Mellom Kvåsefjorden og Gjernestangen er det mangfoldige padlemuligheter langs Aust Agders kyst, og innlandet ligger ikke mye etter.
I ekte bergensk regnvær ankommer to unge franskmenn byen. Her går startskuddet for en åtte måneder lang ekspedisjon. De skal på kajakktur langs Norskekysten, fra Bergen til Nordkapp.
Det var en vinterkveld lik de fleste andre, jeg satt i sofaen og surfet på Ipaden på søkeord som kajakk, rask kajakk, «long distance race» og liknende. Det meste har jeg sett før og vekker lite interesse, men plutselig dukket det opp en nettside med navnet «Yukon River Quest – Race towards the midnight sun, 715 km»!
Øvre Forra Naturreservat i Trøndelag dekker et område på omtrent 57 km2 og består stort sett av urørt myr, fjell og gammel barskog. Dette er et veldig flott villmarksområde med noen få små spor etter menneskers bruk gjennom lange tider. Ved enden av Vulusjøvegen i Levanger er det satt opp en flott gapahuk og bålplass med utlagt ved, infotavler og en enkel WC. Herfra kan man starte og gå langs fine stier i flere retninger.
Padling er en fascinerende aktivitet. For padling er jo ikke bare padling– det er så vanvittig mye forskjellig. Selv, så eier jeg en godt brukt havkajakk, og liker meg best på sjøen – i fjorder, i viker og ved holmer og skjær, men noen ganger også ute i åpent lende.
Padling på hobbynivå er en aktivitet som er egnet til å lade batterier. Finn deg din egen idyll, ditt eget fristed; det kan gjerne være i ditt eget nærområde. Hovedsaken er at terskelen blir lav for å ta turen dit.
Glassklart hav som holder 20 grader, grillet blekksprut, sand, masser av sol og dyktige guider, er nøkkelord for årets lesertur til Kroatia.
Man blir liten i en kajakk når havet fråder her i vinterstormene. Vi hadde lenge snakket om å padle rundt Tustna, men andre prosjekter ble alltid prioritert. Endelig falt valget på den lille øya mellom Kristiansund og Smøla, i Møre og Romsdal.
Jeg har vært på hundrevis av flotte dagsturer i kajakk. Men det føles som noe eget når jeg er en del av et turlag som har med telt eller lavvo for å overnatte på en holme ute i skjærgården. Da blir det straks mer ekspedisjonsfølelse av det. Slike turer krever nødvendigvis også noe mer planlegging og tilrettelegging enn kjappe tre timers turer.
Ikke et lys å se – bare oss og stjernene i hele verden! Så fritt, så tett på elementene, så fjernt fra sivilisasjonen! Slik kan det kjennes når fløyelsnatten faller på etter bare noen timers åretak langs halvøya Bozburun sørvest i Tyrkia.
Solstråleøya, smak på ordet. Det høres ut som en skikkelig sommerøy, fylt av latter, sol og glede. Men øya har en hemmelighetsfull fortid. I 1889 dukket den mystiske Mr. Musgrove opp og kjøpte øya. Han bygget hus og flere andre bygninger på øya, sammen med det man antar er hans barnebarn Ada. De innfører og planter mange eksotiske trær og eføy på øya. Her bodde de i 14 år, inntil de en dag forsvant like fort og mystisk om de kom.
Det å få oppleve fjordlandskap fra en kajakk er i seg selv spennende nok, men hver gang jeg ser havørn på padleturene mine merker jeg at jeg får høyere puls. Jeg føler en lykke og en form for beruselse og fascinasjon, på samme tid som jeg ønsker å fryse øyeblikket, å være til stede med alle mine sanser og suge inn hver eneste, minste detalj i det som skjer.
Vi elsker å reise. Vi elsker å padle og vi har vært nysgjerrig på Øst-Europa lenge. Så hvorfor ikke gjøre det man liker for en periode? Sommeren 2018 oppfylte vi vår drøm, en tre måneders tur gjennom Øst-Europa i en gammel bobil med to kajakker på taket.
Vi føler oss små, underlegne og sårbare, der kajakkene våre andektig glir forbi kolossale isfjell utenfor Tasiilaq på Øst-Grønland. Ingen av våre tidligere padleturer kan måle seg med det vi kommer til å erfare de neste to ukene.
Livet snudde brått, og viste seg frå ei mørkare side for Marit Leirvåg då ho mista dotter si for tre år sidan. Ved hjelp av kajakken klarer ho det som mange andre slit med i ein sorgprosess: Å finne glede i noko.