-Aldri har sjokolade smakt så dårlig!

-Da jeg etterhvert skjønte at russegrensen kom til å nås begynte følelsene å komme, eller rettere sagt flomme, innrømmer  Daniel Salbu. Det er ikke lett å beskrive hva som går gjennom hodet når man etterhvert innser at man kommer til å nå målet man har satt seg. Det har vært et sinnsykt eventyr både mentalt og fysisk!

Hvorfor?
Salbu har padlet flattvannskajakk på landslaget i mange år. -Jeg har jo padlet hele livet, men da jeg gav meg med konkurransepadling måtte jeg ha et nytt mål, forteller Salbu. Det var på tide å gjøre noe. Lage seg en utfordring. Gjøre noe kult. Gjennomføre. Det er en god del mennesker som både sykler og går Norge på langs, men de tar ferger og båter. Jeg ville komme meg hele norskekysten for egen maskin. Ingen seil, ingen fergeetapper. Det er jo kysten som er Norwegen!

Forberedelser
-Jeg bestemte meg i september i fjor, fortsetter Salbu, som i skrivende stund bare har vært hjemme i et par dager siden han stod på grensen til Russland. Planen var å bruke tre måneder og kose meg på vei nordover, gå fjellturer, fiske i midnattssola, rett og slett nyte turen og naturen. Det ble mer planlegging enn først antatt, for jeg hadde jo ikke noe utstyr, og jeg kjente ikke til den lange kyststripen jeg skulle legge utpå. I tillegg har jeg padlet svært lite utaskjærs. Som flattvannspadler holder man seg oftest i mer beskyttede farvann, og padler både uten drakt og vest! Dersom man som flattvannspadler får litt dårlig vær, så går det bare på bekostning av treningsøkten og er aldri noe farlig. Men, når det er kaos utaskjærs er risikoen en helt annen. Forholdene kan bli vannvittig mye verre enn det jeg er vant til. Det sitter mer i hodet når man er utaskjærs. Dette var en tøff utfordring for Norskekysten ville by på helt andre forhold enn de jeg har oppholdt meg i!

Forflytningspress!
-Planen min om å gå fjellturer og ta avstikkere underveis, feilet, innrømmer Salbu. Det oppstod ganske raskt et slags forflytningspress som sier at er det fint vær, ja da skal man padle! Dermed ble det liksom litt frem, frem, frem. Man klarer ikke helt å slappe av. I tillegg så er det dette at man mentalt vet at man har krevende lokaliteter foran seg. Man ønsker å ha en drive for å komme til disse, få de unnagjort. Og selv om man har padlet en krevende lokalitet, ja så står det flere på rekke og rad. Lindesnes var et av de første stedene som kunne være krevende, men da det var gjort, ja så hadde man Lista i tankene, så Boknafjorden, så Sletta, og ikke minst Stadt og Hustadvika. Og jeg gruet meg enormt til Finnmarkskysten. Det kommer alltid et eller annet. Hjernen i helspenn hele turen.

-Sør-Norge hadde en våt og kald forsommer så først da jeg kom til Helgelandskysten ble det sommervær, med over 30 grader i luften, forteller Salbu. Foto: Daniel Salbu

Navigasjon
-Jeg hadde ikke papirkart med, men brukte ressurser på mobilen og på klokkene, deler Salbu. Det var hovedsaklig to steder jeg hentet informasjon fra. Det ene var Google Earth, ikke Google Maps. Google Earth er veldig bra til å måle avstander og jeg brukte den mye. Det andre stedet var Norgeskart, som både har sjøkart, landkart og satellittbilder. Denne brukte jeg mye til å finne steder med sandstrender, eller brygger, der jeg enkelt kunne gå i land. Jeg tok altså mobilen opp av og til i løpet av padledagen, men man er jo så våt på hendene så det fungerer egentlig ganske dårlig. Derfor memorerte jeg oftest området i forkant av padleetappen, slik at jeg kjente noenlunde til hva jeg skulle passere før lunsj, så sånn omtrent 40 kilometer fremover. Jeg brukte også SafeTrx-appen til Redningsselskapet for å finne frem til båthavner der jeg kunne gå i land fra brygge, og for å få ladet powerbankene.

To klokker
-Jeg brukte i tillegg et kompass frempå kajakken, og to klokker på turen, utdyper Salbu. Den ene klokken er Sony-klokken, laget i samarbeid med Redningsselskapet, og som har en nødknapp. Den andre klokken var en Garmin Fenix6. Dersom jeg var litt i tvil under navigeringen, kikket jeg kjapt på det grove kartet på klokken, bare for å sjekke min retning. Det er jo ofte man drifter litt under lange krysninger. Faktisk bommet jeg aldri på kursen, men når det kom til navigering så var det verst fra starten og til Trøndelag. Troms og Finnmark var derimot best å navigere i. Det er liksom lengre imellom ting, mindre å bomme på, mindre å huske på, og mindre å tenke over. Man padler fra den ene lokalitet til den andre, og skal ikke forbi så «mye».

Påkledning
-Jeg hadde med meg både tørrdrakt, tørrjakke og ull, forteller Salbu. Planen var egentlig å padle bare i ull, for jeg blir så varm av padlingen, men dette fungert ikke. Det var så kaldt i luft og/eller sjø hele veien så jeg brukte tørrdrakt under padlingen så godt som hele tiden. Sør-Norge hadde en våt og kald forsommer så først da jeg kom til Helgelandskysten ble det sommervær, med over 30 grader i luften. Det var likevel så kaldt i sjøen at jeg brukte tørrdrakt de fleste av disse varme dagene også. Du kan lese Salbus omtale av hans NRS-tørrdrakt i dette magasinet.

Kajakkvalg
Salbu valgte å padle en Stellar S18 Sport. -Jeg er veldig fornøyd med kajakken, som er rask og lettpadlet, og så har jeg med meg mye balanse fra konkurransepadlingen. Den eneste utfordringen var at den har lite volum i front og derfor går rett gjennom bølgene, slik at er det motvind så får man all sjøen over seg. I medvind får den fart, men dupper inn i bølgen foran. I godt, noenlunde flatt vær, er den derimot veldig rask, og har nok gjort at jeg har holdt høyere fart enn i mange av havkajakkene. Likevel, hadde jeg hatt en annen kajakk, så hadde jeg nok padlet noen av dagene jeg nå lå værfast.

 

Salbus kajakk fikke mye oppmerksomhet langs padleruten! Foto: Daniel Salbu

Høy fart
-Jeg var på besøk hos Einar Rasmussen og han laget en wingåre til meg, forteller en glad Salbu. Med wingåre og en lettpadlet, rask kajakk, så har jeg holdt en høy fart på flere av fjordkrysningene. Innimellom har jeg halvert tiden det «burde» tatt, både fordi jeg padler raskt, og når man padler raskt så kan man ta mer direkte, og ofte litt kortere, krysninger over brede fjorder nettopp fordi man oppholder seg der så kort tid. Dette har jo også økt sikkerheten siden jeg har kunnet utnytte de korte gode værvinduene med stille vær til krysninger.

Kikket etter sandstrender
-Egentlig burde jeg hatt et annet materiale i kajakken enn det jeg hadde, utdyper Salbu. Kajakken er stiv og rank, men ved bare lite hakk så kan det gå hull i skroget. Jeg har ikke kunnet dra den opp på land med mindre det har vært en sandstrand. Var det ikke sandstrand, eller en brygge å legge inntil, så måtte jeg tømme kajakken mens den fløt på sjøen, for så å bære den opp når den var tømt.

Lunsj med sjø opp til livet!
-Det er klart at dette med å ikke raskt kunne dra kajakken opp på land ble en utfordring flere steder. Husker spesielt godt lunsjpausen på den rundt 100 kilometer lange etappen fra Berlevåg til Vardø. Etter 40 kilometer i kajakken var planen å spise lunsj på Makkaur fyr, som ligger ytterst i Båtsfjorden. På grunn av dønninger som rullet inn så var det umulig å gå i land. Dermed ble lunsjen utsatt. Etter 30 nye kilometer nådde jeg Hamningberg, der det var litt ly på vestsiden. På grunn av kajakkskroget kunne jeg ikke dra kajakken oppå på land, så jeg stod oppreist med sjø opp til livet mens jeg hev i meg lunsjen, 8-9 timer etter frokost!

-Jeg visste at jeg måtte spise selv om matlysten var fraværende, og i løpet av dagen var planen å spise en god del sjokolade, deler Salbu. Jeg liker veldig godt sjokolade, men aldri har sjokolade smakt så dårlig! Det var helt rart. Jeg måtte tvinge meg selv til å spise sjokolade! Foto: Daniel Salbu

 

Mat på tur
-Jeg spiste mye havregryn med yoghurt til frokost, ler Salbu. Hver morgen smurte jeg fire doble skiver som jeg hadde klar i vesten, pluss diverse sjokolader og energibarer. Da jeg startet turen hadde jeg funnet ut at Nugatti på brødskivene ville være smart, men etter å ha padlet utover i Oslofjorden i mye dårlig vær, så holdt jeg på å kaste opp bare jeg så en Nugattiboks! Jeg gikk rast over på makrell i tomat, og leverpostei! Når man padler mye over lang tid kommer man til et punkt der man ikke er så sulten. Jeg visste at jeg måtte spise likevel, og i løpet av dagen var planen å spise en god del sjokolade. Jeg liker veldig godt sjokolade, men aldri har sjokolade smakt så dårlig! Det var helt rart. Jeg måtte tvinge meg selv til å spise sjokolade! Det gikk lite tørrmatposer til lunsj og middag, kanskje bare rundt 30 poser. Jeg hadde tenkt å fiske, men det skjedde ikke. Fantastisk var det heller å kjøpe en Salmalaks, pluss soyasaus og avocado, eller noe fra varmdisken i butikker jeg kom til!

Hver morgen smurte Daniel Salbu fire doble skiver og plasserte de i padlevesten slik at mellommåltidet kunne spises raskt og effektivt utpå sjøen! Vesten ble også fylt opp med diverse sjokolader og energibarer. Foto: Daniel Salbu.

Samlet inn til RS
Underveis samlet Salbu inn penger til Redningsselskapet (RS), via Spleis. -Dette var noe jeg tenkte på helt fra planleggingen i september, utdyper Salbu. Jeg ville ikke ha dette som et egoprosjekt, men ønsket å samle inn penger til et godt formål. Da dukket Redningsselskapet opp som en helt naturlig kandidat. Jeg er avhengig av at RS er til stede. Private, næring og fritid er alle avhengige av å ha RS langs kysten vår. Og RS er utelukkende positivt. Så jeg opprettet en spleis tidlig. Da tok RS kontakt med meg for å høre om mine planer. Til nå har fantastiske mennesker gitt over 120 000 kroner!

Underveis samlet Salbu inn penger til Redningsselskapet (RS), via Spleis. Til nå er over 120 000 kroner kommet inn! Foto: Daniel Salbu

2000 følgere
Salbu hadde en egen nettside der han skrev blogg hver eneste dag. -Jeg skrev og la ut tekst og bilder, men hadde ikke kapasitet, verken tid eller mentalt, til å svare på det som folk kommenterte. Jeg leste derfor ikke kommentarene, men jeg skjønte at folk fulgte med. Innimellom dukket det opp folk langs padletraseen fordi de hadde lest bloggen og visste at jeg var i nærheten! Nå som jeg er kommet hjem, skal jeg sette meg ned å kikke og svare på spørsmål og kommentarer som er kommet inn!

Statistikken oppsummert!
-Av de 63 dagene på tur så hadde jeg 11 liggedager, der jeg som regel lå værfast, fortsetter Salbu. Totalt tilbakela jeg 2900 kilometer, som er noe kortere enn jeg hadde trodd i forkant. Dette gav en snittlengde på 55-56 kilometer på padledagene. Min lengste padledag var på 118 kilometer. Planen var den dagen 150 kilometer, i området Stokmarknes til Tromsø, men heftig motvind stoppet meg. Alt av padling ble styrt etter vær og vind fordi at jeg hele tiden var i eksponert farvann. Hadde jeg hatt en kajakk som tålte mer tung sjø, så hadde jeg hatt færre liggedager, men jeg koste meg både i kajakken og i naturen!

 

Fasinerende padleprosjekt, ikke sant?
Les mer HER om hva som var Daniel Salbus tre største utfordringer på turen!

Er du også fristet til å padle Norge på langs?
HER kan du lese om 6 personers erfaringer med nettopp den turen!

-Stor biceps, liten rumpe!

Rett før 17. mai startet de to oldemødrene Bergliot Strøm og Ilene Chanon på sin padletur fra Bergen til Kvalsund i Troms og Finnmark.
De var på tur i 75 dager, men 19 av dagene lå de værfast. Deres antagelser om at turen skulle være rundt 1800 kilometer lang kom til å stemme særdeles bra, for ved ankomst Kvalsund 27. juli hadde de tilbakelagt 1835 kilometer! Det ble 32.7 kilometer i snitt per dag.

De innrømmer at de var litt irritert på hverandre innimellom, men var nødt til å bli venner igjen for den ene hadde telt og soveposer i sin kajakk, mens den andre hadde maten!

-Vår tur bestod av totalt mellom 900,000-1.100,000 padletak, noe som resulterte i store biceps og mindre rumper, forteller det to sprudlende damene inne på sin blogg! Bildet er tatt av damene selv.

 

3 på topp anbefalt videre lesning:

1) Les oldemødrenes blogg HER!
Avisa Nordland gjorde et intervju med de spreke oldemødrene to uker før de kom frem til målet. Les intervjuet HER (krever abo).

2) Og glem ikke Daniel Salbu, som nettopp har fullført sin padletur fra svenskegrensen til Grense Jakobs Elv, og samlet inn over 100 000 kroner til Redningsselskapet! HER kan du lese hans blogg!
Salbu vil snart fortelle om sin imponerende tur her i Padling!
3) Norge på langs. Les HER vår artikkel fra forsommeren om seks personer som har padlet Norge på langs, om hva de planlagte og hvordan det gikk i praksis! Om de startet i sør eller nord og alt det uventede som skjedde underveis!

 

Norge på langs, 6 personer forteller!

Norge på langs må vel være den ultimate turen her i landet! Vi har snakket med seks personer som padlet Norge på langs for å prøve å få et innblikk både i det fysiske og det psykiske når man padler en tur på 3000 kilometer!

Tekst: Marte Østmoe

Alle spørsmålene!
Vi har stilt de seks padlerne de samme spørsmålene for å få fram forskjeller og likheter før og under en slik langtur i særklasse! Hvem er de og hvorfor padlet de denne langturen? Når og hvor starter man egentlig? Fra sør til nord, eller nord til sør? Bruker man papirkart, GPS eller apper for å navigere? Hvordan planlegger man? Har man det travelt? Gikk man på noen bommerter? Hva ble man overrasket av? Ble det fryd og gammen hele veien?

 

Liv Karin og Øyvind Thommasen, 90 dager!

Hvem og hvorfor? -Vi tok turen som bryllupsreise, forteller ekteparet Liv Karin og Øyvind Thommasen fra Bergen. Hun er leder i Lystgården i Bergen og han er anestesilege i Helse Bergen og jobber i Luftambulansen. Øyvind hadde gått turen på ski og var fasinert av ruta. Liv Karin ville også gjøre noe lignende, noe tøft og langt. De brukte cirka ett år på planleggingen, og brukte 90 dager fra nord til sør, fra 1. mai til 1. august.

Bryllupsreise! Liv Karin og Øyvind Thomassen padlet Norge på langs som bryllupsreise. En av overraskelsene deres var at turen ikke ble like romantisk som de hadde forestilt seg, og de anbefaler ikke turen til par som skal reparere forholdet! Foto: selfie.

Kart eller gps? Vi brukte et vanlige M711 kart. For oss var det viktigere og mer praktisk å navigere i forhold til høydekoter på land, så derfor valgte vi det. Med kajakk har med også lite behov for dybde som er en stor del av sjøkartet.

Kontaktet dere klubber eller personer langs ruten for å få info om lokale forhold og utfordringer? Nei, vi kunne sikkert ringt og laget avtaler, men vi var jo egentlig ikke padlere da vi startet. Dessuten synes vi det var spennende å bevege seg i det ukjente. Vi sov hovedsakelig i telt, av til hos folk vi møtte tilfeldig underveis, litt aktiv snylting på venner og venners venner, noen rorbuer, og et legendarisk dårlig fjordhotell.

Planlegging og padling: Ekteparet drev jevnlig jobbing og planlegging gjennom et års tid, og turen tok 3 måneder.

-Dessuten ble det underveis mindre sex enn forventet!

Ekteparet Thommasen som padlet Norge på langs som bryllupsreise

 

Største overraskelse: Vi hadde et magisk dårlig vær! Syd for Trondheim var det vanskelig å finne teltplass. Dessuten ble det underveis mindre sex enn forventet. Vi luktet grusomt vondt i tørrdraktene.

Største utfordring: Været! Liv Karin savnet franske oster og sol med tørre svaberg. Øyvind ønsket at Liv Karin også skulle like å padle i høyere bølger og helst i et enda verre møkkavær!

Hva skjer med det mentale når man er så lenge på tur? Man blir ekstremt opptatt av å holde varmen og å være tørr. Under stadig flytting fra A til B, blir man ekstremt matt. På en annen side var det fint å være fokusert og ha en tilværelse med færre elementer. Turen åpnet for monotoniens muligheter og ga rom for uforstyrrede tanker og samtaler. Vi må også innrømme at det var noen strekninger som bare var drittkjedelige. Da ble det mange lydbøker!

Uenigheter i reisefølge: Vi bokstavelig talt fløt på en forelskelse, men vil ikke anbefales en slik tur hvis planen er å reparere forholdet. Det er så mye man kan bli uenige om, det er fort gjort å gnage på hverandre. Eksempelvis kan det oppstå uenigheter om hva som egentlig kan gå under betegnelsen «dårlig vær». Det blir lett dårlig stemning når den ene mener at været er så dårlig at en bør ligge værfast, mens den andre mener det er helt innafor å padle. Dessuten, når en reise blir så lang som dette, da blir den også en type hverdag. Men som bryllupsreise var det gøy! På forhånd var vi flinke til å avklare felles risikovillighet.

Kan man nyte turen eller er det travelt? Turen vår ga oss sterke kontraster. Noen dager var det ekstreme naturopplevelsen, andre dager var kjedelige og vi fikk en følelse av at vi bare skulle på å jobb. Denne opplevelsen ble nok veldig farget av veldig mye dårlig vær. Det er jo ikke gøy å gå ut av teltet til sludd og tåke. Eller å gå ut av kajakken å raste i et grusomt vær. Vi kunne drømme om å sitte i varm melkebil som kjørte forbi. Heldigvis hadde vi det ikke travelt og hadde lagt opp til å ha tid til å ha hviledøgn. Dette var deilig også for kropp. Hele tiden gikk vi for den raskeste ruta og var bevisst på kjappeste vei til målet. Vi padlet liksom ikke innom Hardangerfjorden bare for å se.

Er målet distansen og å gjennomføre, eller er veien målet? I selskapslivet er det jo «veien som er målet», men når man velger å gå for Norge på langs-konseptet, da blir man jo gira på å skulle gjennomfør det. Hvis ikke hadde vi valgt vekk en del av de kjedelige strekkene.

Hva vet dere nå som du gjerne skulle visst før du/ dere la ut på tur? Vi startet for tidlig, når utgangspunktet var nord. Trodde vi skulle starte i våren og padle hjemover til sommeren. Det gjorde starten kald og med mye snø.

Minneverdige historier fra turen: Vi møtte ekstremt flotte menneske, og med tanke på dette mener vi at det alltid er to sider av det å forberede seg. Hvis vi hadde gjort et finarbeid og forberedt alt, eksempelvis alle raste- og overnattingsplassene, da hadde vi gått glipp av de gode samtalene med mennesker vi møtte. Da vi lette etter en teltplass for natten, padlet vi gjerne inn i ei bukt, der traff vi på noen folk, eller ringte på ei dør for å spørre om å få telte på tomten deres. Siden vi var på reise, og kanskje så litt slitne, uvaskede og våte ut, da fremsto vi kanskje litt sårbare. Det var som om dem vi traff tenkte: «Disse menneskene må jeg tilby noe». Det var ingen avviste oss.

En mann vi møtte, det må ha vært på Andørja, han sa det rett ut:

– Ikke faen om dere får telte ute, dere må selvsagt sove inne i huset! Det viste seg at mannen, den samme dagen, hadde mottatt et brev fra sykehuset der han hadde fått diagnosen lungekreft og at han ikke hadde lenge igjen å leve. Den kvelden ble vi sittende og drikke kaffe og spise lefse. Når vi tenker på det i dag, er det nesten som en liten kortfilm.

Stort inntrykk gjorde også møte med spekkhoggere i Lofoten, for ikke å glemme selveste havet. I Sognefjorden padlet vi i tre meter høye bølger som kom fra tre retninger. Tre naturfenomen vi lærte oss å kjenne var bølgeretninger, vindretninger og tidevann. Størst av alt var likevel menneskemøtene, slike opplevelser får du ikke hvis du eksempelvis er på en dagstur i kajakken på Sørlandet.

 

Andreas Alvehus, 68 dager!

Deilig å være svensk i Norge! Det er motvind, det er strøm, det er motregn og det er modig gjort. Dette var ett av Anders mantra når det virkelig gikk tregt. Videre kunne han ramse opp for seg selv: En meter til av Norskekysten, en meter til av Norskekysten. Foto: Selfie.

Hvem og hvorfor? Jeg er Andreas Alvehus fra Sverige. Jeg er utdannet skogsbruker og jobber med sertifisering av skogbruk og produkter fra skogen. I dag er jeg 42 år gammel, man da jeg gjennomførte turen var jeg 39. Jeg begynte å padle i 2008, så jeg hadde en erfaring på 11 år og dessuten 100 padledager før jeg la ut på Norge på langs. Turen var en drøm jeg hadde hatt lenge. Jeg traff en svensk mann som sammen med venner hadde padlet langs norskekysten, men delt etappene på fem år. Jeg bestemte meg da for at jeg ville padle Norges kyst i etapper, eller i ett, innen jeg fylte 40 år. Jeg tok fri fire måneder fra jobben. Det var mye som kom i veien, men tross alt så gjorde jeg det. Jeg valgte nord til sør, og begynte ved Grense Jakobselv og padlet mot Sverige. Det finnes mange gode argument for hvorfor jeg valgte denne versjonen og ikke motsatt. Tre dager før jeg ble 40, gikk jeg i land på Svinesund på den svenske siden og hadde da hatt 68 dager i kajakken!

Kart, GPS eller apper? Jeg brukte en kombinasjon av et bra bilkart i papir og en håndholdt GPS, dessuten i Phone som backup. Å bruke bilkart og et stort bilkart Norge 1:325 000, fungerte egentlig perfekt. Telefonen brukte jeg eksempelvis for å finne den nærmeste matbutikk.

Kontaktet du klubber eller personer langs ruten for å få info om lokale forhold og utfordringer? Nei, jeg kontaktet Bodø kajakklubb for å parkere kajakken min der i to netter da jeg var på besøk hos en venn i Bodø. I løpet av den tiden fikk jeg fikset noe av utstyret og vasket litt klær. Jeg teltet alle netter foruten disse to nettene i Bodø.

Planlegging og padling: Tja, hvor lenge planla jeg dette? Spesielt angående den nordligste delen ble det mange kartstudier og studier av flyfoto. Maten krevde også en god del planlegging. Jeg startet 31. mai ved Grense Jakobselv. På grunn av dette hadde jeg en fin midnattssol på de nordligste etappene som jo også var mest tappende. Under store deler av turen sov jeg på dagen og padlet på natten da vinden var litt svakere. All padlingen ble optimalisert av hensyn til været og vinden. Hva klokka var, spilte mindre rolle. Før jeg la ut hadde jeg studert hele den norske kysten via flyfoto online og markert de plassene det så ut til å være fint å gå i land. Jeg hadde også markert på hvert kartblad hvilke steder jeg skulle padle og hvilke som var blindveier. Jeg skar ut de kartbladene som jeg trengte mest og la resten igjen hjemme.

Jeg trodde jeg skulle utvikles og forandres som menneske, tenke store tanker om hva jeg ville med livet, og kunne se livet fra et større perspektiv. Men, det skjedde ikke!

-Andreas Alvehus, padlet Grense Jakopselv til Svinessund

Største overraskelse: Den største overraskelsen var at jeg faktisk hadde kapasitet til å padle så langt. Min lengste etappe ble på 114 kilometer. Da var jeg på vei inn til Bodø. Kajakken var fullastet, og jeg hadde ingen anelse om at jeg var i stand til å klare noe slikt. Ingen andre ting kom overraskende på. Det hele gikk egentlig etter planen, bare mye raskere!

Største utfordring: Verst er det å vente på været! Å sitte helt alene i et telt uten mobildekning og bare vente og vente i flere dager, det er mentalt krevende, spesielt når man ikke vil noe annet enn å padle videre i den vakreste naturen man kan tenke seg. Mye tålmodighet er nødvendig. Og kajakksikkerhet handler i første rekke om å vite hvilke dager man kan padle og hvilke dager det er best å la det være.

Hva skjer med det mentale når man er så lenge på tur? Etter en tid kommer det en stor ro. Jeg trodde jeg skulle utvikles og forandres som menneske, tenke store tanker om hva jeg ville med livet, og kunne se livet fra et større perspektiv. Men, det skjedde ikke! Dagene gikk i stedet med på å padle, få i seg tilstrekkelig med mat, finne gode leirplasser og holde seg tørr. Alt annet var uviktig og akkurat det var så fantastisk og skjønt. Her og nå var det eneste som eksisterte!

Uenigheter i reisefølge? Nei, jeg padlet alene og kom alltid godt overens med meg selv. For meg var det veldig verdifullt å kunne gjøre som jeg selv ville. Padle langt eller bare hvile. Det er også en trygghet i å selv ta alle beslutninger som gjaldt sikkerhet.

Kan man nyte turen eller er det travelt? Jeg nøt det i fulle drag hver eneste dag.

Er målet distansen og å gjennomføre, eller er veien målet? Helheten er målet. Det er herlig å på et så nært hold få oppleve naturen og samtidig gjennomføre en fysisk prestasjon. Det er en reise jeg er stolt over og som jeg vil minnes resten av livet. Jeg valgte den sikreste muligheten basert på været.

Hva vet du nå som du gjerne skulle visst før du la ut på tur? Jeg tror at jeg egentlig visste alt jeg trengte å vite. Jeg var veldig godt forberedt fysisk og mentalt og stolte på padlekunnskapene mine.

Minneverdige historier fra turen: Ved Nordkapp tenkte jeg noe i retning av dette: Hva er det jeg holder på med? Jeg er helt alene langs Finnmarkskysten, en av Europas mest eksponerte kystlinjer med bratte klipper som går rett ned i Barentshavet. Her er jeg, helt alene og det er ingen steder å gå i land. Det er ingen steder å få le og ingen som kan hjelpe meg. Det er åpent hav fram til Svalbard. Jeg tviler virkelig på om dette var en klok idé å ha, for meg, eller for noen andre. Hvorfor gjør jeg dette? Disse tankene kommer til meg i det midnattssola dukker opp bak berget og lyser meg rett inn i ansiktet. Jeg har padlet forbi fantastiske fuglefjell og selkolonier og befinner meg i en natur der det virker som om dyrene ennå ikke har lært seg at mennesker kan være farlige. Havet er nesten speilblankt og så plutselig hører jeg et Ppsssss! Lynraskt snur jeg meg bakover og ser et pustehull lukke seg og like etter ryggfinnen til en knølhval som bryter vannflaten og glir ned i havet. Deretter var det helt stille. Etter dette var det ikke vanskelig å vite hvorfor jeg var der jeg var! Jeg var der for de unike opplevelsene som jeg aldri kan fange på noe fotografi eller film eller som man kan få som passasjer på Hurtigruten. Jeg er der for at jeg har muligheten til det, for at jeg har trent mange timer med kajakken i bølger, og fordi jeg har tatt de vinterturene på fjellet selv i sterk kuling og derfor lært meg hvordan man tørker en bløt undertrøye og bli varm igjen selv om det er kaldere enn null grader. Jeg vet hvordan man slår opp teltet på en kald klippe. Jeg er her fordi jeg har gjort et valg i livet som gjør at jeg kan ta fri fra jobben i fire måneder. Jeg har padlet i over ses timer i strekk til halv fire om morenen og nå tar jeg lunsj. Dette var den vakreste natten i mitt liv!

 

Laurence Østlie, 59 dager!

Sønn og far! Laurance Østlie og sønnen Magnus blogget underveis og fikk på det viset kontakt med flere hyggelige mennesker, som ga dem kost og losji under turen. Foto: Selfie!

Hvem og hvorfor? Jeg heter Laurence Østlie, er pensjonert lærer, bor litt nord for Tønsberg og fyller straks 78 år. Jeg padlet sammen med min sønn. Da vi startet turen, da var jeg 67. Så seint som for to år siden padlet jeg fra Tønsberg til Gävle alene. Sønnen min Magnus hadde lenge gått svanger med ideen om å padle fra Tromsø til Tønsberg. Han bodde den gangen i Tromsø. Da hans samboer takket nei til å være med på turen, spurte han meg. Etter et ja fra kona mi Kristin, så sa jeg ja! Vi padlet fra nord til sør og hadde en blogg vi kalte «Fra T til T», som stod fra Tromsø til Tønsberg.

Kart eller GPS? Vi brukte begge deler, men i daglig praksis ble det GPS. Vi kontaktet ikke klubber eller personer undervegs for å få lokal info om forhold og utfordringer. Vi lå i telt hele veien, men mange fulgte bloggen som Magnus skrev hver dag, og således ble vi innimellom bedt inn til hyggelige folk for mat, ei god seng og vask av klær og kropp!

Planlegging og padling: Sammen med kona mi Kristin, har jeg mer enn 20 års padleerfaring, men ingen kurs. Jeg trengte ikke noen betenkningstid for å si ja til å padle Norge på langs. Vi planla i svært kort tid, det meste var klart fra vi hadde bestemt oss. Vi visste hva vi skulle ha med, men en tørrdrakt måtte jeg kjøpe. Den kom til nytte hele veien fram til Mandal. Turen startet 11. mai, Magnus hadde regnet med å bruke 60 dager. Ordføreren i Tønsberg mottok oss ved kaia etter 59 dager.

En annen mann vi overnattet hos var pilot og jobbet i Forsvaret, han inviterte oss med på en tur i et F16

-Laurance Østlie (67), padlet Tromsø til Trønsberg

Største overraskelse: Vel, mener vi var heldige med vær og vind, var bare inneblåst få dager. I så måte mener jeg vi var heldige, men da vi kom til Stadt var det et ufyselig vær. Ingen andre enn oss var ute på havet. På Samvirkelaget var det noen hyggelige damer på som skaffet oss skyss til Selje. En annen hendelse var da Magnus tippa rundt. Vi hadde 8 – 9 spekkhuggere rundt oss på alle kanter og det var mye sjø. Jeg hørte et fryktelig brøl, og var redd at en av spekkhuggerne hadde tatt ham. Selv er jeg så tynn at det helt sikkert ville være ham de hadde tatt, men det gikk bra! Overraskende var også været utenfor Vestfold. Det var her det var verst! Det ene øyeblikket så vi hverandre ikke, mens det andre øyeblikket var vi på hver vår bølgetopp.

Største utfordring: Tja, vanskelig å svare på, kanskje da Magnus tippet rundt straks etter vi hadde en flokk spekkhuggere rett foran oss. Grunnet uvær kom vi ikke rundt Stadt. Men to sjøkapteiner fraktet oss over land og fikk med alt av kajakker og utstyr!

Hva skjer med det mentale når man er så lenge på tur? Vil si det slik: Hver dag var en glede. Når vi krøp i soveposene gledet vi alltid til neste dag med nye opplevelser langs en vakker kyst og møter med hyggelige folk og nye eventyr. Vi hadde jo glede av hverandre, humøret var på topp og latter hørte dagene til.

Uenigheter i reisefølge? Ja, det var en gang vi ble sinte på hverandre. Da var vi på vei over en fjord på Vestlandet, det var grov sjø aktenfra i tillegg ble vi forbikjørt av to slepebåter. Magnus holdt i tillegg på med å lete etter et sted å campe. Han navigerte etter gps og kart og var nok ikke helt mottakelig for beskjeder fra meg, men det skjønner jeg jo i grunn godt.

Kan man nyte turen eller er det travelt? Vi nøt hvert øyeblikk og de få gangene vi ble inneblåst, da gikk vi gjerne opp på en topp. Da vi la oss ned i posen om natta, da gleda vi oss bare til beste dag. Nei, den turen skulle jeg gjerne gjort om igjen og hvis latter forlenger livet, da har jeg sjans til å bli skikkelig gammel!

Er målet distansen og å gjennomføre, eller er veien målet? Veien, helt klart! Men, har man padlet Norge på langs, da kan en like gjerne si det. En trenger ikke være beskjeden da!

Hva vet du nå som du gjerne skulle visst før dere la ut på tur? Tja. Det eneste vi angrer på var at vi ikke hadde et slikt kamera festet til panna. Da hadde vi fått filma de høyeste bølgene!

Minneverdige historier fra turen: Vi padla til Røvær utenfor Haugesund. Et ektepar som bodde der hadde lest bloggen til Magnus og invitert oss hjem til seg, men det var i tett tåke og vanskelig å finne. Til slutt kunne vi høre lyden av ei skjekte, da hadde mannen i huset tatt ut med båt for å finne oss, for de var så urolige for at vi ikke klarte å finne fram.

En annen mann vi overnattet hos var pilot og jobbet i Forsvaret, han inviterte oss med på en tur i et F16. Underveis ble vi også intervjuet av NRK og lokalaviser og ble nok litt B-kjendiser!

Den mest rørende historien er likevel da Magnus og jeg hadde sendt en hilsen til Kristins 58 års dag via Ønskekonserten på radio. Vi var da ved Trøndelagskysten og skulle videre til Ørlandet, Smøla og Hitra, jeg fisket fram min gamle reiseradio og da vi hørte vår egen hilsen og melodien Gabrielles sang, da gråt jeg noen tårer, ja faktisk så mange at Magnus var redd det skulle bli flom!

 

Sønn Magnus Theiste Østlie, 59 dager!

-Jeg savner på en måte at dagene besto av å stå opp, spise frokost, pakke ned, padle, spise lunsj, padle mer, spise litt til, padle mer, finne leir, sette leir, lage og spise middag, oppdatere reisebloggen og sovne inn stappet full av inntrykk, godt samvær med pappa, frisk luft og ikke en eneste bekymring, forteller Magnus Østlie om padleturen Tromsø-Tønsberg! Foto: Selfie.

Hvem og hvorfor? Jeg heter Magnus Theiste Østlie og jobber som førstetollinspektør. Jeg er 48 år, men var 37 da min far og jeg padlet. Jeg hadde padlet i 12 år før turen, men har nesten ikke padlet siden! Hvorfor padle Norge på langs? Det er vel Innlysende? Hvem ville ikke ha gjort det? Vi padlet fra Tromsø til Tønsberg, som passet fint fordi jeg bodde i Tromsø og Tønsberg var nærmeste hjemby for pappa. Tror vi hadde fem netter under tak, resten i telt. Kun en av dem var campinghytte, de andre var steder vi ble bedt inn.

Kart, gps eller apper? Vi brukte GPS – Satmap.

Kontaktet dere klubber eller personer langs ruten for å få info om lokale forhold og utfordringer? Nei, ingen lokale klubber. Var i kontakt med en som hadde padlet Norge på langs året eller noen år før. Jeg husker ikke helt hva han het, kanskje Tom, og han var brannmann fra Stavanger. Av han fikk vi tips om steder det var ok å passe litt ekstra på.

Planlegging og padling: Norge på langs var en gammel drøm, så noen år hadde det vel ligget der og modnet. Så bare bygde det seg opp at, nå, nå måtte det bare skje! Jeg spurte pappa, da 66 år, om han ville være med sommeren etter og det ville han! VI startet i mai og kom til Tønsberg 8. juli, på dag 59. Mener å huske vi hadde 2 hviledager og 4 dager vi lå «værfast».

For meg følte jeg ikke at det skjedde noe mentalt, bortsett fra at jeg fant ut at jeg måtte flytte sørover.

-Magnus Østlie, padlet Tromsø-Trønsberg

 

Største overraskelse: Nå, 12 år etter, kanskje var jeg mest overrasket over hvor enkelt det livet var!

Største utfordring: Fortsatt 12 år etter, jeg husker ingen!

Hva skjer med det mentale når man er så lenge på tur? For meg følte jeg ikke at det skjedde noe mentalt, bortsett fra at jeg fant ut at jeg måtte flytte sørover.

Uenigheter i reisefølge: Tror ikke det er mange som kan si de har bodd så tett på pappaen sin i voksen alder, ei heller morra mi har vært sammen med han i 60 dager uten jobb eller egentid! Så mange har jo lurt litt på åssen det var. Slik jeg husker det hadde vi bare en krangel, i Hordaland. Det gikk på veivalg og litt misforstått beskjed og dårlig avlevert beskjed. Men, morgenen etter var det greit igjen. He he, de var jo sjeldent behov for å diskutere hvor vi skulle.

Kan man nyte turen eller er det travelt? Jeg vil si at jeg nødt hvert sekund av den turen. Så kan man si at man egentlig burde brukt ett år på samme turen for å få med seg enda mere. Om du bruker ett år kunne du sikkert ha brukt tre år. Jeg følte ikke at vi stresset. Kun to ganger skjedde det kanskje, og det var de gangene vi hadde avtalt at vi skulle møte noen. Den ene gangen hadde vertskapet allerede gjort klart middag og gledet seg veldig, det var verdt alle krefter, men det ble en veldig lang etappe for oss. Nest siste dagen, da vi hadde avtalt ankomsttidspunkt i Tønsberg og mange skulle stå å vente på oss. Det var viktig at vi var tidsnok ute, men Vestfold klarte å servere de mest utfordrende værforholdene på hele turen. Hvis dette hadde skjedd på en av de andre dagene, da hadde vi gått i land for å vente på bedre vær. I etterpåklokskapens navn tok vi alt for få avstikkere. Men, jeg følte ikke det underveis. Alt var jo på en måte en avstikker. Men for hver holme eller øy du møter, om du hadde padlet på vestsiden istedenfor østsiden hadde man kanskje opplevd noe annet.

Er målet distansen og å gjennomføre, eller er veien målet? Dette tror jeg er todelt. Var aldri noe mål for meg å padle så langt, men å være lenge på tur, samtidig som det i ettertid er deilig å vite at man har padlet hele strekningen.

Hva vet du nå som du gjerne skulle visst før dere la ut på tur? At jeg skulle gjort det tidligere i livet.

Minneverdige øyeblikk fra turen: Vi var velsignet med bra vær hele turen. Den sommeren vi padlet var ikke den beste og ikke den verste. Vi hadde lite dårlig vær og heller ikke mye bra vær, men vi hadde gode padleforhold. For eksempel det å passere Jæren på polert hav er nok ikke hver dag man kan gjøre. Det er vanskelig å plukke frem noe spesielt, men jeg savner på en måte at dagene besto av å stå opp, spise frokost, pakke ned, padle, spise lunsj, padle mer, spise litt til, padle mer, finne leir, sette leir, lage og spise middag, oppdatere reisebloggen og sovne inn stappet full av inntrykk, godt samvær med pappa, frisk luft og ikke en eneste bekymring!

 

Joachim Larssen, 233 dager tur-retur!

Padlet fra sør til nord, og så tilbake! Joachim Larssen brøt en reise til Sri Lanka på grunn av pandemien, og endte opp med Norge på langs i stedet, og padlet både fra sør til nord og nord til sør! Foto Bjørnar Bratlie.

 

Hvem og hvorfor: Jeg heter Joachim Larssen, på Instagram finner du meg som «shibbyTraveler». Ut over dette er jeg en potet, akkurat nå er jeg personlig assistent. Jeg bor på Nesodden, jobber på Strømmen og er født i Arendal. Jeg er 35 og har padlet i 5 av dem. Hvorfor jeg padlet Norge på langs? Jeg har padlet Thailands kyst, og følte det ble feil å padle Thailand og ikke Norge. Så jeg padlet fra sør til nord, og faktisk tilbake fra nord til sør!

Kart, gps eller apper? Jeg hadde med en Garmin InReach mini og studerte ruten på nettbrett før jeg startet. Og så hadde jeg mobil tilgjengelig.

Kontaktet du klubber eller lignende langs ruten for å få info om lokale forhold og utfordringer? Jeg hadde kontakt med noen, men det var mer for selskapet skyld, for å lade batteriene og få muligheten til å ta en dusj. Jeg sov 7 netter innendørs, resten i telt eller under åpen himmel.

Planlegging og padling: Tanken om å padle Norge på langs kom etter jeg padlet Thailand for 5 år siden. Etter Thailand prøvde jeg dykking i et år, deretter fridykking. I 2020 dro jeg til Sri Lanka for å padle, men da brøt Covid ut, så og jeg dro i stedet hjem og tok mitt første teknikkurs og kurs som turleder. Så var tiden til å padle Norge! Kajakken fikk jeg dagen før jeg startet, så jeg hadde ingen muligheter til å teste utstyret. I 2021 padlet jeg Norge tur-retur på 233 dager fra Nesodden til svenske grensen til Grense Jacobs elv, til svenske grensen og til Nesodden, helt uten hjelp av bil og båt. Start var Nesodden 28. mars, svenskegrensen 1. april, Grense Jacobselv 6.juli og tilbake ved svenskegrensen 7. november og framme ved Nesodden 15. november.

Veien er helt klart målet. Å komme i mål er bare en bonus.

Joachim Larssen, padlet Norge på langs tur retur!

 

Største overraskelse: Finmarkkysten var mye enklere enn jeg hadde trodd.

Største utfordring: Det var definitivt kulden, vinden og posten. Det skulle ta flere uker å få noen pakker fra mor og venner, men mest prekært var det å motta noen sendinger med reparasjonsutstyr.

Hva skjer med det mentale når man er så lenge på tur? Du fylles av en utrolig følelse av mestring og nærhet til naturen. Det er når jeg er ute på turer som dette at jeg har det best med meg selv.

Kan man nyte turen eller er det travelt? I 2021 var jeg mer opptatt av å velge den raskeste vei, enn det å hvile, men jeg må jo si jeg nøt hele opplevelsen likevel. I 2019 besteg jeg mange fjelltopper og padlet meg inn i Geiranger, besøkte en sæter og gikk på topptur og padlet helt inn i Lyngenfjorden og rundt Moksnesstrømmen i Lofoten! Omveiene tok jeg mest for å møte bekjente. Nå i 2021 ble det færre toppturer, jeg tok noen få omveier, men hvis noen ville møte meg, da fikk de komme dit hvor jeg var.

Er målet distansen og å gjennomføre, eller er veien målet? Veien er helt klart målet. Å komme i mål er bare en bonus.

Hva vet du nå som du gjerne skulle visst før du la ut på tur? Viktigheten av godt camputstyr og god hvile!

Minnerike øyeblikk: De største farene jeg støtte på var mennesker i båt og med våpen. De beste øyeblikkene var det utrolige møte med hvithvalen Hvaldimir. I lengre tid hadde den holdt seg borte fra Hammerfest, men denne dagen viste han seg igjen. Jeg ville filme han under vann, men da snappet han kamera fra meg og lot det synke til bunn. Enda mer fantastisk var det at han faktisk også leverte det tilbake! Et annet flott møte var med knølhvalen som fulgte etter meg over Varangerfjorden. Halvveis over kom den helt inntil kajakken og tittet opp på meg så gikk den under kajakken og opp på andre side og tittet på meg med det andre øyet. Stort var det også å se delfinene i midnattssola over Tanafjorden, eller haien i soloppgangen på vei over Vestfjorden!

Vil du høre mer om Joakims 233 dagers lange tur, så sjekk her:

Hør om Joachim på Kajakkpodden i november 2021

Hør Joachim på Padling the Blue i januar 2022 (engelsk)