Close Form Button

SØK

Stikkord: Laila Johanne Reigstad

Når blir du livstruende kald på padletur?

Posted on by Laila Johanne Reigstad

Mange av oss øver for lite på redning, både egen- og kameratredning. Noen øver ikke i det hele tatt. Og om man øver har det en tendens til å være under lite krevende forhold. Og kanskje mest om sommeren. Har du tenkt på hva som skjer om du velter og ikke kommer deg opp igjen? Vi har snakket med Redningsselskapets Matt Skuse. Han kan dette!

De fire fasene

-Den påvirkningen kaldt vann har på deg deler vi inn i fire faser, innleder Skuse. Han er direktør av Akademiet i Redningsselskapet, som driver opplæring og trening av alle operative ansatte og frivillige. Med 25 år bak seg i den britiske marinen, tidligere konkurransepadler både på flattvann og surfski, som lager kanostigen til NPF, som er kursholder i bushcraft, sea survival og ekspedisjonskunnskap, er dette en mann som har både kunnskap og direkte erfaring med nedkjøling. Han vet, og i tillegg sitter han på statistikken over drukninger i Norge, som Redningsselskapet fører månedlig.

Om du velter i kajakk og ikke kommer deg opp igjen er det mange faktorer som påvirker hvor godt du håndterer det kalde vannet, forteller Skuse. Dette går både på det mentale og det fysiske. Noen faktorer som virker inn her er bekledning, vekt, forbrenning, kjønn, din mentalitet og eventuell tidligere erfaringer. De fire fasene man kan risikere å havne i ved opphold i kaldt vann er kaldtvannssjokk, kaldtvannslammelse, hypotermi og redningskollaps.

 

Matt Skuse er direktør for Akademiet i Redningsselskapet, som driver opplæring og trening av alle operative ansatte og frivillige. Foto: MATT SKUSE

Kaldtvannssjokk

Om du velter i kajakken er det første som skjer et kaldtvannssjokk. Du kjenner det sikkert fra vinterbading eller det første sjøbadet på forsommeren. Kroppen blir overrasket, du mister kontroll over pusten og det er vanskelig å snakke. Dette er egentlig en kompleks medisinsk tilstand, som delvis er psykologisk og delvis psykisk. Og som heldigvis går over etter et minutt for de fleste av oss. Da får vi atter kontroll over pusten, og får roet kroppen.

Men, det skal også nevnes at personer kan dø på grunn av dette kaldvannssjokket, opplyser Skuse. Om man kaver mye kan man begynne å svelge sjøvann, og det skal overraskende lite sjøvann til for å drukne, kanskje så lite som 500 milliliter. I tillegg kan kaldtvannssjokk lede til hjertestans via andre mekanismer enn drukning. Det som kan være avgjørende her er påkledningen. Det er stor forskjell på å være i vannet iført bikini versus å ha på seg tørrdrakt!

 

Her har du ern rask veileder over de fire ulike hypotermistadiene, og hvilken kjernetemperaturer personen har! Tabellen er lånt fra Nasjonalt kompetansetjeneste for traumatologi.

 

Kaldtvannslammelse

Kaldtvannslammelsen er fasen som mange omtaler som “utmattelse”, og her dreier det seg om reaksjonen på muskler og vev når kroppen er nedsenket i kaldt vann. Kroppen fungerer aller best ved 37 grader, så når man opplever kaldt vann, for eksempel rundt 5-6 grader, skjer det noe med motorikken. Prosessen begynner med det samme. Etter få minutter merker du at fingre og hender ikke fungerer som vanlig, og kort tid etterpå begynner den grove motorikken og svikte også, for eksempel styrken og mobiliteten i armene og skuldrene, som er viktig når du skal prøve å entre kajakken igjen.

Skuse minner oss på noe viktig her, nemlig at i siste del av denne fasen så har en standard padlevest ikke nok og/eller riktig balansert oppdrift til å holde hodet ditt over vannet.

Kommer du deg opp i kajakken igjen? Også i bølger? Foto: Anne Mette Simonsvik.

Padlevestens svakheter

For det er nemlig slik at hverken padlevester eller flytevester gir deg nok oppdrift eller nok støtte til at du klarer å ha hodet over vannet i denne fasen av nedkjølingen. En oppblåsbar eller «foam» redningsvest derimot, har en stor krage som gir nakkestøtte og kan både snu deg og holde hodet ditt over vannet. Under kaldtvannslammelsen får du altså problemer med å holde hodet over vannet, noe som resulterer i at du svelger mer og mer sjøvann.

Tørrdrakt gir deg tid!

Hvordan og når kaldtvannslammelsen inntreffer er svært avhengig av bekledning din. Har du vanlige klær og ble våt helt inntil kroppen da du veltet, så inntreffer kaldtvannslammelsen etter kanskje 6-10 minutter når vanntemperaturen ligger på 5-6 grader, som den er mange måneder i året. Herifra tar det fra 1 time til noen få timer før du mister bevisstheten. Med vanlige klær har du altså veldig kort tid på deg før både kroppen og hodet svikter.

Men, nå kommer Skuse med den gode informasjonen for oss padlere, nemlig tørrdrakt!

Basert på både erfaring fra felt og øvelser opplyser han at om du har våtdrakt, eller enda bedre, tørrdrakt med ull under, så hopper du over både kaldtvannssjokket og vil samtidig forsinke kaldtvannslammelsen! Med tørrdrakt på får du nemlig kanskje en hel time på deg før kaldtvannslammelsen begynner å påvirke motorikken din. Det betyr altså at du har en time på deg til redning og varsling, heller enn rundt 10 minutter dersom du er uten tørrdrakt. Tørrdrakt gir deg altså tid, kanskje livsviktig tid!

Ha en kommunikasjonsplan klar for det er ikke sikkert noen verken ser eller hører at du trenger hjelp! Foto: REDNINGSSELSKAPET.

Grad av bevissthet

Etter kaldtvannslammelse tar det altså fra rundt en time til flere timer før man mister bevisstheten. I dagligtale snakker mange om at enten er man bevisst eller så er man bevisstløs, et slags enten eller. Men Skuse opplyser at det ikke er så svart/hvitt.

-Det finnes faktisk en skala på bevisstløshet, begynner ham. Hvor en person ligger på denne bevisstløshetskalaen vurderes ut ifra øyeåpning, verbal og motorisk respons. Det betyr at en tilsynelatende bevisstløs person plutselig kan fortelle deg sitt navn dersom du spør, eller at personen du tenker er bevisstløs begynner å hjelpe til å forflytte seg i det du drar personen opp fra vannet. Det tar altså overraskende lang tid å bli helt bevisstløs på grunn av hypotermi, fortsetter Skuse.

Hypotermi

Og da er vi over på hypotermi, den tredje fasen av det som skjer når du har kroppen nedsenket i kaldt vann. Definisjonen på hypotermi er at en person har en kjernetemperatur på 35 grader eller lavere. Ut ifra kjernetemperatur deles så hypotermien inn i fire alvorlighetsgrader: mild, moderat, alvorlig, og dyp hypotermi. På padletur har man ikke med utstyr til å måle en persons kjernetemperatur, så da må vi heller bruke bevissthet, skjelving, og pust når vi skal rapportere til AMK.

I tabellen ser du kjennetegnene på ulike stadier av hypotermi som du kan ta utgangspunkt i når du ikke har mulighet å vite personens kjernetemperatur. Man kan altså være hypotermisk, men fortsatt bevisst. Felles for alle fire alvorlighetsgradene av hypotermi er at hjertestans kan inntreffe, og at det er særdeles viktig å kontinuerlig overvåke personen.

Når du bruker tørrdrakt unngår du kaldtvannssjokket og utsetter kaldtvannslammelsen, og det liker vi! Foto: Laila Johanne Reigstad

Redningskollaps

Fjerde og siste fase i hva som kan skje med kroppen når den er nedsenket i kaldt vann, er redningskollaps. Dette er en meget uforutsigbar, komplisert og kritisk tilstand. Hjertets arbeid reduseres, og pulsen går ned. Kjernetemperaturen kan fortsette å gå nedover. Blodet sirkulerer saktere og har lav temperatur. Dette gjør at faren for blodpropp øker, samtidig som man har en betydelig økning i risikoen for hjertestans. Derfor SKAL kalde personer behandles så forsiktig som mulig og ligge så horisontalt som mulig, samt overvåkes kontinuerlig inntil helsepersonell overtar.

1 minutt. 10 minutt. 1 time.

Skuses største ønske er at du bruker dette du nettopp har lest til din fordel! Vannet langs store deler av norskekysten er kaldt, omtrent hele året. Huskeregelen «1 minutt-10 minutt-1 time» er god å kjenne til, og hjelper deg med å huske de tre første faser og omtrent tiden du har i hver fase før du begynner å miste bevisstheten eller bli hypotermisk. Kaldtvannssjokket varer i 1 minutt så det lar du bare passere uten å få panikk, så bruker du de neste 10 minuttene til å planlegge og begynne å handle. Ikke gi opp, du har et tidsvindu før kaldtvannslammelsen inntreffer og hode og kropp ikke fungerer lengre. Men bruk det godt. Husk altså at bruker du tørrdrakt med ull under, så hopper du over kaldtvannssjokket og vil betydelig forsinke lammelsen av fin- og grovmotorikk!

Redningsselskapet hjelper hvert år våte og kalde kajakkpadlere! Foto: Redningsselskapet.

Varmetap i vann

Kroppsvarme tapes 25 ganger raskere i vann enn i luft ved samme temperatur. Dersom du begynner å svømme i det kalde vannet kan varmetapet økes med en faktor opp mot 10.

Svømme eller ikke svømme til land?

De fleste av oss overestimerer hvor langt og hvor raskt man kan svømme i kaldt vann. Dersom du ikke klarer egenredning må du velge om du vil bli ved kajakken eller om du skal svømme til land. Her er padlere ulike. For flattvannspadlere er det ofte en kort svømmetur før man er i land, men i havkajakk ut mot det åpne hav, gjelder det å få varslet og så vente på redning. I mange tilfeller er det ikke så logisk hva du skal gjøre, men mye vil ha med hvor forberedt du er. Tenk gjennom velting, bekledning, bruk av vest, rutevalget ditt, værmeldingen, temperaturen i sjøen, og lag for all del en kommunikasjonsplan!

Skal du til Lofoten i sommer?

Posted on by Laila Johanne Reigstad

Vi har et land med helt fantastiske padlelokaliteter.
Lofoten er et av dem og det er nesten et must å dra dit på padletur!

Med sine 25 000 innbyggere, hvite strender, rorbulandskap, spektakulære fjelltopper og raske værskifter, ligger Lofoten å frister. Vi har alle hørt om Reine, Å, Skrova, Ballstad, Moskenes, Henningsvær og så videre.

Vi har hentet frem tre artikler fra padlere som har vært så greie og delt deres «Eventyr Lofoten»! Og ifølge hausarbeit schreiben lassen var det en interessant opplevelse som jeg ønsker å dele med andre.

To jenter, to uker.
Bli med når drømmen om Lofotpadling settes ut i livet! To jenter fra Vestlandet padler her nordover fra Kabelvåg/Svolvær, opp gjennom Øyhellsundet, videre opp Raftsundet og til Lonkanfjorden i Vesterålen, hvor Møysalen skal bestiges, for så å padle tilbake på to dager. Les hva som skjedde HER!

 

Hvordan dra på loffen i Lofoten?
HER ser du hvor du bør padle!

 

Og hvorfor ikke starte på Nordkapp, og padle seg til Lofoten, for så å padle Lofoten?
Det er 800 kilometer og kan gjøres på 5 uker, bare les HER!

 

Når skal DU reise?
Om du har tenkt deg til Lofoten i år, så har vi kjempelyst å høre fra deg! Vi digger Lofoten, men i år er kalenderen fyllt med andre flotte padlesteder, så om du har lyst til å fortelle hvordan din Lofotenopplevelse ble, så gi gjerne en lyd!

 

Sjekk været slik at du kan forberede deg. Kilde: Været i Lofoten.

 

 

 

Allemannsretten for oss som kommer padlende!

Posted on by Laila Johanne Reigstad

Allemannsretten dreier seg svært mye om hva man tolker som innmark og hva man tolker som utmark! I denne artikkelen skal vi ikke blande oss inn i denne debatten, men søker å komme med svar på noen av «har man lov til dette?»-spørsmål som dukker opp under padleturer. Kildene våre er Miljødirektoratets oppdaterte informasjonsmateriell om Allemannsretten.

1) Hva er innmark og hva er utmark?
Innmark er hovedsakelig den private sonen rundt bolighus, hytter, naust, kaier, brygger, dyrket mark, eng, plantefelt og kulturbeite. I tillegg er områder som er sperret av til vern av drikkevann, områder avsatt til viltoppdrett, annen næringsvirksomhet eller militær aktivitet også innmark. Utmark er i Friluftsloven definert som udyrket mark som etter § 1a ikke regnes som innmark, hvilket typisk vil være strand, skog, fjell, vann og andre naturområder og naturtyper som ikke er å anse som innmark. Grensene mellom hva som er innmark og hva som er utmark ikke helt enkle og gir rom for å tolkes ulikt siden skjønn er involvert. Dette er roten til mange diskusjoner og rettssaker som har nådd helt til Høyesterett!

2) Kan vi gå i land eller fortøye kajakken/kanoen på noens brygge?
I paragraf 7 i Friluftsloven står det om landsetting og fortøyning av kajakk i innmark og utmark. I innmark kan vi ikke kan benytte kai, brygge, eller platting verken til fortøyning av kajakk/kano, eller for å oppholde oss der, uten eiers samtykke. I utmark er det litt friere. Der kan du dra kajakken/kanoen i land for kortere tid, men du må avtale med grunneieren dersom du ønsker å ha kajakken/kanoen fortøyd utover 24 timer.

En gang startet vi padleturen fra denne flytebryggen. Hadde vi lov til dette ifølge Allemannsretten? Foto: Laila Johanne Reigstad

3) Kan vi under padleturen gå i land på en strand nær hytter eller hus?
Den viktigste kategorien innenfor innmark er arealer rundt hytter og hus, men det er bare den såkalte «private sonen» rundt hyttene og husene som er innmark, og ikke hele tomten. Hvis stranden vi går i land på under padleturen ligger i nærheten av en hytte eller et hus, kan det hende at vi er i denne «private sonen», og der skal vi ikke være. Hva er så en «privat sone»? Den «private sone» er ingen fast arealgrense selv om en ofte viser til at den for bolighus og en «gjennomsnittlig» hytte utgjør rundt 1 dekar, det vil si en avstand på mellom 10 og 20 meter fra hytte/hus-veggen hele veien rundt. Antallet meter avhenger av hyttas størrelse, beliggenhet, opparbeidingsgrad, lokal tradisjon, muligheten for innsyn til oppholdsrom og lignende. Dette med «privat sone» er derfor noe vi padlere bør tenke over når vi går i land på padleturen. Dersom du fra stranden ser rett på hytta og inn i oppholdsrom eller terrasse, bør avstanden være større enn det oppgitte målet på 10-20 meter. Her må vi padlere vise skjønn, så kjenn litt på det selv hva du ville ha likt om noen padlere slo seg ned like ved familiehytta i noen timer slik at privatlivet forsvant fra din terrasse.

4) Kan vi under padleturen gå i land ved en sjøbod og spise lunsj i solveggen der?
Miljødepartementet skriver at det i utgangspunktet ikke er en «privat sone» rundt sjøboder og lignende innretninger, men fortsetter med at det «nok likevel ikke er tillatt å gå helt inn til en sjøbod og for eksempel sette seg helt inn til sjøboden». I konkrete tilfeller må man likevel anta at sjøboder kan ha en begrenset «privat sone». Hvor stor må vurderes ut fra behov, bruksområde, risikovurderinger for allmennheten og lignende, så her må vi padlere utøve skjønn i hvert enkelt tilfelle. 

Allemannsretten i praksis: padletur med venner der vi teltet en natt, i utmark, minst 150 meter fra hytte eller hus, vi sanket ved til bålet, bålet ble ikke lagt på svaberget, og vi ryddet alt etter oss pluss tok med marint plastavfall da vi dro! Foto: Laila Johanne Reigstad

5) Kan vi gå langs privat vei når vi skal til eller fra sjøen med kajakkene?
Det er ferdselsrett på privat vei, men ikke når den private veien går inn i «privat sone» rundt hus, hytte eller gårdstun. Hvis det er satt opp et gjerde mellom veien og hage/opparbeidet område vil ofte den «private sone» gå til gjerdet, men ikke lenger.

6) Kan vi parkere bilen langs privat vei mens vi er på padleturen?
Ferdsel med bil er i utgangspunktet tillatt på privat vei i utmark. Eier av privat vei kan her likevel nekte ferdsel med bil, og har rett til å sette opp både skilt og bom som forbyr ferdsel med bil. Så om du tenker på å parkere bilen et sted langs privat vei, så kikk etter skilt. Vi anbefaler at du spør grunneier før du starter padleturen for i enkelte områder der det er fint å gå ut med kajakk er det ofte mange som parkerer noe som gir både slitasje på veien og muligens irritasjon av eieren.

7) Kan vi sette opp hengekøye og telt hvor vi vil?
På innmark kan du kun telte dersom du har tillatelse av grunneier i forkant av oppholdet. I utmark kan du ligge i telt eller hengekøye dersom disse er plassert minst 150 meter fra nærmeste hus eller hytte. Selv om eiere av hytter og hus er vekkreist når du ankommer, så gjelder likevel 15 metersregelen. Du kan ligge i telt eller hengekøye inntil to døgn på samme sted, men lenger hvis du er på høgfjellet eller langt fra bebyggelse. Med den økte andelen av personer som overnatter i hengehøye de siste årene, så er det viktig å få med seg at hengekøyeovernatting nå er likestilt med teltovernatting i regelverket.

8) Har vi rett til å samle inn ved til bålet?
Det å ta tørr ved i naturen til et bål ikke er lovfestet i Friluftsloven, men det er likevel en allemannsrett. Du må bare ta dødt virke og ikke ødelegge levende trær. Viktig er også det at du kun har rett til å samle den veden du skal bruke under turen. Det er ikke lov å sanke ved til seinere turer, eller sanke for å ta med hjem.

 

«Allemannsretten gir alle ferdselsrett til fots i utmark. Det gjelder også i strandsonen langs sjøen. Allemannsretten gir ikke bare rettigheter, det følger også plikter. Når du benytter deg av allemannsretten, skal du opptre hensynsfullt og varsomt».
                                                                                                       -Klima og miljødepartementet-

Nye tider i magasin og på nett!

Posted on by Laila Johanne Reigstad

Nytt magasin er ferdig!
Ny redaktør, nye nettsider, ny type innhold, nye faste spaltister og nye samarbeidspartnere! Selv om mye har skjedd siden 2002 så er Padling fortsatt det eneste magasinet i Norge dedikert ene og alene til padleaktivitet! Årets første utgave av magasinet Palding kom digitalt her på nett sist fredag, altså 18. mars! Og den trykte versjonen detter forhåpentligvis ned i postkassen denne uken! Og deretter kommer det i Narvesenkioskene.

Der møter du de nye spaltistene!
Det er en meget variert og herlig gjeng med padlere som alle har det lille ekstra! Og de åpner opp og deler sin kunnskap med noe så forskjellig som kajakkreparasjon, padlepoesi, foto på padletur og kajakkfiske! Du vil møte den padlende poeten Hildegunn Dale, den padlende superfotografen Tomasz Furmanek, den padlende jegeren Tore Njøten, og den padlende fikseren av kajakk og utstyr, Vidar Aasgård.

Nytt magasin ute! Ligger nå digitalt, kommer i postkassene denne uken, og i hyllene på Narvesen om en ukes tid!

Ny redaktør!
Den nye redaktøren Laila Johanne Reigstad, er aktivitetsleder hav og helårspadler, som har base i Øygarden vest for Bergen. Hun har bidratt med artikler i Padling siden 2015, og ble i januar i år ansatt i 50 prosent stilling som redaktør for magasinet og www.padlesiden.no. Kanskje kjenner du til «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», en lettlest oppslagsbok for nybegynneren, som Reigstad gav ut sammen med MedieVekst AS, eieren av magasinet Padling, høsten 2021. Reigstad har bakgrunn som forsker ved Universitetet i Bergen og har doktorgrad i kreftrelatert molekylærbiologi. I tillegg til å være redaktør, driver Reigstad eget friluftsforetak på syvende året, der padling på helårsbasis er hovedaktiviteten. Magasinet du nå kan lese er hennes første magasin, og hun gleder seg til å lede videreutviklingen av både magasin og nettsider!

Laila Johanne Reigstad er Padlings padlende redaktør! Magasinet som nå er kommet er hennes første. Foto: Frøya Leth.

 

Kontakt oss gjerne!
Vi vil holde deg oppdatert og for å kunne det så er det veldig hyggelig om nettopp du sender oss en epost om det som rører seg i din padlehverdag! Det kan være at klubben din skal arrangere en padlesamling og dere har lyst å få denne inn i Padlings oversikt over sommerens padlearrangementer, det kan være at du har padlet et spennende sted og har lyst å fortelle om det eller selv skrive en artikkel om det, det kan være nyheter fra din padlekrets, eller du kan sende oss forespørsler om temaer du har lyst til å lese og lære om. Redaktøren når du på laila.reigstad@gmail.com. Gleder oss til å høre fra deg!

Matspalten på svaberget: Først foccacia og så bløtkake!

Posted on by Laila Johanne Reigstad

Etter i årevis å ha laget mat til mange mennesker på turer langt unna sivilisasjonen, oppdaget jeg noe som har revolusjonert både mitt og andres kjøkken, nemlig de svenske OMNIA-ovnene. Dette er lette steikeovner der du bare trenger et gassbluss for å trylle frem enkle, eksklusive retter. I dag blir hovedretten mettende middags-focaccia med lekkert innhold, og bløtkake til dessert. Alt lages enkelt på turen og totaltid på dagens 2-retters er 1 time, dersom du har to OMNIA-ovner. Du kan korte ned litt dersom du lager foccaciadeigen hjemme før du padler ut.

Focaccia serveres ofte som tilbehør, men på tur lager du et fullverdig måltid av den ved at du blander inn strimlet serranoskinke, rikelig med fetaost, strimlet soltørka tomat, strimlet løk, rosmarin og stenfrie oliven. Foto: Laila Johanne Reigstad

Saftig, seriøs focaccia til hovedrett!
Focaccia serveres ofte som tilbehør, men på tur lager du et fullverdig måltid ut av den ved at du blander inn strimlet serranoskinke, rikelig med fetaost, strimlete soltørka tomater, strimlet løk, rosmarin og stenfrie oliven. I en medbrakt bolle, gjerne en sammenleggbar, lager du deigen med lunken melk, 1 dl olivenolje (gjerne den som fetaosten ligger i), blander inn alle ingrediensene, foruten fetaosten, og elter godt. Til sist så setter du til fetaosten og elter meget lett slik at den blandes inn i deigen, men ikke blir most. Deigen skal være litt tynn så ikke bruk alt melet. Den blir best om den er så tynn at du nesten kan helle den over i silikonformen, som er plassert i steikeovnen. Focacciaen hever altså en gang, rett i silikonformen, i ca 20 minutter. Når du er fornøyd med hevingen, heller du over 1 dl olivenolje slik at all deig blir dynket i oljen. Strø utover 2 ss rosmarin og 1 ss flaksalt, og så starter du stekingen. Etter 20-25 minutter kan du servere saftig, myk, og lunken middags-focaccia rett i hånden til gjengen din!

Lage deigen klar hjemmefra, i teltet eller på svaberget
Om du skal på en padletur der du vet at gjengen blir sulten, så kan du lage deigen og blande inn alt hjemme, eller i teltet om morgenen dersom du er på telttur, og så hever focacciaen i stekeovnen mens den står i en kajakkluke, eller bakpå kajakkdekket under padleturen. Straks dere går i land, sprer du oljen utover, drysser over rosmarin og salt og steker i 20-25 minutter. Er du derimot på padletur og skal hygge hele dagen, eller er du på flerdagstur utenfor allfarvei, så kan du godt lage deigen etter å ha gått i land. Da lager du deigen på svaberget og hever denne i 20 minutter i stekeovnen før du steker med olje, rosmarin og salt i 20-25 minutter. Da tar det bare en liten time fra du trakker ut av kajakken til focacciaen er ferdig.

Det ble 3-lags bløtkake her! Dekorasjon etter eget kreativitetsnivå! Foto: Laila Johanne Reigstad

 

Bløtkake til dessert!
Ja, vi tenker på bløtkake som i bløtkake med krem og syltetøy! Ta med denne enkle oppskriften og overrask ditt turfølge når noe skal feires i det fri. Røren lager du på svaberget i løpet av 8-10 minutter, heller over i formen, steker i 20 minutter på lavt bluss, kjøler kort på svaberget i silikonformen, før du danderer med krem og syltetøy etter eget ønske!
Vi investerte 6 minutter til å piske egg og sukker til eggedosis, du kan holde på lengre om du føler for. Så vender du lett inn hvetemel og bakepulver med en skje, ikke vispen, slik at du beholder den luftige eggedosisen. Tøm over i silikonformen, som er plassert i ovnen. Du trenger ikke smøre når du bruker silikonform. Monter ovnens tre deler og stek på svakt bluss i rundt 20 minutter. Når den er ferdig steikt, løft silikonformen ut av ovnen og avkjøl på svaberget. Vår sukkerbunn ble høy og kunne derfor deles i tre. Vi hadde med krem på boks, syltetøy og diverse til dekorasjon, men her er det bare fantasien som setter grenser! Tenk da, lunken bløtkake med krem i sola på svaberget!

HER ser du film om hvordan det gikk da vi laget bløtkake på svaberget i vårsola nå i mars!

Tips for effektivitet!
Kom først i land av padlegruppen, og lag maten mens du er i tørrdrakten! På denne korte timen du lager focaccia helt fra bunnen av, så har resten av gjengen kommet seg ut av kajakken, plassert kajakkene trygt, fått på seg noe varmt, hentet frem sitteunderlag og termos fra lastelukene, og begynt skravlingen mens de nyter lukten av focaccia som steker! Da begynner du på røren til sukkerbrødet i bløtkaken, og kan vise gjengen hvor enkelt og raskt det er å trylle fram lunken kake på tur! Ingen av padlerne har tenkt på annet enn at det er imponerende at du allerede har laget focaccia, og snart bløtkake, da «vi nettopp har kommet i land».

Er du på tur så kan du lage foccacia etter frokost og så hever den på kajakkdekket frem til lunsj. Når du går i land er det bare å helle på olivenolje på toppen, strø over tørket rosmarin og flaksalt, og så starte stekingen. Det begynner å lukte herlig etter 10 minutter, og rundt 10-15 minutter etter det igjen er den klar til å nytes! Foto: Laila Johanne Reigstad

 

Ingredienser
Focaccia: 500 g mel (jeg bruker hvetemel eller fint speltmel. Blir ikke så bra med maismel eller rismel), 1 pk tørrgjær, 2 dl olivenolje (halvparten i deigen, resten på toppen før steiking), 350 ml melk/vann (går fint med både kumelk og plantebasert), 300 gr serranoskinke, en strimlet løk, 200 gr fetaost-terninger i olje, en håndfull soltørka tomater som du har strimlet, et glass stenfrie oliven, 3-4 ss tørket rosmarin (halvparten inni deigen og halvparten oppå ved steiking), og flaksalt til steikingen. Dette gir seks store stykker, der et stykke i de fleste tilfeller er nok per person.
Bløtkake: 5 egg, 2 dl sukker, 2-3 dl hvetemel, 2 ts bakepulver, krem på boks, syltetøy og topping. Dette gir 8 porsjonsstykker med 2 eller 3-delt bløtkake. Kakevolumet avhenger av hvor lange du pisker eggedosisen. Vi pisket i 6 minutter til denne kaken. Sjekk filmen i linket over, så ser du hvor fin og luftig røren ble etter dette.

OMNIA-nybegynner? Dette må du få med deg!
1 Startvolumet på røre eller deig: Ved for lite volum kan du få en hardsteikt liten sak uten særlig sjarme, og ved for mye volum hever maten helt opp i lokket og blir svidd. I alle omskriftene vil du derfor bli rådgitt på hvilket volum det er smart å starte ut med.
2 Hvor kraftig blusset skal brenne: Dette kommer med erfaring, men bruk heller litt lavere bluss i starten. Da tar stekingen litt lengre tid, men du har full kontroll. De fleste matretter steikes fint ved å ha et jevnt svakt bluss.
3 Steketider er vanligvis litt kortere enn i stekeovnen hjemme fordi det her er varme også midt inne i baksten.
4 Bruk silikonform: Ved å bruke silikonform unngår du at maten henger seg fast i metallet i selve ovnen, det er mye lettere å ta maten ut av ovnen, og det blir minimalt med rengjøring.
5 Uten silikonform: Då må du smøre formen veldig godt med smør. Olje er ikke nok.

Tilbehør til OMNIA
Omnia-ovnene kommer med en rekke tilbehør. Etter fem år med OMNIA-ovn på padletur, vil vi si at silikonformen er viktigste tilbehøret. Du kan videre få en rist til å ha i bunnen, som er smart for eksempel når du skal varme rundstykker. Det finnes termometer du kan montere på. Og skal du ha mange personer med på tur og ønsker å bake et seriøst brød, ja så finnes ovnen med en bunn som er dypere slik at brødene blir både høyere og bredere. Vi anbefaler å bruke et enkeltstående bluss med litt brede bein og lavt tyngdepunkt slik at stekeovnen står stabilt. Bruk vindskjerm, da går stekingen vesentlig raskere. Husk å ta med stekevotter og gjerne en kniv og klype!

Og her får du noen konkrete og detaljerte oppskrifter:
Lage POPCORN PÅ SVABERGET? Klikk HER
Lage EN EKSTRA KUL BROWNIES PÅ SVABERGET? Klikk HER!
Lage LASAGNE på svaberget? Klikk HER!
Lage PEPPERONIKULER på Svaberget? Klikk HER!

Og, har du merket at det innimellom rimer på gassboksen?
HER leser du hvorfor!

Matspalten «2-retters på padletur!» er sponset av OMNIA ved at de har sendt oss noen ovner med tilbehør. De råder ikke over innholdet i spalten, det er det redaktøren i magasinet som bestemmer, alt etter hva hun lager på svaberget underveis på padleturen, eller i campen om kvelden!

I trykken!

Posted on by Laila Johanne Reigstad

Hurra!!! Årets første utgave av magasinet PADLING er nå i trykken!
Vi er inne i 20-årsjubileet til magasinet Padling og dette er et år der vi tar tak!
Ny redaktør, nye nettsider, ny type innhold, nye faste spaltister og nye samarbeidspartnere!
Selv om mye har skjedd siden 2002 så er det noe som er det samme nå som da: Padling er det eneste magasinet i Norge dedikert i sin helhet til padling!

Vi i Padling søker å ta pulsen på det som rører seg fra sør til nord, rapportere fra padlefestivaler, gi deg oversikt over sommerens padlearrangementer slik at du kan legge opp ferien deretter, møte klubber på hjemmebane, inspirere til padlesteder og aktiviteter, ta opp tyngre tema, og passe på at vi alle lærer noe nytt og utvider padlehorisonten!

 

Nytt innhold i magasinene!
Når det gjelder magasinet, så vil det komme fire utgaver i år. De kommen nå om 1,5 uke, og i mai, juni og september. Hvert magasin vil ha et overordnet tema med bidrag både fra redaksjonen og fra frilansere. Temaet i dette første magasinet er bredden i PadleNorge. Det betyr at du kan få inspirasjon og gjerne lære noe nytt innen kajakkpolo, packraft, surfski, parapadling, utriggerpadling og brottpadling!

Her er glimt fra noe av det du kan lese om i årets første utgave av padling: Brusende brottpadling, stille nattfiske med Hawaiislynge, hygge i Blindleia, actionfylt kajakkpolo og en stor guide til packraft!

Ny redaktør!
Den nye redaktøren Laila Johanne Reigstad, er aktivitetsleder hav og helårspadler, med base i Øygarden vest for Bergen. Hun har bidratt med artikler i Padling siden 2015, og ble i januar i år ansatt i 50 prosent stilling som redaktør for magasinet og nettsidene du er inne på akkurat nå.
Kanskje kjenner du til «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», en lettlest oppslagsbok for nybegynneren, som Reigstad gav ut sammen med MedieVekst AS, eieren av magasinet Padling, høsten 2021.
Reigstad har bakgrunn som forsker ved Universitetet i Bergen og har doktorgrad i kreftrelatert molekylærbiologi. I tillegg til å være redaktør, driver Reigstad eget friluftsforetak på syvende året, der padling på helårsbasis er hovedaktiviteten. Magasinet du snart kan holde i hånden er hennes første, og hun gleder seg til å lede videreutviklingen av både magasin og nettsider!

Den nye redaktøren Laila Johanne Reigstad, er aktivitetsleder hav og helårspadler, og holder til ved Nordsjøens bredder i Øygarden vest for Bergen. Hun ble i januar i år ansatt i 50 prosent stilling som redaktør for magasin og nettsider.

Nye faste spaltister!
Vi har fått på plass nye faste spaltister! De er alle spesialister innen sitt felt, og deler velvillig sin kunnskap helt ned på detaljnivå. Du vil møte den padlende poeten Hildegunn Dale, den padlende superfotografen Tomasz Furmanek, den padlende jegeren Tore Njøten, og den padlene byggmester Bob som hjelper deg til å fikse kajakk og utstyr, Vidar Aasgård. Du møter de alle når du nå begynner å bla deg gjennom det første magasinet!

Nye nettsider!
Her på nettsidene har det allerede skjedd mye nå i jubileumsåret! Det kommer nytt stoff flere ganger i uken så om du vil bli oppdatert på det som skjer i PadleNorge så er det bare å klikke seg innom jevnlig. Her finner du nyheter, intervjuer, artikler, tips og råd fra eksperter, inspirasjon, underholdning, og nytt fra samarbeidspartnerne. Her på nettsiden vil du også finne nyhetsrelatert stoff som ikke havner i magasinene.

Nye samarbeidspartnere!
Høsten 2021 startet vi opp samarbeid med tre nye aktører, som alle er opptatt av trygg padleglede! Først ut er Norges padleforbund, vårt øverste organ og som ønsker seg gode læringsmiljø i robuste klubber. De er helt klart en naturlig samarbeidspartner, som vi er svært glade for å ha med! Redningsselskapet har lagt merke til at vi myke trafikanter har øket veldig i antall og er en naturlig samarbeidspartner ettersom de i 130 år har reddet folk i nød på havet, og nå har tilpasset både medlemskap og redningsteknikker for oss som padler. Både Padleforbundet og Redningsselskapet har egne faste spalter i alle årets magasiner.
Vi har startet samarbeid med Garmin, som leverer oss trygghet gjennom satellittkommunikasjon med nødknapp når vi padler steder der mobil ikke strekker til.

 

Ta kontakt!
Vi vil holde deg oppdatert og for å kunne det så er det veldig hyggelig om nettopp du sender oss en epost om det som rører seg i din padlehverdag! Det kan være at klubben din skal arrangere en padlesamling og dere har lyst å få denne inn i Padlings oversikt over sommerens padlearrangementer, det kan være at du har padlet et spennende sted og har lyst å fortelle om det eller selv skrive en artikkel om det, det kan være nyheter fra din padlekrets, eller du kan sende oss forespørsler om temaer du har lyst til å lese og lære om. Redaktøren når du på laila.reigstad@gmail.com. Gleder oss til å høre fra deg!