Variert og innholdsrik langtur

Uten sjøhytte eller båt, men med et ønske om å la Andrea (15) få smake mer av sjølivet, hadde jeg nok en gang få lånt to havkajakker. Bra lastet med campingutstyr og godsaker i lastelukene, og noen erfaringer rikere fra forrige sommer, padlet vi ut fra Gressvik ved Fredrikstad en grå julidag. Ambisjonene var hevet ett hakk. I år ville vi lenger sør å prøve å runde minst en av Hvalers fire hovedøyer. Vi siger ut fra land, prøver å finne den rolige padlerytmen. Avskrudde mobiltelefoner. Vannfast kart festet på dekk. Seks dager til rådighet – en svimlende frihet. Gjett om vi gleder oss!

 

Planen

Det er vanskelig å lage en helt fast rute i kajakk. Ytre forhold som vind og bølger rår vi ikke over, og det er ting som i høy grad kan påvirke en kajakktur. Vi tenkte at med stødige kajakker, gode telt og masse mat, står vi ganske fritt. På forhånd hadde jeg studert flybilder over området og funnet noen steder som kunne være lovende leirplasser. Spenningen og halve mora med en slik tur, er jo å prøve å finne disse stedene og se om de fungerer i praksis.

Vi lurte på om det var trygt å gå på utsiden av den eksponerte Vesterøya, men med nesten vindstille ble denne padleetappen et høydepunkt.
Vi lurte på om det var trygt å gå på utsiden av den eksponerte Vesterøya, men med nesten vindstille ble denne padleetappen et høydepunkt.

 

Ruten

Vi tok følgende rute: Gressvik-Fredrikstad-Østerelva-Kjøkøysundet-Måsholmene-Tjeldholmen øst for Asmaløy-Coop Vesterøy-Løperholmensundet-Skibstadsand-Fugletangen-Viketangen-Skinnarholmen-Spjærodden-Sauholmen-Utgårdskilen-Guttormstangen-Papperhavn-Grunnet-Hesthella-Tjeldholmen vest for Kråkerøy-Fredrikstad-Gressvik. Distanse er rundt 70 kilometer.

Ved Skinnarholmen på sørvestsiden av Asmaløy fant vi et skjermet smalt sund med både strand, klipper og varme svaberg.
Ved Skinnarholmen på sørvestsiden av Asmaløy fant vi et skjermet smalt sund med både strand, klipper og varme svaberg.

 

Utfordringer

Finne fram. Vi brukte kun et digitalt klokkekompass og kart på dekk for navigere. Å sitte i en kajakk gir minimalt med oversikt, og i en tett skjærgård måtte vi følge nøye med for å finne inngang mellom sund og øyer. Siden kajakkene tross alt har ganske begrenset fart, fungerer denne enkle løsningen likevel brukbart.

Regn. Første halvannet døgn hadde vi nesten non-stop regnbyger. Jeg aner ikke hva andre padlere gjør i slikt vær, men det fristet ikke oss å være på sjøen i det hele tatt. Vi lå pal i teltene våre og ventet på bedre tider.

Varme. De siste tre dagene var mer enn varme nok, den siste dagen med over 30 grader. Da må man komme seg tidlig avgårde for ikke bli helt kokt. Vi drakk masse og klarte oss noenlunde – verre var det maten under dekk, som ble delvis uspiselig underveis. Plan B var tørrmat, inkludert stridsrasjoner fra forsvaret, som er kompakt energi og bedre holdbarhet.

Sol. Det føles litt feil å klage på sol – men hva gjør man nå man blir solbrent, tross buff i halsen, solbriller, caps og solfaktor 30? Undertegnede måtte krype til korset og kjøpe en passe døll og hvit stråhatt for å holde sola unna. Det fungerte.

Gnagsår. Utrente padlehender som jobber med en våt åre hele dagen, ga Andrea diverse blemmer. En blanding av sportstape og gnagsårplaster funket noenlunde.

Kutt og infeksjoner under foten. Vi opplevde samme elendighet som i fjor – noe vi dette hadde glemt! Å tråkke barbeint rundt i fjæra og på svaberg, med diverse knuste skjell, sneglehus og skarpe steiner, er jo å be om sår – sår man tråkker gjørme, fugleskitt, sauedrit og bakterier rett inn i. Sandaler eller badesko hadde helt klart hindret dette.

Smart pakking. Vi prøvde å lage en pakkeplan der det var en logikk i hva som var viktigst, og hvor tilgjengelig det måtte være, rangert etter pakkeluke en, to og tre. Vi fant fort ut at dette ikke fungerte i det hele tatt. Man må i stedet ta hensyn til fasongen på de sterkt avsmalende store rommene foran og bak, og bare prøve å bruke volumet etter størrelsen – ikke funksjonen – på de mange forskjellige kolliene som skal nedi. Da blir det vanskelig å huske hvor tingene er.

Tjeldholmen v/Spjærøy – sundet som ikke fantes. Kartet vårt viste et trangt sund som skulle utforskes. Det var en bomtur. Her fantes ikke noe sund i det hele tatt, derimot et tettvokst våtmarksområde.

Beinstrekk og liten matpause ved Stangholmen.
Beinstrekk og liten matpause ved Stangholmen.

 

Oppturer

Skinnarholmen. Jeg tviler på at det er mange steder på østlandskysten som er finere enn den lune passasjen mellom Skinnarholmen og Asmaløy. Sundet er flere hundre meter langt, med ly, ankerplasser, fine grunner og en sandstrand, omkranset av de lekre gul-rosa svabergene og klippene som Hvaler er kjent for.

Utsiden av Vesterøy. Her er det kilometervis med sammenhengende, knudrete,opprevet og bratt svaberg, dandert med rullestein og digre steinblokker, men også mange steder der bergene er polerte, myke og inviterende i formen. Alt sammen er friområder som er tilgjengelig for allmenheten, inkludert padlere som går i land.

Kanalen ved Papperhavn. Grunnet/ Vauerkilen er en stor kontrast til havet utenfor Papperhavn. Denne kanalen er trang, stedvis svært grunn, og med bratte berg på begge sider. Kraftig tidevannsstrøm er et ekstra krydder. Spennende padleterreng.

Badetemperaturen. Om det skyldes klimaendringer, eller bare en ekstra varm sommer vet vi ikke, men faktum var at vi målte vanntemperaturer fra 22 til 25 grader. Vi fikk padlet oss varme i trøya, ble trygge på kajakkene og bølgene og sett hundrevis av øyer. Men vi føler vi fortsatt har mye å oppleve i denne store og utrolig varierte skjærgården. Vi vil tilbake!

Vi fant ikke noe sund ved Tjeldholmen, men derimot en liten teltplass, akkurat stor nok til to telt. Litt yoga-trening med formidabel utsikt er ikke å forakte.
Vi fant ikke noe sund ved Tjeldholmen, men derimot en liten teltplass, akkurat stor nok til to telt.
Litt yoga-trening med formidabel utsikt er ikke å forakte.

 

LES OGSÅ: På lynvisitt i barndommens Taremareby