Test av Hurricane Tracer

Test av Hurricane Tracer

Kunne du tenke deg en havkajakk med finish på linje med de flotteste glassfiberutgavene og med styrken til en polyetylenbåt? Tracer fra amerikanske Hurricane er muligens noe av det nærmeste man kommer en slik ideell kombinasjon.


ABS-plast, også kalt Trylon, er slett ikke nytt i kajakkproduksjon. Disse slagfaste platene varmes opp til drøye 200 grader og presses i avanserte former. Grunnen til at ikke langt flere kajakkprodusenter satser på dette glimrende materialet, skyldes i hovedsak den skyhøye prisen på det avanserte produksjonsutstyret. Dernest kreves det spesiell kunnskap knyttet til selve fremstillingsprosessen.

 

Plasten er i besittelse av gode egenskaper fra både glassfiberkompositt og polyetylen. Kajakkene har finishen, stivheten og den lave vekten fra glassfiberutgavene, og en styrke som kan sammenlignes med de langt tyngre polyetylenversjonene. Hittil har det vært slik at polyetylen har vært kjent for å tåle en støyt, mens komposittutgavene har vært forbeholdt dem som klarer å unngå sammenstøt mot steiner og skjær.

 

 

Her ser vi spantrisset på Tracer.

 

For hvem

Hurricane Tracer kommer inn under gruppen båter vi forbinder med «havkajakk». Den har det som kreves av form, styrke, sjøegenskaper og detaljer til å kunne forsvare en slik betegnelse. Skrogets bevegelsesmønster går i en retning som utvilsom favoriserer padlere som ikke lenger kan kalle seg ferske. Søndagspadlere uten nevneverdige kvalifikasjoner gjør seg selv en tjeneste ved å se i retning av noe mer traust og uspennende. Dette er etter min mening en kajakk som egner best for dem som har nok erfaring til å kunne gjennomføre padleforbundets teknikkurs. Sagt på en annen måte, så er det en kajakk for dem som ønsker noe mer enn å padle rett frem på fine dager.

 

Testbåten fremstår som en noe nedtonet utgave av de mer karikerte Britdesign-kajakkene. Stevnene er ikke blant de aller høyeste, og springen i dekket er redusert til medium. Kjølens rocker (spring) tilhører også «moderaterna» blant havkajakker. Bunnen er svak v-formet, og overgangen mellom denne og skrogsidene er mykt avrundet (soft chines). Båten er utstyrt med skeg som i nedsenket modus bærer preg av et «kakestykke». Tracer kan også bestilles med ror. Plasten i skroget er gjennomfarget i en tradisjonell hvit kulør.

 

 

Gode bærehåndtak.

 

Må oppleves

Dekket har fått en finish med oransje perlemor-effekt. Selv om bildene i artikkelen er av høy kvalitet, yter de ikke på noen måte båten full rettferdighet. Resultatet må nesten bare oppleves, for effekten er enestående! Dekksriggen er pen og ryddig, men veldig «A4». Her kjøres det en trygg og konservativ linje fra baug til akter. Sikkerhetsliner er på plass både foran og bak. Strikkene har en fornuftig konfigurasjon og er praktisk i form og plassering. Foran sargen er det greie festemuligheter for kart, GPS og andre saker som må være innen rekkevidde. Bakdekket har gode festemuligheter for reserveåre.

 

Testutgaven har ikke dagluke rett bak sargen. Selv er jeg litt usikker på hvor mange padlere som egentlig kommer til å savne en slik. Selv kjenner jeg både tilhengere og motstandere. Selvsagt er 100 prosent tette dagluker en smart og god ting. Dessverre er det ikke alle brukere som supplerer det beskjedne lasterommet med vanntette pakksekker. Derfor kan mindre lekkasjer i et rom hvor man legger både bilnøkler, lommebøker og mobiltelefoner, bli rene forbannelsen.

 

Tracer har til gjengjeld gode strikk i full bredde rett bak sargen. Åren får dermed et ordentlig fundament ved åreposeredning. Bakre lasterom blir samtidig større og lettere å utnytte. Båten er utstyrt med en titommers gummiluke foran, og en stor, oval versjon på bakdekket. Begge er sikret med tamper. Etter gjentatte ruller kom det kun noen dråper sjøvann inn i lasterommene. Lokkene er helt tette for sprut og oversprøytende sjøvann. Kajakken er utstyrt med gode løftehåndtak.

 

 

Stevnene er ekstra beskyttet.

 

Sitter godt

Dersom man ikke sitter godt i en kajakk, forsvinner mye av padlegleden. Testobjektets polstrede sete passet i alle fall undertegnede svært bra. Setet og ryggstøtten har sine respektive innfestninger i høyde med padlerens hofter. Monteringsskruene er beskyttet av gode polstringer. En slik liten, men betydningsfull detalj er det flere andre produsenter som glemmer. Ryggstøtten fra IR er en gammel traver som er å finne om bord i mange forskjellige kajakker. Den er på alle måter riktig plassert, slik at den støtter hoften og ikke ryggen.

 

Avstanden til bakre sarg er god. Her kan man virkelig legge seg langt bakover når det skal rulles. Ved riktig justering av fothvilerne, blir vinkelen mot de lett skulpturerte knestøttene også helt etter min smak. Hvilerne kan reguleres frem og tilbake ved hjelp av tærne. Å trekke dem bakover når man sitter om bord er den enkleste sak i verden. Å skyve dem fremover, krever mer øvelse, særlig på en båt som er helt ny. Selv om hendlene kunne vært større, må den typiske «rett fra fabrikken-stivheten» ta mye av skylden. Slike hendler blir ofte mykere å betjene etter en viss innkjøring.

 

 

Lukelokkene er selvsagt sikret med tamper.

 

God kontakt og respons

Kontakten til båten er på et nivå som gjør at selv erfarne rulleutøvere bør kunne bli tilfredsstilt. Selvsagt finnes det kajakker som kan skilte med enda bedre kontakt, men disse virker til gjengjeld ikke å være designet for personer av middels kraftig karakter. Selv opplever jeg, med mine 180 centimeter og 88 kilo, de mer ekstreme kreasjonene som direkte trange. Såpass kompromissløst ønsker jeg ikke at det skal være dersom noe annet enn kun reinspikka lek står på agendaen. Om bord i båter med Tracers fornuftige plassforhold kan jeg både leke og padle på lengre overnattingsturer.

 

Testbåtens soleklare styrke er dens gode og presise respons. Skrogets svarer på nesten umerkelige hoftebevegelser. Små kursendringer skjer nærmest via tankens kraft. Carvingresponsen ved bestemt kanting av skroget er mer på det jevne for kajakker med soft chines. Den må kantes bratt dersom svingdiameteren skal bli liten. Her skal man samtidig være observant på en sluttstivhet som befinner seg under middels til å være en havkajakk. Båten yter altså ikke all verdens mye motstand når den kantes på siden. Slik innbiller jeg meg at flere rutinerte padlere liker å ha det. De mer uerfarne bør prøve seg fram, steg for steg.

 

 

Smart og effektiv polstring rundt skruene for både sete og ryggstøtte.

 

Under middels

Dersom jeg skal våge meg på med en sammenligning av stabiliteten, blir det nærliggende å trekke frem VKV Seagull Elite. I motsetning til testbåten, er denne svensken designet for bruk av ror. Selve stabilitetsmønsteret oppfattes likevel som ganske likt og med samme krav til erfaring. Sammenligningen forutsetter at det ombord i Seagull benyttes fabrikkens høyeste sete med hoftestøtte.

 

Testobjektets primærstabilitet er egentlig et stykke under det vi forbinder med «middels». Nettopp derfor er den sideveis responsen så god. Sekundærstabiliteten begynner så smått å virke i takt med at skroget kantes. Det må være lov å hevde at også denne befinner seg under middels. Selvsagt vil noen påstå at andrestabiliteten er god. En slik subjektiv oppfatning må nok i så fall oppfattes som et ubeskjedent manifest knyttet til den enkeltes balanse.

 

 

Bakdekket er tilstrekkelig med liner og strikk til å kunne fungere effektivt.

 

Lettpadlet

Testeksemplaret er svært lettpadlet i hastigheter rundt fire knop. Dette er en turfart som kan holdes over lang tid. Ved middels aktiv padling, stabiliserte gjennomsnittsfarten seg på 4,65 knop. Toppfarten opphørte ved 6,5 knop. Med sine drøye 21 kilo merkes det at selve kajakken ikke veier all verden. Den går lett og uanstrengt gjennom middels bølger. Baugen klatrer kvikt over bølgetoppene og kløyver sjøen mykt i nedslaget. Når det som tidligere nevnt bare trengs minimale bevegelser til for å endre kurs, forstår alle at underholdningsverdien er høy.

 

Retningsstabiliteten er temmelig avhengig av skegets posisjon. Selv synes jeg at kajakken fungerer godt uten at senkekjølen er i bruk. I motvind og med vind inn fra siden er det ikke noe problem å få kajakken til å gå dit man ønsker. Weathercocking (evnen til å dreie opp mot vinden) og avdrift fintrimmes greit ved hjelp av skeget. I likhet med mange andre senkekjølsbåter, stiller den klare krav når sjøene kommer inn aktenfor tvers. Da er retningsstabiliteten helt prisgitt samarbeidet mellom båt og padler. Selv innrømmer jeg gladelig at jeg hadde hatt behov for noen ekstra testdager for å kunne bli ordentlig kompis med båten. Testbåten surfer som en kule! Jeg valgte konsekvent å ha kjølen helt nedsenket. Med senkekjølen innfelt stikker nemlig Tracer under surf fort ut til en av sidene. Her bør det kantes pro-aktivt, slik at man kommer i forkant av situasjonen. Aktiv bruk av åren (styretak) er uansett en forutsetning for at kursen skal kunne holdes.

 

 

Ved rulle kan padleren legge seg godt bakover. Lårstøttene sikrer god kontakt.

 

Konklusjon

Bak testeksemplarets flotte linjer og skyhøye finish skjuler det seg en kajakk med respons på et veldig høyt nivå. Stabilitetsparametrene setter visse begrensinger til kundegruppen. Nybegynnere skal ikke kategorisk frarådes til å kjøpe båten, men da bør de være innstilt på noen timer med utfordringer. Padlere med en sesong eller to på nakken fortjener en prøvetur. Jeg gjemmer det beste til slutt: I skrivende stund (høsten 2011) kostet Hurricane Tracer i testet utgave kr. 13.500,-. Her får man utvilsomt mye kajakk for pengene!

 

 

Båten ble også testet i kraftig strøm.

 

Tekniske data 

Lengde                                   503 cm.

Bredde                                   57,8 cm.

Cockpit                                  83 x 46 cm.

Vekt                                       21.5 kilo

Maks last                                147 kilo

Pris med senkekjøl                  Kr.13.500,-

Pris med senkekjøl og ror       Kr. 14.900,- (forbehold om dollarskurs)

Forhandler                              padlebutikken i Drøbak www.padlebutikken.no

 

  • Categories: Nyheter, Tester

    Om journalisten