Dette er ikke et tenkt tilfelle. Dessverre. Dette opplevde Linda Stensnes og Gunn Pedersen. Båten kjørte i høy fart rett inn i den ene kajakken. Kajakken knekker med det samme, begge damene kastes ut i sjøen tross bruk av tettsittende spruttrekk. Og båten med de tre mennene om bord? Vel, den kjører bare videre med samme fart og forsvinner ut av synet!
Tekst: Laila Reigstad, redaktør
Foto: Linda Stensnes og Gunn Pedersen
En deilig sommerdag på fjorden!
Det er en onsdag i juli. Solen skinner og fuglene synger i den svale ettermiddagsbrisen. Ved slippen på Malmøya i Indre Oslofjord gjør venninnene Linda Stensnes og Gunn Pedersen fra Oslo seg klar for en rolig padletur. Dagens tur skal gå til Lindøya og tilbake. Begge venninnene kjøpte seg kajakker tidlig på våren og det har etter hvert blitt noen padleturer i nærmiljøet. De to gule kajakkene glir fremover langs land. Praten går mellom de to venninnene der de padler med 1-2 kajakklengders avstand. –Akkurat passe prateavstand, forteller Linda og legger til at det denne ettermiddagen ikke var noe trafikk på sjøen. De var så godt som alene på den sommervarme Indre Oslofjord, og dette må nytes når fjorden har en av landets travleste havneområder!
-Skal han liksom bare kjøre på oss?
Padlerne holder rolig tempo og passer godt på hver gang de skal krysse mellom øyene. Etter lunsj på Lindøya fortsetter de sørover langs Hovedøya og passerer Daggerskjær ved tuppen av Bleikøya. Nå gjenstår det bare en kilometer til Malmøya, så er padlingen over for i dag. Samtalen brytes av en motordur. De ser en stor, hvit motorbåt komme i stor fart ut fra Ormøya. Den har kurs rett i mot dem. –Skal han bare kjøre på oss? utbryter Linda. -Det går bare ikke an! Padlerne roper og veiver med armene og de gule padleårene. De får ingen respons fra de tre voksne mennene de kan se om bord. Motorbåten viser ingen tegn til hverken å styre unna, senke farten eller stoppe. Temperamentet øker hos de to damene. –Er det mulig?
Sekundene innen kollisjonen
Da det gjenstår 10-20 meter og motorbåten kommer i full fart rett imot, blir de to damene paralysert. –Han kjører på oss, roper Gunn ytterst fortvilet. Linda kniper øynene hardt sammen og tenker «Fader heller, det var det!».
-Er jeg død?
Lyden fra motoren overdøver alt. De to padlerne tenker at deres siste øyeblikk er kommet. Båten har retning mellom de to kajakkene, men kommer litt på skrå og treffer Lindas kajakk cirka 30 centimeter bak cockpit. Kajakken knekker tvers av i sammenstøtet. Bakdelen spretter opp og treffer Linda i ryggen og siden. Deretter følger en stor bølge. Kajakkene blir slått overende og begge padlerne slynges ut av kajakkene tross at begge har spruttrekket tett festet. Linda kniper fortsatt øynene igjen. Hun merker at hele kroppen tumler rundt og rundt under vannoverflaten. –Er jeg død? tenker hun. –Nå må du orientere deg, sier hennes indre stemme. Dermed åpner Linda øynene forsiktig og ser sollys et stykke der oppe. Hun halvt svømmer, halvt flyter opp til overflaten. Der får hun øye på Gunn.
Påkjørt, forskrekket og anspent!
De to venninnene møtes i vannoverflaten. Ingen ble truffet direkte av fritidsbåten og de kan konstatere at de begge i live. Status klarert! Synet av den brekkede kajakken er forferdelig, og er virkelig symbolet på alvoret i det som skjedde for sekunder siden. Men hvor er motorbåten? Gunn kom først opp til vannoverflaten og så båten fortsette i rett linje etter sammenstøtet. I samme fart, vekk fra kajakkene og inn sundet mellom Gressholmen og Lindøya. Og det uten tegn til at de tre voksne personene ombord vil hjelpe. –De kan jo ikke bare kjøre i fra oss? sier Gunn meget irritert. Linda er helt enig. –De kommer jo ikke tilbake! De vanligvis rolige damene, som for litt siden var midt i en fredelig padletur, befinner seg påkjørt, forskrekket og anspent i vannet, og med en kajakk delt i to. Linda verker i ryggen etter slaget fra den minste kajakkdelen. De to damene er sinte over at noen kjørte på dem, og attpåtil ikke hjalp til etterpå.
Reddet av «Redningen»
Det er for langt å svømme til land på Sjursøya og det er ingen andre båter i nærheten. De må opp i kajakkene. De tømmer vannet ut av kajakkene og Linda støtter slik at Gunn kan klatre opp i sin hele kajakk. I det de holder på med dette dukker det plutselig opp en båt. De to damene vinker febrilsk, og båten kommer bort. Det er brannbåten «Redningen» fra Oslo Brann- og Redningsetat. –Vi var tilfeldigvis i området, sier kaptein Gorm Laursen til Padling. –Padlerne hadde griseflaks! De var skikkelig skremte etter påkjørselen og gleden var stor da vi fikk de opp i redningsbåten. Linda innrømmer gjerne at det var da de satt trygt i redningsbåten at reaksjonene kom. –Jeg skalv i hele kroppen, tårene presset på, samtidig som vi fortsatt var sinte. Det hele var vanskelig å fatte.
Ingen pågripelse
Linda og Gunn anmeldte påkjørselen. Det står kameraer flere steder i Indre Oslofjord, men gjennomgang av disse førte til pågripelse av båtføreren. Informasjonssjefen i Oslo Brann- og Redningsetat, Lars Magne Hovtun, opplyste til NRK at det er staffbart å stikke fra en sånn ulykke. –Man må svelge stolthet og snu for å finne ut om noen er skadet og eventuelt berge liv. Til padling sier Gorm Laursen at en påkjørsel mellom motorbåt og kajakk er noe de har ventet på i Indre Oslofjord. -Ikke fordi padlere ikke vet at de skal ta hensyn, men fordi det er mye båttrafikk og mange kajakker i samme område. Han er likevel overrasket over påkjørselen av Gunn og Linda. –I dette tilfellet var det ingen andre båter eller kajakker i nærheten, området er oversiktlig og været var godt.
Dessverre ikke et enkelttilfelle
De fleste av oss padlere passer på og er ydmyke ovenfor andre fartøy. Vi vet at vi ligger lavt, vi vet vi er små. Vi kler oss i skarpe farger som gul og rød for å synes. Mange har også kajakker og vester i disse fargene. Vi henger lys på kajakken og kroppen når skumringen kommer. Vi klistrer på reflekser og gjerne radarreflektorer på årene. Vi tar hensyn i skipsleder, i havneområder, ved fergekaier. Men tross dette, motorbåter kjører på kajakker i fullt dagslys, i godt vær, der det ikke er verken trangt farvann eller tett trafikk.
Hvorfor?
Hvorfor kjører motorbåter på kajakker? Sol i øynene? Fulgte ikke med fremover? Båt på autopilot? Fest om bord? Alkoholpåvirket båtfører? Uoppmerksom? For høy fart? Kunnskapsfattig? Og hvordan kan man få seg til å kjøre videre etter en påkjørsel? Til og med når det er flust med vitner? Spørsmålene er mange. I to påkjørselssaker mellom båt og kajakk har båtføreren forklart at han ble blendet av solen og derfor ikke så kajakken. Vi i Padling slår oss sammen med følgende uttalelse fra operasjonsleder Roar Hansen i Agder Politidistrikt etter en kajakkpåkjørsel i Kristiansand. –Får man solen i øynene og ikke ser noe fremover, så skal man jo stanse!
Denne artikkelen er del av www.padlesiden.no og magasinet Padling sin artikkelserie
«Bli reddet!» og ble tilgjengelig online februar 2022.
Dette er artikkel nummer 3 i serien.
De øvrige artiklene kan du klikke deg fram til her:
Artikkel 1: DET GÅR SJELDEN GALT!
En gjennomgang av dødsulykker i kajakk og kano 1988-2020
Artikkel 2: Flaks at jeg ble reddet: 4 timer i 4 graders sjø!
Artikkelserien «Bli Reddet!» sponses av Garmin.
