3556 Views

Runde: Havpadling i eksponert farvann

Bli med på padletur i det eventyrlig flotte havstykket mellom Runde og Grasøya, en tur som foregår i eksponert farvann, nesten fra første til siste padletak!

November 30, 2022
Skrevet av:

Gunnar Wiik

Selve turen kan gjøres hele året, forutsatt at værforholdene er fine og stabile – inkludert god sikt – og at du og padlekompisene dine er komfortable i kajakk i urolig sjø. Kart over området innbefatter navn som Rundafjorden og Grasøyfjorden; men la dere ikke lure, dette er havpadling!

Småbåthavna på Runde er et greit sted både å starte og avslutte turen til Grasøya.

Rodeo-effekt

Selv når vindstyrken er ned mot to meter per sekund, så vil sjøen være av den urolige typen her ute. Gammel sjø, som gjerne kommer fra en annen retning enn den vinden blåser, gjør at vi nesten alltid vil få kryssende og konstant varierte bølger, med rodeo-effekt som resultat. Det aller beste du kan gjøre under slike forhold er å sitte rolig i kajakken, men med aktiv åre, og hele tiden være oppmerksom på det som skjer rundt deg – og aldri miste noen av dem du padler sammen med av syne.

Det du vil oppleve når du padler Runde – Grasøya (og tilbake) er et eventyrlig flott havstykke, med hyppige skifter i lys, farger og kontraster – kanskje særlig vinterstid, slik Philip Mansfield og undertegnede opplevde på turen som du her ser bilder ifra. På tjukkeste vinteren er jo dagene kortere og dagslyset gjør seg gjeldende bare noen få timer, men det er nettopp i denne perioden av året at du kan oppleve de vakreste, råeste, mest intense, fabelaktige lyssettingene – med endeløse fargenyanser, eller sterke kontraster mellom lys og mørke – som gjør omgivelsene så dramatiske og spennende. Uansett årstid vil du også se fugler – ulike arter av sjøfugl – i deres endeløse, konstante jakt på mat. Det å kunne få oppleve hele dette samspillet i naturen – fra en liten og skjør kajakk, ute på havet – føles helt spesielt.

Phil i kjent stil. Horisonten er bred; her padler vi virkelig i åpent landskap. Vi skimter deler av Runde til venstre i bildet.

Alene på havet

Dette var en solskinnsdag i midten av januar, der de aller fleste av våre kompiser enten gikk på topptur eller gled avgårde i preparerte skispor. For det å gli avgårde i en kajakk på åpent hav er utvilsomt enda mer eksklusivt, vinterstid. Phil og jeg så i alle fall ingen andre padlere på sjøen; på fjellet og i løypene rundt omkring på fastlandet hadde det vært hundrevis på ski, store som små, denne lørdagen.

Phil og jeg hadde sendt noen meldinger oss imellom tidligere i uka, men ikke gjort noen endelig avtale om å padle. Alle værprognoser værprognoser fortalte at det skulle bli fint den helga, og derfor hadde jeg også sendt meldinger til flere andre padlebekjente der jeg foreslo Grasøya som turmål. Planen min var å padle fra Flø, men ingen responderte positivt. Jeg ble derfor veldig glad da Phil ringte og sa at han ville bli med og padle til Grasøya. Han foreslo Runde som utgangspunkt – en marginalt lengre tur enn det er å padle til samme turmål fra Flø. Avtalen mellom Phil og meg ble først gjort litt før klokka 11 lørdag, og siden dette var midt i januar måtte det herfra handles raskt, fordi det mørkner hurtig på denne tiden av året – særlig når blåtimen er på hell, i 16-tiden.

Ankomst ved Grasøyane fyr på Grasøya i Ulstein.

Ut fra Runde

Vi kom oss av sted fra Runde havn i 12:30- tiden og var tilbake rundt 16:30. På disse fire timene fikk vi oppleve omkringliggende kystlandskap – nære og fjerne – på det aller vakreste. Det er noe eget å se fjellene i vinterdrakt. Snøkledde fjell i sollys blir aldri feil, men det var muligens på returen, under blåtimen, at de aller vakreste bildene ble eksponert – på netthinner og kameralinser.

Når en er kommet ut av småbåthavna på Runde, som er vernet med en lang og solid molo, er en med ett ute i åpent lende. I Rundafjorden, på ferden nordøstover mot Grasøyane, føles det naturlig å sikte seg inn på Treholmane, som et første sjekkpunkt. Det er videre fornuftig å fortsette øst-nordøst i det åpne og eksponerte fjordlandskapet, der Ertenskjæret, Tøyrane, Skjervøya – og så, til slutt, Grasøya – ligger på linje; disse går under fellesbetegnelsen Grasøyane. Det er Grasøya som er fyrholmen, men det heter Grasøyane fyr; det kan være greit å være klar over denne distinksjonen når dere skal søke opp værtjenester eller varsle omverdenen hvor dere drar, eller befinner dere – dersom dere skulle få behov for assistanse.

Det er sjelden at snøen legger seg på Grasøya, siden vinden herjer det meste av tiden her ute i havgapet. Men denne januardagen er her tilstrekkelig med snø til å vise hvilken årstid det er.

En liten beinstrekk på fyrholmen

Denne klare vinterdagen ble øyene i horisonten opplevd som ganske så spesielle; hildringer gjorde at Erkna, Vigra og Godøya føltes mye nærmere oss enn de egentlig ligger til. Siden Phil og jeg stoppet flere ganger på vei til Grasøya og brukte tid på fotografering, gikk klokka såpass fort at vi ved ankomsten til fyrholmen forsto at vi ikke kunne tilbringe så mye tid på denne. En liten beinstrekk med kaffe, matpakke og sjokolade ble unnagjort på under halvtimen. Det var alt vi kunne unne oss på fyrholmen denne gangen.

Det er slikt en gjerne ser underveis – og en må da være fleksibel nok til å kunne tilpasse tidspunkt for retur, slik at en unngår å padle i eksponert farvann i mørket, noe som jo vil medføre ekstra risiko. Phil og jeg var enige om å redusere denne så godt vi kunne, siden vi tross alt bare var to padlere i dette værutsatte farvannet. Værforholdene var stabile nok til at vi begge var komfortable, vel vitende om de ulike risikoelementene som ligger i å padle i åpent lende. Vi var således enige om at den verste risikoen ville være ikke å ta turen – da ville vi gå glipp av mye, og den tanken orket ingen av oss!

Alltid fint å komme til Grasøya. Artikkelforfatteren smiler. FOTO: PHILIP MANSFIELD.

Kaffe og niste hører med

Alt gikk smertefritt og etter planen, bortsett fra en noe drøy tidsbruk på vei til turmålet vårt. Det var også godt å ha med seg en ekstra, varmende jakke ute på fyrholmen. Når en mister sola og heller ikke er aktiv med overkroppen merkes kuldegradene fort, siden en alltids vil være litt svett fra padlinga, selv etter å ha padlet i rolig tempo. Kaffe og niste hører alltid med på litt lengre turer – dette gir både varme og energi i kroppen. Etter et kjapt besøk på Grasøya var vi klare til returen tilbake til Runde havn.

Vi padlet stort sett samme trasé tilbake, og følte oss hele tiden trygge på værforhold, lys og tidsbruk. Det var en nytelse å padle hjemover mot Runde i blåtimen, i vind og bølger som vi var komfortable med. Når en føler at en behersker vinterpadling, og kan ta turer som dette, blir interessen for – og gleden av å padle, løftet til et nytt nivå. Selv merker jeg at det er opplevelser som dette som gir meg energi og eventyrlyst. Når en først har overvunnet den terskelen som forbindes med den klassiske, men også noe misvisende forestillingen folk har om «å padle i kulda» – som jo ingen vurderer som en særlig attraktiv tanke – er det faktisk vanskelig å stoppe. De gode opplevelsene gir bare hunger etter mer.

Dette er et kartutsnitt fra Sunnmørskart – www.sunnmorskart.no – som i en grov målestokk viser både utgangspunkt og turmål. Den tjukke røde linjen illustrerer kommunegrensen mellom Herøy og Ulstein.

Nasjonalskatt?

Det er flere som mener at Grasøyane fyr er en nasjonalskatt. Det er nok ikke uten grunn at det i en årrekke har blitt vist levende bilder av nettopp denne fyrholmen når vår nasjonalsang synges – etter at Kong Harald har holdt sin nyttårstale. Wikipedia opplyser at Grasøyane fyr ligger på Grasøya i Ulstein kommune på Sunnmøre. Fyrstasjonen har to fyrtårn; det ene står i hjørnet til den opprinnelige fyrbygningen, som ble bygget i tre i 1886. Det andre er et 16 meter høyt støpejernstårn fra 1950, det siste som ble bygget her til lands, og dette fyrtårnet er fortsatt i bruk.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Privacy policy