Allemannsretten dreier seg svært mye om hva man tolker som innmark og hva man tolker som utmark! I denne artikkelen skal vi ikke blande oss inn i denne debatten, men søker å komme med svar på noen av «har man lov til dette?»-spørsmål som dukker opp under padleturer. Kildene våre er Miljødirektoratets oppdaterte informasjonsmateriell om Allemannsretten.
1) Hva er innmark og hva er utmark?
Innmark er hovedsakelig den private sonen rundt bolighus, hytter, naust, kaier, brygger, dyrket mark, eng, plantefelt og kulturbeite. I tillegg er områder som er sperret av til vern av drikkevann, områder avsatt til viltoppdrett, annen næringsvirksomhet eller militær aktivitet også innmark. Utmark er i Friluftsloven definert som udyrket mark som etter § 1a ikke regnes som innmark, hvilket typisk vil være strand, skog, fjell, vann og andre naturområder og naturtyper som ikke er å anse som innmark. Grensene mellom hva som er innmark og hva som er utmark ikke helt enkle og gir rom for å tolkes ulikt siden skjønn er involvert. Dette er roten til mange diskusjoner og rettssaker som har nådd helt til Høyesterett!
2) Kan vi gå i land eller fortøye kajakken/kanoen på noens brygge?
I paragraf 7 i Friluftsloven står det om landsetting og fortøyning av kajakk i innmark og utmark. I innmark kan vi ikke kan benytte kai, brygge, eller platting verken til fortøyning av kajakk/kano, eller for å oppholde oss der, uten eiers samtykke. I utmark er det litt friere. Der kan du dra kajakken/kanoen i land for kortere tid, men du må avtale med grunneieren dersom du ønsker å ha kajakken/kanoen fortøyd utover 24 timer.
3) Kan vi under padleturen gå i land på en strand nær hytter eller hus?
Den viktigste kategorien innenfor innmark er arealer rundt hytter og hus, men det er bare den såkalte «private sonen» rundt hyttene og husene som er innmark, og ikke hele tomten. Hvis stranden vi går i land på under padleturen ligger i nærheten av en hytte eller et hus, kan det hende at vi er i denne «private sonen», og der skal vi ikke være. Hva er så en «privat sone»? Den «private sone» er ingen fast arealgrense selv om en ofte viser til at den for bolighus og en «gjennomsnittlig» hytte utgjør rundt 1 dekar, det vil si en avstand på mellom 10 og 20 meter fra hytte/hus-veggen hele veien rundt. Antallet meter avhenger av hyttas størrelse, beliggenhet, opparbeidingsgrad, lokal tradisjon, muligheten for innsyn til oppholdsrom og lignende. Dette med «privat sone» er derfor noe vi padlere bør tenke over når vi går i land på padleturen. Dersom du fra stranden ser rett på hytta og inn i oppholdsrom eller terrasse, bør avstanden være større enn det oppgitte målet på 10-20 meter. Her må vi padlere vise skjønn, så kjenn litt på det selv hva du ville ha likt om noen padlere slo seg ned like ved familiehytta i noen timer slik at privatlivet forsvant fra din terrasse.
4) Kan vi under padleturen gå i land ved en sjøbod og spise lunsj i solveggen der?
Miljødepartementet skriver at det i utgangspunktet ikke er en «privat sone» rundt sjøboder og lignende innretninger, men fortsetter med at det «nok likevel ikke er tillatt å gå helt inn til en sjøbod og for eksempel sette seg helt inn til sjøboden». I konkrete tilfeller må man likevel anta at sjøboder kan ha en begrenset «privat sone». Hvor stor må vurderes ut fra behov, bruksområde, risikovurderinger for allmennheten og lignende, så her må vi padlere utøve skjønn i hvert enkelt tilfelle.
5) Kan vi gå langs privat vei når vi skal til eller fra sjøen med kajakkene?
Det er ferdselsrett på privat vei, men ikke når den private veien går inn i «privat sone» rundt hus, hytte eller gårdstun. Hvis det er satt opp et gjerde mellom veien og hage/opparbeidet område vil ofte den «private sone» gå til gjerdet, men ikke lenger.
6) Kan vi parkere bilen langs privat vei mens vi er på padleturen?
Ferdsel med bil er i utgangspunktet tillatt på privat vei i utmark. Eier av privat vei kan her likevel nekte ferdsel med bil, og har rett til å sette opp både skilt og bom som forbyr ferdsel med bil. Så om du tenker på å parkere bilen et sted langs privat vei, så kikk etter skilt. Vi anbefaler at du spør grunneier før du starter padleturen for i enkelte områder der det er fint å gå ut med kajakk er det ofte mange som parkerer noe som gir både slitasje på veien og muligens irritasjon av eieren.
7) Kan vi sette opp hengekøye og telt hvor vi vil?
På innmark kan du kun telte dersom du har tillatelse av grunneier i forkant av oppholdet. I utmark kan du ligge i telt eller hengekøye dersom disse er plassert minst 150 meter fra nærmeste hus eller hytte. Selv om eiere av hytter og hus er vekkreist når du ankommer, så gjelder likevel 15 metersregelen. Du kan ligge i telt eller hengekøye inntil to døgn på samme sted, men lenger hvis du er på høgfjellet eller langt fra bebyggelse. Med den økte andelen av personer som overnatter i hengehøye de siste årene, så er det viktig å få med seg at hengekøyeovernatting nå er likestilt med teltovernatting i regelverket.
8) Har vi rett til å samle inn ved til bålet?
Det å ta tørr ved i naturen til et bål ikke er lovfestet i Friluftsloven, men det er likevel en allemannsrett. Du må bare ta dødt virke og ikke ødelegge levende trær. Viktig er også det at du kun har rett til å samle den veden du skal bruke under turen. Det er ikke lov å sanke ved til seinere turer, eller sanke for å ta med hjem.
«Allemannsretten gir alle ferdselsrett til fots i utmark. Det gjelder også i strandsonen langs sjøen. Allemannsretten gir ikke bare rettigheter, det følger også plikter. Når du benytter deg av allemannsretten, skal du opptre hensynsfullt og varsomt».
-Klima og miljødepartementet-
