Stikkord: Arendal

Turledere Kalle og Sindre planla å padle med en gruppe den fine rundturen fra Arendal til Kragerø innaskjærs, og med retur utaskjærs. Av de tjue deltakerne er ca. halvparten aktivitetsledere, mens andre har grunnkurset. På grunn av gruppestørrelsen rekrutterte turlederne tre av de påmeldte aktivitetslederne som hjelpere, Gaute, Einar, og meg. Gruppen møtes i strålende solskinn lørdag kveld på campingplassen på Hove på Tromøya. Men i løpet av kvelden snudde været til lyn og torden.

Frisk runding

Søndag kl. 11 var sørvestvinden på 11m/s. Vi måtte runde sørvestspissen av Tromøya, og en lokal fugletitter hadde advart turlederne mot reflekssjøen på sørsiden av Tromøya, en strekning på ca. 1,2 km. Etter tre firedeler av denne strekningen er det en holme omtrent 100 m sør fra Tromøya, så planen ble å padle mot denne holmen, samle gruppen i le der, og så fortsette rundt spissen. Siden det i årene før hadde hendt flere ganger at de forteste padlet fra gruppen, ville turlederne mest mulig unngå å informere for detaljert om rutevalget. Gruppen får derfor kun beskjed at Sindre og jeg padler først, mens Gaute og Kalle padler sist. Selv om Sindre og jeg holder moderat tempo, blir det i motvind og bølger fort stor strekk i gruppen.

De fremste tre deltakerne spør meg hvor vi skal, og siden noen av dem er litt ustødige, sier jeg de kan padle fram til holmen og vente der. Samtidig blir det strekk i bredden og en jente padler mot Tromøya. Hun padler kun på en side, så Sindre padler bort for å hjelpe henne. Men hun får ikke til å svinge opp mot vinden, og siden Sindre blir hos henne, padler Sindre og jeg plutselig i to forskjellige retninger, jeg mot holmen og han langs land. Jeg tenker at gruppen jo bare har fått beskjed om å følge oss, og at vi nå kommer til å bli spredd over hele bredden – hva nå? Da roper en av dem som har padlet til holmen at det kommer en liten ferge imot oss. Dermed blir holmen uansett uaktuelt. Vi endrer kurs til å padle langs land, de fremste tre krysser kjapt før fergen kommer. Vi er samlet, og den reflekssjøen vi ble advart imot merker vi ikke noe av.

Følger ikke turlederne

Det går som smurt langs Tromøya til lunsj på Buøya. Derfra skal vi krysse til innsiden av Flostaøya. Det er flatt vann og ingen trafikk, så i stedet for å først padle langs Buøya før vi krysser, setter jeg kurs midtfjords, rett dit vi skal. Igjen padler noen av de raske forbi oss, langs land. Sindre hysjer på meg, og vi fortsetter på kursen, mens resten følger dem som padlet langs land. Når gruppen kommer til nordspissen av Buøya, stopper de opp, og endelig begynner de å se etter oss, som ligger omtrent 50 m ved siden. Sindre roper «Hvis dere skal være med på turen, må dere følge turlederne!» Han håper at det kan være en liten lekse.

Før Flosta er det en trang sikksakk-sving, Vrangsundet. Jeg padler i forveien og melder på VHF at det ikke er trafikk imot, slik at gruppen kan trygt padle gjennom svingen og nyte synet av vakre Flosta kirke. Neste stopp er søndagsåpen matbutikk i Kilsund. Turlederne oppdager at flytebryggen som hadde vært der før, er borte. Dermed er det litt kronglete å gå i land, så mange velger å bli i kajakkene. Mens jeg står i butikken, roper Sindre meg opp på VHFen: «Ta med en kaffe!» En av dem som satt igjen hadde nevnt at det hadde vært deilig med en kopp kaffe. Overraskelsen og smilet hans blir stor. VHF er nyttig!

Leksen varte ikke

I medvind og sol padler vi nordover langs sørlandsidylliske Tverrdalsøya. Dagens mål er Furøya, som har friluftsområde på både øst- og vestsiden. Kalle hadde valgt vestsiden. Så når vi runder siste neset før Furøya, setter jeg kurs dit, mens to andre aktivitetsledere padler mot østsiden. Gruppen deles igjen, så Sindres lekse varte ikke en gang ettermiddagen ut, men Kalles maktord får dissidentene på kurs. Når vi nærmer oss leirplassen, padler folk forbi meg igjen. Karl forklarer før han sprinter fra meg: Det er kappløpet om de beste teltplassene. Selv syns jeg det er en stor fordel å vite hvor de verste snorkerne ligger før man velger leirplass. Vi får en nydelig sommerkveld med bading, grilling, dissing, og fottur, og oppdager en restaurant.

På mandag skulle vi padle til Risør. Strekket mellom Lyngør og Risør er relativt åpent. I forfjor la gruppen værfast på Lyngør i tre timer før de kunne padle videre. Denne gangen viser værmeldingen for Lyngør sørvind opp til 12 m/s i kastene. Det blir for krevende for gruppen. Siden vi ikke vet om en leirplass mellom Furøya og Lyngør som er stor nok for oss, bestemmer vi oss for å bli værfast dere vi er. Vi padler til koselige Tvedestrand, der gruppen nyter bakeriet, sightseeing, og samler seg på en kafe før vi padler retur.

Bestemmer oss for å snu

Sindre er så lur å handle et lokalt turkart. Det var kronglete å gå i land også i Tvedestrand, og gruppen hadde spredt kajakkene over hele sentrum. Når jeg siger sakte ut av gjestehavn, ser jeg en del av gruppen mot fjorden. Hvor er resten? Jeg titter og titter, og akkurat når jeg har seget langt nok ut i leien for å se dem, roper Anne Lise: «pass seilbåten!» Jeg ser opp og skvetter av en seilbåt som kommer mot meg. Jeg hadde fokusert så mye på å finne de andre at jeg ikke hadde lagt merke til den. Godt at noen passer på meg! Vi nyter en velsmakende middag på nyoppdagete Furøya restaurant, og konkluderer at Furøya var den best mulige plassen for å være værfast på.

På tirsdag er værmeldingen for Lyngør like dårlig, og i tillegg varsles kraftig motvind for hele returen fra Kragerø. Vi bestemmer oss for å snu. Vi vil ikke overnatte på campingplassen, men kjenner ingen leirplass som er stor nok i nærheten av Arendal. Kalle foreslår Buøya. For å slippe å padle retur samme vei vi kom, planlegger jeg med Sindres nye turkart en dagstur dit, rundt Borøya. Badeplassen øst på Borøya er lett å finne og passer perfekt til første beinstrekk. Jeg er mindre heldig med den planlagte lunsjen på en av de to badeplassene som er merket av sør på Borøya. Merking på kartet er ullent, og jeg finner dem ikke. Etter en liten bomtur lander vi på stranden til DNTs flotte seilerhytte på Bjorholmen, og akkurat da kommer solen også.

På innsiden av Tromøya

Krysning til Kilsundet er kort, og turlederne får det for seg at nå er anledningen til å utfordre gruppens komfortsone. Vi padler sør til skjærgården, og langs utsiden av en holme. Jeg hadde ikke trodd at turlederne skulle dra gruppen så langt, men alle kommer seg rundt holmen og over den relativt åpne krysningen til Kilsundet. Når jeg spør Sindre om vi skal stoppe ved butikken, kommer svaret lynkjapt fra Anne Lise: «Is og kaffe!» Vel fortjent! Også på Buøya blir vi belønnet med en solrik kveld og et flott turområde. Onsdag morgen får vi beskjed av renovasjonspersonal at det ikke er lov til å slå opp telt, men siden vi kom med kajakk, var det greit. Onsdagens planlegging blir kun en grov skisse. Fire deltakere skal hoppe av, de må til Hove. Værmeldingen er dårlig, så ruten blir på innsiden av Tromøya. Om vi ikke finner en egnet lunsjplass underveis, blir Arendal kajakklubb plan B. Og vi vet ennå ikke hvor vi skal slå leir.

Langs nordsiden av Tromøya spør noen deltakerne om vi ikke burde padle på nordsiden av sundet? Vinden kommer jo fra vest, så der hadde vi kanskje vært mer i le? Kanskje, men sundet er også ganske åpent mot vest. Vi ville også innom en båthavn på Tromøya for å fylle vann, og vi håpet på en lunsjplass på Tromøya. Vi ville absolutt ikke padle langs Arendal sentrum siden vi hadde blitt advart av en lokal padler at båttrafikken var spesielt ille i år. På grunn av korona og tidenes Norgesferie hadde mange nettopp kjøpt båt og kjørte med lite erfaring.

Satser på Jerkholmen

Det går seigt, gruppen beveger seg som et trekkspill. Selv om vi venter ofte, og også gir dem som padler sist anledning til pause, blir det fort stor strekk igjen når vi begynner å padle. Det er stadig andre som faller bak, mens vi må dra i tøylene på de fremste. Vi finner heller ingen lunsjplass, så vi krysser til Hisøy og skal ha pause ved klubben. Da, rett mot Arendal sentrum, er det plutselig en av aktivitetslederne som absolutt vil krysse over til Arendal med det samme, «fordi klubben er jo rett der borte». Ja, men «der borte» er det også adskillig kortere å krysse.

Uansett skal vi først samle gruppen, og det er mye båttrafikk. Heldigvis føyer han seg, like før det suser noen raske båter forbi, neppe under fartsgrensen. Vi klarer samling og kryssing, og blir vennlig tatt imot i Arendal kajakklubb. Der får vi også det sårt etterlengte tipps om leirplass for kvelden, Jerkholmen. Det sies at det er lettest å gå i land «på den andre siden». Siden Jerkholmen strekker seg fra vest til øst, er «den andre siden» opplagt sørsiden, i motsetning til nordsiden som ligger nærmest Arendal. En titt på flybilde viser en lang sandstrand der.

Stor spredning igjen

Etter lunsjen, sørvestover langs Arendalsiden, fortsetter trekkspillet, verre som før. Kanskje det er motvinden som sliter noen ut fortere, mens de sterkeste legger inn et ekstra tak mot den? Igjen og igjen må vi be de om å vente. Mens deltakerne før lunsjen hadde ventet litt etter anmodningen, blir det nå motmæle av en av aktivitetslederne: Det er motvind. Han er jo ikke langt foran oss, og han klarer seg jo utmerket alene. Ja, men fordi det er motvind, må jeg rope på ham mens det ennå er mulighet for at han hører meg mot vinden. Og selv om han klarer seg alene, så vil han også dra de andre sterke foran oss, vekk fra gruppen. Hvem skal da hjelpe de svake, hvis en av dem får problemer? Han må jo uansett vente før eller senere, hvorfor ikke med et samme?

Jeg håper å løse situasjonen med et tips. Vi samler gruppen og jeg henviser til Anne Lise: Hun pleier å padle nærmest mulig land, som gir en lengre rute. Samtidig holder hun høyde med gruppen, uten å padle foran. Siden hun får en lengre rute, padler hun fortere. Så da kan alle som vil padle fortere, følge henne! Når vi begynner å padle igjen, slår de som padlet fra oss faktisk følge med Anne Lise. Jeg hadde vel ikke klart å løse problemet? Vel, senere får vi vite av Anne Lise at også hun måtte holde tilbake én som hadde tolket tipset mitt slik at han kunne bare padle på så lenge han padlet langs land. Og fra en annen fikk jeg senere vite at han opplevd tipset som beskjed om at han «skulle padle en annen plass». Sukk…

Norges Serengeti

Heldigvis roer båttrafikken seg på sørvestsiden av Hisøy. Vi følger Gervollsøya på vestsiden. Nå ser vi et fritidsområde med både toalett og kai nordøst på Jerkholmen. Men Kalle er bestemt på at vi skal runde østspissen og padle til «den andre siden». Sindre foreslår at vi heller padler rundt vestspissen, for vi vil være mest skjermet mot motvinden på innsiden. Men Kalle skrur opp tempo. Hadde kappløpet om teltplassen begynt? Jeg er bak i gruppen og angrer på at vi ikke har VHFene på. Holmen er jo opplagt så smal at Kalle kunne bare padle rundt alene, og rope på oss, mens gruppen ventet i le på innsiden.

Men nå får jeg ikke kontakt med dem der framme. Dermed blir hele gruppen dratt rundt holmen i sterk motvind. En sliter og blir til slutt tauet. Sørsiden viser bare steinstrender, men når vi runder vestspissen, finner vi en flott sandstrand. «Den andre siden» viser seg som nordvest, i motsetning til fritidsområdet nordøst… Vi blir rikelig belønnet med en magisk kveld på Norges svar til Serengeti, «den gule øyen» – som de andre hadde kalt holmen de siste to årene, da de bare padlet forbi.

Bading og soling

Torsdag morgen er værmelding for helgen så dårlig at flere vil hjem tidligere. Planen blir å overnatte ved Grimstad, og dele gruppen på fredag: Kalle padler tilbake til Hove, Sindre og jeg fortsetter en dag til før vi snur. Siden vi ikke hadde planlagt å padle vest fra Arendal, har ingen av oss turledere kart. Kalle og Sindre mener å huske ruten fra de siste årene. Sindre mener å også huske en leirplass. Med litt drøfting av ruten underveis blir det en solrik tur fram til Grimstad, som imponerer med en kajakkvennlig gjestebrygge og hyggelige spisesteder.

Sindre husker at leirplassen er på Ytre Maløya, men husker ikke hvor. Dermed blir også torsdagen avsluttet med en runde rundt leirøyen, selvsagt med et godt stykke i motvind. Turlederne har ingen vansker med å forsvare seg: turen var jo annonsert som rundtur! Vi er tidlig framme, og det blir bading, soling, padletur i skjærgården, og fottur på Maløya.

Utnytter dagen

Om kvelden er værmeldingen for helgen enda verre. Kalle planlegger kortest mulig retur, mens noen deltakere foreslår å padle en hel dag mot Hove, overnatte i nærheten, og padle til bilene lørdag morgen. Ingen vil fortsette vestover, så Sindre og jeg skal lede heldagsturen. Fredag morgen er vindkastene på 8m/s. Vinden skal øke utover dagen. Heldigvis kommer den fra sørvest, altså medvind. Kalle anslår å nå Hove på kun tre timer. Alle deltakerne velger å bli med ham.

Sindre og jeg ønsker å utnytte dagen, og siden Kalle har fem aktivitetsledere i grupp pen, får vi stikke av. Etter Hesneskanalen fortsetter resten langs land, mens vi padler imellom idylliske Hesnesøya og Kalvøya. Derfra krysser vi til Valøyene og utforsker dem. Etter en god lunsjpause snuser vi på forholdene. Vinden er på 13 m/s og kommer fremdeles fra sørvest. Vi setter kursen rett mot Hove, og surfer de 13 km bene veien mot målet.

Flere velt på siste etappe

Når vi nærmer oss Hove, lurer vi på hvordan det gikk med gruppen. Vi hadde somlet før lunsj, men sust inn til Hove. Om vi kom fram først? Det er ingen kajakker å se. Sindre ringer Kalle. Gruppen tar pause på Nidelv camping etter tre velt. Vi pakker sammen, steker middagen, og når maten er klar, skimter vi gruppen. Etter ett velt til er alle nå velberget i mål. Ekteparet som sto for de fire veltene tar det med godt humør, og unner seg en god middag på campingplassens restaurant og en overnatting for å hvile. Resten pakker sammen for å dra hjem, mens Sindre og jeg drar til Farsund for å planlegge vår neste klubbtur.