Hvorfor heter det «padle»?

Ord vi bruker ofte kan virke så naturlige at vi ofte glemmer at de har et opphav. «Padle» har kommet sjøveien til Norge. Helt fra Malaysia.

Å undersøke ordets grunnbetydning hører til fagfeltet «etymologi». Her kan vi finne ut hvorfor ting heter det de gjør. Ofte kan det også spores hvilket språk ordet tilhører. Ikke sjeldent har det en logisk forklaring. Ordet «padle» viser seg eksempelvis å stamme fra det nederlandske «pagaai» som igjen er en variant av det franske «pagaïe». Disse landene har igjen lånt ordet fra malaysisk. Nord-Pagai, kalles på indonesisk for «Pagai Utara». Sør-Pagai heter på indonesisk «Pahai Selatan». Begge tilhører de øyriket Mentawai i Sumatra Barat, Indonesia, Sørøst Asia.

kart over Pagai
Sumatra: Det antas at ordet «padle» stammer fra øyene utenfor Sumatra.

Høyt hav

I Mentawai-området benyttes smale kajakklignende båter. Ikke umulig er det derfor vi har hentet vårt ord «padle» fra dette distriktet. Likevel må det legges til at havet på disse breddegrader, nærmere bestemt -3°3’57.24, regnes som svært røft. Området er også preget av jordskjelv og påfølgende sterke vinder, sågar tsunami. Med tanke på sikkerheten, kan det derfor anbefales å heller padle i Norge enn å padle i selve padlingens hjemland.

Takk for lånet

Eides språksjov, laget av Linda Eide, sendt på NRK, har en fast post som heter «Takk for lånet». Her spores opp ord og uttrykk som vi flittig bruker i Norge, men som faktisk er et låneord. «Padle» er et slikt ord.

øygruppen Mentawai i India.
Opphav: Ordet «padle» stammer fra øygruppen Mentawai i India. Foto: Serge Guenette

Ingen å miste

14 personer har hittil omkommet på grunn av drukning. Dette melder Redningsselskapet, RS. Ingen av de døde var padlere.

En av disse var imidlertid dessverre en kiter og ulykken skjedde i Førresfjorden i Karmøy kommune. Alle de omkomne var menn. Fem av disse var i alderen 15 – 25 år og fem var 60 år og eldre. Med andre ord var det ingen drukningsulykker i aldersgruppen 25 og 60. Tre av ulykkene skyldes fall fra land, to personer druknet i basseng og to personen druknet etter at en bil kjørte ut i en elv. Statistikken viser at en av de 14 ulykkene har skjedd i utlandet, nærmere bestemt i Sverige. Mannen i 80-årene skal ha gått igjennom isen på en innsjø i Årjäng kommune.

Kjenn din alder

Redningsselskapet opplyser at vi fra 2021 til 2022 hadde en økning av drukningsulykker på 17 prosent. De fleste er menn og mange er over 60 år. Tallene forklares ved at dagens pensjonister fører et aktivt liv, men ikke alltid tar hensyn til at kroppen eldes. Balanse, reaksjonsevne og muskelstyrke er dessverre ikke lenger den samme.

Redningsselskapets kurs
Vær rask: Redningselskapet tilbyr gratis kurs i livredning. Illustrasjon fra RS digitale kurs

Vår i vente

For 2023 er det alles ønske om å få drukningstallene så lave som over hode mulig. Derfor ber RS alle om å fare varsomt fram nå under vårløsningen. Isen er ikke lenger trygg og de som ferdes på vann og til havs må ta forbehold og ikke glemme at vannet fortsatt ikke holder med enn fire-fem grader. Jo lengre nord, jo kaldere er temperaturen. Hittil i år har vi ikke mistet noen padlerkamerater i drukningsulykker, vi har heller ingen å miste.

Gratis kurs kan redde liv

Sjekk dine redningskunnskaper og meld deg på Redningsselskapets kurs:

– Hva du gjør om du faller ut i kaldt vann
– Forberedelser, risikovurdering og utstyr for en trygg tur på isen
– Hvordan du berger deg selv om du går gjennom isen
– Hvordan du kan redde andre som har gått gjennom isen

Meld deg på det digitale livredningskurset kurset HER:

redningsbøye og kirke
Redd liv: Bruk redningsbøye eller også livredning. Foto: Marte Østmoe

Velg påskefarger

Skarpe, klare farger. Dette anbefaler Redningsselskapet når vi skal velge farge på kajakk og vest.

Påken kan bety årets jomfrutur for mange. Men OBS! Redningsselskapet minner oss om at padlere ligger lavt i vannet. Følgelig trenger vi all den synligheten vi kan få. Velg en knæsj kajakk! Gode eksempler er gul og oransje – ja, selve påskefargene.

Grønne skuldre

For ikke lenge siden mottok den danske produktdesigneren Johan Møller det høyt hengende DOGA-merket for sitt design av en helt ny redningsvest. Fortrinnsvis er vesten beregnet på fiskere med det for øye å få flere til å benytte vest på havet. – Jeg ville lage en vest som mest mulig lignet et vanlig klesplagg, sier Møller. Hans vest er sort, men av sikkerhetsmessige årsaker er skuldrene neongrønne og synes tydelig hvis fiskeren havner i sjøen.

vest med neon
Vest med neon. Foto: Johan Møller

Identitet og sikkerhet

Kajakkprodusenten Tiderace, tilbyr også muligheten til å velge farge selv. Fargen du velger på skroget kan kombineres med en kontrastfarge på dekket. Også cockpit og bulkheads kan lages i den fargen du vil. Resultatet og uttrykket kan da bli bare ditt. En ting er likevel estetikk, mer viktig er sikkerhet.

kajakker i farger
Velg synlighet. Foto: Tine Raisbæk

Fargene forteller

I tillegg til sterke påskefarger legger Redningsselskapet til at en kajakk som ligger stille er mer vanskelig å få øye på av andre båter, enn en kajakk underveis. Er det i tillegg påskesol, da er det også lett for at sjåføren blir blendet.

Ta hensyn, vær synlig og utstyr deg med farger som synes.

Meld deg gjerne på fellesturer. Eksempelvis med kajakkpadling.no

Padlesiden.no ønsker god påske!

Ledelse for kursholdere og turledere. Del 2: praktisk ledelse på vannet!

I forrige artikkel så vi på hvordan vi foretar forberedelser før turen ved å samle inn informasjon om padlekompetansen til deltakerne. Denne informasjonen bruker vi til å tilpasse turen og å delegere oppgaver til riktig deltaker hvis nødvendig. Vi så også hvordan vi kan utføre en briefing om turen til deltakerne før vi setter avgårde. Denne briefen har som mål å både få og gi nødvendig informasjon om mennesker, utstyr og miljø. På denne måten er du som leder og deltakerne forent om hva turen byr på av opplevelser og utfordringer.

Vi skal nå se på hvordan man kan utføre praktisk lederskap på vannet. Her brukes CLAP som en veiledende huskeregel. CLAP står for communication, line of sight, avoidance og position. Mye er allerede skrevet om CLAP av andre og prinsippet er tilsynelatende veldig enkelt ved første øyekast. Man skal, til enhver tid, kunne kommunisere med alle, se alle og unngå farer. For å få til dette må din posisjon som leder være riktig. Dette kan høres enkelt ut, men all erfaring tilsier at turledere hvert år bryter CLAP prinsippet og forårsaker små eller store uønskede hendelser. Min påstand er at alle uønskede hendelser kan spores tilbake til et brudd på CLAP-prinsippet.

La oss se litt på CLAP i detalje:

Kommunikasjon ved bruk av åresignaler.

Communication deles inn i før, under og etter turen. Før turen skjer kommunikasjon gjennom nettsider, eposter, sosiale media og telefonsamtaler med turdeltakerne. Under turen utfører man kommunikasjon med deltakerne og tjenester på land gjennom åresignaler, posisjonsering i gruppa, håndsignaler, muntlige beskjeder, fløyte, VHF, satelittkommunikasjon eller telefon. Etter turen skjer det gjennom debriefer, eposter, sosiale media o.l. For å oppretteholde kontroll på vannet må du kunne kommunisere med deltakerne til enhver tid.

Ved bruk av lenking opprettholdes siktlinjen slik at alle i gruppa, totalt sett, blir sett.

Line of sight (siktlinje) opprettholdes slik at du som leder kan se alle til enhver tid. Du vil da være en «gjeter» som hele tiden har full oversikt over alle deltakerne. Noen miljø, som inne blant skjær og steiner, gjør akkurat dette til enten veldig vanskelig eller umulig. Med komptetente nok deltakere kan man bryte denne regelen ved å bruke lenking (chainlinking) for å samlet sett opprettholde siktlinje.

Ved bruk at portvokter kan du og din assistent raskt og trygt ta en gruppe gjennom trange eller utsatte partier.

Ved bruk av lenking ser ikke lederen alle deltakerne, men samlet sett så har alle visuell kontakt med hverandre. Ved en uønsket hendelse vil kommunikasjonen spre seg forover og bakover slik at alle får med seg hva som skjer. Deltakere har her ansvar for personen foran seg og bak seg, siktlinjen mellom disse skal da ikke brytes. Denne organiseringen passer for kompetente padlere og i trange områder.

Du kan også bruke en kombinasjon av gjeting og chainlinking. Vi kaller dette for bruk av portvokter (gatekeeper). Ved bruk av en portvokter, som vanligvis er din assistent eller en utpekt nr. 2, kan dere sammen geleide deltakere gjennom crux som ikke tillater full siktlinje ved andre metoder. Ved å være to stykker som samarbeider om å lede deltakere fortløpende gjennom flere krevende steder, vil dere spare tid og øke sikkerheten for gruppa.

Er det noen tvil så er det ingen tvil. For å unngå farer må man noen ganger avstå fra å dra ut å padle.

Lederen gir signal til portvokteren når lederen er klar til å utføre redninger i cruxet. Portvokteren flytter seg slik at neste deltaker kan padle gjennom cruxet, eller det utsatte området. Deltakeren går gjennom cruxet på eget ansvar og timing. Det er vesentlig å kommunisere at når du gir klarsignal til å ta i mot deltakere, så betyr det at du er klar til å redde noen hvis et velt skulle forekomme i cruxet. Det er betyr ikke at deltakaren burde gå inn når du gir signalet. Deltakeren må selv bestemme når han/hun skal gå gjennom cruxet. På denne måten ansvarliggjør du deltakern til å selv utføre fornuftige beslutninger.

Ved ledelse blant steiner og skjær (rock gardening/rockhopping) må du som leder ha en plan for ekstraksjon før du sender padlere gjennom. Det er for sent å finne på redningsmetoder etter at et velt har skjedd. Dette er en gylden regel du som guide skal ha i ryggmargen. Når du ankommer et brott kan du gjøre følgende:

  1. Observèr brottet i store og små bølger, tell bølgeperioden og se etter et forutsigbart mønster.
  2. Hva er sannsynligheten for at noe går galt og ha er konsekvensen av dette. Er sannsynligheten høy men konsekvensen lav så vil du kanskje gjennomføre. Er sannsynligheten lav men konsekvensen høy så vil du kanskje ikke gjennomføre.
  3. Hvordan skal du utføre en ekstraksjon ved velt og hvordan skal du, hvis nødvendig, transportere en skadet person til sikkerhet. Du trenger å ha en mikroplan og en makroplan klar før du sender deltakere inn. Makroplanen tar for seg hvordan du skal få alle hjem på trygg måte og kan kanskje være den samme hele dagen, mens mikroplanen forandres fra brott til brott. Utstyr (taueline) og assistenter må være i høyt beredskap hvis du vurderer at sannsynligheten for et velt er høy.

Avoidance praktiseres for å unngå farer. Avoidance kan praktiseres ved at du endrer eller kansellerer turen for å unngå farer. På vannet kan det praktiseres ved at du tilpasser turen til nivået i gruppa. Metoder som gjeting, lenking og portvokter brukes for å unngå farer. På vannet er det din jobb å utøve den dynamiske risikovurderingen og er det noen tvil så er det ingen tvil. Det er bedre å ta feil på den sikre siden.

Som turleder tar man padlere inn i mange forskjellige miljø. Din posisjon må i alle tilfeller være der du utgjør mest nytte.

Positioning handler om den posisjonen i gruppa som gir deg best mulighet til å kommunisere, opprettholde siktlinje og å unngå farer. Posisjonen binder alt i CLAP sammen. Har du feil posisjon vil du ikke klare å opprettholde kommunikasjon, siktlinje og å unngå farer. ISKGA er i stor grad tilhenger av at lederen ligger foran i gruppa. I mange tilfeller vil denne posisjonen tillate gode muligheter for kommunikasjon, siktlinje og unngåelse av farer.

Det ligger litt i ordet å lede, å lede det gjøres forfra og ikke bakfra, generelt sett. Det finnes selvsagt unntak her, for eksempel i stille og rolige områder hvor det er mulig å kommunisere muntlig til alle, se alle og ingen umiddelbare farer er i nærheten. Mange kan lede under slike omstendigheter. Vi er imidlertid mer interessert ledelse under mer utsatte forhold og farvann. Da er vi interessert i en robust modell med færrest mulig antakelser og elementer som KAN gå galt.

Tenk på uønskede hendelser du selv har vært involvert i. I uønskede hendelser kan man spore årsaken tilbake til et brudd på CLAP prinisppet. Årsaken var enten at det ikke var mulig å kommunisere, siktlinjen var ikke opprettholdt, farer ble ikke unngått og/eller at posisjonen til lederen var feil. Noen ganger vil det også være en kombinasjon av flere brudd på CLAP prinsippet.

Mye kan skrives om ledelse på vannet. CLAP er et prinsipp som er hjelpsomt til å konkretisere noen overordnede tanker rundt ledelse i et dynamisk miljø. I neste artikkel tar vi for oss ledelse når ting ikke går helt som planlagt. Hvordan skal man systematisk tilnærme seg tilsynelatende kaotiske situasjoner? Vi ser nærmere på faget redning og hvordan profesjonelle redningstjenester har utviklet robuste metoder.

For kursholdere og turledere. Del 1: Før du kommer på vannet!

Ledelse er et håndverk for kajakkpadlere da vi må lede og ta avgjørelser på «stående fot». Ofte har vi ikke anledning til å trekke oss tilbake og fundere over mulige beslutninger. Det vil som oftest være et tidspress hvor sekunder eller minutter er tidsrammen man har tilgjengelig før nye og potensielt større problemer oppstår, i tillegg til opprinnelig problem. I mange situasjoner kan man anvende huskeregler for å støtte egen beslutningsprosess.

Artiklene vil gå gjennom disse huskereglene, og i denne første, av tre, artikler tar vi for oss ledelse før du går på vannet med en gruppe. Dette kan passe for arrangementer som gjennomføres i tre stjerners forhold og farvann eller mer.

Som leder kan det hende du fra tid til annen må lede en gruppe deltakere du vet lite eller ingenting om. Det er derfor i alles interesse at du innhenter relevant informasjon om deltakerne før dere er på havet i kajakken. Du har flere metoder å innhente denne informasjonen, og typisk begynner det med at du spesifiserer hvem som kan delta på arrangementet ved å beskrive formål og krav til arrangementet. På den måten kan deltakeren selv gjøre seg opp en mening om han eller hun bør melde seg på.

Etter en påmeldingsprosess, hvor du kanskje svarer på spørsmål om arrangementet per e-post eller telefon, vil du møte deltakerne på land ved kajakkene. Her vil du gi deltakerne en generell oversikt over det du har planlagt for dagen, slik at alle er informert om hva som skal skje. Etter dette kan man bruke SHEETS som huskeregel for å orientere og innhente informasjon om deltakerne.

Hvem av deltakerne kan utføre redningen? Denne informasjonen må du ha før du ender opp i krevende situasjoner.

SHEETS er en engelsk huskeregel og står for:

  1. Safety & signals
  2. Humans
  3. Environment
  4. Equipment
  5. Time
  6. Safety & signals

1. Safety & signals

Står for sikkerhet og signaler. Safety tar for seg generell sikkerhet. Her forteller du hva deltakerne skal gjøre hvis noen for eksempel velter. Deltakerne skal bruke STOP (stopp, tenk, observer, praktiser) huskeregelen. Ved en velt skal altså deltakerne:

Stoppe det de holder på med og snu baugen opp mot vind, bølger eller strøm. På den måten vil de ikke passivt drive sidelengs avgårde, men ha fokus på de rådende forholdene og holde seg stasjonære slik at du som leder greier å holde de under oppsyn.

Tenke på egen sikkerhet først og sørge for de selv er i trygghet og unna potensielle farer.

Observere mot deg som leder og avvente beskjed om hva som skal skje.

Praktisere mottatt beskjed fra deg som leder så lenge de selv er komfortable med dette.

Etter en generell sikkerhetsbrief går man gjennom åresignaler, håndsignaler og, der det er relevant, VHF, telefonnumre og satellittkommunikasjon. Åresignaler kan brukes til å signalisere samling (åra holdes rett opp i været), padle til høyre eller venstre (pek med åra der du vil deltakerne skal padle), stopp (hold åra horisontal over hodet), store bølger eller strøm (samme som stopp-signalet men i tillegg så hever og senker du venstre og høyre arm om hverandre flere ganger). Typiske håndsignaler er: «Er du ok?», «ja» og «nei».

Årsaken til at vi bruker signaler er at muntlig kommunikasjon fungereR dårlig i vind og bølgesprøyt ute på havet. I tillegg kan deltakerne være såpass langt unna at stemmebruk blir lite effektivt. Denne kommunikasjonsformen må avtales på forhånd før man får bruk for den. Gjør man det til vane å alltid inkludere dette i briefen på land, vil man også være med å utvikle en god kultur og forståelse i padlemiljøet, slik at flest mulig bruker like åresignaler til å kommunisere med.

Unngå vanskelige situasjoner ved å tilnærme deg risiko på en metodisk måte.

2.Human Factorsbetyr

At du gir en introduksjon av deg selv og at andre deltakere også gjør det samme. Dann deg et bilde av erfaringsnivået blant deltakerne slik at du vet hvem du kan bruke i krevende situasjoner. Hvem bør man bruke til tauing, kommunikasjon, førstehjelp eller som assistent. Som leder skal du i størst mulig grad delegere oppgaver til passende person. I det øyeblikket du selv involverer deg i detaljarbeid vil du miste oversikten og kapasiteten til å lede.

Be om at deltakerne forteller om hvilke forventninger de har til arrangementet slik at du kan vurdere om du kan møte disse eller ikke. Hvis en deltaker har urealistiske forventninger må du forklare dette slik at alle er forent om hva arrangementet faktisk dreier seg om.

Skaff deg en oversikt over medisinske eller helsemessige utfordringer blant deltakerne. Dette kan gjøres skriftlig i forkant av turen, men bør også gjøres muntlig i plenum eller på tomannshånd hvis det er et sensitivt tema. Helseopplysninger rammes av loven, så sett deg inn i dette før du samler inn slikt. Hensikten her er at du som arrangør skal være klar over relevante helsemessige ting som kan påvirke eller hindre deltakeren fra å gjennomføre på en trygg og sikker måte.

Har du nyttige spesialister i gruppa – medisinske eller kommunikasjonsferdigheter? Hvis ja, notèr deg dette og delegèr passende oppgaver ved anledning. Alt som kan avlaste deg som leder må du dra nytte av.

Fornuftig muntlig kommunikasjon er til tider svært vanskelig eller umulig.

3. Environment

Gå gjennom værmelding, tidevann, tidevannsstrømmer, lokale vindforhold (fallvinder, solgangsbris), surf, skjær, åpne kryssinger, skipstrafikk, landemerker, trygge landingssteder eller mangel på dette. Alt som er relevant for området dere skal operere i bør det informeres om slik at alle har en felles forståelse av hva dagen bringer av opplevelser og risiko.

4. Equipment

Allerede mens deltakerne introduserer seg selv kan du begynne å evaluere utstyret de har på seg fra topp til tå. På mer krevende turer ber jeg deltakerne feste tauelina til kajakken og gå hele lina ut. Dette gjøres for å se om det er floker på lina som vil gjøre tauing problematisk. På overnattingsturer er det nødvendig å gå mer grundig til verks, og kontroll av utstyret er nødvendig. Det er for sent å finne ut på kvelden at noen mangler kritisk utstyr som for eksempel liggeunderlag eller andre ting. Det er faktisk din jobb som leder å kontrollere at deltakerne har med det de skal. Kort sagt, det er for sent å finne ut av at noe av utstyret ikke er med eller ikke fungerer, når dere er ute på havet.

Har du god informasjon om forhold, farvann og deltaker, kan du også tilpasse arrangementet bedre slik at alle blir fornøyd, uansett nivå.

5. Time

Hvilke tidsfaktorer er relevant for turen? Det kan være lavvann, høyvann, strømsnu, solnedgang eller oppgang, lunsj eller start og slutt på turen. Værmeldingen kan ha nyttig informasjon om endring i været. Akkurat når dette skjer bør være en del av briefen.

Har du god informasjon om forhold, farvann og deltaker, kan du også tilpasse arrangementet bedre slik at alle blir fornøyd, uansett nivå.

6. Safety and signals

Til slutt gjennomfører man en repetisjon av signaler og kontroller at deltakerne husker disse ved å be de demonstrere signalene. Utfør også en kort oppsummering av de viktigste sikkerhetsmomentene ved turen.

Denne briefen er designet for å hjelpe lederen og deltakerne til å bli godt informert om forhold, farvann og deltakere.

Selv om deltakerne har gitt en muntlig orientering om egen erfaring, kan det i tillegg være nyttig å gjennomføre en praktisk øvelse i skjermet farvann. Dette for å se om deltakerne faktisk er på det nivået de sier at de er. Her kan øvelser som å padle rundt en bøye, utføre egenredning, rulle eller andre teknikker, avdekke hvilket teknisk nivå deltakeren besitter.

All denne informasjonen vil nå kunne gi deg et godt beslutningsgrunnlag når du skal lede et arrangement, og delegere oppgaver i potensielt tidskritiske situasjoner. God tur og god ledelse går hånd i hånd.

Om artikkelforfatter
Kristoffer Vandbakk leder turer og holder kurs i havkajakk. Han holder alt fra introkurs til videregående kurs gjennom NPF, samt alle ISKGA kurs i Norge.

En turleders perspektiver!

Turledere Kalle og Sindre planla å padle med en gruppe den fine rundturen fra Arendal til Kragerø innaskjærs, og med retur utaskjærs. Av de tjue deltakerne er ca. halvparten aktivitetsledere, mens andre har grunnkurset. På grunn av gruppestørrelsen rekrutterte turlederne tre av de påmeldte aktivitetslederne som hjelpere, Gaute, Einar, og meg. Gruppen møtes i strålende solskinn lørdag kveld på campingplassen på Hove på Tromøya. Men i løpet av kvelden snudde været til lyn og torden.

Frisk runding

Søndag kl. 11 var sørvestvinden på 11m/s. Vi måtte runde sørvestspissen av Tromøya, og en lokal fugletitter hadde advart turlederne mot reflekssjøen på sørsiden av Tromøya, en strekning på ca. 1,2 km. Etter tre firedeler av denne strekningen er det en holme omtrent 100 m sør fra Tromøya, så planen ble å padle mot denne holmen, samle gruppen i le der, og så fortsette rundt spissen. Siden det i årene før hadde hendt flere ganger at de forteste padlet fra gruppen, ville turlederne mest mulig unngå å informere for detaljert om rutevalget. Gruppen får derfor kun beskjed at Sindre og jeg padler først, mens Gaute og Kalle padler sist. Selv om Sindre og jeg holder moderat tempo, blir det i motvind og bølger fort stor strekk i gruppen.

De fremste tre deltakerne spør meg hvor vi skal, og siden noen av dem er litt ustødige, sier jeg de kan padle fram til holmen og vente der. Samtidig blir det strekk i bredden og en jente padler mot Tromøya. Hun padler kun på en side, så Sindre padler bort for å hjelpe henne. Men hun får ikke til å svinge opp mot vinden, og siden Sindre blir hos henne, padler Sindre og jeg plutselig i to forskjellige retninger, jeg mot holmen og han langs land. Jeg tenker at gruppen jo bare har fått beskjed om å følge oss, og at vi nå kommer til å bli spredd over hele bredden – hva nå? Da roper en av dem som har padlet til holmen at det kommer en liten ferge imot oss. Dermed blir holmen uansett uaktuelt. Vi endrer kurs til å padle langs land, de fremste tre krysser kjapt før fergen kommer. Vi er samlet, og den reflekssjøen vi ble advart imot merker vi ikke noe av.

Kveldskos på Furøya. (Foto: Kalle Eide)

Følger ikke turlederne

Det går som smurt langs Tromøya til lunsj på Buøya. Derfra skal vi krysse til innsiden av Flostaøya. Det er flatt vann og ingen trafikk, så i stedet for å først padle langs Buøya før vi krysser, setter jeg kurs midtfjords, rett dit vi skal. Igjen padler noen av de raske forbi oss, langs land. Sindre hysjer på meg, og vi fortsetter på kursen, mens resten følger dem som padlet langs land. Når gruppen kommer til nordspissen av Buøya, stopper de opp, og endelig begynner de å se etter oss, som ligger omtrent 50 m ved siden. Sindre roper «Hvis dere skal være med på turen, må dere følge turlederne!» Han håper at det kan være en liten lekse.

Før Flosta er det en trang sikksakk-sving, Vrangsundet. Jeg padler i forveien og melder på VHF at det ikke er trafikk imot, slik at gruppen kan trygt padle gjennom svingen og nyte synet av vakre Flosta kirke. Neste stopp er søndagsåpen matbutikk i Kilsund. Turlederne oppdager at flytebryggen som hadde vært der før, er borte. Dermed er det litt kronglete å gå i land, så mange velger å bli i kajakkene. Mens jeg står i butikken, roper Sindre meg opp på VHFen: «Ta med en kaffe!» En av dem som satt igjen hadde nevnt at det hadde vært deilig med en kopp kaffe. Overraskelsen og smilet hans blir stor. VHF er nyttig!

Entertainment for værfaste padlere. (Foto: Kjell A Onarheim)

Leksen varte ikke

I medvind og sol padler vi nordover langs sørlandsidylliske Tverrdalsøya. Dagens mål er Furøya, som har friluftsområde på både øst- og vestsiden. Kalle hadde valgt vestsiden. Så når vi runder siste neset før Furøya, setter jeg kurs dit, mens to andre aktivitetsledere padler mot østsiden. Gruppen deles igjen, så Sindres lekse varte ikke en gang ettermiddagen ut, men Kalles maktord får dissidentene på kurs. Når vi nærmer oss leirplassen, padler folk forbi meg igjen. Karl forklarer før han sprinter fra meg: Det er kappløpet om de beste teltplassene. Selv syns jeg det er en stor fordel å vite hvor de verste snorkerne ligger før man velger leirplass. Vi får en nydelig sommerkveld med bading, grilling, dissing, og fottur, og oppdager en restaurant.

På mandag skulle vi padle til Risør. Strekket mellom Lyngør og Risør er relativt åpent. I forfjor la gruppen værfast på Lyngør i tre timer før de kunne padle videre. Denne gangen viser værmeldingen for Lyngør sørvind opp til 12 m/s i kastene. Det blir for krevende for gruppen. Siden vi ikke vet om en leirplass mellom Furøya og Lyngør som er stor nok for oss, bestemmer vi oss for å bli værfast dere vi er. Vi padler til koselige Tvedestrand, der gruppen nyter bakeriet, sightseeing, og samler seg på en kafe før vi padler retur.

Navigering med kart og kompass i ukjent farvann var så spennende at jeg ikke husker at det regnet sånn på tur rundt Borøya! (Foto: Gaute Løland).

Bestemmer oss for å snu

Sindre er så lur å handle et lokalt turkart. Det var kronglete å gå i land også i Tvedestrand, og gruppen hadde spredt kajakkene over hele sentrum. Når jeg siger sakte ut av gjestehavn, ser jeg en del av gruppen mot fjorden. Hvor er resten? Jeg titter og titter, og akkurat når jeg har seget langt nok ut i leien for å se dem, roper Anne Lise: «pass seilbåten!» Jeg ser opp og skvetter av en seilbåt som kommer mot meg. Jeg hadde fokusert så mye på å finne de andre at jeg ikke hadde lagt merke til den. Godt at noen passer på meg! Vi nyter en velsmakende middag på nyoppdagete Furøya restaurant, og konkluderer at Furøya var den best mulige plassen for å være værfast på.

På tirsdag er værmeldingen for Lyngør like dårlig, og i tillegg varsles kraftig motvind for hele returen fra Kragerø. Vi bestemmer oss for å snu. Vi vil ikke overnatte på campingplassen, men kjenner ingen leirplass som er stor nok i nærheten av Arendal. Kalle foreslår Buøya. For å slippe å padle retur samme vei vi kom, planlegger jeg med Sindres nye turkart en dagstur dit, rundt Borøya. Badeplassen øst på Borøya er lett å finne og passer perfekt til første beinstrekk. Jeg er mindre heldig med den planlagte lunsjen på en av de to badeplassene som er merket av sør på Borøya. Merking på kartet er ullent, og jeg finner dem ikke. Etter en liten bomtur lander vi på stranden til DNTs flotte seilerhytte på Bjorholmen, og akkurat da kommer solen også.

Leir på Buøya. (Foto: Kalle Eide).

På innsiden av Tromøya

Krysning til Kilsundet er kort, og turlederne får det for seg at nå er anledningen til å utfordre gruppens komfortsone. Vi padler sør til skjærgården, og langs utsiden av en holme. Jeg hadde ikke trodd at turlederne skulle dra gruppen så langt, men alle kommer seg rundt holmen og over den relativt åpne krysningen til Kilsundet. Når jeg spør Sindre om vi skal stoppe ved butikken, kommer svaret lynkjapt fra Anne Lise: «Is og kaffe!» Vel fortjent! Også på Buøya blir vi belønnet med en solrik kveld og et flott turområde. Onsdag morgen får vi beskjed av renovasjonspersonal at det ikke er lov til å slå opp telt, men siden vi kom med kajakk, var det greit. Onsdagens planlegging blir kun en grov skisse. Fire deltakere skal hoppe av, de må til Hove. Værmeldingen er dårlig, så ruten blir på innsiden av Tromøya. Om vi ikke finner en egnet lunsjplass underveis, blir Arendal kajakklubb plan B. Og vi vet ennå ikke hvor vi skal slå leir.

Langs nordsiden av Tromøya spør noen deltakerne om vi ikke burde padle på nordsiden av sundet? Vinden kommer jo fra vest, så der hadde vi kanskje vært mer i le? Kanskje, men sundet er også ganske åpent mot vest. Vi ville også innom en båthavn på Tromøya for å fylle vann, og vi håpet på en lunsjplass på Tromøya. Vi ville absolutt ikke padle langs Arendal sentrum siden vi hadde blitt advart av en lokal padler at båttrafikken var spesielt ille i år. På grunn av korona og tidenes Norgesferie hadde mange nettopp kjøpt båt og kjørte med lite erfaring.

Velfortjent palleplass for Turleder Kalle. (Foto: SIndre Hals).

Satser på Jerkholmen

Det går seigt, gruppen beveger seg som et trekkspill. Selv om vi venter ofte, og også gir dem som padler sist anledning til pause, blir det fort stor strekk igjen når vi begynner å padle. Det er stadig andre som faller bak, mens vi må dra i tøylene på de fremste. Vi finner heller ingen lunsjplass, så vi krysser til Hisøy og skal ha pause ved klubben. Da, rett mot Arendal sentrum, er det plutselig en av aktivitetslederne som absolutt vil krysse over til Arendal med det samme, «fordi klubben er jo rett der borte». Ja, men «der borte» er det også adskillig kortere å krysse.

Uansett skal vi først samle gruppen, og det er mye båttrafikk. Heldigvis føyer han seg, like før det suser noen raske båter forbi, neppe under fartsgrensen. Vi klarer samling og kryssing, og blir vennlig tatt imot i Arendal kajakklubb. Der får vi også det sårt etterlengte tipps om leirplass for kvelden, Jerkholmen. Det sies at det er lettest å gå i land «på den andre siden». Siden Jerkholmen strekker seg fra vest til øst, er «den andre siden» opplagt sørsiden, i motsetning til nordsiden som ligger nærmest Arendal. En titt på flybilde viser en lang sandstrand der.

Kan det bli bedre? (Foto: Kalle Eide).

Stor spredning igjen

Etter lunsjen, sørvestover langs Arendalsiden, fortsetter trekkspillet, verre som før. Kanskje det er motvinden som sliter noen ut fortere, mens de sterkeste legger inn et ekstra tak mot den? Igjen og igjen må vi be de om å vente. Mens deltakerne før lunsjen hadde ventet litt etter anmodningen, blir det nå motmæle av en av aktivitetslederne: Det er motvind. Han er jo ikke langt foran oss, og han klarer seg jo utmerket alene. Ja, men fordi det er motvind, må jeg rope på ham mens det ennå er mulighet for at han hører meg mot vinden. Og selv om han klarer seg alene, så vil han også dra de andre sterke foran oss, vekk fra gruppen. Hvem skal da hjelpe de svake, hvis en av dem får problemer? Han må jo uansett vente før eller senere, hvorfor ikke med et samme?

Jeg håper å løse situasjonen med et tips. Vi samler gruppen og jeg henviser til Anne Lise: Hun pleier å padle nærmest mulig land, som gir en lengre rute. Samtidig holder hun høyde med gruppen, uten å padle foran. Siden hun får en lengre rute, padler hun fortere. Så da kan alle som vil padle fortere, følge henne! Når vi begynner å padle igjen, slår de som padlet fra oss faktisk følge med Anne Lise. Jeg hadde vel ikke klart å løse problemet? Vel, senere får vi vite av Anne Lise at også hun måtte holde tilbake én som hadde tolket tipset mitt slik at han kunne bare padle på så lenge han padlet langs land. Og fra en annen fikk jeg senere vite at han opplevd tipset som beskjed om at han «skulle padle en annen plass». Sukk…

Kveldskos på Buøya. (Foto: Gunnar Bru).

Norges Serengeti

Heldigvis roer båttrafikken seg på sørvestsiden av Hisøy. Vi følger Gervollsøya på vestsiden. Nå ser vi et fritidsområde med både toalett og kai nordøst på Jerkholmen. Men Kalle er bestemt på at vi skal runde østspissen og padle til «den andre siden». Sindre foreslår at vi heller padler rundt vestspissen, for vi vil være mest skjermet mot motvinden på innsiden. Men Kalle skrur opp tempo. Hadde kappløpet om teltplassen begynt? Jeg er bak i gruppen og angrer på at vi ikke har VHFene på. Holmen er jo opplagt så smal at Kalle kunne bare padle rundt alene, og rope på oss, mens gruppen ventet i le på innsiden.

Men nå får jeg ikke kontakt med dem der framme. Dermed blir hele gruppen dratt rundt holmen i sterk motvind. En sliter og blir til slutt tauet. Sørsiden viser bare steinstrender, men når vi runder vestspissen, finner vi en flott sandstrand. «Den andre siden» viser seg som nordvest, i motsetning til fritidsområdet nordøst… Vi blir rikelig belønnet med en magisk kveld på Norges svar til Serengeti, «den gule øyen» – som de andre hadde kalt holmen de siste to årene, da de bare padlet forbi.

Kajakkvennilg gjestebrygge i Grimstad. (Foto: Sindre Hals)

Bading og soling

Torsdag morgen er værmelding for helgen så dårlig at flere vil hjem tidligere. Planen blir å overnatte ved Grimstad, og dele gruppen på fredag: Kalle padler tilbake til Hove, Sindre og jeg fortsetter en dag til før vi snur. Siden vi ikke hadde planlagt å padle vest fra Arendal, har ingen av oss turledere kart. Kalle og Sindre mener å huske ruten fra de siste årene. Sindre mener å også huske en leirplass. Med litt drøfting av ruten underveis blir det en solrik tur fram til Grimstad, som imponerer med en kajakkvennlig gjestebrygge og hyggelige spisesteder.

Sindre husker at leirplassen er på Ytre Maløya, men husker ikke hvor. Dermed blir også torsdagen avsluttet med en runde rundt leirøyen, selvsagt med et godt stykke i motvind. Turlederne har ingen vansker med å forsvare seg: turen var jo annonsert som rundtur! Vi er tidlig framme, og det blir bading, soling, padletur i skjærgården, og fottur på Maløya.

Utnytter dagen

Om kvelden er værmeldingen for helgen enda verre. Kalle planlegger kortest mulig retur, mens noen deltakere foreslår å padle en hel dag mot Hove, overnatte i nærheten, og padle til bilene lørdag morgen. Ingen vil fortsette vestover, så Sindre og jeg skal lede heldagsturen. Fredag morgen er vindkastene på 8m/s. Vinden skal øke utover dagen. Heldigvis kommer den fra sørvest, altså medvind. Kalle anslår å nå Hove på kun tre timer. Alle deltakerne velger å bli med ham.

Sindre og jeg ønsker å utnytte dagen, og siden Kalle har fem aktivitetsledere i grupp pen, får vi stikke av. Etter Hesneskanalen fortsetter resten langs land, mens vi padler imellom idylliske Hesnesøya og Kalvøya. Derfra krysser vi til Valøyene og utforsker dem. Etter en god lunsjpause snuser vi på forholdene. Vinden er på 13 m/s og kommer fremdeles fra sørvest. Vi setter kursen rett mot Hove, og surfer de 13 km bene veien mot målet.

Leir på Ytre Maløya. (Foto: Kalle Eide)

Flere velt på siste etappe

Når vi nærmer oss Hove, lurer vi på hvordan det gikk med gruppen. Vi hadde somlet før lunsj, men sust inn til Hove. Om vi kom fram først? Det er ingen kajakker å se. Sindre ringer Kalle. Gruppen tar pause på Nidelv camping etter tre velt. Vi pakker sammen, steker middagen, og når maten er klar, skimter vi gruppen. Etter ett velt til er alle nå velberget i mål. Ekteparet som sto for de fire veltene tar det med godt humør, og unner seg en god middag på campingplassens restaurant og en overnatting for å hvile. Resten pakker sammen for å dra hjem, mens Sindre og jeg drar til Farsund for å planlegge vår neste klubbtur.

Vinterpadling: en historie, mange tips!

Hvordan vet du at du har forberedt deg tilstrekkelig til en vinterpadletur?
Spørsmålet ble stilt til den svenske kajakkinstruktøren Niclas Drottler.

 

Turleders kontrollfunksjon

– Det vet man jo aldri riktig. Men spørsmålet er todelt; dels handler det om ansvaret du har som individ, at du har forberedt deg skikkelig og kontrollert din egen utrustning for turen. Viktig er det også at man har et ansvar som turleder for å ha kontroll på deltakerne, deres erfaringsnivå og at de ikke bare er ordentlig utrustet, men at utstyret også brukes riktig, sier Niclas Drottler.

Selv en erfaren padler kan begynne å slurve når det går rutiner i forberedelsene for en vinterpadletur, når du har gjort det samme så mange ganger at du begynner å slappe så pass av at du slutter å tenke på hva du egentlig gjør. Plutselig kan du har glemt et moment som kan innebære livsfare, som å dra igjen glidelåsen i tørrdrakten. La oss se på denne førstnevnte vinterturen, hvordan den ble forberedt og hvordan den ble gjennomført, hva som ble gjort og hva som kunne vært gjort anderledes.

Sikkerhet
Det er lurt å holde gruppen samlet, både for sikkerhet, hygge og kommunikasjon.

 

Gradert som vanskelig

Vi skal på en todagers vinterpadletur på den svenske østkysten med en erfaren turleder som kjenner området veldig godt. Turen er gradert som vanskelig, ikke på grunn av at padlingen er teknisk vanskelig eller at det er snakk om lange padledistanser, men kun fordi det er snakk om vinterpadling. Saker og ting blir litt mer komplisert og utfordrende om vinteren, helt enkelt. Syv andre deltakere er med, hvorav alle, så nær som en, er erfarne padlere som er kjent med vinterepadling. Utenom en altså.

– Her har det tydeligvis vært en svikt i forberedelsene til turen. Vinterpadling stiller høye krav til deltakernes erfingsnivå, og er den klassifisert som vanskelig er det ekstra viktig at deltakerne holder riktig nivå, mener Niclas Drottler. At klassifiseringen av turen respekteres av deltakerne blir viktigere jo høyere grad av vanskelighet den har.

Sikkerhet
På vei mot åpent vann.

Grov sjø

Det er midt i desember med fem til ti minusgrader. Marken er dekket av et lett lag med snø og det er et tynt lag av is på sjøen i alle bukter og viker. Vinterstormen har mistet sin verste styrke, men vindstyrken er likevel seks til åtte meter i sekundet, og sjøen er til dels grov enkelte steder.

Deltakerne pakker kajakker og skifter klær. Alle, utenom en, pakker kajakkene mer eller mindre fulle av vanntette pakksekker som inneholder klær, mat og andre nødvendigheter, selv om det bare er snakk om en dagstur. Den mer uerfarne padleren pakker også ned noen saker, men ingen av de andre i gruppen merker hvor lite eller hva han pakker ned. De er alle opptatt av sine egne forberedelser og pakking. Dette er en padletur som forutsetter at alle deltagerne kan ta vare på seg selv og vet hva de gjør.

Sikkerhet
Kaldt i vannet og luften!

 

Sjokkert men rolig

Turlederen går gjennom planen for dagen, og gir en kort orientering om sikkerheten; hold sammen, og en blåsning i fløyten betyr at noen har kommet for langt bort. Så er vi endelig klare. Kajakkene kommer på sjøen og vi padler lystig avgårde. Etter noen timer velter en av deltakerne, uvisst av hvilken grunn siden bølgene ikke er spesielt høye eller vanskelige å takle. Han får hjelp til å komme seg opp igjen i kajakken, er litt sjokkert selvsagt, men likevel rolig. Han klager på at det er litt kaldt i tørrdrakten, noe de andre ikke synes er så rart i og med at vannet bare holder et par plussgrader. Med han tilbake i kajakken så padler vi videre.

Etter kort tid velter den samme på nytt. Han ligger i vannet ved siden av kajakken og et par av deltakerne hjelper igjen med kameratredning. Han er tilbake i kajakken, virker litt sammenbitt, men vi padler videre. «Det er ikke så lenge før vi er på lunsjstedet». Et par av de andre deltakerne holder seg i nærheten om det skulle skje noe igjen. Lederen for gruppen tar teten og setter kursen mot rasteplassen.

Sikkerhet
Forberedelse til ilandstigning.

 

– Før avreise på en organisert tur bør lederen ha overordnet kontroll på deltakerne og deres utrustning. Når padleren klager på at det er kaldt kan det være et varsel om at det er noe feil med tørrdrakten. Kanskje bør man vurdere å ta en pause i padlingen for å finne ut som det er forsvarlig å fortsette padlingen, eller kanskje bør man avslutte, sier Niclas Drottler.

Ingen tørre klær eller varm drikke

Vel fremme ved rasteplassen kommer forklaringen på hvorfor padleren var så kald i tørrdrakten sin. Det var nemlig litervis med vann inne i drakten. Han hadde en tørrdrakt for sportsdykkerne med doble glidelåser, hvorav bare den ene var lukket. Den er ikke tett og fungerer bare som en beskyttelse for den indre glidelåsen. Her var det med andre ord over en meters lekkasje hvor vannet rant raskt inn. Padleren hadde ingen tørre klær i oppakningen, ingen varm mat eller noe varm drikke. De andre i gruppen samler sammen klær til skifte og han får varm te og kaffe. Det blir fyrt opp et åpent bål for å forsøke å få tørr drakt og klær. Vår nedkjølte venn er svært takknemlig, men skjemmes av sin ubetenksomhet.

Det gikk bra denne gangen. Gruppens samlede erfaring og utrustning bidro til at det ikke ble noen annet enn en litt besværlig situasjonen for en nedkjølt padler, en som ikke var forberedt på det han skulle foreta seg, en som kanskje ikke burde vært med på denne turen. En padler nok som lukker glidelåsen i drakten neste gang!

Sikkerhet
Nedisning gjør ting mer komplisert og vanskelig!

 

Tips til vinterpadling

Ved kaldtvannspadling minker sikkerhetsmarginene, og det stilles høye krav til både kunnskap og forberedelse, også når det gjelder klær og øvrig utrustning. Som regel bør man ikke dra på padletur under slike forhold uten at man har øvd grundig i redningsteknikker. En egenredning er noe helt annet i november når det er fire plussgrader og det blåser sterkt fra siden, enn midt på sommeren på flatt vann.

 

Kunnskap og forberedelse

Om jeg havner i vannet og min rulle ikke fungerer, hva gjør jeg da? Har jeg alternative redningsteknikker, og hvor lenge kan jeg ligge i vannet uten at jeg blir så nedkjølt at det påvirker mine muligheter til selvredning? Å forstå spørsmål som dette, og hvordan hypotermi virker om man skulle havne i vannet, kan være forskjellen på liv og død. Det er også viktig med kunnskap om hva som skjer med oss kajakkpadlere når vannet fryser til is og den tenkte ruten ikke lenger er padlepar, eller når padleluker og rorvire fryser fast.

Sikkerhet
Isbryter.

 

Utrustning og klær

Ekstra vinterutrusning kan være ispigger, termos med varmt vann og belysning. Det er viktig å huske på at det blir tidlig mørkt om vinteren. Men spørsmålet er nok om ikke vinterklær er den viktigste utrustningen for en vinterpadler, Tørrdrakt med tørr underdel, votter/hansker og neoprenesko er den vanligste uniformen, og det finnes nærmest like mange varianter på dette feltet som det finnes padlere. Et plagg som er bra å padle i, er dessverre ikke nødvendigvis et like godt plagg å bade i.
Ved siden av valg av klær å bruke under padlingen, bør man også ha med et skifte, som er pakket tørt.

Er det alltid bedre å være flere på tur?
De fleste er enige om at man ikke bør dra alene å padle vinterstid. Men samtidig er det viktig at det selskapet man velger har den erfaringen, kunnskapen og den utrustningen som er nødvendig. Å ta med noen uten nødvendig erfaring kan resultere i at sikkerhetsmarginen blir mindre i stedet for større.

Din sjekkliste for sikker padling

Aadlands resultater viser at i løpet av de 14 årene har det skjedd 49 padleulykker i Norge. Det blir i snitt mellom tre og fire per år. Og det er ikke uflaks som leder til ulykker. Grunnene til ulykker er så klare at Aadland og kolleger nettopp har kommet med et konkret verktøy i et forsøk på å unngå fremtidige ulykker.

Padleulykker i Norge

-De 49 ulykkene skjedde i hele landet og gjennom hele åre.

Aadland legger til at de forulykkede både padlet alene og i små eller store grupper. Hele 33 prosent av ulykkene skjedde på gruppeturer der man skulle forvente at gruppen hadde nok kompetanse på basal kameratredning og derfor kunne utføre redningen selv. Likevel måtte det til redningshjelp utenfra. Gjennomgangen av alle ulykkene gir også oppsiktsvekkende informasjon med tanke på hvem som melder fra om padleulykken.

sikkerhet og risikovurdering på padletur
Er din mentale modell kompleks nok til å gjøre en god risikovudering om dette ble forholdene på dagens padletur?

-I utgangspunktet skulle man tro at det var de(n) forulykkede som meldte fra at de trengte hjelp, men slik er det bare i 28 prosent av tilfellene. Her kan man spørre seg om de ikke hadde med seg kommunikasjonsmidler, eller om de ikke hadde kunnskap nok til å bruke dem. Eller kanskje var kommunikasjonen tiltenkt smarttelefoner, som jo oftest er helt ubrukelige i vått vær med våte fingre og hansker. Vi vet ikke nok om verken tilgjengelighet eller typer av kommunikasjonsmidler under ulykkene, og dette er derfor ikke videre utdypet i studiet, opplyser Aadland.

Mer hjelp å få på gruppetur?

-Vår systematiske sammenstilling av ulykkene viste at i halvparten av tilfellene var det personer på land som så at padlerne trengte hjelp og derfor ringte etter profesjonell hjelp. Dette er oppsiktsvekkende, av flere grunner. For når det skjer en ulykke på en gruppetur, så er det altså ikke gitt at noen i gruppen klarer å redde deg, ei heller at det er en i gruppen som ringer etter hjelp. Nei, i de fleste tilfeller er det altså personer på land som melder fra. Med så mange ubebodde steder og områder med lite ferdsel langs kysten vår så er sjansene små for at det alltid skal være noen som ser at du forulykker, opplyser Aadland.

I 21 prosent av ulykkene ble padleren meldt savnet av sine pårørende – i alle disse tilfelle var det personer som padlet alene. Dette viser at manglende backup når en padler alene, øker sjansene for en alvorlig ulykke. Analysene viste også at å padle alene medførte seks ganger økt risiko for en fatal ulykke sammenlignet med det å padle i grupper, slår forskeren fast.

Hvorfor skjer så padleulykker?

-Dette er veldig interessant. Det var ingen sammenheng verken mellom ulykkene og alvorligheten i dem, når vi så på årstiden ulykken skjedde, vanntemperaturen eller landsdelen der det skjedde. Derimot var det tre forhold som gikk igjen i ulykkene. De to første var alder og kjønn på den forulykkede, og det tredje var vind over ni meter per sekund (frisk bris) da ulykken inntraff. Studiet viste at i ni av ti ulykker var det menn som forulykket. Hele 61 prosent var mellom 40 og 60 år, med en gjennomsnittsalder på 48 år, forteller Aadland. Men, presiserer han, disse opplysningene kan ikke forklare hvorfor ulykkene skjer.

Vindforhold og værmelding

Enslig padler observert i bølger og 19 sekundmeter nordavind nå i november.

Når man leser om padleulykker i avisene står det ofte at padleren forulykket da han ble overrasket av dårlig vær. For å kunne vurdere om det var sammenheng mellom værforhold og ulykker, deltok metrologen, og helårspadleren, Gunnar Noer fra Tromsø i arbeidet.

-Da vi kjente temmelig nøyaktig tidspunkt for alle 49 ulykkene, så kunne vi lett gå tilbake i flere datsett med metrologiske opplysinger. Vi så både på hvilket vær som var meldt for de dagene og tidspunktene da ulykkene skjedde, samt på værobservasjoner som viser det faktiske været som kom.

Det interessante her er at i 83 prosent av tilfellene var været stabilt hele dagen – i alle fall i de siste timene før hendelsene inntraff. Det var altså ingen endringer i været i forkant av ulykken. Og viktig, det været som var meldt, var det man fikk. Dette viser at i en klar majoritet av ulykkestilfellene så ble ikke padleren overrasket av værforhold som ikke var meldt. Om padleren hadde sett på værmeldingen, og forstått den, så burde han kunne vite hvilke forhold han kom til å møte, allerede før han padlet ut fra land. Bare i 17 prosent av tilfellene økte vinden de siste to timene før hendelsene. Været var likevel innenfor det som var meldt på forhånd. Ergo burde padlerne også i disse tilfellene ha visst hva de hadde i vente når de la ut fra land, kommenterer Aadland.

«Situation awareness»

-Med denne kunnskapen om hvorfor padleulykkene skjer, så slo det oss at de aller fleste ulykkene kunne vært unngått dersom padlerne hadde hatt en bedre forståelse av situasjonen de var i. Dette gjelder i havpadling såvel som i andre friluftsaktiviteter, som for eksempel ski og brettkjøring der skredfaren spiller inn. Og begrepet som internasjonalt brukes mye for å forklare situasjonsfortåelse, kalles «situation awareness». Denne situasjonsforståelsen er tredelt. Den første delen går på om man klarer å oppfatte informasjon i omgivelsene, for eksempel hvor mye det blåser, hvor vinden kommer frå, hvor store bølgene er, hvor det bryter osv. Det neste trinnet går på om man er i stand til «se» det man ser, det vil si å tolke og forstå det man ser. Det tredje er om man evner å vurdere hva som skal gjøres i denne situasjonen for å unngå potensielt farlige situasjoner rundt neste nes, forteller forskeren.

Mentale modeller for å unngå padleulykker

Hvor god din situasjonsforståelse er avhenger både av padlekunnskap og erfaring. Når jeg har spurt en padler som nettopp har deltatt på et introduksjonskurs om hans oppfatning av værforholdene, bedt han tolke det han ser, fått han til å fortelle hva dette vil si og til sist bedt han vurdere av hva det betyr for nettopp han på dagens tur, så er tilbakemeldingen ofte at padleren ikke forstår sammenhengen mellom det han ser rundt seg og hva som kommer til å skje. Personen mangler et godt bilde eller en mental modell av situasjonen han befinner seg i.

Ekspertpadlere derimot, har opparbeidet en svært god evne til raskt å oppfatte omgivelsene, tolke og vurdere den fare som ligger foran dem fordi de har solid erfaring fra padlesituasjoner. Dermed blir deres mentale modeller mye mer komplekse enn nybegynnerens. Dette handler om mønstergjenkjennelse – å raskt kunne se, tolke og forstå informasjon fra omgivelsene, og deretter gjøre de beste valgene ut fra situasjonen.

-Kan ikke lese deg til erfaring!

Aadland mener at den 3-delte situasjonsforståelsen kan læres, at man kan bygge opp sin mentale modell, men at man ikke bare kan lese seg til dette. -Her må det tilbringes mye tid ute i kajakken for å få erfaringer, ikke bare i hodet, men også i kroppen! Man må kunne kikke på vind og vær, forstå hva det innebærer, samtidig som man må forstå sine egne ferdigheter og linke dette opp til omgivelsene, og til sist altså kunne vurdere hvordan disse tilsammen vil påvirke din padletur nettopp denne dagen.

Erfaring kan for eksempel være det å kikke på bølgene og dermed finne ut hvor kraftig det blåser her og nå, det å kjenne hvor tungt det er å padle hjemover i kraftig motvind, det å vite hvor vanskelig kommunikasjonen mellom padlere kan være når det blåser kraftig, eller hvordan det er å måtte slepe slitne padlere mange kilometer i motvind på hjemveien, og samtidg lese kart og se opp for båttrafikk. Slike komplekse mentale modeller, bygget opp over tid basert på varierte erfaringer er helt avgjørende for god risikovurdering, konkluderer Aadland. Hvordan skal så padleren bli god til risikovurdering for å unngå padleulykker, når erfaringen ikke er der?

-Verktøyet er en sjekkliste som skal hjelpe deg å fokusere på det som er relevant for risikoanalysen. Sjekklisten kommer rett og slett som et A4-ark der du gjennomgår noen punkter før du drar på tur. Da får du vite hva som er dagens viktigste faktorer, som må vurderes og holdes øye med med underveis i turen, begynner Aadland.

Les også: Sikkerhetsutstyr på padletur (for abonnenter)

The Sea Kayaking Problem Awareness Checklist

Den helt ferske sjekklisten og kartet ligger på kajakkdekket og styrer ditt fokus mot de relevante faktorene i en risikoanalyse!

Sjekklisten er todelt. På venstre side finner du et punkt du skal ta stilling til før sjøsetting av kajakken, etterfulgt av to punkt som utføres når du er på sjøen. Til høyre er det fire spørsmål du skal svare på, der svarene kommer ut som trafikklysene rød, gul, eller grønn. Første spørsmål er: Vil du bli eksponert for farer på turen din? Her inngår vurdering av farvannet – er det åpent eller skjermet, hvordan er landingsforholdene og muligheten for å «rømme» unna farer ved behov, og hvordan er båttrafikken?

Andre spørsmål er: Vil værforholdene du møter være et problem for deg? Her inngår spørsmål om vind, sikt og temperatur.

Tredje spørsmål er: Vil sjøforholdene være et problem for deg? Bølger, strøm og temperatur vurderes.

Fjerde og siste spørsmål er: Kan du håndtere de forventede forholdene, og verre enn det? Her må man vurdere kompetanse, bekledning og utstyr, samt padlegruppen man er i.

På denne måten får man oversikt over hvilke kritiske faktorer som må vurderes før og under en kajakktur.

-Ingen enkel øvelse!

Aadland innrømmer at det ikke har vært lett å lage denne sjekklisten. Utfordringen har vært at sjekklisten skulle være så enkel som mulig men likevel håndtere den kompleksiteten det er når værforhold, sjøforhold, farvann, og personlig kunnskap og erfaring er i samspill. Denne nye sjekklisten er basert på en sjekkliste som brukes innen vurdering av skredfare i sammenheng med skikjøring. Sjekklister brukes også på mange andre områder, for eksempel må både piloter og kirurger bruke sjekklister, selv om de er meget dyktige og kan prosedyrene utenat. Kanskje kjenner du også til kameratsjekken som skal gjennomføres før du begynner å klatre med tau. Den kan også sies å være en sjekkliste.

-Sjekklisten for kajakkpadling er gjennomgått og fremdiskutert av åtte 5-stjerners NPF og/eller BCU padlere, ni aktivitetsledere, sju padlere med grunnkurs og seks padlere med introkursbakgrunn, som også driver med klatring, skikjøring og undervisning knyttet til dette, forteller Aadland.

Alle er i målgruppen!

-I prinsippet er alle i målgruppen for denne sjekklisten, smiler Aadland.

Listen nok er mest beregnet på de som har lite erfaring og at den er et verktøy i opplæringøyemed. -Jeg mener at sjekklisten bør presenteres og gjennomgås når man holder kurs, eller er ute og padler med grupper. Dermed må både nybegynnere, aktivitetsledere og veiledere ta stilling til innholdet. Likevel, jeg har full forståelse for at padleeksperter kan synes at sjekklisten er tungvindt å bruke eller at de tenker forskjellig fra meg. Det som er viktig for meg er at folk reflekterer over sin situasjon og padler trygt, også når en ønsker utfordring og spenning. Risikoanalyse er en helt sentral del av alle risikoaktiviteter, og bør være i fokus både hos privatpersoner, på organiserte turer og på ulike kurs, avslutter forskeren!

Eivind Aadland

Eivind Aadland er forsker ved Høgskolen på Vestlandet og har skrevet to fagartikler basert på norske padleulykker fra år 2000 til 2014.

Eivind Aadland er førsteammanuensis ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Campus Sogndal på Høgskolen på Vestlandet. Han er over gjennomsnittlig interessert i risikovurdering og risikohandtering innen friluftsliv og havpadling. Han er utdannet veileder hav innenfor Norges Padleforbund og holder en rekke padlekurs på Vestlandet. Han kan kontaktes på eivind.aadland@hvl.no

Eivinds fem tips til din padlehverdag!

1. Sjekk værmeldinga før tur og planlegg ruta i forhold til værmeldinga

2. Prøv å forutse hvilke problemer du vil møte, og hvor og når du vil møte de

3. Følg med på hvordan vær- og sjøforhold endrer seg over tid og fra sted til sted

4. Vurder hva som vil skje rundt neste nes

5. Reflekter rundt turen din når du kommer hjem, så blir du en bedre padler til neste tur

Vil du lese orginalartiklene?

Samtalen med Aadland baserer seg på følgende to forskningsartikler:

A) Desember 2015: «Sea kayaking incidents in Norway 2000–2014: an issue of bad weather or poor judgement?». Artikkelen er skrevet av Eivind Aadland, Gunnar Noer og Odd Lennart Vikene. Link:http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14729679. 2015.1121505?scroll=top&needAccess=true

B) April 2017: «Situation awareness in sea kayaking: towards a practical checklist». Artikkelen er skrevet av Eivind Aadland, Odd Lennart Vikene, Peter Varley og Vegard Fusche Moe.

Link: http://dx.doi.org/10.1080/14729679.2017.1313169

Damer på padletur for et feminint fellesskap

Tre driftige padledamer i Troms samlet på kort tid ble hele 47 damer på Sommarøya i Troms. De hadde hentet opp tre av Danmarks etter sigende dyktigste instruktører. Sammen med dem og vår egen Mia Kanstad Kulseng, som er veileder hav, sørget de for en inspirerende og lærerik padlehelg for damene i nord. En definitiv suksess!

«Hva skal dere være med på i morgen? Jeg er litt usikker på om jeg skal bytte workshop», undrer den ene av damene. Praten går livlig rundt bordet i sjøbua når jeg ankommer sent på fredag. Noen deler sjøbu, mens andre bor i telt eller hotell – det er fritt valg etter ønske, økonomi og behov.

Samling med damer Kirsti Bratsberg la fram hva hennes gruppe med damer mente det var viktig å vite før man skulle dra ut med det været som var der og da. Hun fikk også nyttig lærdom søndag, da det hastet med sleping i motvinden, og slepelina var «lang som et vondt år!».

 

Teste utstyret damer!

– Taueline til tusen kroner er kanskje litt overkill for en vanlig turpadler, ymtes det frampå til noen som vurderer kjøp. «Ja! Det tenkte jo jeg også.» Det må da holde med en vanlig, litt billigere en, undres det?

«Jeg har akkurat kjøpt denne her!» sier ei tredje, og drar fram sin nye investering. Den studeres rundt bordet. «Det der ser litt kronglete ut – vil ikke det fort bli vase når den skal brukes?» «Oj, se her da, det er jo blitt tull allerede. Hm.»

Det blir god anledning til å prøve utstyret i praksis i løpet av helgen, og finne ut av nettopp disse tingene. Flere fikk seg nok en liten overraskelse når de prøvde nytt eller ubrukt utstyr første gang.

Damer på padletur Lørdag ettermiddag gjorde været om på arrangørenes planer, og de fleste workshopene måtte holdes på land. Det ble ikke mindre lærerikt av den grunn, her deles erfaringer mens man setter ihop den perfekt utstyrte kajakken.

 

Mia og tøffe damer

Man startet om morgenen med yoga klokka sju. De som kom seg tidlig opp og deltok gir seg ikke på at det var herlig. Etter frokost var det deretter klart for flere runder med workshops. Boat, body and blade, balanse, intro til rulle, teknikk – mye å velge blant.

Lørdag ble de aller tøffeste med Mia på formiddagen. Det er de som er så tøffe at de tør å innrømme at de er redde for å henge opp ned i en kajakk! Her fikk man kjappe og enkle, men virksomme metoder for å gjøre noe med saken. En gradvis men likevel rask tilvenning. Imponerende effektiv metode!

Damer utfører eskimorulla Instruktør Paulette Topsøe fra Danmark ser fornøyd at Anita Nilssen enkelt ruller opp igjen med årepose til hjelp. Øvelsene hennes var nyttige for mange, som introduksjon til eskimorulla.

 

Kjerringhelg?

Alle virker kjempefornøyde etter workshopene, uansett hvilken de har vært på. Dyktige instruktører – uten tvil. Selv har jeg vært litt spent på hele helgen. Ville det bli annerledes å padle sammen med bare damer, for meg som padler mest sammen med større, sterke menn? Ei skikkelig «kjerringhelg»?

Det slår meg imidlertid langt utpå lørdag, at jeg har ikke tenkt på kjønnssammensetningen underveis i det hele tatt. En padler er en padler. Men stemningen her er slående løs og ledig, støttende og flirfull. Om det kan merkes en forskjell fra andre samlinger, er det kanskje at flere enn vanlig tør å stille de såkalte «dumme» (gode!) spørsmålene? Så herlig!

 

Damesamling Lisa Lennertsen fra Lofoten kjørte i ni timer for å være med på padlesymposiet, hun oppsummerer helgen som «rimeligfantastiskfantastisk».

 

Damer med kreativ energi

– Jeg har alltid leppestift med meg når jeg padler og kjører bil. Jeg er en mye bedre padler med leppestift – ja, og sjåfør. Ranveig Lind er passelig alvorlig i tonen, men smiler bredt med røde lepper når hun legger leppestiften i lommen på tørrdrakten. Jeg er da heller ikke i tvil om at hun har rett – det er klart man blir flinkere og får til ting når man føler seg vel!

Og nettopp det å føle seg vel, er nok et stikkord på ei sånn samling. Mange av deltakerne sier de ville kommet uansett – men drar fram at det blir en spesiell stemning, på en positiv måte. Fraværet av «søke råd og støtte hos menn», erstattes av kreativ energi til å våge å prøve sjøl, som den samme Ranveig så treffsikkert beskriver det.

Damesamling Trine Klemetsen og Ranveig Lind ble så inspirerte at de padlet en liten bonustur i området før de kjørte hjemover.

 

Sikkerheten først

Lørdag ettermiddag fikk vi en viktig påminnelse om prioritering av sikkerheten. Programmet måtte endres, fordi havet gikk nokså hvitt på yttersiden. Det tok imidlertid både arrangører og instruktører på strak arm.

 

Teknikkworkshopen holdt man et sted været ikke tok. De andre gikk over til landbaserte grupper med tema som å jobbe seg fram til den perfekt utstyrte kajakken, og hvilke vurderinger man måtte gjøre dersom man skulle ut og padle fra Sommarøya. Det var tydelig tema som engasjerte, selv om man ikke satt i kajakken.

 

Kontrast

Om kvelden var det felles middag, der festkledde damer sto i strålende kontrast til tørrdraktpadlerne de hadde vært tidligere på dagen. Og da de rundt 40 damene spontant på oppfordring fra Mia framførte oppvarmingsdansen «En lille and med vinge» til ære for de danske instruktørene, var stemningen definitivt i taket.

IMG_2405-4

«Æ kjenn at æ har padla!» utbryter Lisa Lennertsen ved frokostbordet søndag. Hun har kjørt sammen med ei padlevenninne i ni timer helt fra Vest-Lofoten for å delta på samlinga. Hun har fått mye ny input, og synes det har vært mer enn vanlig takhøyde for å tørre å prøve og feile her på damesamlingen. En fantastisk helg som var verdt den lange kjøreturen. Hun vil definitivt komme tilbake.

Etter frokost er det klart for nye runder med workshops. Siden alt av vær ble levert på lørdag, ble det for lite action til rockhopping. – Ingen problem fastslår veileder Mia. – Da øver vi på redning og tauing, fortsetter hun og setter gruppen i gang med å løse oppgaver.

Det går litt i ball til å begynne med, men damene lærer raskt av erfaringene de gjør seg. Når utstyr og redningsmetoder først har blitt testet litt ut, går det hele straks som en lek.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFortsetter neste år

I den grad jeg fortsatt kunne være i tvil om behovet for en egen padleleir for damer, fordampet nok den siste da vi under avslutningen fikk høre spørsmålet en annen (mannlig) journalist hadde stilt en av deltakerne.

– Men føler du deg trygg her da, det er jo bare damer her? Etterfulgt av et rått latterbrøl fra en hel dameleir.

Og én ting er sikkert, det blir ny anledning til å være med på damesamling neste år. Noe av det første arrangøre gjorde da de oppsummerte årets arrangement, var nemlig å fastsette dato og booke fasilitetene. 29. – 31. mai 2015 er helgen damene setter av i kalenderen.

 

Sikkerhet – et spørsmål om forberedelse og handlekraft

Artikkelen er løst basert på John Lull’s bok, Sea kayaking Safety and Rescue og bokas 4-trinns system på sikkerhet. Derfor deler jeg sikkerhet inn i et slags hierarki, hvor utfordringen på tur er å bevege seg så lite som mulig ned stigen. For å holde deg innenfor nivå 1 og 2 skal du ikke gå ut av kajakken. Nivå 3 og 4 forutsetter at du er nødt til å gå ut av båten og foreta en redning med eller uten hjelp. Padlere tenker ofte i utstyr. Men det hjelper lite å fylle sittebrønnen med det ene og det andre hvis man ikke har øvelse i å bruke det.

 

Nivå 1

Nivå 1 kjennetegnes ved at du ikke velter. Her klarer du deg med ballanse, kanteteknikk og innlærte padletak, enten det er padling fremad eller manøvrering. Dette er kajakkpadlingens komfortsone. Kajakkpadlere som sjelden eller aldri har gjort hverken rulle eller redninger er ofte forsiktige typer som holder seg til flatt, beskyttet vann og lunt vær. Med høyere ferdighet vil en kajakkpadler kunne begi seg ut på åpent hav i ruskevær uten å bevege seg ut av nivå 1, fordi hun/han har ballanse og erfaring til å holde kurs og unngå velt eller nesten-velt når hun/han møter bølger og vind fra forskjellige retninger. Man blir bedre til å holde seg på nivå 1 ved å padle ofte og under varierende forhold. Et bevisst forhold til kanting med regelmessig øvelse er sentralt.

 

 

I varmt vann kan man sette seg på akterdekket mens det pumpes. Dette ville ellers være uklokt.

 

Nivå 2

Nivå 2 kjennetegnes ved det du selv gjør for å redde en velt uten å komme ut av kajakken. Dette involverer høyt og lavt støttetak og rulle. En padler som mestrer støttetaket vil sjelden få bruk for eskimo rulle fordi man merker når støttetaket skal brukes, og kan støtte i tide. Mange erfarne padlere som leker seg i surf ruller kun en gang imellom fordi de kjenner grensen for velt og bruker kanting og støttetak for å unngå det. Skulle ulykken være ute, er en rulle å foretrekke i forhold til selvredning. Den er gjennomført på under tre sekunder og opphever behovet for kammerathjelp. Jo mindre du er i vannet jo bedre er det. Det er derfor rulla er nyttig. Øvelse av nivå 2 er mest moro når det er sjø! Dra ut i en sikker bukt med pålandsvind, og øv støttetak, manøvrering og evt. rulle. Det er bra å øve rulle på lavt vann. Da kan man støtte på bunnen når rulla slår feil, og dermed slippe å gå ut av båten.

 

 

Havpadling er idyllisk – helt inntil et eller annet skjer.

 

Nivå 3

Nivå 3 involverer alle redninger hvor en padler er i vannet og må komme oppi kajakken igjen. Rulla kan slå feil, og det skal man være forberedt på. En selvredning er ofte å foretrekke over kammeratredning fordi det ikke krever kammeratens hjelp. Å foreta en redning involverer risiko for ytterligere velt, tap av utstyr eller skade på utstyr. Så jo mer man kan selv jo bedre er det. Her er selvfølgelig også svakheten ved solopadling, fordi selvredningen er siste instans før man må søke hjelp utefra eller legge på svøm.

Kameratredninger er til gjengjeld geniale fordi de kan foretas hurtigere enn selvredning. Man løfter baugen for å tømme vann og padleren kan hjelpes ut av det kalde vannet med en gang. Kanskje slipper man helt for å pumpe. I rom sjø er det ofte en fordel med kammeratredninger fordi de to eller tre involverte kajakkene støtter hverandre mens redningen foregår. Det er en god ide å øve alle slags redninger i bølger og vind, sånn at du vender deg til å holde styr på åra og andre småting som gjener flyter vekk. Kammeratredninger i en desidert surf sone er forbundet med risiko for sammenstøt og personskade. Så her må man vurdere om ikke kajakken skal drive inn selv og padleren hjelpes i land ved å legge seg på kammeratens akterdekk.

 

 

En sikker telemarksving gjør manøvrering sikrere og mere moro.

 

Nivå 4

Nivå 4 kjennetegnes ved all hjelp utenfor gruppen. Du er på nivå 4 når du ringer til mor og sier at alt er vått og at du fryser og vil hentes. Du er på nivå 4 når du sender nødraketter til himmels fordi kajakken er blåst vekk og mobilen gikk til bunns. Å havne på nivå 4 er ikke moro og kan oppleves som en fallitterklæring. Til gjengjeld skal man erkjenne situasjonen som den er og handle deretter. Din forberedelse på nivå 4 vil variere i forhold til typen av tur. Men et godt sted å starte er å ha vanntett mobil, nødbluss og fløyte med som hovedregel. Da har du tre måter å signalere på før du skal begynne å rope og vifte med armene. Øvelse av nivå 4 kan være vanskelig fordi det ikke er tillatt å skyte med nødraketter. Men øv deg på alt det som er lovlig, og ha en prosedyre som gjøre at du har noen hjemme som kan sette søkning i gang hvis du er vekk for lenge.

 

 

Ispause i Lyngør.

 

Som sagt gjelder det om å holde seg på Nivå 1 det meste av tiden. Om man beveger seg ned på nivå 2, 3 og 4 kommer an på hva slags tur man planlegger. Det er ikke moro å bli våt som det første på en heldagstur. Til gjengjeld kan det være bra å øve kammeratredninger som avslutning på en vellykket tur, sommer som vinter. Det er dette som er så viktig, nemlig øvelse. Nøkkelen er å kunne øve ferdigheter under forhold hvor en feil ikke er et problem. All forberedelse og trening kan ses i sammenheng med disse fire nivåene fordi alt har betydning for sikkerhet. Du skal vite at kajakken holder tett og at den vil flyte vannrett i bordfylt utgave. Du skal vite at padleflottøren virker. Du skal ha pumpa tilgjengelig. Påkledningen skal svare til forholdene. Samarbeidet i gruppen skal svare til typen av tur. Turen skal svare til været osv.

 

En god flypilot er alltid pessimist, og i mange tilfelle gjelder det samme for havpadlere. Regn med at et eller annet går galt, innenfor rimelighetens grenser, og vit hva du skal gjøre hvis det skjer. Havner du i problemer er det viktig å forholde deg analytisk og å finne ut av hvordan du unngår det en annen gang. Det er ikke moro å komme ut for problemer, men det at man klarte seg til tross styrker selvtilliten og kan gjøre deg til en bedre sjømann.