Får man tre kajakker på Dropracks?

Dropracks kommer i to bredder, 140 cm til personbil og 160 cm til varebil. Her får du vite hvordan det gikk da vi i februar monterte stativet, tilpasset det til sikker transport av tre kajakker, og prøvde det i 17 sekundmeter sidevind!

Montering
Det er alltid spennende når man skal montere et takstativ som skal dras ut fra taket for så å henge langsmed bilsiden, uten at det skraper opp bilen hverken under lasting eller når man sveiver stativet opp og ned av taket. Vi hadde fått tilsendt stativet fra Dropracks, og fått melding om at vi trengte Thule stativføtter som et bindeledd mellom de fabrikkmonterte takrailsene på bilen og selve Dropracks. Monteringshenvisningen til Dropracks var på engelsk og var oversiktlig satt opp trinn for trinn med enkle skisser. Man bør være to personer til å montere stativet, på grunn av de tunge glidedelene som skal ligge tvers over taket. Vi brukte rundt 1,5 time på monteringen. Førsteinntrykket var et robust stativ, som når nedheiset og klar til lasting, var stabilt og forseggjort. Stativet er laget i korrosjonsbestandig eloksert aluminium, og veier 27 kg. Uten last bygger det ikke mer enn åtte centimeter i høyden, og er derfor ingen hindring inn og ut av parkeringshus eller garasjer.

Stativet sveives ned fra taket, og om du stopper under nedsveivingen, så stopper stativet, slik du ser her. Når du har sveivet stativet helt ned er det horisontalt og omtrent i hoftehøyde, noe som gjør løfting ut/inn i stativet enkelt og raskt. Vi syntes dette fungerte veldig bra, og plutselig var vi klar for kajakksurf på en av Rogalands flotte strender! Foto: Laila Reigstad.

T-spor
Så var det å finne ut av hvordan man skulle feste kajakkene. Siden de to armene på stativet sveives ned i hoftehøyde, så nytter ikke den klassiske festemåten med lastestropp rundt kajakken og stativet. De to bevegelige armene har i stedet et såkalt T-spor fra den ene enden til den andre. I T-sporet sklir man inn den krybben man ønsker at kajakken skal ligge i. Her passer flere Thule-krybber, for eksempel K-Guard og Hull-A-Port Aero. For vår del var det ikke aktuelt å bruke noen av disse da de for det første bare gir fysisk plass til to kajakker, for det andre at de tilfører ekstra vekt på stativet, og for det tredje fordi at de fordyrer stativløsningen da det koster rundt 3000 kroner for krybbe til én kajakk. Vi tenker at skal man investere i et kostbart takstativ som Dropracks, må man kunne laste det maks, og man må kunne gjøre det uten å investere tusenvis av kroner ekstra. Thule-stativene er altså en fordyrende løsning i forhold til festemåten vi endte med, men om du har disse fra før av så er de altså kompatible.

Hvilken vekt tåler biltak og stativ?

Vi kjørte rundt i en SUV, som tåler 100 kg på taket. Dropracks i 140 cm bredde er satt til å tåle 75 kg last. Det er derfor både fysisk plass og nok vekttoleranse i stativ og biltak til at man kan ha tre kajakker på denne varianten av Dropracks. Vær likevel oppmerksom på vekten på de kajakkene du tar med deg. Vi hadde tre kajakker a 24 kg. Da har vi knappe 100 kg på taket, og 73 kg på stativet.

Redusere kostnadene!
Stativet på 140 cm bredde kalles Dropracks Sport og koster 19500 kroner. Man kan ikke feste det direkte til bilens langsgående takrails, men trenger stativ-føtter (ikke tverrstang) som mellomledd mellom takrails og Dropracks. Til SUVen trengte vi Thule Raised Rail Evo til 1769 kroner. Etter å ha montert og kikket litt på stativet, satt vi selv sammen et enkelt, og mye billigere, oppsett enn Thule-krybbene. Vi ønsket å investere minst mulig i festeanordninger på taket, for å unngå å bruke enda flere tusenlapper, samtidig så skal jo lastingen av kajakkene være trygg, og vi skal holde oss på riktig side av vektgrensene.

Øyebolter tres inn i T-sporet og låses enkelt ved å vri mot klokken. Lastestroppene strammes rundt kajakkene ved å tre de gjennom øyeboltene. Fra Dropracks får du nå øyebolter som er flate øverst, heller enn runde slik som på bildet. Foto: Laila Reigstad.

Montering på stativet
Vi hadde med to kajakker i plast og en i glassfiber. To av tre kajakker må stå på høykant for å få plass på 140 cm stativet. For å få de to plastkajakkene til å stå støtt på høykant satte vi først opp to 40 cm høye Palm Upright Bars i stål. Disse veier 964 gram, festes med to øyebolter hver i T-sporet, og koster 699 kroner. Da manglet vi bare øyebolter for å kunne stramme lastestroppene rundt kalakkene. Øyebolter har en skrue i den ene enden, som glir rett inn i T-sporet, og en øyemutter i andre enden, der lastestroppene tres gjennom. Hver kajakk trenger fire øyebolter.

Etter at vi i magasinet Padling fikk utlånt Dropracks for testing, har firmaet nå fått laget sine egne øyebolter, med flat, heller enn rund, topp. Foto: Dropracks.

Øyeboltprosjektet!
Dropracks selger egenproduserte monteringskit for kajakk. De inkluderer fire øyebolter og to skumpads, koster 1000 kroner, og er altså nok til å feste en enkelt kajakk. For vårt oppsett ville man da trenge tre slike sett. Det vil koste 3000 kroner, men det er ikke fysisk plass til at tre kajakker kan ligge ved siden av hverandre, så vi vil i tillegg trenge de overnevnte Palm-barene. Er du som oss og har allerede noen skumbarer liggende, ja så trenger du bare å skaffe øyebolter. Thule har 2-pakninger med øyebolter, men disse er ikke satt sammen til en enkelt del slik som øyeboltene til Dropracks. I stedet kommer de i tre små deler som må settes sammen hver gang bolten skal inn i T-sporet. Dette er lite praktisk, og det er nesten dømt til at man på et eller annet tidspunkt mister en av delene, og dermed er boltene ubrukelige. Thule tar 269 kroner for en 2-pakning, så for å feste tre kajakker ender det på 2152 kroner, pluss Palm-barene eller tilsvarende. Vi gjorde det enklere. På Clas Ohlson fant vi syrefaste skruer og skiver, og på en lokal butikk for marint utstyr fikk vi syrefaste øyemuttre. Vi monterte øyeboltene på sekunder og stykkpris ente på 76 kroner. Dette gav en trygg og rask montering av tre kajakker, der vi brukte 12 øyebolter, som kostet totalt 912 kroner, pluss Palm-barene. Du trenger også 4 lastestropper, og vil du ha skumpads under kajakkene trenger du det. Vi brukte ikke noe under plastkajakkene som stod på høykant, men hadde skumpads under glassfiberkajakken.

Palm-barene festes med øyebolter i T-sporet og gir muligheter for enkel lasting på høykant. Foto: Laila Reigstad.

Smooth!
Så var det klart for helgetur. Det er fantastisk å laste kajakkene opp på et horisontalt stativ omtrent i hoftehøyde! Og du verden så deilig det er å slippe å trakke på seteryggen/stå på bilhjulet/stå på hengerfestet/montere et ekstra trinn i døren på bilen, for å kunne nå opp å feste lastestroppene rundt kajakkene! Det er ingen problemer med å sveive stativet opp på taket tross at vi er i maks vektgrense. Det er også helt genialt at om du stopper å sveive mens stativet står på skrå, ja så blir det stående der, det sklir ikke ned. Vi mener stativet forenklet hele kajakklogistikken og gjorde at vi både kom oss raskere ut fra naustet med kajakkene på biltaket da vi startet turen, vi lastet raskere etter turen, og vi var mer motivert for å kjøre til naustet å laste raskt av der sent søndag kveld! Det gikk dessuten helt fint å alene laste tre kajakker. For å komme oss hjem måtte vi krysse en bro der skiltet viste 17 sekundmeter vind rett fra siden. Det gikk overraskende bra, uten noen forskyvning av kajakkene på taket, slik vi tidligere har opplevd med andre takstativer, tross god stropping.

Hvem er Dropracks for?
– Økonomi:
Stativet koster 19500 kroner i tillegg til at det kreves noe ekstrautstyr for monteringen. Dette passer ikke alles økonomi, og av den grunn så passer ikke Dropracks for alle. Kostnaden med stativet og det du trenger for å montere det på bilen, og å feste kajakkene, er på nivå med innkjøp av 1-2 nye kajakker, eller tilsvarer halve beløpet du må ut med for en ny kajakk i det dyre sjiktet.
– Kun en kajakk:
Dersom du de aller fleste ganger bare transporterer din egen kajakk så finnes det flere gode teknikker med å få den opp/ned fra taket enten på egenhånd eller at du får hjelp av en padlevenn. Og padler du alene, og har utfordringer med å få kajakken din opp og ned på taket, så finnes det et alternativ der opp mot 18 kilo av kajakkens vekt fjernes slik at du får den opp på taket på egenhånd. Dette alternativet koster mindre enn Dropracks, men er dog bare for kajakk, og har bare plass til en enkelt kajakk.
– Flere kajakker, mange turer:
Men, er du slik som oss som testet Dropracks nå i februar og mars, at du så godt som alltid har minst 2 kajakker på biltaket, og er ofte på padleturer der kajakken må fraktes til startpunktet for turen, ja så mener vi at Dropracks så absolutt er noe å vurdere! Du sparer tid og krefter, og alle får til å sveive opp det fullasta stativet.
– Lange turer:
Særlig etter lange padleturer, gjerne i vind og bølger, når man er kald i kroppen, småsulten og vil inn i den varme bilen og hjemover til en enda varmere dusj, setter man virkelig pris på lettheten Dropracks gir, både fysisk og mentalt!
– Fjerner dørstokkmila:

Vi mener Dropracks fjerner dørstokkmila for deg som vil på tur med familien eller venner, og vet at det alltid ender med at du alene står og laster alt utstyret. Dette gjelder uansett om det er kajakker, sykler, skiutstyr eller takboks! Det er lykke når man kan pakke takboksen systematisk, i hoftehøyde, og så bare sveive den opp på taket i løpet av sekunder!


Priser:

Vi brukte:
Dropracks til personbil: 19500 kr.
Stativføtter for feste til takrail (Thule Raised Rail Evo): 1769 kr.
Øyebolter du setter sammen selv: 76kr/stk. Trenger 12 stk/3 kajakker: 912 kr.
Palm Upright Bars (2 stk): 699 kr. Totalt 22880 kr.
Alternativer:
Dropracks´ eget komplette kit med 4 øyebolter og skumpad: 1000 kr/kajakk.
Øyebolter fra Thule (2 stk): 269 kr.
Positivt:
+ lett å montere, lett å bruke.
+ slippe tung lasting opp/ned av biltaket.
+ unngår riper i billakken.

Mindre positivt:
– stativet er kostbart.
– det kreves ekstrautstyr.

Hørt om oppblåsbare takstativ?!
HER kan du lese vår test av de, utført i mars 2023.

Her er appene du trenger til redigering av bilder og video!

Redigering av bilder og videoer kan være en utfordring, spesielt for de som ikke har erfaring med avanserte redigeringsprogrammer. Det er heldigvis mange tilgjengelige apper som enkelt kan brukes til å redigere videoer på mobiltelefonen. Appene er ofte lett å bruke siden mange av funksjonene er automatisert. Mange av mobilappene er gratis, og redigering av videoer på en mobiltelefon er ofte raskere og enklere enn redigering på en bærbar eller stasjonær datamaskin.

Apper for foto- og videoredigering

De fleste mobiltelefoner og IPads som er et par år gamle har nok minne og prosessorkraft til å redigere 4K videoer. I tillegg er det enklere og raskere å dele videoer og bilder på sosiale medier når en kan gjøre all editeringen i en mobil app. I denne artikkelen ser vi nærmere på noen av de beste mobil appene for foto- og videoredigering, og beskriver hvordan de kan hjelpe deg å redigere bilder og videoer fra dine kajakkopplevelser. De fleste av funksjonene i mobile apper som nevnes i denne artikkelen krever ikke betaling eller lisens.

Skjermbilde av Adobe Lightroom Mobile på iPad. Editering av et GoPro bilde som var hentet ut fra en GoPro 11 video i 4K full sensor modus. Videoen ble tatt midt på dagen i skarpt lys i Sognefjorden. Skjermdrop: Tomasz Furmanek.

Overføring av bilder og video til mobiltelefon eller ipad.

Fordelen med å bruke mobiltelefonen til video og foto er at en slipper å overføre filer før editering. Overføring fra andre kamera kan som oftest gjøres via trådløs overføring. Et alternativ for raskere overføring er bruk av en kortleser for mobiltelefon eller ipad. GoPro og en del nye kamera er også kompatibel med overføring av bilder fra kamera til mobiltelefon via USB kabel. For iPhone med lightning kabel er det nødvendig med en lightning USB adapter som også har en port for ekstern strøm fra feks en powerbank. Dette er også nødvendig om en vil koble til en ekstern SSD disk til en iPhone. På lengre turer anbefales bruk av flere minnekort og en minnekort leser, siden dette belaster batteriet minst. Det er nyttig å lagre både jpg og RAW filer, siden jpg enkelt kan editeres gratis på mobil, mens RAW filer egner seg bedre for mer avansert editering. Overføring av RAW bilder krever ofte bruk av kabel eller en minnekort adapter, siden en del kamera ikke er istand til å overføre RAW filer via wifi. Mange gratis editeringsapper kan ikke lese RAW bilder, men Adobe Lightroom mobile og Adobe Photoshop Express med abonnement kan lese de fleste RAW formatene. Den enkleste måten å hente ut bilder fra GoPro videoer direkte fra kameraet, er ved å bruke GoPro Quik appen.

Hvit kortleser og en USB adapter med lightning connector for iPhone som er nødvendig for å koble til kamera med kabel eller lese minnekort. Minnekortleser med USB C for android telefoner og iPad. Android telefon med GoPro Quik app med tilkoblet GoPro over USB kabel for bilde og video overføring. iPad med tilknyttet ekstern SSD disk via USB-hub , for bilde og video lagring.

iPhone 11 med GoPro Quik app med wifi overføring av bilder fra GoPro. Hvit kortleser og en USB adapter med lightning connector for iPhone som er nødvendig for å koble til kamera med kabel eller lese minnekort. Minnekortleser med USB C for android telefoner og iPad. Android telefon med GoPro Quik app med tilkoblet GoPro over USB kabel for bilde og video overføring. iPad med tilknyttet ekstern SSD disk via USB-hub, for bilde og video lagring. Foto: Tomasz Furmanek.

Hvordan redigere bilder på mobilen?
Det er veldig mange foto apper for både iOS og Android som er gratis å bruke. En del av dem krever lisens for avanserte funksjoner og editering av bilder i RAW format. GoPro sin Quik app er nyttig til overføring av bilder fra GoPro til mobiltelefon og til å hente ut bilder fra 4K og 5K videoer. Bilder hentet fra GoPro video krever mer editering enn bilder tatt med GoPro i bildemodus. Adobe Lightroom Mobile er gratis for mobile enheter når man bruker standard funksjoner og editerer JPG bilder. Med lisens får man tilgang til avanserte funksjoner, skylagring og synkronisering mellom mobile enheter og laptops. Adobe Photoshop Express er en annen app fra Adobe som kan brukes gratis for standard redigering av bilder.  Noen apper for sosiale medier, som Instagram appen, gir også mulighet for å gjøre enkle editeringer av bildene før posting. HDR bilder og GoPro Superphoto krever lite editering, siden disse formatene allerede er editert i kamera.

Software i mobiltelefoner og kamera gjør en del automatiske justeringer i bilder som lagres i JPG format, men noen ganger lønner det seg å gjøre en rask editering for å få et bedre resultat.

Det første som ofte gjøres med et bilde er beskjæring og justering av horisonten. Beskjæring kan brukes til å fjerne uønskede elementer og justere komposisjonen i bilde. Et eksempel kan være justering av bilde i forhold til tredelsregelen for komposisjon. De fleste foto appene har rutenett for dette. Fjerning av uønsket støy i bilde pga vanndråper eller støv partikler på linsen kan gjøres med healing tool i Lightroom mobile, men denne funksjonen er bare tilgjengelig med lisens.

Justering av hvitbalanse, temperatur og fargetone er noen ganger nødvendig i bilder som ble tatt i vanskelige lysforhold. Korrigering av fargeavvik kan gjøre bildet mer naturlig. Justering av temperaturen gjør bildet varmere eller kaldere, avhengig av ønsket effekt. Hvitbalanse og temperatur er ofte enklere å justere om bildet er lagret i RAW format, siden RAW formatet ofte inneholder mer fargeinformasjon.

Neste steg er justering av kontrasten og eksponeringen i bildet. Det er mulig fremheve detaljer i både høylys og skygger i de fleste foto apper. Det kan lønne seg å sjekke histogrammet når man editerer eksponering i høylys og skygger. Histogrammet er en graf som viser fordelingen av lysstyrkenivåer i bildet.

Justering av fargeintensitet og metning gjøres i Vibrance og Saturation funksjonene. Saturation justerer fargeintensiteten i alle fargene i et bilde. Vibrance justeringen er mer avansert og justerer hovedsakelig deler av bilde som har lite farge uten å forandre deler i bilde som allerede har ganske sterke farger. GoPro bilder og HDR bilder har ofte høy vibrance og saturation fra kameraet.

Klarhetsfunksjonen er også en nyttig funksjon som justerer kontrasten og skarpheten i midtoneområdene i bildet. Det er verd å merke seg at fleste justeringer ikke bør overdrives, siden overredigering fører til tap av bildekvalitet og kan kan få bilde til å se unaturlig ut. Mange bilder som kommer ut av GoPro kameraer og mobiltelefoner er prosessert automatisk og gjør at bildene noen ganger har litt høy fargeintensitet og skarphet.

Adobe Photoshop Express på android telefon: editering av bilde fra Nærøyfjorden (tv). GoPro Quik app på iPhone: eksport av bilde fra video fra Øygarden (midten). Adobe Lightroom Mobile på iPhone: editering av bilde fra Aurlandsfjorden (th).

 

Hvordan redigere filmklipp på mobilen?
En av de grunnleggende redigeringsfunksjonene er klipping, som brukes til å fjerne uønskede deler fra videoklipp. De fleste apper gir også mulighet for zoom og rotering. Det er også mulig å senke avspillingshastigheten når videoen er filmet i en høyere framerate enn 30 fps. Dette er nyttig ved trening av kajakkrulle eller andre teknikker, siden sakte film gjør det enklere å se detaljerte bevegelser i videoen. Justering av farger og eksponering i video kan være ganske vanskelig og tidskrevende når man bruker avanserte video editorer. Video apper har derimot funksjoner som gjør det mulig å gjøre enkle justeringer i fargeintensitet, kontrast og eksponering. De fleste apper har også funksjoner for å legge inn tekst i videoen i form av undertekster eller titler. Det er også mulig å legge til musikk eller egne lydspor i mange apper, men det er bedre å legge musikk til videoen senere i apper som Facebook eller Instagram, siden disse har lisensavtale for musikken som postes på sosiale medier.

Screenshot av GoPro Quik på iPhone: Trimming av videoklipp. Bølger ved Selestranden (tv). Screenshot av GoPro Quik på iPhone: Justering av eksponering og farger i video. Vinter i Gudvangen (nr 2 fra venstre). Screenshot av GoPro Quik på iPhone: Visning av hastighet fra GoPro GPS data. Denne funksjonen er bare tilgjengelig når en editerer et klipp direkte i Quik appen (nr 3 fra venstre). Screenshot av GoPro Quik på Android: Lagring av video i høy kvalitet (th). Illustrasjon: Tomasz Furmanek.

Fire Videoapper
1) GoPro Quik for android og iOS: Dette er en gratis videoredigeringsapp laget av GoPro, men kan også editere videoklipp som er tatt med andre kamera. I tillegg til editering av videoer kan denne appen også brukes til å forandre innstillinger i GoPro kameraer, fjernstyre GoPro kameraer eller til å overføre filer. Overføring av videoer fra GoPro kamera til mobiltelefon kan gjøres enten via wifi eller usb kabel. Fordelen med å overføre via GoPro quik app er muligheten til å hente ut mindre klipp fra større videofiler direkte fra GoPro kameraet. Klippingen gjøres i GoPro kameraet og overføringen går raskere samtidig som en bruker mindre lagringsplass på mobilen. GoPro kan editere 5K videoklipp fra GoPro og gjør det mulig å eksportere redigerte videoer i høy kvalitet og oppløsning. Quik fungerer best til kotrere videoer under 10 min.

GoPro Quik er i stand til å editere videoer automatisk ved å klippe ut de beste øyeblikkene fra utvalgte opptak. Appen analyserer opptakene for høydepunkter og trimmer og redigerer

dem til en ferdig video. Den har også mulighet til å synkronisere klipping til musikk valgt i GoPro appen eller til ekstern musikk fil. Den ferdige videoen kan justeres manuelt før eksport. For de som foretrekker å ha mer kontroll over videoredigeringen, er det mulig trimme, kutte, zoome, rotere og omorganisere klipp manuelt. Videoer kan splittes ved å laste samme video inn to ganger og klippe ut forskjellige deler i hvert av klippene. GoPro Quik har en rekke video maler forhåndsbygde overganger, tekst overlay og musikkspor. Quik har en innebygd fargekorrigeringsfunksjon som lar deg justere kontrast, metning og eksponering Det er også mulig å legge inn tekst, musikk og eller bruke filtre. Noen av funksjonene i Quik krever årlig abonnement. To av disse er justering av avspillingshastighet i videoen og visning av hastighet fra GoPro kameraets GPS opptak. GoPro Quik abonnement gir også ubegrenset skylagring av raw GoPro videoer og editerte Quik videoer.

Alle screenshot er av apper på en iPhone: Screenshot av LumaFusion med editering av en lengre film i 4K (tv). Screenshot av iMovie: Sakte video, justering av hastighet til 50% i deler av et klipp (nr2 fra venstre). Screenshot av GoPro Quik app: Sakte video, justering av hastighet til 50% i et klipp (nr3 fra venstre). Screenshot av Adobe Premiere Rush: Sakte video, justering av hastighet til 50% i et klipp (th). Illustrasjon: Tomasz Furmanek.

2) iMovie for iPhone: Dette er en iOS app for video redigering. Den har alle nødvendige funksjoner for enkel videoredigering og er en av gratis appene som kan justere hastighet i video for de som ønsker sakte film i sluttresultatet.

3) Adobe Premiere Rush for android og iOS: For de som skal editere videoer som er tatt med mobiltelefon er Premiere Rush et bra alternativ. Den finnes i både android og iOS utgave, der alle enkle editeringsmuligheter er tilgjengelig uten betaling.

4) LumaFusion for iOS : Dette er en profesjonell app for redigering av video på iOS-enheter. Det er mulig å jobbe med opptil seks video- og lydspor i denne appen, og den gir større fleksibilitet og kreativ kontroll over redigeringene enn andre gratis apper. Appen har avanserte funksjoner som fargekorreksjon og keyframing. Den takler også redigering av 4K videoer med lengde over 30 min. LumaFusion støtter også oppløsninger opptil 4K med 60 fps, og kan eksportere høykvalitets videoer som egner seg for profesjonell bruk. LumaFusion kan også behandre videofiler lagret på en ekstern SSD disk.

For de som ønsker å editere lengre videoer i høy oppløsning på PC eller Mac, anbefales enten Adobe Premiere, Final Cut Pro eller DaVinci Resolve (som også finnes i gratis utgave). GoPro Player er software for PC og Mac som kan klippe og konvertere GoPro videofiler. Softwaren gir også mulighet til å hente ut bilder fra GoPro video.

Editering av et større video prosjekt i Luma Fusion på en Apple iPad Pro som gir mulighet for eksportering av lange videoer i høy kvalitet. Video i screenshot er fra Folgefonna. Illustrasjon: Tomasz Furmanek.

Lyst å få flere tips av Tomasz?
Sjekk her:
TØRRPOSER TIL FOTOUTSTYR!

For kursholdere og turledere. Del 1: Før du kommer på vannet!

Ledelse er et håndverk for kajakkpadlere da vi må lede og ta avgjørelser på «stående fot». Ofte har vi ikke anledning til å trekke oss tilbake og fundere over mulige beslutninger. Det vil som oftest være et tidspress hvor sekunder eller minutter er tidsrammen man har tilgjengelig før nye og potensielt større problemer oppstår, i tillegg til opprinnelig problem. I mange situasjoner kan man anvende huskeregler for å støtte egen beslutningsprosess.

Artiklene vil gå gjennom disse huskereglene, og i denne første, av tre, artikler tar vi for oss ledelse før du går på vannet med en gruppe. Dette kan passe for arrangementer som gjennomføres i tre stjerners forhold og farvann eller mer.

Som leder kan det hende du fra tid til annen må lede en gruppe deltakere du vet lite eller ingenting om. Det er derfor i alles interesse at du innhenter relevant informasjon om deltakerne før dere er på havet i kajakken. Du har flere metoder å innhente denne informasjonen, og typisk begynner det med at du spesifiserer hvem som kan delta på arrangementet ved å beskrive formål og krav til arrangementet. På den måten kan deltakeren selv gjøre seg opp en mening om han eller hun bør melde seg på.

Etter en påmeldingsprosess, hvor du kanskje svarer på spørsmål om arrangementet per e-post eller telefon, vil du møte deltakerne på land ved kajakkene. Her vil du gi deltakerne en generell oversikt over det du har planlagt for dagen, slik at alle er informert om hva som skal skje. Etter dette kan man bruke SHEETS som huskeregel for å orientere og innhente informasjon om deltakerne.

Hvem av deltakerne kan utføre redningen? Denne informasjonen må du ha før du ender opp i krevende situasjoner.

SHEETS er en engelsk huskeregel og står for:

  1. Safety & signals
  2. Humans
  3. Environment
  4. Equipment
  5. Time
  6. Safety & signals

1. Safety & signals

Står for sikkerhet og signaler. Safety tar for seg generell sikkerhet. Her forteller du hva deltakerne skal gjøre hvis noen for eksempel velter. Deltakerne skal bruke STOP (stopp, tenk, observer, praktiser) huskeregelen. Ved en velt skal altså deltakerne:

Stoppe det de holder på med og snu baugen opp mot vind, bølger eller strøm. På den måten vil de ikke passivt drive sidelengs avgårde, men ha fokus på de rådende forholdene og holde seg stasjonære slik at du som leder greier å holde de under oppsyn.

Tenke på egen sikkerhet først og sørge for de selv er i trygghet og unna potensielle farer.

Observere mot deg som leder og avvente beskjed om hva som skal skje.

Praktisere mottatt beskjed fra deg som leder så lenge de selv er komfortable med dette.

Etter en generell sikkerhetsbrief går man gjennom åresignaler, håndsignaler og, der det er relevant, VHF, telefonnumre og satellittkommunikasjon. Åresignaler kan brukes til å signalisere samling (åra holdes rett opp i været), padle til høyre eller venstre (pek med åra der du vil deltakerne skal padle), stopp (hold åra horisontal over hodet), store bølger eller strøm (samme som stopp-signalet men i tillegg så hever og senker du venstre og høyre arm om hverandre flere ganger). Typiske håndsignaler er: «Er du ok?», «ja» og «nei».

Årsaken til at vi bruker signaler er at muntlig kommunikasjon fungereR dårlig i vind og bølgesprøyt ute på havet. I tillegg kan deltakerne være såpass langt unna at stemmebruk blir lite effektivt. Denne kommunikasjonsformen må avtales på forhånd før man får bruk for den. Gjør man det til vane å alltid inkludere dette i briefen på land, vil man også være med å utvikle en god kultur og forståelse i padlemiljøet, slik at flest mulig bruker like åresignaler til å kommunisere med.

Unngå vanskelige situasjoner ved å tilnærme deg risiko på en metodisk måte.

2.Human Factorsbetyr

At du gir en introduksjon av deg selv og at andre deltakere også gjør det samme. Dann deg et bilde av erfaringsnivået blant deltakerne slik at du vet hvem du kan bruke i krevende situasjoner. Hvem bør man bruke til tauing, kommunikasjon, førstehjelp eller som assistent. Som leder skal du i størst mulig grad delegere oppgaver til passende person. I det øyeblikket du selv involverer deg i detaljarbeid vil du miste oversikten og kapasiteten til å lede.

Be om at deltakerne forteller om hvilke forventninger de har til arrangementet slik at du kan vurdere om du kan møte disse eller ikke. Hvis en deltaker har urealistiske forventninger må du forklare dette slik at alle er forent om hva arrangementet faktisk dreier seg om.

Skaff deg en oversikt over medisinske eller helsemessige utfordringer blant deltakerne. Dette kan gjøres skriftlig i forkant av turen, men bør også gjøres muntlig i plenum eller på tomannshånd hvis det er et sensitivt tema. Helseopplysninger rammes av loven, så sett deg inn i dette før du samler inn slikt. Hensikten her er at du som arrangør skal være klar over relevante helsemessige ting som kan påvirke eller hindre deltakeren fra å gjennomføre på en trygg og sikker måte.

Har du nyttige spesialister i gruppa – medisinske eller kommunikasjonsferdigheter? Hvis ja, notèr deg dette og delegèr passende oppgaver ved anledning. Alt som kan avlaste deg som leder må du dra nytte av.

Fornuftig muntlig kommunikasjon er til tider svært vanskelig eller umulig.

3. Environment

Gå gjennom værmelding, tidevann, tidevannsstrømmer, lokale vindforhold (fallvinder, solgangsbris), surf, skjær, åpne kryssinger, skipstrafikk, landemerker, trygge landingssteder eller mangel på dette. Alt som er relevant for området dere skal operere i bør det informeres om slik at alle har en felles forståelse av hva dagen bringer av opplevelser og risiko.

4. Equipment

Allerede mens deltakerne introduserer seg selv kan du begynne å evaluere utstyret de har på seg fra topp til tå. På mer krevende turer ber jeg deltakerne feste tauelina til kajakken og gå hele lina ut. Dette gjøres for å se om det er floker på lina som vil gjøre tauing problematisk. På overnattingsturer er det nødvendig å gå mer grundig til verks, og kontroll av utstyret er nødvendig. Det er for sent å finne ut på kvelden at noen mangler kritisk utstyr som for eksempel liggeunderlag eller andre ting. Det er faktisk din jobb som leder å kontrollere at deltakerne har med det de skal. Kort sagt, det er for sent å finne ut av at noe av utstyret ikke er med eller ikke fungerer, når dere er ute på havet.

Har du god informasjon om forhold, farvann og deltaker, kan du også tilpasse arrangementet bedre slik at alle blir fornøyd, uansett nivå.

5. Time

Hvilke tidsfaktorer er relevant for turen? Det kan være lavvann, høyvann, strømsnu, solnedgang eller oppgang, lunsj eller start og slutt på turen. Værmeldingen kan ha nyttig informasjon om endring i været. Akkurat når dette skjer bør være en del av briefen.

Har du god informasjon om forhold, farvann og deltaker, kan du også tilpasse arrangementet bedre slik at alle blir fornøyd, uansett nivå.

6. Safety and signals

Til slutt gjennomfører man en repetisjon av signaler og kontroller at deltakerne husker disse ved å be de demonstrere signalene. Utfør også en kort oppsummering av de viktigste sikkerhetsmomentene ved turen.

Denne briefen er designet for å hjelpe lederen og deltakerne til å bli godt informert om forhold, farvann og deltakere.

Selv om deltakerne har gitt en muntlig orientering om egen erfaring, kan det i tillegg være nyttig å gjennomføre en praktisk øvelse i skjermet farvann. Dette for å se om deltakerne faktisk er på det nivået de sier at de er. Her kan øvelser som å padle rundt en bøye, utføre egenredning, rulle eller andre teknikker, avdekke hvilket teknisk nivå deltakeren besitter.

All denne informasjonen vil nå kunne gi deg et godt beslutningsgrunnlag når du skal lede et arrangement, og delegere oppgaver i potensielt tidskritiske situasjoner. God tur og god ledelse går hånd i hånd.

Om artikkelforfatter
Kristoffer Vandbakk leder turer og holder kurs i havkajakk. Han holder alt fra introkurs til videregående kurs gjennom NPF, samt alle ISKGA kurs i Norge.

Test: Vennlig grønlandsinspirert allroundkajakk!

Dette er hva produsenten sier (oversatt fra engelsk fra nettsiden deres): «Zegul Greenland GT har samme egenskaper som en klassisk grønlandskajakk, men med litt mer innvendig plass og mer stabilitet. Den er ment for padlere som vil ha en grønlandskajakk, men med stabilitet, plass og komfort for lengre turer. Den er bredere og har mer stabilitet og dessuten en større sittebrønn som gir lettere entring og exit. GT, som den originale Zegul Greenland har lavt volum og er ekstremt responsiv. Kajakken har knekkspant og god spring for å gjøre den manøvrerbar. Lavt bakdekk og ganske lavt fordekk gjør den lett å rulle med både for- og bakoverlente ruller.»

Zegul Greenland GT er ikke blant de med mest spring i kjøllinjen, men kort vannlinje og likevel bra spring, gir en svingvillig kajakk.
Zegul Greenland GT er ikke blant de med mest spring i kjøllinjen, men kort vannlinje og likevel bra spring, gir en svingvillig kajakk.

Begrepet grønlandskajakk

Grønlandskajakker, grønlandsårer og grønlandsrulling er en egen subkultur i padlemiljøet i Norge. Jeg innrømmer gladelig at jeg er en del av dette, og mener det er viktig å ta vare på røttene til kajakkpadlingen, og at vi kan lære veldig mye ved å se til den gamle kulturen på Grønland. «Tahe Greenland» var den første glassfiberkajakken som ble virkelig populær – ikke minst fordi den er så lett å rulle. Den har veldig lavt volum, slik at en stor nordmann knapt kan bruke den som annet enn en ren rullekajakk, og det var kanskje også meningen. Denne kajakkmodellen har nok med sin popularitet formet bildet vårt av hvordan en grønlandskajakk ser ut.

Grønlenderne lagde imidlertid veldig mange forskjellige kajakker. Det er nesten slik at den eneste fellesnevneren er at de er bygget i ramme og duk og har knekkspant. Det finnes brede kajakker med mye volum og veldig smale kajakker med veldig lavt volum, høye stevner og lave stevner. Fordelen med byggemetoden til grønlenderne er at hver kajakk kan tilpasses kroppen og bruken til hver enkelt padler. Kajakken var et jaktinstrument, og det hadde selvfølgelig mye å si for utformingen. Om man leser boken «Kayaks of Greenland» av Harvey Golden, ser man den utrolige variasjonen det er i kajakkene fra Grønland. Det blir dermed nesten absurd å si at grønlandskajakker er slik eller slik. De er minst like varierte som moderne kajakker.

Her ser vi hvordan denne kajakken har forbedret åreisett ved å dra strikkene inn mot midten foran sittebrønnen.
Her ser vi hvordan denne kajakken har forbedret åreisett ved å dra strikkene inn mot midten foran sittebrønnen.

Fint vær i testperioden

Denne kajakken har jeg testet noen uker i august. Det er ikke den måneden med mest vær, så jeg har ikke fått testet den i ordentlig ruskevær. Jeg har tatt den ut i vind opptil 10 m/s og bølger opptil en halvmeter. Mer var ikke å finne, så den kan jo ha både gode og dårlige egenskaper utenfor dette området.

Tahe Outdoors

Zegul er et av fem selskap som tilhører Tahe Outdoors. De startet som Tahe Kayaks i 1989 i Estland og har siden utvidet med flere selskaper og fabrikker. Tahe marine, Zegul, Robson, Artistic og Egalis er alle eid av Tahe Outdoors. Kajakkene produseres i Estland. Johan Wirsen fra Åland er hjernen bak grønlandskajakkene til Tahe. Den første grønlandskajakken Tahe Greenland ble en suksess i rullemiljøet, men var veldig trang og hadde nærmest rund sittebrønnsåpning. Johan utviklet så en utgave med større volum og større sittebrønnsåpning, Tahe Greenlang GT. Denne er nå blitt til Zegul Greenland GT med noen forandringer i detaljer, materialer og støpemetode, men samme skrog. Det kan også nevnes at Johan Wirsen har startet sitt eget produksjonsselskap, Rebel Kayaks som selger begge disse modellene under andre navn.

Dette er en enkel kajakk å mestre for nybegynnere da den er enkel å manøvrere (den ble prøvd i en liten, grunn, lukket lagune med 20 graders vann, derfor ingen vest).
Dette er en enkel kajakk å mestre for nybegynnere da den er enkel å manøvrere (den ble prøvd i en liten, grunn, lukket lagune med 20 graders vann, derfor ingen vest).

Lang og slank kajakk

Dette er en lang og lav kajakk med sine 545 cm. Den har typiske østgrønlandske trekk med lave stevner med veldig store overheng. Den er derimot ikke så smal med sine 54 cm, selv om det kan føles smalt i sammenligning med en moderne glassfiberkajakk for europeiske kropper. Stevnene er spisse fra alle vinkler, og sett ovenfra er kajakken bredest på midten og buer svakt konvekst ut mot endene. Den har liner rundt hele dekket og greit med strikk på for- og bakdekk. Som en fin detalj er det kuler på en strikk foran og bak slik at det blir lettere å tre en åre under strikken mens du sitter i setet. Strikk og liner er trukket litt inn mot midten foran sittebrønnsåpningen, noe som sammen med en skrå kant gir meget godt åreisett for denne typen kajakk. Det finnes gode bære- og redningshåndtak foran og bak.

Veldig enkel kajakk å komme seg opp på, da bakdekket er lavt.
Veldig enkel kajakk å komme seg opp på, da bakdekket er lavt.

Gode luker fra Kajaksport

Forluken er rund og av vanlig størrelse mens bakluken er stor og oval. Dette er oppsettet mange foretrekker og gjør kajakken lett å laste, på tross at den ikke er av de mest voluminøse. Dagsluken er fint plassert, men med en uvanlig liten åpning. Dette viste seg å ikke være noe problem, bare litt uvanlig. Sittebrønnsåpningen er stor og vid, og en aning kort både i for- og bakkant. Skottet bak setet er skråstilt slik at det er lett å få den helt tømt ved t-redning eller egenredning. Setet og ryggbånd er solide og enkle. Forstøttene er av plast og enkle å justere mens du sitter i kajakken, men er ikke av de mest solide eller stive. Sittebrønnskanten har to aggressive lårstøtter, som er en av tingene på denne glassfikajakken som gjør at du absolutt må prøvesitte den før kjøp.

Skroget har god spring og klassisk knekkspant. Bakdekket er meget lavt og fordekket er også rimelig lavt. Selv om dette er turutgaven av den originale Tahe Greenland er det ikke en høyvolumutgave. Den kan i beste fall sies å ha middels volum. Senkekjølen er stor, men kan ikke senkes så mye. Den reguleres enkelt med en knott på høyre side ved hoften.

Glassfiberen er ikke helt vanlig. Kajakken er støpt med en blanding av matte med bikubemønster og en bred stripe kevlarforsterkning i bunn. Dekket har også et mønster i relieff av felter som stikker ørlite opp fra underlaget. Dette er med på å gi kajakken et fint og unikt preg

Kajakken har ganske stor sittebrønnsåpning på tross liten plass under lårstøttene. Her ved siden av en NDK Greenlander pro med en riktig nøkkelhullsåpning.
Kajakken har ganske stor sittebrønnsåpning på tross liten plass under lårstøttene. Her ved siden av en NDK Greenlander pro med en riktig nøkkelhullsåpning.

Kvalitetsfølelse

Kvaliteten føles helt ok. Dette er en tung kajakk med sine 27 kg, men den føles litt spinkel, og gelcoaten har litt plastfølelse. Dette er litt vanskelig å forklare, men min NDK Greenlander Pro på samme vekt føles mye mer solid. Jeg har ikke utsatt Zegulen for annet enn å trykke litt på dem med hendene, men som sagt, den er helt grei, men den oser ikke kvalitet. Festene til fotstøttene er støpt på plass uten gjennomgående skruer, men alle de små line- og strikkfestene er skrudd på plass med gjennomgående skruer.

Fotstøttene er lette å justere, men ikke så stive som de i metall. Her ser vi også støpen og kevlar- og karbonforsterkningene i kjøllinjen.
Fotstøttene er lette å justere, men ikke så stive som de i metall. Her ser vi også støpen og kevlar- og karbonforsterkningene i kjøllinjen.

En drøm å kante

Primærstabiliteten er lav og sekundærstabiliteten er bunnsolid. Når jeg sitter i kajakken på flatt vann har den samme følelse som mange knekkspantbåter, den vipper litt fra side til side. Dette kan være uvant i begynnelsen, men de fleste kan venne seg til det med øving. Det Zegul har som ikke alle de moderne tolkningene av grønlandskajakker har, er en bunnsolid sekundærstabilitet. Denne slår inn relativt fort om du vipper kajakken litt over på siden og forsterkes jo mer den krenges. Zegul Greenland GT blir dermed en fryd å kante og leke seg med. Den er en av de enkleste kajakkene jeg har prøvd å holde på en ganske aggressiv kant. Den svinger også ekstremt lett når den kantes. Samtidig går den rimelig greit rett fram, og senker du kjølen blir den nesten umulig å svinge. Dekket har noen «utskjæringer» på siden foran sittebrønnen slik at åreisettet blir veldig bra, jeg vil si eksepsjonelt bra for en grønlandskajakk, uten å ødelegge det visuelle inntrykket.

Kajakken er enkel å ha med å gjøre i vind. Den oppfører seg som den skal, går lett opp mot vinden uten bruk av kjølen og lett med vinden når du slår kjølen ned. Senkekjølen virker godt. Senkekjølkontrollen er bra plassert. Det eneste er at den er på høyre side så du må slippe åren med høyre hånd for å bruke den. Den er plassert slik at den er lett å se, og dermed har du hele tiden kontroll på posisjonen til senkekjølen.

Effektiv senkekjøl som er lett å justere.
Effektiv senkekjøl som er lett å justere.

For middels store personer

Sittebrønnen er relativt trang, kanskje på størrelse med en NDK Romany Classic, men lårstøttene er laget slik at du ikke automatisk passer denne selv om du går nedi en Romany. Jeg vil tro 180 cm og 80 kg er i øvre sjikt for denne kajakken, men 70-75 kg og opptil 180 cm vil være det ideelle.

Lårstøttene er plassert langt ut mot siden og har en veldig rund form som griper om lårene. Dette fører til at de passer en mindre gruppe kropper, og om du faller utenfor denne gruppen vil de ikke passe i det hele tatt og gjøre kajakken uaktuell for kjøp. Slik var det med meg. Jeg kan presse lårene under, men det førte til ømme lår dagen etter. Om de passer deg er de nok gode, om ikke; grusomme. Denne kajakken er viktig å prøvepadle før kjøp!

Enkelt og solid er stikkord for sete og ryggstøtte.
Enkelt og solid er stikkord for sete og ryggstøtte.

Vennlig kajakk

Zegul Greenland GT stamper litt i motsjø, men går veldig mykt og fint i sidesjø. Den surfer veldig bra i små bølger opptil en halvmeter, både med og uten senkekjøl. Den er lett å kontrollere og bare en fryd å padle i medsjø. Kajakken er i det hele en vennlig båt, og en veldig snill utgave av en grønlandskajakk. Dermed mister den kanskje også noe av egenskapene mange liker ved disse båtene? Den ser unektelig ut som en turklar grønlandskajakk, men den oppfører seg mer som en mye kortere lekekajakk.

Fart turfart, treningsfart

Zegul Greenland GT er lettdrevet i vanlig turfart mellom 3,5-4,3 knop. Jeg klarer å holde 4,3 knop i mange timer uten å slite meg ut. Om jeg tar i klarer jeg å holde 4,8 knop i en time. Dette er helt greit for en allround havkajakk, men ikke spesielt bra for en kajakk som markedsføres som en turkajakk.

Zegul Greenland GT ligger lavt i vannet med en velvoksen mann ombord.
Zegul Greenland GT ligger lavt i vannet med en velvoksen mann ombord.

Rulle, redning

Zegul Greenland GT er ikke av de mest lettrullede grønlandskajakkene. Den rulles helt middels vil jeg si, og ingenting i nærheten av lillesøsteren Tahe Greenland. Egenredning er derimot veldig lett da bakdekket er lavt, stabiliteten god og sittebrønnsåpningen romslig. Åpningen er derimot ikke så lang, så om jeg på 182 cm sitter i setet er mine bein i nærheten av grensen for hva som vil være lett å få inn uten å skrape opp leggene.

Aggressive lårtstøtter som må prøves før kjøp. De passer ikke alle.
Aggressive lårtstøtter som må prøves før kjøp. De passer ikke alle.

Konklusjon

Zegul Greenland GT er en morsom og leken tolkning av en grønlandskajakk. Den føles veldig trygg i stabiliteten og egenredning går som en lek. Kajakken surfer veldig bra på typiske fjordbølger. Den har ikke spesielt bra fartspotensial, men er ganske lettdrevet i 3,5-4 knop. Jeg vil tro den passer personer opp til ca. 180 og 80 kg, med 70 kg som det ideelle. Zegul Greenland GT markedsføres som en turkajakk. Den kunne kanskje hatt ørlite mer lasteplass og fartspotensiale om det er hovedbruken, men som en allroundkajakk for de som ønsker en vennlig grønlandsinspirert kajakk er den fin.

Klassisk knekkspantform, med ganske bred bunn som gir veldig fin sekundærstabilitet.
Klassisk knekkspantform, med ganske bred bunn som gir veldig fin sekundærstabilitet.

FAKTA

Lengde: 545 cm
Bredde: 54 cm
Sittebrønnsåpning: 82 x 45 cm
Lastekapasitet: 135 kg
Veid av oss: 27 kg
Pris: rundt 24 999,-
Pluss Leken Nøytral i vind Går mykt i sjøen Surfer lett
Minus Lårstøttene Sittebrønnsåpningen Fartspotensialet

Kajakk-kadaveret!

Brudd i skroget, brudd i dekket, skadet kjølkasse, sprekkdannelse på over en meters lengde mellom skrog og dekk, for å nevne noe. I denne artikkelen ser man i praksis hvor imponerende sterk en glassfiberkajakk kan være selv når bølgene løfter den opp og kaster den førerløst ned i berget gang etter gang!

Kajakken hadde en 1-meter lang sprekk mellom skrog og dekk. Her kunne man stille hånden inn! Foto: Vidar Aasgård.

Hva skjedde?
Når man får levert et kadaver av en kajakk med forespørsel om den kan repareres så spør jeg alltid hva som har skjedd? Hvordan klarte du dette? Skal innrømme at denne kajakken ikke var det vakreste synet da den ankom hjem til meg, så spørsmålene denne gangen dreide seg også om hvordan det hadde gått med padleren som satt i kajakken!
Da kursgjengen på et ISKGA Incident Management kurs skulle øve under røffe forhold ved Bramskjæra nær Nevlunghavn i oktober i fjor ble de under gjennomføringen overrasket av noen ekstra høye sett med bølger. Bølgene slo inn i en smal bukt der det var flere kajakker og personer. Det var et planlagt velt, men de tette settene med rundt 2 meter høye bølger gjorde at å redde den velta padleren ikke var mulig fra sjøsiden. Tross heftige bølger kom padleren seg i land, men uten å få med kajakken. Kajakken var fylt med vann, og ble gang etter gang løftet rundt to meter opp i luften for så å bli kastet mot bergene. Ved noen anledninger ble den kastet ned i en kløft der den ble hengende på baugen og akterenden, mens bunnen var fri.

Skadeomfanget
Da padleren fikk kajakken opp på land, ble diverse skader tapet og kajakken padlet hurtigst mulig til land. Det lakk da inn vann flere steder. Status var at spissen i både baug og akter var knekt 20-30 centimeter innover mot sittebrønnen. Skroget under setet var knust. Det var hull gjennom skroget på den ene siden bak på kajakken, og det var en rundt 1 meter lang sprekk i overgangen mellom skroget og toppdekket. Og dekket hadde fått striper etter skraping. Du ser det for deg, ikke sant?

Det var skader og brudd i begge ender av kajakken. Foto: Vidar Aasgård.

Heldigvis var den i glassfiber!
Som nevnt, det var ikke den peneste kajakken jeg har sett der den låg med alle sine skavanker og sår på biltaket. Et ordentlig kajakk-kadaver av en ny NDK Romany Surf. Padleren stod ved siden av og var spent på om kadaveret bare skulle kjøres rett til søppelplassen eller om det var noe jeg kunne gjøre noe med!
Mange sier at plastkajakker er best til den typen padleaktivitet, fordi de skal tåle så mye i forhold til glassfiber og at man må være så forsiktig med glassfiber, men etter å ha jobbet i 30 år med fibre innen marin sektor, så ble jeg faktisk glad for at kajakken var i glassfiber! Det er nemlig slik at det meste av ting bygget i fiber går an å fikse.

Ikke mye utstyr, bare tid. MASSE TID!
Da vi hadde tatt kajakken ned fra biltaket og fått studert den litt, så jeg straks at her var det lys i tunellen selv om det denne gang var langt frem til lyset! Det var ikke så mye utstyr eller mange nye deler som skulle til for å reparere, men det ville ta tid. Masse tid!

Mye å ta tak i! Foto: Vidar Aasgård.

Hvordan griper vi an dette?
Først av alt var det å demontere hele kajakken for dekksutstyr, luker og skegg. Deretter måtte jeg få tilbake integriteten til kajakken slik at den var mulig å jobbe med på skikkelig måte. Her måtte jeg rette opp skrog og dekk så dette var linjert og ikke skrudd, slipe alle bruddflater for så å lime alle delene sammen igjen, del for del. Etter at alt var limet til en hel del, måtte jeg merke opp områdene som hadde brudd, slipe ned laminat og starte den møysommelige prosessen med å bygge opp nye laminater. Der det var hull i skroget laget jeg en forskaling med kombinasjonen av tape og sidene i en spylervæskeplastkanne.

Stygge sår i kajakkdekket! Foto: Vidar Aasgård

Viktige momenter!
Det er et par områder som er svært viktige når man holder på med noe såpass omfattende. Det viktigste momentet er å gjenopprette kajakkens interne styrke slik at den holder rett fasong under sammensettingen av delene. Videre er det å sjekke at kajakken ikke har fått en vridning i skroget under herjingen. En vridning i skroget vil påvirke kajakkens retningsstabilitet under padling.
Det er nok mulig at denne jobben med oppretting av en kajakk som er så mye deformert ikke er den enkleste «dette fikser du selv»-saken, men dersom man kan bruke en laser eller en snor langs senter av skrog og dekk, så kommer en nok i fra dette også. Ser vi ellers vekk fra akkurat dette punktet så er alle de andre prosessene helt innafor å gjøre hjemme, med en del tålmodighet og struktur!

Kajakken var uten padler, men full av vann da bølgene løftet den rundt 2 meter opp for så å smelle den ned i berget. Dette ble resultatet på undersiden! Foto: Vidar Aasgård.

Beskrivelse av jobb
Kajakken ble fikset fra både innside og utside. Grunnen til at jeg også måtte ta deler av fiber-reparasjonene fra utsiden er at det er få av oss som kommer seg fysisk inn i en rund luke fra NDK, og i tillegg skal kunne utføre arbeidsoppgavene når du først er på innsiden.
Utfordringen med å ikke kunne ta alt fra innsiden er at en kan risikere og få for liten høydeforskjell mellom nytt laminat og toppen på gammel gelcoat. Dette vil, når en begynner å slipe ned gelcoaten en har lagt på skaden, kunne gi fargenøyanser siden gelcoaten ikke blir tykk nok der reparasjon er foretatt.
Det finnes alltid løsninger for å unngå dette, men spørsmålet er om dette er verd kostnaden og arbeidet? Setter du vekk arbeidet så vil du fort nærme deg kostnaden av en ny kajakk. Padlerens valg falt på å leve med de fargenyansene, som han omtaler som minimale, minnerike og sjarmerende!

Alternativ løsning
Skulle vi fått denne kajakken til å se 100 % ut som en ny, så ville nok en lakkering vært det rette valget.

Tøffeste skuta i klassen!
Kajakk-kadaveret, som kajakken har fått som kallenavn etter hendelsen, har en spesiell historie å fortelle. Det er jo ekstremsport den har vært igjennom! Om det vises litt etter reparasjonene så er vel det helt ok, for hva er vel tøffere enn å kunne underbygge historien med å vise til reparerte skader på skroget?!
Jeg vil foretrekke å kalle Kajakk-kadaveret for «Tøffeste skuta i klassen», for det skal noe til å stå imot de kreftene den er blitt utsatt for!
Jeg ønsker «Tøffeste skuta i klassen» masse lykke til på alle verdens hav og nok en gang promotere at «er det gjort i fiber er det (nesten) alltid håp».

God som ny! Foto: Laila Reigstad.

Reparasjonsspalten vår har blitt veldig populær! Det ser vi på hvor mye den er lest her på nett. I tillegg har Vidar Aasgård fått en del henvendelser fra dere padlere der ute. Det er flott med dialog!

Vidar anbefaler at du har kjølstripe på kajakken din.
Her kan du lese hvorfor og hvordan du får satt på, eller skiftet ut den gamle, kjølstripen på kajakken din!

Hva skjedde, egentlig?

Kjære leser av magasinet Padling, enten det er selve det trykte magasinet du liker best, eller om du foretrekker å lese artikler her på nettsidene!
Først ut vil vi ønske dere et godt nytt padleår! 2023 ligger her klart til å bli fylt av korte og lange padleturer, padlefestivaler, ny kunnskap og masse inspirasjon!

Vi vil også takke dere alle for å ha fulgt med, tegnet abonnement, komt med ideer, bidratt med artikler, sagt JA når vi har spurt om dere vil skrive noe eller om dere vil bli intervjuet, invitasjonene dere har kommet med, og alle tilbakemeldinger fra dere gjennom hele 2022!
Det var spennende å tre inn i rollen som redaktør i januar 2022, overta etter Edmund Mongstad, som har vært redaktør i en årrekke, for så å finne min egen stil, finne ut hva dere vil lese om, hvem dere vil lese om og hva som inspirerer både deg som er nybegynner innen padling, og deg som er mer viderekommen.
Vi som leser magasinet Padling har en sterk felles interesse for padling, men våre padlehverdager kan være veldig forskjellige! Som redaktør for magasinet har jeg et ønske om å dekke bredden i de ulike padlegrenene som utøves her i landet, dekke mer av padlingen rundtom i vårt langstrakte land, komme med kunnskapsfremmende stoff både for den som er ny i kajakk så vel som den som har padlet i årevis.

Magasinene i 2022!
Det har vært helt naturlig å gi de fire årlige magasinene hver sitt tema, som er tilpasset både årstidene og det som rører seg. Det kommer ut fire utgaver av magasinet Padling i året. De får du rett i postkassen som abonnent, eller de kan kjøpes på Narvesen.

Først ut var magasinet i mars. Her startet vi ut med å prøve å dekke noe av bredden innen den norske padlingen, og du fikk dermed lest om packraft, surfski, brottpadling, parapadling, utriggerpadling og kajakkpolo.
Magasin nummer to kom i mai og i det fikk du mange korte artikler om det som er smart å kunne i forkant av sommerens padleturer, blant annet en oversikt over gode, gratis apper både innen vær, kart og nød, hvordan du lager ditt eget padlekart, hvordan Allemannsretten treffer inn når du kommer padlende, og en stor oversikt over hvordan du transporterer kajakk(er) på biltaket.

Og så kom sommeren 2022, med nytt magasin dettende ned i postkassene i starten av juli. Sommermagasinet hadde SUP som tema, der vi kikket inn både i mosjonsSUP og i de som driver med eliteSUP. Du fikk informasjon om hva som skal til for at du kan kjøre en henger full av kajakker, og siden sommeren er høysesong for padlekurs var det fint å kunne bidra med Våttkortets historie.

Årets siste magasin kom i september, og da er temaet naturlig nok vinterpadling, med fokus både på det å kle seg for vinteren, hvordan navigere i mørket, og hvordan både se og bli sett når du padler i skumring og mørke. Her kan du lese blant annet 10 kjente padleres omtaler av deres favoritt-tørrdrakt, som en ærlig kjøpshjelp i jungelen av tørrdrakter!

Faste spaltister!
Det var helt naturlig å innføre noen faste spalter i magasinet. I januar 2022 kontaktet jeg padlere jeg visste hadde en sak innen padleverdenen som de brenner for, og som de var gode til å formidle! Dermed har du blitt kjent med Tore Njøten, Tomasz Furmanek, Vidar Aasgård og Hildegunn Dale, som har skrevet om det de kan best, henholdsvis Jakt- og fiske i kajakk, film- og foto på padleturer, reparasjon av kajakker og padleutstyr, og poesi på padleturen.

Tomasz Furmanek har gjennom året guidet oss til mye smart utstyr for å ta gode bilder på padletur! Foto: Tomasz Furmanek.

Vi har også hatt en matspalte der vi har laget 2-retters middager i Omnia-ovnen, rett på svaberget med minimalt med forberedelse hjemmefra, stort sett bare å handle inn ingrediensene og pakke de i kajakklukene!

En av de faste spaltene handler om å lage herlige 2-retters middager ved hjelp av OMNIA-ovnen! Foto: Laila Reigstad.

Statistikk
Og jada, vi fikk litt statistikk inn i magasinet i 2022! En av årets mest leste artikler er nemlig statistikken der vi ser på dødsulykker innen kajakk og kano her i landet de siste 30 år.
Mye lest er også vår kikk inn i Statistisk sentralbyrås Levevilkårsundersøkelse, der 6000 nordmenn blir spurt om det de har gjort siste 12 måneder. Overrasket ble vi da 90 000 nordmenn forteller at de padler en gang i uken, og hele 149 000 padler en gang i måneden!
Vi har også snakket med Norges Padleforbund og hvor mange av oss som er med i en padleklubb og om vi er flere menn eller kvinner som padler og tar Våttkort!

Det er nå 9 Våttkortstiger! Montasje: Norges Padleforbund sensommer 2022.

Møt padlefolk!
Og du har fått møtt padlefolk som gjør noe særlig. Vi har snakket med 7 personer som har padlet Norge på langs. Du har blitt kjent med mannen bak vår mest populære Facebook-side om padling, nemlig Fredrik Lindland, som driver KajakkNorge, med over 15 000 medlemmer! Du har møtt allrounderen Patricia Kennie som brenner for å få kreftrammede ut i kajakken. Du har møtt Einar Knutsen som flesket til og startet verdens første Oslo Rullefestival i august. Og du fikk innblikk i en ny verden i møtet med Thomas Nilsen som er SUP eliteutøver. Og hva med losen, Espen Johnsen, som du også finner i Færder BrottKru, som gav oss noen betraktninger om det å krysse skipsleden foran store lasteskip, fikk du lest den? Og vi møtte Edd som i korona laget sin egen surfekajakk, som han nå ønsker å sette i produksjon! Og vi traff på verdens beste kajakkruller, Jon David Jenssen, som bor i Aurskog Høland. Og ikke bare det, vi fikk også intervjuet mannen bak landets eneste padlepodcast, Reidar Sether!

Vi pratet med Reidar Sether, som er mannen bak landets eneste padlepodcast, «Kajakkpodden». Foto: Reidar Sether.

Livesendinger og Podcast!
Vi har vært på fire padlearrangementer og sendt live. Det var på NM i kajakkpolo i Skien i juni, på Oslo Rullefestival i august, på Hoddevik Surfesymposium i oktober, og på bassengtrening i polo på Norges Idrettshøyskole i november. Og vi har vært med i Redningsselskapets Podcast «Sjøliv» i sommer. Fantastiske opplevelser hele veien!

Vi storkoste oss på Hoddevik Surfesymposium i oktober! Primus motor Bjarte Øygard (th) står i vannet og gir råd, utfordringer og stedsmarkør! Foto: Laila Reigstad.

Fotokonkurransen 2022 med Eian Fritid!
Og for en fornøyelse det har vært å få inn nydelige bilder fra deres padleturer! Vi delte temaet inn etter åstidene og det kom inn mange bilder, stort sett alle øyeblikksbilder tatt med mobilen! Etter at vi i Redaksjonen gjorde en grovutvelgelse, så valgte vår faste spaltist innen film- og foto Tomasz Furmanek, ut et knippe.

Inger Line Eian viser frem den flotte Ursuit-tørrdrakten de gav til Fotokonkurransen 2022! Foto: Laila Reigstad.

Derifra lot vi Hege og Inger Line Eian i Eian Fritid velge ut sine favoritter blant disse igjen. Med det som bakgrunn hadde vi 10 bilder i finalen, og dermed var det duket forlivesending fra Eian Fritid der vinneren av fotokonkurransen ble kåret 11. november. For en artig kveld, folkens! Den heldige vinner ble Vidar Aasgård, og vi dro hjem til han fredag kveld og overrekte premien som Eian hadde gitt, nemlig en super Ursuit tørrdrakt til verdi av 9900 kroner! Vi takker hjerteligst for den fantastiske premien, og gratulerer vinneren!

Her er de 10 finalebildene i Fotokonkurransen 2022!

Tester!
Vi ser at dere liker tester av kajakker og ikke minst utstyr som hører til i vår padleverden. Gjennom året har Hallvard Torp testet kajakker, og vi har testet Garmins InReach 2-veis satellittkommunikasjon, polariserte solbriller og solcellepanel som tåler saltvann. I 2023 håper vi å teste enda flere produkter vi som padlere har bruk for. Bare til å glede seg!

Vi testet flere flotte saker i løpet av 2022! Vi planlegger å teste enda flere padledingser og kajakker i år! Foto: Laila Reigstad og Hallvard Torp

Norges Padleforbund, Redningsselskapet og Garmin!
Det har også føltes helt naturlig å ha med tre viktige aktører på sjøen i magasinet Padling. Vi spurte og alle ville med! Norges Padleforbund og Redningsselskapet har begge sine faste spalter i magasinet, der de selv bestemmer innholdet. Dette har vært opplysende og god informasjon gjennom hele året!
Tusen takk til dere!
Og vi har Garmin som hovedsponsor for magasinet, en aktør vi alle har et forhold til både gjennom GPS på padle- eller fjellturen, treningsklokker på håndleddet, satellittkommunikasjon som InReach Mini på turer der vi ikke har dekning, eller båtnavigasjonsutstyr i fritid-og yrkesesbåter. Vi er veldig glade for å ha en slik flott bidragsyter med på laget!

Vi har hatt Garmin med på laget i hele 2022! Foto: Laila Reigstad

Dette var litt om det vi kom med i 2022, året da magasinet Padling fikk ny redaktør og gjorde omveltninger i innhold! Vi gleder oss til 2023, alt det nye som kommer inn, og alt dere tipser oss om! Første magasin kommer i mars, og hovedtema der er kajakksurf, men såklart masse annet og vi nevnet blant annet at Vidar fikser et kajakkvrak, Tore er på skarvejakt fra kajakken, og du får være med to tøffinger i kajakk rundt Senja!

Godt nytt padleår til dere alle!

Padling i Draculas Transilvania

-Ved første øyekast trodde jeg vi var i Sveits, på grunn av de frodige dalene og de høye fjellene med rester av snø på toppen, men vi var i Romania, skriver Kim og Harald!

Padle i klatreparadis!
Etter å ha kjørt flere timer i flott fjellandskap på kronglete, smale veier, ankom vi Ceahlau, en liten bygd ved innsjøen Bicaz, på foten av Ceahlau Mountain, som er blant de høyeste fjellene i Karpatene. Ceahlau National Park er hyppig besøkt av turgåere og klatrere, men vi ønsket selvfølgelig å padle på innsjøen. Ved første øyekast trodde jeg vi var i Sveits, på grunn av de frodige dalene og de høye fjellene med rester av snø på toppen. Vi hadde lyst å padle her to dager med teltovernatting og nyte naturen og stillheten.

For mye søppel!
Dessverre så vi raskt resultatet av det kraftige regnværet som har vært. Først en plastflaske, så enda flere. Og det luktet veldig spesielt der også. Vi saumfarte innsjøen og fant mange plastflasker som ble fraktet nedover innsjøen med strømmen. Da bestemte vi oss for droppe hele teltturen og heller ta en kveldstur på innsjøen. Det var ikke så veldig fristende å padle to dager i søppel.

Lakul Bicaz. Søppel i vannet så langt øyet kan se. Merkelig opplevelse å padle gjennom det.
Lakul Bicaz. Søppel i vannet så langt øyet kan se. Merkelig opplevelse å padle gjennom det.

Dette var den mest spesielle padleturen jeg noensinne har hatt med fantastisk flotte omgivelser og vakker og storslått natur, og søppel, overalt! Først trodde vi at det kun var plastflasker og at et plastdepot hadde blitt revet med vannmassene. Men så fant vi en sko, sofa, klær og til med noen døde griser, derav den spesielle lukten… Ufattelig trist å se. Fattige mennesker som hadde mistet sitt, og flott natur som har blitt forsøplet. Skulle deltaet til Danube, altså Donau, være like forurenset? Vi krysset fingre for at det ikke var tilfellet og satte kurs østover igjen mot deltaet.

På vei tilbake til Murighiol beundrer Harald froskene som hviler på liljebladene.
På vei tilbake til Murighiol beundrer Harald froskene som hviler på liljebladene.

4 dagers padletillatelse
Og vi var heldig! Vi så ingen tydelige tegn på oversvømmelse i Donau-deltaet, og kunne derfor lage en padleplan for de neste dagene. På informasjonssenteret i Tulcea ordnet vi en «permit» som tillot oss å være i deltaet fire dager. Her samlet vi også informasjon om de forskjellige rutene vi kunne padle og hvor lange avstander det er mellom mulige overnattingssteder. Vi fant en passende rute som skulle være 48 kilometer, totalt over to døgn, akkurat passe. Vi kjøpte inn nok mat og drikke, pakket og var klar til å starte turen morgen etter.

Harald prøver å finner ut hvor smal kanalen kommer til å bli. Klarer vi å padle gjennom den?
Harald prøver å finner ut hvor smal kanalen kommer til å bli. Klarer vi å padle gjennom den?

Motstrøms, motvinds og i stekende sol
Allerede tidlig om morgen stekte sola og vannet reflekterte varmen. Vi startet med å padle ut av kanalen ved havnen og krysset Saint George Branch, en av Donaus mange hovedårer. Det var motstrøms, motvinds og i stekende sol. Allerede da kjente jeg at hodepinen forverret seg; jeg takler ikke varmen så godt. Heldigvis nådde vi Uzlina, ei lita bygd allerede etter fem kilometer, og vi fikk lov å komme i land ved et hotell som hadde kald drikke og smertestillende!

Da har vi kommet til Crişan hvor vi skal overnatte. Vi trenger bare å padle motstrøms på Sullinaarmen. Det viste seg å være tøffere enn antatt.
Da har vi kommet til Crişan hvor vi skal overnatte. Vi trenger bare å padle motstrøms på Sullinaarmen. Det viste seg å være tøffere enn antatt.

Et eventyr i vakker natur
Etter en forfriskende pause fortsatte vi vårt eventyr inn i deltaets vakre natur. Vi padlet fortsatt motstrøms, men det merket vi lite til siden elveutløpet besto av mange trange kanaler. Og jo lengre vi padlet, jo trangere og stillere ble det. Det var ingen motorbåter som valgte å kjøre her, så vi var alene i den storslåtte naturen. Det var lett å forstå hvorfor Donau delta står på Unesco’s World Herritage liste.
Vi padlet mellom liljene hvor mange frosker hvilte, og hvor ibiser fisket side om side med hegrer og isfugler. Noen passasjer var så trange at vi så vidt klarte å navigere kajakken vår mellom høye siv, for det så åpnet igjen til en bredere kanal som gikk over til en diger innsjø. Her var det et yrende fugleliv og vi padlet stille og rolig forbi mektige pelikaner som stirret på oss like mye som vi stirret på dem. For et syn!

Kim klarer å komme tett inn på pelikanene på Lakul Isac. Den hvite pelikanen er et symbol på Danube delta. Mer enn halvparten av bestanden befinner seg her.
Kim klarer å komme tett inn på pelikanene på Lakul Isac. Den hvite pelikanen er et symbol på Danube delta. Mer enn halvparten av bestanden befinner seg her.

Fant campen utslitt, men fornøyd!
Etter å ha padlet 24 km ankom vi Crişan hvor vi skulle overnatte. Først måtte vi løfte kajakken over veien, for så å padle 800 meter motstrøms på Sulinaarmen.

Her var det mye båttrafikk, og de tok ikke noe hensyn til oss! Jeg ga alt jeg hadde av krefter, men følte fortsatt ikke at jeg beveget meg oppover elven i det hele tatt! Sulten, utslitt men fornøyd fant vi campingplassen vår. Vi satte opp telt, lagde mat og nøt et glass rødvin mens vi lyttet på froskenes sang under stjernehimmelen.

Nesten for varmt
Dagen etterpå padlet vi en lang og variert strekning tilbake til havnen i Murighiol. Ut fra kartet vi fikk i Tulcea, skulle turen være på omtrent 24 kilometer. Igjen startet vi i stekende sol og prøvde å padle mest mulig i skyggen. Det ble en del dukkerter underveis for å kjøle oss ned og vi padlet rolig for ikke å bli overopphetet. Den verste strekningen var midt på dagen, hvor landskapet åpnet seg og hvor det nesten ikke var noe skygge å finne.

Strømmen var for sterk!
Etter mange kilometer på vannet begynte vi å lure på når vi skulle være fremme. Vi hadde jo padlet sånn 20 kilometer allerede, og visste at siste strekningen var fem kilometer motstrøms på hovedåren Saint George. Hvor ble det av den? På GPS`en viste det seg at det fortsatt var rundt ti km igjen før vi nådde den. Heldigvis hadde vi nok mat og drikke med oss, og etter en god pause fikk vi blodsukkernivået opp igjen og vi padlet videre i et nesten tropisk landskap.

Vi padler inn i Lakul Isac med sitt yrende fugleliv.
Vi padler inn i Lakul Isac med sitt yrende fugleliv.

 

Endelig, etter 33 kilometer, kom vi til hovedåren. Klokka var 18 og kveldssola farget himmelen rosa. Hva nå? Klarer vi å padle fem km til motstrøms tilbake til havnen? Sannsynligvis ikke før mørket faller inn. Vi ga det et ærlig forsøk, men strømmen var for sterk, vi var slitne og mørket kom for fort. Da søkte vi hjelp hos noen rumenere som jobbet med å bygge et hotell ved elvebredden. Eieren ønsket oss velkommen på land og bestilte vanndrosje til oss. Det viste seg å være ti kilometer igjen til havnen, så det hadde vi uansett ikke klart. Mens vi ventet fikk vi kald vann, hjemmelaget suppe og brød, og attpåtil en flaske hjemmelaget likør i gave fra vertinnen!

Flotte, hjertevarmende Rumener som ga oss mat og drikke mens vi ventet på vanndrosje.
Flotte, hjertevarmende rumenere gav oss mat og drikke mens vi ventet på vanndrosjen!

Avsluttet med vanndrosje!
Så kom vanndrosjen, og full av varme følelser og takknemlighet føk vi av gårde mot havnen. Vi hadde padlet 58 kilometer på to dager i stekende varme. Sliten, men stappet med flotte minner av storslått natur, ramlet vi inn i bobilen vår. Et glass likør på sengekanten gjorde susen og vi sov som Tornerose!
Hvis du noensinne reiser østover, så må du bare prioritere en tur på Donau-deltaet!

Utlandet leverer!
Nå på seinhøsten kan du lese mange reisebeskrivelser av padleturer i utlandet, skrevet av magasinet Padlings lesere, samt den nye redaktøren, for å gi nettopp deg inspirasjon til den kommende sommers utenlandspadling! Klikk på fanen «Inspirasjon fra Utlandet» øverst i denne artikkelen, så popper det opp en hel haug av inspirernde  utenlands padleturer!
HER kan du lese hvordan Instagram gjorde at Kristoffer padlet i Kuwait!

Takket være en følger på Instagram, fikk Kristoffer Vandbakk muligheten til å padle i Kuwait! Foto: Kristoffer Vandbakk/privat.

 

-Vi er ikke terrorister!

Emiratstaten Kuwait assosieres nok mer med oljeproduksjon og sjeiker, enn et padlemekka man valfarter til. Landet deler grense til Irak i nord, og Saudi Arabia i sør, pluss at det har maritime grense mot Iran. -Den største padleopplevelsen var nok skyline til hovedstaden Kuwait City, forteller Kristoffer Vandbakk i dette intervjuet om hans padleopplevelser i Kuwait.

Kommuniserte på Instagram
-Jeg hadde fulgt Bashar Al Huneidi på Instagram noe tid og han fulgte meg, starter Kristoffer. Etter hvert begynte vi å skrive litt frem og tilbake. Bashar drev allerede kajakkfirmaene i Kuwait, «Kayak4Kuwait» og «Gulfkayakacademy», men kunne tenke seg å lære mer. Vi snakket om at han kunne komme til Oslo, men det endte med at det letteste var å hente meg ned dit!

-Jeg opplevte mye under besøket i Kuwait, blant annet besøk hos en dishdash-skredder som syr drakter til kamelriding i ørkenen, forteller Kristoffer Vandbakk (tv). Hans kontakt i Kuwait, Bashar Al Huneidi, sitter til høyre. Foto: Kristoffer Vandbakk/privat.

Egen sjåfør
-Det var februar og jeg kom ned til et herlig klima med rundt 20 grader i luften og lunkent, turkisfarget vann, deler Kristoffer. Bashar er fra den rike delen av landet og under hele turen hadde jeg egen sjåfør med meg. Kuwait er nå et land det er trygt å ferdes i, jeg ble veldig godt tatt imot, og møtte positivitet overalt!

Forsøpling
Kuwaits kystlinje er rundt 50 mil lang og den persiske Gulf utenfor er nokså grunn. -Det var en del strøm der, men jeg vil karakterisere det som medium styrke tidevannsstrømmer, forteller Kristoffer. Vi merket det mest ved odder og moloer. Landskapet er flatt, med lange sandstrender. Dessverre var det veldig mye søppel på mange av strendene!

Bashar driver kajakkskole i Kuwait og dette er «klasserommet» der kundene møter opp og får kajakkteori! Foto: Kristoffer Vandbakk.

For varmt til å trene ute
Våren i Kuwait starter i mars og byr på varmt vær og overhengende fare for tordenstormer. I juli til oktober kommer vinder som gir kraftige sandstormer. Kuwaits somre er noen av de varmeste på jorden, og innehar rekordmålingen for Asia med 54 grader Celsius! -Om sommeren er det så varmt at trening utendørs er utenkelig, forteller Kristoffer, og legger til at et av landets tiltak er å lage lange gå-baner innendørs på shoppingsentrene slik at folk kan gå tur for treningens skyld!

Fanesaker i kajakken
Bashar er en aktiv person, blant annet er han på noe så spesielt som Kuwaits slalåm-landslag! Hans fanesaker er todelt, og han flagger begge gjennom kajakkpadling. Først er det å bedre Kuwaits samfunnsproblemer, som diabetes 2 og overvekt og andre livsstilssykdommer. Det andre er å opplyse om skadene plast har på marint liv. Dette gjør han blant annet gjennom padlekurs og padleturer.

Utsikt mot Kuwait Citys skyline! Foto: Kristoffer Vandbakk.

 

-Vi er ikke terrorister!
-Da jeg kom til Kuwait holdt jeg ISKGA-kurs for Bashar, deler Kristoffer. Hans kajakksenter er det eneste i Kuwait som nå har ISKGA-sertifisert personell. Jeg holdt også et grunnkurs i havkajakk for en gruppe bestående både av kuwaitere og internasjonale deltakere. Under kurset spurte jeg om de ønsket at jeg skulle ta bilder av dem. Da brøt de ut i «-bare ta bilder, vi er jo ikke terrorister!».

De tre såkalte Kuwait Towers er vanntårn til Kuwait City, og regnes både som et landemerke og et symbol på det moderne Kuwait. Det høyeste tårnet (th) er 187 meter høgt og i nederste kule er det en vanntank på 4500 kubikkmeter, mens øverste kule er en roterende restaurant. Foto: Kristoffer Vandbakk.

Det beste på padleturen!
-Jeg husker godt den kommentaren, ler Kristoffer. Vi padlet en del langs strendene og rundt odder og ut til noen ørkenøyer som lå et stykke fra land, men høydepunktet på padleopplevelsene i Kuwait var nok å kikke på Kuwaits skyline! I tillegg så er det dette med padlegleden. Den er der uansett kultur og nasjonalitet, den er universell. Alle får smilet frem i kajakken, avslutter Kristoffer!

Lese mer om padling i utlandet?
Patagonia er langt unna, men du verden så spesielt det ser ut! HER leser du reisebrevet fra Kim, som padlet i Patagonia og fann både store sjøløvekolonier og fantastiske, fargerike marmorgrotter som kunne padles inn i!

 

Her er vinneren av Fotokonkurransen 2022!

Det var Vidar Aasgård som ble den heldige vinneren av Fotokonkurransen 2022, med et bilde tatt vest av Algerøy i Øygarden kommune!

Kjempeglad
Vi møter en meget glad Vidar og blir straks invitert ned i sofaen sammen med litt av familien hans.
-Jeg ble kjemeglad da jeg forstod at det var mitt bilde som ble trukket som vinner under direktesendingen fra Eian Fritid, innrømmer Vidar. Mens Gary åpnet opp den lille papirlappen så jeg plutselig omrisset av et 3-tall, som jo var nummeret på mitt bilde!

Klar til å prøve drakten! Vidar Aasgård kjenner til denne drakten fra før av, da hans klubb, Nordhordland Padleklubb, har kjøpt inn flere slike drakter de siste årene. Foto: Laila Reigstad

Storfamilien samlet i sofaen!
Hjemme hos Vidar satt det 5-6 stykker i sofaen å så på direktesendingen sist fredag. -Ja, mange fra storfamilien min satt her, den yngste bare 1 år, og vi var veldig spente alle sammen, mimrer Vidar. Jeg tror jeg hoppet opp fra sofaen da jeg hørte navnet mitt, og smilte nok fra øre til øre!

Fornøyd å være blandt 32!
-Egentlig var jeg fornøyd da jeg noen dager før fikk epost fra redaksjonen i Padling om at mitt bilde var en av de 32 utvalgte bildene fra alle de som var sendt inn, forteller Vidar. Da jeg dagen før trekningen så fikk epost om at mitt bilde var gått videre til finalen sammen med 9 andre bilder, ja da begynte jeg å tenke mer og mer på at det kan jo skje at jeg faktisk vinner.

Dette er vinnerbildet til Vidar, og innehar tittelen «Hvor ble havet av?». Bildet er tatt på vestsiden av Algerøy i Øygarden kommune. Foto: Vidar Aasgård

Topp 5
-Da Inger-Line Eian hadde snervret ned de 10 finalebildene til 5 bilder, så tenkte jeg at nå er løpet kjørt, deler Vidar, og legger til at da han så at sitt bilde var blandt de 5, ja så kokte det litt! Jeg kjenner til denne flotte drakten fra før av, da vi har kjøpt flere inn i klubben der jeg er medlem, nemlig Nordhordland Padleklubb. Dermed visste jeg hvilken god tørrdrakt det er.

Artikkelen fortsetter under!
______________________________________________________________
Se livesendingen HER!

Bilde fra Livesendingen inne hos Eian Fritid! Redaktør Laila Reigstad (tv) og Hege Eian med ryggen til. Foto: Geir Grønhaug,

______________________________________________________________

Måtte trekke!
Det aller fleste bildene som kom inn i Padlings fotokonkurranse i år var bilder tatt med mobilen der og da, for å formidle en stemning, godt vær, dårlig vær, en ny kajakk, en kajakktupp på en bølgetopp, lykken over egen kajakk og så videre. De fem bildene som var kommet til superfinalen var også stemningsbilder tatt med mobilen heller enn med oppstilte motiver og finjustering av objektiver og linser. Siden alle de fem bildene gav et herlig innblikk i padleturen der og da, så ville vi trekke vinneren, heller enn å vurdere bildene teknisk opp mot hverandre. Dermed trakk vi vinnerbildet ut av et klenodie, nemlig selveste prototypen av Sweet Protection Strutter-hjelmen, laget av Hege Eians far for nesten 20 år siden!

Sende ut meldinger!
-Straks jeg hadde vunnet må jeg innrømme at jeg sendte ut meldinger til en haug av folk for å fortelle at jeg hadde vært heldig å bli trukket ut og dermed vunnet den flotte premien, innrømmer Vidar. Og det haglet inn med gratulasjoner! Jeg synes litt synd på de andre fire padlerne i superfinalen, deres bidrag var jo også flotte stemningsbilder, og mange av fotografene fulgte også livesendingen!

-Den passer perfekt, utbryter Vidar! Tusen takk! Foto: Laila Reigstad.

Finalistene!
De 10 finalistenes bilder ser du her i det sammensatte bildet!
HER ser du en presentasjon av hvem som har tatt hvem av finalebildene.

De 10 finalistbildene i Padlings Fotokonkurranse 2022 er tatt av Stefan Bracke, Kim Von Groningen, Vidar Aasgård, Øystein Pilskog, Cari Knutsen, Liz Palm, Merete Kvalsund, Trine E.B. Lona, Tor Olav Olsen, og Rune Morten Hansen.

Ursuit fra Eian Fritid!
Tørrdrakten ble gitt av Eian Fritid i Mjøndalen, og har en verdi på hele 9900 kroner! Den er produsert av Ursuit, har gode hals og armmansjetter i neopren, og en glidelås fremme slik at man enkelt kommer seg inn og ut av drakten. -Den er veldig behagelig å ha på, avslutter Vidar, stadig smilende!

Se de 10 finalebildene HER!

 

 

 

Her er de 10 finalebildene!

Gjennom året har vi hatt fotokonkurranse gående i magasinet Padling, og dermed også her på nettsidene. Det er kommet inn rundt 80 bilder og vi kan røpe at de fleste av disse er mobilbilder som er tatt for å beskrive stemningen der og da. Akkurat slik det er når man er på padletur og omgivelsene gjør at man blir betatt, salig og glad!

32 utvalgte bilder
Av de rundt 80 bildene som dere padlere har sendt inn, har redaksjonen i magasinet Padling fortløpende valgt ut bilder. Noen av disse bildene er havnet i årets fire magasiner, og noen er kommet inn etter at septembermagasinet gikk i trykken. Tilsammen har vi da 32 utvalgte bilder!

Vår mann innen film og foto på padletur!
Om du leser magasinet Padling, eller om du leser mest her digitalt på Padlesiden, så kjenner du til at en fast spalte nå i 2022, har vært film og fotospalten til Tomasz Furmanek. Han har gjennom året lært oss om smart bruk av mobiltelefonkamera, GoPro, 360-kameraer og speilreflekskameraer, samt allskens artige tilbehør til disse, som passer for oss som er i nærheten av (salt)vann. Vi sendte Tomasz de 32 bildene og ba han om plukke ut 10 av dem som skulle videre til en semifinale.
Det viste seg å være litt vanskelig, så han valgte ut 16 bilder til semifinalen!

Tomasz Furmanek, vår mann med fast spalte om film og foto på padletur i magasinet Padling, har valgt ut semifinalistene i Fotokonkurransen 2022! Foto: Laila Reigstad

Finalebildene
Vi henvendte oss derfor videre til Hege Eian i Eian Fritid, fordi det nettopp er Eian Fritid som har gitt den gjæve premien, nemlig en Ursuit tørrdrakt til en verdi av 9900 kroner!
Hege kikket gjennom bildene og var helt enig med Tomasz; bildene skildrer alle sammen gode stemninger på padleturer, om det er solnedgang, snøvær, brottpadling, møte med seler, om det er stemningen i teltleiren etter en dag i kajakken, eller om det er et kaldt og nedrimet landskap du glir gjennom med kajakken. Men, Hege gjorde jobben, og nå sitter vi her med 10 finalebilder! Nedenfor ser du alle de 10 finalistbildene inkludert hvem som har tatt de og hvor de er tatt.

Hege Eian i Eian Fritid valgte ut de 10 bildene som går til finalrunden i magasinet Padlings Fotokonkurranse 2022. Se finalen live på FB Padlesiden fredag 11. november kl 19. Foto: Laila Reigstad.

Livesending fredag 11. november kl 19
Disse 10 bildene tar vi med oss når vi i magasinet Padling fredag 11. november drar til Eians butikk i Mjøndalen. Vinneren skal kåres på en livesending som vi starter kl 19.

Følg med på Facebook!
Livesendingen sendes på vår Facebook-side PADLESIDEN. Der vil du møte Hege Eian og du vil få se hvilken Ursuit-drakt som er premien og høre om hvorfor Eian har nettopp denne drakten i sitt sortement. Og så kårer vi vinneren, og forhåpentligvis klarer vi å ringe live til vedkommende!

Dette er premien, en Ursuit tørrdrakt i din størrelse, til verdi av 9900 kroner, gitt av Eian Fritid! Foto: produsent.

Kom til Eian Fritid!
Dersom du er i nærheten, eller har lyst på en liten tur, så kom gjerne til Eian Fritid i Mjøndalen! Butikken har ekstra gode tilbud fra klokken 12 til klokken 20. Da får du også møte oss i redaksjonen.

Abonnenttilbud
Vi vil gjerne høre hva du synes om magasinet og padlesiden.no sitt nye innhold i dette året etter at det kom ny redaktør, ny type innhold, og nye samarbeidpartnere. Hører gjerne også fra deg om det er noe du vil lese mer om, eller noe nytt du har lyst at vi skal skrive om. Vi går et nytt år i møte med nye muligheter. Dere som kommer til butikken, eller som følger oss på livesendingen, vil også få det beste tilbudet på å bli abonnent på magasinet Padling og padlesiden.no. Standard pris er 549, men du får det til 399 kr i butikken denne dagen og altså om du følger livesendingen. Dette abonnementet inkluderer allr trykte magasiner i 1 år, alle digitale utgaver av magasinet helt tilbake til 2013, og tilgang til alt det nye stoffet som kommer her på nettsiden, mye av det kommer aldri i magasinet. Og ja, så får du også dette:
Som ny abonnent får du GRATIS med boken «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», et oppslagsverk om alt rundt det å være ny eller litt erfaren innen havkajakkpadling. Tegner du abonnement ila morgendagen på Eian Fritid, så får du boken med deg rett i hånden fra kl 18ish og utover til kl 20.

Vi gleder oss til vi ses i morgen, fredag!

I mellomtiden, scroll deg gjennom de ti finalebildene nedenfor!
Vi ønsker alle lykke til under kåringen i morgen kl 19 sammen med Hege på Eian Fritid!

1. FINALEBILDE
Innsender: Stefan Bracke

Her lufter Stefan grønlandskajakken etter vinterlagringen, og det motstrøms i sjøslusene på Lindås nord for Bergen! Her kan strømmen komme opp i 8 knop!

 

2. FINALEBILDE
Innsender: Cari Jeanine Knutsen

«-Er ikke dette et herlig øyeblikk?» skriver Cari, som foreviget det kyssende SUP-paret en sommerkveld i øyene vest for Bergen!

 

3. FINALEBILDE
Innsender: Vidar Aasgård

«-Hvor ble havet av?!» spør Vidar her!

 

4. FINALEBILDE
Innsender: Trine E.B. Lona

Dette stemningsfylte bildet tok Trine av sin 73 år gamle mor da de padlet og teltet på Søndre Årøy i Færder i oktober!

 

5. FINALEBILDE
Innsender: Tor Olav Olsen

Tor Olav padlet i Drammenselva i den blåe, fine tida rett etter at nysnø hadde lagt seg over landskapet!

 

6. FINALEBILDE
Innsender: Kim van Groningen

Kim tok dette bildet ved Helgøya i Mjøsa, et bilde som viser at det var svært lite vann i Mjøsa i år. Dermed så man vesentlig mer av bunnen og vannet var krystallklart!

 

7. FINALEBILDE
Innsender: Øystein Pilskog

«-Luftig!» skriver Øystein om denne opplevelsen der bildet er tatt ut av filmen fra hjelmkameraet til Roger Uggedal!

 

8. FINALEBILDE
Innsender: Merete Kvalsund

Merete tok dette stemningsfulle bildet i Hjørundfjorden en stille morgen i juni.

 

9. FINALEBILDE
Innsender: Rune Morten Hansen

Vinter? Vår? Sommer? Høst? Under brottpadling er det meste av utstyret det samme året rundt!

 

10. FINALEBILDE
Innsender: Liz Palm

Liz tok dette bildet fra stranden på Lista, en tur hun benevner som årets høydepunkt!

_____________________________________________________________________

Og hvem vant?

Jo, det kan du lese HER!

Her er vinneren av vår Fotokonkurranse 2022, iført premien han fikk overlevert i helga som var!