Close Form Button

SØK

Stikkord: Tester

Se våre tester av kajakk, årer, tørrdrakt, og andre produkter relevant til deg som er interessert i padling. Her finner du samlesiden for våre tester. Her finnes et utvalg av de mest sentrale testene som vi har gjennomført. Sørg for at du holder deg oppdatert med magasinet Padling.

Er du en ivrig padler, og har noen tips om hva vi bør teste neste gang? Ta gjerne kontakt med oss. Vi gjør ulike kajakk tester som gjør det enklere for også nybegynnere å komme igang med sin hobby.

Test av NZ Supreme: Plastkajakk med fart i

Posted on by Hallvard Torp

North Zone Supreme er en kajakk som de har designet selv og så fått produsert i 3-lags HDPE plast eller polyetylen, som er den vanlige kajakkplasten. Hvor den er produsert har jeg ikke fått opplyst, men designere er Kajakk og fritid AS v/ Eirik Stærkeby Jelstad & Sveinung Kristiansen.

Bra design på framdekket gir tettere åreisett en det som er vanlig på denne typen kajakker.
Bra design på framdekket gir tettere åreisett en det som er vanlig på denne typen kajakker.

Om testen

De sier selv at «Supreme dekker et bredt spekter av padlere. Dette er en ny og stødig havkajakk designet for norske forhold.» De spesifiserer ikke noe spesielt bruksområde, men sier det er en «Brit style» kajakk, så jeg tillater meg å teste denne som en typisk allroundkajakk. Det vil for meg si dagsturer på flatt vann og i havgapet. Det er normalt god plass til bagasje i Supreme, men jeg har ikke testet den fullastet.

Klassisk profil, men litt utfallende skrogvegger og lett v-bunn gjør den ikke helt nybegynner-stabil.
Klassisk profil, men litt utfallende skrogvegger og lett v-bunn gjør den ikke helt nybegynner-stabil.

Typisk britisk design

På nettsiden til Kajakk og fritid introduseres Supreme slik: «…525 cm lang og 54 cm bred. Kajakken er smal, men en slak v-formet bunn i kombinasjon med rocker (bananform) og en markert knekkspant i skroget, gjør kajakken trygg både på rolig vann og i bølger. Dekket foran cockpit er gjort smalere for å kunne padle mer energieffektivt. Skrogformen gjør den rask, lettpadlet, manøvrerbar og god i bølger uten at det går på bekostning av stabiliteten. Den leveres med senkekjøl for å opprettholde god retningsstabilitet.

Supreme er en gjennomtenkt og godt oppbygd modell. Den har en fullverdig dekksrigging for den kresne og fire lasteluker. Den er laget i beste HDPE plastkvalitet i en 3-lags sandwichkonstruksjon. Dette gjør den til en av de aller stiveste, letteste og mest slitesterke kajakkene på markedet i sin klasse. Vekt er kun 27 kg.

Jeg anser meg i aller høyeste grad som «den kresne» så dette skal bli spennende! Jeg må si førsteinntrykket var veldig bra. Til 6600 kroner hadde jeg forventet en kajakk med grove støypekanter og pinlig enkle detaljer. Det var ikke slik. Kajakken ser velbygd ut for å være plastkajakk, ikke helt i klasse med de dyreste, men heller ikke langt unna. Skrogform er typisk britisk og dekk og sittebrønn ser ut til å være funksjonelt og gjennomtenkt. Målene borger for en standard allround havkajakk, litt på den smale siden av skalaen.

Ikke så veldig mye spring (rocker) i dette skroget. Den går derimot ganske snorrett på den linjen du velger.
Ikke så veldig mye spring (rocker) i dette skroget. Den går derimot ganske snorrett på den linjen du velger.

God sittebrønnsergonomi

Setet er lett polstret og med fin nøytral fasong. Ikke noe ekstremt i noen retning, og egentlig tenkte jeg ikke på setet i hele testperioden, noe som betyr at det gjør jobben uten ubehageligheter av noe slag. Ryggstøtten like så, den er enkel og grei og gjør det den skal. Lårstøttene er integrert i kanten og har litt padding på undersiden, og er akkurat stive nok til at en kraftig kar kan spenne godt imot. Pedalene er i plast og kan enkelt stilles inn ved å vri på noen stenger når du sitter i kajakken. Alt fungerer fint. Det eneste jeg vil pirke på er at bakre dekkskant er litegrann høy så jeg tar borti når jeg lener meg bakover.

Enkel og grei senkejøl som virker solid, men litt vanskelig å finjustere.
Enkel og grei senkejøl som virker solid, men litt vanskelig å finjustere.

Godt og gjennomtenkt dekk

Dekksutformingen er forbilledlig, med fire luker, der de tre vanlige har gummilokk mens en fjerde luke rett foran sittebrønnen har skrulokk. Gummilokkene sitter bra og er lette å få av. De holder lasterommene stort sett tørre, men bittelitt vann kommer det inn ved bølger og velt. Den lille luken med skrulokk kunne like gjerne vært sløyfet. I prinsippet er en slik luke fantastisk å ha til småting, men når «lasterommet» består av en tynn nylonpose som henger slapt ned mellom beina og lokket er umulig å skru løst kunne plassen på fordekket vært brukt bedre.

Redningslinene rundt dekket er gode og akkurat passe slakke. Det er godt med strikk. På framdekket er det en ny vri på grunn av luken, og det fungerer i grunnen greit når man har en slik luke. Bæreknottene i endene er greie, men kanskje litt vanskelige å bruke om man ligger i sjøen, da kan man lett klemme fingrene. Mekanismen til senkekjølen er bra plassert på venstre side.

Noe av det beste med Supreme er utformingen på dekket ved åreisettet. Den skrår mer ned enn vanlig på havkajakker av denne typen, slik at du får et tettere åreisett. Veldig bra! Ellers er dekket litt kantete, men det er mer en smaksak om man liker det eller ikke, litt uvanlig og nytt. Det er i alle fall et funksjonelt dekk på denne kajakken.

Padling går grundig til verks, her testområde for hardtest, både bølger, vind og ikke minst ilandstigning på svabergene.
Padling går grundig til verks, her testområde for hardtest, både bølger, vind og ikke minst ilandstigning på svabergene.

 

Livlig skrog

Lunchpause på en av testturene, her ved siden av NDK Pilgrim Expedition, som har omtrent samme dimensjoner.
Lunchpause på en av testturene, her ved siden av NDK Pilgrim Expedition, som har omtrent samme dimensjoner.

Forhandleren sier at «slak v-formet bunn i kombinasjon med rocker (bananform) og markert knekkspant i skroget gjør kajakken trygg både på rolig vann og i bølger. Skrogformen gjør den rask, lettpadlet, manøvrerbar og god i bølger uten at det går på bekostning av stabiliteten. Den leveres med senkekjøl for å opprettholde god retningsstabilitet.»

Dette er vanlig kajakkreklamesjargong og som regel viser det seg at enkelte ting skiller seg positivt ut mens andre kanskje er mer fraværende. Bunnprofilen er slak v-formet, men noe knekkspant i den vanlige betydningen av ordet finner vi ikke på denne kajakken. Men en liten kant mellom bunn og side er det på midten av skroget. Sammenlignet med andre kajakker i denne kategorien har den heller ikke utpreget mye rocker. Den har derimot litt utfallende sider som kan antyde at dette er en kajakk med litt fart i skroget.

På vannet merker jeg fort at Supreme nok er på den mer livlige siden. Den har en noe lav primærstabilitet, men ligger trygt noen grader på siden. Om du kanter mer aggressivt blir den vanskelig igjen. Du har liten stabilitet før velt, og jeg måtte ut med endel støttetak om jeg ville kante godt for å svinge raskt. Det er vanskelig å ligge på kant og slappe av, og punktet der du plutselig bikker over kommer litt før du tror. Det er ikke så dramatisk som det kan høres ut til, men bunnsolid sekundærstabilitet er det langt ifra. Det du vinner er fart.

Myk i bølger

Solide lårstøtter og generelt god ergonomi i sittebrønnen for middels store personer.
Solide lårstøtter og generelt god ergonomi i sittebrønnen for middels store personer.

Kajakken er veldig myk og fin i bølger. Store bølger, rotete bølger, krappe bølger, surfebølger, alt er en fryd. Den slår ikke, men går mykt i bølgene. Her merker jeg lite til den noe livlige sekundærstabiliteten. Det som derimot er kajakkens andre ulempe er at den har relativt lite rocker kombinert med en nærmest innebygd kjøl i akterenden, slik at den er ganske treg å svinge selv ved aggressiv kanting. Igjen, du vinner fart, men du får ikke alt (her heller).

«…en av de aller stiveste, letteste og mest slitesterke kajakkene på markedet i sin klasse. Vekt kun 27 kg!» Jeg mener plastkvaliteten er helt grei. Den utmerker seg ikke på noen måte, men har de egenskaper en plastkajakk som regel har; tung, litt for myk og tåler «alt». Plast får lett riper selv om den tåler mye mishandling.

Nøytral i vind

Senkekjølkontrollen viser seg å være litt slarkete. Den glipper innimellom slik at finjustering er litt så som så. Det er nesten så jeg tenker at det er nå godt det går an å merke at de har spart på noe på denne kajakken. Forøvrig er Supreme av den mer vindnøytrale typen, så noe stor katastrofe er dette heller ikke. Den går svakt opp mot vinden, men det går fint å kontrollere kajakken uten senkekjølen (testet opp til 15 m/sek). Mekanismen ved kjølen er enkel og grei, en fjær som presser ut kjølen og som glir inn om du møter på noen hindringer.

Plast med fart

Supreme har meget godt fartspotensiale. I en spurt på en kilometer mot en kamerat gikk den helt likt med min Greenlander Pro, som er en ganske rask turkajakk. Gps´en viste 4,9 knop i snitt. I typisk turfart over noen timer er den ganske normal og havner på 4 knop uten å anstrenge meg i det hele tatt. En times padling med litt mer kraft i takene gir resultatet 4,4 knop, fremdeles uten å bli andpusten. Så 4 til 4,5 knop er mulig å få ut av dette skroget uten for mye arbeid. Det er veldig bra for en plastkajakk av denne typen. Om du skal ha den til å gå raskere enn det, så skal du få jobbe godt.

Ny vri på strikkene, men det fungerte fint.

Rulle og redning

Kajakken får godkjent på rulling, men på grunn av litt høyt bakdekk blir den ingen rullemaskin. Jeg klarer ikke å legge hodet på bakdekket uten å heise baken godt opp av setet. Under redning er den grei å tømme og bakveggen i sittebrønnen er plassert slik at kajakken tømmes ganske bra. Ved egenredning er bakdekket en smule høyt, men ellers går det greit med stabilitet, og det er lett for meg å få beina inn i sittebrønnen. Er du lengre enn 185 kan det bli et problem.

Konklusjon

Dette er helt utrolig mye kajakk for pengene. Utrolig mye! Når det er sagt er det som er enda mer utrolig at byggekvaliteten på skrog og detaljer er på et veldig bra nivå, og det som trekker ned burde være enkelt å forbedre uten at prisen skulle lide. Det som hadde løftet denne kajakken opp på nivå med de virkelig gode er en revidering av enkelte av egenskapene som er bygget inn i skroget. Jeg mener kajakken hadde hatt godt av en gjennomgang av stabilitetsmønsteret og mer rocker for manøvrering. Den har tross alt senkekjøl om man vil ha kjøl bak.

Det er likevel en godkjent kajakk som jeg mener passer padlere av middels størrelse (60-80 kg), litt forbi begynnerstadiet og om du legger vekt på tur. Til teknisk padling og brottpadling synes jeg den er for treg å manøvrere. Prisen er det få som kan slå i denne klassen – North Zone Supreme er en fullverdig havkajakk til superpris.

Pluss

prisen

åreisett

sittebrønnen dekksriggen

Minus

vekt

den lille luken foran treg å svinge stabiliteten

Fakta

Lengde: 525 cm Bredde: 54 cm Cockpit, innvendig: 77×42 cm Anbefalt padler: 50-95 kg

Oppgitt vekt: 27 kg

Veid av oss: 28 kg

Pris 6599,-

Importør/forhandler: kajakk og fritid AS www.kajakk-fritid.no

Test av Venture Jura MV, P&H Scorpio LV og MV

Posted on by janfjelde

Hovedbildet over: Venture Jura er litt enklere rigget. Den mangler dessuten dagluke foran sittebrønnen. Merete Kallestad (bildet) ble så begeistret for Venture Jura at hun kjøpte den før testen var avsluttet.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Den engelske produsenten Venture/P&H har klekket ut en finurlig kombinasjon av skeg (senkekjøl) og rudder (ror), noe som dermed skulle bli «skudder». Foreløpig kan «skudderet» leveres til de forskjellige utgavene av Scorpio og Jura. De to testobjektene fra P&H er fremstilt av en tolags polyetylen som de har valgt å kalle Corelight. I følge produsenten skal materialet gjøre kajakkene stivere og lettere enn andre utgaver i polyetylen. At de er stivere enn gjennomsnittet kan godt være, men vekten på de to Corelightmodellene er nær tretti kilo. Det er ikke akkurat sensasjonelt lett, om noen spør meg. Jura er en noe enklere utrustet båt og veier samtidig tre kilo mindre.

dscn2810

P&H Scorpio LV har typiske havkajakklinjer. Kjølen er forholdsvis strak.

Går fri

Hvordan fungerer egentlig et «skudder» i praksis? Se for deg en helt alminnelig senkekjøl. Istedenfor at den er festet i et punkt helt foran i senkekjølsboksen, er kjølbladet presset på plass i enden av en tykk roraksling. Når kjølbladet senkes helt ut, går det fri fra senkekjølsboksen, slik at bladet kan dreies som et underliggende ror. Rorarmen, som ligger beskyttet under dekselet på bakdekket, er presset på plass i akslingens topp og sikret med strikk. Nå høres kanskje systemet med strikk litt billig ut, men poenget med et fleksibelt oppheng av rorarm og rorblad, er nokså smart. Ved en eventuell grunnstøting, er det meningen at det hele skal bøye av, istedenfor å knekke og bli ødelagt.

 

Våre tre testobjekter faller inn under kategorien havkajakker. Scorpio MV (medium volume) har spesielt trygge sjøegenskaper og laster dessuten mye. Den mindre LV (low volume) egner seg spesielt bra for litt lettere personer, og i enda større grad for dem som gjerne lar seg friste av lek og moro i bølgene. Venture Jura MV har form, funksjon og komfortfasiliteter som medfører at den stikker seg ut som en flott langturskandidat. Felles for testobjektene er at de i særlig grad appellerer til utøvere som ser verdien av et rorsystem med flere innstillingsvalg.

dscn2814

Dekksriggen er rik på detaljer. Foran fremre luke er det utsparinger for skaftene til en delt reserveåre. Det er plass for kompass og feste for seil.

Ulike skrog

Selv om Scorpio MV bare er ubetydelig lengre og bredere enn LV, har den markant mer volum. Avrundingen mellom bunn og skrogsider er skarp, uten at den tenderer mot ren knekkspant. Derfor reagerer den godt på kanting. Selve bunnen har moderat v-form. Skrogsidene er bratte og bredden i vannlinjen er god. Kjøllinjen er nokså strak fra midten og bakover. Forskipet har noe spring og mye løft.

 

Scorpio LV er ikke en nedskalert utgave av MV. Bunnen er mer avrundet enn V-formet, og overgangen mot skrogsidene er langt mykere (soft chines). Skrogsidene på denne er også bratte. Soft chines medfører at kantingsegenskapene ikke er like skarpe som på MV. Kjøllinjen er derimot identisk. Venture Jura har en svært avrundet overgang mellom bunn og skrogsider. Selve bunnen er svakt v-formet. Skrogsidene heller noe innover slik at vannlinjen blir smalere. Kjøllinjen er i likhet med de to andre, forholdsvis strak. Alt nå kan jeg røpe at Jura er den raskeste av de tre testobjektene.

dscn2840

 Scorpio MV er noen centimeter større enn LV i alle retninger.

Matt overflate

Detaljene på dekk imponerer på kajakkene. At skrogene har en matt overflate forteller meg om konstruktører med innsikt. I redningsøyemed er det en stor fordel at en kajakk har en overflate som ikke er så glatt. Vi fikk selv erfare, ved T-redning der kajakken dras på tvers over redderens kajakk, at det var langt lettere å få et godt tak rundt et skrog med en slik overflate. Likeledes når padleren skal opp eller ut av kajakken. Hendene plantes på dekket bak sittebrønnen, og blir værende der nå man skyver ifra.

 

Dekksriggen på de to Scorpioene er like som to tvillinger. Dimensjonering og innfestninger er uten lyte. Alt fremstår som gjennomtenkt og godt organisert. Bare at det er utsparinger for skaftene til en delbar reserveåre på fordekket, vitner om sans for detaljer. Her fremme er det også fester for produsentens tilpassede seilutrustning (ja, du leste rett). Jura er enklere rigget både fremme og bak. Selv foretrekker jeg at strikkene i forkant av sittebrønnen kan ha et litt tettere mønster. Jura har heller ingen dagluke her fremme. Båtens akterdekk kan også virke noe åpent rigget, for her ligger ikke en delbar reserveåre godt nok sikret.

dscn2843

Ingen tvil om at begge Scorpioene er søsken. Likheten på dekk er slående.

 

Potte tette luker

Hovedlukene på de tre kajakkene er potte tette. Dette gjelder også de gode daglukene like bak sittebrønnen. Lokkene sitter såpass klistret at de blir vanskelig å betjene dersom de ikke jevnlig settes inn med silikon. Den ruglete overflaten i båtenes integrerte lukechassis medfører at silikon slites vekk hurtigere. Derfor ville jeg nok ha pusset lukechassisene forsiktig med vannslipepapir som har korning høyere enn 600.

 

Siden fullstendig tette luker etterhvert begynner å bli vanlig på kvalitetskajakker, bør det på sedvanlig vis bores et syltynt hull midt på skottene slik at luften får evakuere. De små daglukene på Scorpioene sitter like foran sittebrønnssargen. Disse er ikke tilfredsstillende tette under rulling. Jura er uten en slik dagluke i front. I likhet med de to andre, har den en rommelig dagluke på bakdekkets styrbord side.

dscn2820

Alle kajakkene har glimrende seter.

Nesten helt identiske

Sittebrønnenene på de to Scorpioene er tilnærmet identiske. Selv om jeg aldri hørte klager fra de andre brukerne i testperioden, synes jeg at avstanden fra ryggstøtten og frem til sittebrønnssargen er en anelse snau. Setenes overflater er fint polstret og sittekomforten er upåklagelig. Ryggstøttene har grei passform og de kan justeres via bånd og klemmer på baksiden. De todelte pedalene fra SmarTrack er enkle å regulere mens man er om bord.

 

Lårstøttene befinner seg i den litt eleverte divisjonen. De støtter godt og holder virkelig padleren på plass. Rent personlig synes jeg at avstanden mellom lårstøtter og dørk er i grenseland for hva jeg applauderer. Det er mulig at jeg har sære krav, men noen ekstra centimeter i høyden hadde ikke skadet. Våre kvinnelige medtestere syntes på den annen side at Scorpios sittebrønner var glimrende, så her handler det mye om personlige preferanser.

dscn2828

Lårstøttene er kjempeeffektive. De kan fjernes om ønskelig.

Høyner komforten

Avstanden mellom dørk og lårstøtter er større på Venture Jura. Dermed kan padleren sitte med en mer markert knevinkel. Selv synes jeg at slikt er med på å høyne komforten. Ryggstøttens strammemekanisme lokaliseres på toppen av hver lårstøtte. Ved å løsne spruttrekket kan ryggstøtten finjusteres underveis. To små jekker med utløsermekanisme gjør operasjonen til en lek. At de vesle mothakene stikker noen millimeter inn mot cockpiten, er derimot ikke å foretrekke. Ved heel-hook-redning, eller annen mer røff ombordstigning, har taggene en tendens til å berøre nedre del av padlebekledningen. Nå er ikke taggene spesielt skarpe, men jeg synes likevel ikke at anmerkningen skal forbigås i stillhet.

 

Ulikt stabilitetsmønster

Den voluminøse MV, med sin nokså markerte overgang mellom dørk og skrogsider, briljerer med høy primær- og sekundærstabilitet. Sistnevnte stabilitet trer inn med markert pondus og stritter godt i mot helt til sluttstivheten når sitt vippepunkt. Personer som ikke blir fortrolige med et slikt solid og betryggende krengningsmønster, bør kanskje satse på en ren rekreasjonskajakk hvor fart og sjødyktighet må vike plass for ekstra høy stabilitet.

 

Jura har et mer sammenhengende krengningsmønster, uten noen merkbar overgang mellom sin medium-pluss primær- og sekundærstabilitet. De samlede stabilitetsparameterne er noe lavere, men likevel mer enn tilstrekkelig for de aller fleste. Av de tre testobjektene har Scorpio LV det mest «riktige» stabilitetsmønsteret sett gjennom brillene til en som har padlet havkajakk i noen sesonger. Medium primær- og sekundærstabilitet er flott integrert i hverandre. Båten blir på en måte en mer homogen part av fartøy og utøver.

dscn2830dscn2831

Rorarmen er spent fast til akslingen med regulerbare strikk. Dermed blir opphenget fleksibelt.

Tung og bestemt

Samtlige testobjekter har blitt testet i forhold som har vekslet mellom stille vær og frisk bris på 11 sekundmeter. Scorpio MV oppleves som en fjellstø krysser som tåler det meste. Den reagerer samtidig best på kanting av disse tre. Selv ulastet, går den med mine 94 kilo, tungt og bestemt gjennom moderate bølger. Mye oppdrift i baugen gjør at den viser vilje til å klatre over bølger som øker i størrelse. Gitt at en erfaren padler sitter om bord, burde den kunne tåle en storm. Med bølger forfra og fra siden, synes det knapt å være noen grenser, for skroget sitter som støpt i sjøen. Noen vil elske oppførselen, samtidig som andre vil føle at en kajakk med slike takter blir rimelig forutsigbar.

 

Med frisk bris inn aktenfor tvers opplever jeg dessverre at retningsstabiliteten ligger noe under forventet nivå. Uten senkekjølen i bruk, girer skroget mye, og det blir hele tiden nødvendig å styre med åren. Siden den reagerer så godt på kanting, blir det gjerne snakk om en kombinasjon av styretak og carving. Dersom senkekjølen felles ut, bedrer det seg noe, men jeg blir liksom aldri helt fornøyd. Med «skudderet» operativt, fungerer båten godt, men det forutsetter at man er nokså proaktiv med pedalene dersom været trykker på. Styretak kan fremdeles påregnes, men nå i betydelig mindre grad. Surfeegenskapene er veldig gode og fartapotensialet er høyt i gjeldende gren. Rulleegenskapene oppleves som gjennomsnittlige., mens cowboyredning fungerer veldig bra. Selv i en del sjø gikk det kjapt å ta seg om bord.

dscn2836
Pedalene må stå beint for at roret skal kunne trekkes inn i kjølkassen.

I sitt ess

Den kortere og mindre voluminøse Scorpio LV er i sitt ess når vinden og størrelsen på sjøene tiltar. Sideveis aksjonshastighet er riktignok en smule høyere enn hos sin storebror. Den bruker altså ørlite grann kortere tid på og nå sitt endelige vippepunkt. Til gjengjeld er det nok en overvekt av litt røffere havpadlere som leter etter båter med nettopp et slikt reaksjonsmønster. I likhet med den større MV, oppleves sjøegenskapene som virkelig solide. Samtidig føles skroget noe mer tettsittende og mer på hugget. For lettvektere mellom 50 og 80 kilo, med lek i brytende sjø på agendaen, tipper jeg at denne vil være et enda riktigere valg enn Scorpio MV, ikke fordi MV på noen måte oppleves som tam eller tilbakeholden, men fordi den faktisk kan føles noe diger for lettbygde padlere.

 

Samtidig synes jeg at minstemann byr på ekstra mye av seg selv. Nå vil jeg ikke villede leserne til å tro at Scorpio LV ikke passer for padlere i min vektklasse. Anbefalt padlers vekt strekker seg nemlig helt opp til 110 kilo, så her er det fremdeles brukbare marginer. En tung padler må bare innse at lastekapasiteten blir en salderingspost, samt avfinne seg med en noe lavere fart på stille vann. Underholdningen går derimot sin gang, for her handler det om en engasjerende båt. Derfor var det nettopp den kompakte LV jeg tok med på flest turer gjennom den særdeles lange testperioden.

 

Retningsstabiliteten er også bedre enn sin mer voluminøse søster i medsjø. Her må det jobbes mindre for å holde kursen med «skudderet» helt innfelt. Med roret helt ute, synes jeg det hele fungerer meget bra. Når været kommer inn på skrå bakfra er båten nesten ikke til å kjenne igjen dersom det sjaltes over fra senkekjøl til fullt bevegelig ror. Kursen kan stort sett finjusteres ved ren pedalbruk. Ved større kursendringer bør det suppleres med styretak. Uansett er min personlige mening at Scorpio LV med «skudder» fremstår som en spesielt vellykket havkajakk i klassen for mellomstore padlere.

dscn2882

Akterdekket på Jura har etter vår mening for lite strikk.

Langtursbåten

Etter forholdsvis rosende omtaler av to Scorpioer, seiler likevel Jura opp som selve langtursbåten når de tre kajakkene settes opp mot hverandre. Det har mer med personlige preferanser å gjøre, enn at den i sum skulle være så forbasket mye bedre enn de to andre. Men Jura er en tanke mer lettdrevet enn de to andre, som ikke skal underslås i tursammenheng. Dersom målet er å padle nokså langt, med en sjøsterk, lettpadlet og komfortabel kajakk, fremstår den etter min mening som et av de bedre valgene i polyetylen-klassen. Skroget slipper vannet, med lite «drag». Den er også mye mer nøytral og langt mer enn gjennomsnittlig retningsstabil uten at «skudderet» er i bruk. Med bare senkekjølen nedfelt, går den snorrett som et tog. Med full rorvirkning, er den en lett å styre med vind inn bakfra.

 

I klartekst er Jura egentlig uforskammet god å padle. Som ren turbåt får jeg lyst å trekke paralleller til Hasle Excursion 520, Seabird Expededition HV og Prijon Kodiak. Selvutnevnte eksperter må få mene hva de vil om rorkajakker, men vi vet at disse skrogene egner seg glimrende til turpadling. Derfor er det heller ikke lagt noe vekt på å sjarmere dem som forfekter lek, rulle og teknisk padling. Med litt glimt i øyet våger jeg å påstå at det fremdeles finnes padlere som primært er på sjøen for å padle på tur, uten stadig å føle behov for å demonstrere sine eminente rulleferdigheter. Juras akilleshæl er et høyt bakdekk som ikke egner seg særlig bra til cowboyredning. Den er heller ikke noen utpreget rullemaskin, selv om øvelsen egentlig går greit for dem som mener å være fullbefarne. Fasilitetene for en god åreposeredning er derimot på plass.

 

Juras fartspotensial er godt. Som den raskeste av dagens testobjekter, havnet normal turfart på glitrende 4,15 knop. Bak denne kommer Scorpio MV med sine fine 4,0 knop og Scorpio LV sist med med 3,9 knop. Med litt kraft på åren havnet Jura på 4,7 knop, MV på 4,55 og LV på 4,4 knop. Maksimal hastighet ved våre utprøvinger ble følgende. Jura: 6,4 knop. Scorpio MV: 6,2 knop. Scorpio LV: 5,8 knop. Her er det verdt å notere seg at den kompakte Scorpio LV får høyere ytelser når den trakteres av personer som er langt lettere enn hovedtester. Høyt deplasement er nemlig en killer for fart. Selv vil jeg tro at padlere mellom 50 og 80 kilo vil få en glimrende utnyttelse av Scorpio LV.

dscn2879
Tenner og mothaker sitter noe utsatt til over selve lårstøttene.

Konklusjon

Det er en ny opplevelse å kunne sjalte mellom senkekjøl og ror på kajakker av denne typen. Med roret i bruk, kreves det mindre jobbing. Er man derimot på sjøen for å «jobbe», har kanskje ikke et slikt «skudder» noen spesiell hensikt. Da har man i utgangspunktet bestemt seg for å manøvrere på andre måter enn ved hjelp av ror. For alle oss andre synes jeg «skudderet» fremstår som et glimrende styresystem. Har man en kajakk med «skudder», kan man velge mellom tre modus, alt inne i kjølboksen, bare senkekjøl eller fullt ror. For å bruke Audis slagord, så ligger forspranget i teknikken.

 

P&H Scorpio LV

 

Lengde                                   509 centimeter

Bredde                                               54 centimeter

Cockpit                                  76 x 42 centimeter

Padlers vekt                           50 -110 kilo

Oppgitt vekt                           26 kilo

Veid av oss                            29,8 kilo

Pris                                         17.999,-

 

P&H Scorpio MV

 

Lengde                                   516 centimeter

Bredde                                               56 centimeter

Cockpit                                  76 x 42 centimeter

Padlers vekt                           65 – 125 kilo

Oppgitt vekt                           28, 5 kilo

Veid av oss                            29, 6 kilo

Pris                                         17.999,-

 

Venture Jura MV

 

Lengde                                   490 centimeter

Bredde                                               56 centimeter

Padlers vekt                           65- 110 kilo

Oppgitt vekt                           25 kilo

Veid av oss                            26,8 kilo

Pris                                         16.500,-

Utlånt av                                Padlespesialisten, www.padlespesialisten.no

 

 

Test av Boreal Inukshuk

Posted on by janfjelde

Kanadiske Boreal Design kom på markedet for over tjuefem år siden. Båtene gjorde seg etter hvert bemerket med sin fantastiske finish og sine flotte egenskaper. Boreal fikk for få år siden nye eiere, samtidig som produksjonen ble flyttet til Kina. Siden både former og polyetylen-kvaliteten er uforandret, kan jeg heller ikke spore noen forskjell i støp og finish. Det er mulig at bagateller som proppene som holder polstringen på plass i setet er byttet ut. Hevemekanismen for ryggstøtten er også fjernet. Uansett er det grunn til å tro at dagens Boreal er tett på den kanadiske kvaliteten som hadde et glimrende rykte.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Fremre dekksrigg er veldig bra. Fremre dekksrigg er veldig bra.

For hvem

Inukshuk er en tur/skjærgårdskajakk med ror. Trygge sjøegenskaper og høy komfort har blitt prioritert fremfor særs lekne takter og stor rullevennlighet. Kajakken er i utgangspunktet et seriøst alternativ for nybegynnere og normalt øvede. Om målet er å padle på lange innaskjærs turer med oppakning, bør den også kunne appellere til padlere med lang erfaring. Optimal langturskomfort går nemlig aldri av moten. For avanserte rock-hoppere med hjelm, er den ikke et formålstjenelig alternativ.

Glimrende festemuligheter for åreposeredning. Glimrende festemuligheter for åreposeredning.

Glatt og flott

Testeksemplaret er fremstilt av såkalt ettlags polyetylen. Her handler det om rotasjonsstøp der polyetylenpulver blir ført inn i en varm metallform som roterer langsomt. Når cirka tretti kilo pulver er jevnt fordelt og smeltet, kjøles det hele ned. Fremstillingsprosessen er noe enklere enn hva som gjelder for kajakker i to -eller trelags plast. Ulempen er at vekten øker, siden ettlags må gjøres tykkere for å beholde samme stivhet. Slitestyrken er det derimot ikke noe å si på.

Kjøllinjen strak som en linjal

Kjøllinjen på Inukshuk har moderat med spring den siste meteren i begge ender. Her er også skrogsidene langs de skarpe stevnene konkave. I området mellom de to lastelukenes senter er kjøllinjen strak som en linjal. Der møtes også den svakt sideveis buede bunnen de konvekse skrogsidene i en pent avrundet overgang (soft chines). Båten er i utgangspunktet designet for bruk med ror. Og hvilket ror! Etter min mening skjøtter Inukshuk sin roroppgave på en forbilledlig måte. Det er solid og griper virkelig godt i vannet. Roret vipper heller ikke halvveis opp når kajakken kommer opp i fart.

Lukene er festet med reimer. Låseklipsene holder ikke samme høye kvalitet som resten av båten.  Lukene er festet med reimer. Låseklipsene holder ikke samme høye kvalitet som resten av båten.

Lokk med gummipakning

Hele fremdekket er svært buet sideveis. Avrenningen blir dermed prima. Selv om krummingen er mer moderat, har akterdekket også en buet sideveis profil. En slik form blir svært sterk og omtrent umulig å trykke ned. Akterdekket skjuler et lasterom med stort volum. Implisitt blir det såpass høyt at cowboyredning kan bli krevende. Bakoverrulle er nok heller ikke like enkel å utføre som på havkajakker med lavere akterdekk. Til gjengjeld er festemulighetene for åren fremragende om det skulle bli behov for åreposeredning.

Lukenes tetningslister gjør en bra jobb. Lukenes tetningslister gjør en bra jobb.

De to store lukene består av krummede lokk med gummipakninger på undersiden. Takket være sin form får festereimene et solid trykk, slik at lukelokkene presses ordentlig mot dekkets integrerte lukechassis. Jeg stiller meg en tanke tvilende til klipsene, som med et lett klikk, skal holde reimene sammen. De er nemlig av samme typen som vi ser på både ryggsekker og på vanntette pakksekker. Heldigvis er de enkle å erstatte med noe bedre dersom de skulle bli skadet. Helt alminnelige lastereimer som kortes inn og legges dobbelt, vil fungere utmerket. Inukshuk er utstyrt med solide løftehåndtak i begge ender. Liner og strikk er av topp kvalitet og sitter der de skal.

 

Boreal sitt varemerke

Jeg liker sittebrønnene på kajakkene fra Boreal Design, rett og slett fordi jeg sitter så forbasket godt. Selve sittebrønnsåpningen kunne etter min smak vært mer sjenerøs i lengderetning. Siden setet er hevet betydelig i forkant, får lårene fin støtte. Den anatomiske fasongen i selve setet fremstår også som god. Ryggstøtten på Inukshuk sitter høyere enn mange er vant til. Nå ligger den slik plassert at den kiles fast under akterdekket dersom den vinkles for langt bakover. Her savner jeg den gamle heve/senkeanordningen. Komforten på lengre turer er uansett upåklagelig, til tross for at padlere med tekniske ambisjoner ganske så riktig vil mene at plasseringen er «feil».

Boreal har klasseledende sittekomfort. Boreal har klasseledende sittekomfort.

Lårstøttene fremstår som veldig solide og støtter godt, uten at padleren får noen som helst klaustrofobiske fornemmelser. Pedalene glir frem og tilbake i skinner langs sidene. Takket være fornuftig utveksling, betjenes roret effektivt uten at pedalene blir avhengig av stor vandring. Noen vil hevde at frasparket ikke blir godt nok. Vel, igjen må jeg minne om at dette fremdeles er en typisk turbåt der det sjelden er behov for mer enn moderat belastning på pedalene. Selv liker jeg å ha det enkelt og ukomplisert på denne typen kajakker. Derimot er det ikke å foretrekke at reimene som er til for å regulere pedalene ligger løst på dørken. -Kanskje de kunne forlenges og føres gjennom et punkt nærmere padleren?

Innstillingsreimene til pedalene kan være vanskelige å nå. Innstillingsreimene til pedalene kan være vanskelige å nå.

Lettdrevet

Inukshuk har i alle år hatt ry på seg for å være en rask plastkajakk. Våre målinger bekrefter at båten i turfart presterer bedre enn mange andre kajakker i samme materiale. God turhastighet havnet for mitt vedkommende på 4,15 knop. Senkes frekvensen, går Inukshuk omtrent av seg selv i området like over tre knop. Legges det litt kraft i padletakene, stabiliserte min GPS seg på flotte 4,65 knop. Toppfarten kulminerte ved 6,2 knop. Dermed kan vi fastslå at testeksemplaret er spesielt lettdrevet i typisk turhastighet mellom 3 og 4,5 knop.

 

Primærstabiliteten er medium-pluss, og har et veldig begrenset arbeidsområde. Primærstabiliteten handler om hvordan stabiliteten oppleves når man ligger stille og under normal padling når båten ikke kantes/vippes over på siden. Den ultrasolide sekundærstabiliteten begynner å virke umiddelbart når båten legges litt over på siden. Ved bratt kanting fremstår sluttstivheten som klippesolid. Et slikt stabilitetsmønster er klart å foretrekke for dem som etterspør en trygg og god opplevelse fra første padletak.

Inukshuk har etter vår mening klassens aller beste ror. Inukshuk har etter vår mening klassens aller beste ror.

Rosinen i pølsen

I tillegg til den flotte komforten og solide stabiliteten, er kanskje roret selve rosinen i pølsen. Jeg har nemlig aldri padlet en kajakk i prisklassen under 20.000 tusen kroner som har et bedre og mer effektivt ror enn Boreal Inukshuk. Båten ble testet i ti sekundmeters vind i Korsfjorden mellom Lerøy og Austevoll sør for Bergen. Uansett om vinden kom fra siden, på skrått bakfra eller rett bakfra, gikk kajakken nøyaktig der jeg ville. Krevde dette noen spesielle teknikker? Nei, ikke i det hele tatt. Jeg kjenner at jeg klør etter å gå i en debatt med dem som mener at ror er noe stort tull for nybegynnere. Min uenighet får være svar godt nok.

 

For dem som likevel ønsker å flørte litt med teknisk padling, vil ikke testobjektet være noe bomkjøp. Den fungerer nemlig overraskende greit når roret ikke er i bruk. Ved bratt kanting er svingresponsen helt akseptabel. Dermed åpnes det dører for nybegynnere som har lyst å lære seg å styre kajakken ved hjelp av carving-teknikk. I sterk vind viser Inukshuk klare tendenser til å dreie opp mot vinden dersom roret ikke er i bruk.

Akterdekket er flott rigget. Akterdekket er flott rigget.

 

Sjøsterk og trygg

Selvsagt er ikke en særdeles frisk bris på en åpen fjord et oppholdssted for ferske kajakkpadlere. Derimot er forholdene nødvendige for å kunne gi en beskrivelse av kajakkens sjøegenskaper. Denne båten tåler mye dersom den om bord er komfortabel med litt rufsete forhold. Uansett om sjøen er paddeflat, eller om bølgene er brytende, preges opplevelsen av en sekundærstabilitet som nesten kan sammenlignes med en overbeskyttende mor. Hvem setter ikke pris på slikt i startfasen og under oppveksten? Som godt voksen kan en slik oppførsel på den annen side bli i det meste laget. For å gjøre metaforen forståelig, er båten en drøm for dem som trenger litt ekstra trygghet, samtidig som den godt etablerte klanen i visse tilfeller vil slite med å se poenget med såpass mye støtte.

 

I mye vær som kommer rett imot, tar testeksemplaret en del vann over dekk. Den nokså strake kjølen er årsak til at skroget viser tendenser til å gå gjennom sjøene, istedenfor å løfte seg over. God avrenning og en fremre luke som er potte tett, gjør uansett opplevelsen totalt harmløs. Sjøer inn fra siden byr sjelden på stabilitetsmessige utfordringer. Derimot bør padleren ha i mente at cockpirammen både er glatt og veldig avrundet. Fordelen er at et hvert spruttrekk vil enkelt kunne løsnes. Ulempen er at nettopp derfor har det lett for å oppstå gliper langs siden av sargen dersom sjøer havner i fanget. Sett fra mitt ståsted er løsningen å pusse rammen på undersiden og langs sidene med grovt sandpapir for å forbedre friksjonen mellom spruttrekk og ramme.

Forutsigbarhet

Med vind aktenfor tvers er kajakkens oppførsel blant det mest forutsigbare jeg har opplevd uansett prisklasse. Når roret er i operativ modus, lar båten seg overhode ikke vippe av pinnen og svarer derfor nøytralt på instruksene den får. I store, brytende bølger surfer skroget både godt og sikkert. Hastigheten på surfen kunne kanskje vært større, men for padlere som befinner seg i lærefasen er oppførselen forbilledlig trygg og udramatisk. Her får man trene på «taiming» og korrekt plassering, uten å samtidig måtte beherske styretak, kanting og korrekt bruk av senkekjøl. Enkelt og lettfattelig, men dog noe kjedelig for oss som liker å utfolde oss i spenstige senkekjølskajakker.

Inukshuk er en godt utstyrt skjærgårdskajakk. Inukshuk er en godt utstyrt skjærgårdskajakk.

 

Pluss: Kvalitet, pris, komfort, trygghet, lettpadlet, glimrende ror.

Minus: Høy vekt, lukereimenes klips, løse pedal-reimer på dørken.

 

Konklusjon

Boreal Inukshuk er egentlig en båt som passer for veldig mange. Den fremstår på en måte som en sjøens Toyota Avensis. Dette er et gjennomarbeidet og tilnærmet feilfritt produkt som bygger på mange års erfaring. Selv om de sterkt viderekomne trolig vil skue i retning av mer krevende kreasjoner, bør det være hevet over enhver tvil at mange turpadlere får dekket sine behov gjennom Boreal Inukshuk. Kajakken kan trygt anbefales.

 

 

Tekniske data

 

Byggemateriale                      Rotasjonsstøpt polyetylen

Lengde                                    518 cm.

Bredde                                    59,6 cm.

Cocpitåpning                         42 x 79 cm.

Total lastekapasitet              125 kilo

Anbefalt padlers vekt           55 – 100 kilo

Oppgitt vekt                           28 kilo

Vår egen veiing                      31,4kilo

Pris                                          Kr.11.900,-

Utlånt av Nemo Classic Diving

Test av tørrdrakten Celsius Fitness

Posted on by Edmund Mongstad

Tørrdrakten Celsius Fitness er utviklet og designet av Celsius Sport i samarbeid med aktive padlere. Målet var å lage en tørrdrakt som i særlig grad skulle tilfredsstille dem som ønsket seg noe lettere og mer komfortabelt til konkurranse, trening og mosjon. Den måtte veie lite, puste best mulig og ha god bevegelsesfrihet. Til slutt hadde man et ønske om å kunne selge den til en konkurransedyktig pris.

Tørrdrakt fra Celsius Fitness
Drakten fra Celsius er uten innvendige seler. Det bidrar blant annet til større bevegelighet.

 

 

Tørrdrakten fra Celsius har mange detaljer

Lukkingen i halsen ble fort vår favoritt. Her er det hverken latex eller neoprene. Den fløyelsmyke, syntetiske kragen kan strammes etter eget behov via en enkel, men samtidig smart patent. Glidelåsen er frontmontert og ligger godt beskyttet bak en langsgående overlapping med borrelåsfeste. Rund håndleddene er tetningene av neoprene. Ermene rundt håndleddene kan legges utenpå padlehanskene og festes med borrelås. De integrerte sokkene er av et lett, pustende materiale. Også her nede er drakten dobbel slik at den kan legges utenpå padlestøvlettene og strammes med borrelås. På venstre lår er det en liten oppbevaringslomme. Celsius Fitness er utstyrt med ekstra forsterkninger over setet. Rotasjon av overkroppen vil derfor ikke slite på drakten.

Tørrdrakt fra Celsius har godt beskyttet glidelås
Den frontmonterte glidelåsen er godt beskyttet.

 

Nesten umerkelig

Vi var to testere som fikk prøve hver vår drakt. Deretter sammenlignet vi våre respektive erfaringer. Celsius Fitness kjennetegnes ved at den veier lite og oppleves som usedvanlig behagelig i bruk. Følelsen kan best beskrives som å iføre seg en tynn treningsdrakt. Vi var enige om at dette var den mest komfortable tørrdrakten vi hittil har hatt til test. Samtidig ser vi at den ikke egner seg spesielt godt til tøff rockhopping og røff behandling (det har heller aldri vært intensjonene fra produsentens side… red.anm.).

Her finnes ingen innvendige seler. Plagget sitter løst, uten at noe klemmer eller presser. Rotasjon av torso blir derfor ikke hindret. Pusteevnen er minst like god som vår dobbelt så dyre referanse, Kokatat Expedition. Den behagelige halstettingen vil aldri kunne tette like effektivt som neoprene og latex. Ved gjentatte ruller, og mye lek i vannet, ble innsiden av halstettingen lett fuktig. Resten av drakten var potte tett.

Tørrdrakt med små detaljer.
Slike små detaljer høyner komforten.

 

 

Konklusjon av tørrdrakt fra Celsius Fitness

Celsius Fitness er en tørrdrakt laget for konkurranse, trening og lettere turer. Til slik bruk er den etter vår mening helt super. Pusteevnen imponerer, for her er det virkelig mulig å holde fukten ved høy intensitet på et lavt nivå. Mange gode detaljer bidrar til et flott helhetsinntrykk. En referanse innen fitnesspadling er herved etablert

 

Oppgitt vekt                980 gram

Vanntetthet                   20000 mm.

Pusteegenskaper          15000 gram per m2/24 timer

Pris                              Kr. 5900,-

Forhandler:                  Padlespesialisten

Test av Stellar S14S og Stellar S15 Advantage

Posted on by janfjelde

Sitatet kunne vært hentet direkte fra en kajakktest beregnet for viderekomne. Sannheten er at den feststemte padleopplevelsen foregikk om bord i den absolutt mest stabile «surfskien» jeg noen gang har padlet. Stellar S14S byr på det lille ekstra for dem som først og fremst ønsker seg en farkost med virkelig betryggende stabilitet, uten å måtte melde seg inn i forbundet for kjedsommelighet. Den vesle, lettmanøvrerte kajakken surfer på selv den minste bølge. Det å «henge på hekkbølger» fra motorbåter har vel knapt vært enklere. Fjortenfoteren fungerer samtidig godt i alminnelig turfart. Da har den ingen problemer med å holde følge med havkajakker som er betydelig lengre. Importøren har plassert den i gruppen rekreasjonssurfski/sit on top.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Parallelt har vi valgt å teste en annen kajakk i kompaktklassen. Rent visuelt ligner ikke båtene på hverandre, for Stellar S 15 er lukket på tradisjonelt kajakk-vis. Designet under vannlinjen er heller ikke helt identisk. Den gode stabiliteten er riktignok ikke av samme ekstreme art som på den åpne fjortenfoteren, men den er helt klart tilpasset dem som ønsker det lille ekstra. Både nybegynnere og dem med mer erfaring vil trives med båtens harmoniske egenskaper. Litt lettere padlere slipper dessuten å få følelsen av å padle et slagskip, for den nette kajakken har både lav vekt og er enkel å håndtere. Til å være en såpass kompakt skjærgårdskajakk, overrasker de gode fartsegenskapene.

Ved en eventuell velt, er det umulig å sitte fast når kajakken er åpen. Ved en eventuell velt, er det umulig å sitte fast når kajakken er åpen.

 

Stellar kandidatene er lettvektere

Felles for dagens to testkandidater er at de har praktiske ytre mål med sine henholdsvis fjorten og femten fot. Takket være vakuumstøp, er vekten absolutt til å leve godt med. Testutgaven av S 14S, i Exel-versjon, har en nettovekt på beskjedne 12,2 kilo. Støpen er en kombinasjon av glassfiber, karbon og kevlar. Båten er helt åpen og ser ut som en liten surfski. S 15 leveres også i flere komposittblandinger. Advantage, som er noe lettere enn grunnmodellen «Sport», er fremstilt av glassfiberarmert polyester med kevlarforsterkninger på utsatte steder. Vekten havner derfor under atten kilo. På typisk Stellar-vis er finishen både gjennomført og god på dem begge.

 

Som en lek

Båtene har bratte skrogsider for størst mulig bredde i vannlinjen. Lav sitteposisjon og en forholdsvis flat bunnfasong bidrar ytterligere til å sikre høy stabilitet. Kjøllinjen tenderer mot det strake og overgangen mellom skrogsider og bunn er avrundet. Den korte sit-on-top-surfskien skiller seg ut ved å ha en nærmest brutalt fremhevet swede-form. Maksimalbredden på hele sekstitre centimeter befinner seg like bak sittebrønnen.

 

Primærstabiliteten er veldig høy, med et arbeidsfelt som er ytterst begrenset. Sekundærstabiliteten overtar regien omtrent umiddelbart. Sluttstivheten fremstår som råsterk og setter et tydelig punktum for når krengningsgrensen er nådd. Selvredning går som en lek, og å klatre om bord fra vannet blir som å entre en flåte. Fra det bredeste punktet bak sittebrønnen, smalner skroget nærmest brutalt frem mot baugen. På slikt vis har konstruktøren prøvd å holde vannmotstanden på et minimum. Samtidig kan årens isett gjøres tett. Båten er utstyrt med et effektivt ror fra SmarTrack. Undervannsdesignet er basert på at roret hele tiden skal være operativt. Da er svingresponsen sylskarp og retningsstabiliteten god.

Tilgang til forskipet via en luke. Stellar bruker de samme pedalene på alle sine surfskis. Tilgang til forskipet via en luke. Stellar bruker de samme pedalene på alle sine surfskis.

 

 

Lengre og smalere

Den lukkede S 15 har også swede-form, men i betydelig mindre grad. Større lengde og et smalere skrog, tilfører linjene en høyere grad av symmetri. Begge stevnene er merkbart skarpere ved kjølen. Dermed forbedres retningsstabiliteten såpass at kajakken på rolige dager gjerne kan padles uten roret i bruk. Kajakken reager beskjedent på carving, men responsen er uansett tilstrekkelig til padling på rolige dager. SmarTrack har også levert det gode roret til femtenfoteren. Primærstabiliteten er høy, med et forholdsvis begrenset arbeidsfelt. En solid sekundærstabilitet begynner å virke tidlig. Progresjonen er kraftig og ender opp i en betryggende og sterk sluttstivhet.

Femten fot er en letthåndterlig størrelse. Femten fot er en letthåndterlig størrelse.

 

 

Store forskjeller mellom Stellar S14S og S15 Advantage

Dekksutrustning og sittebrønn har som forventet knapt noen likheter på de to testeksemplarene. På surfskien går det linefrie fremdekket over i en helt åpen sittebrønn. I fremre skott finner vi en syv tommers luke med tilgang til hele forskipet. Stående pedaler er hentet direkte fra produsentens generelle surfski-sortement. De kan flyttes ved å løsne tre klemmer. Når flere punkter skal parallellforskyves, har det lett for å gå litt i rykk og napp. Pedalarrangementet har uansett en profesjonell fremtoning og fremstår som solid. Fotreimene/stroppene er de samme som vi finner på produsentens toppmodeller. Ved å løsne to skruer, kan de fjernes.

Dørken

Dørken har to vakuumventiler med hver sin indre propp som gjør dørken tett. Valget står da mellom selvlensing som fungerer under fart, eller helt tett dørk. Selvlensing er greit om det skal kjøres tøft i mye bølger. Tett dørk er praktisk under snillere forhold. Proppene er sikret med unødvendig svake strikk. Selvsagt er slikt for dårlig, men samtidig lekende lett å erstatte med tynne linetamper. I forkant av setet er det solide strikkfester for en drikkeflaske. Nøyaktig ved kajakkens balansepunkt, er det på hver side montert gode håndtak. Setet er en integrert del av øvre skroghalvdel/dekk. Akterdekket er beskjedent rigget med strikk. Til gjengjeld er det utstyrt med en diger, oval lasteluke. Til å være en såpass kort kajakk, har lasterommet overraskende mye volum. Stor bredde i akterskipet må ta æren for det. I motsetning til de fleste surfskiene med underliggende ror, er kajakken utstyrt med et aktermontert eksemplar, som også kommer fra SmarTrack. Det er fjærbelastet mot fartsretningen og vipper opp dersom det støter på noe. Skroget er designet for bruk av ror og reagerer derfor svakt på carving. Vi finner også gode løftehåndtak i begge ender.

Sittebrønnen er dyp og byr på lun og behagelig komfort. Sittebrønnen er dyp og byr på lun og behagelig komfort.

Helt tradisjonell

Femtenfoteren S 15 Advantage har et klassisk designuttrykk. Formspråket er stilsikkert og harmonisk. Baugen og akterstevnen er mykt avrundet. Dekket foran og bak har svært lite spring, og er samtidig veldig symmetrisk i sin form. Som et resultat av slike proporsjoner er akterdekket etter min mening i høyeste laget for å kunne ivareta en trygg cowboyredning. Resten av dekksriggen er rikholdig og solid. Produsenten har valgt ovale luker både fremme og bak.

 

Akterluken har størst dimensjoner av disse to. Lokkene er laget av plast og er forholdsvis stive. De finner selv sin riktige posisjon når de presses på plass. Dermed unngår man lekkasjer. Fremdekket er utstyrt med mye strikk. Avstanden mellom de kryssende strikkene er etter min mening unødvendig stor. Mønsteret kunne vært tettere og trukket nærmere sittebrønnen. Her foran er det lett å bringe med seg en reserveåre. Akterdekket er uten dagluke. Den ledige plassen er godt disponert. Strikkene gir fine festemuligheter for medbrakt løsøre. Festene for åreposeredning fungerer også veldig bra. Selv om vi har å gjøre med en skjærgårdskajakk, går S 15 de fleste havkajakker en høy gang når det gjelder antall løpemeter med sikkerhetsliner. Her har fabrikken virkelig vært sjenerøs. Linene går fra det fremre bærehåndtaket og helt til håndtaket ved hekken.

DCIM_101NIKON_DSCN2665

Fremdekket har tilstrekkelig med liner og strikk.

 

Dyp og lun

Om bord i den lukkede femtenfoteren sitter man dypt, lunt og trygt. Mange turpadlere trives med å ha det slik. Ryggstøtten er behagelig polstret og gir flott komfort. Akterkanten på sittebrønnen er høy. Dedikerte havpadlere/rullere foretrekker utvilsomt kajakker med lavere cockpitdesign i akterkant. Slike detaljer er noe som ofte skiller en havkajakk fra en skjærgårdskajakk. Sittebrønnen på testobjektet gir til gjengjeld større bevegelsesfrihet og tillater en noe friere sittestilling med en mer avslappet kontakt til skroget.

 

Knestøttene ligger skjult ute i sidene, men gjør likevel jobben med å holde padleren på plass om nødvendig. Ved bruk av sveiperulle, opplever jeg dog S 15 som overraskende enkel å rulle. Trolig vil de som benytter seg av fremoverrulle trykke båtens rulleegenskaper til sitt bryst. Båten stritter nemlig ikke særlig mye imot når rullen er i sin siste fase. Dekkets form foran og bak kan sannsynligvis ta en god del av æren. De todelte pedalene langs skrogsidene er selvjusterende. Innstillingen i lengderetning låses med en forlengelsesarm. Dørken er i et begrenset område belagt med en gummimatte, noe som er behagelig for hælene dersom det padles uten sko. Glassfibersetet er som tidligere nevnt veldig lavt montert. Den glatte sitteoverflaten har en ergonomi som i særlig grad synes å være tilpasset dem som ikke trives i trange seter.

DCIM_101NIKON_DSCN2662

Akterdekket er funksjonelt rigget. Lukene er helt tette.

 

God svingrespons

Når såpass korte skrog utstyres med effektive ror, sier det seg selv at båtene blir svingvillige. Her er det mulig å akselerere for å posisjonere seg perfekt til en surf, uten samtidig å måtte tenke på styretak. Selvsagt kan dyktige utøvere gjøre omtrent det samme med sine senkekjølskajakker, men da kreves det både teknikk og erfaring. Etter min mening er de to båtene fra Stellar tilpasset padlere som vil ha det enkelt og ukomplisert. Fremdeles foretrekker noen av oss å styre med føttene og bruke armene til fremdrift. Selv om skrogene er forholdsvis flatbunnet, oppleves de som stabile og forutsigbare i mye sjø. Nå er ikke dette havkajakker i ordets rette forstand. Uansett var det nødvendig å ta dem med ut i bølger for å sette dem på prøve. Gangen i hvit sjø er gjerne ikke like sofistikert som på havkajakker med større spring. Her får man følelsen av at de flatbunnende skrogene flyter noe høyt på vannet samtidig som baugen på begge kajakkene viser tendenser til å slå i større møtende bølger. Gevinsten er at stabiliteten føles klippesolid. Lavt tyngdepunkt gjør at sidesjø ikke virker spesielt truende.

Stor underholdning i sterk kuling

Vi har tidligere erfart at ferske padlere i større grad tør å senke skuldrene når de føler seg trygge. Leken kan dermed få større spillerom. Surfskien er nok den aller mest frivole i vinden. Selv drevne padlere vil kunne la seg underholde når fartøyet tas med i noe tøffere vær. Uten at jeg selv fikk anledning til å prøve, vil jeg tro at underholdningsfaktoren i sterk kuling vil være høy. Femtenfoteren surfer også uvanlig godt og vil trolig makte å underholde de erfarne. Primærkundegruppen for denne er uansett litt lettere padlere som ønsker seg en lettdrevet og komfortabel turbåt. Ingen av testeksemplarene er i utgangspunktet beregnet for bruk i litt tøffere forhold. At noen likevel vil la seg friste, har jeg ingen problemer med å forstå.

De todelte pedalene er enkle og stille inn. Stellar er omtrent alene om å ha gummimatte på dørken. De todelte pedalene er enkle og stille inn. Stellar er omtrent alene om å ha gummimatte på dørken.
 

 

 

God turfart

På flatt vann er den lukkede utgaven (S 15) helt klart raskest av disse to. Den har et forhold mellom lengde og bredde som gir lavere vannmotstand. Normal turfart plasserte seg på veldig overbevisende 4,15 knop. Med litt kraft på åren ble hastigheten klokket til 4,55 knop. Toppfarten endte på 6,2 knop. Til å være en femtenfots skjærgårdskajakk, synes jeg dette er flotte tall og data. Surfskiens turfart havnet på 3,85 knop. Med noe mer kraft på åren viste GPSen 4,4 knop. Toppfarten plasserte seg på 5,6 knop.

 

Surfeegenskapene på den åpne S14 er derimot aller best av disse to. Skroget seiler avgårde på den minste bølge og er utvilsomt en av de mest surfevillige konstruksjonene vi har hatt befatning med. I hvit sjø skal man være rimelig avstumpet for ikke å glise bredt. Hastigheten blir selvsagt ikke som på ekstreme surfemaskiner, men her åpner det for at de fleste vil kunne more seg kostelig. Under fartsmålingene ble det benyttet en VKV åre på 220 centimeter. Testpadlers vekt er nitti kilo.

 

Konklusjon

Stellar har også tidligere vist at de er flinke til å kombinere fart og stabilitet. De to testobjektene bør være stabile nok for de fleste. Nybegynnere får fort fornemmelsen av trygghet og kontroll. Folk som ikke padler så ofte slipper dessuten å få følelsen av å være nybegynnere på hver eneste padletur. Men, båtene trenger ikke å være kjedelige av den grunn. S 15 er en tradisjonelt designet kajakk som i i særlig grad henvender seg til lettere personer som ønsker seg en stabil båt med flotte fartsegenskaper. Den åpne S 14S stiller i en klasse med ytterst få konkurrenter, for enklere og mindre komplisert padleglede skal man virkelig lete etter. Her er det bare å sette seg på plass og nyte dagene.

 

 

Tekniske data

Stellar  S15 Advantage

Lengde                                   460cm.

Bredde                                   54,8cm.

Oppgitt vekt                        16, 5 kg.

Veid av oss                           17,5 kg.

Anb.padlers vekt                 45 – 80 kg.

Maks lastekapasitet            150 kg.

Pris fra                                   Kr. 17.500,- (Sport)

 

Stellar S14S Exel

Lengde                                   436 cm.

Bredde                                   62,8 cm.

Oppgitt vekt (Exel)            12,2 kilo

Veid av oss                           12,2 kilo

Anb.padlers vekt                 45 – 110 kilo

Maks lastekapasitet            145 kilo

Pris fra                                   Kr. 16.999,- (Sport)

 

Utlånt av Padlespesialisten, Arendal

www.padlespesialisten.no

Padling tester Vega Designs Expedition 485 og 515

Posted on by Gjesteforfatter

Denne gangen har vi letet etter så rimelige, men samtidig velfungerende kajakker, som over hodet mulig. Etter en grundig gjennomgang av tilgjengelige forhandlerlister, falt valget på to båter fra importøren West System AS. Polyetylenutgavene Vega Designs Expedition 485 og 515 har felles detaljer og tilnærmet identisk design over vannlinjen. Lengde, volum, undervannsskrog og oppdrift er derimot forskjellige. Dermed burde de passe godt for et par som ønsker seg individuelt tilpassede farkoster, uten å ramme økonomien særlig hardt. Mange hevder at man får nøyaktig det man betaler for. Testen vil avsløre om dette også gjelder for testobjektene fra Vega Designs.

 

Vega Designs Expedition passer for hvem

Båtene er etter vår mening av typen tur/kystkajakker, som passer fint innaskjærs. Skrogene tåler en del vær og vind og fremstår som normalt lettdrevne. Et velavstemt stabilitetsmønster burde passe for de aller fleste. Absolutt nybegynnere kan få en flott start på padlekarrieren, samtidig som normalt erfarne padlere vil kunne glede seg over båtenes forutsigbare egenskaper.

 

De to utgavene av Vega Expedition er fremstilt av ett-lags rotasjonsstøpt polyetylen. Produksjonsmetoden gir stor slitestyrke, men også forholdsvis høy vekt. Støpefinish er av fin, gjennomsnittlig kvalitet. Vega 485 har spring i kjølen, mens kjøllinjen på 515 er strak. Resten av skrogene fremstår visuelt som nokså identiske. Bunnfasongen har en rund karakter. Skrogsidene er buet, og overgangen til den mildt krummede bunnen er sømløs. Baugen har markert overheng og forskipet er medium skarpt. Designet fører til fine fartsressurser i det viktige mellomregisteret. Konstruksjonene fremstår som såpass gjennomprøvd at det blir naturlig å trekke paralleller til plastkajakker i en høyere prisklasse.

 

Godt utstyrt

Bærehåndtak av kofferttypen er på plass fremme og bak. Alle fittings er delvis nedsenket. Lengst fremme er det i overkant mye strikk mellom de fire festene. Det blir således vanskelig å presse på plass skaftene til en delbar reserveåre. Her er det bare å legge om mønsteret, så er alt i sin skjønneste orden. Gode sikkerhetsliner og en luke på ti tommer er på plass på fordekket. Klaringen mellom lukelokket og det integrerte chassiset er noen hårstrå for stor. Det siver derfor inn noen dråper vann dersom kajakken ligger opp/ned i vannet.

 

Foran sittebrønnsargen finner vi en dagluke med skrulokk. Rommet har fornuftig volum og er fremstilt av tynn plast. Strikkmønsteret i samme område handler mest om smak og behag. Det er fritt frem for egen eksperimentering. De kan beholdes på tvers, eller legges om og krysses. Selv ville vi ha uansett ha komplettert med en strikk på tvers mellom dagluken og sargen. Akterdekket har en sentermontert gummiluke som er oval. Klaringen mellom lokket og polyetylenchassiset er også her en anelse for stor. Liten avstand mellom dekksfestene i forkant av luken, gjør at kun smale åreblad fungerer ved en åreposeredning. Det er i tillegg plass til mer sikkerhetsliner i området. Den gode plassen langs esingene åpner for at man med letthet kan kjøpe dekksfester og liner og montere slikt selv. Helt akter troner et isror som kan vippes opp 270 grader og sikres på bakdekket. Selve rorbladet stikker dypt og griper bra i vannet. Bladet er ikke avrundet i fartsretningen.

 

God plass

Sittebrønnen på kajakkene preges av en cockpitramme med ekstra god plass i bredden. Her skal det mye til før følelsen av klaustrofobi dukker opp. Bredden fordrer at et spruttrekk må velges med en viss omhu. Kajakkene har integrerte knestøtter. De er ikke anatomisk utformet, men støtter likevel bra under normal padling. Ingen av testeksemplarene har blitt rullet. Selve cockpitrammen har en rund kant med kort overheng. Trikset med å rubbe rammen med grovt sandpapir kan være en løsning for dem som ønsker at spruttrekket skal sitte fastere.

 

Ryggstøtten er integrert i setechassiset og utgjør en enhet som er festet til en dørkskinne. Støtten følger med setet når det føres frem og tilbake. Reguleringsområdet er nesten uendelig, så selv de mest kortvokste vil kunne nå pedalene. Selve setet er beskjedent polstret. Sittekomforten vurderes som gjennomsnittlig. Ryggstøttens helning kan reguleres, og deretter sikres med reim og spenne. Pedalene er todelte og fraspark skjer på nedre del, mens den øvre betjener roret. De er ikke selvjusterende, så etterstramming skjer via en såkalt clamcleat (klemme med skrå spor). Dersom pedalene skal føres frem, må linene først frigjøres fra klemmene, for deretter å strammes opp igjen. Prinsippet er nokså utdatert, men pedalene fungerer egentlig langt bedre enn ventet. Selve mekanikken er uten lyte. Pedalavstanden justeres via en forlengelsesarm som nås fra setet.

Alle lokk er sikret med tamper.
Alle lokk er sikret med tamper.

 

Roret har tilfredsstillende areal, men hydrodynamikken kan forbedres.
Roret har tilfredsstillende areal, men hydrodynamikken kan forbedres.

 

Nøye avstemt

Expedition 485: Primærstabiliteten er medium og har et noe utvidet arbeidsområde. Kajakken må kantes en del før sekundærstabiliteten på en sømløs måte tar over. Deretter øker sideveis motstand i takt med at båten krenges ytterligere. Sekundærstabiliteten er medium-pluss og blir aldri av den fremfusende og intense typen. Den ender opp i en sluttstivhet med medium motstand. Stabilitetsparameterne virker nøye avstemt. Selv viderekomne turpadlere vil trolig la seg begeistre av et skrog som ikke på noen måte sladrer om et produkt fra tilbudshyllen. Her har vi latt oss forføre av en turbåt som fungerer godt både for de ferske, og for dem med erfaring.

 

Expedition 515: -Til tross for flere designmessige likheter, er båtenes oppførsel ulike. Den totalt strake kjølen gjør at volumet på Expedition 515 får en noe annerledes fordeling under vannlinjen. Primærstabiliteten er sterkere og mer markert. Den har samtidig et mer snevert arbeidsfelt. Sekundærstabiliteten melder sin ankomst tidligere og kvitterer med å yte større motstand. Via tiltagende progresjon, ender den opp i en sterk sluttstivhet. Høyere stabilitetsverdier gjør båten mer rigid og makelig i bevegelsene.

 

Særlig effektivt

Expedition 485 utmerker seg ved å være lettdrevet mellom tre og fire knop. Helt normal turfart lå derfor på fine 3,9 knop. Det er i dette fartsområdet at skroget fremstår som særlig energieffektivt. Deretter merkes det at vannmotstanden begynner å tilta. Gjennomsnittsfart i vår testløype havnet således på mer alminnelige 4,45 knop. Toppfarten kulminerte ved 6,0 knop. Surfeegenskapene er vel kanskje det som imponerer aller mest. Her seiler man avgårde i selv moderate bølger. Gleden øker i takt med været. I hvit sjø er underholdningsfaktoren på surf både til å ta og føle på.

 

Expedition 515 oppleves ikke som like spretten og responsiv. Den strake kjølen genererer heller ingen «dip» i mellomfartsregisteret. Normal turfart havnet på mellom 3,7 og 3,8 knop. Bunnfasongen kommer mer til sin rett når det legges kraft i åretakene. Med høyere intensitet ble testløypen padlet med 4,55 knop som gjennomsnitt. Toppfarten endte på 6,2 knop. Den strake kjøllinjen gir marginalt større fartsgevinst når det fokuseres på teknikk og styrke. At den minste kajakken fremstår som mest lettdrevet i moderate hastigheter, bør passe glimrende når to personer med forskjellig styrke padler sammen.

 

Engasjerende

Expedition 485 har et skrog som evner å fange opp selv mindre variasjoner i strøm og småbølger. Selv om det selvsagt er en illusjon, føles det som skroget flyter høyt og lett på overflaten. Til tross for en velformet og skarp baug, har forparten et volum som genererer fin oppdrift. Kjøllinjen har tilstrekkelig med spring til at forparten løfter seg over møtende sjø. Dermed føles kajakken også tørr. Springen gjør også at torsjonsstivheten (vridningsstivheten) fremstår som best av disse to. Til å være en typisk turkajakk, er lekeegenskapene bedre enn forventet. Men, å sammenligne slike turbåter med dedikerte havkajakker, blir ikke helt rettferdig.

 

Carvingresponsen med roret ute av vannet, er noe under middels. Reaksjonen er likevel god nok til at det kan padles rorløst både langt og lenge under moderate forhold. Svingdiameteren med rorbladet nedsenket, avhenger i stor grad av hvor steilt man har stilt inn de øvre pedalene. Selv om bladet ikke er avrundet i forkant, griper det godt i vannet på begge kajakkene. Retningsstabiliteten er også flott på båtene, og påvirkes i mindre grad av vindretningen. Selv med roret operativt, kan det innimellom bli nødvendig å supplere med styretak når været treffer aktenfor tvers.

 

Andre takter

Expedition 515 kjennes tyngre og mer massiv på vannet. Den leser ikke småbølger og mindre variasjoner på samme måte. Høyere stabilitet gir en annerledes og mer autoritær padleopplevelse. Alle bevegelser er roligere. Under alle relevante forhold føles den gedigen, trygg og solid. Forskipet viser større trang til å gå mer igjennom møtende sjø. Langskips stabilitet er høyere, samtidig som kajakken føles mer våt under eksponerte forhold. I større sjø og kraftig vind blir gjerne båter med strak kjøl noe stiv i bevegelsene. Stabiliteten er hele tiden tilfredsstillende, men underholdningsfaktoren holdes på et moderat nivå.

 

Svingdiameteren med roret i bruk er større enn på Ex. 485, og alle kommandoer krever lengre reaksjonstid. Carvingresponsen er av det svært makelige slaget. Etter min mening har vi å gjøre med en kajakk som i utgangspunktet er beregnet for ror. Surfeegenskapene er fine i sjø med stor bølgelengde. Den strake kjølen medfører samtidig at baugen har lettere for å kjøre seg inn i skarpe bølger som innhentes. Som en ren tur -og transportfarkost fungerer den uansett glimrende. Svært mange søker nettopp slike trygge og forutsigbare egenskaper. Da spiller det mindre rolle at den ikke akkurat er proppfull av virilitet.

Test av surfskien Think ACE

Posted on by Edmund Mongstad

I likhet med multisportkajakker og turracere, er trening og turer med begrenset oppakning surfskienes primære nedslagsfelt. Det blir som nakne motorsykler uten kåpe og vesker. Åpen sittebrønn, i kombinasjon med god hydrodynamikk, gjør at padlingen gjerne blir oppfattet som mer fartsfylt og involverende. Her er det uansett opplevelsen underveis som teller. Surfskien Think ACE må kunne kalles allsidig, siden den trives like godt på flatt vann, som i mer eksponerte forhold. Fin stabilitet gjør at også nybegynnere vil få følelsen av mestring. Sikkerheten er vel ivaretatt, for etter litt øving er det enkelt å komme seg om bord etter en velt.

Fine fartsressurser gjør den lettpadlet i vanlig turfart. Fine fartsressurser gjør den lettpadlet i vanlig turfart.

 

Surfskien Think ACE er letthåndterlig

Testutgaven av Think ACE er laget av kompositt bestående av glassfiber, kevlar, karbon og epoxy. Siden det ikke kan spores noen skjøt mellom skrog og dekk, kan båten synes å være fremstilt i ett stykke. I realiteten handler det om to deler (skrog og dekk) som på alminnelig vis har blitt sammenstøpt. Deretter er det hele forsterket med matter som er spunnet rundt enheten. Til slutt har båten blitt lakket med gelcoat. Opplevd kvalitet og finish er god. Vekten på femten kilo gjør den veldig letthåndterlig. De spesielt interesserte kan bestille kajakken i en tikilos karbonversjon.

 

Denne testen stod på trykk i Padling 2.2015. For å lese mer om denne flotte surfskien kan du kjøpe digitalversjonen av bladet eller bli fast abonnent på Norges eneste padleblad. Det er bare å følge linken: https://padlesiden.no/abonner/

 

 

Brunton Revolt 9000

Posted on by Edmund Mongstad

Det støtdempende silikonskallet gjør at ladebanken tåler tøff bruk på tur og også mindre fall uten problemer. Vibram «såle» på undersiden gir et bra grep på glatte overflater, som gjør at den ligger trygt. Lader effektivt smarttelefoner og annen elektronikk raskt og enkelt via Micro USB og 3-i-1 kabelen som følger med.

Brunton Revolt 9000 er støtsikker og værbestandig etter IPX5 normen. Benytter et Lithium Polymer (4000mAh) batteri, tåler mange ladesykluser.

Mål: 10,2 x 10,2 x 3,3 cm.

Vekt: 284 g.

Kommer i fargene: sort, oransje og gul.

Pris: 999,- kr.

www.brunton.com

 

Nordmarka XL tralle

Posted on by Edmund Mongstad

Nordmarka XL tralle er laget i stål, veier åtte kg og er justerbar i bredden fra 72-91 cm. Tralla er utstyrt med to solide festereimer og har luftfylte eikehjul med diameter på 45 cm.

 

 

Pris: 2990,- kr.

 

 

www.westsystem.no

 

 

Sterling IL4 Illusion HV – et amerikansk ambisjonsprosjekt

Posted on by janfjelde

Ingen skal beskylde amerikanerne for å være beskjedne. Fraser om å være både størst og best har gått igjen i decennier. Til tross for manglende bluferdighet, er det ikke til å stikke under en stol at kajakken vi har hatt til disposisjon byr på noe ekstra. Den skal ikke studeres særlig lenge før man skjønner at det handler om solid og gjennomført håndverk. Litt nytenkning her og der, gode idéer og smarte triks røper at vi har å gjøre med noe utenom det vanlige. I aller øverste prisklasse forventes det mye, så det er lov å stille krav. Har Sterling med Sterling IL4 Illusion HV nådd sitt ambisiøse mål om å være best, eller er det bare en «Illusion»?

Sterling IL4 Illusion HV - Designet over vannlinjen preges av harmoni.
Designet over vannlinjen preges av harmoni.

 

 

For hvem

Testobjektet er av typen havkajakk som i særlig grad henvender seg til dem som har forutsetninger for å kunne verdsette et ekstravagant produkt. Selv om en og annen nybegynner utvilsomt vil kunne falle for båten, er det åpenbart at det er de viderekomne som vil være primærkundegruppen. Lek, moro og skarp respons er høyt prioritert. Samtidig byr kajakken på fasiliteter som gjør den egnet for helgeturer. Siden vi har å gjøre med HV-utgaven (high volume), tar den i betydelig grad hensyn til dem som ønsker seg komfortable plassforhold. Padlere fra 75 kilo og oppover vil ha størst forutsetninger for å kunne hente ut kajakkens innebygde egenskaper.

 

Testeksemplaret er fremstilt av glassfiberkompositt, og støpen er av infusjonstypen. Teknikken begrenser materialbruken uten at styrken reduseres. Dekkets avanserte grafikk er intet annet enn oppsiktsvekkende. Støpen har høy finish, noe som gjenspeiles i jevne, blanke og lytefrie overflater. Komposittbåndet som dekker skjøten mellom skrog og dekk sladrer derimot om at topcoat har blitt påført med kost. Skjøten er i tillegg samvittighetsfullt forseglet på innsiden, så innvendingen er av ren visuell karakter. Bruk av sprøyte, eller i det minste en korthåret rulle, ville etter min mening gitt et mer helhetlig inntrykk.

DSCN1218

Med tight og god sittebrønnskontakt, går sculling lekende lett.

 

Konvekse og konkave

Studert fra enkelte vinkler, kan midtpartiet langs sittebrønnen fremstå som en tanke drektig. Bratte skrogsider gir noen ganger inntrykk av at bredden er større enn hva den egentlig er. Synsbedraget kompletteres ved at det konvekse midtpartiet nokså brått går over i konkave kurver mot stevnene. Bunnen er v-formet og overgangen mot skrogsidene er av knekkspanttypen. Kjøllinjen har spring (langsgående bue) som tenderer til medium-pluss. Skrogdesignet ivaretar både flott retningsstabilitet og kvikk kantingsrespons.

 

Senkekjølen befinner seg nærmere sittebrønnen enn hva vi er vant til. Virkningen er ikke spesielt dominant, men den er et bra supplement under krevende forhold. Selve kjølbladet er plassert noe off-center. Spalten i skrogbunnen er redusert til et absolutt minimum. Kavitasjon (vakuumdannelse i vannet) mellom skegboks og bunn er dermed totalt eliminert. Kjølbladet kan om nødvendig dras ut ved hjelp av en liten tamp.

DSCN1387

En smalere spalte mellom senkekjøl og kajakkbunn har vi aldri sett.

 

Gripevennlige

Fremme og bak er det bære- og redningshåndtak som kan spennes fast mot dekket. Liner og strikk har solide dimensjoner og alle de påkostede festene er nedsenket. Sikkerhetslinene er på strategiske steder forsynt med strømper av PVC-plast. Dermed blir de langt mer gripevennlige. Linene er samtidig utstyrt med smarte strammepatenter i form av små hylser. Like bak sittebrønnen er kajakken utstyrt med langsgående fester spesielt tiltenkt åreposeredning. Her er det bare å tre åren inn på tvers. Deretter ligger den fjellstøtt under strikkene.

 

Foran og bak finner vi fleksible bøyler som gjør det enkelt å stikke på plass en reserveåre. På framdekket fungerer løsningen kjempebra. I kombinasjon med strikkene foran sittebrønnen, blir åren liggende godt fastspent. Akterdekket synes ikke å være like formålstjenlig. Foruten selve bøylen, løper det kun ett eneste strikk på tvers som skal skjøtte oppgaven. Hverken årer eller annen last ligger trygt uten tversgående tilleggssikring.

DSCN1381

Vi finner smarte linestrammere både fremme og bak.

DSCN1372

For åreposeredning er strikkene det beste og mest funksjonelle vi hittil har sett.

 

Smart romdeling

Den fremre luken på ti tommer er kraftig nedsenket. I tillegg til at det ser pent ut, elimineres unødig sprut fra sjøer som ellers ville truffet lokket. Dagluken på styrbord side bak aktre cockpitkant, har en åpning på åtte tommer. Rommet er tilnærmet kvadratisk siden det midt i båten er avgrenset med et langsgående skott.

 

Som en stor overraskelse befinner senkekjølsboksen seg her nede. På testeksemplaret er den plassert hele fem centimeter til styrbord for det langsgående skottet. Jeg stusser litt over av at produsenten ikke har sett verdien av slå to fluer i en smekk. Det burde være en enkel affære å integrere boks og skott. Støpearbeidet rundt innfestningen innvendig i dørken har en noe grov finish. Senkekjølsspalten på yttersiden synes derimot å være skåret ut med kirurgisk presisjon. Som en ren gevinst av at senkekjølen er flyttet fremover, er det aktre lasterommet helt glatt og slett i dørken. Den asymmetriske formen gjør at det på babord side blir frigjort ekstra plass i lengden. Tilgangen skjer via en lukeåpning på 17 x 10 tommer.

DSCN1380

Fothvilerne er velfungerende, og enkle å justere.

 

Lettere å betjene

Av rent personlige preferanser savner jeg en liten og praktisk dagluke foran cockpitsargen. Et høyt plassert lokk i synsfeltet er lettere å betjene og blir i mindre grad eksponert for høy sjø. Samtlige plastlokk er produsert av Sea Dog. Vinyl er stivere enn tradisjonell gummi. Derfor krever det en fastere hånd når lokkene skal løsnes. Til gjengjeld smetter de på plass med et tydelig klikk.

 

Etter mye sculling og gjentatte ruller, hadde det kun kommet inn et fåtalls dråper vann i lasterommene. Lukechassisenes (rammene) innfestning føyer seg inn i rekken av gjennomarbeidede detaljer. Datafreste hull i dekket åpner for at de tre chassisene hver for seg kan føres på plass fra undersiden og limes fast. Skottveggen bak setet har også har fått dekkets grafikk. Selvsagt snakker vi om rene designertriks, men det er artig å registrere at produsenten ønsker å fremstå som innovativ og annerledes.

DSCN1367

Kajakken har komfortabelt sete.

 

Glimrende sete

Setets grove polyuretanskum-overflate kan ved første øyekast virke uferdig. I praksis har seteprodusenten Redfish etter min mening truffet blink. Her tilbys det nemlig superkomfort som samtidig gir flott kontroll ved teknisk padling. Kunststoffet både varmer og isolerer. Overflaten må «sette seg» litt de første turene for å kunne tilpasse seg padlerens anatomi. En bieffekt er at den store friksjonen mellom sete og kropp hindrer vridning av torso ved hard og rask padling.

 

Polstringer langs skrogsidene er også laget av samme faste skum. Mellom dørken og setet finner vi en bred kile. Setets forkant hever seg i takt med at kilen presses bakover. En lav hoftestøtte gjør det mulig å legge seg langt bakover ved rullen. Likevel gir den uklanderlig support på lengre turer. Støtten presses heller ikke sammen ved røff eller uheldig entring av sittebrønnen.

 

Nevnte jeg at Illusion er enkel å rulle? Her kommer de innvidde garantert til å kose seg! Lårstøttenes integrerte posisjon i cockpitsargen virker nøye tilmålt. Polstringen på undersiden er fast og friksjonen sikrer god kontakt. Fornuftig avstand til dørken tillater samtidig gunstig knevinkel. Sargens montasje mot dekket er imponerende forseggjort og sladrer om millimeterpresisjon av høy klasse. I likhet med plastlokkene, kommer også fothvilerne fra Seadog. De er fri for irriterende motstand og blir derfor forbilledlig enkle å forflytte med tærne. Ønsket posisjon låses med en lett tilgjengelig forlengelsesarm. Produsenten har heldigvis unngått å feste skinnene med gjennomgående skruer i skrogsidene.

DSCN1394

Bunnen har et særegent formspråk.

DSCN1257

Her ser man tydelig hvordan linjene skiller seg ut i forhold til en klassisk kystkajakk.

 

Delikat følsomhet

Begrepet stabilitet er en subjektiv greie. En båt som føles ustabil for noen, kan oppleves som altfor lite engasjerende for andre. Det hele spørs hva man er vant til. Siden testeksemplaret primært frir til havpadlere med erfaring, blir stabilitetsmønsteret lett å like for utøvere med et kurant sammenligningsgrunnlag. Som en liten tilføyelse, hadde en av våre forholdsvis uerfarne padlevenner ingen problemer med å mestre testobjektet på en rolig dag.

 

Medium – minus primærstabilitet vil for de aller ferskeste uansett oppleves som en mild prøvelse, særlig dersom man fristes av halvmeter høye bølger. Padlere med noen sesonger på samvittigheten vil derimot føle at Sterling har vært usedvanlig heldig med sin stabilitetsmessige avveiing. Båtens delikate følsomhet rundt nullpunktet fanger opp små forandringer i vannskorpen og sender nyttig informasjon tilbake til personen om bord. Sekundærstabiliteten overtar sømløst ved beskjeden kanting. Her stritter det middels imot i takt med at det krenges. Selv om progresjonen er beskjeden, ender krengningsmønsteret opp i en sluttstivhet (punktet like før kajakken tipper over) med fast karakter. Dermed kan kajakken på en kontrollert måte kantes bratt, noe som også er nødvendig for å oppnå skarp svingrespons.

 

Skroget er lettdrevet i fartsområdet som har særlig stor betydning for turpadleren. Uten større anstrengelser kan fire knop holdes over lengre tid. Med større kraft på åren, endte jeg i vår testløype opp med 4,55 knop som gjennomsnittsmåling. Toppfarten kulminerte ved 6,0 knop.

DSCN1352

Joda, dekkets grafikk må gjerne kalles «verden beste».

 

Klassens referanse

Testbåten er i klartekst svært god og komfortabel å padle. Oppførselen i meterhøye bølger er uklanderlig, både når det padles i forskjellige vinkler mot vinden, og når været kommer fra siden. Gangen er uvanlig myk for å tilhøre en knekkspantkajakk. Kombinasjonen av komfort, retningsstabilitet og svingrespons seiler inntil videre opp som vår referanse i klassen. Forskipets skarpe bunnprofil kløyver bølgene behagelig og elegant. Dermed skal det nokså mye til før baugen begynner å slå. Ved litt ugunstig vinkel mot været, kommer det noe sjø over dekk. Avrenningen fremstår uansett som effektiv. Lukedreneringene er også gode.

 

Gjentatte forsøk avdekker at oppførselen i sidevind befinner seg i grensesjiktet mellom nøytral og marginalt avfeldig (å dreie vekk fra vinden). Ved stilleliggende sidedrift i frisk bris stabiliserer båten seg når den har dreiet cirka 110 grader mot fartsretningen. Som forklaringsreferanse tilsvarer 90 grader å ligge på tvers. Når det padles i turfart, med samme vindstyrke inn fra siden, fremstår båten som både nøytral og retningsstabil selv om senkekjølen ikke er i bruk. En slik oppførsel er etter manges mening tett på det optimale. Derfor har produsenten trolig kunnet finne det forsvarlig å flytte senkekjølen såpass langt frem. Om kajakken hadde vært mer logjerrig (å vende opp mot vinden), ville det vært nødvendig å hatt den plassert lenger bak. Her det i grunnen bare til å ta av seg hatten for Sterlings vellykkede avveining.

DSCN1354

Akterdekket har begrensede festemuligheter for last og løsøre.

 

Blir livlig

I medvindspadling, og særlig på surf, transformeres egenskapene til å bli enda mer lekne, spretne og krevende. Under slike forhold inviterer den padlere med relevant erfaring opp til dans. Kajakken kan noen ganger virke litt kresen på føden. Behovet for en viss bølgehøyde og passende avstand mellom toppene er jevnt til stede for at den skal få fullklaff på surf. Til gjengjeld belønnes du med både fart og fyrrig engasjement når spikeren treffes på hodet. Dersom senkekjølen trekkes inn, blir bestemte styretak en forutsetning for å kunne holde kursen i nevnte øvelse. På raske surfer stusser den nemlig ikke, den ellers så retningsstabile kajakken, med å pile ut til en av sidene dersom den selv får velge. Under mer normale forhold kan Illusion i grove trekk styres ved kun å kante skroget.

 

Teknisk bruk av åren vil gi ekstra respons og sette en delikat spiss på padlegleden. Båten er også enkel å vende ved hjelp av forlengs- og baklengs sveipetak.

 

Akterdekket har middels høyde. Lastevolumet begunstiges riktignok, men cowboyredning vil for enkelte oppleves som mer krevende på grunn av et noe fornøyet tyngdepunkt. Til gjengjeld forenkles øvelsen av at det ikke finnes en strikkopphengt ryggstøtte som kan trykkes ned i setet når sittebrønnen skal inntas. Fine plassforhold gjør også wet re-entry uproblematisk å utføre.

DSCN1251

Fremluken er nedsenket. Lokkene er sikret med line.

 

Konklusjon

Har Sterling gjennom Sterling IL4 Illusion HV oppnådd sitt interne mål om å lage verdens beste kajakk? Båtens to virkelig gode kort er relatert til byggekvalitet og stor anvendelighet. Flere utsøkte egenskaper er nemlig samlet i ett og samme skall. Produsenten har maktet å gi en leken playboat tilleggssider som høy retningsstabilitet, trygge sjøegenskaper, grei lastekapasitet og ikke minst super komfort.

 

Støpekvalitet og grafisk utsmykking er unektelig i toppklasse. Dermed skulle man tro at VM-pokalen var innen rekkevidde. Sparsommelig med tversgående strikk og egnede festepunkter på akterdekket trekker dessverre ned. Det samme gjelder en senkekjøl som hadde fortjent å bli integrert i det langsgående skottet. Totalinntrykket er uansett svært overbevisende. Sterling Illusion er etter vår mening, om ikke verdens beste, så i alle fall en havkajakk for dem som søker noe enestående.

DSCN1349

Undervannsskroget har uvanlige linjer.

 

Tekniske data Sterling IL4 Illusion HV  

Lengde                       518 cm.

Bredde                       55 cm.

Cockpit                       44 x 80

Oppgitt vekt               22 kilo

Veid av oss                 21,4 kilo                                             :

Pris fra                         Kr. 38.500,-

Pris testbåt                  Kr. 44.500,-

Importør/forhandler   Ut I Naturen, Stavanger – www.utinaturen.no