagstur som absolutt er å anbefale. Normalt er det lite tungsjø i denne delen av Middelhavet, i alle fall sommerstid, og vanligvis foregår padleturene rundt Cap de Creus på nærmest blikkstille vann. Ønsker kortere padleturer, finnes det et uttall av valgmuligheter også for det.

Kart over Cap de Creus.

Anbefaler høsten
Vi padlet i mai, men man kan booke guidede padleturer fra tidlig vår til sen høst. For oss nordboere er kanskje høsten å anbefale. Da er temperaturen i luften, og ikke minst vannet, behagelig, og du trenger ikke stort annet enn en badebukse og padlesvest på turene. Det er spektakulær kystnatur i hele dette området, ikke bare rundt Cap de Creus, med fantastiske klippeformasjoner og store og små grotter du kan padle inn i. Det er en spesiell følelse å sitte i mørket i en liten kajakk, der det bare er lyden fra en dryppende åre som bryter stillheten.

Prøv også padling i byen L´Estartit
Vi padlet altså på kysten av Costa Brava, men det er ikke bare Cap de Creus og områdene rundt som byr på padlemuligheter. L’Estartit er en annen by litt lenger sør, som også har et naturreservat like utenfor byen. Området byr på flotte dykke- og padlemuligheter.

Kombiner padling og fottur
Ellers Costa Brava også kjent for sine mange fotturmuligheter. Llanca i Girona ligger for eksempel bare noen steinkast unna begynnelsen på fjellkjeden Pyreneene, og padling og fotturer er en ypperlig kombinasjon om du ønsker en aktiv ferie. Det finnes et nettverk av gode stier i området, også rundt Cap de Creus, om du ønsker å vandre fra Port de la Selva til Cadaqués.

Hva med havkajakk i Tokyo by? Eller ned frådende elver i Russland?
Det er mange plasser å padle i det store utland! Under denne fanen «Inspirasjon fra utlandet» får du inspirasjon og tips direkte fra andre padlere som har vært der!
HER leser du om padling i Tokyo!
HER leser du da Mariann Sæther ble første kvinne ned flere elver i Russland!

TEST: Trådløst solcellepanel som tåler saltvann!

Posted on 2022-09-29 by Laila Johanne Reigstad

Og nå er det her, et solcellepaneloppsett laget for kajakkpadlere og friluftsfolk. Oppsettet er trådløst, og det tåler saltvann. Attpåtil er det tenkt ut og satt sammen i Bergen. Og de aller fleste komponentprodusentene er norske! Vi i magasinet Padling har hatt oppsettet med oss på 6-7 padleturer de siste månedene. Her kan du lese våre erfaringer med oppsettet.

Helt forseglet
Oppsettet heter Hyre og består av en rekke komponenter. Selve solcellepanelet utgjør tre flater, hver enkelt er på størrelse med et A5-ark. De tre platene kan foldes sammen. I hvert av de fire hjørnene er det hull slik at du kan feste panelet sikkert på kajakkdekket eller sekken. Solcellepanelet veier 427 gram. Siden systemet er trådløst så finner du ingen usb-uttak noe sted. Måten du utnytter panelet på er at det i enden av de tre panelene er en ladeplate med magnetfeste og ekstra festestropp. Der kan du lade alle enheter som kan lades trådløst (Qi-kompatible). Det betyr at du kan legge din mobil eller den tilhørende powerbanken, direkte på ladeplaten og lade mens du er på tur.

Hyre-oppsettets viktigste komponenter: solcellepanelet, powerbanken, festestroppen, lampe-adapteren og ladekabelen med USB-C i begge ender. Foto: Laila Johanne Reigstad.

14 400 mAh powerbank
Til oppsettet hører det til en powerbank med kapasitet på 14 400 mAh. Den er helt forseglet og har ingen uttak for ledninger. Ved å legge powerbanken på ladeplaten så vil den gradvis lades opp. Powerbanken har fire grønne dioder som hjelper deg å se hvor mye powerbanken er ladet. I tillegg har den en diode som indikerer status på batteri.

Ladning fra powerbanken
Når powerbanken er ladet så kan du legge din mobil rett oppå banken og lade trådløst. Dersom du ikke har en mobil med trådløs ladning, eller vil lade for eksempel batterier til kamera eller hodelykt så kommer det i settet med en liten 51-grams teltlampe med 100 lumen lysstyrke, som fungerer som en adapter mellom powerbanken og det du vil lade. Man legger teltlampen rett i ladefestet på powerbanken. På teltlampen er det to USB-C-uttak. Den medfølgende kabelen gir effektiv ladning fra powerbanken via teltlampen til det du vil lade. Vår erfaring er at de ulike komponentene i oppsettet virker veldig bra sammen.

Solcellepanelet festes enkelt på kajakkdekket, og powerbanken lades mens du padler, men i dette været ladet den ikke i det hele tatt. Foto: Laila Johanne Reigstad.

Vårt hovedfokus
Det vi var aller mest spent på, og som har vært hovedfokus i vår utprøving, var hvor effektivt solcellene ladet opp powerbanken. Vi var mer interessert om vi kunne stole på at vi fikk ladet opp powerbanken på daglig basis, heller enn hvor mange ganger vi fikk lade telefonen dersom et bestemt antall dioder lyste.

Virkningsgrad på solcellepanelet
Solcellene er av det amerikanske merket Sunpower, og ble valgt ut av grunder Anders Even Kvåle, fordi det er en av de beste solcellene på markedet når det kommer til ladning i skyet vær. De har høy virkningsgrad, noe som vil si at de tar opp mest mulig energi per areal. Mens disse har en virkningsgrad på 22 prosent, så har andre billigere solcellepaneler en virkningsgrad på 16-18 prosent.

Når lades det mest effektivt?
Hvor effektivt et solcellepanel lader avhenger av en rekke faktorer: virkningsgraden på solcellene, vinkelen sollyset treffer solcellene med, skydekke og tidspunkt på året. Temperatur virker også inn, solcellen lader bedre i kaldt vær enn varmt vær . Med tanke på vinkel, så er den mest effektive ladningen når sollyset skinner vinkelrett på panelet. Med den lave solen vi har her i landet i mange av årets måneder så er det viktig for ladeeffekten at man vinkler solcellene slik at solen treffer vinkelrett. Så er det styrken på solen. Det aller beste er strålende sommersol fra skyfri himmel. Bare et tynt skylag vil kunne redusere effekten betraktlig. Og om det er overskyet med mørke skyer, som på bildet over, så skjer det minimalt/ikke ladning.

Klarer vi å høste nok energi fra solen til å lade mobil, hodelykt, pumpe, Garmin InReach og GoProbatterier på tur? Foto: Laila Johanne Reigstad.

Første test på kajakktur
Med alt dette i bakhodet så pakket vi fornøyd ut oppsettet og monterte solcellepanelet på bakdekket av kajakken. Vi festet panelet med små karabiner og powerbanken ble lagt på ladeplaten og festet med den tilhørende stroppen. Det er ikke mulig å legge powerbanken feil fordi det er et magnetisk og formskåret feste på ladeplaten som passer perfekt til festet på powerbanken. På vår første tur var det et tynt skydekke med solgløtt innimellom, egentlig en helt typisk dag på Vestlandet. Etter 5 timers kajakktur med panelet på bakdekket ble vi litt skuffet da det bare lyste 1 av 4 dioder. Da måtte vi begynne å tenke!

Dråper på solcellepanelet
Og det er jo litt av hvert å ta tak i bare man tenker seg om. For det første så lå panelet på bakdekket av kajakken, og når vi ser på bilder fra turen så padler vi med ansiktet rett mot solen mye av tiden. Da ligger solcellepanelet i skyggen av den som padler! Produsenten oppgir at dersom 20 prosent av panelet ligger i skygge, så kan ladeeffekten falle til kun 10 prosent. En annen sak vi la merke til var at det fra padlingen drypper vanndråper fra årebladet ned på panelene. Vi hadde vind på padleturen, så saltvannsdråpene var i tillegg begynt å tørke inn slik at saltringer lå igjen. Dette kjenner vi til fra før av, dette at dersom det for eksempel ligger snø på litt av et solcelletak så går ladeeffekten ned på hele taket.

Tørke av saltvann
Denne gangen var det ut på padletur og prøve ut noe nytt, nemlig å være mer bevisst på at man ønsket å få lade powerbanken opp. Det betydde at vi jevnt og trutt kikket på panelet og tørket av dråpene med papir underveis på turen, slik at det ikke ble et lag av tørket saltvann oppå solcellene. Produsenten opplyser at ferskvannsdråper ikke reduserer ladningen så veldig, men at inntørkede saltvannskrystaller vil redusere. På denne turen var været fint, og solen skinte lengre på panelet. Da vi kom hjem rundt 4 timer etter, hadde powerbanken ladet fra null til to lysdioder. Dette med tørking ble gjort på flere turer og det virket bra. På de siste to turene har panelet lagt på kajakkens framdekk. Det øker bevisstheten mange hakk når man ser panelet underveis på turen. Det ble lettere å følge med på panelet, panelet lå mer i direkte sol og det landet færre vanndråper fra årene på panelet.

Været
Vi merket veldig godt hvor lite panelet lader i gråvær. På padleturer uten sol, så ladet det ikke i det hele tatt, selv om vi som var på padletur synes det hadde vært en flott tur i deilig vær.

Vi hadde med solcellepanelet på flere helgeturer på Vestlandet. I gråvær fikk vi ikke ladet noe som helst, og fant ut at vi burde kjøre til Østlandet og prøve det ut der! Foto: Laila Reigstad.

Øvrige erfaringer
Vi oppdaget at selv om det lyser en av fire grønne dioder, så ville ikke powerbanken lade noe. Verken trådløst eller via teltlampe-adapteren og kabel. Da var den trolig helt på grensen til å være tom. Vi gjorde et forsøk på å lade på terrassen, der både gulv og husvegg er svart. I tillegg var dette en eksepsjonell varm og vindstille soldag helt uten skyer. Da tenkte vi at den ville bli helt fulladet, men den svarte powerbanken var trolig blitt overopphetet da både den og omgivelsene var svarte og svært varme. Et par ganger har vi trykket og trykket på powerbankens sensor for å sjekke hva ladestatus er, uten å få kontakt med den. Produsenten gav oss da en anbefaling om å nullstille den ved å holde sensoren inne i 5 sekunder. Det virket hver gang. Vi merket at å lade mobiltelefoner tok ulik tid alt etter hvilken telefon som skulle lades. Et eksempel er at Iphone 12 ladet raskere enn Samsung Galaxy S20. Dette er forventet siden HYRE-elektronikken må snakke med ulike 3. gradstilbydere, som for eksempel ulike mobiltyper. Å lade en Samsung S20 fra 10 prosent til fulladet så ut til å tømme powerbanken fra tre lysdioder til helt tom. Vi fikk ikke testet hvor mye banken eventuelt utlader under lagring.
Når du leser dette magasinet har vi Hyre-oppsettet med på 16-dagers padletur på Grønland, der vi ikke har tilgang til stikkontakt i veggen, så da er vi i gang med den ultimate langturstesten!

Pris: «Full pakke» 3490 kr, «Startkit» 2990 kr
Hvor: hyreglobal.com

Utstyret vi har testet er lånt ut fra HyreGlobal.

Lysten på flere tester?
Les gjerne testen av 2-veis sattelittkommunikasjon fra Garmin: InReach Mini. Den finner du HER!
Les gjerne omtalene og kjøpsguiden av 10 tørrdrakter HER! Finn en tørrdrakt som passer ditt bruk og din prisklasse!

Logg Inn