En sjelden rettssak: RIB mot kajakk!

Etter det Padling kjenner til, er dette første gang en påkjørsel av kajakk, der begge parter er kjent, blir tatt opp i rettssystemet her i landet. Les Padlings gjennomgang av rettssaken, og få et unikt innblikk i hvordan det norske rettssystemet tenker, sammenligner og ser på oss padlere!
Artikkelen er en del av artikkelserien «Bli reddet», sponset av Garmin.

Ragnhild Solem Midtbø var på kajakktur da riben kjørte på henne i kajakken og traff kajakken 30 cm cockpit, som altså var der Midtbø hadde knær og legger. Foto: Privat/Midtbø.

 

Hva skjedde?
Det var en blikkstille og solfylt maidag at padleren Ragnhild Solem Midtbø var ute på en 2-timers padletur i sin oransje BorealDesign kajakk ved Grimstad. Det var ingen båter å se for det var før båtsesongen var kommet i gang. På retur måtte padleren krysse det åpne strekket over Groosefjorden for å komme tilbake til Holvika båthavn. På lang avstand så padleren at det kom en RIB ut fra båthavna med retning rett imot henne. Like etter skiftet RIBen litt retning og var ikke lengre på kollisjonskurs. Padleren så at det kom en seilbåt ut fra båthavna, og da endret RIBen retning fordi den ville kjøre foran seilbåten. Nok en gang var den på vei rett mot kajakkens langside. Padleren løftet armene og begynte å vifte med padleåren og ropte høyt. RIBen fortsetter rett imot, og i 20-25 knop treffer RIBen kajakken.

Skadene
Treffpunktet var 20-30 centimeter foran sittebrønnen, altså omtrent der padleren hadde knær og legger. Båtens kjøl og/eller deler av båtmotoren traff kajakken og laget et dypt hakk i kajakken og skadet begge beina. På høyre fot ble ytterste del av stortåen revet av, og resten av tåen ble amputert på sykehuset. Det ble åpne kutt i leggen og brudd i fotbladet. I venstre legg var det brudd, avrevne muskler og sener.
Padleren lå 11 dager på sykehus. Hun kom hjem i rullestol. Hele sommeren gikk med til å komme seg opp av rullestolen og så gå med krykker. Først etter fem måneder var padleren tilbake på jobb. Amputasjonen av deler av stortåa har gitt balanseproblemer i mer utfordrende situasjoner som for eksempel løping.

 

Slik så kajakken ut etter sammenstøtet med en 24 fots RIB. Den traff padleren i området med knærne og leggene. Faksimile: Aftenposten.

 

RIBen lå i plan
Båten var en 24 fots RIB med en utenbordsmotor på 200 hestekrefter. Føreren på 67 år var erfaren, lokalkjent og båtvant. Han innrømmer at han kjørte på kajakken. Båten lå på ulykkestidspunktet i plan, som medfører at sikten fremover ikke ble blokkert eller hindret. Føreren oppgir at han kjørte RIBen i 20-25 knop, at han så mot seilbåten, men ikke fremover i kjøreretningen der kajakken lå. Om du ikke kan relatere til hastigheten når den er oppgitt i knop, så tilsvarer 20-25 knop en hastighet på 37-46 kilometer i timen. Rettsvesenet i denne saken konkluderte med at om den involverte 24 fots RIBen kjørte i 22.5 knop, så tilsvarer det 110 meter på 10 sekunder under de forholdene det var da påkjørselen skjedde.

Dette er en av ytterst få påkjørsler av kajakk som ender i rettssak. Faksimile: Aftenposten.

 

Tingretten 
Saken kommer opp i Aust-Agder tingrett. Der beskrives hendelsen at båtføreren hadde i stille vær med god sikt og gode lysforhold kjørt i 20–25 knop med sin 24 fot RIB med 200 hestekrefter i åpent farvann nært byområde og kjørt på en kvinne i kajakk. Båtføreren sa hand ikke ble oppmerksom på kajakken før han kjørte på den, og har ikke kunnet gi noen forklaring på hvorfor han ikke så kajakken. Tingretten betegner hendelsen som «en kort stunds feilfordeling av oppmerksomhet». Både Straffeloven og Småbåtloven brukes i domfellelsen. For påkjørselen av kajakken dømmes mannen på bakgrunn av to lover. I Straffeloven dømmes han for føring av båt uten å være tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende eller varsom, samt at han etter forholdene holdt en for høy hastighet, slik at han ikke ble oppmerksom på en kajakk i vannet som han deretter kolliderte med. I Småbåtloven dømmes mannen for å ha navigert fritidsbåt slik at det oppstod fare for liv, helse, og materielle verdier.

Tingretten: sone 16 dager i fengsel
Mannen blir i tingretten dømt for grov uaktsom navigering av fritidsfartøy og uaktsom betydelig kroppsskade. Straffutmålingen blir 16 dager soning i fengsel (ubetinget) og ett års tap av førerett for båtførerbevispliktig fritidsbåt. Mannen må ta båtførerprøven på nytt etter ett år. Det er ikke noen uenighet om de faktiske sidene av saken, men båtføreren syntes straffen var for streng, og anket saken inn for Lagmannsretten.

Anke til Lagmannsretten
Det som var sentralt i båtførers anke til Lagmannsretten var å finne ut om han skulle anses for å ha «navigert» sin båt, og om det var grunnlag for at han virkelig måtte sone i fengsel. Agder lagmannsrett gjennomgikk saken. De så på Tingrettens konklusjon og de jobbet seg dypere. I domspapirene på www.lovdata.no kan man kan lese at nå trekkes en rekke flere forskrifter og lover inn. I en sak der påkjørselen hadde vitner, der båtføreren har innrømmet at han kjørte på, og der padleren er i stand til å forklare hva som skjedde, blir det så komplekst at Lagmannsretten i sitt arbeid trekker inn Sjøveisreglene, Forskrift om tap av retten til å føre fritidsbåt, Straffeloven, Vegtrafikkloven, Sjøloven, Småbåtloven, og Skipssikkerhetsloven.

Det du leser om Tingretten og Lagmannsretten i denne artikkelen er hentet ut fra offentlig tilgjengelige data inne på www.lovdata.no. Kjenner du ikke til Lovdata? Lovdata er en privat stiftelse opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet i Oslo. Lovdatas åpne nettsted på Internett inneholder de primære rettskildene som regulerer borgernes rettigheter og plikter. Denne informasjonen er gratis og omfatter lover, sentrale og lokale forskrifter, nye høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser.

 

Det strides om ordet «navigere»!
Føreren mente at det var for strengt å dømme han etter Småbåtloven slik at han mister retten til å føre båt i et år. Hans forsvarer la frem at for at det skal være snakk om «navigering» må det gjøres noen aktive valg om fartøyets videre kurs. Da føreren på tidspunktet ikke hadde gjort annet enn å kjøre rett frem under påkjørselen av kajakken, så mente forsvareren at dette ikke dette defineres som «navigering»! Lagmannsretten fant det imidlertid helt klart at en slik tolkning av Småbåtlovens paragraf 24 ikke var holdbar. Det kan høres rart ut, men retten brukte både tid og ressurser på å dokumentere og vurdere betydningen av det er å «navigere» en båt!

Veitrafikk trekkes inn: Kajakken var i gangfeltet!
Ulykker med kajakk har som nevnt vært svært lite oppe i det norske rettssystemet og det er ingenting i rettspraksisen som kan brukes til sammenligning med denne kajakkpåkjørselen i Grimstad.
Aktor mente likevel at det er sterke allmennpreventive hensyn som taler for at det burde bli soning av fengselsstraff i denne saken, altså ubetinget fengsel heller enn betinget fengsel. Interessant nok, så er det i Norge lite rettspraksis innenfor hvor strengt man skal dømme uaktsomhet i sjøtrafikkloven.
Under arbeidet i Lagmannsretten anførte aktor at det derfor måtte sees hen til praksis i veitrafikken, og det ble gjort sammenligning av kajakkpåkjørselen med straffenivået ved grovt uaktsom kroppsskade ved veitrafikkulykker. Kajakkpåkjørselen frontes som analog til påkjørsel i gangfeltet.

 

Lagmannsretten: sone i 30 dager i fengsel
Dermed ble båtfører dømt for «over flere sekunder å ikke ha hatt oppmerksomhet rettet mot gangfeltet» og for å ha «utvist en alvorlig svikt i de krav som må stilles til ham som sjåfør». Aktor la frem at tilsvarende uaktsomhet i bil gir fengselssoning i rundt 30 dager. Båtføreren ble dermed dømt til 30 dagers soning i fengsel. I tillegg ble dommen om å ikke kunne føre båt på et år stående.

20 % fradrag for tilståelsen
Lagmannsretten sier at båtførerens erkjennelse av påkjørselen har hatt liten betydning for oppklaringen og har hatt begrenset betydning for rettssaken. Aktor konkluderte med at siden båtføreren erkjente skyld fra første stund, og at han faktisk betalte padleren erstatning før rettssakene begynte, så har båtførerens erkjennelse hatt personlig betydning for padleren. Dermed bestemmer Lagmannsretten at drøyt 20 prosent fradrag i soningstid for tilståelsen «er passe». Dermed endte mannen på en soning i 24 dager.

Ikke Høyesterett
Straffen økte altså etter anken fra Tingretten til Lagmannsretten. Båtføreren syntes derfor at straffen fortsatt var for streng og vurderte å anke til Høyesterett. Inne på lovdata.no står det imidlertid at k

Betryggende for oss padlere
Det er betryggende for oss som padler at Lagmannsretten poengterer noen viktige forhold. De gir padleren «frifinnelse» på den måten at hun ble uforvarende, og uten at hun på noen måte innvirket til ulykken, truffet av RIBen. Mens Tingretten konkluderte med at saken måtte tillegges særlig tyngde siden sammenstøtet skjedde innaskjærs og få hundre meter fra en småbåthavn, et sted hvor det åpenbart er mulig å møte eksempelvis padlere, så går Lagmannsretten lengre. De konkluderer med at det ikke bare er padlere og «andre sjøfarende» som trenger beskyttelse, men også badende, dyre- og fugleliv, samt at skadepotensialet utvilsomt også omfatter dødsfall. Lagmannsretten legger videre ikke særlig vekt på at ulykken skjedde i nærhet av en båthavn, men uttaler at ulykken skjedde i bynære skjærgårdsområder. Disse er mye brukt av befolkningen og at båtførere må være beredt på å møte på sårbare brukere av sjøområdene, også utenfor hovedsesongen.

Vi slutter av denne saken med å sitere Lagmannsretten:
«I denne saken ble skadepotensialet utløst, sammenstøtet med båten medførte alvorlige følger for fornærmede, og tilfeldigheter gjorde at sammenstøtet ikke ledet til enda mer alvorlige personskader enn de som faktisk oppstod».

 

Padling har vært i kontakt med padler Ragnhild Solem Midtbø.
Informasjonen i denne artikkelen er hentet fra www.lovdata.no samt nasjonale og lokale aviser.

 

Dette er fjerde artikkel i serien «Bli Reddet!», en artikkelserie med litt mer alvorlig innhold enn det man vanligvis leser i sammenheng med padling.
Artikkelserien er sponset av Garmin.

De foregående artiklene i serien kan du klikke deg til her:

Artikkel 1: Det går sjelden galt!
En gjennomgang av dødsulykker i kajakk og kano 1988-2020

Artikkel 2: Flaks at jeg ble reddet: 4 timer i 4 graders sjø!

Artikkel 3: Kajakken min knakk i to!

 

-Kajakken min knakk i to!

Dette er ikke et tenkt tilfelle. Dessverre. Dette opplevde Linda Stensnes og Gunn Pedersen. Båten kjørte i høy fart rett inn i den ene kajakken. Kajakken knekker med det samme, begge damene kastes ut i sjøen tross bruk av tettsittende spruttrekk. Og båten med de tre mennene om bord? Vel, den kjører bare videre med samme fart og forsvinner ut av synet!

Tekst: Laila Reigstad, redaktør
Foto: Linda Stensnes og Gunn Pedersen

 

En deilig sommerdag på fjorden!

Det er en onsdag i juli. Solen skinner og fuglene synger i den svale ettermiddagsbrisen. Ved slippen på Malmøya i Indre Oslofjord gjør venninnene Linda Stensnes og Gunn Pedersen fra Oslo seg klar for en rolig padletur. Dagens tur skal gå til Lindøya og tilbake. Begge venninnene kjøpte seg kajakker tidlig på våren og det har etter hvert blitt noen padleturer i nærmiljøet. De to gule kajakkene glir fremover langs land. Praten går mellom de to venninnene der de padler med 1-2 kajakklengders avstand. –Akkurat passe prateavstand, forteller Linda og legger til at det denne ettermiddagen ikke var noe trafikk på sjøen. De var så godt som alene på den sommervarme Indre Oslofjord, og dette må nytes når fjorden har en av landets travleste havneområder!

Linda og Gunn har prøvt det vi alle padlerer frykter: å bli påkjørt av motorbåt! Foto: Privat

-Skal han liksom bare kjøre på oss?

Padlerne holder rolig tempo og passer godt på hver gang de skal krysse mellom øyene. Etter lunsj på Lindøya fortsetter de sørover langs Hovedøya og passerer Daggerskjær ved tuppen av Bleikøya. Nå gjenstår det bare en kilometer til Malmøya, så er padlingen over for i dag. Samtalen brytes av en motordur. De ser en stor, hvit motorbåt komme i stor fart ut fra Ormøya. Den har kurs rett i mot dem. –Skal han bare kjøre på oss? utbryter Linda. -Det går bare ikke an! Padlerne roper og veiver med armene og de gule padleårene. De får ingen respons fra de tre voksne mennene de kan se om bord. Motorbåten viser ingen tegn til hverken å styre unna, senke farten eller stoppe. Temperamentet øker hos de to damene. –Er det mulig?

 

Sekundene innen kollisjonen

Da det gjenstår 10-20 meter og motorbåten kommer i full fart rett imot, blir de to damene paralysert. –Han kjører på oss, roper Gunn ytterst fortvilet. Linda kniper øynene hardt sammen og tenker «Fader heller, det var det!».

 

-Er jeg død?

Lyden fra motoren overdøver alt. De to padlerne tenker at deres siste øyeblikk er kommet. Båten har retning mellom de to kajakkene, men kommer litt på skrå og treffer Lindas kajakk cirka 30 centimeter bak cockpit. Kajakken knekker tvers av i sammenstøtet. Bakdelen spretter opp og treffer Linda i ryggen og siden. Deretter følger en stor bølge. Kajakkene blir slått overende og begge padlerne slynges ut av kajakkene tross at begge har spruttrekket tett festet. Linda kniper fortsatt øynene igjen. Hun merker at hele kroppen tumler rundt og rundt under vannoverflaten. –Er jeg død? tenker hun. –Nå må du orientere deg, sier hennes indre stemme. Dermed åpner Linda øynene forsiktig og ser sollys et stykke der oppe. Hun halvt svømmer, halvt flyter opp til overflaten. Der får hun øye på Gunn.

 

Innerst i Oslofjorden. Padleturen til Linda og Gunn (rød prikket linje) startet på Malmøya, forbi Bleikøya og med lunsj på Lindøya før retur i sundet mot Hovedøya og videre tilbake samme vei de kom. Motorbåtens trasé (blå linje) var rett ut fra Ormøya, og kollisjonsstedet er vist.

 

Påkjørt, forskrekket og anspent!

De to venninnene møtes i vannoverflaten. Ingen ble truffet direkte av fritidsbåten og de kan konstatere at de begge i live. Status klarert! Synet av den brekkede kajakken er forferdelig, og er virkelig symbolet på alvoret i det som skjedde for sekunder siden. Men hvor er motorbåten? Gunn kom først opp til vannoverflaten og så båten fortsette i rett linje etter sammenstøtet. I samme fart, vekk fra kajakkene og inn sundet mellom Gressholmen og Lindøya. Og det uten tegn til at de tre voksne personene ombord vil hjelpe. –De kan jo ikke bare kjøre i fra oss? sier Gunn meget irritert. Linda er helt enig. –De kommer jo ikke tilbake! De vanligvis rolige damene, som for litt siden var midt i en fredelig padletur, befinner seg påkjørt, forskrekket og anspent i vannet, og med en kajakk delt i to. Linda verker i ryggen etter slaget fra den minste kajakkdelen. De to damene er sinte over at noen kjørte på dem, og attpåtil ikke hjalp til etterpå.

 

Lindas nye kajakk knakk umiddelbart i sammenstøtet. Burde ikke båtføreren merke at han traff noe? Foto: privat

 

Reddet av «Redningen»

Det er for langt å svømme til land på Sjursøya og det er ingen andre båter i nærheten. De opp i kajakkene. De tømmer vannet ut av kajakkene og Linda støtter slik at Gunn kan klatre opp i sin hele kajakk. I det de holder på med dette dukker det plutselig opp en båt. De to damene vinker febrilsk, og båten kommer bort. Det er brannbåten «Redningen» fra Oslo Brann- og Redningsetat. –Vi var tilfeldigvis i området, sier kaptein Gorm Laursen til Padling. –Padlerne hadde griseflaks! De var skikkelig skremte etter påkjørselen og gleden var stor da vi fikk de opp i redningsbåten. Linda innrømmer gjerne at det var da de satt trygt i redningsbåten at reaksjonene kom. –Jeg skalv i hele kroppen, tårene presset på, samtidig som vi fortsatt var sinte. Det hele var vanskelig å fatte.

 

Ingen pågripelse

Linda og Gunn anmeldte påkjørselen. Det står kameraer flere steder i Indre Oslofjord, men gjennomgang av disse førte til pågripelse av båtføreren. Informasjonssjefen i Oslo Brann- og Redningsetat, Lars Magne Hovtun, opplyste til NRK at det er staffbart å stikke fra en sånn ulykke. –Man må svelge stolthet og snu for å finne ut om noen er skadet og eventuelt berge liv. Til padling sier Gorm Laursen at en påkjørsel mellom motorbåt og kajakk er noe de har ventet på i Indre Oslofjord. -Ikke fordi padlere ikke vet at de skal ta hensyn, men fordi det er mye båttrafikk og mange kajakker i samme område. Han er likevel overrasket over påkjørselen av Gunn og Linda. –I dette tilfellet var det ingen andre båter eller kajakker i nærheten, området er oversiktlig og været var godt.

 

Dessverre ikke et enkelttilfelle

De fleste av oss padlere passer på og er ydmyke ovenfor andre fartøy. Vi vet at vi ligger lavt, vi vet vi er små. Vi kler oss i skarpe farger som gul og rød for å synes. Mange har også kajakker og vester i disse fargene. Vi henger lys på kajakken og kroppen når skumringen kommer. Vi klistrer på reflekser og gjerne radarreflektorer på årene. Vi tar hensyn i skipsleder, i havneområder, ved fergekaier. Men tross dette, motorbåter kjører på kajakker i fullt dagslys, i godt vær, der det ikke er verken trangt farvann eller tett trafikk.

Hvorfor?

Hvorfor kjører motorbåter på kajakker? Sol i øynene? Fulgte ikke med fremover? Båt på autopilot? Fest om bord? Alkoholpåvirket båtfører? Uoppmerksom? For høy fart? Kunnskapsfattig? Og hvordan kan man få seg til å kjøre videre etter en påkjørsel? Til og med når det er flust med vitner? Spørsmålene er mange. I to påkjørselssaker mellom båt og kajakk har båtføreren forklart at han ble blendet av solen og derfor ikke så kajakken. Vi i Padling slår oss sammen med følgende uttalelse fra operasjonsleder Roar Hansen i Agder Politidistrikt etter en kajakkpåkjørsel i Kristiansand. –Får man solen i øynene og ikke ser noe fremover, så skal man jo stanse!

 

Denne artikkelen er del av www.padlesiden.no og magasinet Padling sin artikkelserie
«Bli reddet!» og ble tilgjengelig online februar 2022.
Dette er artikkel nummer 3 i serien.

De øvrige artiklene kan du klikke deg fram til her:

Artikkel 1: DET GÅR SJELDEN GALT!
En gjennomgang av dødsulykker i kajakk og kano 1988-2020

Artikkel 2: Flaks at jeg ble reddet: 4 timer i 4 graders sjø!

 

Artikkelserien «Bli Reddet!» sponses av Garmin.