Gratis online Padleled-bok for Vestfold!

Padlerutene i Padleleden Vestfold og Telemark strekker seg fra fra Svelvik i nord til Kragerø, og fem padlehuker er kommet opp! Nå kan du lese padleleden Vestfold gratis på nett! Du finner linket her i artikkelen!

Gratis på nett
Padleled Vestfold består av 622 kilometer med graderte padleruter, og hele 91 turforslag med nærkart! Du finner linket lengre nede i artikkelen!

NY! Telemarkskanalen
Padlerutene finner du fra Svelvik i nord til Kragerø. De nyeste rutene som er kommet til åpner nå i vår! Det inkluderer blant annet padleruter gjennom Porsgrunn, Bamle og Kragerø, samt Telemarkskanalen med sine sluseanlegg.  Padleled Vestfold og Telemark sine Facebooksider, som du finner HER.

 

Her ser du et eksempel på en side i Padleleden for Vestfold. Her er mye god informasjon!

 

Padlehuk-lokalitetene
Padlehukene er tegnet av arkitektselskapet Biotope, og finnes i flere ulike moduler med ulike størrelser. Hukene er åpne for alle og krever ikke booking. Det er fritt frem å overnatte i hukene, eller bare droppe innom underveis i padleturen. Per i dag er padlehukene på Bolærne og Ildverket i Færder, på Ølbergholmen i Larvik, og i Holmestrand ferdig. Flere nye padlehuker er under planlegging, blant annet i Tønsberg, i Tokke, Bamble, Porsgrunn, Kvitseid og Kragerø.

Den høyestliggende padlehuken i Padleled Vestfold og Telemark er på Sundenuten. Det er rundt en kilometer fra vannet. Du får er flott utsikt over Sundkilen og Kviteseidvatnet. Foto: Pål Kleffelgård, på Padleledens Facebooksider (Nov 2021).

Startet i 2018
Det er Fylkeskommunen som er initiativtaker og prosjektleder til Padleleden Vestfold og Telemark, og padleleden er blitt til som et samarbeid med kommunene og frivillige. I tillegg har Oslofjorden friluftsråd, fylkets padlemiljøer og Norges Padleforbund bidratt. Prosjektet startet allerede i 2018, og prosjektleder er Bård Andresen.

Padleleden er et informasjons- og motivasjonsprosjekt der det tilrettelegges både for parkering, padlehuker, avfallshåndtering og drikkevansstilgang, men med færrest mulig inngrep i naturen.       -Padleleden Vestfold og Telemark-

Link!
Klikk HER om du også vil kikke i Padleleden Vestfold!

Ro-og padleleden Oslofjord
Vil du lese om Ro- og padleleden Oslofjorden så les Norges Padleforbunds artikkel HER!

-Kajakken min knakk i to!

Dette er ikke et tenkt tilfelle. Dessverre. Dette opplevde Linda Stensnes og Gunn Pedersen. Båten kjørte i høy fart rett inn i den ene kajakken. Kajakken knekker med det samme, begge damene kastes ut i sjøen tross bruk av tettsittende spruttrekk. Og båten med de tre mennene om bord? Vel, den kjører bare videre med samme fart og forsvinner ut av synet!

Tekst: Laila Reigstad, redaktør
Foto: Linda Stensnes og Gunn Pedersen

 

En deilig sommerdag på fjorden!

Det er en onsdag i juli. Solen skinner og fuglene synger i den svale ettermiddagsbrisen. Ved slippen på Malmøya i Indre Oslofjord gjør venninnene Linda Stensnes og Gunn Pedersen fra Oslo seg klar for en rolig padletur. Dagens tur skal gå til Lindøya og tilbake. Begge venninnene kjøpte seg kajakker tidlig på våren og det har etter hvert blitt noen padleturer i nærmiljøet. De to gule kajakkene glir fremover langs land. Praten går mellom de to venninnene der de padler med 1-2 kajakklengders avstand. –Akkurat passe prateavstand, forteller Linda og legger til at det denne ettermiddagen ikke var noe trafikk på sjøen. De var så godt som alene på den sommervarme Indre Oslofjord, og dette må nytes når fjorden har en av landets travleste havneområder!

Linda og Gunn har prøvt det vi alle padlerer frykter: å bli påkjørt av motorbåt! Foto: Privat

-Skal han liksom bare kjøre på oss?

Padlerne holder rolig tempo og passer godt på hver gang de skal krysse mellom øyene. Etter lunsj på Lindøya fortsetter de sørover langs Hovedøya og passerer Daggerskjær ved tuppen av Bleikøya. Nå gjenstår det bare en kilometer til Malmøya, så er padlingen over for i dag. Samtalen brytes av en motordur. De ser en stor, hvit motorbåt komme i stor fart ut fra Ormøya. Den har kurs rett i mot dem. –Skal han bare kjøre på oss? utbryter Linda. -Det går bare ikke an! Padlerne roper og veiver med armene og de gule padleårene. De får ingen respons fra de tre voksne mennene de kan se om bord. Motorbåten viser ingen tegn til hverken å styre unna, senke farten eller stoppe. Temperamentet øker hos de to damene. –Er det mulig?

 

Sekundene innen kollisjonen

Da det gjenstår 10-20 meter og motorbåten kommer i full fart rett imot, blir de to damene paralysert. –Han kjører på oss, roper Gunn ytterst fortvilet. Linda kniper øynene hardt sammen og tenker «Fader heller, det var det!».

 

-Er jeg død?

Lyden fra motoren overdøver alt. De to padlerne tenker at deres siste øyeblikk er kommet. Båten har retning mellom de to kajakkene, men kommer litt på skrå og treffer Lindas kajakk cirka 30 centimeter bak cockpit. Kajakken knekker tvers av i sammenstøtet. Bakdelen spretter opp og treffer Linda i ryggen og siden. Deretter følger en stor bølge. Kajakkene blir slått overende og begge padlerne slynges ut av kajakkene tross at begge har spruttrekket tett festet. Linda kniper fortsatt øynene igjen. Hun merker at hele kroppen tumler rundt og rundt under vannoverflaten. –Er jeg død? tenker hun. –Nå må du orientere deg, sier hennes indre stemme. Dermed åpner Linda øynene forsiktig og ser sollys et stykke der oppe. Hun halvt svømmer, halvt flyter opp til overflaten. Der får hun øye på Gunn.

 

Innerst i Oslofjorden. Padleturen til Linda og Gunn (rød prikket linje) startet på Malmøya, forbi Bleikøya og med lunsj på Lindøya før retur i sundet mot Hovedøya og videre tilbake samme vei de kom. Motorbåtens trasé (blå linje) var rett ut fra Ormøya, og kollisjonsstedet er vist.

 

Påkjørt, forskrekket og anspent!

De to venninnene møtes i vannoverflaten. Ingen ble truffet direkte av fritidsbåten og de kan konstatere at de begge i live. Status klarert! Synet av den brekkede kajakken er forferdelig, og er virkelig symbolet på alvoret i det som skjedde for sekunder siden. Men hvor er motorbåten? Gunn kom først opp til vannoverflaten og så båten fortsette i rett linje etter sammenstøtet. I samme fart, vekk fra kajakkene og inn sundet mellom Gressholmen og Lindøya. Og det uten tegn til at de tre voksne personene ombord vil hjelpe. –De kan jo ikke bare kjøre i fra oss? sier Gunn meget irritert. Linda er helt enig. –De kommer jo ikke tilbake! De vanligvis rolige damene, som for litt siden var midt i en fredelig padletur, befinner seg påkjørt, forskrekket og anspent i vannet, og med en kajakk delt i to. Linda verker i ryggen etter slaget fra den minste kajakkdelen. De to damene er sinte over at noen kjørte på dem, og attpåtil ikke hjalp til etterpå.

 

Lindas nye kajakk knakk umiddelbart i sammenstøtet. Burde ikke båtføreren merke at han traff noe? Foto: privat

 

Reddet av «Redningen»

Det er for langt å svømme til land på Sjursøya og det er ingen andre båter i nærheten. De opp i kajakkene. De tømmer vannet ut av kajakkene og Linda støtter slik at Gunn kan klatre opp i sin hele kajakk. I det de holder på med dette dukker det plutselig opp en båt. De to damene vinker febrilsk, og båten kommer bort. Det er brannbåten «Redningen» fra Oslo Brann- og Redningsetat. –Vi var tilfeldigvis i området, sier kaptein Gorm Laursen til Padling. –Padlerne hadde griseflaks! De var skikkelig skremte etter påkjørselen og gleden var stor da vi fikk de opp i redningsbåten. Linda innrømmer gjerne at det var da de satt trygt i redningsbåten at reaksjonene kom. –Jeg skalv i hele kroppen, tårene presset på, samtidig som vi fortsatt var sinte. Det hele var vanskelig å fatte.

 

Ingen pågripelse

Linda og Gunn anmeldte påkjørselen. Det står kameraer flere steder i Indre Oslofjord, men gjennomgang av disse førte til pågripelse av båtføreren. Informasjonssjefen i Oslo Brann- og Redningsetat, Lars Magne Hovtun, opplyste til NRK at det er staffbart å stikke fra en sånn ulykke. –Man må svelge stolthet og snu for å finne ut om noen er skadet og eventuelt berge liv. Til padling sier Gorm Laursen at en påkjørsel mellom motorbåt og kajakk er noe de har ventet på i Indre Oslofjord. -Ikke fordi padlere ikke vet at de skal ta hensyn, men fordi det er mye båttrafikk og mange kajakker i samme område. Han er likevel overrasket over påkjørselen av Gunn og Linda. –I dette tilfellet var det ingen andre båter eller kajakker i nærheten, området er oversiktlig og været var godt.

 

Dessverre ikke et enkelttilfelle

De fleste av oss padlere passer på og er ydmyke ovenfor andre fartøy. Vi vet at vi ligger lavt, vi vet vi er små. Vi kler oss i skarpe farger som gul og rød for å synes. Mange har også kajakker og vester i disse fargene. Vi henger lys på kajakken og kroppen når skumringen kommer. Vi klistrer på reflekser og gjerne radarreflektorer på årene. Vi tar hensyn i skipsleder, i havneområder, ved fergekaier. Men tross dette, motorbåter kjører på kajakker i fullt dagslys, i godt vær, der det ikke er verken trangt farvann eller tett trafikk.

Hvorfor?

Hvorfor kjører motorbåter på kajakker? Sol i øynene? Fulgte ikke med fremover? Båt på autopilot? Fest om bord? Alkoholpåvirket båtfører? Uoppmerksom? For høy fart? Kunnskapsfattig? Og hvordan kan man få seg til å kjøre videre etter en påkjørsel? Til og med når det er flust med vitner? Spørsmålene er mange. I to påkjørselssaker mellom båt og kajakk har båtføreren forklart at han ble blendet av solen og derfor ikke så kajakken. Vi i Padling slår oss sammen med følgende uttalelse fra operasjonsleder Roar Hansen i Agder Politidistrikt etter en kajakkpåkjørsel i Kristiansand. –Får man solen i øynene og ikke ser noe fremover, så skal man jo stanse!

 

Denne artikkelen er del av www.padlesiden.no og magasinet Padling sin artikkelserie
«Bli reddet!» og ble tilgjengelig online februar 2022.
Dette er artikkel nummer 3 i serien.

De øvrige artiklene kan du klikke deg fram til her:

Artikkel 1: DET GÅR SJELDEN GALT!
En gjennomgang av dødsulykker i kajakk og kano 1988-2020

Artikkel 2: Flaks at jeg ble reddet: 4 timer i 4 graders sjø!

 

Artikkelserien «Bli Reddet!» sponses av Garmin.

Fra fyr til fyr i kajakk

Siden de 220 fyrene i Norge er fordelt på hele kysten er det sjelden langt å reise før du kan sette utpå for å padle til nærmeste fyr. For mange av Padlings lesere vil jeg tro at nærmeste fjord er Oslofjorden, Norges mest trafikkerte. Men imponerende nok er det denne vel ti mil lange fjorden som har størst muligheter for padlere som vil besøke en fyrstasjon.

Fra Torbjørnskjær fyr, lengst ute, og til Kavringen fyr, lengst inne, er det 20 fyrstasjoner og tåkeklokker som kan besøkes med kajakk, vel halvparten er besøksfyr og seks av dem inngår i en kystled og har overnattingsmuligheter. Kortreiste fyrbesøk er selvfølgelig et gode, og for undertegnede er den nærmeste muligheten Fyrsteilene ved Nesoddlandet, på østsiden av fjorden. Dersom jeg setter utpå fra hjemmet mitt ved Hvalstrand på vestsiden, er det bare drøye seks kilometer å padle over fjorden om været er lagelig. Ruten går imidlertid tvers over skipsleia så det gjelder å passe på, særlig de utenlandske fergene kjører fort i fjorden – og de stopper ikke for en kajakk. Avhengig av vindretningen er det flere muligheter å komme i land på den vesle øya Fyrsteilene.

Vel i land kan du besøke en usedvanlig populær kystledhytte, som er innredet i den gamle fyrmesterboligen. I en annen bolig holder en kunstner til, som både fungerer som vaktmester for anlegget og arrangerer kunstkurs for skoleelever og andre. Så populær er Fyrsteilene at når Oslofjorden Friluftsråd åpner bookingen på vårparten, må du være raskt ute for å sikre deg overnattingsplass. Men en tur innom kan du uansett få lov til. Det første fyret på Steilene ble tent i 1837. Fyret ble drevet som bemannet stasjon til 1967 de det ble erstattet av en automatisk fyrlykt

 

Fyrene i Indre Oslofjord

Fra Fystilene må du legge kursen nordover om du vil ha med deg et besøk på de fire fyrene i indre Oslofjord. Hvis du vil ha overnattingsplass, padler du forgjeves siden ingen av dem tillater det. Men dersom du er interessert i fyrhistorie er det en god ide. Utenfor Ildjernet, knapt fem kilometer nord for Steilene,ligger ett av dem, eller rettere sagt lå. På et beryktet undervannsskjær lå det mellom 1919 og 1967 ankret opp et fyrskip. I dag ligger det en stor lysbøye der.

Nye fem kilometer nordover, utenfor Bygdøy, ligger det besungne Dyna fyr like ved kystleia på en knøttliten øy, og viser vei inn i Oslo havn. Det var bemannet fra 1875 til 1956, da det ble automatisert. Fra 1992 har det blitt drevet restaurant og selskapslokale der. Det er mulig å besøke fyret med kajakk, men bryggen er høy og vanskelig å komme seg opp på. Det er den også på Kavringen, like utenfor Aker brygge. Det er etter min mening Oslofjordens stiligste fyr. Det ble bygget i elegant sveitserstil og tent i 1892. Det vesle fyret har aldri hatt egen bemanning, men ble drevet sammen med Dyna av personalet der, til det ble automatisert samtidig med Dyna. Inn i Kavringen fyr kommer du neppe, men utsikten fra den lille kaien utenfor og mot Oslos indre havnebasseng er formidabel, med Aker Brygge, Oslo Rådhus og Akershus like innenfor.

Det siste fyret i indre Oslofjord er Heggholmen, som også er det eldste. Det ligger nord på Gressholmen og har vist veiinn til Oslo havns østre deler siden 1826. Det ble avbemannet i 1972, og er siden holdt i ypperlig stand av Oslo havnevesen, som bruker det til representasjonslokale. Om du ikke blir invitert av dem, kommer du deg nok ikke inn i bygningen. Å komme til Gressholmen med kajakk er imidlertid lett. Øya har mange fine landinger og den er også et populært turområde for Oslos befolkning.

Strømtangen fyr utenfor Fredrikstad ligger ved utløpet av Norges lengste elv.

 

 

Fra Nesodden til Moss

På Gullholmen fyr utenfor Jeløya er det en fornøyelse åpadle iland.

De fleste andre fyrene som var bemannet i Oslofjorden ligger som perler på en snor utover østsiden av fjorden.Det første du passerer etter Fyrsteilene er Søndre Langåra tåkeklokke, som var bemannet fra 1896 til 1967. I dag er det kystledhytte på plassen. Det er ikke så lett å legge til med båt ved tåkeklokka, men med kajakk er det flere muligheter. Ved Digerudgrunnen fyrstasjon er det en fin strand og lett å komme i land, men dessverre er stasjonen stengt for allmennheten. Fyrstasjonen ble bygget i 1871 for å vise skipsfarten en trygg kurs gjennom det trange farvannet nord for Drøbak. Den ble avbemannet i 1975, og har vært både feriested for Kystverket og kystledhytte i mange år.

For tiden er den dessverre ikke det siste. I selve Drøbak by ligger også en fyrstasjon, i den gamle Tollboden. Drøbak hav-nefyr var bare bemannet mellom 1868 og 1890 før det ble automatisert. Det ble nedlagt helt i 1961 og eies nå av Universitet i Oslo som bruker det til undervisning og forskning. Det er vanligvis ikke adgang, men i alle fall lett å beundre den gamle bygningen fra utsiden. Lett for padlere å komme i land ved fyret, er det også i Moss, som har neste fyrstasjon på turen sørover langs østsiden av Oslofjorden. Men fyret der er bare en kopi av det som sto i Moss havn mellom 1857 og 1960.

Gullholmen fyr ligger også i Moss kommune, på en liten øy på utsiden av Jeløya, Det ble bygget i 1894 for å lede skipstrafikken ut og inn av indre Oslofjord. Også her er det lett å komme i land med kajakk på strender flere steder på den ganske store øya som fyret ligger på. Fyret ble åpnet som kystledhytte i fjor og vil nok bli et populært turmål. Får du ikke plass på fyret er det godt med teltplasser på øya.

En vakker vinterdag utenfor Filtvet fyr er en flott opplevelse.

 

Ytterst i fjorden

På innsiden av Strømtangen fyr ligger denne bukta og venter på padlere.

Videre utover østsiden av Oslofjorden ligger det hele fire fyrstasjoner, og tre av dem kan du overnatte på. Det første av dem ligger på odden der Glomma møter havet i Fredrikstad. Strømtangen fyr ble tent i 1859 og var bemannet helt til 1977. Da ble fyrlyset også her erstattet av en automatisk fyrlykt like ved. Etter noen århar også Strømtangen blitt tatt i bruk som kystledhytte av Oslofjorden friluftsråd. Her kan du bo flott i den gamle fyrvokterboligen.

På holmen fyret ligger på er det også to andre kystledhytterytter som kan leies for overnatting. Det er en bukt med fine landingsforhold med kajakk på innsiden av holmen der fyret ligger. Struten fyrstasjon ligger mer værhardt til på en liten øy fem kilometer utenfor nordspissen av Hvalerøyene. Hvis været er brukbart er det likevel et flott turmål for folk i kajakk. Vel over fjorden vil padlere finne et par strender med fine landingsforhold.

Etter at fyret ble avbemannet og nedlagt i 1985 sto det tomt noen år før en venneforening overtok ansvaret. Også her er det i dag kystledhytte,og det er mulig å leie fyret for en uke av gangen. Homlungen fyr utenfor Skjærhalden på Hvaler er foreløpig det siste av besøksfyrene på Østfoldkysten. Det ble bygget for å vise leia videre innover mot både Fredrikstad og Halden i 1867 og automatisert og avbemannet i 1952. Også her har Oslofjorden Friluftsråd gjort en stor innsats og satt i stand et par av fyrbygningene til en trivelig kystledhytte. For padlere er det greit å komme i land ved havna like ved fyret.

Det er nå bare ett fyr igjen på Østfoldkysten som ikke er åpnet for allmennheten, og det er det flotteste av dem alle – Torbjørnskjær. Det ligger en drøy mils vei utenfor Hvaler og ligger helt åpent til uten noen beskyttende skjærgård. Fyret var bemannet mellom 1872 og 1990 og ble regnet som en av kystens mest værharde. Det var her fyrvokteren skrev i loggboka etter en usedvanlig kraftig storm: «Sjøen slo inn et vindu i fyrbygningen. Fandt sild på gulvet.» I dag er den praktfulle gamle granittbygningen på fyret i ferd med å råtne opp innvendig, og det vil sannsynligvis koste for mye å sette den i stand somkystledhytte. Dessuten er det vanskelig å komme i land selv på godværsdager.

 

Vestfold- og Buskerudkysten

Naustet på Fulehuk fyr har fått ny vår som kystledovernatting.

På vestsiden av Oslofjorden ligger det seks fyrstasjoner mellom Færder og Filtvet, men bare et av dem har foreløpig overnattingsmuligheter for turister. Det er dessverre ikke Færder, Norges nest eldste fyr, men det arbeides med saken. Etter at Færder ble nedlagt som bemannet fyrstasjon i 2005, har det vært i bruk som en av Kystverkets vedlikeholds stasjoner. De bruker imidlertid ikke alle husene. En venneforening jobber derfor med å sette istand en kystledhytte, og kanskje åpnes den allerede i år. Det går greit å komme i land med kajakk på Færder, men fyret ligger svært åpent til og det er nesten en mil fra Hvasser og ut,så dette er for de fleste padlere bare et turmål i godt vær.

Utenfor Nøtterøy ligger Fulehuk fyr, sør for øygruppen Bolærne. Fyret ble tent allerede i 1821 og var lenge kjent for sin vanskelige adkomst. Fyret hadde ikke kai, bare et tau som var spent fra fyret og over til et skjør. I det måtte betjeningen gå armgang når til skulle til eller fra båt. I dag er kaiforholdene i orden, men særlig kajakkvennlig er den ikke. Om det ikke er så mye sjø, går det likevel an å ta seg i land fra en kajakk i en sprekk i svaberget på sørsiden av holmen. Vel på land vil du oppdage en usedvanlig flott kystledhytte somer innredet etter at fyret ble nedlagt i 1989. I det gamle fyrtårnet er lyset fjernet og det er innredet en nydelig liten salong med utrolig utsikt. Et bokstavelig høydepunkt.

Videre innover langs vestsiden av Oslofjorden er det også mye fyrhistorie, men bra landingsforhold på Torgersøy fyr utenfor Tønsberg og Bastøy fyr utenfor Horten. Det første var i drift mellom 1851 og 1890, og i dag er det bare en lykt og en tåkeklokke igjen. Bastøy ble tent første gang i 1840 og revet i 1897. Det ble så bygget opp på nytt i 1918 og var i drift til 1987. I dag brukes fyret av Bastøy kretsfengsel og er inngjerdet! En kikk fra utsiden er dog lov.

Ved utløpet av Drammensfjorden lå Rødtangen fyrstasjon og tåkeklokke mellom 1840 og 1897. Fyrbygningen ble solgt til private som hytte for mange år siden, men tåkeklokka er restaurert av en venneforening og absolutt verdt et besøk – også for padlere. Filtvet fyr er det siste på lista denne gang. Det ligger ved innløpet til Drøbaksundet og indre Oslofjord og er lett å nå også med kajakk. Fyret ble også tent i 1840, men var bemannet helt til 1985. Siden har en driftig venneforening sørget for å holde fyret istand og forvandlet det til en kulturinstitusjon med eget museum. Altså ingen dårlig plass å padle innom om du ønsker mer kunnskap om fyrhistorien i Oslofjorden.

På Søndre Langåra kan du bo i en kystledhytte ved en tåkeklokke.

 

Vil du vite mer?

Norges fyr. Bjørkhaug og Poulsson. Grøndahl &søn forlag as. 1986. Norges fyrvesen. C. F. Rode, Steenske forlag. 1941. Fyrene i Oslofjorden. Schau og Lauritzen Gyldendal. 2010, www.fyr.no.www. kystled.no og www.oslofjorden. org. De fleste besøksfyrene har også egne hjemmesider.

 

Besøksfyr

Rundt Norskekysten er det vel 120 fyr som er åpne for besøk, men et «besøksfyr» er så mangt. Det spenner fra de mest luksuriøse hvor de besøkende kan bo i suiter og få mat tillaget av en mesterkokk – til dem det bare er mulig å få en liten titt inn i sammen med en som har nøkkel. Noen har egne museer, noen har vertsfamilier som bor der om sommeren og hjelper gjestene å organisere fyrlivet, og noen har altså full betjening.Det er mulig å overnatte på ganske mange av fyrene langs kysten, men du må ofte bestille plass på forhånd. Opplysninger om hvem du skal kontakte i den forbindelse er det lettest å få på www.fyr.no. Der kan man også få opplysninger om de fleste andre fyrstasjonene langs kysten.

Fyrsteilene har blitt en populær kystledhytte.
Torbjørnskjær er et flott fyr, men et meget
krevende padlemål.