This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Hva er forskjellen på friluftsliv, sport og det amerikanske outdoor life?
Slike spørsmål er det forfatter og forsker Peder Anker elter i boka «Livet er best ute». Sågar vrenger han også på sin egen tittel. For er det helt sant at livet er så mye bedre der? Ute? Er det ikke nettopp fordi vi etterpå kan gå inn?
«Livet er best ute» er ingen en bok som gir deg gode reisetips. Noen vil kanskje si snarere tvert imot. Anker er en av filosof Zapffes disipler og dertil registrert i hans forening «Hold kjeft», forkortet med HK. Innen denne foreningen er det ikke om å gjøre, som i vår SoMe-tidsalder, å dele opplevelser og gode turtips, men snarere tie om de beste stedene å besøke. Logikken er klar: – Sprer man det gode budskap, da vil flere mennesker ønske å komme hit. Denne hvalfartingen vil ganske sikkert drepe stedets sjarme.
Store navn og liten motstand
Det er på denne litt omvendte måten Anker veileder leseren inn i friluftslivets gleder – og også sorger. På et sindig vis klarer han å flette inn både Ibsen, Asbjørnsen, Bennett, Slingsby, Nansen og Zapffe, uten å bli belærende eller gjøre teksten vanskelig. Ikke desto mindre får vi en historisk oppsummering av når friluftslivet virkelig skjøt fart, hvorfor og hvem som sto for denne bevegelsen. For hæ? Har vi ikke alltid praktisert et friluftsliv? Det er jo helt – bokstavelig talt, naturlig. Nei, svarer Anker. Friluftsliv er et relativt moderne fenomen. Selve ordet var det Ibsen som fant på. Det sto ikke på trykk før i 1899.
Fiff og friluftsliv
En ting er hvordan vi før beveget oss i naturen og brukte den. Hva nå? Anker, som til daglig underviser i miljøfilosofi, design og vitenskapshistorie ved New York University, synes å se en tendens til at også vi i Norge mer og mer praktiserer det han omtaler som et pedagogisk konkurransepreget – outdoore life. Men så lenge vi er mye ute, er vel ikke ordbruken så farlig, kan mange mene. Jo, svarer Anker da. Begrepene både understreker og framelsker ulike holdninger til naturen, sier han. Moralisere gjør Anker direkte ikke, men problematiser det moderne friluftslivet. Er det for alle slik vi liker å tenke? Eller er friluftsliv et overklassefenomen? Innen litteraturen skildres friluftslivet, livet i fri luft, som en antitese til livet inne. På en annen siden finner vi flere eksempler der intertekstuelle forfattere og eventyrere bejaer den ville naturen, men samtidig ikke det helt basale kroppslige. Som Nansen skal ha sagt: – Skiidretten utvikler kanskje legemet, men hva med ånden?
– Friluftslivet utløser det beste i oss, det enkle, det opprinnelige og det naturlige.
Den Norske Turistforeningen
Forsidens bakside
Peder Anker tar oss med på tur, inn og ut, fram og tilbake i ulike forestillinger om friluftslivet og vårt forhold til natur. Teksten er godt merket og er en sti det er lett å følge. Som leser har du vinden i ryggen og sola i ansiktet. Anker er likevel ikke bare romantisk i sin fremstilling, men tør å stille store spørsmål. Et ankepunkt er bokas cover. Innledningsvis skriver forfatteren av dette ikke er noen glad-bok.
Men fargene og utsiden gir oss en idé om at dette bare er gull og grønne skoger – bare kos. Her er det lett å tenke at kommersielle krefter har hatt et ord med på laget – om mulig enda en bekreftelse på at Anker har rett: Er det er et outdoore life vi nå har som ideal og ikke lenger det baske, sanne friluftslivet?
Forfatter: Peder Anker