Kajakktur i området Bjarkøya-Meløyvær

Turen fra Harstad til Bjarkøya tar 1-1,5 time, som inkluderer ferge Harstad-Grytøya og en kort kjøretur på Gryta og ny fergetur til Bjarkøya (og Sandøya). Fergeturen fra Grytøya til Bjarkøya/Sandøya er utrolig nok gratis, og er som de fastboende sier, et svært vellykket prøveprosjekt.

20120623-Grytoya-Bjarkoya-035

På vei fra Flatøya til Krøttøya.

Vår tur startet fra Leirvåg, nordvest på Bjarkøya. I sol og vindstille padlet vi nordover. Vi krysset Flatøysundet og kurset inn til Flatøya. Her er det noen få hus igjen, men ingen veier. Vi dro videre mot nord og på vestsiden av Krøttøya, og fulgte broen over til Meløyvær. Her hadde vi en lang pause i fantastisk sommervær.

 

I Meløyvær og Krøttøya finnes 30-40 hus. En vei på tre-fire kilometer og en bro knytter området sammen. Fra Meløyvær til øyen Senja er avstanden rundt ti kilometer. Vi rundet nordsiden av Meløyvær og padlet sørover, og utpå kvelden til Helløya og videre inn i Hallevika. Her ligger det en nydelig, hvit strand omringet av små holmer. Vi satte opp telt, laget bål og grillet middag. En uforglemmelig kveld i strålende midnattssol.

20120623-Grytoya-Bjarkoya-045

Sundet mellom Krøttøya og Meløyvær.

Etter en stille natt padlet vi videre rundt Helløyas østside og gjennom Sundsvollsundet. På Helløy-siden av sundet ligger et fuglefjell med stor aktivitet. Etter en time i kajakk var vi tilbake i Leirvåg på Bjarkøya. Vi returnerte med fergen fra Bjarkøya til Grytøya. Igjen satte vi ut kajakker og besøkte den idylliske Horsevika, tre-fire kilometer lengre vest på Grytøya.

20120623-Grytoya-Bjarkoya-171_2_3

20120623-Grytoya-Bjarkoya-187_8_9

Helløya.

En av de første innspillingene av realityserien ”Farmen” ble gjort på den gamle gården i Horsevika. Etter en pause på ei nydelig, hvit strand fortsatte turen til Sandøya. Etter å ha kjøpt is på butikken returnerte vi til Grytøya og forsatte med bil til Grøtavær, vest på øya. I dette området finns mange små øyer, holmer og skjær. Dette er enda et spennende område for turer med kajakk. I den forbindelse vil jeg også nevne øya Kjøtta i samme område.

20120623-Grytoya-Bjarkoya-206

På tur fra Helløya til Bjarkøya (Bjarkøya sees foran oss).

Kjøreturen fra Tromsø til Harstad tar 4-5 timer.

Kjørturen fra Evenes flyplass til Harstad tar en halv time.

Backpackere med padleårer på øyhopping

Litt betenkt på kjøringen nordover pakket vi ryggsekkene, tok et godt grep om vingårene våre og kjøpte minipris hos NSB til turen Oslo – Mosjøen. Både vi og årene kom vel frem, kun stoppet av solslyng på Nordlandsbanen! Akkurat solslyng er vel ikke det vi forventet her, men det lovet definitivt godt for de neste ti dagene med padling!

Bilde 1 Backpackere venter på ferga

Backpackeren venter på ferga som alltid kommer.

Flott kajakker ventet

Sandnessjøen er et godt utgangspunkt for å nå øyene med hurtigbåtene og fergene som kommer og går når vi trenger de. Første stopp var Seløya i Herøy kommune. Med kun årer hadde vi funnet frem til Seløy Kystferie, som skulle ordne både overnatting og kajakker til oss. Vi skulle padle dagsturer og gleden var stor over leilighet ytterst på brygga og to fine havkajakker som ventet.

Ørn

Du får garantert se havørn på padleturer på denne dele av kysten. 

 

Så var det været da. Det var strålende med bris fra nord og nesten skyfri himmel. På den første padleturen kom gåsehudopplevelsen. Etter å ha padlet et par timer rundet vi et nes, og der sto den, havørnen, og det kun 20 meter fra oss. Snart ser vi en til og de bare står der og speider utover havet. For to søringer med base i indre Oslofjord stoppet nesten pusten en liten stund. Enkelte ganger er man glad for kameraet i cockpiten, denne dagen var en sånn.

Bilde 3 Makrell på kajakkturen

Nå blir det stekt makrell til middag.

 

Stor padlelykke

Herøy med Seløya byr på flott padling, kritthvite strender, øyer både i sør og vest, spektakulær utsikt til Dønnamannen og De syv søstre. Strandhugg, bading, torsk og makrell fisket fra kajakken. Fisken sammen med medbrakt vin og litt grønnsaker og fløte fra Jokerbutikken, gav sommerens beste fiskesuppe. Padlelykken tok oss med storm de første dagene på Helgeland! Tropenatt var det også.

 

Turen gikk videre med hurtigbåt via fjelltur og lundefugler på vakre Lovund til verdensarvøya Vega. Også her hadde vi funnet en som leiet ut kajakker, Vega Opplevelsesferie. Denne gangen ventet en super toer på oss, også den i glassfiber. Det var en positiv overraskelse med kvalitet på kajakkene på turen. Sammen med medbrakte årer var utstyret bra og vi savnet ikke egne kajakker.

Bilde 7 Padler i solnedgand

Kajakkpadler i solnedgang, ved Seløya.

 

Mulighet for alle

Nord og øst på Vega er det et litt annet «terreng» enn Herøy. Det er flatere, tett med holmer og skjær, så turene kan være innaskjærs om du ønsker det. Vi padlet i morgenlyset, solnedgangen, så ørner og hegrer lette fra sine utsiktspunkt. Det var vakkert! På Vega så vi også flere som tok sine første padletak ved å delta på kajakk-kurs, så her var det muligheter og tilbud til alle.

 

Fra Nes hvor Vega Opplevelsesferie holder til, er turen mellom holmer og skjær til Handelstedet Vegstein en fin opplevelse. Turen er på rundt 15 kilometer, men kan lages så lang du vil. På Vegstein er det fint ivaretatt med museum og kafe i den gamle røde bygningen på brygga. Kafevertinnen bød på varme vafler med hjemmelaget syltetøy av rabarbra og svisker. I fjor hadde hun laget og solgt 70 glass, i år skulle 96 glass omsettes! Det smakte fortreffelig for padlerne, som hadde holdt god fart i kajakken i den fine skjærgården.

Donnamannen

Så stille er havet på en drømmedag for en padler. Her ved Dønnamannen.

Som en gotteripose

Når været slår til som i sommer, skal man lete godt for å finne noe finere enn å padle på Helgelandskysten. Det er stille, vakker, genuint, fisken biter, naturen er spektakulær og dyrelivet det samme. Dessuten er sjøkart som viser tusenvis av holmer og skjær som å åpne en gotteripose for oss padlere. Det var spennende å ta varianten med å la bilen bli igjen hjemme og basere seg kun på årer og bruke offentlig transport. Det fungerte utmerket, og var akkurat så lite stress med som vi ønsket.

 

På hjemreisen valgte vi å bytte ut Nordlandsbanen med et døgn på verdens vakreste sjøreise, Hurtigruten. Om bord der med alle turistene som lar kameraene gå varme, fikk vi enda en bekreftelse på hvor fint det er å være kajakkpadler og å være der ute hvor disse fester kameralinsene sine. Det var en god avslutning for to backpackere å sitte på dekk og la andre krefter ta den avsluttende etappen på en tur i nord som vil få god plass i minneboka!

Vega

Torsken biter i skjærgården ved Vega. Snart er den fiskesuppe.

 

Fakta:

Her overnattet og leide vi kajakk

Seløy Kystferie – www.seloykystferie.no

Vega Opplevelsesferie – www.vegaopplevelsesferie.no

For flere muligheter kontakt, turistinformasjon –           www.visithelgeland.com

Reiser du med baggasjen i kajakken er «under åpen himmel» et alternativ. Det er ubegrenset med muligheter for sanddyner å sove på.

Padling i Hordaland

En av de mest værutsatte fyrstasjonene på norskekysten er Marstein fyr i Austevoll i Hordaland, og det er sjelden det går an å padle dit. Da jeg sommeren 2014 fikk oppleve fyret fra sittebrønnen i en kajakk var jeg derfor svært fornøyd. Da jeg var der, var det til og med greit å padle rundt den bratte øya som huser fyret og å komme seg i land for å se nærmere på fyrbygningene.

 

Det siste var ganske krevende siden landingen består av en flere meter høy kaikant. Heldigvis er det en stige som er boltet fast i den. Ved å fortøye kajakken i nederste trinn og lure seg opp stigen gikk det på et vis. Men selv om sjøen var svært så medgjørlig var det likevel så mye svell at turfølget og jeg måtte skifte på å klyve i land. Mens den ene besøkte fyret måtte den andre sitte kajakken sin og passe på at kameratens farkost ikke ble most i stykker mot kaia. Turen på land ble derfor ganske kort.

 

Les mer om denne og andre spennende spennende området du kan besøkte med kajakk i Hordaland.

 

Angelsey symposium 2014

Padlingen på kysten av Wales kan minne om elvepadling, men når du legger til havdønningene, får du noen helt unike forhold for padling.

 

Første helgen i mai 2014 gikk startskuddet for den 31. utgaven av Angelsey symposium i Wales. Sentrum for dette symposiet er Angelsey outdoorcentre som ligger landlig til mellom Holyhead og Treaddur bay. Senteret er som en norsk leirskole, og det er plass innendørs i to åttemannsrom og massevis av plass til telt og bobiler utenfor.

Wales
Rolig strøm i «The inner race» på Penrhyn Mawr.

 

Main symposium weekend

Første helgen der jeg var med var «Main symposium weekend». Så følger BCU week med forskjellige kurs og eksamener i kursstigen til det britiske padleforbundet. Siste helg er «Tidal races and overfalls weekend», altså «playboating» for dem som holder ut til siste slutt.

 

Ved Angelsey outdoorcentre er det også forskjellige produsenter og butikker med rikholdig utvalg, og for nordmenn, til lave priser. Reed, Howardjeffs Design, Valley (butikk, ikke kajakkprodusenten), Celtic paddles, Rockpool og Angelsey stick hadde alle hadde boder og mye fjorårs modeller og annensortering på tilbud.

Wales
«The middle race» 

 

Naturlig samlingspunkt

Puben «Paddlers return» ligger rett ved siden av og er åpen hver ettermiddag og kveld, og er et naturlig samlingspunkt for padlere og lokale i alle aldre med veldig inkluderende, hyggelig og avslappet stemning. Hver kveld er det foredrag på ulike steder med pub. Vi hørte blant annet et forrykende show om en padletur over den nordlige Atlanteren fra Newfoundland til Irland!

 

Kystlinjen i Angelsey består stort sett av klippekyst med lite øyer og holmer utenfor og er derfor ganske eksponert med få muligheter for å gå i land. Turene må derfor planlegges godt og tilpasses mye etter vær og vind. I tillegg kommer tidevannet som kan skape strømmer som er for sterke til å klare å padle motstrøms, i alle fall i gruppe.

 

I tidevannet finner vi årsaken til at de fleste av de beste padlerne i Norge drar til Wales for å trene. Som en i padleklubben min uttrykte det: Wales vil gi alle norske padlere et ekstra moment å jobbe med, tidevannstrømmen. Uansett hvor god du er å padle vil du få utfordringer ved å reise til Wales, i tillegg til den fantastiske naturen, opplevelsen og stemningen på festivalen.

Wales

Alltid smilende Anja.

 

Min tur

Jeg var der første helgen og mandagen etter. Vi var seks padlere fra Bergen som deltok på forskjellige turer og kurs. I helgen var det hver dag tre ulike turer til tidevannstrømmer med ulikt nivå, middels, middels pluss og avansert. Det var rulling, teknikk, lang og kort dagstur, halvdagstur, incident managment og fabrikkbesøk hos Nigel Dennis Kayaks (NDK). Mandagen var det endel teoretiske kurs i regi av BCU i tillegg til Greenland games, og så braket det løs med BCU kurs på havet tirsdag til fredag.

 

Lørdag bar det ut på den middels heftige strømturen som gikk til Penrhyn Mawr og South Stack. Det var en stor gruppe og mange guider, og det var en ren kosetur for oss som var med. Vi varmet opp på veien i en liten strøm litt før vi kom til selve Penrhyn mawr, og da vi kom fram var det tre vanskegrader i selve strømmen, «inner race, middle race og outer race», der det ytterste var det heftigste. Denne dagen var det bare å padle i strømmen og prøve å surfe der det gikk. Noen redninger ble det også.

Wales

Det er bra system på morgenen når kursene og turene skal avgårde.

 

Rough water practice

Søndag hadde det blåst opp såpass at tidevannstrømmene var ganske rotete. Da ble det fokus på ulike øvelser i bølger og vind «No surfing today, It`ll be rough water practice» var beskjeden vi fikk på morgenmøtet. Vi startet med å krysse på tvers av bølger og vind og surfe inn mot stranden for så å avansere til rulling, reentry og rulle i noe av det mest rotete jeg har padlet i. Vi måtte padle ganske langt med kajakken full av vann. Det var ingen mulighet for å klare å pumpe eller ta på spruttrekket. Det var bare å komme seg gjennom løypen vi hadde fått beskjed om og inn i en lun vik for tømming. «Dette er noe ALLE padler bør gjøre», bemerket turlederen John etterpå.

 

Mandag var det «Angelsey greenland games» arrangert av Grønlandsentusiasten Marc Martin fra Spania, som har deltatt i grønlandsmesterskapet i padling og rulling fem ganger. Konkurransen bestod av et padlerace på tre kilometer og harpunkast i fart på blink. Så var det bare å vise alle ruller man kunne – på begge sider – fra den offisielle listen over grønlandsruller som teller 33 i alt. Alle måtte bruke grønlandsåre, men de fleste brukte vanlige britiske kajakker. Stemningen var god, men også preget av stor konkurranselyst!

Wales

Det er bra system på morgenen når kursene og turene skal avgårde.

 

Stakk av med førsteplass

Arrangør og dommer Mark er en mann med godt humør og smittende entusiasme og han fikk deltakerne til å slappe av. Om det var noe vi lurte på forklarte han hva vi skulle gjøre. Det var flere som klarte ruller vi aldri hadde klart før! Jeg vant racet og ivrig etter å ha tatt en god ledelse rullet jeg bedre enn jeg noen gang har gjort, og fikk til flere ulike scullingruller, foroverruller og håndrulle med stein i hånden, samt knyttneverulle. Et par av de andre fikk til håndrulle med murstein i hånden for første gang!

 

Det viste seg heldigvis at de fleste absolutt ikke hadde peiling på harpunkast, så da jeg fikk to fulltreffere på tre forsøk visste jeg at jeg var inne i tetkampen på tross av at jeg ikke var den beste til å rulle. Akkurat det var forøvrig litt vanskelig å vite, da jeg ble rimelig svimmel og desorientert etter 50 ruller. Jeg mistet tellingen på både mine og de andres poengsummer. Da det var prisutdeling seinere på kvelden viste det seg at treffsikkerhet med harpun lønte seg, så jeg stakk av med førsteplassen.

Wales

Fornøyd danske som nettopp har klart mursteinsrulle for første gang.

 

Faktaboks:

BCU:

British canoe union – det britiske padleforbundet.

 

Tidal race:

Tidevannstrøm

 

Overfall:

Tidevannstrøm som strømmer over en grunne og det dannes stående bølger.

Wales

Fin stil i Greenland games

 

Flo og fjære i Holyhead:

Forskjellen mellom flo og fjære varierer mellom 2,5-5 meter. Det er imidlertid ikke den vertikale bevegelsen som er mest framtredende i padlesammenheng. Angelsey stikker ut som et nes i Irskesjøen og det gjør at den horisontale bevegelsen i vannmassene blir formidabel rundt spissen av dette neset og forsterkes ennå mer lokalt rundt nes og grunner.

 

Fra Bergen til Angelsey og tilbake:

SAS flyr direkte mellom Bergen og Manchester. Fra Manchester er det tre timers grei kjøretur til Holyhead. Leiebil er rimelig. Det er også greit å ta tog, men du må regne med en eller to togbytter (med endel padleutstyr å slepe på). Det går også greit å ta tog fra London.

Jungelelva Leira

Tyske forskere har funnet ut at nattergalens sang overskrider EUs tillatte grense for lydnivå. Det får vi bare leve med, og de færreste vil nok oppfatte sangen som støy. Tar du en padletur på Leira en sein forsommerkveld, er sjansene store for å høre nattergal og oppleve bever på kloss hold.

Leira elv F. Øystein Søbye

Du finner bever nesten rundt hver sving i Leira. Den beste tiden for beverspeiding er på kveldstid i mai/juni. Foto: Øystein Søbye.

 

Romerikselva

Leira er «romerikselva» framfor noen. Et bølgende bånd som slynger seg over Romerikes jordbrukssletter, fra nord til sør, litt bortgjemt nede i dalbunnen, innhyllet i tett løvskog. Kildene finner du helt inne på Øståsen på Hadeland. Der er vannet klart og rent og brukes som drikkevann i Lunner kommune.

 

Ved utløpet i Nordre Øyeren er elva en gråbrun liten flod, mettet av leirpartikler. Romerikes Amazonas, sier folk. Det har blitt en floskel. Men det er sånn det føles – ei jungelelv med sin helt spesielle stemning. Det er ikke mangroveskog som vokser her. Ikke er det lianer, flodhester og flyveøgler heller. Det bare virker sånn.

Leira elv F. Øystein Søbye

Utløpet av Leira i Nordre Øyeren under flomvannstand. For tiden pågår arbeid med å utvide riksvei 22, som sees midt på bildet, til firefelts vei. Foto: Øystein Søbye.

 

«Flodhestene» møter du helst i mai/juni. Tar du padleturen på kveldstid, er du garantert å møte dem – beverne. De er overalt, rundt hver sving, og du skvetter til når en diger bever plutselig smeller halen i vannet noen meter unna deg. Eller du runder en meandersving og ei «flyveøgle» letter, som i langsom kino, med de eventyrlig store vingene sine. Gråhegra står dørgende stille på grunne partier i elva og jakter fisk, men er svært sky og tar til vingene så snart den oppdager deg.

 

En padletur ned til Borgenbrua (på riksvei 22) eller videre ut i Nitelva/Øyeren kan anbefales enten med kajakk eller kano. Så sant du unngår de verste flommene, siger elva stille og bedagelig og gir deg vennlig skyvehjelp nedover. Båten kan du sjøsette under brua på Leirsund eller nedenfor idrettsanlegget på Frogner. Etter noen hundre meter runder du første elvesving, trafikkens lyder forstummer, og du befinner deg med ett i en helt annen verden. Den beste tiden er fra midten av mai til slutten av juni. Da lyser vegetasjonen i alle nyanser av grønt, fuglesangen er på topp, og den verste myggplagen har forhåpentligvis ikke startet. Vær oppmerksom på at de bratte og sleipe elvebreddene kan gjøre det vanskelig å komme på land.

Leira elv F. Øystein Søbye

Det nederste partiet av Leira er godt egnet for familieturer. Foto: Øystein Søbye.

 

Stryk og fosser

Men elva har mer å by på enn doven jungelpadling. Lengst i nord renner vassdraget østover, langs den nye E16 nord i Romeriksåsene. Der strømmer vannet raskt over steinete bunn i stryk og fosser. Erfarne elvepadlere leker seg på denne strekningen, som har grad tre-fire.

 

Ved Vålaugmoen svinger elva sørover inn i Nannestads trivelige kulturlandskap og begynner gradvis å minne om den Leira vi kjenner på Nedre Romerike. Nedover fra Vålaugmoen er elva litt stri og steinete, og våger du deg nedover i kano, må du være forberedt på stryk – i mer enn én betydning. Padleforholdene der er best på middels vannføring. Da glir du over de fleste steinene, og farten blir ikke altfor stor. Når du nærmer deg Breen, roer strømmen seg, og du kan finne idylliske badekulper og rasteplasser.

Leira elv F. Øystein Søbye

Elvebredden langs Leira er stort sett vanskelig tilgjengelig, men på et lite stykke nedover fra Låkedalen i Nannestad kan du følge et svakt tråkk langs elva. Foto: Øystein Søbye.

 

Fra Nannestad til Frogner

Breenbrua i Nannestad er et fint startsted for en tur, men vær oppmerksom på noe strøm i starten. Partiet derfra til Kringlerdalen er blant Leiras fineste områder. Vannet er relativt klart, det er ørret og bever i elva og store kolonier av den sjeldne elvemuslingen. Strekningen er ikke mer enn 4.5 km lang og er nok mer populær som kano- enn kajakkelv. Trær og tømmervaser kan enkelte steder sperre elveløpet slik at du må ut og slepe båten. Ei sag er lurt å ha med.

 

Fra Kringlerdalen til Krokfoss veksler elva mellom strøm og stille. Stedvis kan det være steinete og grunt, og du må være forberedt på sleping, og ikke minst på digre trevaser på tvers over elva. Dessuten ligger det flere store fosser du må bære forbi på denne strekningen, slik som ved Låkedalen, Homledalen og Ånesruddalen. Vær også oppmerksom på et skummelt, lite gjel i Kringlerdalen.

Leira elv F. Sverre Solberg

Mange kaller Leira for «Romerikes Amazonas». Her fra Leirsund. Foto: Sverre Solberg.

 

Den største og nederste fossen heter Krokfoss. Sjøsetter du båten der har du flatt vann helt til utløpet i Nitelva ved Lillestrøm, en distanse på drøyt 35 km, en flott dagstur om padleforholdene er gode. Men diverse «bomstasjoner» kan gjøre turen atskillig mer strabasiøs enn ønskelig. De omtalte tømmervasene må du regne med å treffe på her også, og det kan ta sin tid å forsere dem …

Leira elv F. Øystein Søbye

Gråhegre er en karakterart for Leira. Den er elvas mest effektive fisker og samtidig temmelig sky. Foto: Øystein Søbye.

 

Videre lesning

Du kan lese mer om Leira og andre padleområder på Romerike i boka Øyeren og elvene utgitt av artikkelforfatterne i 2012.

Øyparadiset lengst mot vest

…eller? Vi er begge trøtte og slitne etter et langt og krevende semester, og fristelsen for å falle i sydenfellen ble nesten for stor! Og med en typisk juni-studentøkonomi blir drømmen om nok en sommer i det spektakulære nord bare med tanken. Alternativene begynner å surre. Badetøy, sommerklær og avslapping på en gyllen sandstrand? Ja, takk! Koffertene blir pakket og passet funnet frem… Og plutselig befinner vi oss på Krakhella i Solund.

Solund

Toppen av Pollatinden, utsikt mot nord-vest.Foto: Mari Nødtvedt.

 

Entusiasme som smitter

Hvorfor i alle dager må man absolutt til syden for å slappe av og hente seg inn, tenker vi, ikledd våre tradisjonelle Gore Tex jakker og med pakksekker i hendene. På fergekaien møtes vi av en kar med et stort glis og voldsom entusiasme, som umiddelbart smitter over på oss begge. Heldigvis, for det å pakke tursekken, stresse avgårde med både buss, bil og båt, er aldri ideelt når man aller helst vil ligge på en sofa for å hente tilbake kreftene eksamensperioden har stjålet. Det var de der berømte dørstokk-milene…

 

Sistnevnte gledesspreder, Nils Bjørgo, kjører oss til sitt nydelige småbruk i vannkanten ved Sandvika nord for Krakhella. I det vi tråkker ut av bilen blåses vi nesten over ende. Det ljomer sterk kuling fra nord, og i vår feriemodus er det er uaktuelt å starte padleuken i så sterk vind. Vi skulle tross alt ha fokus på å slappe av og kose oss denne gangen! I stedet peker Nils oss i retning en liten ås hvor vi kan slå opp teltet for kvelden, før vi dagen etter skal padle avgårde i kajakker leid av samme mann. Campingforholdene er gode, og vi starter like godt på nødprovianten med det samme; en flaske rødvin og mørk sjokolade. Vi får straks besøk av andre festemte sjeler; Solunds berømte villsauer. Utsikten og selskapet kunne ikke vært bedre!

P6170010

Endelig lurt oss rundt Risøyna.Foto: Monica Kalberg.

 

Sol som bestilt

Vi skimter fjellet Alden i det fjerne, og på grunn av luftspeilinger ser det ut som om det svever rett over vannskorpen. Vi lengter etter å komme oss til toppen av fjellet langt der borte for å nyte utsikten, men det er meldt for mye vind, og det blir med tanken. Vi padler sørover istedet. Padleturen begynner like strålende som vi har drømt om, og det kjennes skjønt å være i gang. Værmeldingene skryter av flau vind og sol, og starten går greit, men plutselig møter vi brysk motvind, akkompagnert av duskregn. Så vi biter tennene sammen og padler, vi padler og padler… og padler. Det går sent og vi kjenner litt på at dette ble mer en styrkeprøve enn en rekreerende padletur i et padleparadis.Det nærmer seg lunsj og vi speider etter en liten vik hvor vi kan finne le for vinden. Vi er heldige, for akkurat som bestilt, titter solen frem fra skyene i det vi pakker opp mat og kaffe. Livet er godt.

 

Iløpet av formiddagen har vi til og med fått sett niser og havørn, og igjen kjent på de gode og store padlegleder …så lenge det varte. Under etappen etter lunsj har vinden tatt seg opp og stemningen beveger seg fra «behagelig» til «spennende», og vi unngår å padle for nært land hvor bølgene slår ut igjen, men heller ikke for langt ut mot det store, turbulente havet… Det kan bli et langt stykke å svømme med kajakk på slep! Etter noen masete timer hvor «fantastisk», «irriterende» og «typisk med motvind» har gått på repeat, runder vi endelig Risøyna hvor det er rolig og fint, rett og slett nydelig. Humøret returnerer, og vi er spente på hvordan Råkeneset ser ut i virkeligheten. Dette stedet er en over 250 år gammel husmannsplass som nå er fredet, og som er i bruk av turistforeningen, som betegner den som sin vestligste hytte. Vel, vi har sett bilder på nettet før vi reiste, men de kunne ikke ha forberedt oss på hva som ventet… Et ubeskrivelig sommerparadis!

Solund

Sauene på Litlefærøyna. Foto: Mari Nødtvedt.

 

Værfast på Råkeneset

Det er tirsdags morgen, og vi ligger værfast på Råkeneset. I slike situasjoner er det ikke annet å gjøre enn å sette på kaffen, smøre seg med solkrem, hive på seg badetøy og legge seg paddeflat i det grønne gresset. Begrepet «værfast» har altså fått en ganske ny betydning! Dette er luksus. Det er ingen ting i hele verden vi er nødt til å gjøre eller rekke. Vi vil bare nyte å være på tur, spesielt her ved Råkeneset. Etter hvert som tiden i solsteiken går, blir vi ganske rastløse. Å ikke ha noe å gjøre er nemlig uvant for to vanligvis ganskesåtravle sjeler.

 

Det tar ikke lange tiden før vi slåss oss ned i hver vår våtdrakt og presser på oss et par meterlange svømmeføtter. Her skal det fridykkes! Sikten er ikke all verden, men algene, som er skyld i den dårlige sikten, farger vannet nydelig azurblått. Det er mye fint å se på, både av vekster og fisk, og østers ser vi overalt! De vokser til og med oppetter de bratte bergene. Det er en helt annen verden under overflaten vi vanligvis troner på, for her svømmer vi mellom leppefisk, lyryngel som glitrer i gull og turkis mot overflaten, og kråkeboller. Tilbake på land tørker vi mens kroppen brunes, og vi spiser, som vanlig, en altfor stor lunsj, etterfulgt av litt (ikke så sårt trengt) nødproviant-sjokolade.

Solund

Fullfart i fineværet, på vei tilbake fra Litlefærøyna.Foto: Mari Nødtvedt.

 

Tilværet er perfekt

Været, stedet og tilværet er perfekt, og vi ler av at vi kunne ha ligget på en strand i Tyrkia istedenfor på et svaberg i skjærgården, rett innenfor havgapet i verdens vakreste land. Det er akkurat slik man ser for seg at en perfekt sommerdag skal være! Turen har ikke vart i mer enn et par dager, og vi har alt sett niser som soler seg i det blikkstille vannet og havørn som surfer på de varme luftstrømmene. Tankene om motvind og saltvannssprøyt gir noe annet enn bare frustrasjon i dag. De er heller en kilde til mestringsfølelse og tilfredshet. Det er endelig sommer og padling!

 

Onsdags morgen våkner vi av et par måker som slåss om de siste restene av gårsdagens fiskegryte. Vi liker begge godt måker og deres markante skrik, det er en fin måte å minnes på at vi befinner oss i havlandet. Telt og utstyr pakkes ned, og vi forflytter oss sørover fra Råkeneset. Midt i Liasundet ser vi to kajakkpadlere, og lurer på om vi skal padle mot dem for å forhøre oss om forholdene lenger ute i havgapet. Vi ser at de padler mot oss også, og da vi skimter et norsk flagg, skjønner vi at det er to ekspedisjonister (!) vi treffer på. Det viser seg at det er to gutter på vår egen alder, som har padlet fra Sverige og er på vei til Russland. De padler altså hele norskekysten på langs. Vi blir svært begeistret, og prater med de spreke guttene lenge, slik at vi nesten driver tilbake til der vi startet fra. Vi ønsker dem en fantastisk tur videre, og kjenner litt på at de fire turdagene våre ikke var mange nok likevel…!

IMG_2459

Sol, sommer å kajakk ved Hønse holmen.Foto: Monica Kalberg.

 

Spennende Pollatinden

Ikke lenge etterpå padler vi i land på Hardbakke, tettstedet i Solund som ifølge internett har alt. At de har alt er kanskje en liten overdrivelse, men en flott badestrand, et spennende fjell, en koselig nærbutikk og hyggelige mennesker, det har de! Kursen går direkte til Harbakkes kafé, hvor vi spør etter transportmuligheter til Pollatinden, som er det nest høyeste fjellet (541 m) i Solund.

 

Da transportmulighetene er få, vandrer vi langs asfalten fra Hardbakke til bunnen av fjellet, hvor vi begynner oppstigingen. Ganske raskt innser vi at vi har undervurdert den store haugen av konglomerat. Utsikten som møter oss er helt fantastisk, og vandringen opp dit spektakulær! Vi ser til Måløy i nord og helt til Mongstad i sør, og tror også at vi nesten kan skimte England. Her tar vi en ekstra lang pause hvor vi, som vanlig, passer på at blodsukkeret når maksimale høyder.

P6200063

Postbåten ved kai på Lågøyna. Foto: Monica Kalberg.

 

På tur til Litle Færøy

Siste dagen på tur møtes vi nok engang av en stekende sol og blå himmel. Kajakkene skal tilbake i Nils Bjørgos eie iløpet av ettermiddagen, så tiden er knapp for to eventyrere. Etter å ha truffet på kjentfolk på Hardbakke (hvem skulle ane det), ble vi tilbudt skyss med den lokale postruten, som også rommet kajakkene våre. Turen gikk til Litle Færøy, med stopp på flere av de andre øyene først. Tenk å være så heldige; nå fikk vi se alle øyene vi hadde skimtet og vært nysgjerrige på på kartet.

 

Naturen i Solund er helt unik, og preges av massive steinformasjoner, og nesten hele kommunen består av devonske sandsteiner og konglomerat. Dette har gjort at vi flere ganger har måtte lete etter steder å gå i land, men også at vi har gnidd oss i øynene av fascinasjon. Trær og busker klorer seg fast i hver en sprekk, og farger landskapet grønt mellom alle steinene. I Solund kommune er det flere øyer enn mennesker. Selv i gråvær og regn er dette øylandskapet vakkert! Konklusjonen er utvilsom helt klar, Solund er en uoppdaget perle, og da spesielt for oss padlere!

P6200083

Perfekt Sommerlunch på Hønse holmen.Foto: Monica Kalberg.

 

Uoppdaget perle

Eventyret nærmer seg slutten, men vi ser på klokken, både minutt- og sekundviser, og ser på hverandre… Joda, vi rekker vel akkurat å gå opp på fjellet Skarvenipa, som Hardbakke ligger ved foten av. Vel, vi måtte da løpe opp og løpe ned, men bussen rakk vi. Vi rakk jo til og med å kjøpe kaffe og jordbær, før vi møre og gode kunne sette oss på bussen tilbake til virkeligheten. Saligheten vi så ofte møter ved slutten av turen, forsterket av endorfiner, jordbær og kaffe, kjennes i hele kroppen. Konklusjonen er klar: Solund skal besøkes igjen!

 

Ny sydenopplevelse med oppblåsbar kajakk

Med bakgrunn i padling hjemme i Norge med både kano, skjærgårdskajakk og havkajakk, var oppblåsbar kajakk på sydentur en forlokkende tanke. Vekt er avgjørende med kun tillatt 20 kilo flybagasje. Jeg begynte derfor å sjekke mulige oppblåsbare kajakker på internett, og endte opp med å bestille en kajakk fra USA til en pris, inkludert transport og toll, på ca. 4.500 kroner, som med firedelt åre og fotpumpe veier bare elleve kilo.

Bilde av F. Arild Eriksen
Artikkelforfatteren med sekk med kajakk og klær for 14 dagers ferie. Samlet vekt er 18 kg.

 

Kajakk på sydentur må ta liten plass

Pakkevolumet for denne kajakken er også slik at den er enkel å sende som bagasje med fly. Sammenpakket, inkludert åre, har den målene 60x40x18 cm. I Norge ble det kjøpt en spesiell kajakkryggsekk som også hadde plass for klær og annet for 14 dagers ferie.

Turen nedover med kajakken gikk over all forventning. Den ble sendt som spesialbagasje fra Gardermoen (mindre bagasjekø). Reisemålet var den greske øya Skopolos, men dit går det kun ferje fra Skiathos (hvor flyet landet), så kajakken fikk også taxitur og ferjetur uten at dette bød på noen form for problemer. Som ryggsekk var det helt uproblematisk å bære kajakksekken de få hundre meterne opp til hotellet.

Kajakken veier kun 8,6 kilo. Arild Eriksen
Kajakken veier kun 8,6 kilo

 

Oppblåsbar kajakk er ypperlig transportmiddel

Morgenen etter ankomst leide vi en 125 kubikk scooter (12 euro/dag) for å kunne transportere kajakken og to personer til forskjellige deler av øyen som utgangspunkt for spennende padleturer (far padler og mor soler seg på stranden). Ved å benytte scooter som transportmiddel, kan man velge hvor kajakkturen kan starte alt etter vær og vindforhold. Kajakken får fint plass mellom setet og styret.

Så var det bare å komme i gang med padling mens konen og reisefølget kunne nyte sol og badevann fra de fine strendene Skopolos har å by på. Kajakken består av to aluminiumsbøyler, en liten styrefinne og tre luftkamre, som må pumpes opp. Utpakking, montering og oppblåsing tar rundt fem minutter, og nedpakking enda kortere.

På vei inn mot stranden på Limonari i oppblåsbar kajakk. Foto: Arild Eriksen
På vei inn mot stranden på Limonari.

En veldig stødig oppblåsbar kajakk

Allerede på første tur på tre timer, fikk jeg bekreftet at dette var en ny og spennende måte å oppleve øyen på. Jeg opplevde fantastiske grotter med dryppstein og unikt fargespill, små og lune strender hvor vinden ikke nådde frem og mulighet for skygge var til stede, samt en nærhet til naturelementene som ikke en gang kan oppleves med båt. Ja, dette var noe nytt.

Kajakken tar grov sjø meget godt og er nesten umulig å velte med, så det var bare å velge og vrake i nye opplevelsesmuligheter. I dønninger og nær klipper, blant fugleliv og krystallklart vann, ble det 12 kajakkturer med til dels forskjellig utgangspunkt.

Flott natur i oppblåsbar kajakk.
Flott natur.

Anbefalt utstyr

Av utstyr anbefales: Flytevest, badesko, svamp, pumpe, lappesaker, tau for fastbinding av åre, solbriller, drikkevann, dykkemaske, padlehansker, caps, mobiltelefon i vanntett pose og selvsagt fotoapparat. Denne ferieformen kan virkelig anbefales. I og med at oppblåsbare kajakker er utrolig stødige, er det ikke all verdens erfaring som trengs. Dette ga mersmak og nye utfordringer er allerede under planlegging.

Les mer: Se våre tester av kajakkutstyr

Mot undergang for den hvite Nilen

 

Den hvite Nilen renner ut av Victoriasjøen, og de første 40 kilometrene kan by på stortvannspadling på sitt beste. Eller, kunne. I 1954 ble den første demningen, Owen Falls Dam, bygget i stryket som ble kalt Ripon Falls. I 2011 ble demning nummer to en realitet, og fikk navnet Bujagali Falls Dam, og det som poplulært ble kalt Silverback ble lagt under vann. Silverback bestod av et sett med stryk av særdeles høy kvalitet: grad fire, men sikker, gøy grad fire padling.

Nilen

Det er gøy å leke på Nile Special! Her er det Mariann Sæther i aksjon. Foto: Nouria Newman.

 

Elvepadlere og raftere mistet deler av et Eldorado og de lokale måttet flytte når vannmassene oversvømmet hjemmene deres. Mange hadde også skapt seg arbeidsplasser på grunn av alle elveaktivitetene, men disse ble nå borte. Det eneste positive som kom ut av Bujagali Falls Dam var at Verdensbanken, sammen med den Ugandiske regjeringen, erklærte at et stort område nedstrøms skulle være nasjonalt naturreservat med garantier mot videre utvikling. Det, skulle det vise seg, var ikke mer enn tomme ord.

 

Freestyle

Jeg valgte å tilbringe 2013 – juleferien på den hvite Nilen, igjen. Gjennom årene har jeg vært i Uganda fire ganger for å padle i varmt vann, sol og ufattelig morsomme stryk og bølger. Det er særlig det siste elementet som lokker flest padlere til Jinja, som blir kalt den øst-afrikanske adventure hovedstaden. Freestyle, eller lekepadling som det også kalles, er i vinden som aldri før.

Nilen 2

De lokale setter også pris på kajakkene! Foto: Nouria Newman.

 

Og den hvite Nilen har ikke blitt helt kuet ennå. Femdeles har vi bølgen som bare blir kalt “Nile Special” og som er i verdensklasse. Men bare enn så lenge. Bølgen ligger i den eneste strekningen som er igjen av den hvite Nilen, hvor man kan padle og rafte kommersielt. Og det er nettopp denne strekningen som nå trues av en ny dam. Et 26 kilometer langt reservoar er planlagt, noe som vil øke vannstanden i gjennsomsnitt med åtte meter. Dermed vil adventureturisme i regionen mer eller mindre dø ut, i det alle Nilens padlevennlige stryk lagt under vann.

Nilen 3

Det er godt å nyte kveldssola ved Nilens bredder for en blek nordmann! Foto: Nouria Newman.

Til hvilken pris?

Det er vanskelig å rette noen pekefinger mot et afrikansk land som til syvende og sist trenger elektrisitet og utvikling med sine 36 millioner mennesker. Og særlig når man kommer fra et land som Norge, som også setter sin ære i å bygge ut så mange vassdrag som overhodet mulig – til tross for at vi ikke trenger en eneste kW mer med våre fem millioner mennesker.

 

I Uganda har man imidlertid noen tall å legge på bordet: I 2011 steg landets turismerelaterte inntekter med 22 prosent, fra 662 milloner dollar i 2010 til 832 milloner dollar året etter. Dette er nesten dobbelt så mye som landet tjener på kaffe – et produkt som har vært landets viktigste handelsvare i flere tiår. 50.000 mennesker deltar på elveaktiviteter på den hvite Nilen hvert år. Når Isimba dammen blir ferdig forsvinner disse menneskene til andre adventure destinasjoner, utenfor Uganda.

Nilen 4

Å laste kajakker på boda-bodaer krever sin kvinne! Her er det Nouria Newman som hjelper sjåføren Andrew. Foto: Mariann Sæther.

Som kajakkpadler er det vanskelig å forsvare bevaring av elver ut i fra vårt synspunkt. Det kan ofte synes både egoistisk og naivt å ville bevare elvene ut fra et syn om at vi vil fortsette å ha det gøy på elva. Det er likevel noen prosjekter man bør kjempe mot, ut i fra mer ideelle standpunkter. Byggingen av Isimba-demningen er et slikt prosjekt.

 

På langtur

Alt for få av oss tar seg tid til å dra på overnattingstur med kajakk. Mange vil nok si at det er så mye å organisere, så her er kanskje en litt hjelp på veien. Min erfaring er at jo oftere man er på tur jo mindre stress og planlegging kreves.

 

Turopplevelsen

Mange av oss er fornøyde etter noen timer i kajakken, for deretter å innta horisontalen med blikket fanget av et kommersielt tv-selskap. Men å ta en helgetur gir så utrolig mye mer enn bare padlingen – naturopplevelsen, frisk luft samt å skape seg «rom» i en ellers travel hverdag. Noen kan nok føle at de ikke har tilstrekkelig med utstyr til å tilbringe flere dager og netter ut i det fri, men det er ikke all verden som skal til. Min erfaring er at man ikke nødvendigvis trenger alt av det «råeste» utstyret. Med et telt som holder vannet ute og en god sovepose så kommer man langt. Så ikke la mangel på utstyr stoppe deg, men heller la det inspirere og be med noen kajakkvenner på padletur.

På langtur 2 F. Truls Weraas

Mellom holmer og skjær.

 

En av fordelene ved å bevege seg til vanns er jo også at lastekapasiteten er større enn om man skal laste alt på ryggen. Man kan laste opp kajakken med mye «komfort» selv om turen varer i en uke. Mange lar været bli en unnskyldning for å holde seg i sofakroken, men jeg synes kontrastene i skiftende værforhold er fascinerende. Dessuten oppleves dårlig vær mye verre når man er innomhus enn når man er en del av det. Men for alle del, man skal ha respekt for vær og vind.

 

Planlegging

Når du skal på en lengre tur så er planleggingen viktig, og for egen del synes jeg at det nesten er halve moroa. Få ting kan måle seg med gleden av å vite at man skal på tur. Det er fort gjort å bli ambisiøs når man skal legge opp dagsetappene på kartet. En etappe på tre mil på kartet kan fort bli nesten det dobbelte på sjøen. Både vær og strømforhold vil bety mye for fremdriften. Legg derfor opp til at opplevelsen og etappenes innhold blir avgjørende i planleggingen. Lag utstyrsliste, den sikrer at du faktisk får med deg det du har planlagt.

På langtur F. Truls Weraas

Her et eksempel på en overlastet kajakk med mye utstyr på dekk. Denne farkosten er ikke lett å manøvrere i grov sjø.

 

Om du ikke er lokalkjent så kan være fornuftig å søke informasjon om området du skal ferdes i. Det kan bidra til nyttige tips om rutevalg, attraksjoner, leirplasser og andre praktiske forhold.

 

Vær og strømforhold

Jeg har mang en gang blitt overrasket over hvordan fremdriften påvirkes av strømforholdene. På en av mine lengere turer foretok jeg målinger, og til min store overraskelse så viste det seg at farten ble halvert når man padler mot tidevannet innaskjærs. Strømforhold og tidevann vil selvfølgelig variere avhengig hvor du legger ut på tur, men det kan være nyttig å sjekke ut tidevannstabellen og undersøke med lokalkjente om det er spesielle strømforhold man bør ta hensyn til.

På langtur F. Truls Weraas

Ut på tur, aldri sur.

 

Å ta en titt på værmeldingen før og under turen er jo en nødvendighet, slik at en kan avpasse etappene og veivalg ut fra ferdighetsnivå. Forholdene kan skifte raskt, og når man padler i åpent farvann er det lurt å sikre at man har retrettmuligheter. Dette bør man også tenke på i søken etter leirplass.

 

Rutevalg

Jeg har opplevd fra flere av mine lengre kajakkturer at det er mye mer spennende å finne et område som byr på variert skjærgård. Det gjør opplevelsen mer variert, og av sikkerhetsmessige grunner er det en fordel å kunne padle i ly av holmer og skjær. Jeg benytter meg av sjøkart når jeg skal navigere. I tillegg har jeg GPS’en liggende tilgjengelig. Å navigere fra kajakk er forskjellig fra når en er på tur i marka. Min erfaring er at landskapet går mye i ett, og det kan til tider være vanskelig å se de holmene du ser på kartet. Trening gjør mester – så forsøk å bruke kartet i stede for GPS.

På langtur F. Truls Weraas
Stad.

 

Proviant

På en helgetur er det nesten ubegrenset hva man kan ta med av mat og drikke. Hverken holdbarhet eller plass skaper noe stort problem. Om turen strekker seg over flere dager, så kan det være fornuftig å planlegge provianteringen litt mer nøye, både hva gjelde vekt, holdbarhet og energi-innhold.

 

Den største utfordringen er ofte tilgang på rent vann. Jeg har alltid en ti liters vanntank (sammenleggbar/myk plast) nederst i kajakken. I tillegg har jeg en mindre (2,5 l camelback) vannbeholdere lett tilgjengelig som jeg også kan drikke av når jeg sitter i kajakken.

På langtur 6 F. Truls Weraas

En treretters middag tilberedt på åpen flamme

 

På lengre turer er hovedmenyen min:

Frokost

  • Havregrøt med tørrmelk, mandler og rosiner (pakket i porsjonspakker før avreise)
  • Knekkebrød med diverse pålegg

Lunsj

  • Kjemmelaget energibar (se oppskrift under)
  • Sjokolade
  • Nøtteblanding
  • Tørket kjøtt (hjemmelaget)

Middag

  • Real turmat (eller tilsvarende frysetørket mat)
  • Pastaretter
  • Gryteretter m/ris eller potetmos

Energibar

  • 2 kopper musli
  • 75 g mandler (grovhakket)
  • 50 g cashewnøtter (grovhakket)
  • 50 g rosiner
  • 50 g tranebær
  • 4 SS honning
  • 3 SS brunt sukker
  • 1-2 egg
  • 2 SS matfett

Bland alle ingredienser sammen, helles ut i en langpanne og fordeles ut i en tykkelse på 1-2 cm. Stekes på 175 grader i ca 15 min. Deles opp i passende biter etter avkjøling.

På langtur F. Truls Weraas

Ufrivillig strandhugg .

 

Pakking av kajakken

En hovedregel her er å unngå å ha bagasje oppe på dekk, dette for å minimere vindfang samt sørge for å få tyngdepunktet så lavt som mulig. Lasten bør også fordeles jevnt mellom fremre og bakre skott. Jeg pakker alltid utstyret i vanntette pakksekker av ulik farge. Dette gjør at det blir mye enklere å holde orden. Da vet jeg at jeg finner maten i rød pakksekk, klær i blå osv.

 

Det kan også være lurt å ha et bevisst forhold til det du trenger tilgang til under padlingen slik at man unngår ilandstigning for å få tak det man trenger. Det som er naturlig å ha liggende på dekk er sikkerhetsutstyr (ekstra åre, årepose, pumpe, kasteline og førstehjelpsutstyr), utstyr til navigasjon, litt mat og drikke samt ekstrabekledning. Brennstoff til primus må sikres i vanntette pakksekker og ikke ligge i det samme lasterommet som maten.

 

Camp

Når en padler ute ved kysten på våren så er det viktig å være klar over at enkelte holmer og øyer er fredet for ferdsel i hekkeperioden. Man skulle kanskje tro at det å finne en bra plass for etablering av leir er enkelt, men ikke alle områder egner seg til dette.  Det er flere forhold som det kan være greit å ha i bakhodet når man skal finne en god camp, jeg bruker alltid litt tid på dette både av hensyn til komfort og det praktiske. Her er noen tips:

  • Tilgang til ferskvann
  • Adkomst
  • Underlag
  • Utsikt
  • Vindretning og ly
  • Bålplass og tilgang til ved
  • Hensyn til andre (hytter, beitemark, ferdsel osv.)

 

Høy trivselsfaktor

Høy trivselsfaktoren er viktig når man er på tur, derfor har jeg funnet noen hendige hjelpemidler som følger meg på turer og bidrar til det lille ekstra.

På langtur F. Truls Weraas

Kveldspadling i solnedgang.

 

Mine favoritter:

  • Vanntett kamera, kan ta bilder fra kajakken i alle typer vær
  • Presenning til bruk for å lage skydd rundt bålplassen
  • Oppblåsbar hodepute
  • Vindseil
  • Oppladbart batteri (solcelle) – tlf, IPhod, radio
  • Kortstokk
  • Pannekakerøre (type: Toro – blandes med vann)

NYT LIVET, NYT TUREN, NYT DAGEN – NÅ ER DET DIN TUR !!!

Lyngørområdet – et herlig padleparadis

Noe av det aller beste ved området er alle innaskjærs mulighetene som gjør at man nesten alltid kommer seg ut i kajakken. På hele strekningen fra Lyngør til Arendal kan du gjemme deg bak øyer, holmer og skjær når været gjør at det er for tøft utaskjærs. Det betyr at man kommer seg ut i kajakken selv om været er ruskete. Samtidig er det magisk padling når havet tillater at man tar ”toppturen” via Lyngør fyr og rundt Sandøya med de vakre Klåholmene. Legger man i tillegg turen om Kilsund, kan man ta turen i to etapper med overnatting på et ensomt skjær i denne flotte skjærgården.

 

Gjeving og Lyngør er en fin base for varierte turer uansett vær og vind.  Det er et supert utgangspunkt for de korte turene igjennom vakre Lyngørsundet, og for de lengre turene i flere retninger. Flatskjærene, som ligger rett øst for Lyngør fyr, er en samling av idylliske skjær hvor det er lett å komme i land. Her kan man ha de fineste badestoppene, matpausene eller kun stoppe for å nyte stillheten og sjøfuglene, som har sitt eldorado her.  En uke, hvor vind og vær ofte varierer, gir muligheter til forskjellige turer med lengder, fra de korte på rundt 10 km til de lange opp mot 30 – 50 km. Ut i kajakken kommer man seg nesten alltid, og det er det viktigste. Tips til turer utfra Gjeving og Lyngør:

 

Havblikkturene:

  • Langturen er igjennom Lyngørsundet, på utsiden av Askerøya og så rundt Sandøya med de vakre Klåholmene, som også er et kjært turmål for mange på båtferie på Sørlandet . Ta et stopp i idylliske Sandøykilen. Det er fint å strekke beina på denne øyperlen, som er et helårs samfunn. Er det en knall-dag kan du gjøre turen ekstra lang ved å ta med Kilsund.
  • En litt kortere tur er fra Lyngør og yttersiden av Askerøya mellom holmer og skjær, som det er så mange av at du ikke trenger å padle samme veien tilbake. Her finner du dine egne runder og nyter synet av tøffende sjekter, vakre ærfugler og kanskje dukker selen opp? Blåser det opp er det kort vei til roligere farvann.

Lyngør artikkel. F. Birgit Haugen

Havblikk og Sandøya i det fjerne.

 

Innaskjærsturene:

  • Start turen ved Gjeving Marina, ta retning nord – øst og inn i Nipekilen, som ligger i ly for vær og vind.  Finn din egen runde i sundene innenfor Risøya.
  • Langs innsiden av Askerøya og etter hvert Borøya. Her kommer man langt i trange sund, og man kan holde seg innaskjærs helt til Tvedestrand og videre til Arendal.

 

Uværsturen:

  • Holde deg unna sjøen denne dagen og ta frem tur- eller joggeskoene og legg ut på turstiene på heia. Ved Langheihytta får man en imponerende utsikt. Nyt den og tenk at du er glad du ikke er ute og kjemper med bølgene akkurat i dag!

 

Lyngør står på UNESCO´s verdensarvliste og er kåret til Europas best bevarte trehusbebyggelse. For oss padlere er det fint å ta turen igjennom Lyngørsundet på stille morgener, på søndager når det norske flagget heises ved de hvite husene, og i det vakre kveldslyset. Det er ikke så enkelt å komme inntil land fordi det meste er privat i Lyngørsundet. Men den smale renna øst i sundet er obligatorisk og forbeholdt oss padlere. Heldigvis er bryggeanlegget ved butikken også en mulighet for oss, det gir tilgang på ferskt brød og kanskje en fiskesuppe på Seilmakerfruens kro.

Lyngør. F. Birgit Haugen

Lyngør på UNESCO´s liste, et padlepardis blant holmer, skjær og sørlandshus.

 

Overnatting:

Det er ikke bare turene som er varierte, men også overnattingsmulighetene:

  • For havpadlere er det fint å finne ro på Flatskjærene, hvor man enkelt setter opp et telt eller tar ”under åpen himmel” varianten.
  • På Lyngør fyr er det tilrettelagt for overnatting igjennom Turistforeningen. Her er det en god opplevelse å overnatte med det vakre lyset og havet, som ender i horisonten.
  • På Bokhotellet / Lyngørporten på Gjeving kan du leie ditt eget sjøhus med egen brygge. Vi har ikke funnet så mange andre steder langs Sørlandskysten med den muligheten, så det er en favoritt.

 

Det er enkelt å få de magiske opplevelsene i kajakken. Sørlandskysten er ikke noe unntak fra det. Her er det padlelykke i åretakene, år etter år!