Lofoten: Drømmetur i eksponert farvann!

Helge Rønnes bor i Orkanger og er med i kajakkgruppen til Orkla Fjellsportklubb. -Etterhvert hadde det grodd det frem en tanke at kanskje en dag i fremtiden, etter litt mer erfaring i kajakken, så kunne det på noen gode dager la seg gjøre å padle til Værøy, starter Helge. Om høsten begynte jeg med detaljert tenking på utstyr, kart, ruter og jeg studerte Den Norske Los. Jeg forsto ganske snart at dette var et prosjekt jeg ikke burde gjøre alene. Jeg har padlet de fleste av mine turer alene så det var jeg vant med, men litt fornuft snek seg inn en plass rundt denne turen!

Avreise fra Moskenes.
Avreise fra Moskenes.

Gruppe på 6 padlere
Jeg la ut en liten notis om dette Lofoten-prosjektet på en kajakkside jeg har på Facebook, «Kajakkturer her å dær», om det var noen som kunne tenke seg å bli med på dette prosjektet.

Første padletak mot drømmen.
Første padletak mot drømmen.

Og det var det! Etter svar fra 13-14 interesserte tok jeg bort notisen og vi ble til slutt en gruppe på seks padlere, som trente og forberedte oss frem mot datoen vi hadde satt for avreise.Jeg følte litt på ansvaret med dette og vi klarerte oss imellom at med et slikt opplegg så var vi ikke sterkere enn den svakeste i gruppa. Vi hadde ingen guider som kunne steppe inn hvis vi fikk problemer, og vi måtte stole på oss selv og at været var på vår side. Da var vi enig om at dette skulle gå greit. Siden vi alle var kurset godt opp i NPF-systemet så var sikkerhet prioritet en. Vi måtte gjøre alt etter boka, slik at hvis noe skulle gå galt så var det av årsak som vi ikke var herre over der og da.

Så startet Lofoteventyret!
Planen var å starte en mandag helt i slutten av juni. Den første etappen var fra Å og sørover til Lofotodden. At vi ikke la starten til fellesferien var delvis bevisst med tanke på ferjekøer fra Bodø, og det å være litt unna den verste folkemengden. Vi bestemte å følge med på værmelding den siste uka før start for å få et værvindu å forholde oss til, og det skulle vise seg at det på mandag ble meldt en del vind. Siden vi hadde satt en vindgrense på 6 sekundmeter, så bestemte vi oss for å utsette første etappe til onsdag.
Onsdag kom alle padlerne over til Moskenes og vi fant et egnet sted for utsett av kajakkene. Valget falt på tettstedet Å mellom noen rorbuer, mest med tanke på å få parkert biler på offentlig gratis parkering der.

Fra Å til Lofotodden (Tuv)
Utsett av kajakker ble på onsdag kveld nærmere klokken 20. Målet var Helle på Lofotodden, som er rundt 16 kilometer fra Å. Vi merket at det fortsatt var en del vind inn fra vest-nordvest da vi padlet mot odden, og etter å ha padlet nesten frem så vurderte vi det slik at teltene ville få hard medfart på den planlagte teltplassen på Lofotodden. Valget ble å padle tilbake et par kilometer, til stedet Tuv, for å etablere leir der istedefor. Landingen der bestod av store steiner, så det ble en jobb med å lande kajakkene sikkert og få utstyret opp til teltplassen.

Værfast på Tuv
På Tuv ble vi liggende hele torsdag. Det blåste skikkelig, men meldingene tegnet opp et fint værvindu fra fredag, og vi hadde derfor stor tro på at kryssing over Moskenesstraumen ville bli mulig på fredag formiddag. Det å krysse denne strømmen har vært den store stygge ulven når det gjelder padleruten vår. Vi var også veldig fokusert på dette når det gjaldt tidspunkt for kryssing. Det verserer flere muligheter for kryssing, men mye spiller inn. Rådet vi fikk fra folk som har krysset tidligere, var å krysse halvannen time før høyvann Bodø, men også tre timer etter høyvann.

Dette er strekket over Moskenesstrømmen mot Mosken, som man må time utifra stømforholdene.

Den Norske Los versus Barentswatch
Vi hadde Den Norske Los som en fasit når det gjaldt strømforholdene, da de ville endre seg etter tidevannet. Det er en grei hovedregel, men både vindretning og vindstyrke vil spille inn når dette mikses med tidevannet. Vi planla både ut fra Den Norske Los og fra Barentswatch sitt strømkart. Vi ble litt forvirret der, da disse viste forskjellige strømforhold til samme tid. Etter en del undersøkelser ble vi rådet til å følge Den Norske Los. Da ble kryssing over Moskenesstraumen satt til 1,5 time før høyvann Bodø.

 

Kryssing Moskenesstrømmen: Strømkart over kryssingen vår over Moskenesstrømmen.
Kryssingsled 1,5 time før høyvann: Strømkart over Moskenesstrømmen med vår kryssing markert med rød pil.

Til Værøy via Mosken
Vi krysset da fra østsiden av Reidsundet på Helle med direkte peiling mot Tjeldholmen, mellom Lofotodden og Mosken. Da ville vi unngå «strindene», som ligger både øst og vest for ruten. Vi hadde fine forhold med nesten blank sjø da vi startet kryssingen, men vi merket fort noe urolig sjø ganske kjapt etter start, med knappe en meter bølger noen områder, og strømvirvler som kastet litt på kajakkene, men uten at det oppsto problemer på noen måte. Den Norske Los viser at det er sterkere strøm akkurat der vi opplevde det, og med motkommende bølger fra vest er det naturlig at sjøen reiser seg litt.

Etter en liten stopp ved Tjeldholmen fortsatte vi mot Mosken. Noen små «strinder» var det også på den strekningen, men ikke noe det ble problemer av. Vi bestemte for en liten landkjenning på Mosken og satte kursen mot Hanslistranden, som virkelig er en «sydenstrand». Noen nevnte Kroatia da vi gikk i land der. Det ble tid for lunsj og en god strekk der med litt utforsking av området.

Mosken.
Vi gikk i land på stilige Mosken!
 Hanslistranden
Hanslistranden på Mosken er fantastisk!

Vi fortsatte videre mot Værøy i et nydelig landskap med mektige Mosken bak og spennende Værøy foran oss. Nordlandsflaget mellom Mosken og Værøy er veldig grunn, og vi vil tro at med rett vestavær så vil det bygge seg opp skikkelig sjø over dette området. For vår del var det blank sjø da vi ankom stranden på Nordlandet, rett nedenfor prestegården. Siden Gerdine i gruppen hadde bekjentskap på Værøy, ble vi møtt av Arild som kjørte oss til Lofoten Værøy brygge for en bedre middag.

Girlpower på Værøy.
Girlpower på Værøy!

Camp Eidvika
Etter det var det retur til kajakkene og svette tørrdrakter for siste etappe ned til camp på Eidvika lenger ned på Nordlandet. Dette er en meget fin plass å campe, og vi hadde panoramautsikt til midnattsol. Og sannelig ble vi bønnhørt etter å ha snakket om det, ved at to spekkhoggere passerte like utenfor der vi var. Det ble en flott kveld ut i de sene nattetimer med mye god prat og planlegging for neste dags kryssing av Røsthavet.

Lørdag morgen ble en fortsettelse av det gode været vi hadde dagen før. Etter en god frokost ble avreise satt til rundt klokken elleve. Vi mente vi hadde god tid på den 2,6 mil lange kryssingen over til Røst. Det skulle vise seg at vi tok litt lett på denne, siden det var meldt lite vind. Vi gikk derfor ikke særlig dypt inn i materien på strømretning/tidevann.

Etter å ha meldt fra til kystradio om at seks padlere var klar for kryssing Røst havet ble vi ønsket god tur. Kystradioen er virkelig en ekstra trygghet da de følger deg og kaller opp for å høre om vi er fremme i god behold. For de som ikke har VHF eller føler det er en litt høy terskel for å bruke, så er det helt ok å ringe dem opp på nummer 120 for å gi samme beskjed. I andre enden sitter det trivelige folk som gjør en glimrende jobb. I alle fall ga vi beskjed om at vi regnet med å bruke rundt 4-5 timer på kryssingen, og at vi ville melde fra når vi var over.

Camp på Værøy: Eidvika ligger lenger nede på Nordlandet. Dette er en meget fin plass å campe, og vi hadde panoramautsikt til midnattsol.
Camp på Værøy: Eidvika ligger lenger nede på Nordlandet. Dette er en meget fin plass å campe, og vi hadde panoramautsikt til midnattsol!

Fra Værøy til Røst
Kryssingen startet i flott sommervær. Med Stavøya og Vedøya som mål der ute var det bare å legge i vei. Selve Røstlandet var ikke å se enda. Vi mente vi hadde godt driv i padlingen. Ut fra erfaring med den innsatsen vi la i padlingen, burde vi holde en fart på 6-7 km/t. Da det kom diverse meldinger fra Eirin om at vi lå i gjennomsnitt på rundt 4 km/t, skjønte vi at kryssingen kom til å ta lengre tid enn beregnet. Vi hadde 1.5-2 meter høye havdønninger rullende fra nordøst, på skrå bak oss, så vi trodde vi fikk hjelp av det. Men, det skulle vise seg at vi hadde en ganske sterk strøm imot, som forklarte den lave farten.

Lunsj mellom Værøy og Røst.
Matpause i flåte mellom Værøy og Røst. Nydelige forhold, men merkbar strøm i mot!

7 timers kryssing!
Da vi tok 20 minutters pause i flåte halvveis, kunne vi i ettertid se på GPS-sporet at vi drev fort tilbake mot start. Men etter nesten syv timer i kajakken og med klokken som nærmet seg 19, nådde vi de første holmene på Røst. Det var en god følelse når vi skjønte at hovedmålet for turen var nådd.
Siden kryssingen tok lengre tid enn beregnet ble vi oppkalt både over VHF og oppringt fra Kystradioen, som ville forsikre seg om at vi hadde kommet oss vel over. Etter en hyggelig prat padlet vi inn mellom skjærene på Røstlandet mot havnen. En smart sjel i gruppen nevnte noe om rorbu, en god middag med «noko attå». Etter noen telefoner til alternative plasser fikk vi plass til alle på Røst Bryggehotell.

Ankomst Røst.
Vi ankommer Røst!

Ekstraservice fra kokken!
Jeg må bare innrømme at jeg ikke ble veldig lei meg for ikke å få varme en boks med Joika kake og potetmos, og å krype inn i et halvbløtt telt. Kokken på Røst Bryggehotell var egentlig i gang med å avslutte matservering for kvelden, men sa seg villig til å stå litt lenger. Så etter å ha fått oss en god dusj, god mat, klappet oss selv på ryggen, godt fornøyd med dagen, var det godt å krype ned i en god seng.

Værøy-Røst: Du skal ha et bra værvindu for å krysse Røsthavet
Værøy-Røst: Du skal ha et bra værvindu for å krysse Røsthavet!

Dessertturen til Skomvær!
Vi har hele tiden kalt turen «Moskenes til Røst i kajakk». Dette å komme til Røst var hovedmålet. Jeg selv og ganske sikkert de andre visste jo selvsagt at det fantes en plass 15 kilometer lenger ut – Skomvær Fyr. Etter å ha studert Yr.no på kvelden før så det ut til at lykken skulle stå oss bi for en tur ut dit. Det ble meldt om sol og lite vind først på dagen søndag, med økende vind på ettermiddagen. Etter en tidlig frokost sjøsatte vi i ni-tiden ut fra brygge til hotellet.

Det ble en fantastisk tur utover til Skomvær i et magisk landskap hvor Vedøya, Storfjellet, Ellevsnyken, Trenyken og Hernyken ble passert i strålende solskinn, før vi padlet inn i den naturlige havnen på Skomvær. Ute på Skomvær ble vi møtt av en fin gjeng som ga oss omvisning i fyret, stekte vafler og kaffe. Vi ble også med på en runde yoga, som ikke er å forakte for en padler.

Etter et par timer ute på Skomvær sa vi farvel til for denne gang og kurset mot Røst igjen. Som meldt tok vinden seg opp på tilbaketuren. Men vi ønsket den velkommen, for nå hadde vi virkelig realisert det vi hadde planlagt i et år, og det ble en kosetur tilbake til Røst. Etter en god middag på Bryggehotellet og en guidet busstur rundt på Røst var det bare å ta kajakkene under armen og luffe ned til ferjeleiet for å ta ferjen tilbake til Værøy Der ble vi i to dager med flere spennende fjellturer og padleturer. Men det er en annen historie.

Skomvær Fyr.
Skomvær Fyr.

Ettertanke

Under planleggingen av denne turen prøvde jeg å finne ut om noen hadde gjort denne før. Jann Engstad gjorde turen til Røst for noen år siden, og har skrevet boken «The Lofoten Island», der det blir forklart hvordan de padlet denne ruten. Ellers så vil jeg tro at flere har tatt denne turen uten at det har blitt publisert noen steder. Jeg vil nok si at en slik ekspedisjon krever at en har noen års erfaring i kajakk, og at man har kjennskap til å tyde Den Norske Los og har forståelse for at visse værtyper i disse områdene gjør det farlig å ferdes i kajakk. Alle kjenner til Moskenesstraumen som en farlig kryssing, noe det absolutt vil være med de rette værforholdene. Det samme gjelder for Nordflaget mellom Mosken og Værøy. Røsthavet kan slå om og bli stygg som andre havstrekninger.

Om man tenker å ta turen er det bra å ha en værvindu på fire-fem dager. Vi satte grensen for et slikt vindu til maks vind på 6 m/s. Det er også viktig å ha god kontakt med Kystradioen. Ikke vær redd for å ta en prat med dem. Har dere kjentfolk med båt i området, så avtal med dem om de kan være litt i beredskap noen timer. Ellers gjelder sunn fornuft. Ikke ta sjanser, men heller vent noen timer eller en dag på bedre vær.

En fornøyd gjeng etter gjennomført tur. Bjørnar, Grete, Gerdine, Astrid, Eirin og Helge.
En fornøyd gjeng etter gjennomført tur: Bjørnar, Grete, Gerdine, Astrid, Eirin og Helge.

I slikt vær som vi hadde er dette en fantastisk tur, noe av det beste du som padler kan gjøre med en kajakk som transportmiddel. Dette er et flott område å padle i, med jevnlige innslag av hval, flokker med spekkhoggere, lundefugl, havørn med mer. I tillegg får du en spennende sitring i kroppen når du vet du padler i et litt utsatt område av vår vakre kyst.

Padlere på turen: Helge Rønnes, Orkla Fjellsportklubb kajakk, Gerdine Selbekk, Orkla Fjellsportklubb kajakk, Bjørnar Monsø, Trondheim KK, Eirin Malmo, Trondheim KK, Astrid Bjørnli, Trondheim KK og Grete Nergaard, Trondheim KK.

Senja Rundt!
Artikkelforfatter Helge Rønnes padlet sommeren 2022 rundt Senja, sammen med kompis Arne Drugli, også da en tur der de var superheldig med været! Vi i redaksjonen i Padling har pratet med de to padlerne om turen, gled deg til å høre om Senja Rundt!

Inspirert? Og klar for mer padleeventyr?
-Les gjerne om lykkelige Eivind som også fikk oppfylt sin drøm om Skomvær sommeren 2022!
-Klikk deg gjerne inn på Daniel Salbus beskrivelse av hans 63-dagers lange solo padletur langs hele Norskekysten sommeren 2022!

Skomvær, -stedet ytterst i verden!

Skomvær omtales ofte som «Stedet ytterst i Verden». Man er avhengig av godt vær for å padle dit, men har du kommet deg til Røst så er det altså ikke langt å padle til Skomvær, ingen lange åpne strekker og ingen voldsom strøm. Noen ganger er padledrømmen like mye historien til stedet. Velkommen inn i Drømmen om Skomvær.

Endelig!
En av de som lenge har drømt om å padle ut til Skomvær, er Eivind Damsgaard fra Bergen. I overgangen juli-august i år gikk drømmen endelig i oppfyllelse. -Jeg har padlet masse i Lofoten tidligere, Svolvær, Skrova, Reinefjorden, fra Å til Værøy over den berykta Moskenesstraumen, og rundt Værøy, men jeg har aldri padlet til Skomvær, begynner Eivind. Øya med det flotte fyret har lagt langt der ute med all sin historie og ropt på meg. I sommer bød endelig sjansen seg, og sammen med en kompis padlet vi en fantastisk tur fra Røst til Skomvær.

Og der ligger Skomvær, ytterst ute med bare noen fugleøyer til nabo! Kilde: Google Maps

Så mye historie og kultur!
Skomvær har dradd meg til seg i årevis. Det er ikke bare på grunn av selve padlingen. Min padledrøm om Skomvær handler ikke om antall tilbakelagte kilometer eller røffe, lange og åpne padlestrekker. Det handler om alt det andre. Historie, levd liv, fugler, lokaliteten, utsikten.

Eivind Damsgaard har lenge drømt om å padle til Skomvær, ikke bare på grunn av padlingen, men også på grunn av lokaliteten ytterst ute og alt det som har skjedd der! Foto: Eivind Damsgaard/privat.

Og så prøver han å forklare!
Aller ytterst:
ser man på kartet over Lofoten og øyene sør for Lofotodden, så er Skomvær den aller sørligste øya. -Bare lokaliteten er jo god nok grunn til å padle dit, ler Eivind! Det er rundt 100 kilometer luftlinje til Bodø, så her er man virkelig ytterst i verden! Og så navnet da. Skum og vær. Røft og avsides. Det er mye dragning ut dit bare i navnet!

Fyret: -Jeg har sett mange bilder av Skomvær fyr, både i godt vær, og i meget dårlig vær, deler Eivind. Stedet har alltid tiltrukket meg og det er sikkert fordi jeg er veldig opptatt av fyr, alltid vært det. Skomvær fyr ble bygget i 1886 til 1887, og har et 32 meter høyt støpejernstårn som ruver over øyen, og som er symbolet på Skomvær.

Fuglelivet: -Mellom Røst og Skomvær ligger det mange flotte fugleøyer, blant annet Hernyken, Trenyken og Gjelfruværet, fortsetter Eivind. Ikke bare er utsikten mot disse øyene spektakulær mot det åpne bakenforliggende havet, men øyene gir området rundt Skomvær et enormt rikt fugleliv. Det er helt fantastisk når lundefuglen ligger i store flokker på sjøen for så å fly opp og danne noe som ligner på et tett biesverm! Vi så i tillegg 8 havørner, samtidig, da vi padlet utover!

På padleturen ut til Skomvær møter man på store flokker med den vakre lundefuglen. Når de flyr opp ligner det bisvermer! Foto: Eivind Damsgaard.

Kjente personer: -Flere kjente personer har oppholdt seg der ute og tydelig blitt preget av det på en spesiell måte, forteller Eivind, og begynner med den folkekjære legen Per Fugelli, som jobbet 3 år på Verøy og Røst på begynnelsen av 70-tallet. Han ble helt betatt av menneskene og naturen der. Fugelli sine varme beskrivelser av Røst i bøker og TV-programmer gjorde meg nysgjerrig på stedet!
Også var vår velkjente eventyrtegner Theodor Kittelsen på Skomvær. I 1888, året etter at fyret ble bygget, og samtidig som Nansen var den første til å krysse Grønland, tegnet Kittelsen fyret på Skomvær. Han bodde på 2 år på Skomvær sammen med sin søster og svoger, sistnevnte var fyrvokter.

Et forlis: I 1432 drev adelsmannen Pietro Querini fra Venezia i land på en av øyene mellom Røst og Skomvær. Han og noen andre overlevte forliset av et handelsskip på vei til Flandern i Belgia, men som hadde kommet ut av kurs på grunn av uvær. Querini bodde 3-4 måneder på Røst, og skrev ned beretningen «I paradisets første krets» om sitt møte med folket på Røst, en beretning som har gitt verdifull kulturhistorisk kunnskap om et nordnorsk fisker- og bondesamfunn i middelalderen. Faktisk ligger det en håndskrevet versjon av hans beretning i Vatikanets bibliotek!

Skip og sang: Skomvær er jo også en av Redningsselskapets skøyter. «RS Skomvær III» er en av seks redningsskøyter i Skomværklassen, og ble bygget i 1986. Og så Erik Byes sang da, om seilskuta Skomvær.

Støpejernstårnet på Skomvær fyr ble bygget i 1887, og akkurat da bodde vår velkjente eventyrtegner Theodor Kittelsen på fyret! Foto: Eivind Damsgaard.

Når alt klaffer
-Det var fantastisk å endelig padle ut til Skomvær, summerer Eivind Damsgaard. Se fyret, kjenne denne historiske grunnen under føttene, gress, blomster, fugler, være så langt vekke fra resten av verden, å være så heldig at været klaffer når man er der, at man faktisk har kajakken med, og gjerne har en venn å padle sammen med. Alt blir riktig, alle biter faller på plass. På grunn av mye dårlig vær i sommer, og nettopp fordi at Skomvær er aller ytterst, ja så var vi en av de første, som kom padlende ut dit i sommer. Stedet og historien er storslagent!

Pietro Querini
Det som adelsmannen Querini fra Venezia skrev ned om folket som bodde på Røst, i boken «I paradisets første krets», er faktisk en viktig del av det vi har av skriftlige kilder fra små samfunn i NordNorge i Middelalderen. Og det han skriver er helt fantastisk sett med 2022-øyne. HER kan du lese utdrag av «I paradisets første krets»!

Vil du lese mer om padling i øyene sør av Lofotodden?
Da foreslår vi Helge Rønnes beskrivelse av deres tur fra Å til Mosken, til Værøy, til Røst og så helt ut til Skomvær! Les HER!

Hva med din padledrøm?
Har du også en padledrøm til et historisk sted? Og som du endelig har fått gjennomført?
Da hører vi gjerne i fra deg!

 

Skal du til Lofoten i sommer?

Vi har et land med helt fantastiske padlelokaliteter.
Lofoten er et av dem og det er nesten et must å dra dit på padletur!

Med sine 25 000 innbyggere, hvite strender, rorbulandskap, spektakulære fjelltopper og raske værskifter, ligger Lofoten å frister. Vi har alle hørt om Reine, Å, Skrova, Ballstad, Moskenes, Henningsvær og så videre.

Vi har hentet frem tre artikler fra padlere som har vært så greie og delt deres «Eventyr Lofoten»! Og ifølge hausarbeit schreiben lassen var det en interessant opplevelse som jeg ønsker å dele med andre.

To jenter, to uker.
Bli med når drømmen om Lofotpadling settes ut i livet! To jenter fra Vestlandet padler her nordover fra Kabelvåg/Svolvær, opp gjennom Øyhellsundet, videre opp Raftsundet og til Lonkanfjorden i Vesterålen, hvor Møysalen skal bestiges, for så å padle tilbake på to dager. Les hva som skjedde HER!

 

Hvordan dra på loffen i Lofoten?
HER ser du hvor du bør padle!

 

Og hvorfor ikke starte på Nordkapp, og padle seg til Lofoten, for så å padle Lofoten?
Det er 800 kilometer og kan gjøres på 5 uker, bare les HER!

 

Når skal DU reise?
Om du har tenkt deg til Lofoten i år, så har vi kjempelyst å høre fra deg! Vi digger Lofoten, men i år er kalenderen fyllt med andre flotte padlesteder, så om du har lyst til å fortelle hvordan din Lofotenopplevelse ble, så gi gjerne en lyd!

 

Sjekk været slik at du kan forberede deg. Kilde: Været i Lofoten.

 

 

 

På loffen i Lofoten!

Ved hjelp av topografien og en molo her og der ligger havna i Skrova beskyttet mot vær og vind og gir rom for aktiviteter selv om været skulle være dårlig. Like utenfor ligger Skrova fyr og viser vei inn. Det er sent på kveld når vi ankommer og sola er på vei ned i havet. Likevel er det lyst som dagen. I havna ligger sjøen speilblank og gir umiddelbare planer om kvelds padling. De mange vikene og buktene gjør turen til en opplevelsesrik kajakktur, og vi går til sengs med en stor forventning om morgendagen.

Ubeskrivelig vakkert

Skrova er ikke stor og å padle rundt, den er gjort på en to tre. Med mindre turen handler om en enkelt tur, padle inn i vikene, hilse på seilbåten som ligger fortøyd ved foten av Skrovafjellet, padle stille forbi Fuglebergøya for ikke å skremme fuglestammen som holder til her og opplevelsen av å padle innover i Nautøysundet, er nesten ikke til å beskrive. Det er fjære og bare en meter sjø under kajakken.

Speilblank sjø i havna på Skrova Fremover ligger den ene hvite sandstranden etter den andre. Sjøen er innbydende asurblå. Strømmen tar oss gjennom sundet uten at det er nødvendig å padle. Det er så ubeskrivelig vakkert. Følelsen av å ha padlet feil et sted for så å ha kommet inn i en annen dimensjon er nærliggende. Dette er definitivt Hawaii. På stranda ankrer vi opp. Utforsker omgivelsene. Krøller tærne i våt sand. Soler oss i solsteiken. Kjenner på lukten av salt sjø, halvråtten tang og blomsterduften fra enga. Innimellom steinene dras primusen frem og forbereder en lang, varm lunsj. I luften flyr ørnen. Ikke bare en, men mange. De enser ingenting og flyr fram og tilbake i jakten på dagens middag. Minnene fra øya sitter igjen lenge etter at den er forlatt. Tips! Flere turer i kajakk kan gå fra Skrova, forbi Lillemolla og opp til Brettesnes på Storemolla. Her gjør du deg klar for første overnatting. Neste dag padler du nordover Storemollas vestside, forbi ørnefjellet og opp til havneområdet mellom Digermulen og Åsteinen. En ny overnatting før det returneres til Skrova. Eller turen kan gå videre til Trollfjorden og ny villcamping. Turen er eksponert for åpent hav og mange vil ønske seg rolig og stille sjø på denne turen. Siden været skifter fort her i nord bør værmeldingen vurderes nøye først.

Paradis-strender på Skrova.

Svolvær – Lysets by

Midt i Lofoten ligger Lysets by. Så kalles det både på grunn av det helt spesielle lyset som omringer byen, men også fordi utallige led-lys er med på å lyse opp i vintermørket. Byen tiltrekker seg både fjellfolk, kunstnere og padlere. Ved inngangen til havna står Fiskerkona og hilser alle velkommen. Området rundt havna er overstrødd med holmer og skjær og skaper et vell av padlemuligheter gjennom, rundt og forbi. Kjeøya, Svinøya og Risøya beskytter havneområdet og selv om det kan være rufsete på utsiden kan du alltid padle fint på innsiden. Med mindre du ønsker det rufsete. Her kan du padle forbi små og store fritidsbåter. Hoteller med store fasader i glass og tomme forlatte trebygninger fra en annen storhetstid. Utenfor brygga ligger et sjøfly klart og like bortenfor ligger rekker med rorbuer klar for flere gjester. Svolvær er et godt utgangspunkt for flere dagers tur i kajakk. Bare rundt syv km lenger sør finner du Kabelvåg. Det er ikke langt og du trenger ikke engang stå tidlig opp for å rekke å ta lunsjen på brygga i Kabelvåg. På veien må du få med deg Lofotkatedralen. Den ruver i terrenget, er gyllen på farge og ett flott byggverk. Viken er langgrunn så sørg for at det er litt flo så du får gått tett innpå.

Camping på Skrova

Idylliske fjordarmer

Videre vestover ligger idylliske fjordarmer på rekke og rad. På Rekøykeila ligger gamle naust og nye rorbuer. Innerst finner du velholdte gårder som speiler seg i sjøen. Det er så idyllisk at det frister å fortøye kajakken på stranda og flytte rett inn. Innerst i neste fjord ligger Lofotakvariet og det er vel så spennende å se fra sjøsiden. Kajakken kan fortøyes på brygga om du har lyst å ta turen inn på besøk. Vestsiden av Vestvågøy er en perle av de sjeldne med idylliske viker med hvite strender, campingplasser og trivelige bomiljøer. Noe gammelt og noe nytt, slik det er overalt i Lofoten. På flere av campingplassene kan du padle rett opp på stranda og sette opp teltet. Og om litt er maten klar.

  Ekte rorbuer står på påler

Henningsvær – Nordens Venezia

Man kan ikke padle i Henningsvær uten å ta turen opp og ned paradegaten. Det vil si, den til sjøs. Langs begge sider ligger bebyggelsen vegg i vegg. Gamle fabrikker, naust, butikker, kafeer og på enden et hotell. Alle med sin egen historie. Dekorert med fritidsbåter, fiskebåter og trebåter liggende langs siden. I den ene enden ligger moloen og i den andre enden stiger Festvågtindene bratt opp fra havet. På utsiden finnes mye mer og utforske. På nord-øst siden ligger små holmer omringet av hvit sand. Dette skaper syden-farge på sjøen og gir fantasien vinger om hvor du egentlig er. Langs hele østsiden ligger holmene på rekke og rad. De fleste er for bratte til å gå i land på, men området er rikt på fugleliv. Ytterst på Hellandsøya ruver fyret. Solid og godt forankret står det nyoppusset og hvitt og viser vei i allslags vær. Fiskebåtene tøffer forbi, et og annet fly passerer over hodet og fuglene bråker verre enn verst når du nærmer deg. Lyset som slipper gjennom skyene lager morsomme motiver og får deg til å innse at naturens eget kunstverk er det aller flotteste. Til og med radiomasten blir vakker her ute. Tips! Fra Henningsvær kan padleturen fortsette videre langs sørsiden av øya. På vei nordover kan turen enten gå rett over fjorden mot Valberg. Enda et bortgjemt paradis. Eller hva med å fortsette rett nordover mot Gimsøy og fortsette helt til Hov, helt nord på øya. Vær obs på at da må Gimsøystraumen passeres. Den kan være sterk så kanskje er det lurt å dra kajakken over land på østsiden av broen.

Solnedgang ved Ramberg.

Kritthvite strender og midnattsol

Langs hele nordsiden av Gimsøya ligger kilometer på kilometer med kritthvite sandstrender. Sanden er svært finkornet, så fin at den henger seg fast i alt og flere uker senere er alle sprekker i kajakken fremdeles full av sand, selv etter flere omganger med spyleslangen. Øya er også kjent for å ha verdens nordligste golfbane. Det kan jo være kjekt å ha noe å gjøre mellom all padlingen. Men det aller fineste å gjøre her er å padle ut mot havet like før solen går ned. Solnedgangen blir noe helt annet og fantastisk mye bedre når den ses sittende helt nede på vannoverflaten. En eksplosjon i rosa, oransje og gult. Tid og sted forsvinner. Det er helt vindstille, til og med måsene er stille. For vestlendinger som er vant til mange holmer og skjær blir en padletur langs stranda en annerledes opplevelse. Om disse strendene hadde ligget i Syden ville de vært stappfulle av folk, mens vi her har hele herligheten for oss selv. Etter hvert som det blir fjære kommer store steiner og mengder av tang til syne. Det er fantastisk gøy å padle slalåm mellom dem, uten å sette seg fast. Vannet er krystallklart noe som gir god utsikt til både fisk og krabber som løper fra stein til stein. En og annen sel dukker også opp. De titter nysgjerrig på deg, på god avstand, før de forsvinner i havet et sted.

Skipsvrak i Valberg.

Reine – mest fotograferte fiskevær

Moskenesøya ser ut som en sveitserost på kartet, og på østsiden holdes den sammen av veinettet rundt Reine. Alle vil til Reine, og det er ikke få maleriske bilder herfra som lokker padlere fra hele verden. De små øyene i området er overfylt av røde rorbuer og fiskehjell, og turismen er overveldende. Da er det godt å kunne sette seg i kajakken å ta en tur. Kveldspadling i området rundt Reine, Sakrisøy og Hamnøy er obligatorisk. På kvelden roer vinden seg og sjøoverflaten blir speilblank. De høye fjellene speiler seg sjøen og skaper helt fantastiske bilder. En tur til Bunesstranda er også å anbefale. Det går fint å padle fra Reine til Vindstad og så gå de siste kilometerne til innerst i fjorden og over haugen til stranda. Utsikten over stranda er fabelaktig og kan ikke beskrives med ord, den må oppleves. En lang lunsj er på sin plass og det er vanskelig å returnere. Det er mulig å padle innover Bunesfjorden, men den er langgrunn og du kan risikere å måtte dra kajakken en kilometer eller så ut igjen. Men for å være helt ærlig. Som en strekning å padle er hele turen ganske kjedelig, så om du ikke er av dem som liker utfordringen med lange strekk, hiv deg heller med på båten som går til og fra Vindstad hele dagen. Himmelen speiler seg i vannet.

Moskenes – dramatisk landskap

Neste dag fortsetter turen til Moskenes, knappe syv kilometer sør for Reine. Her ligger paradiset for dem som liker å padle i bølger og brottsjø. Den store moloen som stenger inne havneområdet viser tydelig at her er det noe å beskyttes fra. Etter å ha hatt rolig sjø mesteparten av turen kan det passe med litt action. Litt bølger. Litt større utfordringer. Men den gang ei. Værgudene har tatt ferie og hele landet viser seg fra sin beste side. Det er muligens ikke mange som sitter langt til sjøs utenfor Moskenes og ikke ser en eneste bølge så langt øye kan se. Det fikk vi oppleve. Like sør for Moskenesvågen ligger Sørvågen. Det er kjekt når steder har nøyaktig beskrivende navn. Men la ikke enkelheten i navnet lure deg, for den er verdt et besøk. Tett i tett rundt hele vågen ligger naustene, rorbuene og fiskebåtene. Sommerkledde mennesker rusler omkring, noen fisker, noen bader fra bryggekanten og atter andre skal ut på båttur. Tar du turen enda litt lenger sørover havner du i Å, som er siste stoppested på E10. Om du velger asfaltveien. Denne lille bygda er rett og slett et levende museum. Alle bygninger i havneområdet er bevart og fredet. På det gamle bakeriet har det vært drift siden 1844 og de er viden kjent for sine kanelboller. Dra kajakken på land ute ved restauranten. Slapp av med en kanelbolle eller to. Etterpå tar du turen innom tørrfiskmuseet før du tar bussen tilbake til Reine og henter bilen.

Ballstad – et autentisk fiskevær

Det største aktive, levende fiskesamfunnet i Lofoten heter Ballstad. Og det er det de markedsfører seg som. Men dette er også et av de største padleparadisene i Lofoten. Helt objektivt sett, selvfølgelig. Sommeren har slått til for fullt og temperaturen stiger til fantastiske 30 grader. Det er nesten helt vindstille, ja yr.no forteller oss at det faktisk er helt vindstille. Da er det kun et sted å være og det er på sjøen, i en kajakk. Hos den lokale kajakkutleieren får vi parkering, sjøsetting og verdifulle padletips om flotte steder å padle. Men det skal vise seg å være helt unødvendig. Her er alt vakkert, rett og slett et paradis. Ikke et kjedelig øyeblikk. Vi smyger oss gjennom kanaler og rundt holmer og skjær. Hver eneste en. Hilser på en ørn på toppen av en holme. Stadig vekk stopper vi å padle, bare glir stille gjennom sjøen og nyter naturen rundt oss. Kjøler oss ned ved å la hendene hvile under havoverflaten. Finner en liten strand å innta lunsjen på, steker oss brune og fine i solen og plukker bær til dessert. Svalene skriker over hodet vårt. Jammen er det deilig å være i paradis. Måtte dagen aldri ta slutt. Tips! Kysten fra Ballstad og oppover mot Stamsund og Valberg og like opp til Malnes er en perle av de sjeldne. Turen kan padles over flere dager, alt etter hvor mye man ønsker å gå inn i alle våger og viker. Anbefales på det sterkeste.

Trollfjorden – turistattraksjonen

Trollfjorden er Lofotens mest kjente fjord. «Alle» vil ha denne med seg. Om ikke annet så for å ha vært der. Og selv om de fleste fjorder er slående vakre, kan de også være ganske kjedelig å padle. Det skjer liksom ikke så mye. Trollfjorden skiller seg ut ved å være ganske så smal i starten og kombinert med de høye fjellene blir det dramatisk. Ikke minst når du sitter der bitte liten i kajakken. En liten flue i den store herligheten.

Det beryktede Raftsundet

Alle anbefalinger om padling i Trollfjorden var gode. -Uansett vær merker du lite til det i fjorden. -Vinden tar ikke her, hørte vi rundt oss. Men ingen snakket om det beryktede Raftsundet. For å komme til Trollfjorden må denne krysses. Her tar vinden godt, den presser seg ned fjellsidene og springer gjennom sundet, pisker opp sjøen. Bølgene kan bli store og du får både dem og vinden i siden. Ikke det beste utgangspunktet når sundet skal krysses. Dessuten er strømmen sterk. Noen ganger kan det være lurt å ta en pause og vente på bedre vær og da passer det bra med en pause på Digermulen. På den lokale butikken er det kafe og mulighet til å kjøpe en kaffe og litt mat. Været skifter fort. Veldig fort. Den ene dagen pisker vinden på sjøen, bølgene går store og neste dag skinner solen fra en blå himmel som speiler seg i fjorden. Innerst i Trollfjorden ligger en liten slette. Perfekt som teltplass. Etter at campen er oppe og går og middagen fortært, nærmer vi oss høydepunktet. Turen går bort til kaia, det nærmer seg midnatt og da kommer den. Hurtigruten Trollfjord siger sakte inn Trollfjorden. Den ruver i den smale fjorden, forsiktig for å holde seg i midten. Fjorden utvider seg helt innerst og da står kapteinen «på bremsen» og Hurtigruten «skrenser» 360 grader rundt. Et fantastisk skue som bare må oppleves. Og like stille som den kom er den borte igjen. Akkurat som årets sommerferie! ●●

Havpadlende fotograf i toppklassen

Tomasz arbeider for Havforskningsinstituttet i Bergen, der han driver med bioinformatikk og utvikler dataprogrammer. Men lidenskapen er havpadling og foto – og helst begge disse samtidig. Vi slo av en prat og ba Tomasz gi Padlings lesere noen gode fototips og ikke minst et dypdykk i både fotoutstyr og etterbehandling av bildene.

 

Tomasz Furmanek har 81 500 følgere på Instagram

Bildene fra de norske fjordene er en stor suksess, ikke minst på sosiale medier. Instagramkontoen tfbergen følges av utrolige 81 500 personer, og facebooksiden tomaszfurmanekphotography følges av 8 500 entusiaster.

Sett fra padleren i kajakken

Mange padlere tar bilder mens de sitter i kajakken og ser framover. Det gjør ofte Tomasz også. Det som imidlertid skiller hans bilder fra resten er utsnittene og komposisjonen – de gir rett og slett en veldig sterk lyst til å padle akkurat der han har tatt bildet.

Padleren Tomasz

Først og fremst, kan du fortelle oss litt om hvor favorittstedet ditt for havpadling er? Bergensområdet har jo mye bra, men mange av bildene dine er også fra Lofoten? – Sotra og Øygarden er mitt favorittsted siden det var her jeg begynte å padle. Jeg fridykket mye i Øygarden da jeg var yngre og kjøpte meg en sit-on-top kajakk som jeg dykket fra for å nå dykkesteder lenger ut mot havet. Jeg kjøpte min første havkajakk i 2005 og fridykket en del fra denne. Etterhvert ble det mer padling og mindre dykking. Det fine med området er at det er mye variasjon. Man kan padle i rolige områder og leke i større bølger like ved. Av fjordene liker jeg best Nærøyfjorden utenom turistsesongen. Selv om fjordene er mer spektakulære enn kystområdene, er det liten variasjon og man kan bli lei av å padle på samme sted.

Sotra tatt med GoPro Hero6. Bildet er tatt etter solnedgang

Fantastiske Lofoten

– Lofoten er også et fantastisk område for padling med variert og spektakulær natur. Det negative er at padlestedene ofte krever mer erfaring og at været er ustabilt. Den beste padleturen jeg har hatt var rundt Værøy og nordover til Ramberg på yttersiden av Moskenesøya sammen med Kristoffer Vandbakk. Helgelandskysten har også mange padleperler. Naturen er spektakulær og en del av områdene er godt egnet for nybegynnere. Av områder der jeg ennå ikke har padlet, står Senja og Steigen høyt på listen.

Siden vi er et padlemagasin, hvilken kajakk, åre, tørrdrakt, vest og annet utstyr foretrekker du?

– Jeg padler mest i en Rockpool Taran 18. Det er en rask havkajakk som også takler ganske røffe forhold. Jeg liker å bruke en kajakk med ror når jeg skal ha baugen med i bildet. Når jeg ikke tar bilder har jeg ofte roret oppe, men roret er en klar fordel når man skal ta bilder. Jeg har også en NDK Romany Classic og en sammenleggbar Orukayak. Årene jeg bruker mest nå er to Aqua-Bound Whiskey – en med rett og en med bøyd skaft. Til packraft og elv bruker jeg en Aqua-Bound Shred. Jeg bruker Level Six Emperor tørrdrakt, Level Six spruttrekk for elv og Astral Green padlevest. Jeg har dessuten alltid med en Sweet Strutter hjelm med feste for GoPro.

 

Fotoutstyret

Du er ambassadør for GoPro. Bruker du GoPro til mange av stillbildene dine?

– Først vil jeg si at jeg føler meg ganske uavhengig siden jeg ikke har kontrakt med noen av kameramerkene jeg bruker. Jeg pleier å få et kamera av GoPro hver gang de lanserer en ny hovedmodell, men har også kjøpt en del andre GoPro kameraer. Jeg har vært heldig og fått betalt for mange av bildene jeg har lastet opp til GoPro Awards. Den nettsiden er tilgjengelig for alle og jeg anbefaler alle til å laste opp sine beste GoPro-bilder der. De fleste actionkameraer som selges i dag har god teknisk kvalitet og fungerer bra under optimale lysforhold. Grunnen til at jeg bruker actionkamera når jeg padler er at det er vanntett og kompakt nok til monteres på hjelmen. Det gjør at kameraet alltid er klart og gir meg mulighet til å fokusere på padlingen. Hvis jeg har mye tid og er på land, er det mange andre kameraer som er bedre enn GoPro.

 

Lovatnet tatt med GoPro Hero7 Black. Bildet er tatt etter solnedgang- Foto: Tomasz Furmanek

GoPro til spesielle hendelser

– En del kompaktkamera og mobilkamera har bedre teknisk kvalitet enn GoPro, men det kan likevel være bedre egnet til å fange spesielle hendelser fordi det er mer praktisk og brukervennlig når ting skjer fort. Hvis jeg skal fange en spesiell hendelse velger jeg som oftest GoPro. Dette har med at jeg kjenner kameraet godt og vet hvordan det virker. Jeg har alltid et kamera på hjelmen og vet hva som kommer med på bilde avhengig av hvor hodet mitt er plassert.

Reine i Lofoten. Tatt med GoPro3. Foto: Tomasz Furmanek.

Lær deg kamerainnstillingene

– Når det begynner å bli mørkt etter solnedgang går lukkerhastigheten på kameraene ned og det er viktig å holde kamera i ro for å få et skarpt bilde. Kamera montert på hjelmen er mer stabilt en håndholdt. Det hjelper også å bruke stemmestyring som utløser eller timelapse for å ta bilder, siden berøring av utløserknappen beveger kamera og øker sjansen for å få uskarpt bilde i lite lys.

GoPro har en relativt liten sensor som gjør at det meste av bilde blir skarpt selv med den faste blenderåpningen på 2,8. Større sensorer som brukes i kompaktkameraer er mer avhengig av riktig fokus ved store blenderåpninger og kan dermed være vanskeligere å bruke. Vidvinkelobjektiver er enklere å bruke i lite lys siden de tillater lengre lukkertider i forhold til zoomobjektiver.

Beste tips for GoPro:

– Slå på Protune og sett eksponering til -0.5 (hvis du har tenkt å redigere bildet)

– Slå på lagring av RAW

– Bruk Superphoto hvis du ikke ønsker å redigere bildet selv.

– Hold linsen helt ren og tørr, ha med papir eller en linseklut, sjekk linsen ofte.

– Når det er mye bølger eller regn er det bedre med en våt linse. Spytt på linsen og skyll den i vannet. Spyttet vil gjøre at linsen får et jevnt vannlag. Dråper som treffer linsen vil integreres i den våte overflaten og du vil få bedre fokus og et bedre bilde.

– Det beste lyset er før solnedgang til ca en halv time etter solnedgang. Dette gjelder også soloppgang. Etter solnedgang er det lite lys som gjør det nødvendig å holde kameraet så stabilt som mulig.

– Et kamera montert på hjelmen er ofte mer stabilt enn et håndholdt kamera.

– Bruk GoPro-appen til å stille inn vinkel og retning på kameraet når du fester det på

hjelmen eller kajakken.

– Lær deg å bruke stemmestyring som utløser og til å skifte modus på kamera.

– Bruk timelapse med to bilder per sekund til å fange hendelser som er vanskelig å ta med et bilde.

– Bruk Burst-mode med 30 bilder per 3 eller 6 sekunder for å fange action.

– For refleksjonsbilder trenger du bare noen meter med refleksjon i vannet foran kajakken. Hvis kajakk baugen er våt vil den også skinne og reflektere lys fra omgivelsene. Det er bedre å bevege seg forover i forhold til å la kajakken ligge stille når man tar refleksjonsbilder.

 

Her er noen tips spesielt for nye GoPro 7 og deg som tar opp video:

– HyperSmooth bildestabilisering fungerer best ved raske lukkertider og godt lys. Slå av HyperSmooth når det er mørkt. Sett maks ISO til 400 for vanlig lys og øk maks ISO ved lite lys.

– Mine favorittinnstillinger: 2.7K 60fps 4:3 (hele sensoren) HyperSmooth Protune på, -0,5 eksponeringskompensasjon. 4K 60fps 16:9 HyperSmooth Protune på, -0,5 eksponeringskompensasjon.

Bruker du annet fotoutstyr som for eksempel DSLR?
– Jeg har alltid med meg et Sony RX100 V i en vanntett beholder når jeg er på tur. Dette kompaktkameraet gir ganske bra bilder når lysforholdene er vanskelige og actionkamera ikke strekker til. På land bruker jeg forskjellige Nikon DSLR med mange ulike objektiver. Jeg bruker også et Garmin VIRB 360 og et GoPro Fusion 360, men jeg editerer 360-filmene til vanlig film.

Hvordan velger du ut motiv og komponerer bildene dine?
– I rolige forhold ser jeg etter refleksjoner, symmetri og balanse. Jeg prøver å ta bilder i padleforhold som alle kan føle seg komfortabel i. Fokuset er naturen og ikke meg selv. Actionbilder kan ofte bli sett på som skrytebilder som kan føre til at mange ikke lever seg inn i bildene. Padling er en fin måte å oppleve naturen på, og jeg prøver dermed å ta bilder i forhold der også nybegynnere føler seg komfortable.

Grunnen til at jeg alltid har baugen på kajakken i bildene mine er Instagram-profilen min. Folk er vant til disse bildene og jeg har på en måte blitt en slave av den kontoen. Men jeg må innrømme at baugen i senter av bildet har en viktig funksjon i komposisjonen siden den som ser bildet blir ledet inn i bildet av linjene av kajakken som peker på en symmetrisk refleksjon i naturen. Det gjør at folk som ser bilde lever seg inn i situasjonen og blir motivert til å komme seg ut og padle.

Hva med etterbehandling av bildene, gjør du mye på datamaskinen i etterkant? Hvilken programvare bruker du og hvilke handlinger utfører du?
– Jeg bruker Photoshop Express til enkel redigering av jpeg og Adobe Photoshop Lightroom CC for mobil for RAW. Både Android og iOS. Begge appene er gratis. For publisering og trykk bruker jeg Lightroom CC på en Mac. Jeg slår alltid på lagring av RAW-filer på alle kamera jeg bruker, også på GoPro og på mobiltelefon. Kameraene lagrer da både jpeg og RAW. Jeg bruker jpeg for raske redigeringer og RAW for viktige bilder. RAW har flere detaljer og gir større muligheter for å rette opp feil i eksponering og fargetemperatur.

Jeg undereksponerer bildene i de fleste tilfeller. GoPro og andre actionkameraer blir satt til -0,5 i eksponeringskompensasjon. Jeg beholder da flere detaljer i høylys og må redigere bildet for å få frem detaljene i skyggene. Som oftest øker jeg clarity og klipper bildet for å justere komposisjonen. Noen ganger redigerer jeg spesifikke deler av bildet i Lightroom, men som oftest gjør jeg det på hele bildet.

Til slutt, kan du vise Padlings lesere favorittbildet ditt og gi en kort beskrivelse om hvorfor nettopp det bildet er det du liker best?
Det bildet jeg liker best av de jeg har tatt i år er fra Gudvangen i regnvær. Det var tatt lenge etter solnedgang når det begynte å bli mørkt. For å ikke få støy i bildet satt jeg GoPro 6 kameraet til maks ISO 100 og gamblet på at jeg ville klare holde kameraet stabilt på hjelmen i et av de mange bildene jeg tok. Eksponeringstiden for dette bilde er 1/9 sekund og det er tatt med våt linse. Jeg tar vanligvis ikke bilder når det regner og er lite lys fordi det er så mange faktorer som gjør prosessen vanskelig. Det er vanligvis under et av 20 bilder som blir bra. Mange bilder er ut av fokus på grunn av dråper på linsen og den lange eksponeringstiden gjør at det kan komme bevegelse i bilde hvis man ikke holder kamera stødig

80 mil på 5 uker!

Vi bare elsker Nord-Norge og padling, og trives godt i hverandres turselskap, forteller de to svenske jentene etter å ha ankommet Svolvær i Lofoten. 800 kilometer var tilbakelagt på fem uker – i kajakk. Planlegging av turen startet Tone med allerede et halvt år i forveien. Det var en del av studiet ved Adventure Academy i Sverige. De hadde gjort grundige undersøkelser om ruten de skulle følge, og forberedt seg godt både fysisk og mentalt til turen.

– Vi leste mye på nett og kontaktet padlere om strøm og vindforhold langs ruten. Dessuten snakket vi mye om hvordan vi skulle løse eventuelle konflikter oss imellom. Man lever på en måte i en egen verden underveis, uten referanse til stedene vi besøker. Det er veldig spesielt. Vi var klar over at det ville bare være oss to i lange perioder, men vi visste vi måtte samarbeide i kritiske situasjoner og løse utfordringene sammen, forteller jentene i lag.

 

Arktisk paradis

Mange øyer og holmer, lune viker og flotte stender begeistret jentene.

Fem uker tidligere, i slutten av juni, ankom jentene Honningsvåg flyplass. Utstyr og kajakker var sendt opp i forveien med tog og bil. Dermed var eventyret i gang, og en bedre start kunne de ikke få, forteller jentene.

– Vi kom til Honningsvåg om kvelden, campet ved flyplassen, og våknet opp til strålende sol og ingen vind. Helt fantastisk. Deretter gikk turen opp til Skarsvåg hvor utstyr og kajakker stod klare, forteller de videre. Turen fra Skarsvåg gikk rolig. De padlet ca. 15 km per dag de første dagene, krysset fjorder og padlet langs et røft og værhardt landskap. Gradvis ble de mer vant med de skiftende vær- og havforholdene, med alle sine dramatiske sider og det iskalde vannet. Enkelte dager skiftet været på bare noen timer, og det blåste så mye at de var nødt å dra i land.

– Det ble ganske dramatisk, fra idylliske forhold til regn, fuktig, kaldere og mye vind. Man blir veldig fokusert og i sin egen verden når det blåser opp, men vi hadde avtalt på forhånd at vi skulle holde øyekontakt når det skjedde, forteller Tone.

 

Stor gjestfrihet

-En whisky om dagen erbra, skåler jentene.

Jentene beskriver ferden langs kysten av Finnmark som et arktisk paradis. De kunne padle i flere dager uten å treffe folk. Kun de to, i hver sin kajakk og i sin egen turverden. Etter ni dagers padling var de ved Kvalsund. Her fikk de øye på noen hus, og padlet i land. Gjestfrie, som folk er i nord, ble de godt mottatt og fikk haik til butikken for å handle. De ble tilbud mat, vin, dusj og soveplass hos de gjestfrie folkene, og stresset ikke med å forlate Kvalsund og folkene der.

– Folk var utrolig hjelpsomme og trivelige, som lot oss fylle vann og spanderte mat og overnatting, fortsetter de. Været og tidevannet styrte mye av padlerytmen videre, og det var meningsløst å padle motstrøms. Vinden skapte også bølger og gjorde padlingen vanskeligere. Veien gikk videre inn i Vargsundet med mye strøm, som de klarte å time slik at de kunne utnytte den gjennom sundet. Etter noen timer med bølger og vind gikk de i land, slo leir og håpet på bedre vær. Dagen etter krysset de over mot Stjernøya, men fikk en sterk sidevind fra Lopphavet. Jentene gikk i land ved et hus ikke langt fra strandkanten. Her fikk de kaffe, smørbrød og fikk fylle vann på flaskene.

 

Dramatisk havari

Ved Stjernøya i Finnmark slo de hull på den ene kajakken, og de måtte i land i ei steinur.

Turen ut fra land ble svært dramatisk for jentene. Bølgene var kraftige og fylte kajakkene med vann flere ganger. Til slutt kom de seg ut og klarte å padle en drøy kilometer, men bølgene var ubehagelige, og de måtte padle i land igjen. De forsøkte igjen og kom seg inn i Stjernsundet. Her ble de møtt av to-tre meter høye bølger, litt for store til at de kunne fortsette. Nok engang måtte de kapitulere og padle i land på Stjernøya. Her fikk de husly og kaffe hos en fastboende dame. Dagen derpå våknet de opp til nybrygget kaffe og nybakt brød.

De fortsatte å padle på sørsiden av Stjernøya, men kom kun til neste vik før motstrømbølger tvang jentene på land igjen. Her ble de et helt døgn, før de igjen gjorde et tappert forsøk på det strevsomme havområdet. Det dårlige været hadde gjort at de bare hadde padlet mellom fem og ti km de siste dagene. De var derfor litt utålmodige og usikre på om tidsplanen de hadde satt opp ville holde. Slik fortsatte turen de nærmeste dagene, med korte padlestrekninger før de ble tvunget på land et sted på Stjernøya. Det var da de oppdaget at den ene kajakken hadde en stor sprekk i siden. Det var for stor risiko å padle videre med kajakken.

 

En raste i idylliske Sommarbukta, litt sør for Havøysund i Måsøy kommune.

Besøkte gruver

Mens de venter på å bli hentet av båt, er det greit å varme seg i teltet.

Gode råd var dyre, og jentene begynte ringe rundt for å forhøre seg om hva som var best å gjøre. Det sikreste var å få fraktet kajakken til havn med båt.

– Vi hadde ikke sett båter på flere dager, kun store lastefartøy på andre siden av sundet. Gjennom en bekjent fikk vi telefonnummeret til en fabrikk som lå litt lenger borte fra der vi hadde gått i land. Vi var litt heldige at de svarte klokken åtte en lørdags kveld, og et par timer senere kom to med båt for å hente oss og kajakkene, forteller jentene. Været og bølgene hadde dessuten blitt verre, og de var lettet over å bli hentet. Stedet de havarerte var like nedenfor en steinur, hvor det ikke gikk å slå opp telt. I tillegg var det regn, nordlig sterk vind og åtte grader.

– Det hadde blitt både kaldt og farlig å sove i steinura, fortsetter de, og er takknemlig for at de ble hentet og fikk mat, dusj, badstu og overnatting på fabrikken (Sibelco Nordic). Selvfølgelig fikk de også en omvisning i gruvene og på fabrikken, hvor selskapet utvinner nefelin til glassproduksjon.

 

Mot Senja…

Når det er midnattsol og fantastisk vær, trenger man ikke telt.

Derfra gikk turen med personalbåten inn til Øksfjord og videre til Tromsø med Hurtigruten.

– Selvfølgelig var vi litt skuffet over ikke å få padle over Lopphavet, som skal være både tøft og en prøvelse for padlere. Men hurtigruten var en god erstatning. Dessverre var det ikke noe å gjøre med den ødelagte kajakken. Jentene ringte rundt og fikk etter et par dager napp hos en ansatt hos Lyngen Arctic Adventures, som ville låne ut en kajakk. På plass i kajakkene igjen satte de ny dagsrekord på 42 km, rundt Kvaløya og ut til Sommarøy. Et par dager senere gikk turen videre mot Senja, og etter tre dager med padling sørover i Malangssundet gikk de i land ved Gibostad.

– Vi hadde en fantastisk morgensol etter nattpadling gjennom Malangen. Vanlig rutine, når vi går i land etter en lang padleøkt, er å sette opp teltet og ta på seg flere lag med klær for å bli varm. Denne morgenen satt vi bare med to lag klær og drakk kaffe ute i solen, forteller jentene videre. Morgenen etter hadde det begynt å blåse opp. Jentene kom seg tidlig i kajakkene, men motvind og regn gjorde ikke padlingen lett. Tone hadde dessuten en kajakk uten ror, og måtte styre ved å vri seg til siden, en teknikk som var ikke var lett å få til i bølgene. De gikk i land ved landbruksskolen på Gibostad, og banket på hos en svensk kvinne og hennes mann. Her ble de bedt inn på frokost og kaffe, og ble med på fisketur. Etter tre dager med middager, varme og gjestfrihet var det på tide å padle videre.

 

Nord-Norge kan være idyllisk om sommeren. Her, et sted på Senja, har jentene campet for kvelden.

 

Utkikk etter hval

Tre dager senere, i sol og godt padlevær, kom de til sørspissen av Senja. Turen gikk over Vågsfjorden med peiling mot Grytøy. Her gikk de i land på en fantastisk hvit strand, kastet klærne og tok en fortjent dukkert i det kalde vannet.

– Vi tok noen lengre padlestrekker siden været var så fint. Vi padlet rundt åtte timer, en strekning på 12 km, og gikk i land på en paradisstrand på Sandsøy. Her laget vi lunsj og tok et svalende bad i havet. Vi hadde fått nyss om at det var en flokk grindhvaler i området og satt i helspenn for å få øye på flokken. Men ingen hvaler var å se den dagen, og det var bare å sette opp telt og komme seg i soveposene, forteller Tone. Dagen derpå gikk turen videre rundt til yttersiden av Grytøy, nærmere bestemt Grøtavær.

– Det varme været, det klare vannet og alle de vakre øyene og strendene utenfor Grøtavær var nesten som å komme til Karibia, fortsetter hun. Etter å ha padlet 8-10 timer i strekk de siste dagene, og det nærmet seg helg, tilbrakte de et par dager på hotell i Harstad. Da gjorde det lite at regnet øste ned utenfor.

 

Målet nådd

Turen fra Harstad gikk mot Tjeldsundet, og etter noen timer med padling campet de ved stranden på Gressholmen. Oppholdet her ble litt lengre enn beregnet da Kajsa skadet foten under morgenbadet. Deretter gikk turen videre sørover. De valgte å gå i land på Sandtorgholmen. Været hadde snudd. Nå regnet det igjen, og oppholdet her ble et par dager lengre enn beregnet. Tiden benyttet de til fjelltur og avslapping. Videre gikk turen sørover fra Sandtorg, med Tjeldøya på venstre side, hele veien til Lødingen, forbi nedlagte Nes fort, på innsiden av Store Auenholmen og over fjorden til en fantastisk strand på Rinøya – en padleøkt på hele 47 km.

Vannet var varmt, og målte hele 16 grader. Jentene nøt å gå barfot i sanden og badet. Dagen derpå blåste det sørlig, og de fikk motvind. De ble derfor nødt å vente en ekstra dag til vinden hadde løyet. De fikk besøk av et par kompiser, som kom med reker til lunsj, som de nøt inne i en liten bod ved stranden. Om kvelden kokte Tone selvplukkede blåskjell på bål. Dagen derpå var været igjen på jentenes side. De hadde en lang padleøkt foran seg. Turen gikk forbi Offersøy, mot Årstein, mellom Stormolla og Litlmolla, og inn til Svolvær. Målet var endelig nådd – etter fem uker og 900 km i kajakk.

 

Optimale opplevelser

De forteller at overalt hvor de kom ble de overveldet av den spektakulære naturen, og alle gjestfrie og hyggelige menneskene som tok imot dem. -Naturopplevelsene blir virkelig optimale sett fra en kajakks perspektiv. Vi hadde mange fine møter med mennesker underveis. Mange som lever primitivt, men som er svært gjestfrie og som ikke forventer noe tilbake. Vi padlet strekninger som var helt øde, ikke et hus på flere dager. Plutselig møtte vi folk som levde langt fra andre mennesker, og fikk se hvordan de levde. Det var en helt annen kultur og fokus enn det vi er vant med, avslutter de eventyrlystne jentene.

 

2 ukers eventyr i Lofoten!

Lofoten kan være like lumsk som det er vakkert, og før man vet ordet av det, snur været og man har mer en nok med å komme seg til land. Det er kanskje nettopp denne vakre uforutsigbarheten som gjør øygruppa i nord til et paradis for spenningssøkende eventyrere. Og nettopp derfor søkte to vestlandske jenter seg nordover to uker i sommerferien sin.

 

To fornøyde artikkelforfattere og fotografer, på tur i Lofoten.
To fornøyde artikkelforfattere og fotografer, på tur i Lofoten.

 

 

Store forventninger til Lofoten

Forventningene er store, for dette er en liten drøm som går i oppfyllelse for oss begge. Hvordan blir været? Hva kan vi forvente av bølger, strøm og vind? Har vi tatt oss vann over hodet, bokstavelig talt? Og er vi i god nok fysisk form? Uansett så er avgjørelsen tatt, og Lofoten og Vesterålen venter, to destinasjoner som for oss bare betegnes som «paradis i nord». Planen er, etter mye om og men, å padle nordover fra Kabelvåg/Svolvær, opp gjennom Øyhellsundet, videre opp Raftsundet og til Lonkanfjorden i Vesterålen, hvor Møysalen skal bestiges. De siste to dagene padler vi tilbake.

Tirsdag. Vi ankommer Svolvær i ni-tiden på kvelden, og blir plukket opp av den nordlanske karen som vi skal leie kajakker av. Han virker litt skeptisk til det hele, noe som kanskje ikke er så rart: to fnisete jenter som legger ut på en ukes padle-ekspedisjon i fremmed og rått farvann, helt på egenhånd? Men etter litt prat og drøfting av rutevalg er vi inne i varmen, og tiltroen har vokst tilstrekkelig nok til at vi får leie hver vår kajakk, kjøpe Gorilla-tape og to kart, og får et hjertelig farvel.

 

Formidabel utsikt over Langstrandindan og Rørhoptindan.
Formidabel utsikt over Langstrandindan og Rørhoptindan.

 

Ivrige som vi er hiver vi oss rundt, lander i båtene og padler inn i midnattssolen. Det er blikkstille, og alt vi hører er årene som skånsomt treffer vannet. Drømmene og forventningene om å se storslagne tinder, turkist hav, sel, havørn, hval og spekkhogger starter alt her, og vi tar inn og fordøyer alle inntrykkene det spektakulære landskapet sender oss.

Hard etappe

Onsdag erværet er skiftende, og vi får vind fra nordvest når vi krysser Austnessundet. Den ene kajakken drar mot høyre, noe som gjør det til en hard etappe. Vi tråkker i land på en strand hvor det var meningen å ta lunsj, men før vi vet ordet av det er teltet oppe, middagen putrer på primusen og en pose med pannekakerøre roper på oss fra skottet i den ene kajakken. Lofoten må nytes.

 

Hurtigruten på vei inn til Trollfjorden, og to spente kajakk-jenter.
Hurtigruten på vei inn til Trollfjorden, og to spente kajakk-jenter.

 

 

Neste dag padler vi gjennom Øyhellsundet, hvor vi har hørt at det skal være en del strøm, så det gjelder å følge med på tidevannet og heller ta seg en lang pause når strømmene er på det sterkeste. Vi padler forbi den ene stranden etter den andre, koselige, små havner, og ikke minst, Trollfjorden.

-Det hadde jammen vært morsomt å treffe på Hurtigruten når vi først er her inne, utbryter en av oss.

Har vi ikke lært at når man snakker om solen, så kommer den stort sett alltid? Oj, er det plass til oss begge her da? Er vi i veien så de må vente til vi har padlet inn? Hva med bølgene? Heldigvis, men kanskje litt skuffende, var det rimelig god klaring inne i Trollfjorden, selv på det aller smaleste. Bølgene merket vi heller ikke noe til. Trygt ute av fjorden bærer det videre oppover Raftssundet. Siste etappe før kvelden er ett stykke hvor det er mye strøm. Heldigvis har vi den med oss, så det går fort unna! Hvordan var det med tidevannet igjen, lurer Monica på, for vi kommer ingen vei om vi møter på slik motstrøm senere. Det har vært en lang og innholdsrik dag, og vi slukner som to lys.

 

En nydelig morgen på Tengelfjordholmen.
En nydelig morgen på Tengelfjordholmen.

 

 

Urolig natt i Raftsundet

Vi våkner synkront av en øredøvende alarm klokken halv åtte. Hodet er tungt som bly og kroppen nekter å følge med ut av posen. Mari spør heldigvis om vi skal sove en liten stund til, og Monica er ikke vond å be. Natten har vært klam, og måkene i Raftsundet sluttet aldri å skrike. Det gjorde heller ikke strømmen av durende båter gjennom hele natten. Men hvorfor skulle de det? Det er sommer, og solen slutter aldri å skinne i Lofoten.

En halvtime senere tvinger vi oss opp, og i løpet av femten minutter gleder vi oss nok en gang til å komme utpå vannet igjen. Vi pakker ned i båtene, spiser, og sier farvel til Tengelfjordholmen. Vi padler ut av Raftsundet og forbi Hanøyvika, hvor lundefugl og terner leker rundt oss på alle kanter. En ferge passerer oss i det vi glir inn mot Brottøya. Vi lurer et lite øyeblikk på om vi har padlet feil og havnet i et sydhavsparadis, hvor vi er omringet av azurblått og krystallklart vann og kritthvite strender. Raskt fjerner en frisk, eller nærmere brysk sjøsprøyt i ansiktet enhver tvil, og vi er tilbake i vårt nordnorske paradis.

 

Utsikt over Heggedalstinden og Stormolla.
Utsikt over Heggedalstinden og Stormolla.

 

 

Drøy tur i motvind

Stykket fra Vedøya og inn til Hennes i Vesterålen kjennes litt drøyt med sine 4-5 km i motvind. På land møter vi noen hyggelige fastboende som anbefaler oss å følge den guidete turen opp til Møysalen følgende dag, med tanke på store snømengder, årstiden tatt i betraktning. Den ene av dem tilbyr oss stranden sin som leirplass, men vi takker høflig nei. Vi sjekker heller inn på den lokale campingplassen, hvor mobiler og kameraer lades. I mellomtiden legger vi i vei til butikken hvor det er is og kaffe som står på menyen, før vi slenger oss ned på den hvite stranden vi tråkket i land på for noen hyggelige timer siden.

Etter et svært friskt bad går turen «Sjøstjernen», et fengende navn på den lokale puben, som var overraskende stille til en fredag å være. Vi nyter og verdsetter også denne fantastiske og uvurderlige delen av turen vår; å få se landsdelens sjarmerende småsteder, og få hilse på nettopp dem som fyller dem med sjarm.

Storslagene Møysalen

Det er lørdag morgen, og har hatt første natten inne. Vi har sovet godt og dypt, og har lite lyst å stå opp. Men storslagne Møysalen venter. For Mari er dette turens høydepunkt, og drømmen om utsikten fra toppen kjennes i hver en celle i kroppen. Den guidete turen starter med en halvtimes båttur i en sjarmerende sjark inn i Lonkanfjorden. Det regner, men værmeldingen sier at det skal lette når vi i følge skjema skal nærme oss toppen. Turen opp er både bratt og spennende, men på 400 meter lukker himmelen seg rundt oss, og på 700 moh har vi nesten ingen sikt.

 

Et sommerparadis på stranden i Hennes, med fantastiske fjell i både Lofoten og Vesterålen.
Et sommerparadis på stranden i Hennes, med fantastiske fjell i både Lofoten og Vesterålen.

 

 

Til topps i taulag

Når vi nærmer oss toppen, og også breen som omkranser den, må vi binde oss inn i taulag. Plutselig stopper guiden marsjen, og vi lurer på hvorfor. Det er tross alt kaldt, og vi vil helst komme oss opp. ”Her er det!” ”Her er hva?” ”Toppen”. ”Hvor”? Han peker på en varde, og vi må jo, i stor skuffelse, bare tro ham. Turen har blitt kåret til Norges vakreste naturopplevelse, og det kan godt hende. Men for å få det bekreftet må vi nok bestige den myteomspunnende salen, voktet av sine to møyer, én gang til.

Søndag padler vi sørover igjen, kajakkene må leveres i Svolvær mandag. Dette blir turens lengste etappe, med sine grovt 17 nautiske mil. Mari er ikke helt i form, men padler på likevel. Vi vet nemlig at det er meldt en del vind neste dag, og må derfor komme oss så langt som mulig. Det blir hovedsakelig en transport-etappe, men jammen ble det både tid og energi nok til å nyte både tur og natur likevel. Vi får øye på mang en havørn og sel og oter, men dyrene av større kaliber lar vente på seg.

Det regner, og vi kjenner på at det ikke er så verst å ligge i telt likevel. Det er jo tross alt tørt! …sånn passe hvertfall. Vi er spente på hvor mye vind vi får over Austnesfjorden denne gangen, og tar en synfaring for å unngå «å padle på en smell». Det ser greit ut, og det er det også, faktisk overraskende greit. Vinden som var meldt har tydeligvis ikke kommet enda.

Vi padler videre langs skjærene ved Svolvær lufthavn og runder neset, og… der kom vinden! Vi padler rett i mot, har ikke noe valg, det er ingen plass å gå i land på et godt stykke enda. Vi beveger oss nesten mer baklengs enn fremover. Salt, sjøsprøyt og vind pisker oss i ansiktet, vi ser nesten ingenting på grunn av bølgene som skyller over oss. Heldigvis finner vi en hvit sandstrand, hvor vi nærmest blir skylt i land, nok en gang. Og slik ender et fantastisk eventyr. Nesten.

 

Utsikt over Rekneset i Øyhellesundet en natt i slutten av juni.
Utsikt over Rekneset i Øyhellesundet en natt i slutten av juni.

 

Sjarmerende kafe sørvest i Lofoten

Duften av sjø, tørrfisk og en anelse tang møter oss i det vi tråkker døsig ut av bussen på Reine, sørvest i Lofoten. Her finner vi det som må være den mest sjarmerende kaféen i Norge! Hjemmelaget bakst serveres i fleng, sammen med fantastisk kaffe og en god dose fornøyelig humør av personellet, toppet med interiør som enhver jente vil drømme seg bort i. Her kunne vi være for alltid.. Men brått husker vi på hvorfor vi har havnet der i utgangspunktet; vi skal til spektakulære steder og bestige flotte tinder.

Eventyrlysten kommer tilbake for fullt, og vi tar båten inn til Vindstad, hvor vi går ned til Bunesstranda,som er den breieste vi noen gang har sett! Før middag tar vi oss en tur på Helvetestinden, hvor vi nyter en flott utsikt over det endeløse havet. Vi nidstirrer utover teppet av blått for å se om vi kan skimte noe som kanskje kan være en hval eller spekkhogger, men nok en gang, til ingen nytte.

 

Monica speider mot den åpne hav fra Bunesstranda i Lofoten.
Monica speider mot den åpne hav fra Bunesstranda i Lofoten.

 

Dagen etter bærer det tilbake til Reine, hvor vi til slutt kommer oss avgårde til Sørvågen. Påfølgende dag vandrer vi inn til turistforeningshytta Munkebu, som vi har hørt mange goe ord om, men som dessverre er stengt for sesongen. På veien tilbake tar vi like gjerne en omvei opp flotte Kjølen. Vel nede sjenerer vi oss ikke, men tar oss et bad i det lokale bade-vannet. Siste kvelden på tur spiser vi på den lokale restauranten, hvor de serverer Lofotens beste hvalbiff. Den smelter på tungen sammen med en god rødvin. I kveld får vi nok sove godt!