Test av Impex Hatteras

Test av Impex Hatteras

Etter å ha studert skrogform og detaljer på Hatteras, forventes det at båten er både leken og rullevenlig. Den store overraskelsen er knyttet til retningsstabiliteten. Konstruktøren har på glimrende vis klart å kombinere kvikk respons med evne til å kunne holde en snorrett kurs.


Kanadiske Impex importeres til Norge av firmaet ”Bølgen Og Meg” i Sandvika. Hatteras er en kompakt kreasjon med en lengde på kun 488 centimeter. Bæreevnen er nokså begrenset på papiret og produsenten anbefaler ikke en større belastning, inklusive padler, enn beskjedne 110 kilo. Testeksemplaret er påkostet og detaljene er gode. Støpekvalitet og finish befinner seg også på et høyt nivå. Båtens egenskaper på vannet vil nok heller ikke skuffe padlere som er ute etter en havkajakk i denne størrelsen.

 

Kajakken er temmelig rullevennlig. Her er testeren på vei opp av vannet. Rullingen gikk prikkfritt.

 

”Skuddsikker”

Impex har vært sjenerøs med bruken av kevlar i vår testversjon. Den syntetiske veven er mest kjent for å være en viktig komponent i skuddsikre vester. Slik aramid (kevlar) brukes også i hjelmer av kompositt. Som bindemiddel er det brukt epoxy. Alle utsatte områder har blitt forsterket med den motstandsdyktige matten. Mindre utsatte steder er laminert med glassfiber. I likhet med karbon, er en duk av kevlar lett, sterk og ikke minst kostbar. Den er seigere enn karbon og brukes gjerne når øket evne til å motstå trykk, støt og punktbelastning er ønskelig.

 

 

Hatteras har svak v-bunn og myke overganger til skrogsidene.

 

Før vi mottok demobåten til test, hadde den vært innom flere forskjellige aktører. Samtlige hadde blitt oppfordret til å bruke kajakken hardt! Vi vet konkret at den langt fra har blitt utsatt for stemoderlig behandling. Båten har blitt dradd over steiner, slept langs brygger og mistet ned. Skroget er i skrivende stund fri for delamineringer og dermed like helt. Det sier seg selv at slike egenskaper gjør båten mer kostbar en basisutgaven i ren glassfiberkompositt.

 

Kompakt

Testeksemplaret er levert med et dekk i en skarp grønnfarge, mens skroget er helt hvitt. Sammenføyning mellom skrog og dekk en homogen del av selve båten. Skjøten har på vår båt samme farge som dekket. Grønnfargen skiller seg ut på en småfrekk måte og er samtidig uvanlig godt synlig på lang avstand.

 

Linjene på Hatteras signaliserer at vi har med en ekte ”havkajakk” å gjøre. Vi snakker om ren funksjonalitet hele veien. Fra sittebrønnen og frem har kajakken kraftig spring. Akterdekkets lave profil gir lite vindfang. Testbåten kan skilte med både redningshåndtak og løftehåndtak i hver ende. Selv er jeg av typen som synes at slikt er positivt. Det går vel neppe lang tid før flere andre havkajakkprodusenter kommer etter?

 

 

Vi har ingen ting å utsette på fremdekkets rigg.

 

Foran og bak har kajakken ovale luker levert av Valley. Større kolli glir dermed enklere ned i båten. Lukenes gode dreneringer er uten markerte kanter. Samtlige skott er konkave. Dermed blir båten mer mottagelig for kompresjon ved harde landganger. Fremre skott er flyttet så nær fothvilerne som mulig. Plassen i det knapt middels store lasterommet blir derfor utnyttet maksimalt. Etter min mening har skottet havnet noen centimeter for nær padleren, fordi beinplassen vil for enkelte være i knappeste laget. Fremdekket er forsynt med sikkerhetsliner og rikelig med solide strikk. Alt utstyr som må nås hurtig, får plass under strikkene fremfor sargen. Linene har en tilsiktet slark, slik at det blir enklere å få tak rundt dem. Cockpitrammen er solid og gir et godt grep når kajakken skal løftes eller bæres.

 

Husk frostvæske

På høyre side av sargen er heve/senkespaken for skeget plassert. Vaieren hadde det med å fryse fast i strømpen på kalde dager. Et generelt råd for vinterpadlere er å fylle skegboksen jevnlig med frostvæske. Kajakken vendes og akterstevnen løftes opp. Fyll deretter oppi et par desiliter. Væsken finner selv veien gjennom hele strømpen. Sett et beger under vaierens laveste punkt, slik at overflødig glykol ikke samler seg mellom dekk og skott.

 

 

Slakke liner er lett å få tak rundt når padleren(i vannet) har hansker på.

 

Bakdekkets line -og strikkkonfigurasjon avviker en smule fra hva jeg ellers er vant til. Dekket har begrenset areal, så noe mer enn en reserveåre er det vanskelig å feste her bak. Sikkerhetslinene har også her fått en tilsiktet slark. I bakkant av sittebrønnen, på styrbord side, har fabrikken montert en dagluke på åtte tommer. Siden den stjeler noe dekksplass, er kanskje det årsaken til at fester for åreposeredning ikke inngår i standardutrustningen. Impex informerer om at de kan levere egnede fester til padlere som ikke føler seg sikker på eskimorulle (50 dollar ekstra). Selv om jeg mener at slikt bør være standard, skal produsenten ha ros for at de er bevisst på tingenes tilstand.

 

Cockpit med kontakt

Testobjektet har en sittebrønn som i særlig grad ivaretar middels store padleres krav til kontakt med båten. Fabrikkens anbefalinger om ideell padlervekt mellom 55 og 80 kilo indikerer at de med Hatteras ikke har siktet seg inn på de aller største utøverne. Derfor burde produsenten også ha nevnt ett og annet om lange bein… Det var med nød og neppe undertegnede fikk plass til både føtter og padlesko om bord. Til gjengjeld satt jeg som klistret! Maken til kontakt mellom mann og båt har jeg sjeldent opplevd. Padlestillingen føltes perfekt for teknisk utfoldelse, men den var i det trangeste laget på turer med noen timers varighet.

 

 

Lårstøtten passet godt for to av testerne. Ingen av oss lot oss begeistre av at ryggstøtten er festet med skruer som stikker ut.

 

 

Skott og pedaler er trukket langt bak. Dermed blir beinplassen begrenset.

 

Det polstrede setet er lavt plassert og begunstiger dermed samtlige stabilitetsparametre. Ryggstøtten har etter min smak tilfredsstillende plassering i forhold til hofter, rygg og bakre cockpitkant. Den kan strammes/slakkes ved hjelp av to små jekker som er hurtige og enkle å betjene. Cockpiten er i besittelse av en detalj som ikke falt i smak hos noen av testerne. Fabrikken har festet ryggstøtten med en skrue tvers igjennom hver av hoftestøttene. Skruene, som riktignok hviler i hver sin forsenkingsskive, kom i tydelig kontakt mot tørrdrakten ved sculling og rulle. Om jeg ikke tar helt feil, leveres nettopp denne ryggstøtten med alternative festepatenter fra underleverandøren.

 

Mer hyggelig er det at lårstøttene har en brukbar utforming og sitter der de bør. Fothvilerne er levert av Werner. De er produsert i en sterk metallegering og står for en støyt. Med litt øvelse, kan de flyttes frem og tilbake med tærne. Cockpitens ergonomi fører til at det blir helt uproblematisk å låse seg ordentlig fast ved krevende tekniske øvelser. Padlere som behersker eskimorullen har noe å se frem til, for om bord i Hatteras bør den sitte som et skudd!

 

Godt kompromiss

Kjøllinjen har beskjeden spring i kombinasjon med en moderat v-bunn i området hvor kajakken har størst volum. Konstruktøren har gitt skroget mye bæring rundt midten ved å trekke bunnen godt ut mot sidene. Skrogsidene er bratte og overgangen mot bunnen er avrundet(soft chines). Bunnens v-form tiltar mot stevnene og foran ender den i en høyreist baug. Både primær- og sekundærstabiliteten oppleves som høy, uten at den dermed må tolkes som kjedelig og livløs. Sluttstivheten er god og vippepunktet er heldigvis ikke av den sylskarpe sorten som krever millimeterpresisjon. Kajakken lar seg derfor greit balansere rundt punktet uten videre dramatikk.

 

 

Det er første gang vi opplever at en kajakk har både løfte håndtak og bærehåndtak.

 

Den avrundete overgangen mellom bunn og skrogsider gir ikke Hatteras like skarp carvingrespons som på godt konstruerte kajakker med hardere chines. Mens de beste knekkspantkajakkene svinger bare man løfter litt på hoften, må testbåten kantes mer bestemt dersom vendediameteren skal kortes ned. Slik er det nå en gang med kompromisser. Jeg synes uansett at konstruktørens valg er fornuftige. Fordelene står i kø, mens ulempene er tilsvarende få. Kombinasjonen mellom sideveis respons og retningsstabilitet beviser at man har lykkes med valgene.

 

Trygge sjøegenskaper

Takket være en lang testperiode, fikk vi prøve kajakken under forskjellige vinterlige forhold. Produsenten har satset på en bunnfasong som har et spesielt godt grep rundt det meste som handler om dårlig vær. La meg ikke underslå at den selvsagt også er flott å padle under normale forhold. Testobjektet utmerker seg med en myk og delikat gange i stor sjø. Forskipets bunnfasong medfører at bølgene kløyves effektivt, samtidig som irriterende stamping holdes på et minimum. Selv om Hatteras må kunne defineres som ganske ”våt” når vind og krappe bølger kommer inn på skrått forfra, oppleves egenskapene i dårlig vær som svært trygge.

 

Båten er både forutseende, medgjørlig og ikke minst stabil i både stiv- og sterk kuling. Da båten ikke har ror, er det under slike forhold selvsagt en stor fordel (les: krav) at padleren har relevant erfaring med senkekjølskajakker. Ingen av oss brukte noen som helst form for ballast i perioden. Lastekapasiteten er såpass beskjeden, at for min egen del ble en kroppsvekt på 90 kilo nok ballast i seg selv.

 

Med frisk bris inn fra siden, og med senkekjølen innfelt, trengte kajakken cirka 35 åretak for å vende nitti grader opp mot vinden. Med senkekjølen helt nede, dreiet kajakken nitti grader med vinden i løpet av omtrent 85 åretak. I kraftig sidevind lot retningsstabiliteten seg enkelt fintrimme ved hjelp av skeget. Testbåten er ikke etter min mening spesielt avhengig av senkekjøl. Under størstedelen av testen var den derfor godt plassert inni skegboksen. På den annen side hadde det forholdsvis beskjedne skeget god effekt når det var i bruk.

 

Båten surfer uvanlig lett. Farten har i frisk bris lett for å plassere seg mellom moderate syv og åtte knop. I tilfeller der kraftig vind treffer rett bakfra, føles det noen ganger som om surfen ikke vil ta slutt. I forhold til mange andre senkekjølskajakker, lider ikke testbåten av plagsom giring. Ufrivillig kursavvik under surf er selvsagt uunngåelig i tilfeller når bølgene treffer på skrå bakfra. Opptredenen er dog av den snille sorten som er lett å hente inn ved hjelp av åren.

 

 

Foran er det gode festemuligheter for en reserveåre.

 

Går ut over farten

Med moderat belastning på åren, målte jeg alminnelig turfart til 3,6 knop. (Større og mer fartsoptimerte havkajakker har ingen problemer med å passere fire knop med samme beskjedne belastning.) Gjennomsnittshastighet i vår testløype stabiliserte seg på 4,4 knop. Toppfarten var vanskelig å presse over 6 knop. Da reiste også kajakken seg kraftig. Båten får i mitt tilfelle den typiske oppførselen som kjennetegner et skrog som blir trykket ekstra dypt ned i vannet. Vi snakker om ren fysikk og hvordan et fortrengingsskrog reagerer på et høyt totaldeplasement. På den annen side er jeg ikke i et øyeblikks tvil om at fabrikkens anbefalte yttergrenser for padlernes vekt er velfundert.

 

Dersom Hatteras i hovedsak skal brukes til lek eller instruksjon, spiller det mindre rolle om padleren veier noen kilo ekstra. Gitt at en litt stor padler får plass, er det egentlig bare farten som blir lidende. Respons, kontroll og i særdeleshet rullevennlighet er uansett på et høyt nivå. Flere instruktører bør etter min mening kjenne sin besøkelsestid og be om testpadling. NB.: Fartsprøvene ble denne gangen utført med min egen ”rulle-åre”(VKV-Robust). Den er ikke like effektiv som den klassiske åren jeg normalt bruker når jeg padler havkajakk (VKV-Vitudden). Forskjellen vil i teorien være størst når toppfarten skal måles og kan trolig dreie seg om 2-3 %.

 

Second opinion

Audun Håland – 75 kilo:

PLUSS: Siden skroget har moderat V-bunn og soft chines, får båten gode egenskaper i grov sjø. Finish er bra og båten virker sterkt bygget. Store og ovale luker er praktisk, men kanskje ikke påkrevd ved såpass små lasterom? Pluss for 8-toms day-hatch. Generell dekksrigg er okei. Et svært godt sete og god regulerbar ryggstøtte gir fin kontakt med båten. God dekkshøyde under en rund dekksprofil gir fin beinplass for knær og padlesko. En såpass strak kjøllinje gir glimrende retningsstabilitet i forhold til båtens lengde. Samtidig føler jeg at svingresponsen blir litt tregere. Båten svinger godt når den kantes bestemt. Den surfer villig i medsjø og i kraftig vind. Tendensene til weather-cocking er små, selv uten senkekjøl. Skegvirkningen er over middels. Svært god primær- og sekundærstabilitet. Sjøegenskapene i stiv til sterk kuling oppleves som prima. Den går bra i motsjø ved moderat pådrag. I sterk motsjø kommer det en del sjø over dekk, men kajakken følger sjøen fint. Fartsmålingene viser en tur/marsjfart på mellom 4,1 og 4,2 knop. Toppfarten stoppet på 6,3 knop. Jeg brukte en Werner Shuna på 210 centimeter.

 

MINUS: Det kommer rustfarge på gelcoaten fra skegregulatoren. De innvendige mutrene for dekksriggen er laget av nylon. Den ene løsnet under bruk i basseng. Det kom litt vann inn gjennom de ovale lukene (jeg kan ha satt dem skeivt på). Er ikke både bærehåndtak og redningshåndtak litt ”overkill”? Stusser også på hvordan strikk i redningshåndtak fungerer ved redning i grov sjø (har ikke testet). Litt lite ”grep” i lårstøttene. Ved dyp sculling opplever jeg bakre sargkant som noe høy. Reguleringene av pedalene holder med et nødskrik for meg. En lengre padler vil nok få trøbbel med beinplassen.

 

DOM: For meg er Hatteras en god kajakk i heftig sjø. Da gjør den akkurat som den får beskjed om. På flatt vann kan den fort oppleves som litt traust og stødig

 

Ronny Smistad – 88 kilo:

PLUSS: Impex Hatteras er en kajakk med flott byggekvalitet. Den virker veldig solid. Vekten er forholdsvis lav. Gode strikk foran førte til at jeg benyttet fremdekket til å medbringe både reserveårer, rednindsflottør, pumpe og annet. Sjøegenskapene er veldig bra og gangen i stor sjø er trygg, behagelig og tillitsfull.  Stabiliteten er virkelig flott og båten er nydelig å padle. Kompakt cockpit med god kontakt.

 

MINUS: Tross glimrende sjøegenskaper, er den ”våt” i vind og krappe bølger. Bakdekket mangler noe strikk etter min smak. Ryggstøtten er for lavt plassert. Jeg blir trøtt i ryggen etter tre timer om bord. Det er liten avstand mellom ryggstøtte og sarg. Jeg følte ikke at jeg fikk lagt meg langt nok bakpå ved rulletrening. Festeskruene for ryggstøtten kan kjennes mot hoften ved sculling.

 

DOM: Jeg liker båtens sjøegenskaper. Her har jeg full kontroll i mye vind og sjø. Jeg ønsker meg likevel en kajakk hvor forholdene i sittebrønnen er mer tilpasset min padlestil og behov.

 

Konklusjon

Merket ”Impex” er et nytt friskt pust på det norske markedet. Dette er primært en kajakk for dem som setter høye krav og samtidig er villig til å betale litt ekstra for et påkostet produkt. Plassen i sittebrønnen har begrensninger i lengderetning. Kajakken egner seg derfor aller best for middels store padlere. Dersom ikke lengre turer står på menyen, vil selv større og tyngre padlere få stort utbytte ved teknisk padling og instruksjon (husk å sjekke beinplassen). Utgaven i kevlar har til fulle bevist at den har et glimrende forhold mellom lav vekt og høy styrke! Vi lot oss unisont begeistre av de gode sjøegenskapene. Her kan Hatteras måle seg med det aller beste vi tidligere har testet.

 

 

Tekniske data

 

Lengde                       488 cm.

Bredde                                   57 cm.

Cockpit                       78 x 42 cm

Vekt                           fra 21 kilo (avhengig av byggemateriale.)

Pris                             fra kr.24.900,- (Glassfiber)

Utlånt av                    Bølgen og meg, Sandvika www.bolgenogmeg.no

  • Categories: Nyheter, Tester

    Om journalisten