Måned: januar 2011

Vi har tidligere testet de to langturskajakkene Titan og Wav fra Atlantis (PADLING nr. 1/08). Båtene kunne vise til flott kvalitet og spesielt trygge sjøegenskaper.

Det er et faktum at rorløse kajakker med senkekjøl har økt i popularitet de siste årene. Det kan være flere årsaker til dette, og å starte noe diskusjon om hva som er ”best” av ror eller rorløst, har ikke mye for seg. Senkekjølsbåter av ”Britdesign-typen” har en tendens til å følge en felles designkodeks. Selv om form følger funksjon, synes jeg at altfor mange produsenter ser hverandre i kortene. Høye stevner, tradisjonelle fargevalg, markert spring i dekket, kraftig rocker i kjølen med mer. Må det virkelig være slik?  Glimrende kajakker kan noen ganger koste både 20.000-30.000 kroner. Da gjør det ikke noe om fartøyet har ørlite grann særpreg.

Har personlighet

Selv om Spartan nødvendigvis er i besittelse av enkelte fellesnevnere, har den en anstendig grad av personlighet. Dekket på testeksemplaret er frekt, men ufornuftig lakkert i sort farge. Demobåten er også levert med sortlakkert forpart og bakpart av det hvite skroget. Selv om dekoren smaker lovlig mye av Tiderace, er det nå litt tøft da. ”Bananpreget” er tonet kraftig ned ved at dekkets linjer er strukket ut. Det samme gjelder kjølen. To og en halv meter av denne er strak som en linjal. Siste meteren mot hver av stevnene er bare svakt buet.

Baugen er samtidig lavere enn hva vi ellers er vant til. Både foran og bak har båten ovale og lastevennlige luker på 41 x 22,5 centimeter. I tillegg finnes det en dagluke på 19 centimeter rett bak sittebrønnen. Lukechassisene er støpt fast i dekket, og de er omringet av generøse dreneringsfelt. Fra 2010 kan båten bestilles med nøyaktig de lukene man ønsker, Kajaksport, Valley eller noe annet. Fabrikken lar kundene velge. Uavhengig av fabrikat, vil gummilokkene selvsagt være sikret med korte liner.

Designet for redning

Det løper solide sikkerhetsliner langs esingen både foran og bak. Disse er utstyrt med smarte strammere av elastisk bånd. Dermed kan linene slakkes betraktelig hvis det skal foretas åreposeredning. Dersom en padler havner i sjøen, kan iskalde fingre noen ganger gjøre det tvingende nødvendig å holde seg fast ved å tre armen innenfor ”tauverket”. Håndtakene i stevnene er primært designet for redning. Halvparten av de korte tampene, nærmest håndtakene, er forsynt med et tynt plastrør. Slik elimineres faren for at fingrene kan komme i klem. Selv tilhører jeg dem som hadde satt pris på at de i tillegg hadde hatt et elastisk oppheng.

Bakdekket er utstyrt med solide fester som er beregnet for en delbar åre. Samme festemulighet finnes på fordekket. Bra! Foran cockpitsargen er båten utstyrt med kraftige strikk i et X-mønster. Etter vår smak er det altfor stor avstand mellom de langsgående festepunktene. Mønsteret blir derfor veldig åpent. Et femte festepunkt, som er midt i selve krysset, gjør det vanskelig å plassere laminerte kart på en grei måte. Selv om alminnelige kartmapper leveres med kroker som kan festes til sikkerhetslinene, ønsker mange å kunne velge selv. Hvorfor kan ikke Atlantis overføre mønsteret som er brukt på Titan VI? På den båten er fire dekksfester erstattet med seks. De står tettere og fungerer dermed helt prima.

Samtlige festepunkter, både foran og bak, er uansett flott nedfelt i dekket på Spartan. Reguleringsspaken for senkekjølen er plassert lett tilgjengelig på styrbord side. Vaieren har 19 kordeler som er viklet rundt en kjerne. Produsenten garanterer at den ikke skal kunne la seg komprimere. Strømpen er faststøpt til skroget i hele sin lengde. Dermed ligger den ikke og ”lever” når skeget senkes ned eller trekkes opp. Innfestningen til skegboksen er hermetisk forseglet med glassfiber og polyester. Lekkasjer blir dermed en saga blott.

Krever bestemt kanting

Skroget har bratte sider, og overgangen til den svakt v-formede bunnen er av typen medium chines (markert, men likevel tydelig avrundet). Bredden i bunnen, målt fra senter-senter chine, er på 50 centimeter. Kajakken scorer høyt på begge stabilitetsparametrene. Initialstabiliteten befinner seg etter min mening noe over gjennomsnittet for kajakker av denne typen. Den glimrende sekundærstabiliteten overtar etter en ganske beskjeden kanting. Virkningsgraden er tydelig stigende mot den endelige sluttstivheten. I våre forsøk opphører ikke denne før sittebrønnssargen berører vannflaten.

Skrogets form, i kombinasjon med lavt montert sete, gir med andre ord grønt lys til å kante så det monner! Dersom svingradiusen skal bli akseptabel, må padleren tørre å benytte seg av bratt carving. Bare husk at det er forskjell på ”å kante” og å lene seg utover!.. Sammenlignet med en mer kompromissløs knekkspantkreasjon, vil nok ”vår” båt bli betraktet som forholdsvis snill og tilgivende. Slik oppførsel er en stor fordel dersom padleren er tidlig i lærekurven, og teknisk kompetanse ligger på et grovkornet og upolert nivå. Den mer rutinerte utøveren vil på den annen side kunne dra nytte av en farkost som er enkel å beregne ved lek og moro. Erfarne rockhoppere vil trolig sette pris på den gode stabiliteten under tøffe forhold. Derfor tror jeg at båten vil passe glimrende for en god del padlere som har funnet seg til rette i senkekjølssegmentet.

Gode fartsegenskaper

GPS-målingene viser at kajakken er rask. Lasterommene var tomme i hele testperioden, og jeg brukte min egen VKV-åre på 220 centimeter. Gjennomsnittsfarten i testløypen havnet på 4,6 knop. Toppfarten stoppet på 6,6 knop. Grei turfart stabiliserte seg på gode 4,1 knop. Det var flau vind under selve fartsmålingene, og det ble tatt hensyn til varierende strømforhold. Retningsstabiliteten er veldig bra, både når det er rolig, og i vind av bris styrke. Da er bruk av senkekjøl etter min mening helt unødvendig. Båten har også vært testet i frisk bris i området rundt Nordhordlandsbroen. Signifikant bølgehøyde var trolig på 70-80 centimeter. Bropilarer og strøm fører til merkbar turbulens, og bølgene blir fort krappe og uberegnelige. Med skeget innfelt, dreier Spartan fint opp mot vinden. Supplert med litt carving, har senkekjølen bra effekt i sidevind. Dermed blir det mindre slitsomt å holde en fast kompasskurs.

Båtens sideveis bevegelser i vanskelig skvalpesjø farges positivt av en fysisk tilstedeværende sekundærstabilitet. Denne er på allerten, eller ”litt på hugget”, hele tiden og gir øyeblikkelig support dersom det er nødvendig. Subjektive oppfatninger av en kajakks bevegelser varierer selvsagt i takt med padlerens erfaring. Selv om PADLING har testet enkelte havkajakker med like flott stabilitet, må Spartan utvilsom kunne kalles både velkonstruert og sjødyktig! Imidlertid anbefales bruk av neoprenetrekk på det sterkeste! Dersom det legges kraft i padletakene, opplever jeg gangen i kraftig motsjø som ganske våt. Strak kjøl og lav baug har en tendens til å gå gjennom bølgene, og ikke over dem. En stor og oval luke, i kombinasjon med et beskjedent buet framdekk, gjør at avrenningen blir begrenset. I motsetning til en del testobjekter som kaster kaskader av sjøsprøyt rett i padlerens ansikt, havner noe av vannmassene nå i båteierens fang. Til gjengjeld skal de mest naturlige konkurrentene få slite med å holde følge når det padles rett mot været.

Båten surfer godt, men i frisk bris blir det naturlig (og nødvendig!) å supplere med styretak for å holde kursen. GPSen viste en surfehastighet på 8,6 knop i den friske brisen. Kajakker med skarpere stevner og mindre bæring, kan erfaringsmessig vise til bedre retningsstabilitet i medvind. Men, slike skrog vil stort sett ha mer moderate fartsegenskaper. Kompromiss blir det uansett, så her får padleren finne ut hva som er av størst betydning. Dersom det skal padles langt og lenge, tror jeg at mange vil sette pris på denne kanadiske fabrikkens avveining.

Glimrende sittebrønn

I likhet med andre kajakker fra Atlantis, har testeksemplaret et godt sete av glassfiberkompositt. Konstruksjonen kan umiddelbart virke noe underdimensjonert, men det ligger en tanke bak. Meningen er at setet skal ha en viss fjærende effekt. Sitteflaten er både lang og bred, og burde dermed passe bra for litt større padlere. Selv om fasongen kunne vært mer konkav, er jeg for min egen del veldig fornøyd med komforten. Mye tyder på at setet støtter på de rette stedene. I tillegg kan setet med et enkelt håndgrep forflyttes et par tommer i lengderetningen. Denne ett års gamle demobåten var ikke forsynt med padding (fast polstring) i skrogsidene. Slikt er standard fra 2010. For de spesielt interesserte kan Atlantis skilte med en ”low-volume” i sitt program. Den heter Spartan VI og har 36 liter mindre volum.

Testbåtens sittebrønnsåpning er på 79 x 42,5 centimeter. Ryggstøtten fungerer veldig bra siden strammereimen er festet lenger fremme langs skrogsidene enn normalt. Støtten følger padlerens bevegelser på en glimrende måte. Så sant man ikke setter seg på den, kommer den heller ikke ut av stilling. Reimen har en solid lås av metallegering. Stramming og slakking utføres på et øyeblikk. Husk at slike patenter ideelt sett bør skylles med ferskvann etter bruk. Ellers vil krystallisert salt over tid nedsette funksjonen. Resultatet kan bli en ryggstøtte som begynner å glippe. Fothvilerne er produsert av Yakima. De er fremstilt av metall og er enkle å regulere med tærne. Etter min smak er de montert to-tre centimeter for lavt. Siden dekket ikke har innsving, er det god plass til digre skostørrelser. Lårstøttene har flott passform og polstringen har passelig fasthet. Fin avstand til bakre sargkant burde i utgangspunktet gjøre det enkelt å legge seg godt bakover ved rulle. Det svært lavt plasserte setet setter dessverre visse begrensinger. Men, hvorfor ikke prøve seg på fremoverlent rulle?

Audun Hålands vurdering

Spartan har stilig og tøff farge/dekor, men den er ikke særlig godt synlig under padling i vintermørke. Finishen virker bra, men rigging på fremdekk kunne vært bedre. Dagluken er god og skeget er helt ok. Setet er komfortabelt og jeg får fin kontakt med kajakken. Ved veldig høye støttetak sklir jeg likevel litt sidelengs i setet. Spartan er svært trygg å kante og den inviterer meg til lek med støttetak, cowboyredning og annen moro. Bakre cockpitkant er for høy til god bakoverlening. Toppfarten ble målt til 6,5 knop. Det var enkelt å holde god marsjfart på mellom 4 og 4,5 knop. Jeg fikk ikke prøvd kajakken i vind og bølger, men den gikk ganske tørt med småkrapp sjø på skrått forfra. Retningsstabiliteten oppleves som god. Spartan er en båt som jeg trygt kunne ha sendt ferske padlere om bord i, uten at den blir kjedelig for viderekomne.

Konklusjon

I likhet med de andre kajakkene fra Atlantis, vitner Spartan om et samvittighetsfullt og gjennomført håndverk. En dyktig designer har lekt seg med flere artige detaljer. I praktisk bruk er gode fartsressurser prioritert fremfor ekstrem lekenhet. Selvsagt er kajakken med på lek og moro, men den befinner seg hele tiden på den tilgivende og trygge siden av skalaen. Den suverene sluttstivheten er på nivå med de aller beste havkajakkene vi har testet. Skal det padles langt og lenge, med en kajakk som også kan by på underholdning, bør Spartan virkelig sjekkes ut. Audun, som har lang erfaring med rorløse kajakker, hadde ikke lyst å gå i land etter testen. Det forteller det meste om Spartan!

Tekniske data

Lengde                                   533 centimeter

Bredde                                               54,6 centimeter

Cockpit                                  79 x 42,5 centimeter

Lastekapasitet                        150 kilo

Totalt volum                           376 liter

Byggemateriale                      Glassfiberarmert polyester

Vekt                                       24 kilo

Pris                                         Kr.25.500,-

Tillegg for spes dekor            Kr. 1500,-

Importør/forhandler               Scandic Kajakk www.scandickajakk.com

Nå kan det virke som flere padlere samles rundt fellesbenevnelsen ”Fitnesskajakk”. Samtidig kan du merke deg navnet ”Citius”. Disse båtene tar opp kampen med de beste i segmentet.

Milsluker´n i Oslo, og Padlespesialisten i Arendal og Kristiansand, har sikret seg eneretten for Citius i Skandinavia. For at prisene skal være konkurransedyktige, importeres kajakkene direkte fra produksjonslandet Kina. Tidligere toppadlere har vært blant pådrivere som har ført til at Citiusmerket har blitt en realitet.  Med en fornuftig inndeling av båtenes bredde og stabilitet, inkluderer kundegruppen egentlig svært mange som i utgangspunktet trives i en kajakk.

Alle båtene har identisk sparkebrett. Det kan stilles inn, -eller fjernes, på få sekunder. Fotplaten er gummiert for best mulig feste.

Fornuftig supplement

Noen synes i perioder at havkajakken blir kjedelig og lite inspirerende på flatt vann. Da virker tanken om høyere fart og forbedret balanse forlokkende. Selv om eieren ikke på noen måte ønsker å kvitte seg med langtursbåten, vil fitnesskajakken fremstå som et fornuftig supplement. I praksis handler det om å tilpasse båtbruken etter forholdene. Havpadlere vil trolig kunne trives godt i kajakker som Citius 55 og 60. Deretter kommer gruppen som primært padler for å trene effektivt og seriøst med fart, kondisjon, uhøytidelige sammenligninger og personlige rekorder. Valg av båtens bredde(stabilitet) avhenger av ferdighetsnivå eller fremtidige ambisjoner.

Vi vet at tidligere aktive konkurransepadlere trives i lette treningskajakker. De har gjerne i voksen alder lyst å begynne padle igjen. Selv om evnen til å beherske en fullblods racerkajakk ikke lenger er ”helt på høyden”, vil dragningen alltid gå mot slanke og raske farkoster. De bor gjerne i fornuftig nærhet til sjøen og ønsker seg tre kvarters trening før eller etter jobb. Kajakker som Citius 51 og 55 vil fremstå som passelig krevende og bør derfor kunne passe som hånd i hanske.

Ingen kopi

I likhet med godt etablerte Nelo, tilbyr også Citius tre modeller med båtens bredde symbolisert i navnet. De leveres nemlig i bredder på 51, 55 og 60 centimeter. Dermed har det vært fritt frem for ryktemakerne. -Båtene er rene kopier av Nelo, hevdes det. I tilfeller der fastsatte mål på forhånd er bestemt, kan likhetene noen ganger bli påfallende. Se bare på flatskjermene som har erstattet fjernsyn med billedrør. Er alle 42-tommere kopier av hverandre? Eller hvordan står det til i bilverdenen? Selv om Ford Mondeo og Volvo V-70 bygges på en felles plattform, snakker vi ikke om kopier.

Låsemekanismen til sits og sparkebrett er uhyre kvikk og praktisk i bruk.

På min tur til Arendal i mai, stilte Padlespesialisten med fem kajakker på en tilhenger. Nelo Viper 51 og 60, samt Citius 51, 55 og 60. Det ble avsatt en hel dag til parallell kontroll og prøvepadling. Sammenligningen har ført bevis for at båtene er forskjellige i både form og funksjon. Nelos stive og lette skrog i karbon er legendariske. Utgavene er både vakre og raske. Uavhengig av produsent, tåler ikke slike superskrog høy punktbelastning. Kombinasjonen av karbon og epoxy gir dessverre ingen elastisk overflate. Sprekker kan oppstå dersom padleren er uforsiktig eller uheldig.

Citius er derimot produsert i vakuumstøpt glassfibersandwich. Også her har man brukt sterk epoxy som bindemiddel. Dermed blir båtene nesten like lett som karbon, og langt mer robuste. Man trenger ikke å være spesielt engstelige for knakelyder i skroget når båten surres fast på biltaket. De tåler også hardere kontakt mot trebrygga. Ved direkte sammenligning, er linjene under vannlinjen forskjellige på Nelo 51 og Citius 51. Det bredeste punktet er flyttet noe lenger bak på Citiusene. Herfra og frem mot baugen differensieres også kurvene. Skrogsidene på Citius går i en mer rett linje mot forstevnen. Forskipet blir derfor cirka to centimeter smalere ved årens isett. Overgangen mellom bunn og skrogsider avviker også noe i form. Vi finner også ulikheter i dekkets form når kajakkene studeres side om side..

Det indre…

Kajakker av denne typen holder nesten alltid høy finish. Fra før har jeg positiv erfaring med Vajda, Bullet, Nelo, Struer og VKV. Samtlige er flotte å se på og meget gode å padle. Produsentene er ærekjære og har som mål å levere topp kvalitet. Det samme kan jeg uten tvil si om disse tre testutgavene fra Citius. Den ytre finishen er som forventet, veldig bra. Skjøten mellom skrog og dekk, dekor, luker og små detaljer passerer et kritisk blikk med glans. Her settes det ingen minus i margen!

Rorakslingen er festet med en klemskrue. Den er sikret med en låsesplint. –Bra!

Citius har vært overraskende kreativ og nytenkende vedrørende detaljer om bord. Det er ingen tvil om at ”det indre” teller mye, selv på kajakker. Fabrikken har sprøytet gelcoat på alle innvendige flater. Dørken har derfor samme overflate som båtens ytre. Det visuelle inntrykket fremstår som både delikat og annerledes. Cockpitsargen og sittebrønnens fasiliteter er identiske på de tre testkajakkene. I likhet med de fleste av konkurrentene, leveres testbåtene med sparkebrett og styrepinn. Sits er av racingtypen, og det padles uten noen form for ryggstøtte. En slik innretning hindrer vridning av overkroppen ved aktiv padling. Personer med erfaring fra andre fitnesskajakker vet at innstilling av sparkebrett og/eller sits kan være et tema med variasjoner. Betjeningskomforten varierer veldig fra produsent til produsent. Testkajakkene har ingen sjenerende braketter som stjeler plass ved langs sidene ved sparkebrettet.

Selv om forskipet er smalt, tillates store rorutslag. Citius er en soleklar vinner når det gjelder hurtig innstilling av sits og sparkebrett. Det tar nøyaktig to sekunder å forandre avstanden. Press sammen den fjærbelstede hendelen og flytt til passende posisjon, så er det gjort. De aller mest erfarne vil sette pris på at brettet leveres med reim over tærne. Ønskes den fjernet, er det bare å løsne fire mutre. Styrepinnens motstand kan fintrimmes med en skrue. Rorvinkelen kan selvsagt også trimmes ved å finjustere lengden på rorlinene. Selve rorbladet kan leveres i tre utgaver. Et skrått ”siv-ror”, standard racingvariant eller et dypt surferor.

Ror av racingtype. Mannlokk bakerst på dekket.

For dem med erfaring

Citius 51 er en rask båt som vil gi mye glede for dem med god balanse. Parameterne for stabilitet er adskillig lavere enn for en hvilken som helst havkajakk. Dersom sammenligningen til gjengjeld rettes mot en racer, føles selv de ”skarpeste” fitnesskajakkene som temmelig stabile. Med jevne mellomrom prøver jeg derfor å presisere at all oppfattelse av stabilitet er individuell og subjektiv. Selve krengningsmønsteret er veldig likt på Nelo og Citius sine ”51”-modeller, men sistnevnte har ørlite grann høyere primærstabilitet. Årsaken kan ligge skjult i et skrog som er annerledes utformet ved båtens bredeste punkt. En eventuell forskjell på noen millimeter mellom sits og dørk kan også være utslagsgivende. Selv om vi ikke har målt, vet vi slikt av erfaring. Sekundærstabiliteten oppfattes som svært lav på begge kajakkene. Padlere med mindre erfaring skal vite hva de går til dersom de er sporty nok til å ta utfordringen

Verken Citius 51 eller Viper 51 har skott eller luker. For lavest mulig vekt, er skrogene åpne. Begge har flyteelementer plassert på høykant under bakdekket. Slik kombineres avstiving av skroget med at de blir synkefrie. Jeg savner en liten oppdriftssekk i forskipet. Slike er uansett rimelige, og i tillegg enkle å plassere.

I mellomfartsregisteret rundt fem knop, er Citius litt mer lettdrevet enn Viper (her gikk jeg direkte fra den ene kajakken og om bord i den andre). En flink padler bør kunne dra nytte av testbåtens fortrinn på lengre turløp. Erfaringsmessig vet jeg derimot at toppfarten kun har minimale avvik når sammenligningene utføres av samme person. Så lenge båtene har såpass optimaliserte skrog, vinnes konkurranser veldig ofte av padlere som i best mulig grad klarer å kombinere styrke og teknikk. Jeg har tidligere padlet Nelo Viper 51 i 7,4 knop. Om jeg i en spurt får Citius 51 opp i 7,40 eller 7,42 knop blir bare spekulasjoner. Padlere på elitenivå vil trolig klare å presse båttypen opp i området rundt åtte knop i rykk. Siden vi har å gjøre med fortrengningsskrog med en drøy halvmeters bredde, vil de fysiske lovene sette en effektiv stopper for ytterligere fart. Ugunstige forhold, og kraftige vindkast, medvirket til at jeg ikke fikk utført nøyaktige fartsmålinger på testdagen.

Lukene på ”55” og ”60” har gode dreneringer. Lokkene er sikret med liner.

Volummodellen

Det hersker liten tvil om at den mellomste, Citius 55, vil bli den mestselgende av disse tre. Markedet er etter min mening veldig stort. I motsetning til den førstnevnte, kan denne utvilsomt padles av veldig mange. Overgangen fra et optimalisert ”51-skrog”, til en utgave med fire centimeter mer over midjen merkes. Om man har litt erfaring, eller bare ønsker seg noe sprekere enn havkajakken, spiller mindre rolle. Start på flatt vann og lær deg båten. Jeg har aldri tvilt på at øvelse gjør mester. Om bord i Citius 55 vil det neppe ta så lang tid før brikkene faller på plass. Deretter vil du garantert våge å padle på dager det er litt mer enn bare krusninger på vannet. Uten at jeg skal dosere om trygghet og sikkerhet, kan de flinkeste helt sikkert mestre den i litt hvit sjø.

Primærstabiliteten er høyere enn hos minstemann og den er faktisk i besittelse av en viss sekundærstabilitet. Alt er atter en gang relativt, men den stritter litt imot når den kantes. 55-versjonen er artig å padle fra første åretak. Denne mellomste versjonen er også veldig lettdrevet. Marginalt med fart må likevel ofres når stabiliteten øker, men rask er den uansett. Kajakken er utstyrt med tett skott bak sitsen. Bakdekket har en oval og lastevennlig luke. På grunn av manglende tilgang av Viper 55, ble ikke modellene sammenlignet parallelt. Det blir derfor vanskelig å trekke direkte konklusjoner. Alle Vipermodellene ble for øvrig testet i PADLING nummer 3/08. Der kan man se hvor liten forskjell det er på farten mellom ”51” og ”55”. Trolig ligger differansen mellom Citius 51 og 55 på samme nivå. (Testen finner du også på www.padlesiden.no. )

Over åtti kilo

På flatt vann oppleves forskjellen mellom Citius 55 og 60 som mindre enn forventet. Undertegnede, med mine 94 kilo, merker dog at primærstabiliteten på den bredeste er noe høyere. Størst forskjell ligger i sekundærplanet. Her stritter det helt greit imot når kajakken kantes. En person på sytti kilo vil derimot oppleve forskjellene som langt mindre. Ved lettere til middels padlervekt, vil bredden i vannlinjen bare ha små målbare avvik i forhold til Citius 55. På flatt vann opereres det i hovedsak i kajakkens primærplan. En lett padler har derfor ikke så mye å hente ved å satse på den bredeste utgaven. Differansen i stabilitet mellom de to nevnte modellene øker i takt med at farkosten presses ned i vannet. Den tyngre garde bør gi seg tid til å sammenligne disse to båtene. Skroget på ”60” bærer med letthet personer på inntil 120 kilo.

Citius 60 ble i Arendal sammenlignet direkte med Viper 60. Sistnevnte var i en åpen utgave uten skott. Citiusen hadde skott og luke på bakdekk. Som jeg for to år siden bemerket i testen av de tre Neloene, er den helt åpne glassfiberutgaven av Viper 60 altfor lite vridningsstiv. Her mangler det nemlig mye for å kunne matche den svært formstabile og stive Citius 60. Akterskipet på Neloen har lovlig mye bæring for det minimale racingroret. I kombinasjon med et skrog som vrir seg blir det mye frem og tilbake med styrepinnen i litt strøm og bølger. Skroget har også mer volum i forskipet enn den slanke Citiusen. Totalt sett oppleves dermed den bredeste Citius som mindre ”jobbig” og mer lettpadlet enn alternativet fra Nelo.

Mot et mindre tillegg, leveres Citius med et elegant transporttrekk.

Konklusjon

I denne testen har jeg padlet samtlige av de tre Citiuskajakkene. To av dem har blitt sammenlignet direkte mot den etablerte rivalen Nelo. Dermed blir det enklere å påpeke visuelle, tekniske og padlemessige forskjeller. Vi må ikke glemme at de fleste produsentene av slike raske båter er høyst oppegående når det gjelder hydrodynamikk og skrogdesign. I kajakkløp skiller det lite mellom første og andre plass. Opplevd kvalitet er derimot utslagsgivende dersom jeg selv skulle foretatt et valg. Punkt for punkt, plukker Citius poeng. Både visuelt, og i praktisk bruk, er dette virkelig bra! Patenten knyttet til innstilling av sits og sparkebrett er intet annet enn genial!  Forholdet mellom pris og kvalitet er også helt upåklagelig.

Tekniske data

Citius 51:

Lengde                  : 520 cm.

Bredde                   :  51 cm.

Vekt                       :  11,5 kg.

Pris                        : Kr. 14.999,-

Citius 55:

Lengde                   : 520 cm.

Bredde                    :  55 cm.

Vekt                        :  13 kg.

Pris                          : Kr. 15.999,-

Citius 60:

Lengde                   : 520 cm.

Bredde                    :  60 cm.

Vekt                        :  14 kg.

Pris                          : 15.999,-

Forhandlere:

Padlespesialisten, Arendal og Kristiansand.

www.padlespesialisten.no

Milsluker´n Sport, Oslo.

www.milslukern.no

Venture, som er innlemmet i det engelske P&H-konsernet, har spesialisert seg på kajakker produsert i det slitesterke materialet polyetylen. Slik mykplast er svært populært blant padlere som ikke vil bekymre seg over hardhendt behandling. Båtenes anbefalte bruksområde spenner fra avslappende rekreasjon til innaskjærs helgeturer. Selv hadde jeg ikke kviet meg for å ta 17-foteren med på en liten ferietur. Vi disponerte begge testbåtene en frisk dag i mai ved Kilsund, mellom Arendal og Tvedestrand.  Pålandsvinden i havgapet medførte at sjøegenskapene kunne settes litt på prøve. Båtene var uten last under testingen.

Padleåren kan festes langs skroget med strikk.

Gode detaljer

Begge kajakkene er skåret over samme lest. Forskjellen i lengden er en halv meter, og bredden har en differanse på et par centimeter i 15-foterens favør. Båtenes baug har et forholdsvis stort overheng, noe som stjeler en ekstra desimeter av den effektive vannlinjen. Bunnen er svakt buet sideveis, og er i tillegg avstivet med to kraftige, langsgående spor. Overgangen til de bratte skrogsidene er av typen knekkspant (hard chines). Selve knekken løper i nesten hele båtenes lengde og preges av kraftig spring. Kjøllinjen derimot, har bare medium rocker (spring).

Hard chines fører som oftest til god svingrespons dersom kajakken vippes på kant. Det forutsetter riktignok at det er et bra samspill mellom chines og resten av bunnkonstruksjonen. Båter med nevnte skrogform leveres nesten alltid med senkekjøl. Samarbeidspartnerne Padlespesialisten og Milslukern har valgt å gå litt mot strømmen ved heller å bestille kajakkene med ror. Et smart valg som jeg skal komme tilbake til. Konstruktørene hos Venture har lekt seg på tegnebrettet og tilført testbåtene flere originale løsninger. Dekkenes overflate er delt opp i blanke og matte seksjoner. Felt som utsettes for mye kontakt og slitasje er matte. Dermed vil striper og slitemerker bli langt mindre synlige. Innstøpte profiler bak cockpit gir grei sklisikring ved ilandstigning. Mange padlere plasserer hendene her når kroppen skal presses opp og ut av setet.

Da gummilokkene har ekstrem passform, BØR de settes inn med silikon før bruk.

Selv om båtene er nær beslektet i både design og layout, er daglukenes form og plassering vidt forskjellige. Bak 17-foterens sittebrønn finner vi en helt tradisjonell dayhatch. Foran sargen har båten et innstøpt feste for håndholdte apparater som GPS, VHF eller mobiltelefon. Minstemann leveres ikke med noe av dette, men til gjengjeld er det laget plass for en liten oppbevaringsboks rett foran sargen. Vi snakker faktisk om en utenpåliggende dagluke! Takket være innstøpte profiler, strikk og sikkerhetskrok, ligger boksen (som er ekstrautstyr) både trygt og stødig mot kajakkdekket. Dette er en smart løsning. Her er det bare å ta med seg hele ”dagluken” på land. Verken nøkler, telefon eller fotoapparat vil kunne falle i sjøen når kajakken tømmes for småting. Fargen på boksen bør derimot forandres, for en svart boks på tre liter kan bli en varm fornøyelse på solfylte dager.

For at åren skal kunne sikres når du ligger stille, har båtene strikk og klips på styrbord side. Lasterommene har rikelig med volum både foran og bak. Fabrikken har utstyrt testeksemplarene med absolutt tette luker. Gummilokkene bør imidlertid settes inn med silikon eller annet slippmiddel før jomfruturen, for de sitter nesten klistret rundt sine respektive rammer. Båtenes fremdekk er utstyrt med gode liner og strikk, mens bakre dekk kun har langsgående sikkerhetsliner. Dersom en reserveåre skal kunne festes forsvarlig, må man egenhendig spenne fast strikk på tvers.

Leveres med ror

Som tidligere nevnt, er Easky 15 og 17 tatt inn til landet med ror i stedet for senkekjøl. Siden senkekjølsboksen er fjernet, kan plassen i det største lasterommet utnyttes enda mer effektivt. Roret på begge Easky-kajakkene er fjærbelastet mot bakdekket. Siden båtene har retningsstabile skrog som reagerer glimrende på kanting, trenger de i utgangspunktet verken senkekjøl eller ror. Dersom man velger å presse det fjærbelstede rorbladet i vannet, må linen deretter sikres i en clam-cleat (klemme). Når det ellers ikke er i bruk, sørger den kraftige fjæren for at det ligger trygt og stabilt på bakdekket. Padlere som vegrer seg for å kante en kajakk, vil trolig sette pris på at farkosten lar seg styre med ror og pedaler. Ekstrempadlere vil på den annen side rettmessig hevde at et toppmontert ror er til hinder ved cowboyredning.

Roret på begge Easky-kajakkene er fjærbelastet mot bakdekket.

Funksjonell sittebrønn

Sittebrønnen er identisk på begge testeksemplarene. Båtene passer utmerket for personer som trives med god plass i cockpiten. Husk at de også kan leveres i lavvolum utgave. Små og middels store padlere bør sjekke ut disse modellene, som først og fremst kjennetegnes med et lavere dekk. Resten av skrogdataene har kun mindre avvik. Testbåtene tilbyr en fin kombinasjon av komfort og presisjon. De glimrende pedalene fra Smart-Track er montert langs skrogsidene. Lengdejustering foretas lekende lett når padleren sitter om bord.

De kraftige lårstøttene minner om dem man kan finne på elvekajakker. Ikke så rart, da fabrikken er en kjent leverandør av slike båter. Ved korrekt innstilling av pedalene, er det mulig å få en ”tight” sittestilling. Setet er polstret og har en universal fasong som bør kunne tiltale de fleste. Ryggstøtten kommer fra Flip-Top. Det kan brettes opp ved enten stilleligge eller rekreasjonspadling. Ryggstøttens justeringsmekanisme er integrert i venstre lårstøtte. Man strammer eller slakker ved hjelp av en liten spake. Patenten er utvilsomt en av de smarteste jeg hittil har opplevd i en testbåt.

Både like og ulike

Stabilitetsmessig er testeksemplarene svært like. Bratte skrogsider, sammen med knekkspant, fører til bred vannlinje. Både primær, sekundær og sluttstabilitet (sluttstivhet) er høy. Dersom padleren kombinerer bratt kanting med korrekte åretak, snur 15-foteren nesten på femøringen. 17-foteren krever noe mer plass for å kunne vende 180 grader. Kantingsegenskapene er uansett forbausende effektive og underholdende på begge testeksemplarene. Easky responderer faktisk bedre på carving enn enkelte rendyrkede havkajakker. Forklaringen ligger i at det nødvendigvis må inngås visse kompromiss. De havgående eksemplarene har gode sjøegenskaper som første prioritet. Det kan noen ganger kan gå litt på bekostning av lynkjapp svingrespons.

Med Flip-Top-ryggen oppfelt, snakker vi om en ”flytende Stressless”. Sitteputen har behagelig polstring.

Easky 15:

Den minste av testeksemplarene er i utgangspunktet den mest allsidige farkosten av disse to. Kajakken passer godt til fiske, rekreasjon, tur, lek og teknisk padling. Den kan i tillegg padles av folk i mange forskjellige vektklasser. Brukbart volum gjør at den fungerer bra med en person på 100 kilo om bord. Lettvektere på 40 kilo kan også finne seg vel til rette. Padlerens idealvekt befinner seg nok trolig mellom 55 og 80 kilo. Relatert til båtens størrelse, føles sjøegenskapene trygge. Dersom målet har vært å krysse en rekreasjonsbåt med en havkajakk, vil jeg absolutt påstå at konstruktøren har lykkes. Halve testrunden foregikk på flatt vann. Roret lå hele tiden på dekk og jeg lekte meg virkelig med bratt kanting og forskjellige tekniske padletak. Skroget føles mest lettdrevet mellom 3,5 og 3,7 knop. Med litt kraft på åren, stabiliserte gjennomsnittsfarten seg på 4, 25 knop. Toppfarten opphørte ved 6,0 knop.

Andre fase av utprøvingen skjedde utaskjærs, og den sørvestlige brisen genererte havdønninger med bølgetopper som var begynt å gå hvite. En såpass kort kajakk vil aldri få en grandios og avslappet gange rett mot krappe bølger. Når det padles rolig, fører høye skrogsider og fin utforming av baugen til at den tar lite sjø over dekk. Dersom hastigheten i motsjø økes, blir opplevelsen morsom, underholdende og tidvis våt.

Kajakken tåler egentlig både vær og vind, men frisyren kan fort komme til å bli ødelagt.. Oppførselen i sidesjø er overraskende bra, for da er det ikke mye som sladrer om hard chines. Bølgene får mindre tak i den markerte knekken enn på forhånd antatt. For- og akterskipet er kraftig v-formet og chinen, har som tidligere nevnt, temmelig markert spring.  Mye av forklaringen til at kajakken går såpass mykt i sidesjø ligger trolig skjult i de nevnte faktorene. Store bølger fører til et merkbart moment mot det korte skroget når de kommer inn aktenfor tvers. Roret må absolutt være nedsenket dersom retningsstabiliteten skal være noenlunde tilfredsstillende. Båten surfer forholdsvis villig, men når farten øker i medsjø, må padleren supplere med styretak, ellers stikker kajakken av til en av sidene. På fagspråket kalles slik ufrivillig kursavvik for giring.

Begge båtene har glimrende lårstøtter. Ryggstøttens regulering er integrert i venstre lårstøtte. Pedalene kommer fra Smart-Track.

Easky 17:

Den største versjonen har to fot ekstra på lengden. Dermed havner langskips stabilitet på et mer avslappet nivå. Slikt merkes godt i motsjø, hvor bevegelsene oppfattes som mer majestetiske. Overgangen til 17-foteren bar preg av mindre lekenhet, men mer ro og komfort. I middels vind, og i bølger fra havet på rett under en meter, oppfører båten seg som en fullvoksen havkajakk. Bølgene kløyves pent og vannet kastes kontrollert til siden. Oppførselen i sidesjø kan i grove trekk beskrives og forklares som på 15-foteren. Bevegelsene sender i tillegg signaler om at man befinner seg om bord i en større kajakk. Gangen er behagelig og komforten oppleves som god.

Selvsagt passer også 17-foteren til både rekreasjon og lek, men kajakken ønsker liksom noe langt mer. Den vil gjerne bli tatt med på tur, for da er den i sitt ess. Om varigheten blir på to, eller fire timer mellom pausene, spiller ingen rolle. Båten er stor og den rommer oppakning for flere dager. Folk mellom 80 og 120 kilo vil helt sikkert finne seg til rette. Retningsstabiliteten er veldig bra og en flink padler trenger knapt å tenke på roret selv om det skulle blåse litt. Skroget føles mest energieffektivt i området mellom 3,5 og 4,0 knop. Gjennomsnittsfarten havnet på 4,4 knop, mens toppfarten måles til 6,2 knop. Kajakken har fine surfeegenskaper og retningsstabiliteten i denne grenen er helt akseptabel dersom roret tas i bruk.

Konklusjon

Easky 15 og 17 passer for både nybegynnere og dem med noen padlesesonger på nakken. Gode (og hurtige) reguleringsmuligheter for både pedaler og ryggstøtte, aspirerer i tillegg for bruk i klubber. Sittebrønnens gode detaljer og høye komfort er vanskelig å overgå i denne prisklassen. Knekkspant og ror et en kombinasjon som medfører at kajakken frir til en stor brukergruppe. Mange nybegynnere vil føle en viss trygghet ved å kunne svinge ved hjelp av ror og pedaler. På den annen side vil padlere som tiltrekkes av carvingteknikk bli overrasket over skrogenes fine svingrespons. Enkelte eiere vil trolig velge å supplere det noe nakne bakdekket med ekstra strikk. Easky-serien fra Venture er uten tvil gode utfordrere i et segment hvor kampen om kundene er stor.

Tekniske data Venture Easky 15:

Lengde                       458 cm

Bredde                                   60 cm.

Cockpit                       49 x 80 cm.

Volum                        325 liter

Vekt                           23 kilo

Pakkepris                    Kr. 12900,-

Tekniske data Venture Easky 17:

Lengde                       507 cm.

Bredde                                   58 cm.

Cockpit                       49 x 80 cm.

Volum                        337 liter

Vekt                           26,6 kilo

Pakkepris                    Kr 14900,-

Utlånt av Padlespesialisten, Arendal  i samarbeide med Padlespesialisten i Kristiansand og Milslukern i Oslo. www.padlespesialisten.no

www.milslukern.no

Quest LV ble presentert for publikum våren 2006. P&H har etter vårt skjønn vært heldige med linjeføringen. Den har samme mål, 536 x 54,5 centimeter, som den opprinnelige Quest. Testbåten er imidlertid lavere i hele dens lengde. I sittebrønnen er avstanden mellom dørk og dekk redusert med et par centimeter. LV er mer kompakt og egner seg enda bedre for mindre padlere enn originalen. Kajakken er produsert i glassfiberarmert polyester. Støpekvaliteten er god og kajakken har høy finish både inn- og utvendig. Skrog og dekk har markant positiv spring.

Ryggstøttens vinkel justeres på dens bakside.

Fremdekket har diskret innsving for bedre isett av åren. Den skarpe baugen er høyreist med stort overheng, og lengden i vannlinjen kan følgelig sammenlignes med havkajakker som er et par desimeter kortere. Kajakkens bunn er V-formet. Overgangen mellom bunn og skrogsider har ekstremt kraftig spring i lengderetning. Profilen forsterkes av at den avrundete overgangen tiltar i skarphet og grenser mot knekkspant mot stevnene. Designet har ført til at akterskipet har fått øket bæring. Kjøllinjen er moderat buet og båten er i vår testutgave er utstyrt med senkekjøl (skeg). Denne dreier om et punkt nederst i dens fremkant. Bakre del kan senkes ned cirka tyve grader. Det effektive arealet blir omtrent det halve, sammenlignet med en finne som står nitti grader loddrett i vannet.  I likhet med andre senkekjølskajakker, stjeler skegboksen viktig stuveplass i bakre lasterom.

Setets polstring er veldig komfortabel.

Gode detaljer

Testbåten er utstyrt med solide bærehåndtak i begge ender. De er strikkbelastede og ligger fast mot dekket under fart. Fremdekket er klargjort for montasje av Silva 70P kompass. Fabrikken har satset på gummiluker fra Kajaksport. Dagluken bak cockpiten er på syv tommer. Fremre luke er på ni og en halv, mens den bakre er den store og ovale som vi alle kjenner fra før (16 x 9 tommer.). Chassisene er støpt fast i dekket. Lasterommene har vært tette gjennom hele den to måneder lange testperioden. Foran sargen har dekket gode strikk som er spent i kryss mellom seks festepunkter. Bakre dekk har sikkerhetsliner langs sidene og strikk beregnet for delbar reserveåre. Alle festene er fint nedfelt i dekket og samtlige gjennomgående skruer er forseglet på undersiden. Bak sargen er det et tversgående spor der åren skal plasseres ved åreposeredning.  Vi savner reimer eller veldimensjonerte strikk som kan holde på padleredskapen ved entring fra siden. Quest har små ventiler i skottene som eliminerer trykk/undertrykk ved temperaturforandringer.

Setet er identisk med det vi fant om bord i den tidligere testede Capella 167. Noen vil, i likhet med undertegnede, mene at dette er noe av det mer komfortable som har funnet veien om bord i en kajakk. Audun er ikke fullt så begeistret. Setet er nemlig forsynt med et halvfast innlegg av skum som har lukkede celler. Overflaten har tekstillignende struktur som tørker seint. De som støtter Audun i at det er best å sitte hardt, kan med fordel bestille kajakken med et ordinært glassfibersete. Alternativt kan man fjerne innlegget ved å dra ut to plastplugger.

Senkekjølen betjenes på styrbord side.

Stabiliteten øker når padleren sitter litt lavere. Dessverre er pluggene av dårlig kvalitet. Uten bruk av en avisoleringstang, eller annet formålstjenlig verktøy, er jobben mildt sagt utrivelig. Båtens ryggstøtte har god utforming. Den kan enkelt avlastes, eller fjernes helt om ønskelig. Vinkelen reguleres med en reim på baksiden. Avstanden mellom ryggstøtte og sargkant er god. Om vinkelen ikke settes altfor bratt, er det lett å legge seg godt bakover når man utfører rullen, eller ved høyt støttetak. Vi har målt cockpitens åpning til 73 x 42 centimeter. Noen vil sikkert velge å entre kajakken ved å ake seg ned i setet via bakdekket. Produsenten har tatt høyde for dette og har støpt inn to grovmønstrede felt der hvor det er naturlig å holde hendene. Det er ingen strikk eller bånd mellom sargen og ryggstøtten. Om ikke ryggstøtten først legges bakover, er det lett for at den presses ned i setet. Det samme gjelder ved selvredning etter en ”wet-exit”. Ved å legge godviljen til, kan vi argumentere for at båten primært er beregnet for dem som konsekvent benytter seg av eskimorullen. I så henseende er patenten ganske vellykket. Men gruppen som praktiserer åreposeredning eller cowboyentring, vil neppe føle seg like tilgodesett….

”Dr.Jekyll”

Kajakken har middels primærstabilitet i ulastet modus. Den sekundære er etter vår oppfatning god. Selv om begge parameterne øker i takt med at båten lastes opp, er progresjonen størst i det primære planet. Kajakker med V-bunn har lavere initialstabilitet enn en versjon med rund bunn. Testeksemplaret har en ørliten tendens til å ”leve” rundt V-bunnens senter. En fersk lettvekter kan få følelsen av at den er en tanke nervøs rundt nullpunktet.  Vi anbefaler nybegynneren å eksperimentere med litt ballast.  Auduns fartsmålinger underbygger teorien om at LV er rask.  Med sin 227 centimeters lange wingåre klarte han å presse kajakken opp i 6,6 knop. Marsjfarten havnet på meget overbevisende 5 knop! Vanlig turfart ble målt til 4,5 knop. Selv brukte jeg en klassisk åre på 220 centimeter under testen. Toppfarten stoppet på 6,2 knop. Turfart ble klokket til 4,4 knop.

Fremdekket er pent rigget.   

Båten glir elegant av gårde og kløyver mindre bølger nærmest umerkelig. Gangen i moderat sjø kan best karakteriseres som grasiøs. Kajakken reagerer brukbart på carving, men er ikke like leken og pigg som de beste i klassen. Den er lett å håndtere i moderat motvind. Båtens generelle ”handling” og retningsstabilitet er tilfredsstillende når forholdene på sjøen er av den medgjørlige sorten.. Komforten er fin og mange padlere vil helt sikkert trives i det behagelige setet. Kajakken reagerer attpåtil pent og høflig på de fleste av padlerens ordrer. På fine dager fremstår Quest LV som snille ”Dr. Henry Jekyll”.  Det meste skjer i tillegg med både stil og etikette.

Alle lukene er sikret med liner.

”Mr. Hyde”

PADLING har som policy å utfordre havkajakker under ublide og realistiske forhold. Det skulle vise seg å bli avslørende for gjeldende båt fra P&H. Den er riktignok forholdsvis grei å padle direkte mot kulingen, og den høye baugen kløyver bølgene på en overbevisende måte. Et godt konstruert forskip fører til at den bare tar helt moderate mengder sjø over dekket. Det gode inntrykket forsvinner som dugg for solen i kraftig medvind. Da kommer den onde ”Mr. Hyde” på banen og ødelegger hele showet.

Retningsstabiliteten er under slike forhold elendig. Kajakken føles temmelig uregjerlig. Den girer voldsomt og det må hele tiden brukes styretak. Selv om Audun har lang erfaring med rorløse båter, går han langt i å hevde at denne kajakken vil fungere best med et kraftig ror (båten kan bestilles med ror). Alternativt må senkekjølen redesignes og gis et mye større areal. Auduns Nigel Dennis Explorer er et greit eksempel på at en kajakk med en god skeg kan fungere veldig bra når kulingen treffer padleren i nakken.

Skeget kan dras ned med en snor om det skulle kile seg fast.

Testkajakkens spesielle akterskip gjør at det eksisterende skeget mister sin autoritet når det røyner på. Periodevis kunne ikke Audun registrere noen virkningsgrad i det hele tatt.  Han måtte ved en anledning gå på land for å sjekke om det virkelig var nede. Forsøk på surf i stor sjø ble etter hvert temmelig bortkastet. Tingenes tilstand ble ikke noe bedre med undertegnede om bord. Jeg lot meg irritere av at jeg dagen i forveien hadde sust av gårde på surf i min raske havracer, mens jeg nå humpet av gårde på kryss og tvers, i snekkefart.  Men Quest LV har heldigvis potensial. Ved et par anledninger surfet den nemlig som en kule. Det var riktignok vindstille og bølgene fra den store Austevolls-fergen kom rett bakfra.  Båten tok nærmest sats og seilet uanstrengt av gårde i 9,5 knop.

Fine detaljer.

For hvem

P&H har på oppfordring laget en lavere og mer nett versjon av den velkjente Quest. I følge produsenten skal den passe for de fleste mellom 55 og 120 kilo. Den har god lastekapasitet og egner seg til lengre turer. Det behagelige setet appellerer spesielt til den komfortorienterte padleren. Foreløpig kan kundene velge mellom ror og senkekjøl. Båten er i nåværende senkekjølsversjon et uinteressant alternativ til dem som vil ha en rå havkajakk til vindfulle dager. Slik den fremstår er den en drøm i pent vær og rene pesten i kraftig medvind. Den er rett og slett en ” Doctor Jekyll & Mr. Hyde-båt”, eller både snill og vond.  Velges utgaven med ror, vil sikkert mange brikker falle på plass. Da vil den høyst sannsynlig være et godt alternativ for de som er ute etter kompromissløs kvalitet. Båten har nemlig et skrog med et enormt potensial.

Greie pedaler som er lette å regulere.

Konklusjon

Quest LV er en sterk kajakk som scorer høyt på flere av våre testparametre. Produksjonskvaliteten i støp og detaljer er god, og finishen er uklanderlig. Dekksriggingen er fornuftig og alt har solide dimensjoner. Det meste virker i det hele tatt både gjennomtenkt og ordentlig. Båten skiller seg ut med sitt stilige design. Med unntak med et skeg som har dårlig virkningsgrad, innfrir båten på det aller meste. Velg utgaven med ror, eller vent til importøren har lest testen. Da vil den forhåpentligvis bli levert med en bedre senkekjøl.

Pluss:

Nydelig design.

Flott finish.

Behagelig sits.

God å padle.

Rask.

Tette luker.

Utjevningsventiler i alle skott.

Gjennomfort dekksrigg.

Skrog med stort potensiale.

Minus:

Skeget har elendig virkningsgrad i kraftig medsjø.

Ryggstøtten kan trykkes ned i setet.

Mangler feste for åre ved selvredning.

Gode bærehåndtak foran og bak

Tekniske data:

Lengde      : 536  cm.

Bredde      :   54,5 cm.

Cockpit (målt)  : 73 x 42 cm.

Padlers vekt  :  55 – 120 kilo

Maks lastekapp.  : Ikke oppgitt.

Vekt              . 25 kilo

Pris m.skeg.  :  31.500,-

Utlånt av   : ZPA-Sport AS

WEB  : www.zpasport.no