For kursholdere og turledere. Del 1: Før du kommer på vannet!

Ledelse er et håndverk for kajakkpadlere da vi må lede og ta avgjørelser på «stående fot». Ofte har vi ikke anledning til å trekke oss tilbake og fundere over mulige beslutninger. Det vil som oftest være et tidspress hvor sekunder eller minutter er tidsrammen man har tilgjengelig før nye og potensielt større problemer oppstår, i tillegg til opprinnelig problem. I mange situasjoner kan man anvende huskeregler for å støtte egen beslutningsprosess.

Artiklene vil gå gjennom disse huskereglene, og i denne første, av tre, artikler tar vi for oss ledelse før du går på vannet med en gruppe. Dette kan passe for arrangementer som gjennomføres i tre stjerners forhold og farvann eller mer.

Som leder kan det hende du fra tid til annen må lede en gruppe deltakere du vet lite eller ingenting om. Det er derfor i alles interesse at du innhenter relevant informasjon om deltakerne før dere er på havet i kajakken. Du har flere metoder å innhente denne informasjonen, og typisk begynner det med at du spesifiserer hvem som kan delta på arrangementet ved å beskrive formål og krav til arrangementet. På den måten kan deltakeren selv gjøre seg opp en mening om han eller hun bør melde seg på.

Etter en påmeldingsprosess, hvor du kanskje svarer på spørsmål om arrangementet per e-post eller telefon, vil du møte deltakerne på land ved kajakkene. Her vil du gi deltakerne en generell oversikt over det du har planlagt for dagen, slik at alle er informert om hva som skal skje. Etter dette kan man bruke SHEETS som huskeregel for å orientere og innhente informasjon om deltakerne.

SHEETS er en engelsk huskeregel og står for:

1. Safety & signals
2. Humans
3. Environment
4. Equipment
5. Time
6. Safety & signals

1. Safety & signals

Står for sikkerhet og signaler. Safety tar for seg generell sikkerhet. Her forteller du hva deltakerne skal gjøre hvis noen for eksempel velter. Deltakerne skal bruke STOP (stopp, tenk, observer, praktiser) huskeregelen. Ved en velt skal altså deltakerne:

– Stoppe det de holder på med og snu baugen opp mot vind, bølger eller strøm. På den måten vil de ikke passivt drive sidelengs avgårde, men ha fokus på de rådende forholdene og holde seg stasjonære slik at du som leder greier å holde de under oppsyn.

– Tenke på egen sikkerhet først og sørge for de selv er i trygghet og unna potensielle farer.

– Observere mot deg som leder og avvente beskjed om hva som skal skje.

– Praktisere mottatt beskjed fra deg som leder så lenge de selv er komfortable med dette.

Etter en generell sikkerhetsbrief går man gjennom åresignaler, håndsignaler og, der det er relevant, VHF, telefonnumre og satellittkommunikasjon. Åresignaler kan brukes til å signalisere samling (åra holdes rett opp i været), padle til høyre eller venstre (pek med åra der du vil deltakerne skal padle), stopp (hold åra horisontal over hodet), store bølger eller strøm (samme som stopp-signalet men i tillegg så hever og senker du venstre og høyre arm om hverandre flere ganger). Typiske håndsignaler er: «Er du ok?», «ja» og «nei».

Årsaken til at vi bruker signaler er at muntlig kommunikasjon fungereR dårlig i vind og bølgesprøyt ute på havet. I tillegg kan deltakerne være såpass langt unna at stemmebruk blir lite effektivt. Denne kommunikasjonsformen må avtales på forhånd før man får bruk for den. Gjør man det til vane å alltid inkludere dette i briefen på land, vil man også være med å utvikle en god kultur og forståelse i padlemiljøet, slik at flest mulig bruker like åresignaler til å kommunisere med.

2.Human Factorsbetyr

At du gir en introduksjon av deg selv og at andre deltakere også gjør det samme. Dann deg et bilde av erfaringsnivået blant deltakerne slik at du vet hvem du kan bruke i krevende situasjoner. Hvem bør man bruke til tauing, kommunikasjon, førstehjelp eller som assistent. Som leder skal du i størst mulig grad delegere oppgaver til passende person. I det øyeblikket du selv involverer deg i detaljarbeid vil du miste oversikten og kapasiteten til å lede.

Be om at deltakerne forteller om hvilke forventninger de har til arrangementet slik at du kan vurdere om du kan møte disse eller ikke. Hvis en deltaker har urealistiske forventninger må du forklare dette slik at alle er forent om hva arrangementet faktisk dreier seg om.

Skaff deg en oversikt over medisinske eller helsemessige utfordringer blant deltakerne. Dette kan gjøres skriftlig i forkant av turen, men bør også gjøres muntlig i plenum eller på tomannshånd hvis det er et sensitivt tema. Helseopplysninger rammes av loven, så sett deg inn i dette før du samler inn slikt. Hensikten her er at du som arrangør skal være klar over relevante helsemessige ting som kan påvirke eller hindre deltakeren fra å gjennomføre på en trygg og sikker måte.

Har du nyttige spesialister i gruppa – medisinske eller kommunikasjonsferdigheter? Hvis ja, notèr deg dette og delegèr passende oppgaver ved anledning. Alt som kan avlaste deg som leder må du dra nytte av.

3. Environment

Gå gjennom værmelding, tidevann, tidevannsstrømmer, lokale vindforhold (fallvinder, solgangsbris), surf, skjær, åpne kryssinger, skipstrafikk, landemerker, trygge landingssteder eller mangel på dette. Alt som er relevant for området dere skal operere i bør det informeres om slik at alle har en felles forståelse av hva dagen bringer av opplevelser og risiko.

4. Equipment

Allerede mens deltakerne introduserer seg selv kan du begynne å evaluere utstyret de har på seg fra topp til tå. På mer krevende turer ber jeg deltakerne feste tauelina til kajakken og gå hele lina ut. Dette gjøres for å se om det er floker på lina som vil gjøre tauing problematisk. På overnattingsturer er det nødvendig å gå mer grundig til verks, og kontroll av utstyret er nødvendig. Det er for sent å finne ut på kvelden at noen mangler kritisk utstyr som for eksempel liggeunderlag eller andre ting. Det er faktisk din jobb som leder å kontrollere at deltakerne har med det de skal. Kort sagt, det er for sent å finne ut av at noe av utstyret ikke er med eller ikke fungerer, når dere er ute på havet.

5. Time

Hvilke tidsfaktorer er relevant for turen? Det kan være lavvann, høyvann, strømsnu, solnedgang eller oppgang, lunsj eller start og slutt på turen. Værmeldingen kan ha nyttig informasjon om endring i været. Akkurat når dette skjer bør være en del av briefen.

6. Safety and signals

Til slutt gjennomfører man en repetisjon av signaler og kontroller at deltakerne husker disse ved å be de demonstrere signalene. Utfør også en kort oppsummering av de viktigste sikkerhetsmomentene ved turen.

Denne briefen er designet for å hjelpe lederen og deltakerne til å bli godt informert om forhold, farvann og deltakere.

Selv om deltakerne har gitt en muntlig orientering om egen erfaring, kan det i tillegg være nyttig å gjennomføre en praktisk øvelse i skjermet farvann. Dette for å se om deltakerne faktisk er på det nivået de sier at de er. Her kan øvelser som å padle rundt en bøye, utføre egenredning, rulle eller andre teknikker, avdekke hvilket teknisk nivå deltakeren besitter.

All denne informasjonen vil nå kunne gi deg et godt beslutningsgrunnlag når du skal lede et arrangement, og delegere oppgaver i potensielt tidskritiske situasjoner. God tur og god ledelse går hånd i hånd.

Om artikkelforfatter
Kristoffer Vandbakk leder turer og holder kurs i havkajakk. Han holder alt fra introkurs til videregående kurs gjennom NPF, samt alle ISKGA kurs i Norge.