Think Evo

En surfski kjennes lett igjen på sitt lange, slanke skrog og en åpen, selvlensende sittebrønn. Krav til stor lastekapasitet er av fullstendig underordnet karakter. Med et lite unntak, begrenser bagasjeplassen seg til hva som er mulig å få med i en vanntett bag under strikkene på bakdekket. Trening, mestring og konkurranse er satt i høysetet.

Selv om båttypen primært er designet for stor fart i større bølger og friskt vær, er underholdningsfaktoren også på plass under skjermede forhold. Dersom ens personlige logg utelukkende sladrer om fartstid fra stødige havkajakker, kan det være smart å starte surfskikarrieren på en stille dag. De mer rutinerte utøverne trenger neppe å bekymre seg. Her er det bare å dra til fra første åretak!

Med litt øvelse kan en surfski kjapt entres fra siden uten årepose. Ved riktig entringsteknikk, er padleren kjapt om bord igjen.

Think holder til i Canada og foretaket ble etablert så seint som i 2007. Målet har, i følge produsenten, vært å kunne tilby modeller som ”henter maksimalt ut av padlerens ferdigheter”. Tja, reklamefolk vet å få sagt det, men hvorfor ikke? Mantraet er såpass velformet at flere enn meg burde bli nysgjerrig på sannhetsgehalten.

Testeksemplaret er 628 centimeter lang og skilter med en bredde på beskjedne 48 centimeter. Bredeste punkt befinner seg like bak sittebrønnen. Båten er laget av glassfiberlaminat, polyestervev ”Coremat” og epoxy. Vi har kontrollveid den til behagelige 15,8 kilo. Spesielt interesserte kan bestille kajakken i en ti kilos karbonutgave. Det smekre skroget har en steil baug for at vannlinjen skal bli så lang som mulig.

Et høyt og voluminøst forskip får nødvendigvis noe vindfang, men baugens store oppdrift gir tilstrekkelig bæring på surf og i møtende bølger. Båten tar veldig lite sjø over det lange fremdekket og avrenningen er i tillegg svært tilfredsstillende. I god surfskitradisjon, er fremdekket helt blottet for luker, strikk og liner. Et slett fremre dekk reduserer mulighetene for irriterende sprut i bølger og vind. Kjøllinjen har overraskende nok en smule rocker (spring), noe som er en fordel for både svingrespons og sjøegenskaper. Skrogsidene er tydelig krummet, og overgangen til den runde bunnen er i store deler av båtens lengde bortimot umerkelig.

Stående pedaler med sparkebrett. Mannlokk til lufting av det doble skroget. Finishen taler for seg selv. Sits og ryggstøtte består av en integrert enhet. Strikkene på bakdekket gir feste for åren ved åreposeredning.

En surfski er selvlensende og det enkle prinsippet er basert på en underliggende ventil som danner vakuum i hastigheter på mer enn tre-fire knop. Testbåtens hull kan tettes igjen med en sikret plugg, slik at padleren slipper å irritere seg over de beskjedne mengdene sjøvann som måtte renne inn når man ligger stille.

EVO er utstyrt med et underliggende ror, og på oversiden finner vi et tradisjonelt mannlokk for service og inspeksjon. Selve rorbladet kan leveres i flere størrelser. Jeg lot utgaven med størst areal være fastmontert i hele testperioden. Da slike ror ikke kan vippes opp, krever det ekstra oppmerksomhet på grunt vann.

Sit On Top

Sittebrønnens utforming og disposisjoner sender kajakken rett inn i Sit On Topp-segmenet. En helt åpen sittebrønn, uten cockpitramme og tilhørende spruttrekk, medfører at padleren sitter ubeskyttet for vær og vind. Det er samtidig komplett umulig å bli sittende fast i kajakker av denne åpne typen. Skikkelige padleklær bør i store deler av året være en del av standardutstyret. Derfor blir sikkerheten på flere måter veldig godt ivaretatt.

Takket være et dobbelt og helt lukket skrog over det hele, er oppdriften suveren i vannfylt stand. Skjønt ”vannfylt” må kunne kalles å ta lovlig hardt i. Nivået med sjøvann i fotbrønnen vil, på grunn av selvlensingen og de fysiske lovene, aldri overstige nivået på utsiden. Fenomenet ”fri væskeoverflate” (væske som forflytter seg sideveis og forskyver tyngdepunktet) blir omtrent umerkelig når vannet bare samles i en ”balje” på størrelse med et en halv bruskasse. Sittebrønnen på en typisk havkajakk har til sammenligning mange ganger så stort volum.

Den høye baugen kløyver bølgene effektivt på rask surf. Vinden kan få litt tak når den kommer fra siden.

For- og akterskipet er avstivet med langsgående polyuretanplater. Selv om kajakken skulle bli delt i to, vil den alltid være helt synkefri. Et femtommers mannlokk, med et smart utjevningsrør, gir begrenset tilgang til kajakkens forskip. Den minimale lukens primæroppgave er trolig knyttet til utlufting av kondens. Men småting som bilnøkler, litt mat og ekstra drikke får gjerne sin naturlige plass her fremme. I forkant av sitsen finner vi et solid feste for en åresnor eller vannpose. Begrensede plassforhold tilsier nemlig at vannsflasken med fordel kan byttes ut med et drikkesystem med pose, sugerør og munnstykke. Selv valgte jeg i testperioden å ha en camelbag på ryggen.

Full kontakt

Støpearbeid og generell montasje på kajakkene fra Think er definitivt i referanseklassen, selv de slanke bærehåndtakene i aluminium skiller seg ut med en høyst uvanlig fremtoning. Rent visuelt synes det som om kajakken er støpt i et eneste stykke. Selv om dette selvsagt ikke er tilfellet, er det umulig å spore skjøten mellom skrog og dekk. De selvjustrende pedalene består av et solid sparkebrett med ”flaps” på toppen. Reguleringsskinner med låseskruer er festet langs de doble skrogsidene.

Båten kan leveres med to størrelser på rorbladet. Vi falt for den største utgaven.

Kraftig vinkling av den anatomiske sitsen har resultert i en forbilledlig lårstøtte. Sittebrønnen er såpass kompakt at både lår og legger får full kontakt mot kajakkens innerliner. Den faste ryggstøtten vil nok etter enkeltes smak føles i overkant bakoverlutet. Produsenten har trolig tatt et bevisst valg for å unngå at den skal være til hinder for aktiv vridning av overkroppen. På den annen side tør jeg innrømme at den er forbasket behagelig under avslappende turpadling.

Cockpitens layout er gjennomarbeidet til minste detalj. Som i en offshoreracer synes alt å være designet for høyest mulig sikkerhet, både under fart og dersom noe går galt. Prioriteringene har ført til at føttene ikke kan trekkes bakover mot sitsen ved om bord og ilandstigning. Alminnelige entringsteknikker bør omarbeides kraftig om utfallet skal bli lykkelig. I starten føles det som om baken skal plasseres uendelig langt bak i båten. Mangel av tradisjonell sarg fører samtidig til at padleren blir tvunget til å støtte seg til kajakken ved å knipe rundt en av de doble skrogsidene. Vi snakker mest om å legge om vaner, for etter få gjentagelser føles det nye handlingsmønsteret som den naturligste ting av verden.

Det er også en stor fordel å tenke ”nytt” når kajakken skal entres etter en velt. Dersom åreposeredning foretrekkes, må den i alle fall omarbeides. Padleren bør hele tiden ha hodet vendt frem mot baugen, fordi bakdekket helst ikke skal belastes nevneverdig. En surfski skal ideelt sett bestiges fra siden og uten bruk av tekniske hjelpemidler. Enhver eier av en slik båt bør så tidlig som mulig øve inn teknikken. Når denne sitter, blir tiden i vannet redusert til et minimum. Med varierende grad av egentrening, er jeg sikker på de fleste vil kunne mestre en slik sideentring.

Ved hjelp av teip, har vi visualisert kajakkens spantriss.

Som en god turracer

Primærstabiliteten kan rent teknisk sammenlignes med fitnesskajakkene Nelo Viper 55 og Citius 55. Min egen VKV-101 har, med sits i laveste posisjon, også ganske identisk førstestabilitet. Krengeprøvene viser at EVO kan skilte med en sekundærstabilitet som føles en smule annerledes i forhold til de ovennevnte. Den kjennetegnes ved at de sideveis bevegelsene går en anelse tregere. Skrogets evne til å stritte imot ved maksimal krenging er på den annen side ikke nevneverdig større. Sluttstivheten har et seint innslagspunkt som opphører parallelt med at de lave skrogsidene langs sittebrønnen berører vannoverflaten.

Think EVO gjør en god figur under rolige forhold. I motsetning til stødige havkajakker, tenderer ikke båten mot å bli uengasjerende når det er helt stille. Lav teknisk stabilitet belønnes i mange tilfeller med greie fartsegenskaper. Med jevn kraft på åren stabiliserte gjennomsnittsfarten i vår testløype seg på 5,2 knop. Mer aktiv treningshastighet over en halv time ga en snittfart på 5,45 knop (10, 1 kilometer i timen). Tallene er omtrent identiske med hva jeg opererer med om bord i min egen turracer. Legger jeg mye kraft i padletakene, begynner EVOen å dra ifra. Jeg maktet å holde den i seks knop mye lenger enn i min egen VKV. Toppfarten på testbåten endte på 7,4 knop. Den svenske mosjonskajakken måtte derfor se seg slått med 0,3 knop.

Elsker bølger

Selv om jeg har tatt meg den frihet å trekke inn tre fitnesskajakker når stabiliteten på flattvann skal beskrives, elimineres denne lette båttypen som relevant sammenligningsgrunnlag i takt med at det begynner å blåse opp. I forhold til samtlige havkajakker undertegnede har hatt til test, er hele stabilitetsmønsteret påtagelig mye lavere på EVO. Såpass lav sekundærstabilitet vil i litt bølger fremstå som en gedigen utfordring for den uøvede. Den tekniske stabiliteten er generelt lav, men økende bølgehøyde påvirker båten i mindre grad enn først antatt.

Høye skrogsider i forskipet virker stabiliserende i større bølger og det digre roret bremser sideveis bevegelser (rulling) under fart. Den runde bunnen er ikke særlig følsom for sidesjø, men lave cockpitsider medfører likevel at kajakken tar inn mindre mengder vann når sjøene treffer i ugunstig vinkel. Selvlensesystemet jobber kontinuerlig under fart, så vannet blir aldri til sjenanse. Mangfoldige testturer viser at styreegenskapene med sjø inn aktenfor tvers også er av en temmelig overbevisende karakter. Testeksemplaret surfer avslappet og elegant på selv moderate bølger. Viljen til å ”henge” på hekkbølger fra motorbåter er også så absolutt tilstede.

I tilfeller der båtene går mellom seks og ni knop, kan moroa pågå over lengre distanser dersom utøveren vet å posisjonere seg korrekt. På en av de rolige dagene jaktet jeg på fristende sjø fra større båter og skip for å kunne danne meg et bilde av kajakkens potensial. Her snakker vi om store og helt rytmiske bølger, uten andre forstyrrende elementer. Etter å ha fanget dem i ganske rett vinkel, gav diagonal surf fin uttelling. Det gode roret gjorde at det aldri var nødvendig med supplerende styretak. Som en litt artig bemerkning, må padleren faktisk lene seg innover, som på en motorsykkel, når det skal svinges. Det største rorbladet griper så voldsomt i vannet at utøveren ellers kan komme til å bli slengt i sjøen på motsatt side.

Vanskelig i kastevind

Vinden i testperioden varierte fra helt stille, til omtrent 12 sekundmeter. Liten kuling er i utgangspunktet både artig, og ikke minst nødvendig, når jeg ellers tester det vi forbinder med typiske havkajakker. Think EVO føles på mange måter som en lang turracer med høy baug. I ærlighetens navn må jeg for min egen del innrømme at en slik ”hybrid” krever både tilvenning, og ikke minst skjerpet oppmerksomhet i kraftige vindkast. Jeg går faktisk langt i å innrømme at jeg selv hadde hatt godt av betydelig lengre innkjøringstid. Når kastevinden får godt tak i både årer og i det voluminøse forskipet, blir hele situasjonen krevende. Det dype roret låser samtidig hekken på plass. Resultatet kan fort bli at fronten dreier vekk fra vinden. Før kajakk og padler er blitt ordentlig samkjørte, avslører referansepunkter som staker og skjær at avdriften kan bli større enn forventet. Løsningen blir å lære seg å vri baugen i noen graders vinkel mot vinden under padling. Eller forklart i andre termer, å trimme kajakken mot været.

For hvem?

EVO passer aller best for dem som er ubeskjedne nok til å kalle seg erfarne. Selvsagt kan en nysgjerrig og blodfersk kameratflokk konkurrere om hvem som holder ut lengst før de kantrer, men her må vi skille mellom begrep som ”å holde seg på rett kjøl” og ”å kunne utnytte båtens potensial”. Dersom ikke ambisjoner om utfoldelse i bølger er på plass, kan det fort bli ganske sært å bruke penger på en kajakk av denne typen. Selv om EVO er både rask og komfortabel under rolige forhold, synes jeg at det lange skroget har i overkant ufølsom langskips stabilitet. Bevegelsene i fartsretningen blir stum og veldig ”lokomotivaktige”.

For målgruppen som primært padler på stille vann, vil det etter min mening være greiere å satse på en fitnesskajakk i ”51” eller ”55” klassen, mest fordi en surfski har så mye mer å tilby. ”Konsekvensen” av å smake på en surfski i litt vind og bølger, kan fort bli at det er fare for å bli forholdsvis hektet.

Konklusjon

Think EVO byr på en annerledes, og en muligens noe forførende padleopplevelse. Konseptet baserer seg på fart, spenning, mestring og sikkerhet. Den er gjennomført når det gjelder form og funksjon. Kvaliteten virker meget god og finishen er på elitenivå. Diger lasteplass er valgt bort til fordel for et lukket skrog med ekstrem flyteevne. Selv om kajakken er krevende i kraftig vind, er den uansett rask, lettdrevet og fantastisk god å padle! Mange nysgjerrige bør unne seg en prøvetur.

Tekniske data

Lengde                       628 cm.

Bredde                                   48 cm.

Materiale                    Glassfiber, coremat og epoxy.

Oppgitt vekt               15 kilo

Målt vekt                    15,8 kilo

Pris                             22.900,-

Forhandler                  Ut i naturen, Stavanger, www.utinaturen.no