Din sjekkliste for sikker padling

Aadlands resultater viser at i løpet av de 14 årene har det skjedd 49 padleulykker i Norge. Det blir i snitt mellom tre og fire per år. Og det er ikke uflaks som leder til ulykker. Grunnene til ulykker er så klare at Aadland og kolleger nettopp har kommet med et konkret verktøy i et forsøk på å unngå fremtidige ulykker.

Padleulykker i Norge

-De 49 ulykkene skjedde i hele landet og gjennom hele åre.

Aadland legger til at de forulykkede både padlet alene og i små eller store grupper. Hele 33 prosent av ulykkene skjedde på gruppeturer der man skulle forvente at gruppen hadde nok kompetanse på basal kameratredning og derfor kunne utføre redningen selv. Likevel måtte det til redningshjelp utenfra. Gjennomgangen av alle ulykkene gir også oppsiktsvekkende informasjon med tanke på hvem som melder fra om padleulykken.

sikkerhet og risikovurdering på padletur
Er din mentale modell kompleks nok til å gjøre en god risikovudering om dette ble forholdene på dagens padletur?

-I utgangspunktet skulle man tro at det var de(n) forulykkede som meldte fra at de trengte hjelp, men slik er det bare i 28 prosent av tilfellene. Her kan man spørre seg om de ikke hadde med seg kommunikasjonsmidler, eller om de ikke hadde kunnskap nok til å bruke dem. Eller kanskje var kommunikasjonen tiltenkt smarttelefoner, som jo oftest er helt ubrukelige i vått vær med våte fingre og hansker. Vi vet ikke nok om verken tilgjengelighet eller typer av kommunikasjonsmidler under ulykkene, og dette er derfor ikke videre utdypet i studiet, opplyser Aadland.

Mer hjelp å få på gruppetur?

-Vår systematiske sammenstilling av ulykkene viste at i halvparten av tilfellene var det personer på land som så at padlerne trengte hjelp og derfor ringte etter profesjonell hjelp. Dette er oppsiktsvekkende, av flere grunner. For når det skjer en ulykke på en gruppetur, så er det altså ikke gitt at noen i gruppen klarer å redde deg, ei heller at det er en i gruppen som ringer etter hjelp. Nei, i de fleste tilfeller er det altså personer på land som melder fra. Med så mange ubebodde steder og områder med lite ferdsel langs kysten vår så er sjansene små for at det alltid skal være noen som ser at du forulykker, opplyser Aadland.

I 21 prosent av ulykkene ble padleren meldt savnet av sine pårørende – i alle disse tilfelle var det personer som padlet alene. Dette viser at manglende backup når en padler alene, øker sjansene for en alvorlig ulykke. Analysene viste også at å padle alene medførte seks ganger økt risiko for en fatal ulykke sammenlignet med det å padle i grupper, slår forskeren fast.

Hvorfor skjer så padleulykker?

-Dette er veldig interessant. Det var ingen sammenheng verken mellom ulykkene og alvorligheten i dem, når vi så på årstiden ulykken skjedde, vanntemperaturen eller landsdelen der det skjedde. Derimot var det tre forhold som gikk igjen i ulykkene. De to første var alder og kjønn på den forulykkede, og det tredje var vind over ni meter per sekund (frisk bris) da ulykken inntraff. Studiet viste at i ni av ti ulykker var det menn som forulykket. Hele 61 prosent var mellom 40 og 60 år, med en gjennomsnittsalder på 48 år, forteller Aadland. Men, presiserer han, disse opplysningene kan ikke forklare hvorfor ulykkene skjer.

Vindforhold og værmelding

Enslig padler observert i bølger og 19 sekundmeter nordavind nå i november.

Når man leser om padleulykker i avisene står det ofte at padleren forulykket da han ble overrasket av dårlig vær. For å kunne vurdere om det var sammenheng mellom værforhold og ulykker, deltok metrologen, og helårspadleren, Gunnar Noer fra Tromsø i arbeidet.

-Da vi kjente temmelig nøyaktig tidspunkt for alle 49 ulykkene, så kunne vi lett gå tilbake i flere datsett med metrologiske opplysinger. Vi så både på hvilket vær som var meldt for de dagene og tidspunktene da ulykkene skjedde, samt på værobservasjoner som viser det faktiske været som kom.

Det interessante her er at i 83 prosent av tilfellene var været stabilt hele dagen – i alle fall i de siste timene før hendelsene inntraff. Det var altså ingen endringer i været i forkant av ulykken. Og viktig, det været som var meldt, var det man fikk. Dette viser at i en klar majoritet av ulykkestilfellene så ble ikke padleren overrasket av værforhold som ikke var meldt. Om padleren hadde sett på værmeldingen, og forstått den, så burde han kunne vite hvilke forhold han kom til å møte, allerede før han padlet ut fra land. Bare i 17 prosent av tilfellene økte vinden de siste to timene før hendelsene. Været var likevel innenfor det som var meldt på forhånd. Ergo burde padlerne også i disse tilfellene ha visst hva de hadde i vente når de la ut fra land, kommenterer Aadland.

«Situation awareness»

-Med denne kunnskapen om hvorfor padleulykkene skjer, så slo det oss at de aller fleste ulykkene kunne vært unngått dersom padlerne hadde hatt en bedre forståelse av situasjonen de var i. Dette gjelder i havpadling såvel som i andre friluftsaktiviteter, som for eksempel ski og brettkjøring der skredfaren spiller inn. Og begrepet som internasjonalt brukes mye for å forklare situasjonsfortåelse, kalles «situation awareness». Denne situasjonsforståelsen er tredelt. Den første delen går på om man klarer å oppfatte informasjon i omgivelsene, for eksempel hvor mye det blåser, hvor vinden kommer frå, hvor store bølgene er, hvor det bryter osv. Det neste trinnet går på om man er i stand til «se» det man ser, det vil si å tolke og forstå det man ser. Det tredje er om man evner å vurdere hva som skal gjøres i denne situasjonen for å unngå potensielt farlige situasjoner rundt neste nes, forteller forskeren.

Mentale modeller for å unngå padleulykker

Hvor god din situasjonsforståelse er avhenger både av padlekunnskap og erfaring. Når jeg har spurt en padler som nettopp har deltatt på et introduksjonskurs om hans oppfatning av værforholdene, bedt han tolke det han ser, fått han til å fortelle hva dette vil si og til sist bedt han vurdere av hva det betyr for nettopp han på dagens tur, så er tilbakemeldingen ofte at padleren ikke forstår sammenhengen mellom det han ser rundt seg og hva som kommer til å skje. Personen mangler et godt bilde eller en mental modell av situasjonen han befinner seg i.

Ekspertpadlere derimot, har opparbeidet en svært god evne til raskt å oppfatte omgivelsene, tolke og vurdere den fare som ligger foran dem fordi de har solid erfaring fra padlesituasjoner. Dermed blir deres mentale modeller mye mer komplekse enn nybegynnerens. Dette handler om mønstergjenkjennelse – å raskt kunne se, tolke og forstå informasjon fra omgivelsene, og deretter gjøre de beste valgene ut fra situasjonen.

-Kan ikke lese deg til erfaring!

Aadland mener at den 3-delte situasjonsforståelsen kan læres, at man kan bygge opp sin mentale modell, men at man ikke bare kan lese seg til dette. -Her må det tilbringes mye tid ute i kajakken for å få erfaringer, ikke bare i hodet, men også i kroppen! Man må kunne kikke på vind og vær, forstå hva det innebærer, samtidig som man må forstå sine egne ferdigheter og linke dette opp til omgivelsene, og til sist altså kunne vurdere hvordan disse tilsammen vil påvirke din padletur nettopp denne dagen.

Erfaring kan for eksempel være det å kikke på bølgene og dermed finne ut hvor kraftig det blåser her og nå, det å kjenne hvor tungt det er å padle hjemover i kraftig motvind, det å vite hvor vanskelig kommunikasjonen mellom padlere kan være når det blåser kraftig, eller hvordan det er å måtte slepe slitne padlere mange kilometer i motvind på hjemveien, og samtidg lese kart og se opp for båttrafikk. Slike komplekse mentale modeller, bygget opp over tid basert på varierte erfaringer er helt avgjørende for god risikovurdering, konkluderer Aadland. Hvordan skal så padleren bli god til risikovurdering for å unngå padleulykker, når erfaringen ikke er der?

-Verktøyet er en sjekkliste som skal hjelpe deg å fokusere på det som er relevant for risikoanalysen. Sjekklisten kommer rett og slett som et A4-ark der du gjennomgår noen punkter før du drar på tur. Da får du vite hva som er dagens viktigste faktorer, som må vurderes og holdes øye med med underveis i turen, begynner Aadland.

Les også: Sikkerhetsutstyr på padletur (for abonnenter)

The Sea Kayaking Problem Awareness Checklist

Den helt ferske sjekklisten og kartet ligger på kajakkdekket og styrer ditt fokus mot de relevante faktorene i en risikoanalyse!

Sjekklisten er todelt. På venstre side finner du et punkt du skal ta stilling til før sjøsetting av kajakken, etterfulgt av to punkt som utføres når du er på sjøen. Til høyre er det fire spørsmål du skal svare på, der svarene kommer ut som trafikklysene rød, gul, eller grønn. Første spørsmål er: Vil du bli eksponert for farer på turen din? Her inngår vurdering av farvannet – er det åpent eller skjermet, hvordan er landingsforholdene og muligheten for å «rømme» unna farer ved behov, og hvordan er båttrafikken?

Andre spørsmål er: Vil værforholdene du møter være et problem for deg? Her inngår spørsmål om vind, sikt og temperatur.

Tredje spørsmål er: Vil sjøforholdene være et problem for deg? Bølger, strøm og temperatur vurderes.

Fjerde og siste spørsmål er: Kan du håndtere de forventede forholdene, og verre enn det? Her må man vurdere kompetanse, bekledning og utstyr, samt padlegruppen man er i.

På denne måten får man oversikt over hvilke kritiske faktorer som må vurderes før og under en kajakktur.

-Ingen enkel øvelse!

Aadland innrømmer at det ikke har vært lett å lage denne sjekklisten. Utfordringen har vært at sjekklisten skulle være så enkel som mulig men likevel håndtere den kompleksiteten det er når værforhold, sjøforhold, farvann, og personlig kunnskap og erfaring er i samspill. Denne nye sjekklisten er basert på en sjekkliste som brukes innen vurdering av skredfare i sammenheng med skikjøring. Sjekklister brukes også på mange andre områder, for eksempel må både piloter og kirurger bruke sjekklister, selv om de er meget dyktige og kan prosedyrene utenat. Kanskje kjenner du også til kameratsjekken som skal gjennomføres før du begynner å klatre med tau. Den kan også sies å være en sjekkliste.

-Sjekklisten for kajakkpadling er gjennomgått og fremdiskutert av åtte 5-stjerners NPF og/eller BCU padlere, ni aktivitetsledere, sju padlere med grunnkurs og seks padlere med introkursbakgrunn, som også driver med klatring, skikjøring og undervisning knyttet til dette, forteller Aadland.

Alle er i målgruppen!

-I prinsippet er alle i målgruppen for denne sjekklisten, smiler Aadland.

Listen nok er mest beregnet på de som har lite erfaring og at den er et verktøy i opplæringøyemed. -Jeg mener at sjekklisten bør presenteres og gjennomgås når man holder kurs, eller er ute og padler med grupper. Dermed må både nybegynnere, aktivitetsledere og veiledere ta stilling til innholdet. Likevel, jeg har full forståelse for at padleeksperter kan synes at sjekklisten er tungvindt å bruke eller at de tenker forskjellig fra meg. Det som er viktig for meg er at folk reflekterer over sin situasjon og padler trygt, også når en ønsker utfordring og spenning. Risikoanalyse er en helt sentral del av alle risikoaktiviteter, og bør være i fokus både hos privatpersoner, på organiserte turer og på ulike kurs, avslutter forskeren!

Eivind Aadland

Eivind Aadland er forsker ved Høgskolen på Vestlandet og har skrevet to fagartikler basert på norske padleulykker fra år 2000 til 2014.

Eivind Aadland er førsteammanuensis ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Campus Sogndal på Høgskolen på Vestlandet. Han er over gjennomsnittlig interessert i risikovurdering og risikohandtering innen friluftsliv og havpadling. Han er utdannet veileder hav innenfor Norges Padleforbund og holder en rekke padlekurs på Vestlandet. Han kan kontaktes på eivind.aadland@hvl.no

Eivinds fem tips til din padlehverdag!

1. Sjekk værmeldinga før tur og planlegg ruta i forhold til værmeldinga

2. Prøv å forutse hvilke problemer du vil møte, og hvor og når du vil møte de

3. Følg med på hvordan vær- og sjøforhold endrer seg over tid og fra sted til sted

4. Vurder hva som vil skje rundt neste nes

5. Reflekter rundt turen din når du kommer hjem, så blir du en bedre padler til neste tur

Vil du lese orginalartiklene?

Samtalen med Aadland baserer seg på følgende to forskningsartikler:

A) Desember 2015: «Sea kayaking incidents in Norway 2000–2014: an issue of bad weather or poor judgement?». Artikkelen er skrevet av Eivind Aadland, Gunnar Noer og Odd Lennart Vikene. Link:http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14729679. 2015.1121505?scroll=top&needAccess=true

B) April 2017: «Situation awareness in sea kayaking: towards a practical checklist». Artikkelen er skrevet av Eivind Aadland, Odd Lennart Vikene, Peter Varley og Vegard Fusche Moe.

Link: http://dx.doi.org/10.1080/14729679.2017.1313169

Ikke overlat noe til tilfeldighetene ved vinterpadling

Hvordan vet du at du har forberedt deg tilstrekkelig til en vinterpadletur? Har du oppdatert din sikkerhetstenkning og spurt deg ”hva skjer om….” så mange ganger at du til slutt er fullstendig overbevist om at du har tenkt på alt? Spørsmålet ble stilt til Niclas Drottler, NIL-sertifisert (Nordisk Instruktørlisens) kajakkguide og instruktør, samt gründer av Sjöstaden Kajak i Stockholm.

Sikkerhet
Tørrdrakt på tørk og varm kaffe på kjelen.

 

 

Turleders kontrollfunksjon

– Det vet man jo aldri riktig. Men spørsmålet er todelt; dels handler det om ansvaret du har som individ, at du har forberedt deg skikkelig og kontrollert din egen utrustning for turen. Viktig er det også at man har et ansvar som turleder for å ha kontroll på deltakerne, deres erfaringsnivå og at de ikke bare er ordentlig utrustet, men at utstyret også brukes riktig, sier Niclas Drottler.

Selv en erfaren padler kan begynne å slurve når det går rutiner i forberedelsene for en vinterpadletur, når du har gjort det samme så mange ganger at du begynner å slappe så pass av at du slutter å tenke på hva du egentlig gjør. Plutselig kan du har glemt et moment som kan innebære livsfare, som å dra igjen glidelåsen i tørrdrakten. La oss se på denne førstnevnte vinterturen, hvordan den ble forberedt og hvordan den ble gjennomført, hva som ble gjort og hva som kunne vært gjort anderledes.

Sikkerhet
Turlederen holder kontroll på gruppen.

 

Gradert som vanskelig

Vi skal på en todagers vinterpadletur på den svenske østkysten med en erfaren turleder som kjenner området veldig godt. Turen er gradert som vanskelig, ikke på grunn av at padlingen er teknisk vanskelig eller at det er snakk om en kort eller lang distanse, men kun fordi det er snakk om vinterpadling. Saker og ting blir litt mer komplisert og utfordrende om vinteren, helt enkelt. Syv andre deltakere er med, hvorav alle, så nær som en, er erfarne padlere som er kjent med vinterepadling. Utenom en altså.

– Her har det tydeligvis vært en svikt i forberedelsene til turen. Vinterpadling stiller høye krav til deltakernes erfingsnivå, og er den klassifisert som vanskelig er det ekstra viktig at deltakerne holder riktig nivå, mener Niclas Drottler. At klassifiseringen av turen respekteres av deltakerne blir viktigere jo høyere grad av vanskelighet den har.

Sikkerhet
På vei mot åpent vann.

 

 

Grov sjø

Det er midt i desember med fem til ti minusgrader. Marken er dekket av et lett lag med snø og det er et tynt lag av is på sjøen i alle bukter og viker. Stormen Emil har mistet sin styrke, men vindstyrken er likevel seks til åtte meter i sekundet, og sjøen er til dels grov enkelte steder.

Deltakerne pakker kajakker og skifter klær. Alle, utenom en, pakker kajakkene mer eller mindre fulle av vanntette pakksekker som inneholder klær, mat og andre nødvendigheter, selv om det bare er snakk om en dagstur. Den mer uerfarne padleren pakker også ned noen saker, men ingen av de andre i gruppen merker hvor lite. De er alle opptatt av sine egne forberedelser og pakking. Dette er en padletur som forutsetter at alla deltagerne kan ta vare på seg selv og vet hva de gjør.

Sikkerhet
Stockholms innerskjærgård i desember.

 

Sjokkert men rolig

Turlederen går gjennom planen for dagen, og gir en kort orientering om sikkerheten; hold sammen, og en blåsning i fløyten betyr at noen har kommet for langt bort. Så er det bare å sette avgårde. Etter noen timer velter en av deltakerne, uvisst av hvilken grunn siden bølgene ikke er spesielt høye eller vanskelige å takle. Han får hjelp til å komme seg opp igjen i kajakken, er litt sjokkert selvsagt men likevel rolig. Han klager på at det er litt kaldt i tørrdrakten, noe de andre ikke synes er så rart i og med at vannet bare holder et par plussgrader.

Etter litt padling går samme padler rundt på nytt. Han ligger i vannet ved siden av kajakken og et par av deltakerne hjelper til med ytterligere en kameratredning. Han padler videre med sammenbitte tenner i den økende vinden, mot vår rasteplass for lunsj. Et par av de andre deltakerne holder seg i nærheten om det skulle skje noe igjen. Lederen for gruppen tar teten og setter kursen mot rasteplassen.

Sikkerhet
Forberedelse til ilandstigning.

 

– Før avreise på en organisert tur bør lederen ha overordnet kontroll på deltakerne og deres utrustning. Når padleren klager på at det er kaldt kan det være et varsel om at det er noe feil med tørrdrakten. Kanskje bør man vurdere å ta en pause i padlingen for å finne ut som det er forsvarlig å fortsette padlingen, eller kanskje bør man avslutte, sier Niclas Drottler.

Ingen tørre klær eller varm drikke

Vel fremme ved rasteplassen kommer froklaringen på hvorfor padleren var så kald i tørrdrakten sin. Det var nemlig litervis med vann i drakten. Han hadde en torrdrakt for sportsdykkerne med doble glidelåser, hvorav bare den ene var lukket. Den er ikke tett og fungerer bare som en beskyttelse for den indre glidelåsen. Her var det med andre ord over en meters lekkasje hvor vannet rant raskt inn. Padleren hadde ingen tørre klær i oppakningen, ingen varm mat eller noe varm drikke. De andre i gruppen samler sammen klær til skifte og han får varm te og kaffe. Det blir fyrt opp et åpent bål for å forsøke å få tørr drakt og klær. Vår nedkjølte venn er svært takknemlig, men skjemmes av sin ubetenksomhet.

Det gikk bra denne gangen. Gruppens samlede erfaring og utrustning bidro til at det ikke ble noen annet enn en litt besværlig situasjonen for en nedkjølt padler, en som ikke var forberedt på det han skulle foreta seg, en som ikke burde vært med på denne turen og en padler som lukker glidelåsen i drakten neste gang.

Sikkerhet
Nedisning gjør ting mer komplisert og vanskelig.

 

Tips til vinterpadling

Ved kaldtvannspadling minker sikkerhetsmarginene, og det stilles høye krav til både kunnskap og forberedelse, også når det gjelder klær og øvrig utrustning. Som regel bør man ikke dra på padletur under slike forhold uten at man har øvd grundig i redningsteknikker. En egenredning er noe helt annet i november når det er fire plussgrader og det blåser sterkt fra siden, enn midt på sommeren på flatt vann.

 

Kunnskap og forberedelse

Om jeg havner i vannet og min rulle ikke fungerer, hva gjør jeg da? Har jeg alternative redningsteknikker, og hvor lenge kan jeg ligge i vannet uten at jeg blir så nedkjølt at det påvirker mine muligheter til selvredning? Å forstå spørsmål som dette, og hvordan hypotermi virker om man skulle havne i vannet, kan være forskjellen på liv og død. Det er også viktig med kunnskap om hva som skjer med oss kajakkpadlere når vannet fryser til is og den tenkte ruten ikke lenger er padlepar, eller når padleluker og rorvire fryser fast.

Sikkerhet
Isbryter.

Utrustning og klær

Ekstra vinterutrusning kan være ispigger, termos med varmt vann og belysning. Det er viktig å huske på at det blir tidlig mørkt om vinteren. Men spørsmåler er nok om ikke vinterklær er den viktigste utrustningen for en vinterpadler, Tørrdrakt med tørr underdel, votter/hansker og neoprenesko er den vanligste uniformen, og det finnes nærmest like mange varianter på dette feltet som det finnes padlere. Et plagg som er bra å padle i, er dessverre ikke nødvendigvis et like godt plagg å bade i. Ved siden av valg av klær å bruke under padlingen, bør man også ha med et skifte, som er pakket tørt.

Selskap

De fleste er enige om at man ikke bør dra alene å padle vinterstid. Men samtidig er det viktig at det selskapet man velger har den erfaringen, kunnskapen og den utrustningen som er nødvendig. Å ta med noen uten nødvendig erfaring kan resultere i at sikkerhetsmarginen blir mindre i stedet for større.

Damer på padletur for et feminint fellesskap

Tre driftige padledamer i Troms samlet på kort tid ble hele 47 damer på Sommarøya i Troms. De hadde hentet opp tre av Danmarks etter sigende dyktigste instruktører. Sammen med dem og vår egen Mia Kanstad Kulseng, som er veileder hav, sørget de for en inspirerende og lærerik padlehelg for damene i nord. En definitiv suksess!

«Hva skal dere være med på i morgen? Jeg er litt usikker på om jeg skal bytte workshop», undrer den ene av damene. Praten går livlig rundt bordet i sjøbua når jeg ankommer sent på fredag. Noen deler sjøbu, mens andre bor i telt eller hotell – det er fritt valg etter ønske, økonomi og behov.

Samling med damer Kirsti Bratsberg la fram hva hennes gruppe med damer mente det var viktig å vite før man skulle dra ut med det været som var der og da. Hun fikk også nyttig lærdom søndag, da det hastet med sleping i motvinden, og slepelina var «lang som et vondt år!».

 

Teste utstyret damer!

– Taueline til tusen kroner er kanskje litt overkill for en vanlig turpadler, ymtes det frampå til noen som vurderer kjøp. «Ja! Det tenkte jo jeg også.» Det må da holde med en vanlig, litt billigere en, undres det?

«Jeg har akkurat kjøpt denne her!» sier ei tredje, og drar fram sin nye investering. Den studeres rundt bordet. «Det der ser litt kronglete ut – vil ikke det fort bli vase når den skal brukes?» «Oj, se her da, det er jo blitt tull allerede. Hm.»

Det blir god anledning til å prøve utstyret i praksis i løpet av helgen, og finne ut av nettopp disse tingene. Flere fikk seg nok en liten overraskelse når de prøvde nytt eller ubrukt utstyr første gang.

Damer på padletur Lørdag ettermiddag gjorde været om på arrangørenes planer, og de fleste workshopene måtte holdes på land. Det ble ikke mindre lærerikt av den grunn, her deles erfaringer mens man setter ihop den perfekt utstyrte kajakken.

 

Mia og tøffe damer

Man startet om morgenen med yoga klokka sju. De som kom seg tidlig opp og deltok gir seg ikke på at det var herlig. Etter frokost var det deretter klart for flere runder med workshops. Boat, body and blade, balanse, intro til rulle, teknikk – mye å velge blant.

Lørdag ble de aller tøffeste med Mia på formiddagen. Det er de som er så tøffe at de tør å innrømme at de er redde for å henge opp ned i en kajakk! Her fikk man kjappe og enkle, men virksomme metoder for å gjøre noe med saken. En gradvis men likevel rask tilvenning. Imponerende effektiv metode!

Damer utfører eskimorulla Instruktør Paulette Topsøe fra Danmark ser fornøyd at Anita Nilssen enkelt ruller opp igjen med årepose til hjelp. Øvelsene hennes var nyttige for mange, som introduksjon til eskimorulla.

 

Kjerringhelg?

Alle virker kjempefornøyde etter workshopene, uansett hvilken de har vært på. Dyktige instruktører – uten tvil. Selv har jeg vært litt spent på hele helgen. Ville det bli annerledes å padle sammen med bare damer, for meg som padler mest sammen med større, sterke menn? Ei skikkelig «kjerringhelg»?

Det slår meg imidlertid langt utpå lørdag, at jeg har ikke tenkt på kjønnssammensetningen underveis i det hele tatt. En padler er en padler. Men stemningen her er slående løs og ledig, støttende og flirfull. Om det kan merkes en forskjell fra andre samlinger, er det kanskje at flere enn vanlig tør å stille de såkalte «dumme» (gode!) spørsmålene? Så herlig!

 

Damesamling Lisa Lennertsen fra Lofoten kjørte i ni timer for å være med på padlesymposiet, hun oppsummerer helgen som «rimeligfantastiskfantastisk».

 

Damer med kreativ energi

– Jeg har alltid leppestift med meg når jeg padler og kjører bil. Jeg er en mye bedre padler med leppestift – ja, og sjåfør. Ranveig Lind er passelig alvorlig i tonen, men smiler bredt med røde lepper når hun legger leppestiften i lommen på tørrdrakten. Jeg er da heller ikke i tvil om at hun har rett – det er klart man blir flinkere og får til ting når man føler seg vel!

Og nettopp det å føle seg vel, er nok et stikkord på ei sånn samling. Mange av deltakerne sier de ville kommet uansett – men drar fram at det blir en spesiell stemning, på en positiv måte. Fraværet av «søke råd og støtte hos menn», erstattes av kreativ energi til å våge å prøve sjøl, som den samme Ranveig så treffsikkert beskriver det.

Damesamling Trine Klemetsen og Ranveig Lind ble så inspirerte at de padlet en liten bonustur i området før de kjørte hjemover.

 

Sikkerheten først

Lørdag ettermiddag fikk vi en viktig påminnelse om prioritering av sikkerheten. Programmet måtte endres, fordi havet gikk nokså hvitt på yttersiden. Det tok imidlertid både arrangører og instruktører på strak arm.

 

Teknikkworkshopen holdt man et sted været ikke tok. De andre gikk over til landbaserte grupper med tema som å jobbe seg fram til den perfekt utstyrte kajakken, og hvilke vurderinger man måtte gjøre dersom man skulle ut og padle fra Sommarøya. Det var tydelig tema som engasjerte, selv om man ikke satt i kajakken.

 

Kontrast

Om kvelden var det felles middag, der festkledde damer sto i strålende kontrast til tørrdraktpadlerne de hadde vært tidligere på dagen. Og da de rundt 40 damene spontant på oppfordring fra Mia framførte oppvarmingsdansen «En lille and med vinge» til ære for de danske instruktørene, var stemningen definitivt i taket.

IMG_2405-4

«Æ kjenn at æ har padla!» utbryter Lisa Lennertsen ved frokostbordet søndag. Hun har kjørt sammen med ei padlevenninne i ni timer helt fra Vest-Lofoten for å delta på samlinga. Hun har fått mye ny input, og synes det har vært mer enn vanlig takhøyde for å tørre å prøve og feile her på damesamlingen. En fantastisk helg som var verdt den lange kjøreturen. Hun vil definitivt komme tilbake.

Etter frokost er det klart for nye runder med workshops. Siden alt av vær ble levert på lørdag, ble det for lite action til rockhopping. – Ingen problem fastslår veileder Mia. – Da øver vi på redning og tauing, fortsetter hun og setter gruppen i gang med å løse oppgaver.

Det går litt i ball til å begynne med, men damene lærer raskt av erfaringene de gjør seg. Når utstyr og redningsmetoder først har blitt testet litt ut, går det hele straks som en lek.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAFortsetter neste år

I den grad jeg fortsatt kunne være i tvil om behovet for en egen padleleir for damer, fordampet nok den siste da vi under avslutningen fikk høre spørsmålet en annen (mannlig) journalist hadde stilt en av deltakerne.

– Men føler du deg trygg her da, det er jo bare damer her? Etterfulgt av et rått latterbrøl fra en hel dameleir.

Og én ting er sikkert, det blir ny anledning til å være med på damesamling neste år. Noe av det første arrangøre gjorde da de oppsummerte årets arrangement, var nemlig å fastsette dato og booke fasilitetene. 29. – 31. mai 2015 er helgen damene setter av i kalenderen.

 

Sikkerhet – et spørsmål om forberedelse og handlekraft

Artikkelen er løst basert på John Lull’s bok, Sea kayaking Safety and Rescue og bokas 4-trinns system på sikkerhet. Derfor deler jeg sikkerhet inn i et slags hierarki, hvor utfordringen på tur er å bevege seg så lite som mulig ned stigen. For å holde deg innenfor nivå 1 og 2 skal du ikke gå ut av kajakken. Nivå 3 og 4 forutsetter at du er nødt til å gå ut av båten og foreta en redning med eller uten hjelp. Padlere tenker ofte i utstyr. Men det hjelper lite å fylle sittebrønnen med det ene og det andre hvis man ikke har øvelse i å bruke det.

 

Nivå 1

Nivå 1 kjennetegnes ved at du ikke velter. Her klarer du deg med ballanse, kanteteknikk og innlærte padletak, enten det er padling fremad eller manøvrering. Dette er kajakkpadlingens komfortsone. Kajakkpadlere som sjelden eller aldri har gjort hverken rulle eller redninger er ofte forsiktige typer som holder seg til flatt, beskyttet vann og lunt vær. Med høyere ferdighet vil en kajakkpadler kunne begi seg ut på åpent hav i ruskevær uten å bevege seg ut av nivå 1, fordi hun/han har ballanse og erfaring til å holde kurs og unngå velt eller nesten-velt når hun/han møter bølger og vind fra forskjellige retninger. Man blir bedre til å holde seg på nivå 1 ved å padle ofte og under varierende forhold. Et bevisst forhold til kanting med regelmessig øvelse er sentralt.

 

 

I varmt vann kan man sette seg på akterdekket mens det pumpes. Dette ville ellers være uklokt.

 

Nivå 2

Nivå 2 kjennetegnes ved det du selv gjør for å redde en velt uten å komme ut av kajakken. Dette involverer høyt og lavt støttetak og rulle. En padler som mestrer støttetaket vil sjelden få bruk for eskimo rulle fordi man merker når støttetaket skal brukes, og kan støtte i tide. Mange erfarne padlere som leker seg i surf ruller kun en gang imellom fordi de kjenner grensen for velt og bruker kanting og støttetak for å unngå det. Skulle ulykken være ute, er en rulle å foretrekke i forhold til selvredning. Den er gjennomført på under tre sekunder og opphever behovet for kammerathjelp. Jo mindre du er i vannet jo bedre er det. Det er derfor rulla er nyttig. Øvelse av nivå 2 er mest moro når det er sjø! Dra ut i en sikker bukt med pålandsvind, og øv støttetak, manøvrering og evt. rulle. Det er bra å øve rulle på lavt vann. Da kan man støtte på bunnen når rulla slår feil, og dermed slippe å gå ut av båten.

 

 

Havpadling er idyllisk – helt inntil et eller annet skjer.

 

Nivå 3

Nivå 3 involverer alle redninger hvor en padler er i vannet og må komme oppi kajakken igjen. Rulla kan slå feil, og det skal man være forberedt på. En selvredning er ofte å foretrekke over kammeratredning fordi det ikke krever kammeratens hjelp. Å foreta en redning involverer risiko for ytterligere velt, tap av utstyr eller skade på utstyr. Så jo mer man kan selv jo bedre er det. Her er selvfølgelig også svakheten ved solopadling, fordi selvredningen er siste instans før man må søke hjelp utefra eller legge på svøm.

Kameratredninger er til gjengjeld geniale fordi de kan foretas hurtigere enn selvredning. Man løfter baugen for å tømme vann og padleren kan hjelpes ut av det kalde vannet med en gang. Kanskje slipper man helt for å pumpe. I rom sjø er det ofte en fordel med kammeratredninger fordi de to eller tre involverte kajakkene støtter hverandre mens redningen foregår. Det er en god ide å øve alle slags redninger i bølger og vind, sånn at du vender deg til å holde styr på åra og andre småting som gjener flyter vekk. Kammeratredninger i en desidert surf sone er forbundet med risiko for sammenstøt og personskade. Så her må man vurdere om ikke kajakken skal drive inn selv og padleren hjelpes i land ved å legge seg på kammeratens akterdekk.

 

 

En sikker telemarksving gjør manøvrering sikrere og mere moro.

 

Nivå 4

Nivå 4 kjennetegnes ved all hjelp utenfor gruppen. Du er på nivå 4 når du ringer til mor og sier at alt er vått og at du fryser og vil hentes. Du er på nivå 4 når du sender nødraketter til himmels fordi kajakken er blåst vekk og mobilen gikk til bunns. Å havne på nivå 4 er ikke moro og kan oppleves som en fallitterklæring. Til gjengjeld skal man erkjenne situasjonen som den er og handle deretter. Din forberedelse på nivå 4 vil variere i forhold til typen av tur. Men et godt sted å starte er å ha vanntett mobil, nødbluss og fløyte med som hovedregel. Da har du tre måter å signalere på før du skal begynne å rope og vifte med armene. Øvelse av nivå 4 kan være vanskelig fordi det ikke er tillatt å skyte med nødraketter. Men øv deg på alt det som er lovlig, og ha en prosedyre som gjøre at du har noen hjemme som kan sette søkning i gang hvis du er vekk for lenge.

 

 

Ispause i Lyngør.

 

Som sagt gjelder det om å holde seg på Nivå 1 det meste av tiden. Om man beveger seg ned på nivå 2, 3 og 4 kommer an på hva slags tur man planlegger. Det er ikke moro å bli våt som det første på en heldagstur. Til gjengjeld kan det være bra å øve kammeratredninger som avslutning på en vellykket tur, sommer som vinter. Det er dette som er så viktig, nemlig øvelse. Nøkkelen er å kunne øve ferdigheter under forhold hvor en feil ikke er et problem. All forberedelse og trening kan ses i sammenheng med disse fire nivåene fordi alt har betydning for sikkerhet. Du skal vite at kajakken holder tett og at den vil flyte vannrett i bordfylt utgave. Du skal vite at padleflottøren virker. Du skal ha pumpa tilgjengelig. Påkledningen skal svare til forholdene. Samarbeidet i gruppen skal svare til typen av tur. Turen skal svare til været osv.

 

En god flypilot er alltid pessimist, og i mange tilfelle gjelder det samme for havpadlere. Regn med at et eller annet går galt, innenfor rimelighetens grenser, og vit hva du skal gjøre hvis det skjer. Havner du i problemer er det viktig å forholde deg analytisk og å finne ut av hvordan du unngår det en annen gang. Det er ikke moro å komme ut for problemer, men det at man klarte seg til tross styrker selvtilliten og kan gjøre deg til en bedre sjømann.