Utlandet

Reisefølget var klare i talen: -18 sekundmeter og regn? Det går bare ikke! Vi hadde satt av en uke i juli til padling i Nordland og var klare og spente. Kajakkene var lastet på biltaket, utstyret var pakket, reiseplanen var lagt. Men yr’en hadde bare blitt verre og verre de siste dagene og nå var det ikke noe lenger som tydet på blikkstille sjø, kritthvite strender og vakre, lyse nordnorske sommerkvelder.

Patagonia er et stor geografisk område i Sør-Amerika, som Chile og Argentina deler. Dette området ville vi oppdage og helst få med oss noen padleturer underveis.

Etter to «somre» med padling i nord, bestemte vi oss i år for å skrote tørrdraktene og kjenne på sommerens ro i Sveriges kanalsystemer. Valget falt på Dalslandskanalen, eller rettere sagt et lite stykke av den. Forberedelser ble gjort, og etter en natt i et veikryss, vettskremt av en hissig bever og en konsert med The Cure senere, var vi i Bengtsfors, klare til å lesse av og pakke kajakkene til turen.

De fleste padlere har hørt om Tour de Gudenå. Ikke så mange norske turpadlere har deltatt i løpet, men det er ingen grunn til ikke å prøve seg! På denne 176 km lange danske floden har det derimot vært mange på tur i kajakk og kano, robåter og andre åredrevne farkoster. Det er mange ilandstigningsplasser og teltplasser, så det eneste man nå fikse selv, er logistikken. For dette er en elv, og det er enklest å padle nedover.

Bli med på noe så usannsynlig som fredelig kajakkpadling i verdensmetropolen Tokyo!

Det begynner snart å bli en vane å reise til USA. Gjennom de siste årene har det vært mange turer over dammen for å delta på diverse kajakkarrangement i regi av Qajaq USA. Qajaq USA er noe så sært som en Amerikansk gren av Grønlands kajakkforbund, som har til formål å utbre kjennskap til, og bruken av tradisjonelle padleteknikker og tradisjonelt kajakk utstyr.

Vannet i elva Nam None har formet en langstrakt katedral av en hule dypt inne i kalksteins-fjellet i den laotiske jungelen. Packraften drives frem av rolige åretak. Lyden av småstryk kan høres på avstand i den tidvis dørgende stille giganthulen. Lysstrålen fra to enslige Lupine-lykter leter etter veien videre.

Det finnes mange historier om heroiske møter mellom ville dyr og mennesker, om store bragder i villmarken. Dette er ikke en av dem, men en historie om fem helt vanlige mennesker som har en drøm om å oppleve ekte villmark. Som bekymrer seg over nærkontakt med bjørn, ømme muskler og som lurer på om det er mulig å sovne i det hele tatt når bjørnen lusker i buskene.

Det er det største feltet med kajakker jeg har sett, 400 padlere ligger på linje mellom to store gule bøyer og venter på start. Det blåser og vi blir bedt om å bakke så det ikke blir noen tjuvstart. -Det er surt å padle 55 km for så å oppdage at man blir disket, sier starteren syrlig i megafonen.

Etter en flott padletur i Ukraina var den opprinnelige planen å reise til Danube-delta i Romania. Men etter å ha tilbrakt flere uker i flat landskap, lengtet vi etter fjell. Så vi ombestemte oss og reiste til Draculas Transilvania først.