-Da jeg etterhvert skjønte at russegrensen kom til å nås begynte følelsene å komme, eller rettere sagt flomme, innrømmer Daniel Salbu. Det er ikke lett å beskrive hva som går gjennom hodet når man etterhvert innser at man kommer til å nå målet man har satt seg. Det har vært et sinnsykt eventyr både mentalt og fysisk!
Hvorfor?
Salbu har padlet flattvannskajakk på landslaget i mange år. -Jeg har jo padlet hele livet, men da jeg gav meg med konkurransepadling måtte jeg ha et nytt mål, forteller Salbu. Det var på tide å gjøre noe. Lage seg en utfordring. Gjøre noe kult. Gjennomføre. Det er en god del mennesker som både sykler og går Norge på langs, men de tar ferger og båter. Jeg ville komme meg hele norskekysten for egen maskin. Ingen seil, ingen fergeetapper. Det er jo kysten som er Norwegen!
Forberedelser
-Jeg bestemte meg i september i fjor, fortsetter Salbu, som i skrivende stund bare har vært hjemme i et par dager siden han stod på grensen til Russland. Planen var å bruke tre måneder og kose meg på vei nordover, gå fjellturer, fiske i midnattssola, rett og slett nyte turen og naturen. Det ble mer planlegging enn først antatt, for jeg hadde jo ikke noe utstyr, og jeg kjente ikke til den lange kyststripen jeg skulle legge utpå. I tillegg har jeg padlet svært lite utaskjærs. Som flattvannspadler holder man seg oftest i mer beskyttede farvann, og padler både uten drakt og vest! Dersom man som flattvannspadler får litt dårlig vær, så går det bare på bekostning av treningsøkten og er aldri noe farlig. Men, når det er kaos utaskjærs er risikoen en helt annen. Forholdene kan bli vannvittig mye verre enn det jeg er vant til. Det sitter mer i hodet når man er utaskjærs. Dette var en tøff utfordring for Norskekysten ville by på helt andre forhold enn de jeg har oppholdt meg i!
Forflytningspress!
-Planen min om å gå fjellturer og ta avstikkere underveis, feilet, innrømmer Salbu. Det oppstod ganske raskt et slags forflytningspress som sier at er det fint vær, ja da skal man padle! Dermed ble det liksom litt frem, frem, frem. Man klarer ikke helt å slappe av. I tillegg så er det dette at man mentalt vet at man har krevende lokaliteter foran seg. Man ønsker å ha en drive for å komme til disse, få de unnagjort. Og selv om man har padlet en krevende lokalitet, ja så står det flere på rekke og rad. Lindesnes var et av de første stedene som kunne være krevende, men da det var gjort, ja så hadde man Lista i tankene, så Boknafjorden, så Sletta, og ikke minst Stadt og Hustadvika. Og jeg gruet meg enormt til Finnmarkskysten. Det kommer alltid et eller annet. Hjernen i helspenn hele turen.
Navigasjon
-Jeg hadde ikke papirkart med, men brukte ressurser på mobilen og på klokkene, deler Salbu. Det var hovedsaklig to steder jeg hentet informasjon fra. Det ene var Google Earth, ikke Google Maps. Google Earth er veldig bra til å måle avstander og jeg brukte den mye. Det andre stedet var Norgeskart, som både har sjøkart, landkart og satellittbilder. Denne brukte jeg mye til å finne steder med sandstrender, eller brygger, der jeg enkelt kunne gå i land. Jeg tok altså mobilen opp av og til i løpet av padledagen, men man er jo så våt på hendene så det fungerer egentlig ganske dårlig. Derfor memorerte jeg oftest området i forkant av padleetappen, slik at jeg kjente noenlunde til hva jeg skulle passere før lunsj, så sånn omtrent 40 kilometer fremover. Jeg brukte også SafeTrx-appen til Redningsselskapet for å finne frem til båthavner der jeg kunne gå i land fra brygge, og for å få ladet powerbankene.
To klokker
-Jeg brukte i tillegg et kompass frempå kajakken, og to klokker på turen, utdyper Salbu. Den ene klokken er Sony-klokken, laget i samarbeid med Redningsselskapet, og som har en nødknapp. Den andre klokken var en Garmin Fenix6. Dersom jeg var litt i tvil under navigeringen, kikket jeg kjapt på det grove kartet på klokken, bare for å sjekke min retning. Det er jo ofte man drifter litt under lange krysninger. Faktisk bommet jeg aldri på kursen, men når det kom til navigering så var det verst fra starten og til Trøndelag. Troms og Finnmark var derimot best å navigere i. Det er liksom lengre imellom ting, mindre å bomme på, mindre å huske på, og mindre å tenke over. Man padler fra den ene lokalitet til den andre, og skal ikke forbi så «mye».
Påkledning
-Jeg hadde med meg både tørrdrakt, tørrjakke og ull, forteller Salbu. Planen var egentlig å padle bare i ull, for jeg blir så varm av padlingen, men dette fungert ikke. Det var så kaldt i luft og/eller sjø hele veien så jeg brukte tørrdrakt under padlingen så godt som hele tiden. Sør-Norge hadde en våt og kald forsommer så først da jeg kom til Helgelandskysten ble det sommervær, med over 30 grader i luften. Det var likevel så kaldt i sjøen at jeg brukte tørrdrakt de fleste av disse varme dagene også. Du kan lese Salbus omtale av hans NRS-tørrdrakt i dette magasinet.
Kajakkvalg
Salbu valgte å padle en Stellar S18 Sport. -Jeg er veldig fornøyd med kajakken, som er rask og lettpadlet, og så har jeg med meg mye balanse fra konkurransepadlingen. Den eneste utfordringen var at den har lite volum i front og derfor går rett gjennom bølgene, slik at er det motvind så får man all sjøen over seg. I medvind får den fart, men dupper inn i bølgen foran. I godt, noenlunde flatt vær, er den derimot veldig rask, og har nok gjort at jeg har holdt høyere fart enn i mange av havkajakkene. Likevel, hadde jeg hatt en annen kajakk, så hadde jeg nok padlet noen av dagene jeg nå lå værfast.
Høy fart
-Jeg var på besøk hos Einar Rasmussen og han laget en wingåre til meg, forteller en glad Salbu. Med wingåre og en lettpadlet, rask kajakk, så har jeg holdt en høy fart på flere av fjordkrysningene. Innimellom har jeg halvert tiden det «burde» tatt, både fordi jeg padler raskt, og når man padler raskt så kan man ta mer direkte, og ofte litt kortere, krysninger over brede fjorder nettopp fordi man oppholder seg der så kort tid. Dette har jo også økt sikkerheten siden jeg har kunnet utnytte de korte gode værvinduene med stille vær til krysninger.
Kikket etter sandstrender
-Egentlig burde jeg hatt et annet materiale i kajakken enn det jeg hadde, utdyper Salbu. Kajakken er stiv og rank, men ved bare lite hakk så kan det gå hull i skroget. Jeg har ikke kunnet dra den opp på land med mindre det har vært en sandstrand. Var det ikke sandstrand, eller en brygge å legge inntil, så måtte jeg tømme kajakken mens den fløt på sjøen, for så å bære den opp når den var tømt.
Lunsj med sjø opp til livet!
-Det er klart at dette med å ikke raskt kunne dra kajakken opp på land ble en utfordring flere steder. Husker spesielt godt lunsjpausen på den rundt 100 kilometer lange etappen fra Berlevåg til Vardø. Etter 40 kilometer i kajakken var planen å spise lunsj på Makkaur fyr, som ligger ytterst i Båtsfjorden. På grunn av dønninger som rullet inn så var det umulig å gå i land. Dermed ble lunsjen utsatt. Etter 30 nye kilometer nådde jeg Hamningberg, der det var litt ly på vestsiden. På grunn av kajakkskroget kunne jeg ikke dra kajakken oppå på land, så jeg stod oppreist med sjø opp til livet mens jeg hev i meg lunsjen, 8-9 timer etter frokost!
Mat på tur
-Jeg spiste mye havregryn med yoghurt til frokost, ler Salbu. Hver morgen smurte jeg fire doble skiver som jeg hadde klar i vesten, pluss diverse sjokolader og energibarer. Da jeg startet turen hadde jeg funnet ut at Nugatti på brødskivene ville være smart, men etter å ha padlet utover i Oslofjorden i mye dårlig vær, så holdt jeg på å kaste opp bare jeg så en Nugattiboks! Jeg gikk rast over på makrell i tomat, og leverpostei! Når man padler mye over lang tid kommer man til et punkt der man ikke er så sulten. Jeg visste at jeg måtte spise likevel, og i løpet av dagen var planen å spise en god del sjokolade. Jeg liker veldig godt sjokolade, men aldri har sjokolade smakt så dårlig! Det var helt rart. Jeg måtte tvinge meg selv til å spise sjokolade! Det gikk lite tørrmatposer til lunsj og middag, kanskje bare rundt 30 poser. Jeg hadde tenkt å fiske, men det skjedde ikke. Fantastisk var det heller å kjøpe en Salmalaks, pluss soyasaus og avocado, eller noe fra varmdisken i butikker jeg kom til!
Samlet inn til RS
Underveis samlet Salbu inn penger til Redningsselskapet (RS), via Spleis. -Dette var noe jeg tenkte på helt fra planleggingen i september, utdyper Salbu. Jeg ville ikke ha dette som et egoprosjekt, men ønsket å samle inn penger til et godt formål. Da dukket Redningsselskapet opp som en helt naturlig kandidat. Jeg er avhengig av at RS er til stede. Private, næring og fritid er alle avhengige av å ha RS langs kysten vår. Og RS er utelukkende positivt. Så jeg opprettet en spleis tidlig. Da tok RS kontakt med meg for å høre om mine planer. Til nå har fantastiske mennesker gitt over 120 000 kroner!
2000 følgere
Salbu hadde en egen nettside der han skrev blogg hver eneste dag. -Jeg skrev og la ut tekst og bilder, men hadde ikke kapasitet, verken tid eller mentalt, til å svare på det som folk kommenterte. Jeg leste derfor ikke kommentarene, men jeg skjønte at folk fulgte med. Innimellom dukket det opp folk langs padletraseen fordi de hadde lest bloggen og visste at jeg var i nærheten! Nå som jeg er kommet hjem, skal jeg sette meg ned å kikke og svare på spørsmål og kommentarer som er kommet inn!
Statistikken oppsummert!
-Av de 63 dagene på tur så hadde jeg 11 liggedager, der jeg som regel lå værfast, fortsetter Salbu. Totalt tilbakela jeg 2900 kilometer, som er noe kortere enn jeg hadde trodd i forkant. Dette gav en snittlengde på 55-56 kilometer på padledagene. Min lengste padledag var på 118 kilometer. Planen var den dagen 150 kilometer, i området Stokmarknes til Tromsø, men heftig motvind stoppet meg. Alt av padling ble styrt etter vær og vind fordi at jeg hele tiden var i eksponert farvann. Hadde jeg hatt en kajakk som tålte mer tung sjø, så hadde jeg hatt færre liggedager, men jeg koste meg både i kajakken og i naturen!
Fasinerende padleprosjekt, ikke sant?
Les mer HER om hva som var Daniel Salbus tre største utfordringer på turen!
Er du også fristet til å padle Norge på langs?
HER kan du lese om 6 personers erfaringer med nettopp den turen!
