Elvepadling med kano

Artikkelen handler om åpne kanoer. Norge har tidligere hatt sterke tradisjoner innen konkurransepadling (slalåm og utfor) med lukkede kanoer der båten har dekk og et spruttrekk som holder vannet ute fra sittebrønnen. På 1980-tallet hadde norske padlere flere sterke plasseringer i internasjonale konkurranser. Noen av disse er også aktive i dag.

I verden

Med sin fantasiske filmserie Path of the paddle på 1970-tallet, åpnet den kanadiske kanopadleren og filmprodusenten Bill Mason en verden av elvepadling som mange kanopadlere ikke trodde var mulig. En tradisjonell kanadisk turkano med spant og duk ble padlet ned til dels friske stryk, med teknikker som var tilpasset det faktum at kanoene var åpne og dermed kunne ta inn vann i store bølger. Ivrige padlere videreutviklet dette, og snart padlet de beste ganske store stryk med turkanoer der en del av plassen var fylt med store luftsekker. I dag er elvepadling med kano delt i to: padling med tradisjonelle turkanoer og bagasje, og padling med spesialiserte elvekanoer med samme egenskaper som moderne elvekajakker og med store luftsekker, som gjør at selv elv grad 5 er oppnåelig for de dyktigste padlerne.

I Norge

Så vidt artikkelskribenten kjenner til, så var det Bull Kajakk i Oslo som tok hjem de første turkanoene som egnet seg godt for elv. Butikken importerte to ulike kanoer fra Mad River i 1979, og disse fikk kjørt seg i turløp som Valenløpet ved Larvik og padling i elver som Begna. Aktiv Fritid i Sandvika utenfor Oslo tok også hjem elve- turkanoer fra amerikanske Wenonah. På 1990-tallet startet Eian Fritid i Mjøndalen opp med spesialiserte elvekanoer fra Old Town og Dagger, og dette ble starten på flere bra kanomiljøer i Hokksund, Larvik, Oslo og Vinje. I nyere tid har Høyskolen i Bø i Telemark og Norges Idrettshøyskole i Oslo utdannet mange dyktige turledere i kano. Utstyrsprodusenten Bergans har også sørget for at mange norske turkanopadlere har oppdaget elvepadling med sine sjøsterke, sammenleggbare Ally kanoer.

Aktive miljøer nå

Det stoppet likevel litt opp. Norges Padleforbund (NPF) lagde en egen kursstige for kano, men etter et par år med kursing var det merkelig liten interesse (merkelig fordi elvepadling med kano er veldig gøy). Med unntak av en og annen kanopadler som stort sett måtte padle med kajakkpadlere for å få seg turer i elva, var det stille. Sist sommer tok det imidlertid litt fart igjen. NPF arrangerte et Aktivitetslederkurs Kano i Femundselva i Engerdal. Dette førte til en stab med engasjerte aktivitetsledere, og en dedikert Facebook-gruppe som skal forsøke å bygge opp et miljø igjen.

Hva slags kano

I utgangspunktet kan de aller fleste turkanoer brukes i lett elv. Har du ambisjoner om å bli en dyktig elvepadler, er det imidlertid spesialiserte kanoer som gjelder. I disse sitter padleren på en sadel og har enten knestropper eller en tilpasset plate (bulkhead) med plass til knærne for å kunne ha maks kontroll på kanoen og ikke minst kunne rulle opp igjen etter en velt. I tillegg er all ubrukt plass inne i kanoen fylt med store luftsekker for å hindre at den fylles med vann. Aktiv Fritid selger denne typen kanoer fra Mad River, mens Eian Fritid tar hjem flere modeller fra engelske Silverbirch til kommende sesong. Elvekanoene finnes i lengder fra ca 2,5 meter til rundt 3,5 meter, og alle har stor manøvrerbarhet som fellesnevner. De korteste er ofte laget med tanke på brattpadling ned teknisk krevende stryk. Kanoene i den lengre enden av skalaen fungerer bedre til naturslalåm der du bruker skrogets fartsegenskaper og elvas ulike formasjoner til å leke deg som i en slalåmbane. Felles for alle er at de kan rulles, og at de er smale nok til at alle teknikkene c-båtpadlere har utviklet til slalåm og utfor.