Måned: januar 2011

Kinesiskbygde Stellar har mange fine kvaliteter. Det kan se ut som fabrikken har vært bevisst på selve vektproblematikken. De fleste produsenter klarer å støpe en tung og solid glassfiberkajakk, men det er langt mer krevende å fremstille en lettvekter som er solid der det er nødvendig. Stellar er produsert i glassfiber/coremat-sandwich. Coremat er fremstilt av polyesterfibre og har en lett gjenkjennelig bikubestruktur. Egenvekten er betraktelig lavere enn glassfibervev. Matten trenger dessuten minimalt med lim, i dette tilfellet epoxy, for å bli mettet. Når matten bakes inn i støpen, blir laminatet tilført ekstra stivhet og styrke.

 

 

Et skarpt forskip, sammen med flat bunn, gir et lettdrevet skrog.

Legg merke til de myke kurvene på testbåtene. De fleste overflater er konvekse. Fasongen gjør skrog og dekk langt stivere enn om overflaten var mindre krummet. Avanserte dataprogram er tatt i bruk for å beregne båtenes totale styrke. Pluggen(som støpeformen lages av) er frest ut av en CNC-styrt robot. Når skroget støpes i en helt jevn form, blir den ytre finishen tilsvarende lytefri.

 

Dekket er pent utformet og helt tradisjonelt rigget. Fester for strikk og sikkerhetsliner er nedsenket. Ingen tilfeldige detaljer bryter opp i det estetiske mønsteret.  Strikkene er dandert i tradisjonelle kryss foran og bak. Her er alt veldig ordentlig, uten at produsenten har tydd til ekstra ”garnityr”. Fremre og bakre dekk er utstyrt med hver sin ovale luke. Disse egenproduserte lokkene tetter fullstendig mot overskyllende sjøer. Selv etter lengre tids spyling med vannslange, passerte ikke så mye som en dråpe mellom lokk og chassis! Ingen av båtene ble snudd opp-ned i vannet, eller rullet. Kajakkene er utstyrt med alminnelige løftehåndtak foran og bak.

 

Setet er uten polstring. Vi finner feste for flaske i forkant. Ryggstøtten er plassert langt bak.

 

Rene konfekten

Selv om det skiller to fot på lengden, har begge testeksemplarene tilnærmet samme skrogform. Høy stabilitet og god hydrodynamikk har stått i fokus. Kjølen er forholdsvis strak og bunnfasongen går mot det flate ved båtens senter (under sittebrønnen). Bredden i vannlinjen er gjort størst mulig, og overgangen mot skrogsidene er tydelig avrundet. Selv om stevnene er begunstiget med mye bæring, er baugens underdel likevel overraskende skarp. En slik form gir glimrende fart på flatt vann. Primærstabiliteten er høy, men den preges av et snevert arbeidsområde. Totalstabiliteten domineres av sekundærstabilitet med et uvanlig tidlig innslagspunkt. Litt malerisk forklart (og karikert) begynner kajakken nesten å stritte imot før krengningsprøvene har startet. Sluttstivheten (siste stabilitetspunkt før kajakker tar overbalanse) er meget høy på begge eksemplarene.

 

Den positive stabilitetskarakteristikken vil trolig tolkes som rene konfekten for mange av dem som ennå ikke har våget å innta et kajakksete. Alle debutanter vil riktignok føle båttypens bevegelser som uvante. Testeksemplarene er såpass stødige at de aller fleste vil få følelsen av kontroll. Selvsagt finnes det utgaver med enda høyere stabilitet. Da beveger vi oss inn i rekreasjonssegmentet. Slike båter egner seg ikke like godt til lengre turer. Stellar kombinerer fart og stabilitet på en flott måte. Her kan det padles langt uten at man blir utslitt.

 

Pedalene kan reguleres om bord. Gummimatten på dørken er en praktisk detalj.

Beregnet for ror

Konstruktøren har ikke prøvd å lage et skrog som skal underholde padleren i form av skarp carvingrespons (kanting av skroget). Her styres farkosten ved hjelp av pedaler og ror. De selvjusterende pedalene er basert på Smart-Track-prinsippet. Nedre del sikrer et godt fraspark og øverste del betjener roret. Pedalavstanden kan reguleres om bord. De flyttes ved hjelp av en lang forlengelsesarm som kan låses i mange trinn. Betjeningskomforten er god og pedalenes bevegelser er myke og behagelige. Styrevaieren er beskyttet av en tynn krympestrømpe. Dekksgjennomføringene har fóringer med styrespor. Vaieren er koblet til et ror av Navigator-typen. Det kan dras opp og legges over dekk. Rorbladet glir gjennom en sleide av kunststoff.  Siden bladet er langt og tar godt i vannet, er styreegenskapene gode. Rorbladets egenvekt, i kombinasjon med sleidens utforming, gjør at det enkelt returnerer til loddrett posisjon om det skulle støte på noe. Det beholder til og med sin loddrette posisjon når det surfes i åtte knop.

 

Cockpitåpningen er veldimensjonert. De polstrede lårstøttene er ført innunder sargen og stjeler dermed ingen verdifull plass. Når setet i tillegg er plassert langt bak i sittebrønnen, blir ombordstigningen veldig enkel og ukomplisert. Som en artig detalj, har setet strikkfeste for vannflaske i forkant. Selve sitteoverflaten er støpt i glassfiberkompositt og mangler polstring. Ryggstøtten er plassert kun få centimeter fra bakkant av sargen. Sittebrønnen utnyttes maksimalt og gir fine plassforhold. Noen vil umiddelbart hevde at rulleegenskapene har blitt ofret. Vel, sett fra mitt ståsted bryr rulletilhengere seg minimalt om båter av denne typen. Jeg er dessuten av den mening at det er mikroskopisk sammenheng mellom rullevennlighet og gode padleegenskaper. Det blir som om Landroverklubben skulle kritisere Ford Fiesta for sine manglende terrengegenskaper.

 

De egenproduserte lukene er helt tette. Chassiset er støpt fast i dekket.

 

Veldig lettpadlet

Båtenes forholdsvis flate bunnkonstruksjon gjør at de mest korrekt bør defineres som skjærgårdskajakker. Nå er de riktignok i besittelse av alle detaljene som kreves for at de faller inn under benevnelsen havkajakk. Å ha en Stellar i bakhodet ved en eventuell ekspedisjonsplanlegging, blir uansett å strekke strikken vel langt. De fleste av oss ferdes i beskyttet farvann, og dette er en perfekt arena for testeksemplarene.

 

Arendals Kajakklubb fungerte som base på testdagen. Stellar 18 skulle til pers først. På vei mot øyen Mærdø sladret GPSen om at jeg hadde med et lettdrevet skrog å gjøre. Uten på noen måte å anstrenge meg, holdt jeg jevn transportfart på 4,15 knop. Gjennomsnittsfarten, ved litt mer kraft på åren, stabiliserte seg på 4,65 knop. Toppfarten opphørte ved 6,4 knop. Lang vannlinje og kjøl med lite rocker (spring), fører til fin langskipsstabilitet og gode fartsegenskaper. Møtende småbølger merkes knapt, da kajakken går rett igjennom dem. Selv om båten inviterer til innaskjærs padling, ble jeg fristet til å bli værende på utsiden av Mærdø en haltimes tid.

 

Hvordan fungerer så 18-foteren i pålandsvind fra havet og i bølger på omtrent en meter? Større sjøer møtes uten spesiell dramatikk, men bunnfasongen gjør at nedslagene fra bølgetoppene blir forholdsvis harde. Et voluminøst forskip hindrer båten i å dyppe ”nesen” altfor dypt når man klatrer mot neste bølgetopp. Noen sjøer når periodevis fremre luke, men god avrenning holder spruttrekket forholdsvis tørt. Selv om roret er av en enkel mekanisk konstruksjon, gleder jeg meg over den gode virkningsgraden. Det er kun på raske surfer at pedalene må brukes aktivt. Ellers er retningsstabiliteten veldig bra. Når større bølger kommer inn fra siden, blir kajakken en tanke stiv i bevegelsene. Rytmen domineres av en proaktiv sekundærstabilitet. Den ligger litt i forkant av situasjonen og nærmest demonstrerer sin høye virkningsgrad.

 

 

Bakdekket er pent og tradisjonelt rigget.

 

På grunn av det store volumet under selve vannlinjen, bør kajakken lastes enda mer ned ved padling i litt stor sjø. Observasjonene forteller meg at mye vil falle på plass dersom skroget presses lenger ned i vannet. Bruk av tung ballast nær kjølen frarådes på kajakker som fra før har betryggende stabilitet. Naturlige rullende bevegelser blir bremset kraftig og kajakken vil søke en altfor hurtig retur til sitt nullpunkt. Gangen kan derfor bli rykkete og stakkato. Riktig plassert turoppakning, i kombinasjon med en tyngre padler, vil derimot gjøre underverker under slike forhold. På flatt vann oppleves min kroppsvekt desto mer som helt ideell. Siden kajakken flyter høyt og fint, befinner vannmotstanden seg på et lavt nivå.

 

Volummodellen

Noen timer seinere samme dag ble Stellar 16 satt på prøve. Sekstenfoteren er, med unntak av lengden, tilsynelatende på en prikk lik den største. Sittebrønnen er en tro kopi og bredden har minimale avvik. Derfor vil jeg i hovedsak prøve å beskrive forskjellene mellom de to versjonene. Med utgangspunkt fra samme kajakklubb, var destinasjonen denne gang satt til Lille Torungen. Den beskjedne fyrholmen ligger sørøst av Mærdø. Været var som tidligere på dagen; lett bris i sundet sør for Tromøya og cirka 8-9 sekundmeter vind ved de ytterste holmene. Bølgehøyden ble estimert til omtrent én meter. Kajakken har mindre bæring enn storebror og det er litt målbart på farten med undertegnede om bord. To av fartstestene ble utført på innsiden av Hisøya, der det var vindstille.

 

 

Roret kan dras opp på dekket.

 

Gjennomsnittsfarten ble målt til 4,5 knop og toppfarten stagnerte ved 6,0 knop. Behagelig turfart ut gjennom sundet stabiliserte seg på 3,95 knop. På utsiden av Lille Torungen ble de raskest surfene klokket til 7,7 knop. Skroget har potensial for høyere fart, men da bør padleren ha en lavere kroppsvekt enn mine 94 kilo. Uten å ha sett produsenten i kortene, vil jeg tippe at ideel padlervekt for 16-foteren befinner seg mellom 50 og 80 kilo. Den bærer med letthet personer på rundt 100 kilo, men da vil det uansett føles mer riktig å satse på den største utgaven.

 

Selv om det mindre voluminøse skroget ligger noe dypere i vannet med meg om bord, opplever jeg båten som både dynamisk og leken. Den er mindre bedagelig i bevegelsene enn 18-foteren og fremstår som mer ”spretten” og energisk. Svingdiameteren er kortere og rorresponsen virker mer direkte. I åpen sjø er langskipsstabilitet lavere enn på den største. Baugen beveger seg lettere og kvikkere i vertikalplanet. Båtene føles svært like med sjø inn fra siden, og krengningsmønsteret fremstår som helt identisk. Baugen viser større vilje til å klatre over møtende bølger. Derfor synes jeg samtidig at den tar mindre vann over dekk. Til gjengjeld slår baugen, med sine pendelaktige bevegelser, større mengder vann ut til siden. Dermed kan padleren risikere å få mer sprut i ansiktet i motvind.

 

 

Bærehåndtaket er av kofferttypen.

 

Selv om retningsstabiliteten må kunne kalles god, er den ikke like lokomotivaktig som storebroren. Det merkes spesielt når været kommer inn bakfra. På helt ubetydelig skrå surf må padleren hjelpe til med styretak for å hindre giring (ufrivillig kursavvik). Ror og pedaler samarbeider uansett veldig godt, så her dreier det seg mye om å synkronisere pedalbruken med båtens bevegelser. Rosinen i pølsen blir brakt til torgs når kajakkene skal løftes opp på biltaket. Opererer man mye aleine, med bil og båt, er disse to kajakker en sann drøm å løfte. Selv lettbygde padlere bør klare håndteringen på land, uten hjelp fra andre.

 

Konklusjon

Stellar har med seksten og attenfoteren, vist at de evner å tenke annerledes. Målet om å oppnå fornuftig skrogvekt er nådd med glans. Dersom ikke en kajakk skal utsettes for uvanlige belastninger, er lav vekt bare positivt. Enhver form for håndtering på land blir dessuten mye enklere. Selv om disse kajakkene primært er beregnet for innaskjærs bruk, makter de å få deg trygt i havn dersom det skulle bli mørke skyer på himmelen. Vannmotstanden i typisk turhastighet er behagelig lav. Derfor oppleves begge eksemplarene som veldig lettpadlet. Produsenten tilbyr, via de to testeksemplarene, skjærgårdskajakker for personer fra 50 til 130 kilo.

 

 

 

Tekniske data

Stellar 16

Lengde                    : 495 cm.

Bredde                     :   56 cm.

Cockpit                    :  81 x 43 cm.

Lastekapasitet          :  140 kg.

Vekt   fra                 :  12,5 kg.

Vekt testet utg.         :  16,8 kg.

Pris testet utg.           : 14990,-

 

Stellar 18

Lengde                     : 550 cm.

Bredde                      :  54,7 cm.

Cockpit                    :  81 x 44 cm.

Lastekapasitet          :  160 kg.

Vekt fra                    : 13 kg.

Vekt testet utg.          : 17, 5 kg.

Pris testet utg.           : 15990,-

 

Norske forhandlere: Padlespesialisten i Arendal og Kristiansand.

www.padlespesialisten.no

Milslukern, Ullevål stadion

www.milslukern.no

En surfski kjennes lett igjen på sitt lange, slanke skrog og en åpen, selvlensende sittebrønn. Krav til stor lastekapasitet er av fullstendig underordnet karakter. Med et lite unntak, begrenser bagasjeplassen seg til hva som er mulig å få med i en vanntett bag under strikkene på bakdekket. Trening, mestring og konkurranse er satt i høysetet.

Selv om båttypen primært er designet for stor fart i større bølger og friskt vær, er underholdningsfaktoren også på plass under skjermede forhold. Dersom ens personlige logg utelukkende sladrer om fartstid fra stødige havkajakker, kan det være smart å starte surfskikarrieren på en stille dag. De mer rutinerte utøverne trenger neppe å bekymre seg. Her er det bare å dra til fra første åretak!

Med litt øvelse kan en surfski kjapt entres fra siden uten årepose. Ved riktig entringsteknikk, er padleren kjapt om bord igjen.

 

Think holder til i Canada og foretaket ble etablert så seint som i 2007. Målet har, i følge produsenten, vært å kunne tilby modeller som ”henter maksimalt ut av padlerens ferdigheter”. Tja, reklamefolk vet å få sagt det, men hvorfor ikke? Mantraet er såpass velformet at flere enn meg burde bli nysgjerrig på sannhetsgehalten.

Testeksemplaret er 628 centimeter lang og skilter med en bredde på beskjedne 48 centimeter. Bredeste punkt befinner seg like bak sittebrønnen. Båten er laget av glassfiberlaminat, polyestervev ”Coremat” og epoxy. Vi har kontrollveid den til behagelige 15,8 kilo. Spesielt interesserte kan bestille kajakken i en ti kilos karbonutgave. Det smekre skroget har en steil baug for at vannlinjen skal bli så lang som mulig.

Et høyt og voluminøst forskip får nødvendigvis noe vindfang, men baugens store oppdrift gir tilstrekkelig bæring på surf og i møtende bølger. Båten tar veldig lite sjø over det lange fremdekket og avrenningen er i tillegg svært tilfredsstillende. I god surfskitradisjon, er fremdekket helt blottet for luker, strikk og liner. Et slett fremre dekk reduserer mulighetene for irriterende sprut i bølger og vind. Kjøllinjen har overraskende nok en smule rocker (spring), noe som er en fordel for både svingrespons og sjøegenskaper. Skrogsidene er tydelig krummet, og overgangen til den runde bunnen er i store deler av båtens lengde bortimot umerkelig.

Stående pedaler med sparkebrett. Mannlokk til lufting av det doble skroget. Finishen taler for seg selv. Sits og ryggstøtte består av en integrert enhet. Strikkene på bakdekket gir feste for åren ved åreposeredning.

 

En surfski er selvlensende og det enkle prinsippet er basert på en underliggende ventil som danner vakuum i hastigheter på mer enn tre-fire knop. Testbåtens hull kan tettes igjen med en sikret plugg, slik at padleren slipper å irritere seg over de beskjedne mengdene sjøvann som måtte renne inn når man ligger stille.

 

EVO er utstyrt med et underliggende ror, og på oversiden finner vi et tradisjonelt mannlokk for service og inspeksjon. Selve rorbladet kan leveres i flere størrelser. Jeg lot utgaven med størst areal være fastmontert i hele testperioden. Da slike ror ikke kan vippes opp, krever det ekstra oppmerksomhet på grunt vann.

 

Sit On Top

Sittebrønnens utforming og disposisjoner sender kajakken rett inn i Sit On Topp-segmenet. En helt åpen sittebrønn, uten cockpitramme og tilhørende spruttrekk, medfører at padleren sitter ubeskyttet for vær og vind. Det er samtidig komplett umulig å bli sittende fast i kajakker av denne åpne typen. Skikkelige padleklær bør i store deler av året være en del av standardutstyret. Derfor blir sikkerheten på flere måter veldig godt ivaretatt.

 

Takket være et dobbelt og helt lukket skrog over det hele, er oppdriften suveren i vannfylt stand. Skjønt ”vannfylt” må kunne kalles å ta lovlig hardt i. Nivået med sjøvann i fotbrønnen vil, på grunn av selvlensingen og de fysiske lovene, aldri overstige nivået på utsiden. Fenomenet ”fri væskeoverflate” (væske som forflytter seg sideveis og forskyver tyngdepunktet) blir omtrent umerkelig når vannet bare samles i en ”balje” på størrelse med et en halv bruskasse. Sittebrønnen på en typisk havkajakk har til sammenligning mange ganger så stort volum.

Den høye baugen kløyver bølgene effektivt på rask surf. Vinden kan få litt tak når den kommer fra siden.

 

For- og akterskipet er avstivet med langsgående polyuretanplater. Selv om kajakken skulle bli delt i to, vil den alltid være helt synkefri. Et femtommers mannlokk, med et smart utjevningsrør, gir begrenset tilgang til kajakkens forskip. Den minimale lukens primæroppgave er trolig knyttet til utlufting av kondens. Men småting som bilnøkler, litt mat og ekstra drikke får gjerne sin naturlige plass her fremme. I forkant av sitsen finner vi et solid feste for en åresnor eller vannpose. Begrensede plassforhold tilsier nemlig at vannsflasken med fordel kan byttes ut med et drikkesystem med pose, sugerør og munnstykke. Selv valgte jeg i testperioden å ha en camelbag på ryggen.

 

Full kontakt

Støpearbeid og generell montasje på kajakkene fra Think er definitivt i referanseklassen, selv de slanke bærehåndtakene i aluminium skiller seg ut med en høyst uvanlig fremtoning. Rent visuelt synes det som om kajakken er støpt i et eneste stykke. Selv om dette selvsagt ikke er tilfellet, er det umulig å spore skjøten mellom skrog og dekk. De selvjustrende pedalene består av et solid sparkebrett med ”flaps” på toppen. Reguleringsskinner med låseskruer er festet langs de doble skrogsidene.

Båten kan leveres med to størrelser på rorbladet. Vi falt for den største utgaven.

 

Kraftig vinkling av den anatomiske sitsen har resultert i en forbilledlig lårstøtte. Sittebrønnen er såpass kompakt at både lår og legger får full kontakt mot kajakkens innerliner. Den faste ryggstøtten vil nok etter enkeltes smak føles i overkant bakoverlutet. Produsenten har trolig tatt et bevisst valg for å unngå at den skal være til hinder for aktiv vridning av overkroppen. På den annen side tør jeg innrømme at den er forbasket behagelig under avslappende turpadling.

 

Cockpitens layout er gjennomarbeidet til minste detalj. Som i en offshoreracer synes alt å være designet for høyest mulig sikkerhet, både under fart og dersom noe går galt. Prioriteringene har ført til at føttene ikke kan trekkes bakover mot sitsen ved om bord og ilandstigning. Alminnelige entringsteknikker bør omarbeides kraftig om utfallet skal bli lykkelig. I starten føles det som om baken skal plasseres uendelig langt bak i båten. Mangel av tradisjonell sarg fører samtidig til at padleren blir tvunget til å støtte seg til kajakken ved å knipe rundt en av de doble skrogsidene. Vi snakker mest om å legge om vaner, for etter få gjentagelser føles det nye handlingsmønsteret som den naturligste ting av verden.

 

Det er også en stor fordel å tenke ”nytt” når kajakken skal entres etter en velt. Dersom åreposeredning foretrekkes, må den i alle fall omarbeides. Padleren bør hele tiden ha hodet vendt frem mot baugen, fordi bakdekket helst ikke skal belastes nevneverdig. En surfski skal ideelt sett bestiges fra siden og uten bruk av tekniske hjelpemidler. Enhver eier av en slik båt bør så tidlig som mulig øve inn teknikken. Når denne sitter, blir tiden i vannet redusert til et minimum. Med varierende grad av egentrening, er jeg sikker på de fleste vil kunne mestre en slik sideentring.

Ved hjelp av teip, har vi visualisert kajakkens spantriss.

 

Som en god turracer

Primærstabiliteten kan rent teknisk sammenlignes med fitnesskajakkene Nelo Viper 55 og Citius 55. Min egen VKV-101 har, med sits i laveste posisjon, også ganske identisk førstestabilitet. Krengeprøvene viser at EVO kan skilte med en sekundærstabilitet som føles en smule annerledes i forhold til de ovennevnte. Den kjennetegnes ved at de sideveis bevegelsene går en anelse tregere. Skrogets evne til å stritte imot ved maksimal krenging er på den annen side ikke nevneverdig større. Sluttstivheten har et seint innslagspunkt som opphører parallelt med at de lave skrogsidene langs sittebrønnen berører vannoverflaten.

 

Think EVO gjør en god figur under rolige forhold. I motsetning til stødige havkajakker, tenderer ikke båten mot å bli uengasjerende når det er helt stille. Lav teknisk stabilitet belønnes i mange tilfeller med greie fartsegenskaper. Med jevn kraft på åren stabiliserte gjennomsnittsfarten i vår testløype seg på 5,2 knop. Mer aktiv treningshastighet over en halv time ga en snittfart på 5,45 knop (10, 1 kilometer i timen). Tallene er omtrent identiske med hva jeg opererer med om bord i min egen turracer. Legger jeg mye kraft i padletakene, begynner EVOen å dra ifra. Jeg maktet å holde den i seks knop mye lenger enn i min egen VKV. Toppfarten på testbåten endte på 7,4 knop. Den svenske mosjonskajakken måtte derfor se seg slått med 0,3 knop.

 

Elsker bølger

Selv om jeg har tatt meg den frihet å trekke inn tre fitnesskajakker når stabiliteten på flattvann skal beskrives, elimineres denne lette båttypen som relevant sammenligningsgrunnlag i takt med at det begynner å blåse opp. I forhold til samtlige havkajakker undertegnede har hatt til test, er hele stabilitetsmønsteret påtagelig mye lavere på EVO. Såpass lav sekundærstabilitet vil i litt bølger fremstå som en gedigen utfordring for den uøvede. Den tekniske stabiliteten er generelt lav, men økende bølgehøyde påvirker båten i mindre grad enn først antatt.

 

Høye skrogsider i forskipet virker stabiliserende i større bølger og det digre roret bremser sideveis bevegelser (rulling) under fart. Den runde bunnen er ikke særlig følsom for sidesjø, men lave cockpitsider medfører likevel at kajakken tar inn mindre mengder vann når sjøene treffer i ugunstig vinkel. Selvlensesystemet jobber kontinuerlig under fart, så vannet blir aldri til sjenanse. Mangfoldige testturer viser at styreegenskapene med sjø inn aktenfor tvers også er av en temmelig overbevisende karakter. Testeksemplaret surfer avslappet og elegant på selv moderate bølger. Viljen til å ”henge” på hekkbølger fra motorbåter er også så absolutt tilstede.

 

I tilfeller der båtene går mellom seks og ni knop, kan moroa pågå over lengre distanser dersom utøveren vet å posisjonere seg korrekt. På en av de rolige dagene jaktet jeg på fristende sjø fra større båter og skip for å kunne danne meg et bilde av kajakkens potensial. Her snakker vi om store og helt rytmiske bølger, uten andre forstyrrende elementer. Etter å ha fanget dem i ganske rett vinkel, gav diagonal surf fin uttelling. Det gode roret gjorde at det aldri var nødvendig med supplerende styretak. Som en litt artig bemerkning, må padleren faktisk lene seg innover, som på en motorsykkel, når det skal svinges. Det største rorbladet griper så voldsomt i vannet at utøveren ellers kan komme til å bli slengt i sjøen på motsatt side.

 

Vanskelig i kastevind

Vinden i testperioden varierte fra helt stille, til omtrent 12 sekundmeter. Liten kuling er i utgangspunktet både artig, og ikke minst nødvendig, når jeg ellers tester det vi forbinder med typiske havkajakker. Think EVO føles på mange måter som en lang turracer med høy baug. I ærlighetens navn må jeg for min egen del innrømme at en slik ”hybrid” krever både tilvenning, og ikke minst skjerpet oppmerksomhet i kraftige vindkast. Jeg går faktisk langt i å innrømme at jeg selv hadde hatt godt av betydelig lengre innkjøringstid. Når kastevinden får godt tak i både årer og i det voluminøse forskipet, blir hele situasjonen krevende. Det dype roret låser samtidig hekken på plass. Resultatet kan fort bli at fronten dreier vekk fra vinden. Før kajakk og padler er blitt ordentlig samkjørte, avslører referansepunkter som staker og skjær at avdriften kan bli større enn forventet. Løsningen blir å lære seg å vri baugen i noen graders vinkel mot vinden under padling. Eller forklart i andre termer, å trimme kajakken mot været.

 

For hvem?

EVO passer aller best for dem som er ubeskjedne nok til å kalle seg erfarne. Selvsagt kan en nysgjerrig og blodfersk kameratflokk konkurrere om hvem som holder ut lengst før de kantrer, men her må vi skille mellom begrep som ”å holde seg på rett kjøl” og ”å kunne utnytte båtens potensial”. Dersom ikke ambisjoner om utfoldelse i bølger er på plass, kan det fort bli ganske sært å bruke penger på en kajakk av denne typen. Selv om EVO er både rask og komfortabel under rolige forhold, synes jeg at det lange skroget har i overkant ufølsom langskips stabilitet. Bevegelsene i fartsretningen blir stum og veldig ”lokomotivaktige”.

 

For målgruppen som primært padler på stille vann, vil det etter min mening være greiere å satse på en fitnesskajakk i ”51” eller ”55” klassen, mest fordi en surfski har så mye mer å tilby. ”Konsekvensen” av å smake på en surfski i litt vind og bølger, kan fort bli at det er fare for å bli forholdsvis hektet.

 

Konklusjon

Think EVO byr på en annerledes, og en muligens noe forførende padleopplevelse. Konseptet baserer seg på fart, spenning, mestring og sikkerhet. Den er gjennomført når det gjelder form og funksjon. Kvaliteten virker meget god og finishen er på elitenivå. Diger lasteplass er valgt bort til fordel for et lukket skrog med ekstrem flyteevne. Selv om kajakken er krevende i kraftig vind, er den uansett rask, lettdrevet og fantastisk god å padle! Mange nysgjerrige bør unne seg en prøvetur.

 

 

Tekniske data

Lengde                       628 cm.

Bredde                                   48 cm.

Materiale                    Glassfiber, coremat og epoxy.

Oppgitt vekt               15 kilo

Målt vekt                    15,8 kilo

Pris                             22.900,-

Forhandler                  Ut i naturen, Stavanger, www.utinaturen.no