This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Fartsfylt og krevende sport
Slalåmpadling er spennende, fartsfylt, krevende og en av de mest sette idrettene fra de siste rundene med olympiske sommerleker. Her hjemme var sporten relativt stor på 1980- og 1990-tallet, men har fått liten oppmerksomhet de siste årene. Det er i ferd med å endre seg nå.
April 28, 2019
Artikkelforfatteren var ivrig slalåmpadler i ungdommen (rundt 1980), og hadde en runde med slalåm med åpen elvekano på 1990-tallet. Lysten til mer slalåm har ligget latent hele tiden, og sterkt preget av mottoet «Jo eldre jeg blir, jo bedre var jeg», var veien til deltakelse i årets norgesmesterskap i Tovdal ganske kort.
Hva er slalåmpadling?
I kortversjon handler det om å padle en rundt 200 meter lang bane med nedstrømsporter (grønne) og oppstrømsporter (røde) raskest mulig. Litt grundigere sagt handler det om å padle fort, presist og smidig gjennom portene, og å bruke kraften i elvens ulike formasjoner til å hjelpe deg med portpasseringene. Berører du en port med kajakken, åren eller kroppen får du to sekunder i tillegg. Bommer du på en port, eller kjører porten feil vei, får du 50 sekunder tillegg – og da er løpet kjørt!
Litt historikk
Slalåmpadling ble en organisert idrett allerede på 1930-tallet, nærmere bestemt i Sveits i 1932. Under OL i München i 1972 var sporten på det olympiske programmet for første gang, og arrangøren bygget verdens første kunstige slalåmbane i Eiskanal like utenfor Augsburg. Mangel på egnede arenaer gjorde at sporten datt ut av OL, det var ikke før Barcelona i 1992 at den igjen stod på programmet. Etter da har det vært slalåmpadling i alle OL.
Båter og klasser
Begge kjønn padler enten C1 eller K1. C1 er en lukket enmannskano der padleren sitter på knærne og bruker kanoåre. K1 er enmannskajakk der padleren sitter på baken med beina framover og bruker en kajakkåre. Tidligere var også C-2, lukket tomannskano, populært, men den klassen er dessverre tatt av det internasjonale programmet i år.
Morsom bane
NPF og de norske slalåmklubbene har bestemt seg for at konkurransene enn så lenge skal gå i lett elv. Løypa stikkes så den skiller mann fra mus, men ikke verre enn at en halvgamling med plastkajakk kan bli med og ha det gøy. Banen i vakre Tovdal (like ved Åmli i Aust-Agder) er godt kjent for norske slalåmpadlere, helt siden tidlig på 1980-tallet. Årets bane var morsom, rask (ble kortet ned på grunn av lav vannføring) og vanskelig nok til at de beste padlet mye raskere enn meg. Mariann Sæther (Voss KK) vant dameklassen, Jonny Haugen (Kongsberg PK) vant herreklassen, undertegnede (Larvik PK) ble tredje sist…
Lys framtid
Ved siden av Tovdal (Nidelva PK) er det etablerte slalåmmiljøer i Kongsberg, Voss og Trondheim. Det bygges også bane i Bø i Telemark, så kommende sesong kan bli den mest spennende på mange år. Terminlisten kommer snart på padleforbundets nettsider. Frister det å prøve? Ta med den elvekajakken du har og still til start!
