ET UNIKT FUNN: PadleNorge anno 1930!

-Det er jo helt utrolig, her finner man originalpapirene fra oppstarten av vår klubb, og opprettelsen av Norges Padleforbund, samt at man kan lese hvordan noen padlere klarte å delta i sommer OL i 1936, og jammen ligger det ikke en kajakkfilm som ble vist på kinoer, utbryter Stein Ragnar Hagen-Breda, aktivitetskonsulent i Oslo kajakklubb. Vi i redaksjonen dro til Oslo kajakklubb i Bestumkilen for å dykke litt ned i den norske padlingens spede start.

-En gullgruve!
Arkivskapet ble gitt til Oslo kajakklubb fra en familie som har vært aktiv i klubben over mange tiår. -Vi hadde mottatt skapet, men ingen av oss hadde virkelig gått gjennom alt som lå i de fire dype skuffene, begynner Stein. Han har oversikten over stort og smått som rører seg i klubben. -Først da jeg jobbet meg nedover i skuffene forstod jeg hvilken skatt dette var og da jeg formidlet det til styreleder Sveinung Oftedal fikk jeg kontant tilbake. -Dette er en gullgruve!

Dette er arkivskapet som inneholder klenodier fra oppstarten av padling her i landet! Skap med innhold er gitt i gave til Oslo kajakklubb. Foto: Laila Reigstad.

Norges første kajakklubber
Norges første kajakklubb ble stiftet så tidlig som i 1926, hele 97 år siden! Klubben som ble dannet dette året var Nesodden kajakklubb, og det skrives at medlemmene var rekruttert av stedets mer eller mindre fastboende sommergjester. Klubbens aktiviteter ble mest til søndagsturer og badeliv. Det ble likevel avholdt et par konkurranser, men konklusjonen var at «båtmateriellet var for uensartet til at det blev noe spenning over dem». Det tok hele fem år før klubb nummer to ble dannet. Det var Bestum Kanoklubb og året var 1930. I løpet av stiftelsesåret ble de 7 medlemmer. To av medlemmene padlet sommerturen Oslo til Kristiansand og man kan lese at «Turen ble over alle måter vellykket, og padlerne vakte stor oppsikt nedover Sørlandet. Utstyret var omfavnsrikt, fra svømmebelter til grammofon. Alle båtene var malt i klubbens farver, orange og hvit, og med klubbvimplene vaiende på fordekket».

I arkivskapet dukker det blant annet opp permer med sakspapirer, sirlig sammensatte utklippsbøker med avisartikler, og oppstartspapirer av Norges Kajakkforbund og Oslo kajakklubb. Foto: Laila Reigstad.


Oslo kajakklubb startes ut av Nesodden og Bestum

Når man har laget en kajakklubb på Nesodden og på Bestum, og når det så godt som ikke er noen andre som padler, ja så blir det til at man møter de andre som padler. Det skjedde også i Indre Oslofjord, og de to klubbene bestemte seg for å samles i en klubb. Dermed gikk padlerne fra Nesodden kajakklubb sammen med padlerne i Bestum kanoklubb og dannet Oslo kajakklubb. Dette skjedde i mars 1931 i stua hjemme hos Ragnar Mørk. De utarbeidet vedtekter for klubben, og innførte instruksjon i svømming, livredning og entring av kajakken fra sjøen som en del av det man måtte gjennom for å være medlem. På stiftelsesmøtet var det 19 medlemmer, og på generalforsamlingen senhøstes samme år, var medlemstallet kommet opp i 33. Det kostet 10 kroner i årskontingent og 2 kroner for leie av båtplass. Klubben stilte høye krav til båtene. Man kan lese: «Allerede fra begynnelsen av blev det stillet ganske store krav til båtmateriellet. For å ikke virke for strikse blev det imidlertid gitt eierne av mer tvilsomme farkoster en rimelig avviklingsfrist».

Her er de moderne finerkajakkene, bygget av krefter i de enkelte klubbene, ofte i vinterhalvåret slik at de var klar til sesongen. Alternativet til dette var spantekajakkene med treramme og trukket med duk. Kilde: «Kajakk-Idrett».

De første «virkelige» kajakkene!
De få som padlet på 1920-30-tallet padlet i noe som omtales som en «Kassekano», men under vårt besøk i Oslo kajakklubb nå i januar finner vi ikke noen bilder av disse i det omtalte arkivskapet. Etter dannelsen av Nesodden kajakklubb og Bestum kanoklubb økte interessen for padlesporten. De skriftlige kildene sier at interessen økte fordi det nå var mulig å få tak i tegninger til det som omtales som «virkelige kajakker». Noen av de første modellene av disse «virkelige» kajakkene var de som gikk under navnene «Eskimoika» og «Åland». «Åland»-kajakkene omtales som lekre helbord-lagte kajakker og var den gang regnet som de beste av de beste. To av disse kajakkene ble padlet på en tur fra Uppsala i Sverige og helt til Hamburg, av padlerne Ola Hauge og Ragnar Mørk!
Da det ikke var noen båtbyggerier som fant det «regningssvarende å bygge kvalitetskajakker» vokste det frem en stor iver etter å bygge kajakkene selv, noe som satte kajakksporten i en særstilling sammenlignet med de andre sportsgrenene som vokste frem på denne tiden.

Kajakkbygging anno 1930
Når det gjaldt kajakkbyggingen siterer vi her Ragnar Mørks beskrivelse av kajakkbyggekunsten rundt 1930-35, hentet fra Oslo kajakklubbs 75-års jubileumsbok: «Disse båtene ble bygget etter alle kunstens regler og med de erfaringene vi hittil hadde kunnet høste. De blev da også ekstra solide og utstyrt med alle mulige finesser. Således proviantskuff bak sitterommet som kunne låses, vanntette tanker foran og bak, mastehull for eventuell senere påsetting av seil med mer. Skroget ble også ekstra godt preparert, blant annet sparklet og malt før duken blev trukket. Dette gikk selvfølgelig på bekostning av vekten, men til gjengjeld er kajakkene like gode i dag (1941 red. anm), og dertil har de aldri slått blærer, hvilket er vanskelig å unngå». Jan Furst og Ragnar Mørk gav i 1932 ut boken «Kajakksport og Kajakkbygging», nok den første boken i sitt slag her i landet.

Jan Furst og Ragnar Mørk gav i 1932 ut boken «Kajakksport og Kajakkbygging», trolig den første boken i sitt slag her i landet. Foto: Laila Reigstad.

Norges Kajakkforbund startes!
Allerede i starten av 1930-årene begynte styret i Oslo kajakklubb og diskutere det å starte et nasjonalt kajakkforbund. I 1934 tok Ragnar Mørk i fra styret i Oslo kajakklubb initiativ og sendte ut innbydelse til stiftelsen av kajakkforbundet. Innbydelsen ble sent til de 5 eksisterende padleklubbene i Drammen, Bergen, Flekkefjord, Ålesund og Trondheim. Mørk hadde utarbeidet et omfattende sett av regler for det kommende kajakkforbundet, og alt lå klar til stiftelsen. Parallelt med tanken om å starte et kajakkforbund, så jobbet styret i Oslo kajakklubb med å få dette framtidige kajakkforbund inn som en del av Landsforbund for idrett, for deretter å kunne bli med i Det Internasjonale Representantskap for Kajakksport, IRK. Det var IRK som igjen jobbet med å få kajakksporten inn i De Olympiske leker, noe som skulle skje for første gang i OL i Berlin i 1936. Norges Kajakkforbund, eller Norges Padleforbund, slik det heter i dag, ble startet i 1934. Forbundet bestod da av klubbene i de overnevnte byene. Norges kajakkforbund ble med i Landsforbund for Idrett, og dermed også IRK, og jammen hadde vi en deltaker med på 1000 meter padling i OL i Berlin i 1936! Det var Ivar Iversen og han endte på en 8. plass!

Økonomien i Norges Kajakkforbund
Årsregnskapene for Norges Kajakkforbund i 1939-40 viser en sluttsum på 241, 23 kroner. De store utgiftene dette året var underskuddet etter Nordisk Mesterskap (629,11 kroner), samt produksjon av en kajakkfilm på Sørlandet, som i regnskapet er omtalt som «Propaganda kt.» og kostet 224,52 kroner. De største inntektene var 750 kroner i «Statsbidrag for 1940 og forskudd for 1941», og 161,00 kroner i kontingentinntekt fra klubbene.
Klubbene måtte betale kontingent til Norges Kajakkforbund ut ifra hvor mange medlemmer de hadde. Det kostet 0,20 kroner i årlig kontingent for et medlem som var over 17 år, og 0,10 kroner for padlere under 17 år og arbeidsledige. Hver klubb som hadde 50 eller flere medlemmer fikk rett til å sende en representant til tinget i Norges Kajakkforbund.

Hvor mange klubber hadde vi her i landet?
Blant alle de spennende papirene i arkivskapet fant vi et falmet ark med en liste over medlemsklubbene i Norges Kajakkforbund. Listen er datert 31. januar 1938. Det var nå 12 år siden Nesodden kajakklubb startet, og det var 4 år siden Norges Kajakkforbund ble dannet.  Oversikten nedenfor viser at det i januar 1938 var følgende 16 klubber registrert i forbundet, og tallet i parentes angir antall medlemmer dersom det er oppgitt:

Aalesunds kajakklag
Bergen kajakklubb (52)
Bygdøy kajakklubb
Bærum kajakklubb (66)
Drammen kajakklubb (60)
Fana kajakklubb
Flekkefjord kajakklubb
Haugesund kajakklubb (14)
Kristiansund Roklubb, kajakkavdelingen (25)
Lisleby kajakklubb (20)
Oslo Kajakklubb (132)
Strand kajakklubb (29)
Trondhjem kajakklubb (55)
Tønsberg kajakklubb (36)
Sandefjord kajakklubb
Stavanger kajakklubb

Det skrives samtidig om at det er klubbplaner i både Porsgrunn, Drøbak og Bodø, samt at Laksevåg kajakkklubb, som var stiftet i 1937, nå endelig hadde blitt medlem i Kajakkforbundet, selv om den ikke var med i denne oversikten.

Norges Kajakkforbund begynte i 1938 å gi ut magasinet «Kajakk-Idrett». Magasinet kom ut 1 til 6 ganger i året, og man kunne abonnere på magasinet for 3 kroner i året. «Kajakk-idrett» kom ut fra 1938 til 1952, men med et opphold på 6 år på grunn av andre verdenskrig. Foto av forsiden av «Kajakk-idrett» mai 1947.

Magasinet «Kajakk-idrett»
Nede i skuffene i det høye arkivskapet på lageret til Oslo kajakklubb fant Stein også mange eksemplarer av magasinet «Kajakk-idrett». Dette var det offisielle organet for Norges Kajakkforbund. Her kan man se hvordan man omtalte kajakkpadling i den spede start her i landet, hvilke temaer man var opptatt av, og resultater fra de ulike padlearrangementene som ble avholdt. I tillegg oppgis nøyaktige tall, helt ned på ører, på forbundets økonomi så vel som utvikling av medlemsklubber, også utenfor Oslofjorden. Magasinet kom ut 1 til 6 ganger i året, og man kunne abonnere på magasinet for 3 kroner i året. Dersom du er interessert i å bla i magasinet, så har Nasjonalbiblioteket i Oslo et komplett sett, som du må lese i bibliotekets lokaler. Norges Kajakkforbund utgav «Kajakk-idrett» fra 1938 til 1952, men med et opphold på 6 år.

«Nasistisk idrettsforbund»
Oppholdet på seks år skyldes andre verdenskrig. Høsten 1940 ble en ny utgave av magasinet produsert og sendt ut. Her inviterte man blant annet til et tingmøte. Selv om tyskerne kom til landet skrives det i denne utgaven av «Kajakk-idrett» at «men enda stod våre ledere i spissen for norsk idrett». Likevel, straks etter at magasinet ble gitt ut, så kom «tyskernes og nasistenes aksjon mot idretten. Våre ledere ble kastet og et nasistisk idrettsforbund ble opprettet. Med trusler og lokking forsøkte nasistene å få idrettsungdommen med seg. Særforbundsformennene skulle være ledere for hver sin idrettsgren og idretten «upolitisk». Vi betakket oss for den store «ære», avsluttet Willem Eckhoff, redaktør for magasinet.

På 1950-tallet var det svært vanlig å leie inn noen til å dokumentere det som stod i avisene. Vi snakker sirlig håndskrift og vinkelrett innliming! Her en artikkel fra Dagbladet i mai 1951 da 100 padlere padlet 20 mil på 7 dager. Foto: Laila Reigstad.

«Finerbåtsyken»
På fremsiden av magasinet i juni 1949, fant man en artikkel skrevet av Kajakkforbundet. Den hadde den interessante tittelen «Finerbåtsyken». Artikkelen får virkelig frem smilebåndet når man leser den i dag, særlig siden man kan trekke parallelle linjer til dagens samtaler i våre kajakkmiljøer om hva som er «best» av plast eller kompositt. Da «Finerbåtsyken» ble skrevet og trykket i Kajakkforbundets magasin, ja så ble det opptøyer. Vi siterer: «Finerbåtsyken er en meget utbrett sykdom i etterkrigstidens Norge. En kajakk med spanter og duk er nærmest fått betegnelsen «noe fillegreier» og ikke noe for en idrettsmann. Utviklingen er kjedelig. Den er rent ut sagt skadelig». Finerbåtene var viktige å skaffe seg dersom man skulle ha en sjanse i racerkajakk mot de andre nordiske landene. Faktisk ble det i 1949 påbudt med finerkajakker for i det hele tatt å kunne delta i de nordiske konkurransene.

«Den virkelige kajakk»
Tilbake i 1949 kostet finerkajakken 600 kroner, som var dobbel pris av kajakken med spanter og duk. Artikkelen skrevet av Kajakkforbundet fortsatte: «Er det dermed sagt at alle fra 11 år og oppover skal skaffe seg båt til 600 kroner for å kunne prøve kreftene i et race? Ser vi på kajakksport som et hele, så er det den finerbyggede kajakk som er noe fillegreier». Artikkelen avsluttes så: «Respekt for spantekajakken. Den er nemlig den virkelige kajakk».
Diskusjonen etterfølgende denne artikkelen ble så heftig at man i påfølgende nummer, i august 1949, måtte trykke en egen paragraf på temaet:
«Det er kommet oss for øre at vårt redaksjonelle oppsett «Finerbåtsyken» har satt sinnene noe i opprør. Vi kan dessverre ikke ta slike muntlige hentydninger alvorlig. Det er imidlertid spalteplass for motinnlegg, men kan det virkelig være noen som har motinnlegg i denne forbindelse?».

Stein Ragnar Hagen-Breda er ansatt i full stilling som aktivitetskonsulent i Oslo kajakklubb og var den som først dykket ned i skattene fra kajakksportens spede start her i landet. Foto: Laila Reigstad.

Digitalisering
Oslo Kajakkklubb har kontaktet den padlende historikeren Ola Nordal, som er redaktør i Det Store Norske Leksikon, for råd om hvordan dette gamle materialet best kan bevares. -Vi ønsker å digitalisere de gamle dokumentene, fortsetter Stein. En ide er at dette blir et fellesprosjekt mellom klubbens unge og seniorer, slik at vi er ferdig i god tid før vårt 100 årsjubileum i 2031. Dette er en stor jobb, og vi har så vidt begynt i en ende, avslutter Stein.

______________________________________________________________________

HER KAN DU BLA I DE GAMLE KAJAKKMAGASINENE TIL NORGES KAJAKKFORBUND!
Oslo kajakklubbs stiller sine historiearkiver åpne for oss!

______________________________________________________________________

Få ulykker
I det gamle materialet i arkivskapet i Oslo kajakklubb kunne man lese at det var svært få ulykker innen kajakk opp gjennom 1930-1950-tallet. Vil du oppdateres på kajakk- og kanoulykker de siste 30 år, så kan du lese HER!

Vi i magasinet Padling ønsker lykke til med dette interessante og viktige arbeidet, og hører gjerne mer om det etterhvert som det skrider frem og nytt oppdages!