Treffer blink med trendsettende krysning

Treffer blink med trendsettende krysning

Kayapro Marlin skal i følge velplasserte kilder ha blitt kåret til verdens raskeste havkajakk. Sett i lys av båtens totale egenskaper, sitter vi igjen med en følelse av at konstruktøren har krysset en havkajakk med en lett treningsbåt. Etter PADLINGs mening er det slett ikke umulig at denne båttypen kan bli en trendsetter. Vår konklusjon er uansett at produsenten har truffet blink med denne interessante miksen.


Kayakpro lages i Kina av Swift Racing. Modellserien dukket opp i Norge i 2009 og kajakkene importeres til landet av Ut i Naturen, Stavanger. Marlin, og søsterbåten Nemo er tegnet av Rob Feloy. Det småfrekke og futuriske uttrykket er helt i tråd med det siste innen sprek kajakkdesign. Versjonene har felles skrog, men opererer med ulike dekkshøyder foran. Testbåten har større volum i sittebrønnen og egner seg derfor godt for padlere som setter pris på ekstra plass. Cockpitrammen er også et par centimeter bredere i Marlins favør.

 

Kayakpro vakuumstøper båtene i glassfiber og legger inn en kjerne av polyestervev. Finishen på glassfiberarbeidet er uklanderlig, både inn- og utvendig. Produsenten har til og med tatt seg bryet med å sprøytelakkere alle synlige indre overflater med gelcoat. Sandwichkonstruksjonen gir, til tross for vekt på under tjue kilo, et stivt og formstabilt skrog. Fremdekket har høy profil og går i en tilnærmet snorrett linje fra baugen og bak mot fremre sargkant. Den pent skjulte skjøten mellom skrog og dekk har derimot fått en tydelig positiv spring. For å kunne ivareta et tett isett av åren, har sidene langs fordekket fått kraftig innsving. Feltet på testutgavens fordekk er dekorert i frisk lilla kulør. Bakdekket er lavt og har lite vindfang, men slikt design har nødvendigvis gått noe ut over volumet i lasterommet.

 

 

Riggen på bakdekket får godkjent, men festemulighetene for reserveåre er mangelfull. Audun savner en dagluke.

 

Under vannlinjen har kajakken et spantriss (på tvers) som er en treningskajakk verdig. Den runde bunnen har ingen markert overgang mot de buede skrogsidene. Kjølen er begunstiget med uvanlig mye rocker (spring) til å være en såpass rask kajakk. Bunnfasongen kan i lettvinte vendinger forklares som; en fitnesskajakk med en havkajakks spring. Såpass kraftig rocker har gitt hekkens underdel en særegen form. I ulastet modus flyter den lette båten såpass høyt at den bakerste halvmeteren er helt ute av sjøen. Vannlinjen har også en ørliten antydning til konkavt innsving fra midten og bakover. Det gode skrogdesignet har ført til at kajakken slipper vannet uvanlig lett i fartsområdet mellom fire og seks knop (lav ”drag-coefficient”).

 

Pen, men upraktisk

Dekksriggen er solid, ryddig og i særdeleshet pen! Produsenten kunne likevel tenkt mer praktisk, for her faller ikke brikkene helt på plass. Linene helt foran er dandert i en v-form. Lengden mellom innfestningene er omtrent sytti centimeter. Parallelt med den åtte tommer store luken er dekket helt nakent. Rett foran sargen har kajakken tykke og solide strikk i et altfor snevert x-mønster. Ytterst finner vi to lovlig korte og stramme liner som ikke egner seg til annet enn som feste for en åresnor. En person iført hansker får definitivt ikke tak rundt dem.

 

 

Man får godt tak i de fremre linene, men de burde vært lengre.

 

Vi liker derimot at kajakken er forsynt med et nedsenket feste for håndholdt elektronikk, som GPS, pulsmåler og lignende. Selv om Kayakpro ikke har vært altfor spandabel med antall løpemetre, har bakdekket veldimensjonerte liner og strikk. Her gir sikkerhetslinene godt feste for åren ved åreposeredning. Alle dekksfestene er nedsenket og i tillegg forseglet på undersiden. Bærehåndtakene er aluminiumsforsterkede og fremstår som både ordentlige og solide. Bakre lasterom nås via en oval luke på 11 x 14 tommer. Begge lukene lagt i silikon og deretter skrudd fast. Ved oversprøyting av vann holdt den fremre luken lasterommet knusktørt. Bakdekkets ovale lukechassis hadde en mindre drypplekkasje gjennom den ene skruegjennomføringen. Etter omfattende rulletesting, passerte det riktignok noen få dråper sjøvann inn mellom begge gummilokkene, men resultatet anser vi som klart godkjent.

 

Allsidig treningskajakk

Plass og ergonomi er seriøst tilrettelagt for hurtig og effektiv padling. Bevegelsesfriheten er tilnærmet like god som om bord i en seriøs fitnesskajakk. Siden knærne går klar av fremre sargkant, kan man helt uhindret padle med samlede ben. Sparkebrettet har ”styreflaps” på toppen og er regulerbart i lengden. Det låses med to vingemutre, som for fremtiden vil bli erstattet med et lettbetjent håndtak. Brettet hviler mot to solide langsgående profiler. Store sko får grei plass under det høye dekket.

 

 

Heve/senke-linen til roret festes til to clam-cleats fra undersiden…Vi ville ha snudd dem.

 

I tilfeller der en kajakk har fått såpass markante innsving, fungerer det noen ganger (som her) bedre med et sparkebrett enn sidemonterte pedaler. Avstanden mellom brettet og fremre skott er i overkant sjenerøs. Her sløses det uten tvil med sårt tiltrengt lasteplass! Fremre del av styrelinene er syntetiske. Ved knærne er disse, via en gjenget ”plastpatron”, skjøtet sammen med stålvaier som fortsetter bak til roret. Vaierne løper gjennom tynne plastrør med flotte dekksgjennomføringer. Skjøtestykket er gjenget, slik at rorvinkel og linenes stramhet kan finjusteres. Roret er fjærbelastet mot fartsretningen og er levert av SmartTrack. Vi hevder fortsatt at dette er noe av det bedre som finnes på markedet.

 

Forskjellig oppfatning

Kajakken er forsynt med et sits av glassfiber. Selve skålen er såpass romslig at den uvilkårlig begunstiger litt større padlere. Den er uten polstring og åpner for aktiv vridning av overkroppen. Testerne hadde forskjellig oppfatning av form og generell komfort. Til tross for at undertegnede kunne padle i flere timer uten ubehag, var ikke Ronny like entusiastisk. Han fant aldri en tilfredsstillende sittestilling. Etter fintrimming av setets plassering i forhold til sarg og sparkebrett, satt Audun forholdsvis bra.

 

 

Testerne hadde ulik oppfatning av sitsens komfort.

 

I stedet for tradisjonell ryggstøtte, har Marlins sits en forholdsvis bratt bakre kant. Denne kanten la tydeligvis premissene for padlernes individuelle innstillinger. Understellet hviler på to pent innstøpte dørkskinner med gode reguleringsmuligheter. Et fjærbelastet håndtak/hendel befinner seg nederst på skålens bakside. Håndtaket betjener to solide låseklør, men dessverre er det ingen sperre som hindrer disse i å havne utenfor skinnenes bakre kant. Dermed får kraftige hender problemer med å frigjøre låsen. Plasseringen kan etter vår mening med fordel flyttes til forkant av glassfiberskålen.

 

 

Sparkebrett av denne typen begeistrer oss.

 

 

Rorlinene skjøtes og strammes via denne hylsen. Plasten virker billig, men patenten fungerer godt.

 

Testbåten er uten hoftestøtte mellom sits og cockpitramme. Marlins ”åpne løsning” går ut over kontakten til skroget ved teknisk padling. Setet er samtidig i overkant romslig for dem som ønsker å sitte tight. Ved sculling blir padleren liggende på skeive mot skrogsiden. Under denne øvelsen, og når kajakken skal rulles, blir man tvunget til å presse lårene mot en ubehagelig sargkant. De tilsynelatende funksjonelle lårstøttene er i praksis kun en visuell utsmykking. Da båten er overraskende rullevennlig, kunne den med fordel vært utstyrt med regulerbare lårstøtter fra øvre hylle. Padlere som ikke bryr seg om slike ”gadgets”, kan jo bare skru dem av. Nå er ikke innvendingen noe stort tema, for båtens primære kundgruppe vet nok å verdsette fart langt høyere enn både sculling og rulling…

 

 

Stor fartsgevinst

Testeksemplaret er i besittelse av en primær- og sekundærstabilitet som i havkajakksammenheng befinner seg godt under middels. I denne settingen går jeg langt i å hevde at den er på grensen til å være lav. Vurdert som treningskajakk, er stabiliteten absolutt lett å like. Overlappingen mellom første og andrestabilitet er stor og nesten helt umerkelig. Bevegelsen mot kajakkens sluttstivhet, som egentlig er ganske god, foregår nærmest sømløst. Primærstabiliteten er lett og ledig, uten å utøve særlig mye motstand. Slik får padleren raskt opparbeidet bedre balanse. For de øvede fremstår sekundærstabiliteten som høy nok til at det ved overbalanse er mulig å hente seg inn med kjapp hoftevrikk. Personer med begrenset erfaring vil trolig få følelsen av at slike små og krevende kajakker gjør positive ting med balansenervene. Etter noen turer med Marlin kan man jo bare gå tilbake til sin egen trygge farkost, så skjønner de fleste hva jeg mener… Litt lavere stabilitet gir i dette tilfellet temmelig stor fartsgevinst.

 

 

Roret fra SmartTrack er blant våre favoritter. Dete er fjærbelastet mot fartsretningen.

 

Jeg har sammenlignet Marlins stabilitetsparametre med VKV-Seagull Elite (langturskajakk i glassfiber for den litt viderekomne) og den nylig testede surfskien Think EVO (Padling nr. 8/2010). Utprøvningene ble utført samme dag. Modellen fra VKV har en smule høyere primær- og sekundærstabilitet enn Marlin. Sluttstivheten er også mer markert. Første og andrestabiliteten på EVO er derimot lavere enn på testobjektet. Det går et tydelig skille mellom EVO og Marlin når det gjelder krav til padlerens balanseferdigheter. Padlere som manglet tilstrekkelig erfaring til å beherske en rask surfski, maktet under våre forsøk å takle Marlin uten større problemer. Dermed kan vi slå fast at testeksemplaret rent stabilitetsmessig befinner seg mellom VKV-Seagull Elite og Think EVO.

 

Utfordrende i kuling

Sjøegenskapene ble satt på prøve i sørlig liten kuling i fjorden mellom Flatøy og Salhus. I dette området, rett nord for Bergen, kan bølgene bli temmelig krappe og urytmiske. Nordhordlandsbroen genererer i tillegg mye turbulens. I kraftig vind preges båtens bevegelser av at man befinner seg om bord i en farkost med en lavere sideveis responstid enn hos typiske havkajakker.

 

Padlere som er vant til å ”lese” bølger, vil klare å utnytte nytte slike rundbunnede skrog når brytende bølger kommer inn fra siden. Skrogfasongen er lite følsom for sidesjø, og det blir dermed enklere å opprettholde høy hastighet. I kulingen valgte jeg å ha setet og sparkebrettet så langt frem som mulig. På denne måten fikk jeg trimmet baugen ned noen centimeter. Dermed fikk vinden mindre tak i den litt voluminøse fronten.  Det effektive roret sørget også for at retningsstabiliteten ble godt ivaretatt.

 

 

Setets låsemekanisme er plassert på baksiden. Den bør uten tvil flyttes til setets fremkant.

 

Fartsegenskapene i motvind er selvsagt fine, men båtens gange preges av et forskip som kombinerer brukbart volum med begrenset skarphet. I tiltagende bølger viser baugen klare tendenser til å stampe. På skrått mot vinden er bevegelsene mykere og langt mer komfortable. Kjølens markerte rocker (spring) er trolig en sterkt medvirkende årsak til at sjøegenskapene er akseptable. Forskipets gode bæring gjør at Marlin tar lite vann over dekk. Selv om surfeegenskapene er fine i store og rytmiske bølger, er de mer på det jevne i krapp sjø med liten avstand mellom toppene. For min egen del oppnådde jeg 8,5 knop under de langt fra optimale forholdene. Selv om enkelte havracere kan være marginalt raskere på surf, er det ingen garanti for at de har høyere gjennomsnittsfart når naturkreftene ikke kan utnyttes.

 

 

Luker og lokk er av fin kvalitet.

 

Med bakgrunn i disse erfaringene, tror vi primært at det er under mer normale forhold denne nyvinningen virkelig slår fra seg. Fartsegenskapene på flatt vann ligger tett opp mot surfskien EVO. Marlins gjennomsnittsfart ble av undertegnede GPS-målt til 5,15 knop. (EVO ble klokket til 5,2 knop). Aktiv treningshastighet (simulert konkurransefart) over en halv time, stabiliserte seg på gode 5,4 knop (10 kilometer i timen). Surfskien EVO ligger kun et hestehode foran med sine 5,45 knop. Testeksemplarets toppfart opphørte ved 6,8 knop. Måleresultatene beviser at testeksemplaret har en gjennomsnittsfart som setter mange (eller de fleste?) havkajakker i skyggen. Under testen brukte jeg en VKV-wingåre på 220 cm.

 

Secondtester Ronny Smistad, 51 år:

 

Jeg har kun ett års erfaring med tradisjonelle havkajakker. Marlin har merkbart lavere stabilitet enn hva jeg ellers er vant til. Den ble testet i cirka seks sekundmeters vind. Marginene var for min egen del små når bølger på snaue halvmeteren kom inn fra siden. Kajakken er likevel stabil nok til at mange med begrenset erfaring bør tørre å prøve. Den er innbydende og flott å se på, lettpadlet og rask. I ly av vinden var det enkelt å holde en hastighet på over fem knop, så fartsegenskapene imponerer! Ror og pedaler fungerer fint. Setets form faller ikke i smak, for her sitter jeg ikke godt. Savnet etter en mer tradisjonell form for ryggstøtte er påtagelig. Jeg fikk ikke noe som helst kontakt med lårstøttene. Forskipet ”slår” i større bølger fra passerende båter. Dette er likevel en spennende kajakk som etter min mening bør få betegnelsen ”hav-trener”.

 

Secondtester Audun Håland, 57 år. Ti års allsidig padlebakgrunn. Utdannet aktivitetsleder hos NPF.:

 

-Dette liker jeg: Linjene sladrer om en lettdrevet og rask kajakk, noe som også stemmer i praksis. Flott finish både inn- og utvendig. Skroget er lett og stivt. Båten er god å bære på skuldrene. Som fitnesskajakk er stabilitetsparametrene over middels. God plass til føttene. Lukene var tette under min test. Oval lasteluke (bak) er praktisk. God gjennomsnittsfart på 5,2 knop. Toppfarten er helt grei med sine 6,7 knop. Jeg brukte Werner Shuna Bent Shaft klassisk åre på 210 cm.

 

-Dette liker jeg ikke: Setet kan trolig få en mer universal form. Dagens utgave har slått ut svært forskjellig for testerne. Selv seiler jeg mot skrogsidene ved høye støttetak. Stramming av rorvaier (som viser tegn til rustanløp!!) kunne fått en eller annen form for innfestning. Sargens kanter mot spruttrekket er skarpe, noe som kan gå ut over spruttrekket. Elendige lår/knestøtter. Korte strikk rett foran sargen krever mye kraft når en drikkeflaske skal festes. Ikke plass til kart under strikkene. Sikkerhetslinene på fremdekket bør ikke deles opp på denne måten. Mangel på strikk eliminerer festemuligheter for reserveåre her fremme. Bakdekkets rigg er bedre, men litt mer strikk kunne også her vært ønskelig. Skottet foran sparkebrettet er plassert altfor langt fremme! Savner dagluke på bakdekket. Clam-cleat for åresnor er etter min mening montert opp-ned.

 

Min dom:

Vurdert som treningshavkajakk er Marlin, med unntak av setet, en super båt! Skulle gjerne deltatt i padlemaraton med denne!! Som havkajakk, og til litt lengre turer, er den etter min mening ikke komplett. Selv om den tåler en del sjø, er den i besittelse av for mange mangler knyttet til generell dekksrigg, lårstøtter og sittekomfort.

 

 

Konklusjon

PADLING mener at Marlin er et godt valg for padlere som ønsker seg en mer sjødyktig og anvendelig båt enn en halvåpen fitnesskajakk. To tette skott gjør kajakken trygg, og den kan i tillegg rulles. Testobjektet er langt mer lettbygget enn typiske Britdesignkajakker i kompositt, så her bør man ta større hensyn ved grunne områder. Selv om den påberoper seg tittelen havkajakk, havner den ikke i kategorien hvor man virkelig kan herje med båten i brenningene. Den appellerer derimot til fartsglade padlere som ønsker å bevege seg fra stille vann og i retning skjærgården. De gode fartsresursene kan gjøre testeksemplaret til en spennende utfordrer i skjærgårdsløp og andre konkurranser. Selv om noen detaljer kan forbedres, sitter vi igjen med et godt totalinntrykk. Her får man mye for pengene!

 

Tekniske data

 

Lengde                                   547 cm.

Bredde                                               54,7 cm.

Cockpit                                  45 x 81,5 cm.

Oppgitt vekt                           17,5 kilo

Målt vekt av PADLING        19,35 kilo

Pris                                         Kr. 17.900,-

Importør/forhandler               Ut i Naturen, Stavanger www.utinaturen.no

  • Categories: Nyheter, Tester

    Om journalisten