Risløw har gjennomført 202 pendelhopp fra Rongesundet bro i Øygarden vest for Bergen. Hopp nummer 203 ble veldig annerledes. Han omtaler det som rimelig ubeskrivelig!
Seven summits
Kanskje har du hørt intervju med Risløw på radioen, eller vært på foredrag med han? Han er nemlig en av de som tilsynelatende har en helt vanlig jobb, men som tar livet noen hakk opp på fritiden. For den 44-årige trebarnsfaren Risløw er lærer ved Øygarden Ungdomsskule. Men samtidig har han bare et eneste fjell igjen, så har han besteget det høyeste fjellet på alle klodens syv kontinenter.
– I 2021 skal jeg prøve meg på det siste av de syv, selveste Mount Everest, smiler han, og legger til at han allerede nå trener hver eneste dag som en del av oppkjøringen.
Hvorfor?
Det går ikke an å høre denne mannen fortelle så engasjert om kajakkdroppet utfor broen uten å tenke, «hvorfor?». Hvorfor hopper man ut fra en bro med en elvekajakk stroppet til kroppen? Vi i Padling er nok ikke de første som stiller dette spørsmålet, og svaret kommer kontant:
– I september 2017 var det Sykkel-VM i Bergensregionen og flere ritt gikk her ute i Øygarden. På grunn av VM fikk jeg muligheten til å arrangere pendelhopp for besøkende på Rongesundet bro. Jeg visste at den ubestridte Norgesmesteren og landslagsmannen i stisykling, Eirik Ulltang, skulle komme. Ulltang har, blant mye annet, hoppet på sykkel mellom de to toppene på Svolværgeita, og syklet til Preikestolen. Jeg tilbudte han et pendelhopp fra broen, på sykkelen så klart. Det stillte han glatt opp på, og det ble grådig stilig, forteller Risløw.
Ideen blir født
Og her ble tanken om mitt eget kajakkpendelhopp født. Men, dette er jo ikke noe jeg anbefaler folk å gjøre! Jeg har 202 hopp fra denne broen, og har ellers gjort pendelhopp rundt omkring i verden i over 25 år. Det var jo ingen andre vi kjente som drev på med brohopping på den tiden, forteller han videre. Og det var ingen reguleringer eller regelverk for hopping. Vi var en liten enhet av kompiser som tenkte mye på strikkhopping og sikkerheten rundt det. Vi evaluerte alt utstyret vi brukte, gjorde risikoanalyser før og etter hvert eneste hopp, og det ble til og med en del sveising. Vi var kanskje litt pioneraktig på hoppfronten her i vest i alle fall, forteller Risløw videre og smiler fornøyd.
Det å velge og hoppe med elvekajakk kom ikke ut av det store intet siden Risløw har flere års erfaring med padling i elv, mest rundt Voss. I det siste har han lekt seg i en MK1 Tuna elvekajakk, og det var derfor naturlig å droppe utfor rekkverket i nettopp denne. Sammen med kompisen Øystein Torsvik diskuterte Risløw frem og tilbake i nesten et år før alle detaljer var klare. Selv med masse erfaring både fra elvepadling, brohopp, stillasbygging, og risikovurdering til lands og til vanns, er det masse å tenke på når man introduserer en kajakk til pendelhoppet.
Horisontalt i luften
Noe vi måtte unngå var å få rotasjon i kajakken under selve droppet. Vi ville at kajakken skulle stå horisontalt i luften under hele droppet, og ikke tippe fremeller bakover. Dette ble løst av at det gikk en stram stropp fra hver kajakkende rett i hopp-selen jeg hadde på. Som i vanlige pendelhopp fra broer så hadde jeg to tau med, et elastisk hopptau og et sikkerhetstau. Begge var festet i meg og ikke i kajakken. For ikke å miste kajakken under selve droppet hadde jeg en tauslynge som gikk under kajakken for deretter å klikkes på hopp-selen ved hver hofte, sier Risløw.
I arbeidsmodus
På spørsmål om hvilke tanker som suste gjennom hodet da kompisene løftet han opp på det smale rekkverket på den rundt 35 meter høye Rongesundbroen, smiler han lurt.
– De fleste som hopper får omtrent blackout av all adrenalinet som rusher gjennom kroppen. Men for meg som har hoppet over 200 ganger fra denne broen, var det bare en eneste følelse i kroppen. Jeg var i arbeidsmodus! Bestemte oppgaver skulle gjøres i en bestemt rekkefølge. Ikkje noe var tilfeldig. Det var verken tid eller rom for det berømte adrenalinrushet. Før jeg ble løftet opp på rekkverket, sittende i kajakken, hadde jeg mentalt gått gjennom alt jeg skulle gjøre, om og om igjen, forteller han.
32 meters svev
Faktisk hadde Risløw, steg for steg, terpet seg gjennom alle detaljene og den viktige rekkefølgen på arbeidsoppgavene, hele 26 ganger. De to tauene var festet i hoppselen Risløw hadde på, mens kajakken kun var festet i han.
– Det betydde at jeg skulle droppes utfor, sveve rundt 32 meter i luften og stoppe opp tre meter over vannflaten, uten at det ble bouncing i kajakken. Så skulle jeg bli heist litt oppover igjen ved hjelp av hopptauet slik at det ble mulig å klikke seg ut av sikkerhetstauet. Deretter skulle jeg lynhurtig løsne de to stroppene som gikk fra kajakktuppene og inn i hopp-selen. Omtrent samtidig måtte jeg klikke ut de to karabinene i slyngen som gikk under kajakken og altså hadde festet kajakken til meg, forklarer eventyreren.
– Tiden var så inne for å kvitte meg med hopptauet ved hjelp av en klikkarabin, og umiddelbart få et tre meter dropp rett ned i sjøen. Den eksponerte broen går over Rongesundet, som er velkjendt for kraftig strøm. Jeg skulle altså bli droppet rett ned i den kraftige strømmen. Her var det viktig at jeg ikke kantret med det samme jeg traff vannet. Jeg skulle umiddelbart rette opp kajakken mot strømmen og padle hurtig til land ved den ene brofoten. Først da jeg stod på land var arbeidsoppgavene gjennomført. Dette var i alle fall planen.
3, 2, 1 DROPP
– Alt er klart. Åtti-sonen over broen er redusert til femti-sone. Biler med skuelystne glir sakte forbi. Venneflokken står rundt droppunktet. Noen tar bilder. Jeg smiler visstnok til kamera uten at jeg husker noe som helst om det i ettertid. Jeg er så utrolig fokusert på mine arbeidsoppgaver. Alt må skje planmessig, og jeg har ikke tid til å nøle. Det er musikk i bakgrunnen. Stemningen er spent. Mine kompiser løfter meg og kajakken opp. Plutselig er det alvor. Kajakken hviler kun på det knapt ti centimeter brede metallrekkverket. Jeg merker vinden i ansiktet. Jeg ser strømvirvlene i vannet under broen og det åpne hav like utenfor. Jeg bøyer meg framover og holder i padleåren. Tre, to, en, DROPP!
Droppet
– Svevet går så utrolig raskt! Jeg gjør alt jeg har terpet på. Alt fungerer! I det jeg lander i sjøen tar strømmen tak i kajakken. På ren autopilot retter jeg kajakken opp mot strømmen ved hjelp av åren og kroppen, traverserer sundet og padler til land. I det jeg løfter kajakken opp på land og legger den fra meg på svaberget ser jeg en bil komme mot meg. Min venninne Malin Sekkingstad, som stod på broen da jeg ble droppet utfor, har kjørt over broen og ned til brofoten. Hun løper mot meg, smiler det bredeste smilet og roper et eller annet til meg. Det er Malins energiske ankomst som gjør at arbeidsmodusen jeg har vært i, plutselig fordufter. Følelsene slår inn! Jeg gjorde det! Det gikk! Jeg klarte det! Jeg har hoppet i kajakk fra broen, forteller Risløw.
Som å være nyforelsket
– Det var helt rått! Og rimeleg ubeskriveleg! Rett og slett! Jeg kan kjenne det i kroppen enda, innrømmer han der vi i dag sitter på hans lærerkontor ikke så langt fra broen. Så hvordan var det egentlig? Kan du sette ord på det? Det lyser ut av øynene hans, sikkert slik det har gjort da han de siste årene har besteget det høyeste fjellet på seks av klodens syv kontinenter.
– Det var ikke adrenalin som traff meg. Til det har jeg hoppet for mange ganger. Men, det var.. Eventyreren tenker og tar en kort pause. Jeg rev av meg hjelmen og vesten, og da kom rushet. Det minnet litt om følelsen jeg har hatt etter fallskjermhopp og dropp i elv, men likevel var det annerledes. Rushet denne gangen føltes som den rene, høyst flyktige og ytterst deilige følelsen som man har når man er nyforelsket! Du vet, den beste type «feelgood » man kan ha. Forstår du?
Vil du lese mer om eventyreren Cato Risløw? Sjekk ut hans blog www.dreamingofsevensummits.com