-Jeg har tilbrakt rundt ti somre på elvene i Canada og Alaska, og på en av mine første turer i Canada ble jeg kjent med Tom Byers frå Sudbury i Ontario, forteller Bergsvåg. Gjennom Byers nære vennskap med indianere i Canada, har han spesialisert seg på å lage de originale neverkanoene på tradisjonelt vis. Det betyr blant annet at det ikke er brukt sag, men bare manuell splitting av tre til rammeverket, og at hele kanoen er festet sammen enten med treplugger etter røtter fra einebusker. Bergsvåg var derfor aldri i tvil om valget av farkost. Frem til da hadde han brukt både Ally-kajakk og kanoer på de kanadiske elvene, men straks han oppdaget det flotte og solide arbeidet, bestemte han seg for å anskaffe en neverkano!
Natulige materialer
– Neverkanoen føltes veldig viktig. På padleturene i den kanadiske villmarken sitter man midt i naturen, dag etter dag, uke etter uke, og gjerne måned etter måned. Visst har man rutiner hver dag, visst må man tåle at vinden ødelegger rutinene og at alt plutselig endrer seg, og visst må man ha en spesiell daglig «drive» for å kunne gjennomføre. Men slike lange opphold i øde områder gjør noe med deg. Du begynner å følge med på naturens gang, og du blir selv en del av naturens gang. Da søker man også etter å omgi seg med naturlige materialer. Her er neverkanoen alfa og omega, smiler Bergsvåg Han legger til at også klærne han bruker på tur laget av naturmaterialer heller enn Goretex. Han bruker kun klær av naturfibre, og langfibret bomull, som er vevd så tett at de blir vanntette.
Bjørkenever
Til bygging av neverkanoer brukte indianerne never fra den ytterste delen av barken på bjørketrær. Denne er usedvanlig smidig og solid, og inneholder stoffet betulin som gjør neveret både slitesterkt og vanntett. Men man kan ikke ta never fra et hvilket som helst bjørketre. Det man ønsker er å ha et stort sammenhengende stykke bjørkenever. For å kunne lage en stor kano må man bruke neveret fra en høg bjørk. Trærne blir derfor nøye utvalgt og passet på gjennom flere år, med tanke på blant annet fjerning av greiner slik at neveret er mest mulig sammenhengende.
89 neverkanoer!
Tom Byers driver firmaet sitt Natural Birch Bark Canoes i Sudbury i Ontario, nord for Lake Huron og Georgian Bay, som skiller USA og Canada. At Byers har satset på tradisjonell bygging av bjørkeneverkanoer er spesielt, både fordi materialanskaffelse og bygging er en lang og møysommelig prosess, og at kunnskapen om neverkanobygging er i ferd med å dø ut.
– Siden 1994 har jeg bygget 89 neverkanoer, og Kjartans kano var nummer 20 i rekken, forteller Byers. Jeg bygger kanoene akkurat slik det ble gjort i tidligere tider. Det betyr at jeg bruker høykvalitetsnever fra kanadisk bjørk til å kle kanoen. På de få stedene det er kvister i de store neverstykkene, må man sy på et lag never på utsiden. Sømmene, stingene og knutene lages jevne og faste av tynne røtter fra einebusker. Selve skjelettet, ripene, spilene i bunnen, samt stevnene og toftene, er laget av lettvekts hvitt cedretre, som splittes manuelt, forteller Byers til Padling. Han legger til at det å bygge en neverkano tar en måneds tid.
Algonquin-kano
Det tok også rundt en måned for Byers å bygge Bergsvågs neverkano. Bergsvåg hadde valgt en kano i Algonquin-stil, altså en type som Algonquin-indianerene brukte. Prislappen lå på rundt 50.000 kroner, og det var absolutt verdt det, forsikrer Bergsvåg.
Kanoen hans er nesten fire meter lang og veier rundt 30 kilo. Den padles best når det er to personer oppi, men den kan også padles alene. Prosessen startes ved at neveret foldes rundt cedertrerammen, og for å holde neveret opp langs sidene av rammeverket og derfra kunne folde det tett nok til rammeverket, er det nødvendig å slå ned stokker i bakken, tett i tett, rundt hele oppsettet. Så begynner det møysommelige arbeidet med å sy neveret til rammeverket med einebærrøttene. Deretter festes ripene på, både en ytre og en indre, som vil klemme neveret sammen og gi stivhet og styrke til kanoen. Deretter festes toftene, spilene i bunnen bøyes og settes inn og til slutt stevnene.
Bjørnefeitt
-Selv om bjørkenever i utgangspunktet er vanntett, så må neverkanoene impregneres. Også det gjøres med naturlige ingredienser. Da vi padlet gjennom hele Canada og Alaska måtte vi jevnlig sette inn neveret med en eksklusiv blanding vi fikk med kajakken, som består av kvae og bjørnefeitt. Dette bidro til at kanoen holdt seg vanntett på tross hard medfart gjennom både kratt, steiner og islagte elvebredder, forteller Bergsvåg.
Bruk av kanoer var den raskeste og mest pålitelige måten å ferdes på i Canada i tidligere tider. Kanoene besto hovedsaklig av et sypresskjelett kledd med bjørkenever. Kanoene ble dermed lette og kunne bæres forbi farlige elvestryk og hindringer langs elvene. Alt de innfødte trengte til byggingen ble funnet i skogen rundt dem. Dermed ble det lett å få tak i det man trengte både til bygging og til reparasjon. Da jernbanen ble bygget ble det naturlig nok mindre bruk for kanoene, men folk tok seg ofte fram, først med tog og så med kano videre til destinasjonen. Så viktig var kanoen for befolkningen at den påvirket både kultur og trosoppfattelse. Det fortelles at den bibelske Noas Ark var kanoer som førte mennesker trygt gjennom den store flommen, i stedet for vårt klassiske bilde av en stor treskute.
Godt utprøvt
Sammen med kameraten Rune Bergstøl, padlet Kjartan Bergsvåg over 6.000 kilometer med denne neverkanoen, fra Chesterfield Inlet i Hudson Bay i Canada til kystbyen Emmonak ved utløpet av Yukon River i Alaska. Turen tok åtte måneder, fordelt på to somre. De to kameratene har derfor passert steder og vassdrag vi andre bare drømmer om, som Mackenzie River, Porcupine River og Yukon River. Kanoen kan derfor sies å være både godt testet og innpadlet. I tillegg laget de to et seil til kanoen i løpet av turen.
– Jeg fikk kanoen sendt hjem til Voss etter at vi hadde krysset hele kontinentet. Den ligger nå i løa og skriker etter en god omgang med kvae og bjørnefett, forteller Bergsvåg. ●●
