Kvennavassdraget i packraft!

-Turen ga en «ekspedisjonsfølelse», der vi opplevde det som om vi var de første til å padle vassdraget, selv om vi godt vet at vi ikke var det, ler Terje Sørby og kompisen Sigmund Husøy. De to vestlendingene padlet Kvennavassdraget i packraft i august i fjor, og deler her sine erfaringer og tips med deg som har lyst på et sommereventyr vel 1000 meter over havet!

70 kilometer på Hardangervidda
Kvennavassdraget ligger sør på Hardangervidda og starten regnes fra Holmavatnet, som du når etter om lag en mil til fots opp fra Middalsbu turisthytte i nærheten av Røldal. Vassdraget avsluttes ved Mogen turisthytte, der du kan hoppe på båten MS Fjellvåken og bli kjørt over Møsvatn til Skinnarbu og parkeringsplassen der. Det høres kanskje ut som kompleks transportlogistikk når man begynner padleturen et sted i «ingenmannsland», og ender opp 70 kilometer unna, men neida. Terje og Sigmund både ankom og reiste hjem med kollektiv transport! Siste etappe inn langs Valldalsmagasinet ble de skysset av en kompis.

 

Sigmund Husøy (tv) og Terje Sørby padlet packraft gjennom Kvennavassdraget i august i fjor. De 70 kilometrene ned elva var deres første seriøse packrafttur. Her får du deres hotteste tips til din tur ned Kvenna! Foto: Sigmund Husøy.

 

Enkelt med kollektiv transport
-Uansett om du kommer fra vest eller øst, så ankommer du enkelt til Røldal med ekspressbussene/Skyss fra Oslo, Bergen, Stavanger eller Haugesund, forteller Sørby. Fra Røldal tar man taxi opp til bommen i nordenden av Valldalsvatnet og der starter vandringen oppover seterveien mot Middalsbu turisthytte. Etter rundt 5 timers vandring på god sti inn Vivassdalen når du Holmavassreet i starten av Holmavatnet. Og når du har padlet hele Kvenna, har kommet til Mogen og videre til Skinnarbu med MS Fjellvåken, ja så kan du ta kollektivtransport ned til bussbytteplassen ved Åmot Kro, der du hopper på korresponderende ekspressbuss østover eller vestover. Bestill gjerne plass på lokal buss/ekspressbuss og på MS Fjellvåken. Mange som ankommer fra øst med egen bil velger å sette denne igjen ved Skinnarbu for deretter å ta kollektivt over fjellet og taxi inn mot starten av turen.

13 større fjellvann
-De fleste har første teltleir ved Holmavatnet siden det tar hele dagen å komme seg hjemmefra, til Middalsbu og så de 500 høydemetrene opp til Holmavassreet. Holmavatnet ligger 1204 meter over havet og er høyeste vannet i vassdraget. Det første av rundt 13 store fjellvann. Å gjennomføre Kvennavassdraget betyr at man altså må bære alt man har med seg opp 500 høydemeter, og så starte padlinga og bæringa nedover nesten 270 høydemeter før man kan sette seg i kafeen på Mogen turisthytte!

Padling, bæring, befaring! En tur gjennom nedover elva Kvenna er variert og gir skikkelig ekspedisjonsfølelse! Et tips: ikke pakk mer enn maks 35 kilo, inkludert packraften å padleåren! Foto: Sigmund Husøy.

Hvor mye klarer man å bære?
Og denne bæringen fordrer at man pakker lett og smart! – Vi hadde planlagt hva vi skulle ha med oss, jeg laget faktisk et detaljert Excel-ark med hva jeg ville ha med og hvor mye den enkelte ting veide, røper Husøy. Vi endte opp med sekker på henholdsvis 38 og 41 kilo, inklusive de to packraftene (6 kilo per stk inklusiv åre og utstyr). Dette ble tungt! Heldigvis kunne vi merke at det ble bedre plass i sekkene etter hvert som vi «spiste oss» nedover Kvenna, men vi anbefaler å ikke ha tyngre sekk enn 35 kilo!

Bekledning
Mye av vekten i sekkene var klær, opplyser Husøy. Vi var heldige med været og brukte ikke alle klærne vi hadde med, men hadde det regnet mer eller blitt dårlig vær så hadde de blitt brukt. Vi brukte Gore-Tex yttertøy, og fjellsko eller vadere.

Et av tipsene er at man kan basere mange måltider på fisk, og dermed slipper å bære så mye mat! Det var mye fisk i Kvennsjøen, Øvre-, Midtre, -og Nedre Krokavatnet. Foto: Terje Sørby.

Masse fisk!
De to packrafterne hadde faste matrutiner, med havregrøt til frokost, tørket turmat til lunsj og så fisk eller fiskesuppe til middag. -Det var veldig lett å få fisk på turen, forteller Sørby. Personlig liker jeg å fiske kun for å skaffe mat, men Sigmund kan nyte å fiske i timevis! Men, vi fikk litt til hver av oss, for noen kvelder og på hviledagen var det mulig å stå lenge å fiske! Det er bare stangfiske som er lov i Kvenna, og fiskekort kjøpte vi gjennom Inatur.no. Vær oppmerksom på at det enkelte steder er ulike fiskekort alt etter på hvilken side av elva du befinner deg. Det var godt fiske både i Kvennsjøen, og i de tre Krokavatnene. Vil du bære mindre så kan en måte være å belage seg på å leve mer på fisk.

Rosesaks!
-Det smarteste vi hadde med og som vi anbefaler folk på det sterkeste er en kvistbrenner og en rosesaks, deler Sørby. Kvistbrenneren brukte vi både til å koke vann til tørrmat-lunsjene, og som kosebål på kveldene. Den er så liten at den ble pakket inn sammen med det lille stormkjøkkenet. Straks man kommer ned på rundt 1100 meter over havet så er det masse vierkratt langs vassdraget og det var dette vi fyrte med i kvistbrenneren. Faktisk så var dette så effektivt at vi kunne ha brukt dette som varmekilde i større grad, og derfor hatt med mindre gass. Det vi oppdaget som en smart og morsom investering var en rosesaks! Istedenfor å sitte å smi med kniv, så klippet vi vierkratt i perfekt lengde til kvistbrenneren, og fikk kokt vann med det samme. Vi så andre packraftere som gikk i store ringer rundt teltleirene for å finne noe de kunne lage bål av om kveldene, men det slapp vi. Vi klippet med rosesaksen like ved teltet og hygget hele kvelden uten innsamlingsrunder, og med jevn fyr i kvistbrenneren!

-Det smarteste vi hadde med og som vi anbefaler folk på det sterkeste er en kvistbrenner og en rosesaks, forteller Sørby. Har du med kvistbrenner så slipper du å ha med så mye gass, og dermed blir sekken lettere. Foto: Terje Sørby.

Ekspedisjonsfølelse fra dag 1!
-Traseen nedover i vassdraget bød hele tiden på noe nytt, forteller Husøy. Vi hadde funnet en skisse på nett i forkant- denne fulgte vi, men vi gikk likevel på befaring når vi kom til stryk om de ikke var små og oversiktlige. Det betød at vi ofte gikk flere hundre meter nedover langs elvebredden for å finne ut om det var mulig å padle i strykene, og så tilbake til sekkene og raftene for enten å padle eller å bære. Etter hvert ble vi raskere og mer drevne i å velge padlerutene nedover i strykene og ved lengre befaringer plasserte vi småstein oppå store stein langs elvebredden slik at vi lettere så hvor vi skulle endre kurs underveis i elva. Det å sjekke ut strykene tok tid, men det var jo også bra fordi man følte at man var på en ekspedisjon der alt var ukjent og der en måtte ta alle beslutninger selv.

Bære, dra eller pakke ned?
-Vi hadde hatt noen prøveturer i packraftene før vi dro, men var ikke så veldig erfarne, forteller Husøy. Underveis ble vi mer dus med packraftene og oppdaget at de var overraskende stabile i strykene! Det var ingen problem å gå inn og ut av de midt i elva, legger Sørby til. Våre packrafter veide rundt 6 kilo. På bæreetapper der vi hadde sterk vind var det utfordrende å ha raften på ryggen, fortsetter Sørby. Jeg prøvde derfor ut de to alternativene, nemlig å dra den etter meg eller å ta luften ut og pakke den ned i sekken. Å dra den over stein og gjennom kupert terreng var slitsomt, og derfor ble det å pakke ned da det blåste min favoritt, selv om det tok ekstra tid å pumpe den opp igjen.

 

I kvennavassdraget skal du over 13 større fjellvann, og med seilet påkoblet kan man enten padle samtidig, eller man kan fiske middagen underveis på seilturen! Her har Husøy festet seilet i capsen, for å ha hendene fri til å bruke åren til å styre og padle packraften. Foto: Terje Sørby.

Ta med seil!
-Ta for all del med seil på turen, utbryter begge. Noe så herlig som å bare seile avgårde over de store fjellvannene! Man kan padle samtidig om man vil, eller fiske dagens middag mens man glir over vannet!

 

Under den 8 dager lange turen gjennom Kvennavassdraget møtte Sørby og Husøy rundt 25 personer. De fleste padlet packraft, men noen kom i Ally-kanoer. Foto: Sigmund Husøy.

 

8 dager
-Det er mulig å gjøre hele Kvennavassdraget på 3 dager, men da er gjennomføringen viktigere enn selve opplevelsen, forteller Sørby. En mer «normal» tur tar 5-6 dager. Vi brukte 8 dager på turen, da hadde vi en hviledag ved Sandvatn 1112 meter over havet der vi gikk fjelltur og kikket ned på andre som kom og vurderte deres rutevalg gjennom strykene! Vi fisket og bare nøt livet i høyfjellet! I tillegg overnattet vi innendørs på Mogen turisthytte siste dag. Husk å bestill overnatting på forhånd da det ofte er fullt i sesongen. Sover du i telt utenfor hytta kan du ikke benytte alle fasilitetene. Vi lover at en dusj, en pils og en seng å sove i gjør underverker etter en uke på tur!

Se filmen!
Har du lyst til å se filmen fra Sørby og Husøys tur gjennom Kvennavassdraget?
HER ser du den!

Gjennom indrefileten på Hardangervidda

Kvenna består av en rekke større vann samt utfordrende stryk imellom. De siste årene er det blitt stadig mer populært å padle dette Kvennavassdraget, da det er fysisk utfordrende. Samtidig får man en fantastisk naturopplevelse.

Avmarsj med 60 kg bagasje.
Avmarsj med 60 kg bagasje.

 

Vi hadde begynt planleggingen av turen mange uker i forveien. Det er nødvendig med gode forberedelser, fordi avstandene var store og man er nødt til å bære alt utstyr selv uten depoter underveis. Siden vi var bare to, måtte den ene bære kanoen mens den andre tok resten. Så planleggingen var alfa og omega, selv om det fortsatt snek seg inn en del unødvendige ting. Vi tørrtrente hjemme i hagen på å slå opp kanoen. Den første gangen brukte vi 40 minutter, og den siste gangen 15 minutter. Det var en velanvendt investering.

 

Vann over hodet

Med tunge sekker, nærmere 60 kg fordelt på to, og en lang rute foran oss, forlot vi Valldalsvatnet ved Røldal en lørdag ettermiddag tidlig juli. Vi gikk opp mot Middalsbu og videre opp mot Vivassvatnet, som var svært bratt. Vi merket at vi hadde tatt oss vann over hodet i forhold til vekta. Vi hadde fordelt vekta (30-30 kg på hver) men etter en stund ble det for tungt og vi prøvde en stund å gå to turer med tre sekker. Vi fant raskt ut at vi aldri ville komme fram med det tempoet. Så Harald tok over noen kilo til vi lå på (25-35 kg), og turen gikk videre om enn en del saktere.

 

 

Fra parkeringsplassen til Holmavatn skulle vi opp 500 høydemeter. Det er totalt 12 kolometer til Holmavatn og ruta ble ikke lettere av regn og grått vær. Ved Vivassvatnet ligger noen fantastiske utleiehytter med folk i, her stoppet vi for en kort pause. På turen oppover ble vi tatt igjen av et par gjetere som tok med seg saueflokken opp på sommerbeite, en påminnelse om at det ikke bare er turister man møter i fjellet!

En del is undveis.
En del is undveis.

 

Turens «høydepunkt»

Egentlig var målet for den første dagen å komme opp til Holmavatn slik at kanoen kunne settes på vannet neste dag. Men da klokken var ti om kvelden og det fortsatt var langt igjen, fjernet vi blyloddene fra ryggen og slo opp telt for natten. Like etter ankomst oppdaget vi turens ”høydepunkt”, en jakke som var bundet fast på sekken hadde falt av på turen opp. Der lå både bilnøklene og kredittkort. Men det var uaktuelt å gå ned og begynne å lete. Vi fikk ta de utfordringene etter hvert.

 

Is på Holmavatnet, sleping av kanoen.
Is på Holmavatnet, sleping av kanoen.

 

Neste morgen var vi endelig oppe på Holmavatn etter et par timers tung fottur. Vi var forberedt på litt is på vatnet, men det var frustrerende å finne et vann som var fullstendig islagt så langt vi kunne se. Så vi fortsatte bæringen. Etter ca en kilometer så vi de første åpne lommene med vann langs kanten, og vi bestemte oss for å slå opp kanoen. Vannlommene strakte noen hundre meter fremover, før vi møtte is igjen. Vi fant god teknikk å dra kanoen over isen ved hjelp av lange tau. Det var mye lettere enn alternativet – å fortsette bæringen. Slik fortsatte vi bortover vannet – padling der det var mulig og sleping ellers. På østsiden av vannet ble det etter hvert åpent, og vi kunne for første gang på turen endelig padle lengre strekninger.

 

Første stryk i Kvennavassdraget

Ved enden av vannet kom vårt første stryk, og etter noen meter med bæring satt vi oss oppi og padlet nedover. En spennende og hasardiøs opplevelse der du prøver å holde deg unna steiner for ikke å kjøre seg fast eller tippe rundt. Vi satte oss flere ganger fast på steinene, og det gjelder å holde hodet klart da det var høy vannføring i elva og man hadde kort tid på å bestemme seg hvilken man skulle velge. Det meste av utstyret vårt var pakket i vanntette poser, men allerede første dag så vi at det hadde kommet inn vann i kartposen der også kameraet lå, så kameraet sa vi farvel til et par dager.

 

Rolig padling på vei mot Kvennasjøen.
Rolig padling på vei mot Kvennasjøen.

Andre dag kom til en rask til en ende da vi endelig kom oss ned til Kvennsjøen og det begynte å pøsregne mens vi satt i kanoen. En større flenge i baugen av kanoen gjorde dessuten at vannet rant raskt inn og kanoen trengte reparasjon. Det meste av yttertøyet, samt kamera, kart og sekker var våte, og vi slo opp telt.

 

Sol for første gang

Neste dag så vi for første gang solen, og morgenen ble brukt til å tørke klær og til å reparere skader på kanoen. Skoene fikk vi ikke tørre, og vi gikk resten av turen med permanent våte sko. Det var deilig å sitte barføtt når vi padlet over alle større vann. Og det var en fantastisk opplevelse å kunne padle rolig over vannene. Man har god tid til å nyte naturen og se seg rundt.

 

Stormkjøkkenet kommer godt med, spesielt når det er pannekaker som skal lages. Tove Lau står for stekningen denne gangen.
Stormkjøkkenet kommer godt med, spesielt når det er pannekaker som skal lages. Tove Lau står for stekningen denne gangen.

 

Etter Kvennsjøen var de neste vannene Øvsta Krokavatn, Midtre Krokavatn og Nedsta Krokavatn. Det var høy vannføring i hele elva, og vi kom oss mellom sjøene ved å padle strykene der de så greie ut. Noen steder måtte vi fløte kano og sekker nedover ved hjelp av lange tau. På steder der det var umulig å padle eller fløte måte vi være alt. Det kunne ta en time å padle over et langt vann, etterfulgt av tre-fire timers strev for å tilbakelegge en kort strekning med stryk. Dette fordi man måtte gå fram og tilbake for å sondere terrenget eller bære gjennom kratt, myrer og gjørme. Det er mulig å bære kanoen oppslått, og de første dagene bar vi den stort sett i denne tilstanden.

 

Bør sondere stryk

Man må sondere strykene før en bestemmer seg for hvordan det er mulig å forsere de, om man skulle padle, fløte eller bære. Så prosessen kunne ta to til fire timer mellom enkelte vann, og var både spennende og strevsomt samtidig. Det var spennende å padle i strykene og strevsomt å bære og traversere kratt, myrer og gjørmehull.

 

Fjerde overnatting ved Briskevatn.
Fjerde overnatting ved Briskevatn.

 

 

Ved Nedre Krokavatn la vi oss ned for kvelden. Her var myggklekkingen i full gang. Vi var ikke motiverte for en lang kveld utenfor teltet etter hvert som myggen stilte seg i kø for å få lov til å drikke blod.

Neste dag startet i hui og hast. Vi måtte komme oss vekk før myggen fikk overtaket, og vi padlet Sandvatn samt Gunleiksbuvatnet og Briskevatnet. Her så vi andre folk for første gang på to dager, noen fiskere som lå ved hvert vann. Lett vind holdt myggen i sjakk, og vi hadde to flotte dager med mye sol, om enn lett motvind på vannene.

 

Bæring for første gang

Mellom Gunleiksbuvatnet og Briskevatnet slo vi kanoen sammen for første gang og bar den. Mellom disse to vannene er det en høydeforskjell på 36 meter, så da var det innlysende at strykene ikke kunne padles. Det tok ca 1,5 time å bære mellom vannene, og sekkene var blitt noe lettere å bære. Vi hadde med 14 kilo mat for turen, og mye av den var allerede spist opp innen denne tiden.

 

Ved Gunleiksbuvatnet. Full sammenslåing og montering av kanoen var mest effektivt på enkelte strekninger.
Ved Gunleiksbuvatnet. Full sammenslåing og montering av kanoen var mest effektivt på enkelte strekninger.

Dag 5 – Briskevatnet

Femte dag begynte ved Briskevatnet, et svært naturskjønt vann, og fortsatte ned Honserudvatnet og Vollevatnet. Vi hadde i utgangspunktet ikke bestemt hvor mange dager vi ville bruke på turen. Vi ville bestemme oss underveis hvor vi ville stoppe og overnatte. Men nå var vi mest motiverte til å komme oss ned til Mogen Turisthytte og få en dusj! Etter Vollevatn pakket vi kanoen sammen og bar i 3 ½ time ned til Mogen. En miserabel tur med vekslende regn, masse mygg og en sti som traverserte samtlige myr- og gjørmehull i området. Vi hadde gjørme opp til knærne og lasten var tung. Vi kom fram til Mogen turisthytte om kvelden. Skillingsbollene og varm pizza fra vertskapet smakte himmelsk!

Neste morgen padlet vi kanoen langs Møsvatn fra Mogen til parkeringsplassen på Varland. Syv timer i sterk motvind med kraftige regnbyger gjorde turen tøff. Samtidig var det en fin avslutning på turen…

Har du lyst å padle gjennom flere perler i Norge? Les om padling langs nasjonale turistveier