Sommerrekorder i Oslo kajakklubb

Posted on 2023-08-14 by Marte Ostmoe

Under korona økte interessen for padling. Vi fikk en dobling av sertifiserte våttkort. Samtidig opplevde mange idrettsklubber at medlemstallet deres sank. Hvordan friste nye, unge padlere inn i padlemiljøet?

– I sommer har 160 barn og unge vært på sommerleir og kajakkskole arrangert av Oslo Kajakklubb. I tillegg har 30 ungdom jobbet som assistenter og kursledere. Dette informerer Stein Hagen ved Oslo Kajakklubb. Stein jobber med rekruttering av barn og unge og har ansvar for inkludering og mangfold. Oslo kajakklubb har et variert tilbud av aktiviteter for alle aldersgrupper. Under pandemiårene gikk aktiviteten naturlig nok ned, men nå er interessen på topp! Hagen er ivrig: – Uansett pandemi eller ikke pandemi må vi ikke miste ungdommen!

Utfordringer

– Rekruttering av unge kan være utfordrende. Til og med Oslo Kajakklubb innrømmer dette. Som alle andre tilbud konkurrerer klubben om de unges. Også økonomien kan være avgjørende. Her mener Stein Hagen det ikke burde være store barrierer for å starte med kajakkpadling som idrett. Klubben holder alt av båter og utstyr og for alle under 21 år. Å være medlem koster bare 1200 kroner i året. For familier med lav inntekt er det dessuten mulig å få redusert medlemsavgift.

Mylder av muligheter

Noen tiltak gir ikke umiddelbar uttelling i antall nye medlemmer. Stein sier det slik:

– Etter besøk fra skoleklasser, sommerleir og aktivitetsdager, er det mange som ønsker å komme tilbake og benytte seg av padletilbudet på fritiden. Dessverre har de unge flere aktiviteter og idretter de allerede deltar i, og må derfor tenke på det til et annet år. På sikt vil mange vite om kajakklubben vår gjennom skolebesøk og andre tiltak og håpet er at de vil starte med padling på fritiden senere.

Iver: Stein Hagen ved Oslo Kajakklubb kan melde et yrende liv i klubben denne sommeren. Foto: Oslo Kajakklubb

Padling med skoleklasser på dagtid

Over 1000 skoleelever fikk en gratis padleopplevelse i Oslo Kajakklubb i løpet av 2022. Disse representerer 15 ulike skoler både på øst – og vestsiden av hovedstaden. Ordningen inkluderer også spesialskoler med elever med ulike utfordringer. Å få til et slikt tilbud er gull verdt både for barna og klubben, men fordrer at det hvert år søkes om midler. – Inntekten fra tilskudd og støtteordninger gjør at vi har en relativt forutsigbar økonomi, sier Hagen og kan rapportere om en helt egen entusiasme blant medlemmene når det kommer til inkludering og mangfold.

Som om dette ikke er nok, opplever klubbe en stadig økende aktivitet der barn og ungdom opplever mestring og padleglede.

Padling og langrenn

Oslo Kajakklubb inviterer gjerne skiklubber til å trene sammen med padlerne, da spesielt klubbens rekrutt-gruppe. På tvers av idrettsgrener kan det også arrangeres konkurranser.

– Kajakkpadling i sommerhalvåret og langrenn om vinteren er en gunstig treningskombinasjon.

– Det er ikke uvanlig at de beste kajakkpadlere også har gjort det stort i skisporet. Vi tror dette kan være et godt rekrutteringstiltak for å få flere unge som liker å fart og spenningen i konkurranser.

Fra barn til ungdom

Unge i alderen 12-13 år, viser seg å være en spesielt sårbar gruppe. Her ser klubben et tydelig skifte i barnets utvikling. Ofte er det klassekameratene som avgjør hvilke aktiviteter som blir valgt. Går bestevennen din på fotball, ja da velger du det samme. Etter fylte 12-13 år er mange modne for å prøve noe nytt og tør å gå sin egen vei. Det samme skjer i mange idretter. Ved Oslo Kajakklubb presiserer man at alle har like stor verdi. Her er det som Hagen sier – ingen «topping av laget» i ungdomstiden, alle er med!

Oslo kajakklubb — **Meditasjon:** Trening består også av hvile. Foto: Oslo Kajakklubb

Frykten for å konkurrere

For et par år siden oppstod det likevel en liten scene. Ei jente på 12 år ønsket ikke lenger å fortsette med padlingen. Hun var akkurat i overgangen til rekruttgruppa og skulle inviteres til flere treningsøkter og deltakelse i konkurranse. Problemet var ikke at hun ikke likte sporten, tvert imot – hun elsket klubben sin, men hun var ikke like glade i å konkurrere som de andre jentene i samme årskull.

– Denne jenta representerer en av våre viktigste medlemmer, slår Hagen fast. – Det er nettopp av henne vi skal lære betydningen av inkludering.

Gjennom gode samtaler med jentene i klubben om behov og ønsker, oppdaget klubben at det faktisk var flere jenter som ikke ønsket å konkurrere eller kjente frykt for å ikke være gode nok. Klubben tok heldigvis tak og Hagen konkluderer:

– Heldigvis fant vi en meget bra løsning som førte til at flere andre jenter nå stortrives og fortatt hos oss.

Jentegruppe

Å få jentene til å fortsette med padling gjennom hele ungdomstiden er en stor utfordring som klubben tar alvorlig. Episoden med den unge jenta på 12 år førte til at det i 2022 ble etablert en egen jentegruppe. Allerede på første trening var det mange påmeldte. Stemning steg i været da gruppa fikk tildelt sin egen dedikerte jentetrener. I dag er det en tidligere landslagspadler, Thea Røsten (21 år), som leder gjengen. Ved siden av trening, preges miljøet av sterkt samhold og tilhørighet – et fristed fra alt presset rundt skole, karakterer og intriger i venninnegjengen.

Fellesskap og sosiale møteplasser

Etablering av et godt miljø innad i de enkelte barne- og ungdomsgruppene er noe som Oslo Kajakklubb jobber aktivt med. Klubbrommet og et nyoppusset kjøkken gir anledning til å slappe av, sosialisere og gjøre lekser før og etter treningsøktene. Trenerne i klubben praktiserer noen viktige prinsipper som styrker følelsen av mestring og fellesskap. De yngste padlerne deltar på fellestreninger på tvers av alder og ambisjonsnivå. Alle samles på brygga før dagens økt og starter treningen samtidig. Det arrangeres jevnlige klubbkvelder, klubbmesterskap og grilling gjennom sommeren. Det sosiale vektlegges, og det er alltid tid til lek og moro på brygga gjennom sommeren. Trenerne gir individuell veiledning og er bevisste på ros og oppmuntring

Ros og oppmuntring fra trener

Hovedtreneren i Oslo Kajakklubb er Tom Selvik. Under ungdomstiden konkurrerte han på internasjonalt nivå.

Stein Hagen refererer gjerne til Tom Selviks pedagogiske tilnærming.

– Tilbakemeldinger og ros må gis der og da og underveis i læringsprosessen. Hvis den unge padleren øver på å plassere åra lengre fram, ja da kan rosen komme før åra har truffet vannskorpa. «Sånn ja, kjempebra!»

– Å smile og si «HEI» til de du møter er inkludering i praksis.

Stein Hagen i Oslo Kajakkklubb

Lederutdanning for ungdom i klubben

Lederutdanning som et viktig tiltak som Oslo Kajakklubb ønsker å satse på i de kommende år. Mange klubber har hatt suksess med lederutdanning som en motivasjon for ungdommen til å bli værende lenger i klubbmiljøet og bidra både med frivillighet og få noen uker sommerjobb på sommerleir og deltidsjobb med praksis som trener og assistent. – Vi vil gjerne bruke modellen fra andre klubber som har gjort dette før oss, sier Hagen. – Vi vil tilpasse et helårsprogram for våre unge instruktører i padlesporten, og kan kurse dem i flere padlegrener, samt livredning og båtførerprøven.

Hittil har klubben sent opptil fire ungdom hvert år på lederkurs hos Norsk idrettsforbund NIF i Oslo. I tillegg får ungdommen som er sommervikarer et kort lederkurs som varer i cirka tre timer før sommerleiren for barn starter.

Krise betyr muligheter

Konklusjonen fra Oslo Kajakklubb er at de, i likhet med mange andre idrettsklubber i Norge, strever med å både rekruttere og holde på de unge medlemmene. Men aldri så galt at det ikke er godt – eller vått, for noe. Når situasjonen er så tøff som den er, da krever det bare en enda sterkere oppfølging og veloverveide tiltak fra ledelsens side. Varierte tilbud dekkes ved hjelp av frivillig arbeid, samt ivrige kursledere som honoreres via diverse støtteordninger. Klubben kan i tillegg tilby et stort felleskap med side 2300 medlemmer. 146 av disse er under 21 år. Målet innen sesongstart er at tallet skal øke til 200. Kravet om konkurranse kan skremme noe av jentene i klubben, men dette er fikset med en egen gruppe der andre verdier står sterkt. I tillegg satses det på lederkurs, fellestreninger og turer. Selve smøringen av miljøet i klubben består av vennskap, samhold, konstruktive tilbakemeldinger, komplimenter og ros.

Prinsipper for å styrke samhold og ta godt vare på de unge i klubben:

Ros og oppmuntring fra trener
Fellestreninger på tvers av alder og årskull
Samlinger og stevner der alle er med, sammen i busstur og overnatting i gymsal
Etablering av jentegruppe for å ta godt vare på jentene
Bevisstgjøring og oppmuntring til å konkurrere med seg selv og sette nye personlige rekorder
Treningsprogram basert på indre motivasjon og selvstendighet
Sunn balanse mellom trening, disiplin, lek, mat og søvn
Ung lederutdanning i samarbeid med NIF og Oslo idrettskrets

Relevante tilskuddsordninger som padleklubber kan søke:

NIF/Idrettskrets og Norges Padleforbund
Tilskudd til friluftsliv og naturvernorganisasjoner (Bymiljøetat, kommunale midler)
Private stiftelser (Sparebankstiftelser, Gjensidigestiftelsen, Anthonstiftelsen, med flere.)

**Padlesommer:** Sommeren 2023 har 160 padlet i Oslofjorden i regi av Oslo Kajakklubb. Foto: Oslo Kajakklubb

Oslo Kajakklubb diskuterer hvert år ny rekrutteringsstrategi og tiltak:

– Kajakkskole med hovedvekt på trening i flattvann

– Åpen gratis padletrening for barn hver torsdag

– Sommerleir med vekt på lek

– Samarbeid med skiklubber

– Padling med skoleklasser på dagtid

– Aktivitetsdager i kajakk for ulike sårbare grupper

– Rimelig medlemskap og gratis utstyr

– Det er inspirerende å se hvor inkluderende en toppidrettstrener er med de yngste rekruttene som trenger litt ekstra støtte og oppmuntring.

Stein Hagen om Tom Selviks pedagogikk

ET UNIKT FUNN: PadleNorge anno 1930!

Posted on 2023-02-162023-02-16 by Laila

-Det er jo helt utrolig, her finner man originalpapirene fra oppstarten av vår klubb, og opprettelsen av Norges Padleforbund, samt at man kan lese hvordan noen padlere klarte å delta i sommer OL i 1936, og jammen ligger det ikke en kajakkfilm som ble vist på kinoer, utbryter Stein Ragnar Hagen-Breda, aktivitetskonsulent i Oslo kajakklubb. Vi i redaksjonen dro til Oslo kajakklubb i Bestumkilen for å dykke litt ned i den norske padlingens spede start.

-En gullgruve!
Arkivskapet ble gitt til Oslo kajakklubb fra en familie som har vært aktiv i klubben over mange tiår. -Vi hadde mottatt skapet, men ingen av oss hadde virkelig gått gjennom alt som lå i de fire dype skuffene, begynner Stein. Han har oversikten over stort og smått som rører seg i klubben. -Først da jeg jobbet meg nedover i skuffene forstod jeg hvilken skatt dette var og da jeg formidlet det til styreleder Sveinung Oftedal fikk jeg kontant tilbake. -Dette er en gullgruve!

Dette er arkivskapet som inneholder klenodier fra oppstarten av padling her i landet! Skap med innhold er gitt i gave til Oslo kajakklubb. Foto: Laila Reigstad.

Norges første kajakklubber
Norges første kajakklubb ble stiftet så tidlig som i 1926, hele 97 år siden! Klubben som ble dannet dette året var Nesodden kajakklubb, og det skrives at medlemmene var rekruttert av stedets mer eller mindre fastboende sommergjester. Klubbens aktiviteter ble mest til søndagsturer og badeliv. Det ble likevel avholdt et par konkurranser, men konklusjonen var at «båtmateriellet var for uensartet til at det blev noe spenning over dem». Det tok hele fem år før klubb nummer to ble dannet. Det var Bestum Kanoklubb og året var 1930. I løpet av stiftelsesåret ble de 7 medlemmer. To av medlemmene padlet sommerturen Oslo til Kristiansand og man kan lese at «Turen ble over alle måter vellykket, og padlerne vakte stor oppsikt nedover Sørlandet. Utstyret var omfavnsrikt, fra svømmebelter til grammofon. Alle båtene var malt i klubbens farver, orange og hvit, og med klubbvimplene vaiende på fordekket».

I arkivskapet dukker det blant annet opp permer med sakspapirer, sirlig sammensatte utklippsbøker med avisartikler, og oppstartspapirer av Norges Kajakkforbund og Oslo kajakklubb. Foto: Laila Reigstad.

Oslo kajakklubb startes ut av Nesodden og Bestum
Når man har laget en kajakklubb på Nesodden og på Bestum, og når det så godt som ikke er noen andre som padler, ja så blir det til at man møter de andre som padler. Det skjedde også i Indre Oslofjord, og de to klubbene bestemte seg for å samles i en klubb. Dermed gikk padlerne fra Nesodden kajakklubb sammen med padlerne i Bestum kanoklubb og dannet Oslo kajakklubb. Dette skjedde i mars 1931 i stua hjemme hos Ragnar Mørk. De utarbeidet vedtekter for klubben, og innførte instruksjon i svømming, livredning og entring av kajakken fra sjøen som en del av det man måtte gjennom for å være medlem. På stiftelsesmøtet var det 19 medlemmer, og på generalforsamlingen senhøstes samme år, var medlemstallet kommet opp i 33. Det kostet 10 kroner i årskontingent og 2 kroner for leie av båtplass. Klubben stilte høye krav til båtene. Man kan lese: «Allerede fra begynnelsen av blev det stillet ganske store krav til båtmateriellet. For å ikke virke for strikse blev det imidlertid gitt eierne av mer tvilsomme farkoster en rimelig avviklingsfrist».

De første «virkelige» kajakkene!
De få som padlet på 1920-30-tallet padlet i noe som omtales som en «Kassekano», men under vårt besøk i Oslo kajakklubb nå i januar finner vi ikke noen bilder av disse i det omtalte arkivskapet. Etter dannelsen av Nesodden kajakklubb og Bestum kanoklubb økte interessen for padlesporten. De skriftlige kildene sier at interessen økte fordi det nå var mulig å få tak i tegninger til det som omtales som «virkelige kajakker». Noen av de første modellene av disse «virkelige» kajakkene var de som gikk under navnene «Eskimoika» og «Åland». «Åland»-kajakkene omtales som lekre helbord-lagte kajakker og var den gang regnet som de beste av de beste. To av disse kajakkene ble padlet på en tur fra Uppsala i Sverige og helt til Hamburg, av padlerne Ola Hauge og Ragnar Mørk!
Da det ikke var noen båtbyggerier som fant det «regningssvarende å bygge kvalitetskajakker» vokste det frem en stor iver etter å bygge kajakkene selv, noe som satte kajakksporten i en særstilling sammenlignet med de andre sportsgrenene som vokste frem på denne tiden.

Kajakkbygging anno 1930
Når det gjaldt kajakkbyggingen siterer vi her Ragnar Mørks beskrivelse av kajakkbyggekunsten rundt 1930-35, hentet fra Oslo kajakklubbs 75-års jubileumsbok: «Disse båtene ble bygget etter alle kunstens regler og med de erfaringene vi hittil hadde kunnet høste. De blev da også ekstra solide og utstyrt med alle mulige finesser. Således proviantskuff bak sitterommet som kunne låses, vanntette tanker foran og bak, mastehull for eventuell senere påsetting av seil med mer. Skroget ble også ekstra godt preparert, blant annet sparklet og malt før duken blev trukket. Dette gikk selvfølgelig på bekostning av vekten, men til gjengjeld er kajakkene like gode i dag (1941 red. anm), og dertil har de aldri slått blærer, hvilket er vanskelig å unngå». Jan Furst og Ragnar Mørk gav i 1932 ut boken «Kajakksport og Kajakkbygging», nok den første boken i sitt slag her i landet.

Jan Furst og Ragnar Mørk gav i 1932 ut boken «Kajakksport og Kajakkbygging», trolig den første boken i sitt slag her i landet. Foto: Laila Reigstad.

Norges Kajakkforbund startes!
Allerede i starten av 1930-årene begynte styret i Oslo kajakklubb og diskutere det å starte et nasjonalt kajakkforbund. I 1934 tok Ragnar Mørk i fra styret i Oslo kajakklubb initiativ og sendte ut innbydelse til stiftelsen av kajakkforbundet. Innbydelsen ble sent til de 5 eksisterende padleklubbene i Drammen, Bergen, Flekkefjord, Ålesund og Trondheim. Mørk hadde utarbeidet et omfattende sett av regler for det kommende kajakkforbundet, og alt lå klar til stiftelsen. Parallelt med tanken om å starte et kajakkforbund, så jobbet styret i Oslo kajakklubb med å få dette framtidige kajakkforbund inn som en del av Landsforbund for idrett, for deretter å kunne bli med i Det Internasjonale Representantskap for Kajakksport, IRK. Det var IRK som igjen jobbet med å få kajakksporten inn i De Olympiske leker, noe som skulle skje for første gang i OL i Berlin i 1936. Norges Kajakkforbund, eller Norges Padleforbund, slik det heter i dag, ble startet i 1934. Forbundet bestod da av klubbene i de overnevnte byene. Norges kajakkforbund ble med i Landsforbund for Idrett, og dermed også IRK, og jammen hadde vi en deltaker med på 1000 meter padling i OL i Berlin i 1936! Det var Ivar Iversen og han endte på en 8. plass!

Økonomien i Norges Kajakkforbund
Årsregnskapene for Norges Kajakkforbund i 1939-40 viser en sluttsum på 241, 23 kroner. De store utgiftene dette året var underskuddet etter Nordisk Mesterskap (629,11 kroner), samt produksjon av en kajakkfilm på Sørlandet, som i regnskapet er omtalt som «Propaganda kt.» og kostet 224,52 kroner. De største inntektene var 750 kroner i «Statsbidrag for 1940 og forskudd for 1941», og 161,00 kroner i kontingentinntekt fra klubbene.
Klubbene måtte betale kontingent til Norges Kajakkforbund ut ifra hvor mange medlemmer de hadde. Det kostet 0,20 kroner i årlig kontingent for et medlem som var over 17 år, og 0,10 kroner for padlere under 17 år og arbeidsledige. Hver klubb som hadde 50 eller flere medlemmer fikk rett til å sende en representant til tinget i Norges Kajakkforbund.

Hvor mange klubber hadde vi her i landet?
Blant alle de spennende papirene i arkivskapet fant vi et falmet ark med en liste over medlemsklubbene i Norges Kajakkforbund. Listen er datert 31. januar 1938. Det var nå 12 år siden Nesodden kajakklubb startet, og det var 4 år siden Norges Kajakkforbund ble dannet. Oversikten nedenfor viser at det i januar 1938 var følgende 16 klubber registrert i forbundet, og tallet i parentes angir antall medlemmer dersom det er oppgitt:

Aalesunds kajakklag
Bergen kajakklubb (52)
Bygdøy kajakklubb
Bærum kajakklubb (66)
Drammen kajakklubb (60)
Fana kajakklubb
Flekkefjord kajakklubb
Haugesund kajakklubb (14)
Kristiansund Roklubb, kajakkavdelingen (25)
Lisleby kajakklubb (20)
Oslo Kajakklubb (132)
Strand kajakklubb (29)
Trondhjem kajakklubb (55)
Tønsberg kajakklubb (36)
Sandefjord kajakklubb
Stavanger kajakklubb

Det skrives samtidig om at det er klubbplaner i både Porsgrunn, Drøbak og Bodø, samt at Laksevåg kajakkklubb, som var stiftet i 1937, nå endelig hadde blitt medlem i Kajakkforbundet, selv om den ikke var med i denne oversikten.

Norges Kajakkforbund begynte i 1938 å gi ut magasinet «Kajakk-Idrett». Magasinet kom ut 1 til 6 ganger i året, og man kunne abonnere på magasinet for 3 kroner i året. «Kajakk-idrett» kom ut fra 1938 til 1952, men med et opphold på 6 år på grunn av andre verdenskrig. Foto av forsiden av «Kajakk-idrett» mai 1947.

Magasinet «Kajakk-idrett»
Nede i skuffene i det høye arkivskapet på lageret til Oslo kajakklubb fant Stein også mange eksemplarer av magasinet «Kajakk-idrett». Dette var det offisielle organet for Norges Kajakkforbund. Her kan man se hvordan man omtalte kajakkpadling i den spede start her i landet, hvilke temaer man var opptatt av, og resultater fra de ulike padlearrangementene som ble avholdt. I tillegg oppgis nøyaktige tall, helt ned på ører, på forbundets økonomi så vel som utvikling av medlemsklubber, også utenfor Oslofjorden. Magasinet kom ut 1 til 6 ganger i året, og man kunne abonnere på magasinet for 3 kroner i året. Dersom du er interessert i å bla i magasinet, så har Nasjonalbiblioteket i Oslo et komplett sett, som du må lese i bibliotekets lokaler. Norges Kajakkforbund utgav «Kajakk-idrett» fra 1938 til 1952, men med et opphold på 6 år.

«Nasistisk idrettsforbund»
Oppholdet på seks år skyldes andre verdenskrig. Høsten 1940 ble en ny utgave av magasinet produsert og sendt ut. Her inviterte man blant annet til et tingmøte. Selv om tyskerne kom til landet skrives det i denne utgaven av «Kajakk-idrett» at «men enda stod våre ledere i spissen for norsk idrett». Likevel, straks etter at magasinet ble gitt ut, så kom «tyskernes og nasistenes aksjon mot idretten. Våre ledere ble kastet og et nasistisk idrettsforbund ble opprettet. Med trusler og lokking forsøkte nasistene å få idrettsungdommen med seg. Særforbundsformennene skulle være ledere for hver sin idrettsgren og idretten «upolitisk». Vi betakket oss for den store «ære», avsluttet Willem Eckhoff, redaktør for magasinet.

På 1950-tallet var det svært vanlig å leie inn noen til å dokumentere det som stod i avisene. Vi snakker sirlig håndskrift og vinkelrett innliming! Her en artikkel fra Dagbladet i mai 1951 da 100 padlere padlet 20 mil på 7 dager. Foto: Laila Reigstad.

«Finerbåtsyken»
På fremsiden av magasinet i juni 1949, fant man en artikkel skrevet av Kajakkforbundet. Den hadde den interessante tittelen «Finerbåtsyken». Artikkelen får virkelig frem smilebåndet når man leser den i dag, særlig siden man kan trekke parallelle linjer til dagens samtaler i våre kajakkmiljøer om hva som er «best» av plast eller kompositt. Da «Finerbåtsyken» ble skrevet og trykket i Kajakkforbundets magasin, ja så ble det opptøyer. Vi siterer: «Finerbåtsyken er en meget utbrett sykdom i etterkrigstidens Norge. En kajakk med spanter og duk er nærmest fått betegnelsen «noe fillegreier» og ikke noe for en idrettsmann. Utviklingen er kjedelig. Den er rent ut sagt skadelig». Finerbåtene var viktige å skaffe seg dersom man skulle ha en sjanse i racerkajakk mot de andre nordiske landene. Faktisk ble det i 1949 påbudt med finerkajakker for i det hele tatt å kunne delta i de nordiske konkurransene.

«Den virkelige kajakk»
Tilbake i 1949 kostet finerkajakken 600 kroner, som var dobbel pris av kajakken med spanter og duk. Artikkelen skrevet av Kajakkforbundet fortsatte: «Er det dermed sagt at alle fra 11 år og oppover skal skaffe seg båt til 600 kroner for å kunne prøve kreftene i et race? Ser vi på kajakksport som et hele, så er det den finerbyggede kajakk som er noe fillegreier». Artikkelen avsluttes så: «Respekt for spantekajakken. Den er nemlig den virkelige kajakk».
Diskusjonen etterfølgende denne artikkelen ble så heftig at man i påfølgende nummer, i august 1949, måtte trykke en egen paragraf på temaet:
«Det er kommet oss for øre at vårt redaksjonelle oppsett «Finerbåtsyken» har satt sinnene noe i opprør. Vi kan dessverre ikke ta slike muntlige hentydninger alvorlig. Det er imidlertid spalteplass for motinnlegg, men kan det virkelig være noen som har motinnlegg i denne forbindelse?».

Stein Ragnar Hagen-Breda er ansatt i full stilling som aktivitetskonsulent i Oslo kajakklubb og var den som først dykket ned i skattene fra kajakksportens spede start her i landet. Foto: Laila Reigstad.

Digitalisering
Oslo Kajakkklubb har kontaktet den padlende historikeren Ola Nordal, som er redaktør i Det Store Norske Leksikon, for råd om hvordan dette gamle materialet best kan bevares. -Vi ønsker å digitalisere de gamle dokumentene, fortsetter Stein. En ide er at dette blir et fellesprosjekt mellom klubbens unge og seniorer, slik at vi er ferdig i god tid før vårt 100 årsjubileum i 2031. Dette er en stor jobb, og vi har så vidt begynt i en ende, avslutter Stein.

______________________________________________________________________

HER KAN DU BLA I DE GAMLE KAJAKKMAGASINENE TIL NORGES KAJAKKFORBUND!
Oslo kajakklubbs stiller sine historiearkiver åpne for oss!

______________________________________________________________________

Få ulykker
I det gamle materialet i arkivskapet i Oslo kajakklubb kunne man lese at det var svært få ulykker innen kajakk opp gjennom 1930-1950-tallet. Vil du oppdateres på kajakk- og kanoulykker de siste 30 år, så kan du lese HER!

Vi i magasinet Padling ønsker lykke til med dette interessante og viktige arbeidet, og hører gjerne mer om det etterhvert som det skrider frem og nytt oppdages!

Allrounderen fra Alberta!

Posted on 2022-12-092022-12-12 by Laila Johanne Reigstad

Vi snakker såklart om Patricia Kennie, 37 åringen som kom til Norge i 2005 fordi hun var så fasinert over norske slektninger, det norske friluftslivet og norsk natur at hun ville hit å oppleve det selv. -Jeg begynte som student og tok Master i Miljøvitenskap og Vannressurser på Miljø- og Biovitenskapelig Universitet på Ås, starter Patricia.

Lavterskel friluftsliv
-Fra min oppvekst i Ontario og så Alberta i Canada var jeg vant til lavterskel-friluftsliv som kanopadling på vann, telting, svømming, skogsturer, ski, skøyter og snowboard, forteller Patricia. Denne interessen for variasjon i aktivitetene har alltid fulgt meg, jeg liker ulike aktiviteter, på ulike steder, med ulike mennesker. Jeg hadde ikke noe særlig erfaring med kajakkpadling hjemmefra, men det ble jeg raskt veldig interessert i en del år etter at jeg flyttet hit. Nå padler jeg havkajakk, grønlandskajakk, SUP, surfski, polokajakk, elvekajakk, og dragebåt!

Patricia Kennie er arrangementsansvarlig i Akerselva padleklubb og brenner for jobben! Foto: Patricia Kennie/privat.

Akerselva padleklubb
-Min brede interesse for arrangementer og det å engasjere seg i samfunnet, har nok ført meg til jobben som aktivitetsleder og arrangementsansvarlig i Akerselva padleklubb, deler Patricia, og legger til at dette føles som hennes «hjemmeklubb». Her har jeg satt i gang både gåturlangs elven i samarbeid med Miljøforeningen Akerselvas Venner og søppelrydding med kajakk som klubbaktivitet, temadager som Halloween-padling og lyskunstinstillasjon for Elvavandring i Fakkellys-event langs Akerselva, holdt introkurs, ledet padleturer i Oslofjord og sommerferieaktiviteter som gratis yoga og prøving av kajakk for både barn, barnefamilier og innvandrere, av alle aldre. Jeg brenner veldig mye for at barn, ungdommer og familier som har lite, også skal få mulighet å komme ut i kajakken og oppleve padleglede.

Bydel Gamle Oslo
-Jeg trives veldig godt i Akerselva padleklubb fordi vi har et veldig godt samarbeid med Bydel Gamle Oslo, som aktivt går inn med konkrete tiltak for å gjøre området til et godt sted å bo, og fokuserer på at det er en høy andel lavinntektsfamilier med barn, og med flerkulturell bakgrunn, forteller Patricia. Medlemskap koster bare 100 kr i året for unge under 30 år og 300 kroner i året for de over 30 år. Samarbeidet gjør at vi kunne holde gratis sommeraktiviteter som Introkurs for unge fra bydelen som ikke er arbeid, og informasjonen om disse kommer ut på bydelens egne Facebook-sider slik at folk ser det der, og kommer så til klubben!

Nøklevann Ro- og padleklubb
-Jeg er også en av de mange frivillige i Nøklevann Ro- og padleklubb, der jeg er både nøkkelvakt og med å holder de klubbspesifikke introkursene for klubbens nye medlemmer, fortsetter Patricia. Klubben er fantastisk, med muligheter for både å padle på selve Nøklevann, som er en ferskvanns innsjø i skogen, og på klubbens sjøbase på Malmøya. Klubben har mange typer kajakker, kanoer, robåter og SUP-brett.

Artikkelen fortsetter under!
________________________________________________________________________
Les om Nøklevann Ro- og padleklubb her. De er den padleklubben i landet som har flest medlemmer!

Idylliske Nøklevann! Dronefoto: Nøklevann Ro- og padleklubb.

Oslo Kajakklubb
-Her i klubben deltar jeg på aktiviteter hovedsakelig med programmet «Padling på dagtid/ Padling for alle», forteller Patricia. Jeg er assistent noen dager når skoleklasser er på besøk, og når klubben har sine sommerleirer for barn. I tillegg er jeg med som frivillig på parapadling, og det er fantastisk! Viljen til deltakeren har mye å si, og jeg opplever disse aktiviter som helt supre, og så møter man mange inspirerende mennesker! Det eneste som skiller disse parapadleturene er at de tar litt lengre tid fordi noen trenger litt ekstra hjelp, og man trenger å få frem litt ekstra utstyr.

Patricia Kennie padler havkajakk, grønlandskajakk, SUP, surfski, polokajakk, elvekajakk, og dragebåt! Her i havkajakk under Fjord Oslo-arrangementet i november. Foto: Patricia Kennie/privat.

DNT Oslo og omegn
-Her hos DNT Oslo og omegn så jobber jeg på diverse sommeraktiviteter som Friluftskolen, Basecamp og Åpne dager for ungdommer, barn eller familier, i tillegg til internasjonale turer for innvandre og DNT tilrettelagt for de med nedsatt funksjonsevne, forteller Patricia, og legger til at hun blir så glad når folk opplever mestring. -Når de går fra null erfaring i kajakk, til å mestre, da blir jeg glad av gleden de får!

Fikk brystkreft
Da Patricia hadde tatt sin Mastergrad i Miljøvitenskap jobbet hun som forskningassistent hos Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), som forvalter landets vann- og energiressurser. -Plutselig begynte jeg å føle meg dårlig og fikk diagnostisert brystkreft, pga arvet genfeil (BRCA-1), deler Patricia. Jeg mistet helsen, jeg mistet jobben, og det bare et par år etter at begge mine foreldre døde så tragisk av kreft.

Padletilbud for kreftrammede
-Dette var en livsendring, og har gjort at helt siden jeg fikk diagnosen som 33-åring, har oppsøkt og padlet og trent med andre kreftrammede, fortsetter Patricia. I starten var jeg deltaker på arrangementet «UngKreft padling/ Sjukt Sprek» til Den Norske Kreftforening, som er for kreftrammede opp til 35 år. I tillegg har Oslo Dragebåtklubb dratt i gang flere padlearrangement for brystkreftrammede også i forbindelse med Malmø Kanotklubb, og der har jeg også vært med. Videre har jeg vært med i gruppen «SUP Mot Kreft».

-Helt siden jeg fikk brystkreftdiagnosen som 33-åring, har jeg oppsøkt, padlet og trent med andre kreftrammede, deler Patricia. Foto:Patricia Kennie/privat

Det beste er å hjelpe andre!
-Jeg ønsker å bidra selv også, og har holdt et par Introkurs i kajakk for pårørende og ansatte i Kreftforeningens Bedriftsidrettslaget, forteller Patricia. Videre har jeg selv lyst til å starte noe med kajakk for brystkreftrammede, og er nå i dialog med forskjellige foreninger, der jeg allerede leder yoga eller turer. Det beste er å hjelpe andre, både med friluftsliv og andre sunne aktiviteter!

Hvorfor padling når man har kreft?
Vi spurte Patricia hvorfor hun mener at de som er under kreftbehandling, og i tiden etterpå, har så godt av å padle, og da kom det mange gode ting frem.
-Som kreftpasient sliter man mye med tanker, man har ofte søvnproblemer både på grunn av tankene, på grunn av smerter, og en markert kvalme og fatigue fra cellegift, begynner Patricia. Når man er så utslitt, så er det helt fantastisk å komme seg på vannet i kajakk. Man orker ikke trene, men vil ha lavterskel aktivitet, og det kan kajakkpadling lett være. Dette er kanskje en av de få plassene man får beveget seg under eller etter behandling. Det fine er at intensiteten på padlingen enkelt tilpasses den enkelte underveis på turen. Denne tilpassingen gjør også at man kan legge et grunnlag for mer aktiv trening seinere i behandlingsprosessen. Og så er kajakkpadling så flott for oss som har eller har hatt kreft, eller andre sykdommer eller trauma, fordi det er så stille utpå sjøen, man får en indre ro man ofte ikke har på grunn av tankene, smertene og kvalmen. Der man sitter i kajakken med denne roen, så får man samtidig en vakker utsikt over naturen, og solen som skinner og varmer!

Katten Fluffy (@FriluftskattenFluffy) er med blant annet i kano og på SUP! Foto: Patricia Kennie/privat

Følg initiativene!
Dere kan følge flere av Patricias initiativer på Facebook og Instagram, for inspirasjon og for oppdatering om fremtidige aktiviteter:

@KajakkMotKreft (Kajakkpadling mot kreftsykdom)
@PinkRibbonPaddling (Padling for brystkreftrammede)
@PaddlesInTheNorth (Padlesport generelt)
@Villmarkseventyr (Wilderness Adventures Norway: Nærturer i Oslo)
@FriluftskattenFluffy (Norwegian Wilderness Adventure Cat)

Filmer fra kajakkpolo?!
Patricia er med blant annet på kajakkpolo. Her kan du se kajakkpolo på Oslo kajakklubbs første innendørs polotrening i høst! Vi synes dette så veldig artig ut, og her finner du filmene!

Kajakkpolo med Oslo kajakklubb. Foto: Laila Reigstad.

Trenings-SUP for kajakkpadlere, og litt om det å bli irritert!

Posted on 2022-12-022022-12-02 by Laila Johanne Reigstad

– SUP komplementerer kajakkpadling, men jeg tenker ikke her på de brede SUP-brettene som er så populære for tiden, men padling på høykvalitets, harde, smale og medium brede SUP-brett, forteller Bastien. Til daglig er han oppmann for SUP i Oslo kajakklubb, og vi møtte han i klubblokalene i november for å prate om hvordan han selv oppdaget hvor mye bedre han ble i havkajakk og surfski etter å ha padlet trenings-SUP over kort tid.

Treningsbrett, ikke rekreasjon!
Bastien er en av dem som initierte at man skulle utvikle Introkurs og Grunnkurs i SUP-Våttkortstigen i regi av Norges Padleforbund. -Som andre klubber i Norge så har vi i Oslo kajakklubb flere typer SUP-brett tilgjengelig for medlemmene, fortsetter Bastien. De jeg fremhever i sammenheng med trening for kajakkpadling, er høykvalitets komposittbrett, og ikke de brede tur/rekreasjons-brettene som ofte er oppblåsbare, og som man kan kjøpe for nesten ingen penger, særlig nå på senhøsten. I et års tid har vi hatt norsk-amerikaneren Thomas Nilsen her i klubben, som deltar i ulike internasjonale SUP-konkurranser. Han er svært dyktig og et forbilde som deler sin kunnskap og pusher oss til å kjøpe godt utstyr!

Les hvorfor Bastien Jalut anbefaler oss kajakkpadlere å prøver ut 1-2 økter med trenings-SUP hver uke! Foto: Stein Ragnar Hagen-Breda.

Trenings-SUP i Oslo kajakklubb
En gang i uken har Oslo kajakklubb felles treningstur på SUP. -Vi begynner med en kilometers kajakkpadling i sprintløypen vår som oppvarming, og deretter padler vi SUP fra klubblokalene til Huk og tilbake, forteller Bastien. Det er en tur på 5-6 kilometer. Vi startet med de faste trenings-SUP-turene i vår og har nå en gruppe padlere som elsker denne treningsformen! Våren og sommeren 2023 kommer vi til å løfte det videre, få med flere padlere og intensivere treningene.

Dette er et av SUP-brettene Bastien Jalut padler i tillegg til kajakk, og som virkelig har boostet både balanse og muskelmasse. Og som er utgangspunktet hvorfor han nå starter på en ny karriære som komposittoperatør! Foto: Laila Reigstad

Komplementerer kajakkpadlingen
Bastien fremhever at man ikke trenger å bare padle trenings-SUP eller bare kajakk, men mener at trenings-SUP gir så mye at det komplementerer padling i kajakk. Vi spurte han hva trenings-SUP gir kajakkpadleren, og fikk følgende svar:

Balanse:
-Man får trent balansen svært godt når man padler et trenings-SUP-brett, opplyser Bastien, både fordi at man står oppreist på et smalt eller medium bredde brett og fordi man padler på begge sidene av brettet. Man søker etter å ha åren i vannet mesteparten av tiden. Man blir god på stabilitet og støttetak, for å si det sånn!

Kjernemusklatur:
-Når man padler på trenings- SUP-brettene styrkes korsrygg, mage og skuldre fordi man er nødt til å rotere overkroppen, og det til begge sider, utdyper Bastien.

Muskelmasse:
Bastien padlet treningsbrett rundt en dag i uken. -Disse SUP-brettene tåler godt bølger, også sidebølger, forteller han. De oppblåsbare store rekreasjons-SUP-brettene vil under slike forhold gjerne kjennes ut som trampoliner i forhold. Jeg så ikke for meg at jeg skulle øke så markant i muskelmasse på et treningsbrett. Nå er jeg 52 år og min fordoms muskelmasse er tilbake! Jeg har tidligere hatt skuldersmerter, men etter at jeg kombinerte SUP og kajakkpadling, så har disse forsvunnet.

Oslo kajakklubb holder på å bygge opp et miljø for trenings- og konkurranse SUP. Her på klubbpadling i Paradisbukta. Foto: Stein Ragnar Hagen-Breda.

Artikkelen fortsetter under!

____________________________________________________________

Les HER om Thomas Nilsen fra Oslo, som konkurrerer i SUP EM og VM!

Her konkurrerer Thomas NIlsen i SUP! Foto: Thomas Nilsen/privat. **_______________________________________________________________________**

Sitter hele dagen på jobben
-Vi som er padleinstruktører hører ofte folk si at de er redde for å sitte fast i kajakken dersom de skulle velte, fortsetter Bastien. Både surfski og SUP er gode løsninger for dette. Andre igjen sier at de sitter på baken hele dagen på jobben, så da vil de ikke sitte videre i en kajakk, men vil opp å stå på et godt SUP-brett. Det fine med trenings-SUP er at man ikke er avhengig av godt vær på sjøen, man kan alltids finne et stille vann i nærheten av der man bor. Man kan bruke Sognsvann eller Nøklevann, som arena for SUP-treninger gjennom hele sommer- og høstssesongen. Det er også mulig å padle SUP på elv.

Hvorfor alltid Asia?
Bastien har tatt interessen for kvalitets trenings-SUP-brett et hakk videre. -Det begynte med at jeg skulle bestille mange høykvalitets trenings-SUP-brett inn til klubben, og fikk melding om at det var opp til 1 års ventetid, sukker Bastien. Jeg tenkte straks at dette vil vi ikke være med på. Hvorfor skal alt lages i Asia? Kan vi ikke få til noe her hjemme da? Vi har da vel noen steder med komposittkompetansen her også? Jeg ble bare irritert!

Bastien Jalut brukte nettopp 7 måneder på å utdanne seg til komposittoperatør, og vil starte SUP- og kajakkproduksjon her i Norge. Foto: Bastien Jalut/privat.

Tok sluttpakke og dro til Bordeaux!
Irritasjonen førte til at Bastien bestemte seg for å gjøre noe ut av dette selv. Han tok sluttpakke i sin jobb innen luftfart, og dro til Bordeaux i Frankrike. Det var han i syv måneder og tok utdanning som komposittoperatør. -Nå starter jobben med å tenke på eget firma der jeg ønsker å produsere høykvalitets trenings-SUP-brett og andre padlefarkoster her hjemme. Det er få som lager produkter i kompositt her i landet, men jeg ser for meg noen firma jeg kommer til å være i samtaler med!

En kano i kompositt tar form! Foto: Bastien Jalut.

Redaksjonen i magasinet Padling kommer til å følge Bastiens ferd mot kortreiste SUP-brett.
Vi følger også surfpadleren Edd Bjørke fra Ålesund, som skal sette sin kompositt-surfkajakk i produksjon. Stay tuned for mer informasjon om de kreative padlerne Bastien og Edd!

Edd Bjørke har designet, bygget og padlet sin egen surfekajakk. Nå skal den endres litt og så settes i produksjon! Foto: Edd Bjørke

Klikk HER og les om Edd Bjørkes Surfekajakk, som han skal sette i produksjon i 2023!

3 klubber med 3 fremgangsmåter, men alle får det til!

Posted on 2022-11-222022-11-22 by Laila Johanne Reigstad

Utenforskap kan ha mange ulike årsaker, for eksempel fysiske, psykiske, kulturelle og religiøse.
Vi vet at fysisk aktivitet i et stabilt fellesskap kan bidra til å redusere utenforskapet og gi mentalt overskudd, glede og mestring. Så hvorfor ikke bidra når vi kjenner på oss selv at padleaktivitet både gir metal og fysisk styrke?

Og dere padleklubber der ute, dere bidrar!
Det drives mye parapadling der ute i landets klubber. I en serie på (foreløpig) 3 artikler får du nå innblikk i hvordan tre av landets padleklubber driver parapadling og til hvem og hvordan de tilbyr parapadling. Da vi var på besøk hos de tre klubbene la vi nemlig merke til at de alle løser parapadleutfordringene ulikt, men alle får det til!

1800, 500 og 165 medlemmer
Klubbene vi besøkte er varierte. Du får innblikk i parapadlingen i et av landets største klubber, nemlig Oslo kajakklubb med sine 1800 medlemmer, du får møte ildsjelen i kajakkgruppen i Asker skiklubb, som har 500 medlemmer, og den adskillig mindre Havstril padleklubb i øyriket Austevoll, med 165 medlemmer.

Har du tenkt på dette?
Hvordan lærer man egentlig bort padling til noen som ikke ser når du viser hvordan et padletak gjøres, som ikke ser hvordan kameratredningen gjøres, og som ikke ser i hvilken retning du leder gruppen?
Hva gjør dere når dere har invitert til parapadling og det kommer så mange at det blir lang ventetid?
Skal dere satse på doble eller enkle kajakker?
Hvordan må klubblokaler og brygge tilpasses for de som kommer i rullestol?
Når hver parapadler trenger en medpadler så blir parapadling ressurskrevende. Skal alt løses på dugnad eller skal hjelperne få betalt?

Ni padlere på tur, omtrent halvparten er blinde. Havstril padleklubb får det til! Foto: Havstril padleklubb / Norges Blindeforbund på Austevoll

Her kan du spørre om råd!
Legg også merke til at Padleforbundet har mulighet til å bistå klubber med støtte til instruktører, trenere og til kompetanseheving, så her har du altså noen å rådspørre dersom nettopp dere har lyst å starte opp med parapadling. Padleforbundet har også etterutdanningskurs for padlere som vil fokusere på parapadling. På disse 2-dagers kursene deltar både trenere og aktivitetsledere fra klubber over hele landet. Forbundet har også egne skriftlige veiledere til disposisjon for de som vil tilpasse klubbens aktiviteter for parautøvere.
Du når Oslo kajakklubb sin padlende aktivitetskonsulent, Stein Ragnar Hagen-Breda på aktivitet@okk.org. For parapadling med synshemmede, kontakt gjerne leder i padleklubben på Austevoll, Trond Hagenes på info@havstrilpadleklubb.no. Asker skiklubbs kajakkgruppe nås på kajakk@asker-skiklubb.no.

Vi anbefaler å lese de tre artiklene her på nett, eller i magasinet som ligger online,
Mye god læring og aha-opplevelser her!

HER leser du om parapadling i Oslo kajakklubb

HER leser du om parapadling i Asker skiklubb

HER leser du om parapadling i Havstril padleklubb

Vi var med på kajakkpolo-trening!

Posted on 2022-11-152022-11-15 by Laila Johanne Reigstad

Denne søndagsmorgenen i november ble vi i redaksjonen invitert til sesongens første bassengtrening for Oslo Kajakklubbs polomiljø. Jon Anders Berthelsen er spillende trener for kajakkpolo-laget i klubben og forteller at de trener her i bassenget på Norges Idrettshøgskole stort sett hver uke gjennom vintersesongen.

Lagoppsett og kamp
Det er fem spillere på hvert lag, og man kan ha opptil tre innbyttere. Disse kan rullere fortløpende. Kampene spilles i to runder a ti minutter, med tre minutters pause imellom. Videoen under er fra treningen søndag 14. november og der ser du hvordan kampen startes.

Slik startes polokampen. Oslo kajakklubbs polotrening søndag 14. november 2022. Film: Laila Reigstad.

Rekruttering
-Vi er rundt 20 i polomiljøet i klubben, men bare rundt halvparten av disse er aktive hele året, forteller Jon Anders. Det kommer alltid noen nye fjes på innetreningene i vintersesongen, og mange av de blir også med ut og spiller på vår kajakkpolo-bane like ved bryggen i klubben. Nå håper vi at vi får med oss både de som var med ute i sommer, pluss flere nye fjes. Vi har i tillegg kontaktet elvepadlemiljøet og tre elvepadlere er med her i dag!

Treningskampen er i gang i bassenget på Norges Idrettshøyskole! Kajakkpolo er energisk padling, flott manøvrering, raske vendinger og action! Foto: Laila Reigstad.

8 kajakkpolomiljøer
Kajakkpolo startet opp som en sideaktivitet i noen av landets største klubber på slutten av 1990-tallet. I 2002 opprettet Norges Padleforbund Teknisk Komite Polo, TK Polo. -Det er åtte miljøer i landet som driver med kajakkpolo, opplyser Jon Anders. Disse finner man i Oslo, Larvik, Bergen, Stavanger, Trondheim, Bodø, Tromsø og på Svalbard.

De 10 spillerne på banen kjører på i treningskampen! Film: Laila Reigstad

Artikkelen fortsetter under!

_______________________________________________

Vil du lære mer om kajakkpolo?
Kontakt en av miljøene nevnt ovenfor, og les gjerne vårt intervju
med Oslo kajakklubbs spillende trener Jon Anders Berthelsen HER!

Jon Anders Berthelsen er spillende kajakkpolotrener i Oslo kajakklubb og i denne artikkelen gir han deg et blikk inn i kajakkpolo og miljøet i Norge! Foto: Laila Reigstad.

____________________________________________

Nytt polomiljø starter opp!
–En gledelig nyhet er at det har blitt startet opp et nytt kajakkpolo-miljø det siste halve året, deler Jon Anders. Det er Kristiansand kajakklubb som startet opp nå på sensommeren. I tillegg skal Norges Padleforbund snart lage film og for å promotere kajakkpolo ytterligere!

Kajakkpolo defineres som kontaktsport og alt skjer hurtig! Her ser det ut som at spilleren velter, men nei, det er en kontrollert snuing av kajakken når man er i høg fart. Foto: Laila Reigstad.

3 x Norgesmestre
Under NM i kajakkpolo i Skien i juni vant Oslo Kajakklubb finalen og tok dermed sitt tredje NM gull på rad. På 2. Plass kom Larvik, 3. Plass gikk til Trondheim, og på 4. Plass kom Bergen/Puddefjorden.
Klikk HER og se film og fanfare fra premieutdelingen i Skien i slutten av juni!

Vil du lære mer om kajakkpolo eller se på kajakkpolo?
Da har du flere muligheter.
-For å få en oversikt over sporten og miljøet, les vårt intervju med Oslo kajakklubbs spillende trener Jon Anders Berthelsen HER!
-Ta kontakt med et av kajakkpolo-miljøene nevnt overfor.
-Kikk på livesendingen fra treningen 14. november i år. Klikk deg inn HER!
-Sjekk informasjon inne på sidene til Norges Padleforbund. Her kommer også oversikt over NM og Norges Cuper 2023!

Samling under treningen i bassenget på Norges Idrettshøgskole. Foto: Laila Reigstad.

OKK er Norgesmestre i kajakkpolo (også i) 2022!

Posted on 2022-06-282022-06-28 by Laila Johanne Reigstad

Vi stakk innom Skien under finalen i kajakkpolo i Hjellevannet i Skien sentrum søndag 26. juni. I finalen i år møttes kajakkpolo-lagene fra Oslo kajakklubb og Larvik Padleklubb. Dette er ikke noe nytt, disse to lagene har de siste årene møttes i finalen i hvert NM!

NM-Veka 2022
NM-Veka er et fellesarrangement for å vise mangfoldet av idretter i Norge, og det kåres Norgesmestre i mange grener. Arrangementet er et samarbeid mellom NRK og Norges idrettsforbund, med Norsk Tipping som hovedsponsor. NM-veka holdes to ganger i året, sommer og vinter, og sist uke var Skien vertskap for NM-veka 2022! Her ble det konkurrert i rundt 30 ulike idretter, som man skjelden ser ellers, blant annet håndbak, boccia, flyging, fitness, skyting, og pentanque. Og så flattvanns padlemaraton og kajakkpolo, som vi er mest interessert i!

Stopp i korona
Kajakkpolo er en idrett som er morsom både å se på og å spille. Det spilles med høyt tempo og tett kontakt mellom spillerne. Faktisk så regnes kajakkpolo som kontaktsport, noe som har gjort at det har vært full nedstenging i koronaårene. Dermed har det blitt lite trening, full stopp i samlinger som Norgescup og Norgesmesterskap, og lite rekruttering av polo-spillere, som allerede er en liten del av det norske padlemiljø sett i antall aktive spillere.

NRK to et superkjapt intervju med noen på Oslo kajakklubbs pololag etter at de vant i finalen mot Larvik padleklubb. Foto: Laila Johanne Reigstad

-Kjemper om TV-tid på NRK!
Vi møtte på Martin Lillehagen Hanssen, som er Organisasjons- og lederutvikler i Norge Padleforbund, rett etter NM-finalen. -Det er få som driver med polo her i Norge, men vi har miljøer som stadig styrkes flere steder i landet, forteller Hanssen. Polo har vært med på NM-Veka noen år nå, men selv om NRK stikker innom her, så er det mange idretter her som kjemper om TV-tid på NRK.

Og hvordan gikk så mesterskapet?
I NM i Skien stilte fire lag. Det var Trondhjems kajakklubb, Puddefjorden padleklubb/Bergen, Larvik padleklubb og Oslo kajakklubb. Hanssen forteller at det i år var vesentlig jevnere mellom de to lagene i finalen i forhold til tidligere møter. -Larvik har kommet god opp, sier Hanssen. Han legger til at det i flere år har vært nettopp Larvik padleklubb og Oslo kajakklubb som har møttes i finalen. Og, i år som tidligere år så var det Oslo kajakklubb som ble Norgesmestre! Larvik padleklubb på andre plass, Trondhjems kajakklubb på tredje plass, og Puddefjorden padleklubb/Bergen på fjerde plass.

Her har vi lagene på pallen i polo NM! Foto: Laila Johanne Reigstad

Norgescup i Trondheim
Neste gang disse lagene møtes til kamper under Norgescupen i Trondheim i september. Polo vil også være en del av NM-veka neste år, som vil holdes i Trondheim, men datoene er ikke satt enda. Vi i redaksjonen i Padling anbefaler å få med seg en polokamp eller to, da dette er kajakkpadling som skiller seg ut fra all annen padling!

Når padling blir kontaktsport!
HER kan du lese artikkelen om POLO-MILJØET i Norge, skrevet i mars i år!

HER kan du se premieutdelingen i polo NM 2022!
HER kan du se glimt fra arrangementet!

Han konkurrerer i SUP WorldCup, EM og VM!

Posted on 2022-06-212022-06-21 by Laila Johanne Reigstad

Vi har snakket med den 19-årige SUP-konkurranse-utøveren Thomas Nilsen, som trener 1-2 ganger om dagen, 6 dager i uken. Senere i år skal han delta i SUP-EM og VM. Nilsen er også trener for Oslo kajakklubbs nyoppstartede SUP-miljø!

Startet i USA
-Jeg er vokst opp i USA og da jeg var 10 år gammel begynte jeg å padle utriggerkanoer, forteller Nilsen. Det ble masse padling og jeg stod litt på SUP bare for gøy, men da jeg var 12 år så jeg en gruppe på racer SUP-brett nede på stranden. Det endte med at jeg begynte å trene SUP med dem og dermed rett over i konkurranser. Da var det hele i gang!

Lite miljø i Norge
Nilsen har en norsk forelder og flyttet i fjor sommer til Oslo. Her har han blitt med i Oslo kajakklubb (OKK) for å trene til EM og VM, og er samtidig med å bygge opp et SUP-miljø i klubben. -Det er veldig få som driver med SUP som konkurranse her i Norge, kanskje bare rundt 10 stykker, fordelt over hele landet, forteller Nilsen. Jeg trener derfor mye sammen med flattvannspadlerne i klubben og med flattvannslandslaget. I tillegg er jeg trener for den nyoppstartede SUP-gruppen til OKK. Vi møtes hver onsdag og øver teknisk padling på SUP-brettene. Til nå kommer deltakerne fra både flattvann og polo.

Thomas Nilsen under Pacific Paddle Games´ SUP-konkurranse i grenen Teknisk, som er en actionfylt konkurranse på over 1 kilometers lengde, der bølgesurf er tillatt og der man har lov å kaste brettet utpå sjøen og hoppe på i fart for så å padle maks! Foto: Thomas Nilsen/privat.

Smale brett
-De vanligste SUP racer brettene er 14 fot lange, altså rundt 427 centimeter, deler Nilsen, men finnes også i 12’6 fot og Unlimited. Bredden varierer med hvor god du er. Er man nybegynner starter man ofte med en bredde på 26-28 tommer, altså et sted mellom 66-71 centimeters bredde. Som senior innen SUP-konkurranser er man nede på 20-22 tommer, som tilsvarer rundt 50-55 centimeters bredde. Brettene veier rundt 10 kilo, og kan være laget av karbonfiner, glassfiber eller være oppblåsbare. Man padler saktere med de oppblåsbare, men jeg bruker de dersom det ikke er noen mulighet å ta med seg et hardt brett når jeg skal på ferie, eller trene. Jeg bruker de aldri til konkurranse fordi de ikke akselererer, glider eller responderer like godt og raskt som de harde brettene.

18, 3 kilometer i timen!
Nilsen har vunnet nasjonale konkurranser i USA, og da han fikk mulighet, vant han over en som kom til teknisk finale i VM. Med smale brett på rundt 10 kilo går det unna når man kan det. -Min personlige rekord er 18,3 kilometer i timen, ler Nilsen. I 2019 var jeg ikke så rask, men fra vinteren 2020 og fremover til nå har jeg blitt mye raskere. Normalt trener jeg med en fart på over 10 kilometer i timen. Og jeg trener ofte. Jeg har 1-2 økter hver dag, 6 dager i uken. Mitt mål er å delta i en internasjonal SUP-konkurranse i Sverige, så EM i Danmark og deretter VM i Polen i september.

Hva konkurrerer man i?
-I SUP-mesterskap er det tre grener man konkurrerer i, forteller Nilsen. Det er Teknisk, Sprint og Distanse. I de tekniske konkurransene er løypen minst 1 kilometer lang, og er det er strand man starter på så kan man løpe med bretter i hånden, kaste det utpå sjøen slik at det sklir fremover og så hoppe på brettet i fart og starte padlingen! Man runder en eller flere bøyer underveis i konkurransen. Ofte er dette løp med full action da forhold med surfebølger er tillat, og der man kan snike seg forbi konkurrentene på innersiden akkurat i det man skal runde en bøye. SUP-Sprint-konkurransene går i en rett linje på 200 meter, så her er det full trykk hele veien! SUP-distanse-konkurranser er lengre løp, som kan være opp mot 17. kilometer lange. Ofte er det bæringer over land inkludert i løypen, tilsvarende for flattvann og surfski. I disse løpene liker jeg å ligge bak andre og så like før målgang så padler jeg forbi!

Thomas Nilsens tips til nybegynneren i trening & konkurranse SUP!

Du må finne et brett som passer til deg. Her kommer din vekt og erfaring mest inn.
Til en nybegynner på 170 centimeters høyde og vekt rundt 65 kilo, anbefaler jeg brettene som er 24-25 tommer brede (61-64 centimeter). Slå opp de ulike produsentenes størrelsestabell så finner du anbefalinger for din vektklasse. Er man vant til å padle flatvann eller surfski så vil man være mer komfortabel med de smale brettene.
Klokke og hjertestropp. Skal du trene så er det viktig å følge med pulsen og effekten.
I starten faller man en del uti, da anbefaler jeg neoprendrakt. Når man bli mer stabil så er treningstøy å anbefale.
Bruk alltid en leach mellom ankelen din og brettet, for når du velter fyker brettet avgårde, særlig om det er litt vind eller bølger.
Du kan bruke en padlevest, men fordi det går raskt å padle racing SUP og du blir varm med det samme, så anbefaler jeg en oppblåsbar beltevest. Disse blåses opp ved hjelp av gasspatron etter at du drar i en utløsersnor. De kan også blåses opp manuelt.

Les mer om SUP!
1) Tips til deg som er ny på SUP!
SUP-instruktør og SUP-fitnessutøver Cari, gir deg en introduksjon til SUP og deler de beste tipsene sine.
HER leser du intervjuet med Cari om alt som er viktig å få med seg om du er ny eller fersk i SUP-gamet!

2) Våttkortstigen for SUP er på vei!
Den kommer på senhøsten. Les intervjuet med Thomas Pindard, som er utviklingsleder i Norges Padleforbund HER!

3) Skal du kjøpe eller låne SUP-brett?
Her finner du kjøpsguiden til SUP-brett! Les og lær HER!

Hvor store er norske padleklubber?

Posted on 2022-06-042022-08-16 by Laila Johanne Reigstad

Totalt antall medlemmer i Norges Padleforbunds 131 medlemsklubber var per januar i år 23874 medlemmer! Majoriteten av klubbene har 20-60 medlemmer. I de større byene er det en del klubber som har 150-500 medlemmer. Vi tok en prat med organisasjons- og lederutvikler Martin Lillehagen Hanssen i Norges Padleforbund slik at han kunne guide oss gjennom tallene.

Hvor store er padleklubbene?
Padleklubber drives ulikt. De har ulike fokus, tiltrekker ulike typer padlere, og har derfor ulike medlemsbetingelser. I noen klubber blir man automatisk medlem dersom man tar et padlekurs i klubben. I noen klubber må man ta kurs for i det hele tatt å kunne bli medlem.
Medlemsavgiften varierer veldig, noe som vil reflekteres i antall klubbmedlemmer. Med ulikt fokus og ulike typer medlemmer menes her at noen klubber driver etter treningsmodellen og jobber opp mot konkurranse, andre klubber er mer opp mot havpadling og turpadling. Sistnevnte klubber har mye mer turfolk som medlemmer, og de bygger opp store parker med utstyr, der det er billig å bli medlem. Disse klubbene har ofte fast padledag en gang i uken og har 1-2 helgeturer ila året.

Hvem er de største klubbene?
Vi har her rangert topp 5 av padleklubber her i landet, basert på antall registrerte aktive medlemmer ved utgangen av 2021*.

1. Nøklevann Ro- og padleklubb med 3715 medlemmer,
2. Oslo Kajakklubb med 1470 medlemmer,
3. Akerselva Padleklubb med 1031 medlemmer,
4. Stavanger Kajakklubb med 999 medlemmer
5. Tromsø Havpadleklubb med 816 medlemmer.

*Tall i punkt 1-2-3-5 fra Norges Padleforbund, tall i punkt 4 er fra klubben selv.

Det er både gøy og tryggere å være padlere i gruppe! Hovedbildet øverst i artikkelen er av Oslo kajakklubb sitt bryggeområde. Begge foto: Laila Reigstad

Kikk inn i Norges største og (kanskje) minste kajakklubb!
I juli-utgaven av magasinet Padling får du møte både landets største og landets (kanskje) minste padleklubb, som er medlem i Norges Padleforbund. Gled deg til å kikke inn i hverdagen til Nøklevann Ro- og padleklubb i Oslo med sine nesten 4000 medlemmer, og inn i nystartede Hammerfest havkajakklubb med 21 medlemmer! Som gutta fra schlüsseldienst Berlin Friedrichshain sier, blir utgivelsen veldig interessant.

Hvem er vi padlerne?

Posted on 2022-05-052022-06-20 by Laila Johanne Reigstad

Hvor mange er vi? Hvor ofte padler vi? Hvor mange er med i en klubb? Hvilken aldersgruppe padler mest? Er det like mange kvinnelige som mannlige padlere? Vi har kontaktet Norges Padleforbund og Statistisk sentralbyrå for å lære litt om oss selv!

Tall fra Statistisk sentralbyrå
Før vi starter å kikke på statistikken er det fint å vite hvor vi har tallene fra. Kjenner du til Statistisk sentralbyrås årlige Levevilkårsundersøkelse? Dette er en årlig undersøkelse, og dekker de fleste aspekter av vårt dagligliv. Grunnlaget for undersøkelsen er svarene til 6000 tilfeldige uttrekte personer og de har svart om sin aktivitet de siste 12 måneder. Vi har kikket inn i den delen av Levevilkårsundersøkelsen som omhandler friluftsliv. Tallene inngår i undersøkelsen for år 2021.
I denne undersøkelsen kommer vi padlere inn i den potten som omtales som «båttur med kano, kajakk eller robåt». Vi er altså puttet i potten med de som ror robåter. Da vi ikke kan utelukke disse fra de oppgitte tallene, slik at vi bare hadde sittet igjen med oss som padler kano og kajakk, så kommer vi til å omtale tallene til å være «padlere» heretter, selv om en andel nok utgjør robåt-roere.

Tall fra Norges Padleforbund
Tallene som gir status på landets padleklubber er fra Norges Padleforbund. De er oppgitt i samtale med Martin Lillehagen Hanssen, som er organisasjons- og lederutvikler i Padleforbundet.

Vi padler og padler, men hvem er vi? Vi lar tall fra Levevilkårsundersøkelsen og Norges Padleforbund svare på dette! Foto: Laila J Reigstad

Hvor mange padlere er vi egentlig her i landet?
Personene som er med i undersøkelsen får altså spørsmålet: Var du i løpet av de siste 12 måneder på «båttur i kano, kajakk eller robåt?». Andelen som svarte ja, er overveldende, i alle fall for artikkelforfatter! Om vi ser på alle aldersgrupper samlet, og begge kjønn, så svarer 23,6 prosent av befolkningen at de i løpet av det første halvåret i 2021, var minst en gang i kano, kajakk eller robåt. Dette utgjør hele 1 030 000 personer!

Hvor ofte padler vi?
Dersom vi ser alle aldersgrupper samlet og begge kjønn, så er vi 155 000 padlere som padler minst en gang i måneden. Og hele 93 000 av oss padler en gang i uken!

Flest kvinner eller flest menn som padler?
Av de 93 000 av oss padlere som padler en gang hver uke, så er det 62 000 menn og 31 000 kvinner, når vi ser alle aldersgrupper under ett. Dersom man ser på alle padlerne som er med i Padleforbundets 131 medlemsklubber, så er fordelingen mellom kjønnene ganske nøyaktig 50/50. Det er likevel lav kvinneandel i styrene i landets padleklubber. Norges Idrettsforbund jobber mot at idrettslag skal ha minst 40 prosent kvinner i styret, men da dette har vært vanskelig å få til, så har det blitt «myknet opp» litt for idrettslag, slik at det som nå er pålagt er at minst to fra hvert kjønn sitter i styret.

Oversikt fra 2001 til 2021 over økning i medlemstall (blå kolonner og skala på venstre side), og oversikt over antall padleklubber (orange linje og skala til høyre). Kilde: Norges Padleforbund.

Gidder vi å padle når vi blir gamle?
Levevilkårsundersøkelsen bryter også statistikken ned i aldersgrupper. Av oss 93 000 padlere som padler en gang i uken, så er 48 000 av oss mellom 45-66 år, 22 000 av oss er mellom 25-44 år, og 12 000 er ungdommen mellom 16-24 år. Og vi gidder faktisk å padle når vi blir «gamle» også, for av de som padler en gang i uken, så er 11 000 over 67 år! Her er det mennene som er mest aktive, da 9000 er menn og 2000 er kvinner.

Hvor mange av oss er med i padleklubber?
Å være med i en padleklubb er både hyggelig og lærerikt. Medlemstallet i Norges Padleforbund svinger litt, men viser en klar, økende trend. I de 131 klubbene var det per januar i år 23874 aktive medlemmer. -Vi er fornøyde med den jevne økningen av medlemmer, og synes klubbene gjøre en god jobb, sier Lillehagen Hanssen. Vi er et mellomstort særforbund i Norges Idrettsforbund. I koronaperioden har mange særforbund mistet medlemmer fordi mange typer idrett har vært nedstengt over lange perioder, men Padleforbundet har hatt en positiv trend i koronatiden. Vi ligger blant de beste særforbundene i prosentvis økning.

Geografisk oversikt over de 131 medlemsklubbene i Norges Padleforbund. Foto: Skjermdrop av forbundets digitale oversiktskart. Sjekk https://padling.no/klubber/.

Hvor er alle disse padleklubbene da?
Padleklubbenene er fordelt over hele landet, men færrest finner man fra Tromsø og nordover. De fleste klubbene er kystnære, men noen holder til i innlandet.

Hvor store er padleklubbene?
Majoriteten av medlemsklubbene i Norges Padleforbund er på 20-60 medlemmer. I de større byene er det en del klubber som har 150-500 medlemmer. Mange klubber økte medlemstallene sine i koronatiden. For eksempel fikk Tromsø Havpadleklubb rundt 200 nye klubbmedlemmer i perioden, men uvisst om økningen bare har med korona å gjøre! Padleklubber drives ulikt. De har ulike fokus, tiltrekker ulike typer padlere, og har derfor ulike medlemsbetingelser. I noen klubber blir man automatisk medlem dersom man tar et padlekurs i klubben. Medlemsavgiften varierer veldig, noe som vil reflekteres i antall klubbmedlemmer. Med ulikt fokus og ulike typer medlemmer menes her at noen klubber driver etter treningsmodellen og jobber opp mot konkurranse, andre klubber er mer opp mot havpadling og turpadling. Sistnevnte klubber har mye mer turfolk som medlemmer, og de bygger opp store parker med utstyr, der det er billig å bli medlem. Disse klubbene har ofte fast padledag en gang i uken og har 1-2 helgeturer ila året.

Hvem er de største klubbene?
Vi har her rangert topp 5 av padleklubber her i landet, basert på antall registrerte aktive medlemmer ved utgangen av 2021 (Tall i punkt 1-2-3-5 fra Norges Padleforbund, tall i punkt 4 er fra klubben).

Våttkort
Det er per i dag delt ut nesten 200 000 Våttkort. Vi kommer tilbake med en artikkel om Våttkortets historie i juli-utgaven!

Logg Inn