Sterling IL4 Illusion HV – et amerikansk ambisjonsprosjekt

Ingen skal beskylde amerikanerne for å være beskjedne. Fraser om å være både størst og best har gått igjen i decennier. Til tross for manglende bluferdighet, er det ikke til å stikke under en stol at kajakken vi har hatt til disposisjon byr på noe ekstra. Den skal ikke studeres særlig lenge før man skjønner at det handler om solid og gjennomført håndverk. Litt nytenkning her og der, gode idéer og smarte triks røper at vi har å gjøre med noe utenom det vanlige. I aller øverste prisklasse forventes det mye, så det er lov å stille krav. Har Sterling med Sterling IL4 Illusion HV nådd sitt ambisiøse mål om å være best, eller er det bare en «Illusion»?

For hvem

Testobjektet er av typen havkajakk som i særlig grad henvender seg til dem som har forutsetninger for å kunne verdsette et ekstravagant produkt. Selv om en og annen nybegynner utvilsomt vil kunne falle for båten, er det åpenbart at det er de viderekomne som vil være primærkundegruppen. Lek, moro og skarp respons er høyt prioritert. Samtidig byr kajakken på fasiliteter som gjør den egnet for helgeturer. Siden vi har å gjøre med HV-utgaven (high volume), tar den i betydelig grad hensyn til dem som ønsker seg komfortable plassforhold. Padlere fra 75 kilo og oppover vil ha størst forutsetninger for å kunne hente ut kajakkens innebygde egenskaper.

Testeksemplaret er fremstilt av glassfiberkompositt, og støpen er av infusjonstypen. Teknikken begrenser materialbruken uten at styrken reduseres. Dekkets avanserte grafikk er intet annet enn oppsiktsvekkende. Støpen har høy finish, noe som gjenspeiles i jevne, blanke og lytefrie overflater. Komposittbåndet som dekker skjøten mellom skrog og dekk sladrer derimot om at topcoat har blitt påført med kost. Skjøten er i tillegg samvittighetsfullt forseglet på innsiden, så innvendingen er av ren visuell karakter. Bruk av sprøyte, eller i det minste en korthåret rulle, ville etter min mening gitt et mer helhetlig inntrykk.

Med tight og god sittebrønnskontakt, går sculling lekende lett.

Konvekse og konkave

Studert fra enkelte vinkler, kan midtpartiet langs sittebrønnen fremstå som en tanke drektig. Bratte skrogsider gir noen ganger inntrykk av at bredden er større enn hva den egentlig er. Synsbedraget kompletteres ved at det konvekse midtpartiet nokså brått går over i konkave kurver mot stevnene. Bunnen er v-formet og overgangen mot skrogsidene er av knekkspanttypen. Kjøllinjen har spring (langsgående bue) som tenderer til medium-pluss. Skrogdesignet ivaretar både flott retningsstabilitet og kvikk kantingsrespons.

Senkekjølen befinner seg nærmere sittebrønnen enn hva vi er vant til. Virkningen er ikke spesielt dominant, men den er et bra supplement under krevende forhold. Selve kjølbladet er plassert noe off-center. Spalten i skrogbunnen er redusert til et absolutt minimum. Kavitasjon (vakuumdannelse i vannet) mellom skegboks og bunn er dermed totalt eliminert. Kjølbladet kan om nødvendig dras ut ved hjelp av en liten tamp.

En smalere spalte mellom senkekjøl og kajakkbunn har vi aldri sett.

Gripevennlige

Fremme og bak er det bære- og redningshåndtak som kan spennes fast mot dekket. Liner og strikk har solide dimensjoner og alle de påkostede festene er nedsenket. Sikkerhetslinene er på strategiske steder forsynt med strømper av PVC-plast. Dermed blir de langt mer gripevennlige. Linene er samtidig utstyrt med smarte strammepatenter i form av små hylser. Like bak sittebrønnen er kajakken utstyrt med langsgående fester spesielt tiltenkt åreposeredning. Her er det bare å tre åren inn på tvers. Deretter ligger den fjellstøtt under strikkene.

Foran og bak finner vi fleksible bøyler som gjør det enkelt å stikke på plass en reserveåre. På framdekket fungerer løsningen kjempebra. I kombinasjon med strikkene foran sittebrønnen, blir åren liggende godt fastspent. Akterdekket synes ikke å være like formålstjenlig. Foruten selve bøylen, løper det kun ett eneste strikk på tvers som skal skjøtte oppgaven. Hverken årer eller annen last ligger trygt uten tversgående tilleggssikring.

Vi finner smarte linestrammere både fremme og bak.

For åreposeredning er strikkene det beste og mest funksjonelle vi hittil har sett.

Smart romdeling

Den fremre luken på ti tommer er kraftig nedsenket. I tillegg til at det ser pent ut, elimineres unødig sprut fra sjøer som ellers ville truffet lokket. Dagluken på styrbord side bak aktre cockpitkant, har en åpning på åtte tommer. Rommet er tilnærmet kvadratisk siden det midt i båten er avgrenset med et langsgående skott.

Som en stor overraskelse befinner senkekjølsboksen seg her nede. På testeksemplaret er den plassert hele fem centimeter til styrbord for det langsgående skottet. Jeg stusser litt over av at produsenten ikke har sett verdien av slå to fluer i en smekk. Det burde være en enkel affære å integrere boks og skott. Støpearbeidet rundt innfestningen innvendig i dørken har en noe grov finish. Senkekjølsspalten på yttersiden synes derimot å være skåret ut med kirurgisk presisjon. Som en ren gevinst av at senkekjølen er flyttet fremover, er det aktre lasterommet helt glatt og slett i dørken. Den asymmetriske formen gjør at det på babord side blir frigjort ekstra plass i lengden. Tilgangen skjer via en lukeåpning på 17 x 10 tommer.

Fothvilerne er velfungerende, og enkle å justere.

Lettere å betjene

Av rent personlige preferanser savner jeg en liten og praktisk dagluke foran cockpitsargen. Et høyt plassert lokk i synsfeltet er lettere å betjene og blir i mindre grad eksponert for høy sjø. Samtlige plastlokk er produsert av Sea Dog. Vinyl er stivere enn tradisjonell gummi. Derfor krever det en fastere hånd når lokkene skal løsnes. Til gjengjeld smetter de på plass med et tydelig klikk.

Etter mye sculling og gjentatte ruller, hadde det kun kommet inn et fåtalls dråper vann i lasterommene. Lukechassisenes (rammene) innfestning føyer seg inn i rekken av gjennomarbeidede detaljer. Datafreste hull i dekket åpner for at de tre chassisene hver for seg kan føres på plass fra undersiden og limes fast. Skottveggen bak setet har også har fått dekkets grafikk. Selvsagt snakker vi om rene designertriks, men det er artig å registrere at produsenten ønsker å fremstå som innovativ og annerledes.

Kajakken har komfortabelt sete.

Glimrende sete

Setets grove polyuretanskum-overflate kan ved første øyekast virke uferdig. I praksis har seteprodusenten Redfish etter min mening truffet blink. Her tilbys det nemlig superkomfort som samtidig gir flott kontroll ved teknisk padling. Kunststoffet både varmer og isolerer. Overflaten må «sette seg» litt de første turene for å kunne tilpasse seg padlerens anatomi. En bieffekt er at den store friksjonen mellom sete og kropp hindrer vridning av torso ved hard og rask padling.

Polstringer langs skrogsidene er også laget av samme faste skum. Mellom dørken og setet finner vi en bred kile. Setets forkant hever seg i takt med at kilen presses bakover. En lav hoftestøtte gjør det mulig å legge seg langt bakover ved rullen. Likevel gir den uklanderlig support på lengre turer. Støtten presses heller ikke sammen ved røff eller uheldig entring av sittebrønnen.

Nevnte jeg at Illusion er enkel å rulle? Her kommer de innvidde garantert til å kose seg! Lårstøttenes integrerte posisjon i cockpitsargen virker nøye tilmålt. Polstringen på undersiden er fast og friksjonen sikrer god kontakt. Fornuftig avstand til dørken tillater samtidig gunstig knevinkel. Sargens montasje mot dekket er imponerende forseggjort og sladrer om millimeterpresisjon av høy klasse. I likhet med plastlokkene, kommer også fothvilerne fra Seadog. De er fri for irriterende motstand og blir derfor forbilledlig enkle å forflytte med tærne. Ønsket posisjon låses med en lett tilgjengelig forlengelsesarm. Produsenten har heldigvis unngått å feste skinnene med gjennomgående skruer i skrogsidene.

Bunnen har et særegent formspråk.

Her ser man tydelig hvordan linjene skiller seg ut i forhold til en klassisk kystkajakk.

Delikat følsomhet

Begrepet stabilitet er en subjektiv greie. En båt som føles ustabil for noen, kan oppleves som altfor lite engasjerende for andre. Det hele spørs hva man er vant til. Siden testeksemplaret primært frir til havpadlere med erfaring, blir stabilitetsmønsteret lett å like for utøvere med et kurant sammenligningsgrunnlag. Som en liten tilføyelse, hadde en av våre forholdsvis uerfarne padlevenner ingen problemer med å mestre testobjektet på en rolig dag.

Medium – minus primærstabilitet vil for de aller ferskeste uansett oppleves som en mild prøvelse, særlig dersom man fristes av halvmeter høye bølger. Padlere med noen sesonger på samvittigheten vil derimot føle at Sterling har vært usedvanlig heldig med sin stabilitetsmessige avveiing. Båtens delikate følsomhet rundt nullpunktet fanger opp små forandringer i vannskorpen og sender nyttig informasjon tilbake til personen om bord. Sekundærstabiliteten overtar sømløst ved beskjeden kanting. Her stritter det middels imot i takt med at det krenges. Selv om progresjonen er beskjeden, ender krengningsmønsteret opp i en sluttstivhet (punktet like før kajakken tipper over) med fast karakter. Dermed kan kajakken på en kontrollert måte kantes bratt, noe som også er nødvendig for å oppnå skarp svingrespons.

Skroget er lettdrevet i fartsområdet som har særlig stor betydning for turpadleren. Uten større anstrengelser kan fire knop holdes over lengre tid. Med større kraft på åren, endte jeg i vår testløype opp med 4,55 knop som gjennomsnittsmåling. Toppfarten kulminerte ved 6,0 knop.

Joda, dekkets grafikk må gjerne kalles «verden beste».

Klassens referanse

Testbåten er i klartekst svært god og komfortabel å padle. Oppførselen i meterhøye bølger er uklanderlig, både når det padles i forskjellige vinkler mot vinden, og når været kommer fra siden. Gangen er uvanlig myk for å tilhøre en knekkspantkajakk. Kombinasjonen av komfort, retningsstabilitet og svingrespons seiler inntil videre opp som vår referanse i klassen. Forskipets skarpe bunnprofil kløyver bølgene behagelig og elegant. Dermed skal det nokså mye til før baugen begynner å slå. Ved litt ugunstig vinkel mot været, kommer det noe sjø over dekk. Avrenningen fremstår uansett som effektiv. Lukedreneringene er også gode.

Gjentatte forsøk avdekker at oppførselen i sidevind befinner seg i grensesjiktet mellom nøytral og marginalt avfeldig (å dreie vekk fra vinden). Ved stilleliggende sidedrift i frisk bris stabiliserer båten seg når den har dreiet cirka 110 grader mot fartsretningen. Som forklaringsreferanse tilsvarer 90 grader å ligge på tvers. Når det padles i turfart, med samme vindstyrke inn fra siden, fremstår båten som både nøytral og retningsstabil selv om senkekjølen ikke er i bruk. En slik oppførsel er etter manges mening tett på det optimale. Derfor har produsenten trolig kunnet finne det forsvarlig å flytte senkekjølen såpass langt frem. Om kajakken hadde vært mer logjerrig (å vende opp mot vinden), ville det vært nødvendig å hatt den plassert lenger bak. Her det i grunnen bare til å ta av seg hatten for Sterlings vellykkede avveining.

Akterdekket har begrensede festemuligheter for last og løsøre.

Blir livlig

I medvindspadling, og særlig på surf, transformeres egenskapene til å bli enda mer lekne, spretne og krevende. Under slike forhold inviterer den padlere med relevant erfaring opp til dans. Kajakken kan noen ganger virke litt kresen på føden. Behovet for en viss bølgehøyde og passende avstand mellom toppene er jevnt til stede for at den skal få fullklaff på surf. Til gjengjeld belønnes du med både fart og fyrrig engasjement når spikeren treffes på hodet. Dersom senkekjølen trekkes inn, blir bestemte styretak en forutsetning for å kunne holde kursen i nevnte øvelse. På raske surfer stusser den nemlig ikke, den ellers så retningsstabile kajakken, med å pile ut til en av sidene dersom den selv får velge. Under mer normale forhold kan Illusion i grove trekk styres ved kun å kante skroget.

Teknisk bruk av åren vil gi ekstra respons og sette en delikat spiss på padlegleden. Båten er også enkel å vende ved hjelp av forlengs- og baklengs sveipetak.

Akterdekket har middels høyde. Lastevolumet begunstiges riktignok, men cowboyredning vil for enkelte oppleves som mer krevende på grunn av et noe fornøyet tyngdepunkt. Til gjengjeld forenkles øvelsen av at det ikke finnes en strikkopphengt ryggstøtte som kan trykkes ned i setet når sittebrønnen skal inntas. Fine plassforhold gjør også wet re-entry uproblematisk å utføre.

Fremluken er nedsenket. Lokkene er sikret med line.

Konklusjon

Har Sterling gjennom Sterling IL4 Illusion HV oppnådd sitt interne mål om å lage verdens beste kajakk? Båtens to virkelig gode kort er relatert til byggekvalitet og stor anvendelighet. Flere utsøkte egenskaper er nemlig samlet i ett og samme skall. Produsenten har maktet å gi en leken playboat tilleggssider som høy retningsstabilitet, trygge sjøegenskaper, grei lastekapasitet og ikke minst super komfort.

Støpekvalitet og grafisk utsmykking er unektelig i toppklasse. Dermed skulle man tro at VM-pokalen var innen rekkevidde. Sparsommelig med tversgående strikk og egnede festepunkter på akterdekket trekker dessverre ned. Det samme gjelder en senkekjøl som hadde fortjent å bli integrert i det langsgående skottet. Totalinntrykket er uansett svært overbevisende. Sterling Illusion er etter vår mening, om ikke verdens beste, så i alle fall en havkajakk for dem som søker noe enestående.

Undervannsskroget har uvanlige linjer.

Tekniske data Sterling IL4 Illusion HV  

Lengde                       518 cm.

Bredde                       55 cm.

Cockpit                       44 x 80

Oppgitt vekt               22 kilo

Veid av oss                 21,4 kilo                                             :

Pris fra                         Kr. 38.500,-

Pris testbåt                  Kr. 44.500,-

Importør/forhandler   Ut I Naturen, Stavanger – www.utinaturen.no