Grunnkurs på 71 grader nord

Det var seks spente og motiverte deltakere som brukte siste helga av kulturuka til å lære seg noen grunnleggende teknikker om kajakkpadling. Ingen hadde noen erfaring fra dette tidligere, men under trygg veiledning fra instruktørene Geir Kristoffersen og Bjørn Harald Hansen fra Alta Kajakklubb forsvant den første usikkerheten rimelig fort. Gjennom to dager ble det øvd på en rekke grunnleggende teknikker som er viktig å beherske for å få gode og positive opplevelser i kajakk.

 

 

Fornøyde kursdeltakere og instruktører.

 

 

Mye utstyr som trengst for en kurshelg.

 

 

Teori hører med. Instruktør Geir Kristoffersen forklarer.

 

Deltakerne fikk erfare at med riktig bruk av tørrdrakt og flytevest så er det helt ufarlig om man skulle være uheldig å falle i sjøen, og at det faktisk går greit både å tømme kajakken for sjø mens man ligger i sjøen og ikke minst komme seg ombord igjen i kajakken.

 

 

Aksel Giæver stortrivdes i kajakken.

 

Alta Kajakklubb hadde med seg kajakker og alt av utstyr, og deltakerne fikk mulighet til å prøve forskjellige typer kajakker med tanke på kjøp av eget utstyr. Det var fornøyde kursdeltakere som kunne motta våttkortet søndag ettermiddag som synlig bevis på at de grunnleggende ferdighetene er på plass.

 

 

Kenneth Johnsen øver redningsteknikk.

 

Med kajakk på timeplanen

Opplegga i skulen med kajakkane til Friluftsrådet  viser seg ofte å vere det første møte barna får med kajakk, dersom ikkje foreldra sjølve er interesserte padlarar. Men vi opplevde at både eigen aktivitet og skulane som lånte kajakkane praktiserte ”happening” med kajakk. Elevane sitt møte med kajakk vart i regelen berre ei kort økt på sjøen der elevane fekk prøve å padle litt. Ei kjekk oppleving for elevane, men dessverre lite erfaringslæring. Og utifrå ynskje om meir og betre uteskule tenkte vi at det var på tide å heve kvaliteten på opplegga. Målet er å gi elevane erfaring i tillegg til oppleving!

 

 

Ilandføring.

 

Natursekken

Friluftsrådet ved Christer Lundberg Nes i samarbeid med lærar Torgeir Olsen på Hessa barneskule fekk midlar frå www.natursekken.no til å gå i djupna med  kajakk på timeplanen.

Tid og storleik på skuleklassene var dei to største utfordringane. Vi tok utgangspunkt i 6.klassetrinn og utifrå tre dagar med kajakk som einaste tema på timeplanen – såg vi på kva vi kunne få til innanfor denne tidsramma. Både i forhold til faglig formidling og organisering.

 

 

Her blir det øvd på hjerte og lungeredning.

 

Det å få tid til å utveksle erfaring og gå i djupna på planlegginga var utruleg verdfullt. Opplegget fungerte svært bra og progresjonen på elevane i løpet av undervisninga var imponerande! Det gjorde at vi fekk tid til mykje meir leik og utforsking av kajakken sine eigenskapar enn vi trudde i utgangspunktet. Både vandring på flåte og ilandføring vart testa ut med alle elevane. Samt at nokre elevar også klarte å utføre god kameratredning med x-redning.

 

Kajakksertifikat

Vi ynskte at elevane i løpet av undervisninga skulle lære nokre grunnleggande ferdigheiter. Det var å gå inn og ut av ein kajakk, padle framover, stoppe, padle bakover og padle slalåm.

Vi la difor opp til at undervisningsopplegget skulle bli avslutta med ei ”prøve” der elevane skulle vise at dei meistra desse ferdigheitene, og få eit kajakksertifikat som synleg bevis.

Å ta kajakksertifikatet var ei kjempegulrot og alle klarte den med god margin – sjølv om elevane sjølve hausa opp prøvesituasjonen…

 

 

Instruksjon i flåte.

 

Alle turmål til og i vatn har sine eigne moglegheiter og potensielle farar, anten det gjeld vind og straum/bølgjer eller uhell i og ved sjøen. Det er lærarane som må gjere vurdering i forhold til naturelementa i eit slikt undervisningsopplegg. På grunn av talet på elever i ei skuleklasse er det naturleg å dele klassa inn i to grupper. Der den eine gruppa er på land med andre aktivitetar, medan den andre gruppa held på med kajakkopplegget. Akkurat som redning frå båt og kajakk er eit naturleg element for læraren å meistre – er redning frå land noko som ein skal ha tenkt gjennom og ha gjort ei vurdering av korleis ein skal handtere ulike scenario.

 

 

Slalåm.

 

Høgskulen i Volda

I samarbeid med friluftslivsseksjonen på Høgskulen i Volda tok vi tak i problemstillinga med å nytte sjø som lærestad. Vi meiner det er viktig å kombinere opplæring i bruk av kajakk med opplæring i farevurdering, livredning, førstehjelp og hjarte-lungeredning. Det viktigaste er å tenke gjennom undervisningsopplegget og organiseringa slik at ein unngår ulykker, med andre ord tur etter evne. Men dersom uhell skulle skje er det viktig erfaringslæring for lærarane å øve på situasjonar med forlenga arm, eller redning.

 

Mest truleg er Hessa barneskule den første barneskulen i landet som har prioritert dette så høgt at så godt som heile personalet – unge som gamle – har gått gjennom eit opplegg om trygg ferdsel, farevurdering og redning ved sjø. Kurset vart gjennomført av Høgskulen i Volda, og avslutta med utandørs livredningsprøve: å hoppe ut i kaldt vatn med kleda på, dykke med varierande sikt, finne øvingsdukka mellom tang og tare, og føre den inn til og opp på kaia. På bryggekanten er det å sette direkte i gang med hjarte-lungeredning med våte kle og kalde stive fingrar. Fantastisk innsats av tilsette på Hessa barneskule!

 

 

Ut på tur.

 

Utstyrsbasen

Kajakkhengaren med utstyr er finansiert av Møre og Romsdal fylke og Friluftsrådet. Den inneheld små kajakkar og nokre doble for tilpassa opplæring. Den er komplett utrusta med årer, vestar, slepetau og kasteline. I tillegg er det med ein stor to manns ”sit on top” kajakk som følgje- og redningsbåt.

 

 

Klart for utdeling av sertifikat.

Teknikkurs Ung

Det var seks ungdommar som hadde meldt seg på. Alle har teke grunnkurs i klubben vår dei siste åra. Grunnkurset har også vore eit gratis tilbod til ungdommane. Kurshaldar var formann i klubben; Roger Kløvtveit.

 

Den første dagen gjekk deltakarane gjennom pensum for kurset i rolege forhold. Det vart terpa mykje på framdriftstak, støttetak, styretak og kanting. I tillegg vart det øvd på ulike redningar. Alt dette skulle det vise seg at dei fekk bruk for på den andre dagen.

 

 

Marie er klar for bølgjene.

 

Då bar det av stad til Staveneset for å smake litt på dønningane frå havet. På veg ut til Staveneset vart ungdommane litt bleike om nebbet då dei såg bølgjene ute på havet. Men Roger kunne roe dei ned, og fortalte litt om stjernesystemet til NPF. Padlinga gjekk føre seg i ei vik, der dønningar og vinden kjem inn. Ein trygg stad for trening i bølgjer og båtkontroll. Skulle det hende noko her, driv ein inn mot stranda. I områda utanfor vika, var det opp mot fire stjerners forhold. Vinden var opp i  kuling styrke, og laga kvite bølgjetoppar. 

 

Roger tok med seg to om gongen ut i bølgjene for å øve støttetak og kanting. Eg var med som hjelpar om det skulle vere trong for det. Etter å ha leika seg litt i dønningane ytst i vika, var det høve til å surfe inn att mot stranda. Dette var svært populært! Dei ivrigaste ville ut fleire gonger for å prøve å få surf inn att.

 

 

Deltakarane er klar for bølgjepadling.

 

Eg spurte ungdommane om kva dei syns om kurset. Ein ting som gjekk att hos fleire, var at dei syns det var spanande å padle i bølgjer. I tillegg syns dei det var kjekt å prøve ting som dei ikkje har gjort før. Surfinga var spesielt moro! Då fekk vi nok utfordringar, meinte fleire. Det å vere ute i naturen, vart også nemnd som ein god ting.

 

 

Venter på surf.

 

Eg spurte også Roger om kva han syns om ungdommane.

– Dei var veldig ivrige med å få setje i gong med badinga, og mindre ivrig på å rydde og spyle utstyret etter bruk. Elles kunne dei godt pensumet på grunnkurset.

Kva legg du vekt på når du skal halde kurs for ungdom?

– Denne gjengen likte ikkje så godt å padle lengre turar. Difor vart det viktig å legge opp kurset med mykje leik og moro. Det er betre å leggje inn øvingane spredt utover eit område. Då får dei øve på framdriftstaka mellom plassane. Elles er det viktig at dei forstår nytteverdien av god teknikk. Difor vart dei teken med ut i litt større sjø, den andre dagen.

 

 

Eskimoredning.

 

Kva tankar gjer du deg om rekruttering i padlesporten?

 

– I Askvoll padleklubb har vi born og ungdom som hovudsatsningsområde. Vi gjev tilbod om padling til dei fleste skulane og organisasjonane i kommunen vår. Nesten alle born her i området under 10 år, har prøvd kajakk. Elles har vi hatt tilbod om gratis grunnkurs for ungdom i fleire år. Rekrutteringa i Askvoll er bra! Oppfølginga av dei som har teke kurs er også viktig. Mange av dei blir med som hjelparar på arrangement i klubbregi. Dei har også tilbod om å få vere med på padling om hausten.

 

Har du opplevd noko som var spesielt moro på dette kurset?

 

-Kurset har fungert slik eg tenkte. Det var moro å ta dei med ut i bølgjene. Då fekk dei bruk for god teknikk.  Det å sjå at nokon av dei fekk surf, var flott!

 

 

Marita tek ein fin telemarksving.

 

Andre ting du vil nemne?

 

– Eg meiner at padleklubbar rundt i landet bør vere flinkare å satse på born og ungdom. Nokre klubbar gjer ein flott innsats, men framleis er det slik at mange tenkjer at padleaktivitetar høver best for middelaldrande menn som likar å padle turar. Elles er det svært viktig at ungdom lærar seg å handtere ver og vind på sjøen. Staden vi bur på, er eit utsatt område. Veret kan skifte fort, og då er det viktig at dei kan handtere dei forhalda som kan oppstå. Det er også viktig å få ungdom aktivisert i ei tid der stillesitting og trening av datamusklar, er vanleg.

Lærer å takle frådende stryk

– Vi samles for å hjelpe hverandre å bli bedre, forteller kanoekspert Aslak Prestbakmo. På tunet hans ved Rundhaugen strømmer det på med folk og ulike farkoster: Kanoer, kajakker, packrafts og elvebrett. De fleste kommer fra Tromsø i nord til Andenes i sør. Tre instruktører fra Norges Padleforbund (NPF) står for det faglige programmet.

 

 

Sittende foran fra venstre: Erik Iversen fra Andenes, Fredrik Sørensen (14) fra Andenes, Sander Johannesen fra Andenes, Aslak Prestbakkmo fra Rundhaugen. Stående bak fra venstre: Torgeir Storflor fra Øverbygd, Helge Rognan fra Oslo, Geir Hugo Nordgård fra Tromsø, Gjermund Haugen fra Tromsø, Øyvind Nilsen fra Tromsø, John Petter Bøe fra Oslo, Andreas Madsen (15) fra Andenes, Daniel Skovgaard fra Stavern/Danmark, Øivind Kleppe fra Valldal, Oddvar Svendsen fra Tromsø, Anthony Doulgeris fra Tromsø/Australia og Corine Davids fra Tromsø/Nederland.

 

– Padlesamlinger er viktige for å spre padleglede og gi nybegynnere en mulighet til å prøve padling. Det skal være et tilbud til padlere på alle nivåer, forteller padleforbundets John Petter Bøe.

 

En gruppe tenåringer fra Andøy padleklubb er kommet for å lære elvepadling. De starter forsiktig, men viser seg snart klare for skummende stryk på Divielva. Men før de får gi seg i kast med bølgetogene skal padleruta synfares.

 

 

God kommunikasjon mellom for- og bakpadler er viktig. Det fikk Morten Bjørkmann og Jan Thomas Schwenke erfare i disse strykene.

 

– Vi diskuterer hvordan vi skal komme oss gjennom strykene, opplyser Fredrik Sørensen (14) fra Andenes. Utfordringa er å holde seg over vannet, smiler han. Kompisgjengen er ikke imponert over den eldre gardes evne til å holde seg på rett kjøl.

 

– Ungdommene er stødig i kajakken som et resultat av iherdig vintertrening i vind og bølger på havet. Utfordringa er de lærer så fort at vi eldre ikke henger med, ler Odd Gunnar Sjåfjell.

 

 

Elvebrett er fantastisk enkelt å lære, men Håvard Lium. Men man må regne med å svelge litt vann i begynnelsen, ler han.

 

– Alle kan reke ned ei elv. Padle er noe helt annet, fastslår Jan Thomas Schwenke fra Tromsø. Selv om han er en habil kajakkpadler lærte han mye på grunnkurs kano.

 

– Kanopadling er mye teknikk. Den største utfordringen underveis er å se linjene i strykene, mener Schwenke.

 

 

Målselvdølen Geir Hugo Nordgård styrer unna de største bølgene og stabiliserer kanoen med et støttetak.

 

Padleinstruktør Øivind Kleppe fra NPF utmerker seg med sine friske krumspring i kajakken.

 

– Du lærer det på halvannen måned hvis du padler nok, hevder han, før han lekende lett tar noen nye piruetter.

 

 

Balanse er viktig.

 

For oss andre handler det mest om å være løs i hoftene og legge kraft på åra gjennom strykene.

 

 

Ulike farkoster ble brukt.

 

-Men det er djevelsk artig, slår Odd Gunnar Sjåfjell fast.

 

 

Det ble noen velt under samlingen.