Ingen visste at det ble springflo om natta!

Her kan du nyte opplevelsen til de tre brødrene Arnt, Odd-Magne og Torleif Utnes da de dro på kajakk- og telttur i majestetiske Trollfjorden, uten å ane at i kveld blir det springflo med vannstand 48 cm høgere enn middel høyvann!

1

Raftsundet er tilbakelagt, nå nærmer Trollfjorden seg! Foto: Torleif Utnes.

Topp stemning
Etter rundt 20 km på silkeføre gjennom Raftsundet, glir de inn gjennom munningen av den kjente Trollfjorden. Det er t-skjorte vær og stemningen på topp. Fjorden ligger i grenseland mellom Lofoten og Vesterålen og er omgitt av bratte, ville fjell på over 1000 meters høyde, med flere små breer. Den er mest kjent for den 70 meter smale munningen mellom stupbratte fjell. Turistnæringen omtaler munningen som «skremmende storslagen»!

Vel inne i fjorden slås telt og lavvo opp på en flott gressbakke med bålplass etter tidligere gjester. Leiren ligger perfekt til like ved en rolig elv, på tørr tørr grasbakke, og med utsikt rett mot Trollfjordens smale munning. Etter en rolig kveldstur stekes det biff på stormkjøkkenet. I den vindstille kvelden kommer både en hollandsk seglskute og Hurtigruten inn gjennom den smale munningen. Begge snur rolig og kjører ut igjen. De tre brødrene observerer to italienske seglbåter som ligger ved land lengre borte, ellers er de alene. Rundt midnatt kryper de inn i soveposene og sovner raskt til elvesusen etter en lang dag utendørs.

-Torleif! Vi flyt!
Tre timer etter våkner de opp. Vannstanden inni i teltet er 15 cm, alle kajakkene er forsvunnet og det er ingen mobildekning!

-Jeg våknet av at soveposen limte seg til kroppen, og det nyttet ikke å presse den ut for den kom like fort tilbake! Da jeg snudde meg for å rette soveposen ut, svelget jeg sjøvann! Jeg bråvåknet selvsagt, og da jeg så bort på min bror Torleif, så lå han flytende og sovende på sitt oppblåsbare liggeunderlag! Jeg hadde ikke oppblåsbart liggeunderlag, og lå derfor fortsatt på teltgulvet! Klokken var 03 og Arnt vekket straks sin flytende bror med ordene: –Torleif, vi flyt! Arnt beskriver levende opplevelsen korte tre timer etter at de la seg.

Det blir hektisk aktivitet inne i tunnelteltet. Vannet når rundt 15 cm opp over teltveggen. Alt er vått. Sovepose, klær, liggeunderlag, sko, mat, telefon. De åpner teltdøra og oppdager at hele området står under vann! Alt de hadde i teltleiren tre timer tidligere flyter nå utover i fjorden. Og de tre kajakkene er borte!

Tomme kajakker midtfjords
Odd-Magne lå i telt like ved, og forteller at han våknet av levenet fra brødrene i naboteltet.

-Etter å ha sett de to vassende rundt i bare trusa, fikk jeg på meg de våte klærne, forteller Odd-Magne. Langt utpå fjorden skimtet vi kajakkene. Det er ikke mobildekning i området så vi kunne ikke ringe noen. Vår store frykt var at noen skulle oppdage de tre tomme kajakkene midtfjords i Trollfjorden og dermed utløse en enorm redningsaksjon!

Odd-Magne løper bort til de to italienske seglbåtene lengre inne i fjorden. De har en gummibåt liggende. Klokken er 03 på natten, ingen responderer på Odd-Magnes rop eller banking, og han våger ikke tyvlåne gummibåten. Enda lengre borte ligger en liten bygning tilhørende Trollfjord Kraft. Ved kaien ligger en arbeidsbåt med en liten gummibåt på taket av styrhuset. Heller ikke her får Odd-Magne kontakt med noen.

6

Under vann! Foto: Torleif Utnes.

Må man så må man!
Odd-Magne snur seg og ser utover fjorden. Det ligger klær, mat, padleutstyr og annet materiale og flyter, og han bestemte seg for at de bare måtte få hentet disse kajakkene! Han klatrer derfor opp på styrhustaket på arbeidsbåten og løsner gummibåten. Sammen med Torleif ror de drøye 500 meter utover i fjorden og får tak i kajakkene. Flytende utstyr, klær og mat samles opp på returen mot land. Gummibåten til Trollfjord Kraft ble løftet opp på plass etter bruk. Tusen takk for lånet, sier Odd-Magne og bruker Padling som kanal til å takke Trollfjord Kraft.

Tøy og soveposer blir hengt opp på snorer mellom bjørkene, og til alt hell får de fyr på en fyrstikk slik at det blir varm kaffe til kalde kropper. Spagettien har Trollfjorden allerede laget klar, men ingen føler for kald saltvannsspagetti direkte fra posen! I stedet blir tubeost og litt halvbløtt brød lykken her tidlig på morgenkvisten. Brødrene innser at alt er for vått til å fortsette. De må avbryte turen de har planlagt i et år.

–Vi mener at vannstanden må ha vært vesentlig høyrere enn ved springflo på grunn av at vi så sveiseapparat og annet verktøy ligge under vann ved Trollfjorden Kraft. Det fløt også en god del bygningsmaterialer, og Trollfjord Kraft burde kjenne til de lokale forholdene, konstaterer de tre brødrene.

7

Vil du smake Trollfjordens egen pasta? Foto: Torleif Utnes.

Kartverkets statistikk
Søk i statistikken til Statens Kartverk viser at det på dette tidspunktet var, ved nærmeste målestasjon (Kabelvåg), observert maksimal vannstand på 317 cm relativt til sjøkartnull. Det var 48 cm høgere enn middel høyvann, og karakteriseres som springflo. For å dykke ytterligere ned i statistikken, så var denne springfloa 13 cm høyere enn middel springflo for området, og altså mer enn nok til at gressmatta i teltleiren ble oversvømt!

At tidevannet innimellom går høyrere enn vanlig er ikke noe nytt. Ute på havet kan forskjellen på høy- og lavvann være en meter, men langs land kan forskjellene være mye større på grunn av lokal geografi. I Sør-Norge ligger tidevannsforskjellen på rundt en halv meter, men i Nord-Norge kan den være opp mot fire meter. Springflo, altså ekstra høyt høyvann, får vi når sola, månen og jorda står på linje.

8

Nydelige forhold blant fjell og fjord. Foto: Torleif Utnes.

Sjekk ditt område!
Som kajakkpadler på saltvann bør man følge med på tidevannet, særlig i områder man ikke er kjent i eller områder med velkjente, sterke tidevannsstrømmer. Tidevannet strømmer med høyest hastighet i tredje til fjerde time etter høyvann og lavvann. Ved padling gjennom trange innløp, over grunne terskler og i smale sund kan man derfor komme ut for sterk strøm til tross for at man kanskje har padlet samme sted tidligere på helt rolig vann. Broder Arnt avslutter med den morsomme tankerekken.

-Hva om jeg også hadde hatt oppblåsbart liggeunderlag? Da hadde også jeg flytt sovende på vannet og ikke merket noe. Jammen skulle vi ha stilt oss mange spørsmål om morgenen når vannet var borte og vi ikke ante hva som hadde skjedd! Hvorfor er alt vått? Hvor er kajakkene? Hvor er tingene våre? Hva har skjedd?! På spørsmål om brødrene har gjennomført turen i ettertid, svarer Arnt raskt.

–Nei, men vi har snakket om det. Da blir teltleiren satt oppå en fjellhylle og kajakkene boltet fast!

 

Her sjekker du tidevannet for ditt område:
HER sjekker du tidevannet for de neste to døgn!

HER får du tidevannstabeller for utskrift!

 

2 ukers eventyr i Lofoten!

Lofoten kan være like lumsk som det er vakkert, og før man vet ordet av det, snur været og man har mer en nok med å komme seg til land. Det er kanskje nettopp denne vakre uforutsigbarheten som gjør øygruppa i nord til et paradis for spenningssøkende eventyrere. Og nettopp derfor søkte to vestlandske jenter seg nordover to uker i sommerferien sin.

 

To fornøyde artikkelforfattere og fotografer, på tur i Lofoten.
To fornøyde artikkelforfattere og fotografer, på tur i Lofoten.

 

 

Store forventninger til Lofoten

Forventningene er store, for dette er en liten drøm som går i oppfyllelse for oss begge. Hvordan blir været? Hva kan vi forvente av bølger, strøm og vind? Har vi tatt oss vann over hodet, bokstavelig talt? Og er vi i god nok fysisk form? Uansett så er avgjørelsen tatt, og Lofoten og Vesterålen venter, to destinasjoner som for oss bare betegnes som «paradis i nord». Planen er, etter mye om og men, å padle nordover fra Kabelvåg/Svolvær, opp gjennom Øyhellsundet, videre opp Raftsundet og til Lonkanfjorden i Vesterålen, hvor Møysalen skal bestiges. De siste to dagene padler vi tilbake.

Tirsdag. Vi ankommer Svolvær i ni-tiden på kvelden, og blir plukket opp av den nordlanske karen som vi skal leie kajakker av. Han virker litt skeptisk til det hele, noe som kanskje ikke er så rart: to fnisete jenter som legger ut på en ukes padle-ekspedisjon i fremmed og rått farvann, helt på egenhånd? Men etter litt prat og drøfting av rutevalg er vi inne i varmen, og tiltroen har vokst tilstrekkelig nok til at vi får leie hver vår kajakk, kjøpe Gorilla-tape og to kart, og får et hjertelig farvel.

 

Formidabel utsikt over Langstrandindan og Rørhoptindan.
Formidabel utsikt over Langstrandindan og Rørhoptindan.

 

Ivrige som vi er hiver vi oss rundt, lander i båtene og padler inn i midnattssolen. Det er blikkstille, og alt vi hører er årene som skånsomt treffer vannet. Drømmene og forventningene om å se storslagne tinder, turkist hav, sel, havørn, hval og spekkhogger starter alt her, og vi tar inn og fordøyer alle inntrykkene det spektakulære landskapet sender oss.

Hard etappe

Onsdag erværet er skiftende, og vi får vind fra nordvest når vi krysser Austnessundet. Den ene kajakken drar mot høyre, noe som gjør det til en hard etappe. Vi tråkker i land på en strand hvor det var meningen å ta lunsj, men før vi vet ordet av det er teltet oppe, middagen putrer på primusen og en pose med pannekakerøre roper på oss fra skottet i den ene kajakken. Lofoten må nytes.

 

Hurtigruten på vei inn til Trollfjorden, og to spente kajakk-jenter.
Hurtigruten på vei inn til Trollfjorden, og to spente kajakk-jenter.

 

 

Neste dag padler vi gjennom Øyhellsundet, hvor vi har hørt at det skal være en del strøm, så det gjelder å følge med på tidevannet og heller ta seg en lang pause når strømmene er på det sterkeste. Vi padler forbi den ene stranden etter den andre, koselige, små havner, og ikke minst, Trollfjorden.

-Det hadde jammen vært morsomt å treffe på Hurtigruten når vi først er her inne, utbryter en av oss.

Har vi ikke lært at når man snakker om solen, så kommer den stort sett alltid? Oj, er det plass til oss begge her da? Er vi i veien så de må vente til vi har padlet inn? Hva med bølgene? Heldigvis, men kanskje litt skuffende, var det rimelig god klaring inne i Trollfjorden, selv på det aller smaleste. Bølgene merket vi heller ikke noe til. Trygt ute av fjorden bærer det videre oppover Raftssundet. Siste etappe før kvelden er ett stykke hvor det er mye strøm. Heldigvis har vi den med oss, så det går fort unna! Hvordan var det med tidevannet igjen, lurer Monica på, for vi kommer ingen vei om vi møter på slik motstrøm senere. Det har vært en lang og innholdsrik dag, og vi slukner som to lys.

 

En nydelig morgen på Tengelfjordholmen.
En nydelig morgen på Tengelfjordholmen.

 

 

Urolig natt i Raftsundet

Vi våkner synkront av en øredøvende alarm klokken halv åtte. Hodet er tungt som bly og kroppen nekter å følge med ut av posen. Mari spør heldigvis om vi skal sove en liten stund til, og Monica er ikke vond å be. Natten har vært klam, og måkene i Raftsundet sluttet aldri å skrike. Det gjorde heller ikke strømmen av durende båter gjennom hele natten. Men hvorfor skulle de det? Det er sommer, og solen slutter aldri å skinne i Lofoten.

En halvtime senere tvinger vi oss opp, og i løpet av femten minutter gleder vi oss nok en gang til å komme utpå vannet igjen. Vi pakker ned i båtene, spiser, og sier farvel til Tengelfjordholmen. Vi padler ut av Raftsundet og forbi Hanøyvika, hvor lundefugl og terner leker rundt oss på alle kanter. En ferge passerer oss i det vi glir inn mot Brottøya. Vi lurer et lite øyeblikk på om vi har padlet feil og havnet i et sydhavsparadis, hvor vi er omringet av azurblått og krystallklart vann og kritthvite strender. Raskt fjerner en frisk, eller nærmere brysk sjøsprøyt i ansiktet enhver tvil, og vi er tilbake i vårt nordnorske paradis.

 

Utsikt over Heggedalstinden og Stormolla.
Utsikt over Heggedalstinden og Stormolla.

 

 

Drøy tur i motvind

Stykket fra Vedøya og inn til Hennes i Vesterålen kjennes litt drøyt med sine 4-5 km i motvind. På land møter vi noen hyggelige fastboende som anbefaler oss å følge den guidete turen opp til Møysalen følgende dag, med tanke på store snømengder, årstiden tatt i betraktning. Den ene av dem tilbyr oss stranden sin som leirplass, men vi takker høflig nei. Vi sjekker heller inn på den lokale campingplassen, hvor mobiler og kameraer lades. I mellomtiden legger vi i vei til butikken hvor det er is og kaffe som står på menyen, før vi slenger oss ned på den hvite stranden vi tråkket i land på for noen hyggelige timer siden.

Etter et svært friskt bad går turen «Sjøstjernen», et fengende navn på den lokale puben, som var overraskende stille til en fredag å være. Vi nyter og verdsetter også denne fantastiske og uvurderlige delen av turen vår; å få se landsdelens sjarmerende småsteder, og få hilse på nettopp dem som fyller dem med sjarm.

Storslagene Møysalen

Det er lørdag morgen, og har hatt første natten inne. Vi har sovet godt og dypt, og har lite lyst å stå opp. Men storslagne Møysalen venter. For Mari er dette turens høydepunkt, og drømmen om utsikten fra toppen kjennes i hver en celle i kroppen. Den guidete turen starter med en halvtimes båttur i en sjarmerende sjark inn i Lonkanfjorden. Det regner, men værmeldingen sier at det skal lette når vi i følge skjema skal nærme oss toppen. Turen opp er både bratt og spennende, men på 400 meter lukker himmelen seg rundt oss, og på 700 moh har vi nesten ingen sikt.

 

Et sommerparadis på stranden i Hennes, med fantastiske fjell i både Lofoten og Vesterålen.
Et sommerparadis på stranden i Hennes, med fantastiske fjell i både Lofoten og Vesterålen.

 

 

Til topps i taulag

Når vi nærmer oss toppen, og også breen som omkranser den, må vi binde oss inn i taulag. Plutselig stopper guiden marsjen, og vi lurer på hvorfor. Det er tross alt kaldt, og vi vil helst komme oss opp. ”Her er det!” ”Her er hva?” ”Toppen”. ”Hvor”? Han peker på en varde, og vi må jo, i stor skuffelse, bare tro ham. Turen har blitt kåret til Norges vakreste naturopplevelse, og det kan godt hende. Men for å få det bekreftet må vi nok bestige den myteomspunnende salen, voktet av sine to møyer, én gang til.

Søndag padler vi sørover igjen, kajakkene må leveres i Svolvær mandag. Dette blir turens lengste etappe, med sine grovt 17 nautiske mil. Mari er ikke helt i form, men padler på likevel. Vi vet nemlig at det er meldt en del vind neste dag, og må derfor komme oss så langt som mulig. Det blir hovedsakelig en transport-etappe, men jammen ble det både tid og energi nok til å nyte både tur og natur likevel. Vi får øye på mang en havørn og sel og oter, men dyrene av større kaliber lar vente på seg.

Det regner, og vi kjenner på at det ikke er så verst å ligge i telt likevel. Det er jo tross alt tørt! …sånn passe hvertfall. Vi er spente på hvor mye vind vi får over Austnesfjorden denne gangen, og tar en synfaring for å unngå «å padle på en smell». Det ser greit ut, og det er det også, faktisk overraskende greit. Vinden som var meldt har tydeligvis ikke kommet enda.

Vi padler videre langs skjærene ved Svolvær lufthavn og runder neset, og… der kom vinden! Vi padler rett i mot, har ikke noe valg, det er ingen plass å gå i land på et godt stykke enda. Vi beveger oss nesten mer baklengs enn fremover. Salt, sjøsprøyt og vind pisker oss i ansiktet, vi ser nesten ingenting på grunn av bølgene som skyller over oss. Heldigvis finner vi en hvit sandstrand, hvor vi nærmest blir skylt i land, nok en gang. Og slik ender et fantastisk eventyr. Nesten.

 

Utsikt over Rekneset i Øyhellesundet en natt i slutten av juni.
Utsikt over Rekneset i Øyhellesundet en natt i slutten av juni.

 

Sjarmerende kafe sørvest i Lofoten

Duften av sjø, tørrfisk og en anelse tang møter oss i det vi tråkker døsig ut av bussen på Reine, sørvest i Lofoten. Her finner vi det som må være den mest sjarmerende kaféen i Norge! Hjemmelaget bakst serveres i fleng, sammen med fantastisk kaffe og en god dose fornøyelig humør av personellet, toppet med interiør som enhver jente vil drømme seg bort i. Her kunne vi være for alltid.. Men brått husker vi på hvorfor vi har havnet der i utgangspunktet; vi skal til spektakulære steder og bestige flotte tinder.

Eventyrlysten kommer tilbake for fullt, og vi tar båten inn til Vindstad, hvor vi går ned til Bunesstranda,som er den breieste vi noen gang har sett! Før middag tar vi oss en tur på Helvetestinden, hvor vi nyter en flott utsikt over det endeløse havet. Vi nidstirrer utover teppet av blått for å se om vi kan skimte noe som kanskje kan være en hval eller spekkhogger, men nok en gang, til ingen nytte.

 

Monica speider mot den åpne hav fra Bunesstranda i Lofoten.
Monica speider mot den åpne hav fra Bunesstranda i Lofoten.

 

Dagen etter bærer det tilbake til Reine, hvor vi til slutt kommer oss avgårde til Sørvågen. Påfølgende dag vandrer vi inn til turistforeningshytta Munkebu, som vi har hørt mange goe ord om, men som dessverre er stengt for sesongen. På veien tilbake tar vi like gjerne en omvei opp flotte Kjølen. Vel nede sjenerer vi oss ikke, men tar oss et bad i det lokale bade-vannet. Siste kvelden på tur spiser vi på den lokale restauranten, hvor de serverer Lofotens beste hvalbiff. Den smelter på tungen sammen med en god rødvin. I kveld får vi nok sove godt!