Close Form Button

SØK

Stikkord: Laila Reigstad

Får man tre kajakker på Dropracks?

Posted on by Laila

Dropracks kommer i to bredder, 140 cm til personbil og 160 cm til varebil. Her får du vite hvordan det gikk da vi i februar monterte stativet, tilpasset det til sikker transport av tre kajakker, og prøvde det i 17 sekundmeter sidevind!

Montering
Det er alltid spennende når man skal montere et takstativ som skal dras ut fra taket for så å henge langsmed bilsiden, uten at det skraper opp bilen hverken under lasting eller når man sveiver stativet opp og ned av taket. Vi hadde fått tilsendt stativet fra Dropracks, og fått melding om at vi trengte Thule stativføtter som et bindeledd mellom de fabrikkmonterte takrailsene på bilen og selve Dropracks. Monteringshenvisningen til Dropracks var på engelsk og var oversiktlig satt opp trinn for trinn med enkle skisser. Man bør være to personer til å montere stativet, på grunn av de tunge glidedelene som skal ligge tvers over taket. Vi brukte rundt 1,5 time på monteringen. Førsteinntrykket var et robust stativ, som når nedheiset og klar til lasting, var stabilt og forseggjort. Stativet er laget i korrosjonsbestandig eloksert aluminium, og veier 27 kg. Uten last bygger det ikke mer enn åtte centimeter i høyden, og er derfor ingen hindring inn og ut av parkeringshus eller garasjer.

Stativet sveives ned fra taket, og om du stopper under nedsveivingen, så stopper stativet, slik du ser her. Når du har sveivet stativet helt ned er det horisontalt og omtrent i hoftehøyde, noe som gjør løfting ut/inn i stativet enkelt og raskt. Vi syntes dette fungerte veldig bra, og plutselig var vi klar for kajakksurf på en av Rogalands flotte strender! Foto: Laila Reigstad.

T-spor
Så var det å finne ut av hvordan man skulle feste kajakkene. Siden de to armene på stativet sveives ned i hoftehøyde, så nytter ikke den klassiske festemåten med lastestropp rundt kajakken og stativet. De to bevegelige armene har i stedet et såkalt T-spor fra den ene enden til den andre. I T-sporet sklir man inn den krybben man ønsker at kajakken skal ligge i. Her passer flere Thule-krybber, for eksempel K-Guard og Hull-A-Port Aero. For vår del var det ikke aktuelt å bruke noen av disse da de for det første bare gir fysisk plass til to kajakker, for det andre at de tilfører ekstra vekt på stativet, og for det tredje fordi at de fordyrer stativløsningen da det koster rundt 3000 kroner for krybbe til én kajakk. Vi tenker at skal man investere i et kostbart takstativ som Dropracks, må man kunne laste det maks, og man må kunne gjøre det uten å investere tusenvis av kroner ekstra. Thule-stativene er altså en fordyrende løsning i forhold til festemåten vi endte med, men om du har disse fra før av så er de altså kompatible.

Hvilken vekt tåler biltak og stativ?
Vi kjørte rundt i en SUV, som tåler 100 kg på taket. Dropracks i 140 cm bredde er satt til å tåle 75 kg last. Det er derfor både fysisk plass og nok vekttoleranse i stativ og biltak til at man kan ha tre kajakker på denne varianten av Dropracks. Vær likevel oppmerksom på vekten på de kajakkene du tar med deg. Vi hadde tre kajakker a 24 kg. Da har vi knappe 100 kg på taket, og 73 kg på stativet.

Redusere kostnadene!
Stativet på 140 cm bredde kalles Dropracks Sport og koster 19500 kroner. Man kan ikke feste det direkte til bilens langsgående takrails, men trenger stativ-føtter (ikke tverrstang) som mellomledd mellom takrails og Dropracks. Til SUVen trengte vi Thule Raised Rail Evo til 1769 kroner. Etter å ha montert og kikket litt på stativet, satt vi selv sammen et enkelt, og mye billigere, oppsett enn Thule-krybbene. Vi ønsket å investere minst mulig i festeanordninger på taket, for å unngå å bruke enda flere tusenlapper, samtidig så skal jo lastingen av kajakkene være trygg, og vi skal holde oss på riktig side av vektgrensene.

Øyebolter tres inn i T-sporet og låses enkelt ved å vri mot klokken. Lastestroppene strammes rundt kajakkene ved å tre de gjennom øyeboltene. Fra Dropracks får du nå øyebolter som er flate øverst, heller enn runde slik som på bildet. Foto: Laila Reigstad.

Montering på stativet
Vi hadde med to kajakker i plast og en i glassfiber. To av tre kajakker må stå på høykant for å få plass på 140 cm stativet. For å få de to plastkajakkene til å stå støtt på høykant satte vi først opp to 40 cm høye Palm Upright Bars i stål. Disse veier 964 gram, festes med to øyebolter hver i T-sporet, og koster 699 kroner. Da manglet vi bare øyebolter for å kunne stramme lastestroppene rundt kalakkene. Øyebolter har en skrue i den ene enden, som glir rett inn i T-sporet, og en øyemutter i andre enden, der lastestroppene tres gjennom. Hver kajakk trenger fire øyebolter.

Etter at vi i magasinet Padling fikk utlånt Dropracks for testing, har firmaet nå fått laget sine egne øyebolter, med flat, heller enn rund, topp. Foto: Dropracks.

Øyeboltprosjektet!
Dropracks selger egenproduserte monteringskit for kajakk. De inkluderer fire øyebolter og to skumpads, koster 1000 kroner, og er altså nok til å feste en enkelt kajakk. For vårt oppsett ville man da trenge tre slike sett. Det vil koste 3000 kroner, men det er ikke fysisk plass til at tre kajakker kan ligge ved siden av hverandre, så vi vil i tillegg trenge de overnevnte Palm-barene. Er du som oss og har allerede noen skumbarer liggende, ja så trenger du bare å skaffe øyebolter. Thule har 2-pakninger med øyebolter, men disse er ikke satt sammen til en enkelt del slik som øyeboltene til Dropracks. I stedet kommer de i tre små deler som må settes sammen hver gang bolten skal inn i T-sporet. Dette er lite praktisk, og det er nesten dømt til at man på et eller annet tidspunkt mister en av delene, og dermed er boltene ubrukelige. Thule tar 269 kroner for en 2-pakning, så for å feste tre kajakker ender det på 2152 kroner, pluss Palm-barene eller tilsvarende. Vi gjorde det enklere. På Clas Ohlson fant vi syrefaste skruer og skiver, og på en lokal butikk for marint utstyr fikk vi syrefaste øyemuttre. Vi monterte øyeboltene på sekunder og stykkpris ente på 76 kroner. Dette gav en trygg og rask montering av tre kajakker, der vi brukte 12 øyebolter, som kostet totalt 912 kroner, pluss Palm-barene. Du trenger også 4 lastestropper, og vil du ha skumpads under kajakkene trenger du det. Vi brukte ikke noe under plastkajakkene som stod på høykant, men hadde skumpads under glassfiberkajakken.

Palm-barene festes med øyebolter i T-sporet og gir muligheter for enkel lasting på høykant. Foto: Laila Reigstad.

Smooth!
Så var det klart for helgetur. Det er fantastisk å laste kajakkene opp på et horisontalt stativ omtrent i hoftehøyde! Og du verden så deilig det er å slippe å trakke på seteryggen/stå på bilhjulet/stå på hengerfestet/montere et ekstra trinn i døren på bilen, for å kunne nå opp å feste lastestroppene rundt kajakkene! Det er ingen problemer med å sveive stativet opp på taket tross at vi er i maks vektgrense. Det er også helt genialt at om du stopper å sveive mens stativet står på skrå, ja så blir det stående der, det sklir ikke ned. Vi mener stativet forenklet hele kajakklogistikken og gjorde at vi både kom oss raskere ut fra naustet med kajakkene på biltaket da vi startet turen, vi lastet raskere etter turen, og vi var mer motivert for å kjøre til naustet å laste raskt av der sent søndag kveld! Det gikk dessuten helt fint å alene laste tre kajakker. For å komme oss hjem måtte vi krysse en bro der skiltet viste 17 sekundmeter vind rett fra siden. Det gikk overraskende bra, uten noen forskyvning av kajakkene på taket, slik vi tidligere har opplevd med andre takstativer, tross god stropping.

Hvem er Dropracks for?
– Økonomi:
Stativet koster 19500 kroner i tillegg til at det kreves noe ekstrautstyr for monteringen. Dette passer ikke alles økonomi, og av den grunn så passer ikke Dropracks for alle. Kostnaden med stativet og det du trenger for å montere det på bilen, og å feste kajakkene, er på nivå med innkjøp av 1-2 nye kajakker, eller tilsvarer halve beløpet du må ut med for en ny kajakk i det dyre sjiktet.
– Kun en kajakk:
Dersom du de aller fleste ganger bare transporterer din egen kajakk så finnes det flere gode teknikker med å få den opp/ned fra taket enten på egenhånd eller at du får hjelp av en padlevenn. Og padler du alene, og har utfordringer med å få kajakken din opp og ned på taket, så finnes det et alternativ der opp mot 18 kilo av kajakkens vekt fjernes slik at du får den opp på taket på egenhånd. Dette alternativet koster mindre enn Dropracks, men er dog bare for kajakk, og har bare plass til en enkelt kajakk.
– Flere kajakker, mange turer:
Men, er du slik som oss som testet Dropracks nå i februar og mars, at du så godt som alltid har minst 2 kajakker på biltaket, og er ofte på padleturer der kajakken må fraktes til startpunktet for turen, ja så mener vi at Dropracks så absolutt er noe å vurdere! Du sparer tid og krefter, og alle får til å sveive opp det fullasta stativet.
– Lange turer:
Særlig etter lange padleturer, gjerne i vind og bølger, når man er kald i kroppen, småsulten og vil inn i den varme bilen og hjemover til en enda varmere dusj, setter man virkelig pris på lettheten Dropracks gir, både fysisk og mentalt!
– Fjerner dørstokkmila:
Vi mener Dropracks fjerner dørstokkmila for deg som vil på tur med familien eller venner, og vet at det alltid ender med at du alene står og laster alt utstyret. Dette gjelder uansett om det er kajakker, sykler, skiutstyr eller takboks! Det er lykke når man kan pakke takboksen systematisk, i hoftehøyde, og så bare sveive den opp på taket i løpet av sekunder!


Priser:
Vi brukte:
Dropracks til personbil: 19500 kr.
Stativføtter for feste til takrail (Thule Raised Rail Evo): 1769 kr.
Øyebolter du setter sammen selv: 76kr/stk. Trenger 12 stk/3 kajakker: 912 kr.
Palm Upright Bars (2 stk): 699 kr. Totalt 22880 kr.
Alternativer:
Dropracks´ eget komplette kit med 4 øyebolter og skumpad: 1000 kr/kajakk.
Øyebolter fra Thule (2 stk): 269 kr.
Positivt:
+ lett å montere, lett å bruke.
+ slippe tung lasting opp/ned av biltaket.
+ unngår riper i billakken.

Mindre positivt:
– stativet er kostbart.
– det kreves ekstrautstyr.

Hørt om oppblåsbare takstativ?!
HER kan du lese vår test av de, utført i mars 2023.

«Fire bølgepadlere savnet utenfor Flekkerøy»

Posted on by Laila

Denne søk- og renings-øvelsen med padlere som markører, var omfattende. Hele 26 personer, fire båter og ni kajakker var involvert! Dette var 11 personer fra Redningsselskapet i Kristiansand og Lillesand, fire fra Kristiansand Brannvesen, to fra Søgne Dykkerklubb, og ni padlere fra Flekkerøy Bølgepadlere. Vi har snakket med øvelsesleder Øyvind Aske, som er frivillig mannskap på «RS Bendt R. Rasmussen» og Jan Frode Ugland, som er brottpadler i klubben Flekkerøy Bølgepadlere.

 

I SAR-øvelsen deltok brannbåten «Otra», «RS Bendt R. Rasmussen» (tv) fra Kristiansand, «RS Askeladden» (th) fra Lillesand, og båten til Søgne Dykkerklubb (ikke med på bildet). Leder for øvelsen, Øyvind Aske, var i den hvite 16-fots båten midt i bildet bak. Foto: Jan Frode Ugland i Flekkerøy Bølgepadlere.

Frivillig mannskap
Den som var ansvarlig for å planlegge og å gjennomføre øvelsen var frivillig mannskap, og elvepadler, Øyvind Aske. -Jeg hadde lyst til å lage en relevant og god øvelse for mine kollegaer om bord i redningsskøyta «Bendt R. Rasmussen» her i Kristiansand, begynner Øyvind. Dette ville være en nyttig øvelse for oss som er redningspersonell, samt for padlerne, så vi inviterte derfor med et større apparat. Sammen skulle vi lokalisere og redde fire bølgepadlere som var kommet vekk fra gruppen de opprinnelig padlet sammen med.

Realistisk hendelsesforløp
-Ni padlere fra Flekkerøy Bølgepadlere stilte velvillig opp på øvelsen, og fire av disse skulle etter hvert plasseres ulike steder i det store området rundt Flekkerøya, Smågrønningane, Oksøykalven, Lindøyene, og Fladeskjær, fortsetter Øyvind. Jeg spilte Hovedredningssentralen, Kystradio Sør, Helse, og Politiet i denne øvelsen og hadde lagt opp et scenario jeg som frivillig mannskap i Redningsselskapet, og som ivrig padler, vet at er realistisk. Hele øvelsen starter med at en kvinne ringer til Politiet og sier at hennes mann har vært på padletur ved Flekkerøy og skulle vært hjemme nå, men han har ikke kommet hjem og hun får ikke tak i han. Hun tror han padlet sammen med en gruppe fra padleklubben han er medlem av, men aner ikke hvor mange de er eller hvor de skulle padle. Kystradio Sør får forespørsel om bistand fra Politiet, og gir straks melding til Redningsskøyten i Kristiansand og Lillesand. Hovedredningssentralen (HRS) overtar videre koordineringen av aksjonen som er under oppseiling, og plutselig er øvelsen blitt en såkalt «Search and Rescue»-øvelse (SAR). Det er sjeldent vi i RSRK Kristiansand har hovedfokus på redning av kajakkpadlere av denne dimensjon som lørdagens øvelse la opp til, deler Øyvind.

Den tredje padleren er funnet. Han ligger med hodet ned og har fått hjertestans. Redningspersonell fra brannbåten svømmer ut for å hente padleren. Markør er Steinar Monsen. Foto: Jan Frode Ugland i Flekkerøy Bølgepadlere.

Samler alle ressursene i et område
Umiddelbart samles alle som skal delta i aksjonen, alle ressursene, som det heter. De samles i et område like utenfor der man anslår at padlerne kan være. Alt av kjent informasjon, fra hun som ringte inn om sin mann, mulig padlegruppe, mulig klubblokalitet, mulig padleområde, tidspunkter og værforhold deles ut til ressursene, som nå er redningsskøytene «RS Bendt R. Rasmussen» fra Kristiansand og «RS Askeladden» fra Lillesand, «Otra» fra Kristiansandsregionens Brann og Redning, og båten til Søgne Dykkerklubb. -Siden det er lite kjent bakgrunnsinformasjon om mannens lokalitet, den planlagte padlerute, antall padlere i mulig padlegruppe og så videre, så må de øvede ressurser rundt i det aktuelle området, samle informasjon, og være øynene til Hovedredningssentralen, forteller Øyvind. Jeg som arrangør vet at alle fire markørene nå er på plass på avtalte steder, men sier såklart ingenting. Det betyr at i det alle ressursene nå drar inn i søkeområdet så antar de alle at de leter etter én mann. Ressursene fordeler seg i avtalt område. Fra nå av har de mye selvstendighet og frie tøyler i letearbeidet. Jeg er i en egen 16 fots båt under øvelsen, sammen med Preben Løite fra Redningsselskapet, som er fagstøtte for maritim metodikk og samband.

-Jeg håper denne artikkelen vil bidra til økt forståelse av hvilke utfordringer nødressurser møter på når vi er der ute og yter vårt beste, sier Øyvind Aske. -Disse utfordringene vil nå kunne bli løftet frem som samtaletemaer i klubber og lag rundt om i landet vårt. Øyvind Aske er både ihuget elvepadler, frivillig mannskap på «RS Bendt R. Rasmussen» i Kristiansand, og jobber til daglig i Sikkerhet og Beredskap hos Statens Vegvesen. Det er han som laget og ledet denne SAR-øvelsen. Foto Øyvind Aske/Redningsselskapet.

Aner ikke hvor eller hvem
Det første som skjer er at «RS Bendt R. Rasmussen», med Are Henrik Stefanussen som on-scene commander, møter på en gruppe på fire padlere i et sund. Det viser seg at disse padlerne har delt seg opp fra en større padlegruppe fordi de ville padle en annen vei tilbake enn resten. Per nå så aner de derfor ikke hvor hovedgruppen er, og ingen i den lille padlegruppen har godt kjennskap til padleren som det letes etter, eller vet om han er med i den andre gruppen. Under øvelsen på lørdag skjedde faktisk også noe som kan skje på vanlige turer: den ene padleren mistet sin VHF, på ekte, under øvelsen. Vi stusset på hvorfor han ikke besvarte våre oppkall, smiler Øyvind.

Første funn klokken 10:30
-Noe av hovedfokus for oss alle under denne SAR-øvelsen var tiden, det å legge merke til tiden det tar å bli lokalisert, og tiden deretter, som inkluderer det å bli reddet om bord i en båt, få behandling, og å bli fraktet til land, flyttes over i ambulanse, for så å komme til sykehus, deler Øyvind. Alle ressursene forventes inn i leteområdet klokken 8:30-8:45. De tror altså at de skal lete etter én mann. Klokken 10:30 gjør «RS Bendt R. Rasmussen» det første funnet. Det er nesten to timer siden ressursene startet letingen. I en bukt finner de to padlere der den ene er i fin form, men den andre har knekt åren sin, er sliten og tydelig ukomfortabel med situasjonen, opplyser Øyvind. Tom Andersen er markøren som padler ut til Redningsskøyta, mens Stig Tvedt er markøren som er sliten og har brukket åra.

Vanskelig å komme til med redningsskøyte
-De to padlerne som var markører her, satt i kajakkene i et område med masse skjær og grunner, forteller Jan Frode Ugland. Han er en av 25 medlemmer i Flekkerøy Bølgepadlere, og under øvelsen var han både i kajakk og på land. -Redningsskøyten fikk problemer med å navigere inn til de to padlerne, så her måtte den padleren som var i ok form hjelpe til, fortsetter Jan Frode. Først padlet denne personen ut til «RS Bendt R. Rasmussen», snakket med dem og fikk avtalt at han ville padle tilbake, for så å slepe den utslitte padleren med cowtail ut til redningsskøyta. Fordi det var fint vær og ingen bølger så gikk dette helt fint.

To padlere til er savnet!
De to reddes om bord og da kan de fortelle at det mangler ytterligere to padlere som de var sammen med. Ingen av de to som nå var reddet visste noe om hvor de andre befant seg. Mens «RS Bendt R. Rasmussen» kjører til land med de to som er reddet, spres informasjonen til de andre ressursene: det er ytterligere to savnede padlere! Ressursene leter nå etter to personer til. Man aner ikke om de er samlet, eller noe om deres tilstand.

Padler med hjertestans
Den neste padleren finnes av de fire om bord i brannbåten «Otra». Padleren, som under øvelsen er utstyrt med skjult snorkel ligger med ansiktet ned i vannet. Dette er et svært alvorlig funn for mannskapet. Øvelsen tar en ny vending. -Jeg stod på land og så på da brannfolkene kom til stedet, deler Jan Frode. Det var så grunt inn der som padleren lå livløs, at «Otra» la til lengre ute og satt i land to personer, som så kikket rundt for å se om de kunne dra den livløse padleren til land. Det kunne de ikke, så tilbake i brannbåten, hoppet en uti mens han hadde en line festet i ryggen. Han svømte de 15-20 meterne bort til padleren, snudde han rundt og la den inntil seg. Deretter ble både redningsmann og bevisstløs padler dratt tilbake til «Otra». -De får padleren om bord i båten og alt fokus settes inn på gjenopplivning, forteller Øyvind. De oppholder seg rund 10 minutter på funnstedet før de kjører mot land og den varslede, ventende ambulanse.

Bare 10 meter fra tredje padler, ligger fjerde padler med skadet rygg. Hverken personell på brannbåt eller redningsskøyte får øye på padleren da de leter i området første runde. Foto: Jan Frode Ugland i Flekkerøy Bølgepadlere.

Ikke alt fokus ett sted!
-Nevner her at vi egentlig skulle hatt med helikopter under øvelsen, men dette måtte på oppdrag i fjellet, deler Øyvind. Padleren med hjertestans ville nok blitt hentet med helikopteret i en reell ulykke. I dette tilfellet kjørte brannbåten til land med padleren. Det interessante her er at personellet om bord har så fokus på å redde den bevisstløse padleren, og man oppretter et slags tunnelsyn der mye fokus flyttes over på pasient. Dette gjøres nærmest ubevisst, og derfor hadde jeg lagt inn en tvist på dette funnet. Man har en gitt kapasitet iboende i seg. Et fartøy å manøvrere, samt en alvorlig skadet pasient å håndtere, krever mye trening i laget om bord, understreker Øyvind.

Neste padler bare 10 meter unna
Bare 10 meter unna denne bevisstløse padleren ligger nemlig den fjerde padleren man leter etter. Denne padleren ligger med ansiktet opp og flyter i en smal passasje mellom noen svaberg. Små bølger skvulper over han. Han har blitt tatt av en brottsjø, blitt veltet ut av kajakken og har trolig store ryggskader, da han ikke har følelse i beina. Han trenger virkelig hjelp, men personellet på brannbåten ser han ikke selv om de passerer kun 5-10 meter fra han da de kjører innover med den bevisstløse padleren. Fem minutter senere kommer «RS Askeladden» i sakte fart. De passerer padleren med ryggskader på bare 15-20 meters avstand, men heller ikke de ser han.

Alt gjennomsøkt, men en mangler!
Alle ressursene samles. Hele området er gjennomsøkt. De har funnet tre padlere. En mangler. Det er kaldt i sjøen i starten av mars, og tiden går. Området der padleren ligger har vært gjennomsøkt av både brannbåten og en RS-skøyte og man tenker at det er klarert. Som øvningsleder må man da improvisere litt, fortsetter Øyvind. I et reelt tilfelle kan man bare forestille seg hvordan denne situasjonen ville endt. I øvelsen spilte vi nå inn politiet med en ny opplysning. Et vitne på land mener å ha sett en padler i oransje kajakk. Ingen av de tre kajakkene de har funnet i dag er oransje, konkluderes det med fra en av de frivillige på sambandet. En fantastisk situasjonsoversikt vises her av båtfører på «RS Bendt R Rasmussen»! Da går alle ressursene inn med et fokus: lokalisere en oransje kajakk, og håpe på å finne den siste padleren i nærheten. Området må dobbeltsjekkes og innsatspersonell må i land for å drive strandsøk.

Den fjerde padleren slepes til redning. Legg merke til den gule vesten og den røde slepelineposen. Markør er Frode Stokkeland. Foto: Jan Frode Ugland i Flekkerøy Bølgepadlere.

Fjerde padler lokalisert!
Kort tid etter finner de en oransje kajakk, og like ved ligger padler nummer fire, med store skader og alvorlig hypotermi. Det er snart tre timer siden de begynte å lete etter det de trodde var én savnet person. Stedet der «RS Bendt R. Rasmussen» fant padleren er for grunt til at skøyta kommer til. En regel i RS er at frivillige mannskap ikke får lov å gå i sjøen. Derfor øves det generelt på andre metoder for oppplukk av personer i vann. Redningsskøyta må forlate stedet for å kjøre rundt holmen, sette i land folk, som så må gå over høyden og ned til personen. Etter hvert kommer brannbåten tilbake. De har personell om bord som kan gå i sjøen, så der hopper en person uti, svømmer inn til den forulykkede padleren, holder rundt han og bli dratt tilbake til båten via en line, slik som da brannteamet hentet den tredje padleren. I ettertid kom det frem at det som gjorde at de oppdaget den fjerde padleren var den røde slepelineposen, som var festet i padlerens vest!

Hvorfor ble han ikke funnet med det samme?
Alle fire padlerne er nå reddet. Det har gått timer siden damen ringte politiet og sa at hennes mann ikke var kommet hjem fra padletur til avtalt tid. -Man kan spørre hvorfor personen med store ryggskader ikke ble sett tidligere, tar Øyvind opp. Jeg mener dette er noe av den viktigste læringen fra øvelsen på lørdag. Det handler hovedsakelig om to forhold. For det første så er man så konsentrert om å hjelpe til i redningen at man ikke har dedikert ressurs til utkikk tilgjengelig. Ressursen bedriver nå førstehjelp. Man må ikke rette fokus bare en plass. Vi drilles på dette. For det andre så gjelder det synlighet. I denne øvelsen mener jeg at grunnen til at padleren ikke ble funnet tidligere er hans mangel på synlighet der han fløt i sjøen. Padleren var iført en mørkblå og grå tørrdrakt, hvit hjelm, og en gul vest. -Mørk tørrdrakt og hvit hjelm er farger som blender inn i terrenget der padleren lå, utdyper Jan Frode. Man skulle likevel tro at den gule padlevesten ville lyse opp. Det gjør den dersom en padler sitter på land eller i kajakken, men når en person ligger i sjøen og vannet skvulper over, så ligger personen ganske dypt. Det var lite av den gule vesten som var oppe i overflaten. I tillegg var padleren plassert inn mot et svaberg. Og Øyvind legger til: -Jeg mener det i denne øvelsen var en direkte lenke mellom farge på bekledning og at han ikke ble funnet av hverken brannbåten eller RS-båten, som begge passerte i lav fart bare 5-15 meter fra han.

Ting tok tid!
-Vi hadde fokus på tid gjennom hele øvelsen rundt Flekkerøy, summerer Øyvind. Og det tok tid. Ja, det tar tid å redde noen når man ikke aner hvor de er og i hvilken forfatning de er i. Hadde alle de fire savnede vært i noenlunde form og stått og ropt, vinket og hoppet på et svaberg, så hadde de blitt reddet mye raskere. Hadde man kunnet ringt noen opp på mobil eller VHF, sporet telefon eller VHF, eller kontaktet de via satellitt, så hadde lokaliseringen gått mye raskere. Hadde den forulykkede eller noen i følget trykket på en nødknapp (DSC) på en VHF, på en satellittenhet, i Hjelp 113- appen, i RS SafeTrx-appen, på RS-armbåndet eller lignende, ja så hadde man kunnet snevre leteområdet inn til få kvadratmeter med det samme.

Jan Frode Øgland er aktiv i Flekkerøy Bølgepadlere. Under SAR-øvelsen var han både i kajakk og på land. Han stod for både bilder og film, samt var ved markørene. Vil du se hans film fra denne øvelsen? Du finner link nederst i artikkelen. Foto: Jan Frode Ugland/privat.

Kle deg fargerikt!
I denne øvelsen var det ingen kommunikasjon med de savnede padlerne, og flere av dem hadde ikke vært i fysisk eller mental stand til å melde fra dersom de hadde hatt noe å melde fra med. -Å bli funnet kan derfor handle om å vises i terrenget, legger Øyvind til. Vi oppfordrer derfor alle padlere til å tenke på dette når de velger alt fra padledrakt, vest, hjelm og kajakk. Drakter i mørk blå, grå og svart er vanskelig å få øye på, mens drakter, vester, hjelm og kajakker i gul, oransje og rød skiller seg ut langs kysten vår. Refleks og lys på hjelm og/eller skuldre er også fantastisk!

Hvem har dårlig tid?
-Gjennom denne øvelsen, og denne artikkelen i magasinet Padling, ønsker vi å få fram at det tar tid å bli reddet, fortsetter Øyvind. Og alt etter hva man padler så må man være forberedt. Noen har dårligere tid å vente på hjelp enn andre. I denne øvelsen hadde vi med oss erfarne brottpadlere fra Flekkerøy Bølgepadlere. Om man trenger hjelp når man er på brottpadling, så nytter det ikke å legge seg til å vente på hjelp. Man får hjelp, men hjelp tar altså tid. Den som er i fare, må ut av bølger og brott så raskt som mulig. De som driver med brottpadling, må derfor kunne håndtere dette med tidsperspektivet. Det inkluderer blant annet teknisk redning, utvidet kunnskap om bruk av tau når det er mye bevegelse i sjøen, livreddende førstehjelp, samband ut til noen som kan hjelpe, vite hvor man er, kommunikasjon internt når det er mye bølger og lyd. Er man turpadler kan situasjonen fortone seg annerledes ved at man kanskje er i mer rolige forhold, men dette er ikke gitt. Som turpadler kan man også bli overrasket over bølger og vind, og kan bli ført inn i brenninger, eller ut mot det åpne hav, uten å ville det. Så, uansett hva man padler så må man ha tenkt gjennom alt fra farge på bekledning for å være synlig, til hvilket utstyr, og kunnskap, man må ha med seg både for å kunne hjelpe seg selv og sine medpadlere, varsle og for å kunne hjelpe på stedet.

Test din VHF med oss!
-I dag har mange turgrupper med seg VHF, noe som selvsagt anbefales, fortsetter Øyvind. Ser dere en Redningssskøyte passere, ta frem VHF og forsøk å kall opp skøyten på kanal 16. Det er god trening i seg selv å normalisere bruk av VHF. Eller ring oss på 02016 eller skøytens vakttelefon.

Ta kontakt!
-Redningselskapets faste og frivillige mannskap har både tid, ønske om og mulighet til å trene med kajakklubber landet rundt, og jeg oppfordrer klubber og kajakkpadlere om å ta kontakt med sitt lokale RS-korps, avslutter Øyvind Aske. Ingen øvelse er for liten, svært få er for store.

Se film fra redningsøvelsen!
Jan Frode Ugland har satt sammen filmklipp fra SAR-øvelsen, og den kan du se HER!

Lese mer?
Fredrik ble funnet bevisstløs!
Linda ble påkjørt!
Ketil trykket på nødknappen!

Har du hatt bruk for hjelp på din padletur?
Eller kjenner du kanskje noen som har det?
Kanskje måtte man få hjelp via mobiltelefonen, 113-appen, andre nødapper, ringe Redningsskøyte, bruke VHF´en, eller kanskje bruke nødknapp på satellitkommunikasjon fra Garmin?

Vi ønsker å komme i kontakt med deg/dere som har kommet ut i en situasjon der hjelp måtte hentes inn utenfra. Hvorfor? Jo, for å få klarhet i om alle disse «duppedingsene» vi har hengende i padlevesten eller liggende i dagsluken virkelig gir hjelp når man trenger det! Du trenger ikke stå frem med navn, eller være på bilder. Send gjerne et tips til redaktør laila.reigstad@gmail.com.

 

Kajakk anno 1940-50: Med vindusglass som styrefinne!

Posted on by Laila

-Det skulle selges en hytte i Bodøområdet for to år siden og i et uthus ved hytta lå kajakken, begynner Paul Erik Herstad, leder i kajakklubben «Den stille fjering» i Meløy kommune. -De som skulle selge hytta la ut et bilde av kajakken. Jeg hentet den og tenkte at dette er noe man bør ta vare på for fremtiden!

Kajakken fra 1940-50-årene trengte en kjærlig hånd! Foto: Paul Erik Herstad.

Bærum kajakk- og skifabrikk
-Det var ikke så mye informasjon om kajakken fordi hun som vant den ikke lever lengre, men hennes datter husker at det ble fortalt at moren vant den på lodd nummer 16, en gang i tidsrommet 1952-57. Hvilket lotteri det var vites heller ikke, men det antas å være et nasjonalt lotteri, deler Paul Erik. -Kajakken har ingen firmanavn på seg, men inni kajakken fant vi padleåren som kom med, og i den er det svidd inn «Bærum kajakk- og skifabrikk». Fabrikken lå i Bærum og kajakken var meget forseggjort.

Bærum kajakk- og skifabrikk´s annonse i Norges Kajakkforbunds offisielle organ «Kajakk-Idrett» i 1949.

Spantekajakk med duk
I den spede start av kajakkpadling her i landet så var det spantekajakker med duk som var vanligst. Dette var gjeldene fra tidlig på 1930-tallet og godt ut over 1960-tallet. Etter hvert gikk man i enkelte miljøer over til kajakker bygget i finér, særlig dersom man skulle delta i nordiske konkurranser, der man var nødt til å ha finérkajakker. Byggingen av finérkajakkene startet på slutten av 1930-tallet, noe du kan lese om i artikkelen om klenodiene funnet i Oslo kajakklubb i januar i år. Spantekajakken som Paul Erik har restaurert i Glomfjord, er 570 centimeter lang, 50 centimeter bred og rundt 30 centimeter høy. Den har ingen skott, så det er en åpen konstruksjon fra baug til akter. Bak på kajakken er det satt inn en firkantet luke med en markert kant, og med et lokk oppå. Lokket er ikke tett, og luken går ikke ned til noe eget rom, men gir bare tilgang til bakre delen av kajakken.

Slik så kajakkskjelettet ut da den gamle duken ble fjernet. Foto: Paul Erik Herstad.

Stor sittebrønn!
Kajakken er helt rund under, ingen tegn til verken V-form eller spring. Sittebrønnen er rund og stor. -Denne kajakken er helt klart laget til en voksen, og en person på 120 kilo har ingen problemer med å sitte i den, forteller Paul Erik og legger til at en markert list i eik utgjør kanten rundt sittebrønnen. Basert på dette tror jeg nok at de padlet den med spruttrekk.

Kobberstifter og messingskruer
Det er mange flotte detaljer på kajakken og disse har Paul Erik tatt med inn i restaureringsarbeidet. Den gamle duken var stiftet fast i rammen med kobberstifter. -Disse kobberstiftene stod med to centimeters mellomrom så her snakker vi flere hundre stifter, smiler Paul Erik. Videre var fenderlisten laget i eik og festet med messingskruer. Jeg har fått tak i samme type nagler og skruer så den nye duken er sirlig festet på samme måte. Underveis har jeg fått kyndige råd fra Anders Thygesen.

Den nye duken er en blanding av glassfiber og bomull. Legg merke til den høye kanten på sittebrønnen, og den firkanta luken bak. Foto: Paul Erik Herstad.

Styrefinne i vindusglass!
-Kajakken har en eikekjøl langs hele dens lengde, forteller Paul Erik. Da jeg undersøkte denne eikekjølen, fant jeg restene etter en styrefinne. Det er for så vidt noe man kunne forvente at de hadde på kajakkene, men det som virkelig overrasket meg var at den var laget i vanlig vindusglass! Styrefinnen var knust, men da jeg rensket kajakken fant jeg mange glassbiter. Under restaureringen laget jeg en tilsvarende i pleksiglass slik at den i alle fall skulle ligne en gjennomsiktig finne i glass!

Restaureringen
-Jeg begynte med å fjerne duken, og hadde på et tidspunkt en ide om å gjenbruke den, men den var rett og slett for morken etter rundt 70 år siden den var satt på, og de mange siste år uten noe vedlikehold, deler Paul Erik. Dette var er stiv og tett lerretsduk satt inn med hvit linolje. Under restaureringen la jeg på en duk bestående av glassfiber og bomull. Denne ble behandlet 13-14 strøk med en svart beis og ferniss. I utgangspunktet ville jeg ha kajakken i hvit slik som den opprinnelig var, men da jeg hadde behandlet alt treverket med tjære og linolje for å unngå videre forråtnelse, så trenger tjæren gjennom duken og dersom den var hvit så ville man se tjærestripene.

Kajakken har en stor sittebrønn med markert kant laget i eik. Og bilen i bakgrunnen kom ikke inn i garasjen på en stund! Foto: Paul Erik Herstad.

Padleopplevelse anno 2023!
Hvordan er det så å padle en kajakk som var kommersielt produsert på 1950-tallet når man vet hvordan dagens kajakker er å padle? -Det første er jo at sittebrønnen er så stor, nesten unødvendig stor, begynner Paul Erik. I tillegg sitter man annerledes fordi setet er helt flatt og hardt der det ligger løst oppå noen av spantene. Videre oppdager man raskt at den har god sekundær stabilitet, den var nesten vanskelig å velte med! Og så føles den lite retningsstabil. Akkurat dette eksemplaret har muligens blitt litt skadet under lagring, for den trekker hele tiden mot venstre. Uansett, det har vært en fornøyelse å bli kjent med denne kajakken under restaureringen og det føles godt å kunne vise videre en bit av den norske kajakkhistorien både til oss som padler mye og til de ungdommene i klubben!

Restaurert og klar for finværspadling! Foto: Paul Erik Herstad.

 

Lese mer om gamle kajakker og kajakkens spede start her i landet? Klikk rett HER!

En liten del av de mange sidene med sirlig innlimte avisutklipp, funner i arkivskapet med padlehistoriske klenodier hos Oslo Kajakklubb! Foto: Laila Reigstad.

 

Senja rundt!

Posted on by Laila

En rask oppmåling på digitale kart viser at turen rundt Senja, Norges nest største øy, er rundt 300 kilometer. Her deler kompisene Arne Drugli og Helge Rønnes sin fasinasjon og inspirasjon, samt konkrete tips, for denne 8 dagers padleturen rundt øya. Hele vestsiden er eksponert mot storhavet og det hjelper lite med 1 års planlegging dersom sommerens værguder ikke spiller på lag!

18 timers anmarsj!
Hverken Arne eller Helge er fra Senja. De er begge med i kajakkgruppen til Orkla Fjellsportklubb. -Jeg bor i Orkanger, og Arne i Skaun kommune like utenfor, så før vi startet padlingen ventet det oss 17-18 timer i bil, starter Helge. Jeg hadde planlagt turen i et år og motivasjonen var på topp da vi endelig skulle i gang. Vi kjørte hjemmefra søndag morgen, men først mandag morgen kom kajakkene på sjøen!

Etter 18 timers anmarsj er vi endelig i gang! Helge Rønnes (tv) og Arne Drugli. Foto: Helge Rønnes.

Med eller mot klokka?
-Det vi hele tiden var spent på var så klart været, fortsetter Arne. Været bestemte om vi skulle ta yttersida først eller sist, altså om vi skulle padle med eller mot klokka. Yr lovte plutselig minimalt med vind og uventede høye temperaturer, så vi bestemte oss for å padle den eksponerte yttersida først. Dermed ble det Senja mot klokka for oss!

12-15 fingre med fjorder
-Oss imellom så omtalte vi ofte alle halvøyene som stikker ut på Senjas vestside for «fingran», legger Arne til. Dersom vi skulle padle inn i fjordbunnen mellom alle «fingran», så ville turen tatt mye lengre enn 10 dager og vi hadde nok kommet opp i en adskillig lengre distanse enn de 250 kilometerne vi endte på til sist! Hvilke fjordarmer vi skulle inn i var bestemt litt på forhånd basert på det vi hadde lest oss opp om hjemmefra, men også opp til været så klart.

En stille stund på vestsida av Senja! Foto: Arne Drugli.

Padlere, ikke fjellgeiter!
-I tillegg hadde vi planlagt å gå noen fjellturer, blant annet opp på Segla, men med sånn et flott vær og en værmelding som lovte det samme videre, så følte vi at det ville være synd å miste dette flotte padlevær-vinduet når vi endelig var kommet hit etter et helt års planlegging, deler Helge. Vi var padlere, ikke fjellgeiter! Og vi var ekstremt heldige med været!

Dag 1: Laukvika til Breivika, 30 km, Hekkingen fyr og Husøy
-Man kan kjøre helt til Laukvik, så vi satte bilen der, fant en fin teltplass, og sov en kort natt, fortsetter de to. Vi var ivrige etter å komme i gang og startet sommerens padleeventyr utover mot øyen Hekkinga, der det flotte kulturminnet Hekkingen fyr ligger med sitt 10 meter høye fyrtårn, reist i 1859 og automatisert i 1988. På nettet har andre padlere omtalt at dette området fort kan bli ekkelt. Vi merket en del strøm mellom Hekkinga og nordspissen av selve Senja, men ikke noe problematisk tross fullpakka kajakker. Plutselig ble vi oppmerksom på en amerikansk ubåt som kom seilende i overflaten med folk på dekk! Litt etter kom Kystvakten og møtte den. Artig å se fra kajakken! Og med gliset om munnen både på grunn av flotte padleforhold, en ubåt sett fra kajakken og supre forhold ved Hekkinga, så bestemte vi oss for å krysse rett over Baltsfjorden! Kryssingen foregikk på speilblank sjø, og fortsatte så langs land og ned til det spesielle øya Husøy.

 

Arne krysser fra Hekkingen fyr, med sitt 10 meter høye fyrtårn, reist i 1859. Kort tid etter dukket det opp en amerikansk ubåt! Foto: Helge Rønnes.

«Da Damene dro»
Fra å være et område med nogen grisgrendt bebyggelse mye på grunn av bratte fjell, så er den 1 kilometer lange øyen, fiskeværet og tettstaden, Husøy, ganske oppsiktsvekkende. Det bor over 300 personer på den lille øya, som har egen barne- og ungdomsskole, barnehage, matbutikk, 300 meter lang molo, og tunell ut til øya. Nærheten til fiskefeltene og fraværet av rasfare er to av årsakene til at folk velger å bosette her. Kanskje husker du TV2s dokusåpe fra 2008, «Da damene dro»? Den var fra Husøy. -Vi fant ingen teltplass på Husøy da husene lå tett i tett, så vi valgte å krysse dagens fjord nummer to, Øyfjorden, legger Helge til. Teltplassen ble i Breivika, et sted med noen veiløse gårder og fin sandstrand.

Dag 2: Breivika til Ersfjordstranda, 26 km i 28-29 grader til Gulldassen!
-Vi våknet til nok en nydelig dag og koste oss langs land rundt Kjølvekeila-neset på denne «fingeren», forteller Arne. Før vi skulle krysse Mefjorden hadde vi lunsj på svaberget. Dette stedet kommer jeg ikke til å glemme. Flate svaberg, vindstille, sol og 28-29 grader! Under kryssinga var det nesten som at vi hadde lyst å ta av tørrdraktene, for det var så varmt at det gjorde vondt! På ettermiddagen kom vi til den store populære badestranda i Ersfjorden. Dette var turens eneste plass der vi teltet på en tilrettelagt plass. På Ersfjordstranda finner man den famøse «gulldassen», et 5 meter høgt og 11 m2 stort utetoalett kledd i gylne, gullfarga skjell, og med glass i taket, til en prislapp på 3,75 millioner kroner!
-Toalettet var bra, men den magiske kvelden og midtnattsolen var så fantastisk at man ikke klarer å formidle det, sukker Arne.

Leirplassen i Breivika bada i midnattssol. For en start! Dronefoto: Helge Rønnes.

Dag 3: Ersfjordstranda til Kjøpmannsøy i Bergsøyan, 18 km
-Vi er på dag tre på turen og det er fortsatt stabilt godt vær, husker Helge. Vi padlet ut til Tungeneset og deretter la vi oss langs land og nøt utsikten utover storhavet. Ved lunsjtider kom vi til nok en helt fantastisk strand, Bøstranda ved Bøvær. Her ble det lunsj før vi krysset Bergsfjorden og ankom mylderet av småøyer, omgitt av sandbunn, som utgjør Bergsøyan. Her skal man merke seg at dette er et fuglereservat, og at man kun har lov til å gå i land på Kjøpmannsøya. Her er det en tilrettelagt slette som var meget egnet som teltplass. I løpet av natten kunne vi høre at været endret seg for første gang på turen.

Dag 4: Kjøpmannsøy til Grunnfarnes, 36 km, i høye dønninger mot Gryllefjord!
Etter å ha lyttet til økende vind, våknet Arne og Helge til det som var turens dårligste vær.
-Denne dagen skulle vi få kjenne på hvilke krefter havet stiller med her på Senjas vestkyst, forklarer Arne. Det kom inn store dønninger, og i kombinasjon med vinden så ble det en litt krevende dag. Det var såpass høyde på dønningene at vi to padlerne ikke kunne se hverandre når den ene var nedi en bølgedal. Første krevende etappe gikk fra Kjøpmannsøya og over det eksponerte havstykket Renolen. Deretter padlet vi forbi de flotte strendene i Nonsvik og Sandvik, der dønningen brøt opp på land. Siste etappe i dette krevende været var rundt Ytre Månesodden, men etter dette kom vi litt i le langs land. Da fikk vi atter tid til å holde en sammenhengende samtale, og vi var helt enig i en ting; Vi skulle inn til Gryllefjord og spise bacalao!

Lunsj før kryssing over Mefjorden og rundt Oksneset på dag 2. Dette stedet glemmer vi aldri! Foto: Helge Rønnes.

Ørna tar katter i Gryllefjord!
Mens vi oppholdt oss i Gryllefjord snakket vi om plassene som vi med tungt hjerte måtte padle forbi, både på grunn av vær og tiden vi hadde til rådighet. Noen eksempler er fiskeværet Hamn, der de hadde et nikkelverk i 1870-årene, og Torsken. Mens vi nøt maten i Gryllefjord, fikk vi kjennskap til sommerens lokale kamp. Ørna her har spesialisert seg på å ta kattene i bygda -men vi  fikk ingen lokal kamp denne gang! Dønningene roet seg etter hvert og vår padling fortsatte videre. Vi padlet forbi Torskøya, rundt Kjerringneset og inn til Gunnfarnes. Her sov vi i telt tett på flere tørrfisk gjeller! Veldig kjekt å se at disse er i brukt!

Dag 5: Grunnfarnes til Lemmingvær, 36 km
Vi våknet til finvær igjen! Dermed bestemte vi oss for å krysse rett over den ytterste delen av Sifjorden, og i nesten rett linje til vårt lunsjsted, den lille perlen Hallvardsøya midt ute i Selfjorden. Neste høydepunkt var det flotte, nedlagte forsvarsverket Skrolsvik Fort. Her var det en fantastisk kritthvit sandstrand og småøyer like utenfor, alle omgitt av hvit skjellsand.

Bar overkropp midtfjords
Fra fortet rundet vi litt inn og planla telting på øya Lemmingvær. På veien dit møtte vi for første gang andre padlere. Det var en gjeng ungdommer der flere padlet midtfjords i bar overkropp, uten padlevest. De syntes livet var helt ok! Vi fant frem til den rolige Sandvika nordøst på Lemmingvær, et lite paradis. Der også!

På dag 5 lunsjet vi i varmen ved den gamle slippen på Halvardsøya. Foto: Helge Rønnes.

Dag 6: Lemmingvær til Tranøy, 33 km og en spansk restaurant i ingenmannsland!
-Så var dagen kommet da vi var ferdig med den eksponerte vestsida, og skulle runde rundt Strongalandet å begynne på fjorden mellom Senja og fastlandet, mimrer Arne. Nok et vakkert område, og om noen synes at en 8-dagers tur ved Senja er for lang tid, så anbefaler vi en 2-3-dagers tur akkurat her. En Strongalandet rundt, inklusive Lemmingvær!
Vi Padlet inn til Stronglandseidet og ble meget gledelig overrasket over at en spanjol hadde slått seg ned der og startet spansk restaurant! Gryteretten smakte perfekt!
Seint på ettermiddagen kom vi til historiske Tranøy. I forhold til strendene på vestsiden, så var det her ikke sandstrand lengre, men mer grovsteina strender, med en del rullesteiner. Ved ankomst begynte det å regne, vår første regndag! Det har bodd folk på Tranøy i 2000 år og på øya står både ei kirke fra 1773 og Prestegården fra 1856, og viser at øya har vært et historisk møtepunkt i mange generasjoner!

Dag 7: Tranøy til Skogshus Leirsted, 37 km og stemningen endrer seg!
-Yrs værmeldinger slo dessverre inn denne morgenen på Tranøy, fortsetter Arne. Vinden og bølgene stod rett inn på stranda og vi ventet i 3 timer lengre enn planlagt. Vi hadde fulgt Daniel Salbus ferd fra svenskegrensen og på vei nordover, og hadde i dag et håp om å faktisk treffe på han, men det dårlige været stoppet oss fra det, dessverre!
Da vi endelig kom i gang så la vi merke til at her hadde naturen endret seg. Det var som om det gikk et skille da vi dagen før hadde rundet sørspissen av Senja. Det var nå slutt på de høge fjellene, de lange hvite strendene, og vi følte at vi kom inn i mer innlandsklima.

Midt i leia og blant folk!
Og det var mer som endret seg for Arne og Helge! -På turen hadde vi nesten ikke sett en eneste fritidsbåt, men nå var vi plutselig midt i leia, og det kom skip og båter i begge retninger da vi nærmet oss Finnsnes, husker Helge. Det var hurtigbåter, store frakteskip, ja det ble plutselig en helt annen stemning på turen! Det var mye å ta hensyn til og vi hadde hatt en lang dag i kajakkene. Vi begynte å lete etter teltplass, men vi var jo nå i en by, så det feilet, mimrer Arne. Vi måtte padle og lete videre. Rundt midnatt fant vi det vi vil kalle en nødcamp. Det var en gammel leirplass på Skogshus, med steingrunn og glasskår, og ikke minst andre folk!

Tungesneset er passert med Okshornan i bakgrunnen. Foto: Helge Rønnes.

Dag 8: Skogshus til Grasmyr, 3,3 km og værfast!
-Å være tilbake i bystrøk gjorde noe med oss, fortsetter Helge. Vi var liksom ikke lengre i et område for friluftsliv. Vi var i bebygd strøk. Og som om ikke det gjorde nok med stemningen, så ble det også dårlig vær. Da vi padlet ut fra leiren hadde vi motvind som kom susende på skrå framifrå. Dette var ikke noe hyggelig og det ble så tungt at etter 3,3 kilometer så padlet vi inn til land for å ta pause og se været an. Yr meldte om stabilt vindfullt og vått vær de neste to dagene.

Ingen vil avslutte!
-Vi lå i en dagcamp hele dagen, kikket på Yrs værprognose, og tenkte skal, skal ikke, skal, skal ikke, innrømmer de begge. Ingen av oss ville avslutte turen her. Men, været var blitt markant annerledes, og til sist så vi på hverandre. Vinden gjør det umulig å fullføre vår rundtur rundt hele Senja!
Vårt mål var jo å padle tilbake til bilen på Laukvika. Fra vårt ventested og til Laukvika var det rundt 45 kilometer igjen å padle. Hadde vi kunnet padlet videre i dag, så hadde vi kommet frem i morgen ettermiddag. Så nære var vi! Men, det hjelper ikke det når været slår om!

Arne og Helges praktiske tips!
Kart. Dette må du ha med deg! Vi hadde printet ut småkart for hver etappe, fra «Kartmannen», slik at disse var lett å ha på dekket og lett å skifte ut hver dag uten å måtte inn og ut av kartmapper, brette og ordne. Det er to turkart du trenger. Senjahopen 10151, og Ånderdalen 10147, begge er 1:50 000.
Dekning. Vi hadde mobildekning stort sett hele tiden, men hadde også med VHF.
Veinett: Det er mange veier på Senja, men legg merke til at de fleste bare er inne i fjordarmene når du kommer på vestsiden, noe som betyr at du må inn dit dersom du skulle mangle noe eller trenge reparasjon eller mindre alvorlig assistanse.
Matbutikker: Matbutikkene ligger også inne i fjordbunnene, så du må inn der for å proviantere. Da vi startet ut hadde vi med mat for 5 dager, slik at man slipper å padle inn i de første fjordbunnene. Det er butikker i alle fall på Husøy, i Gryllefjord, Senjahopen og Stronglandseidet.
Drikkevann. Vi fylte drikkevann rett fra elver flere steder, i tillegg til fylling på Ersfjordstranda og i Gryllefjord. Vi hadde to dunker med, en 10 liters og en 8 liters.
«Fingran». Når det kommer til naturen på disse «fingran» på vestsida av Senja, så var det en tendens til at nordsiden hadde flere strender enn sørsiden.
Utstyr og bekledning. På slike turer må man forberede seg på det meste, så en del av pakkevolumet går med til klær, og utstyr beregnet på dårlig vær og krevende forhold.

Våre anbefalinger for Senja!
-Selv om man kan være heldig å få så godt vær som vi hadde på vestsiden av Senja, så er dette et krevende, til tider meget krevende og ikke padlebart område, tross at det er sommer, begynner Arne. Man må ha erfaring både fra langturer og padling i noe grov sjø. Det er også en stor fordel at man kjenner kajakken man padler i og dens egenskaper. Og at man er flere på turen!

 

 

 

 

 

Skuses fem små ønsker!

Posted on by Laila Johanne Reigstad

Vi snakker så klart om Matt Skuse, en person med meget bred erfaring innen alskens padling, friluftsliv, overlevelse og redning på sjøen.

-Vi i Redningsselskapet fører drukningstatistikken i Norge, begynner Matt. Det gjør at vi har veldig god oversikt over utfordringene personer som driver med kajakk, kano og annen vannsportaktivitet møter og hvorfor de trenger hjelp. Redningsselskapet gjør rundt 7000 aksjoner hvert år og heldigvis utgjør ulykker i kajakk og kano bare en liten fraksjon av dette.

300 000 havkajakker

-Det antas å være 300 000 havkajakker i bruk her i landet og siden 2018 har Redningsselskapet virkelig begynt å ta myke trafikanter på alvor, fortsette Matt. Vi jobber stadig med å bli flinkere for å kunne bidra mer effektivt ved padleulykker og er blant annet i dialog med Norges Padleforbund om hva som er viktig at vi i Redningsselskapet kan om ulykker med folk uten «båt».

Det er selvfølgelig viktig at Redningsselskapets mannskap øver på havkajakkredning, men det er også viktig at vi i Redningsselskapet og dere padlere snakker samme språk. Nøkkelen her er at vi i Redningsselskapet må lytte til dere padlere. Og ikke bare til havpadlere, folk bruker sjøen på en helt annen måte nå enn tidligere. Nå er det havkajakker og jetski, snart får vi elektriske fritidsbåter og automatiserte skip!

Fem små!

Basert på rednings- og drukningsstatistikken, har Matt fem små ønsker til oss som er myke trafikanter på sjøen, uansett årstid:

1. Si ifra hvor du skal padle og når du planlegger kommer hjem igjen.

Det er ofte at padleruten endres litt undervegs, men at noen på land vet sånn omtrent hvor du padler, kan være helt avgjørende dersom du ikke kommer hjem til tiden og din bekymrede familie ringer 112, og vi må ut å lete etter deg.

2. Du må kunne kommunisere med noen på land. Er ikke det logisk?

Jeg ønsker meg at du tenker igjennom hvordan du kan komme i kontakt med noen på land dersom du trenger hjelp. Her må du tenke på hva som er relevant kommunikasjonssystem for deg. Er det dekning for mobiltelefon der du padler? Har du en fløyte på padlevesten din? Er pyroteknikk en smart ting å ha for deg? Har du nødappen «113» lastet ned på din mobil? Kanskje vil det være veldig raskt å få hjelp fra båter nær deg dersom du har en VHF? Det kan jo være at du vil ha en GPS-tracker med deg, for eksempel Garmin InReach eller Spot slik at de der hjemme kan se din posisjon i tilnærmet sanntid? Finn systemet som passer deg.

Få med deg fem tips for at din padletur blir pur lykke. Foto: Laila Reigstad.

3. Vet du egentlig hvor kaldt det er i sjøen?

Norskekysten er lang og vanntemperaturene varierer fra sør til nord, men fellesnevneren er at sjøtemperaturen er lav det meste av året. Faktisk er det i store deler av landet under ti grader i sjøen i januar, februar, mars, april, mai og juni, pluss i oktober, november og desember. Så når hovedsesongen for padling begynner og lufttemperaturen innbyr til padling i shorts og t-skjorte, så er det fortsatt overraskende kaldt i sjøen. Jeg tror ikke folk tenker så mye på det, men det burde man, for faller du uti har vanntemperaturen og din bekledning mye å si for utfallet.

Mål selv vanntemperaturen eller få oversikten over dit område i Norge ved å klikke deg rundt inne på sjøtemperatur- websider, for eksempel World Water Temperature, Sea Temperatures.

4. Merk kajakken din!

Merk kajakken din slik at om noen finner den drivende på sjøen så kan vi ringe deg opp og finne ut om kajakken bare er på driv, eller om du faktisk skulle sittet i den på padletur akkurat nå! Da finner vi i Redningsselskapet raskt ut om det er behov for å starte et søk, eller om vi heller kan bruke ressursene på å redde noen som faktisk trenger det. Nettopp på grunn av dette har vi i Redningsselskapet gjort det enkelt for deg.

Vi har registrert små fritidsbåter i mange år og dette er den beste og raskeste måten å garantere at vi som skal redde får korrekt informasjon med det samme. Redningsselskapets registrering er nå tilgjengelig for kajakker, kanoer, surfbrett og supbrett. Vi anbefaler refleksklistremerker. Under redningsaksjoner bruker vi lyskastere og vi har i praksis sett at har du reflekstape på sidene bakerst på din kajakk, så ser vi deg!

5. Bruk lavterskeltilbudet!

Vi i Redningsselskapet har to supre lavterskeltilbud til dere!
-Først, gratisappen «RS SafeTrx» der du blant annet kan planlegge turen din, logge hvor du er til enhver tid undervegs på turen, du kan sende meldinger, og du kan melde nød via posisjonen din direkte. Så om du har tenkt at din mobiletelefon er en del av din plan for kommunikasjon til noen på land, så er denne appen veldig god å ha.
-Det andre lavterskeltilbudet er et medlemsskap for dere myke trafikanter på sjøen. Det er “RSAktiv». Et slikt medlemsskap bidrar til at du får et sikkerhetsnettverk på sjøen, også når det ikke er livstruende hendelser, og du vil bidra i dugnaden til å gjøre sjøen til et tryggere sted å ferdes.

 

Les om redningsaksjonen!
Vi i magasinet Padling samarbeider med Redningsselskapet. Det betyr at om du tegner et årsabonnement på magasinet, så får du et år gratis medlemsskap i RSAktiv! Smart, ikke sant?
HER kan du lese om en av Redningsselskapets redningsaksjon av kajakkpadler i 2022.

Redningsselskapet og vi i magasinet Padling ønsker dere alle en god, trygg og gjennomtenkt padletur!

 

 

-Alle burde valfarte til Cornwall!

Posted on by Laila

-Cornwall er helt kanon, begynner Anja Rydning. Det er så mange strender i Cornwall at har man bil så er det maks en time kjøring, uansett retning, for å finne en strand med glimrende surfeforhold! Alle burde valfarte til Cornwall!

Postkortby
De tre padlerne, Anja Rydning, Stian Anfinsen og Rune Birkeland er alle aktive i BSI i Bergen, og alle har en forkjærlighet for padling i eksponerte forhold! I oktober i fjor hadde de den lille postkortaktige byen St Ives i Sørvest-Cornwall som base.

Cornwall ligger sørvest i England, og byr på flotte surfestrender langs hele kystlinjen. Stiplet linje viser Cornwall, og pilen viser lokaliteten til byen St Ives. Satellittfoto modifisert fra Google Maps.

Simon Osborne
-Jeg har tidligere deltatt på anerkjente Anglesey Seakayak Symposium, fortsetter Anja. Der møtte jeg mange dyktige padlere, instruktører og veiledere, blant annet Simon Osborne, som har guidet turer og undervist i padling i over 20 år. Han er fra Cornwall og dengang drev han som coach innen både surf- og havpadling. Nå driver Simon med webbasert coaching via selskapet Online Sea Kayaking.  Surfekurset på Online Sea Kayaking er filmet i Cornwall og har vært en sterk motivasjon for å reise til Cornwall.

Bølgene byr Rune opp til dans! Foto: Simon Osborne.

4 kajakker på taket
-Etter litt kommunikasjon frem og tilbake mellom Anja og Simon så åpnet det seg i høst en mulighet for at tre padlere kunne komme over på en 5-dagers surfetur i Cornwall, deler Anja. Vi bestemte oss med det samme og i oktober dro vi over. Vi hadde med alt av eget utstyr, foruten kajakker. Grunnen til at det var plass til bare oss tre, var at han hadde plass til totalt 4 kajakker på biltaket sitt, så da ble det han selv og oss tre!

19 grader i oktober!
Dersom man har lyst til å padle turer i eksponert farvann i Cornwall, så er våren og sommeren best fordi været er mer stabilt og man får padlet langs kysten og til eksponerte steder, som man ikke når til i dårlig vær. Derimot er høsten i Cornwall super dersom man kommer for å surfe i kajakk. -Vi dro i oktober og ble møtt med 19 grader i luften og 14-15 grader i sjøen, smiler Anja fornøyd! Foran oss hadde vi fem dager på tur, der fire skulle være på vannet!

Anja på vei mot land. Foto: Simon Osborne.

Dumpes på stranden!
-Vi fikk prøvd oss på surf på flere fantastiske strender, fortsetter Anja. Første dag surfet vi på strendene nær basen vår i turistbyen St. Ives. Byen har flere «bystrender» som vanligvis er fullpakket med engelske turister, men i oktober var det lite mennesker. St Ives byen ligger i sørenden av den flotte St. Ives-bukten. Bukten utgjør rundt 10 kilometer strandlinje, der hoveddelen er sandstrand. Første dag padlet vi rundt 30 minutter fra sentrum til den sørligste enden av Gwithian beach, som igjen ligger i nordenden av St. Ives-bukten. På dag to dro vi til samme strand, men da enda litt lengre nord. Dette er en langgrunn strand så på fjære sjø bryter bølgene langt ute, mens på høyvann bryter bølgene like ved land og man dumpes rett og slett på stranden! Vi hadde flotte surfebølger på rundt 1 meters høyde de første to dagene.

Stian nyter surfen i Cornwall! Foto: Simon Osborne.

Tidevannsøy med slott!
På tredje dag kjørte vi til sørsiden av Cornwall-kysten. Der finner man Mount Bay med den lange Long Rock Beach. Vi testet ut surfen på Marazion Beach først. Vi var litt sent ute da det var begynt å flø. Denne surfedagen ble litt annerledes da det var mye vind og surfen dumpet stadig nærmere land. Så etter noen surfer som kom stadig nærmere land valgte vi å ta en liten tur i stedet. I den østlige enden av stranden ligger øyen St. Michaels Mount. Dette er en tidevannsøy med et slott på toppen. Vi padlet ut mot tidevannsøyen i heftig motvind på 14-15 m/s. På retur fikk vi surf på vindgenererte bølger, og så ble det trening på ilandstigning gjennom dumpesurf på en litt røff rullesteinsfjære! HER ser du den flotte slottsøya og padleområdet rundt.

Sennen Beach
-På dag fire, vår siste padledag, dro vi til Sennen Beach som ligger rett rundt hjørnet fra såkalte Land´s End, det vestligste punktet i Storbritannia, fortsette Anja. Her slår Atlanterhavet rett inn på strendene og det er et populært turiststed med mange folk på stranden. I oktober var det lite folk, men en del brettsurfere. Dette var en kjempeflott strand for kajakksurf! Og her traff vi for øvrig også den eneste andre kajakksurferen vi så i Cornwall.

Her ser du hvilke strender Anja Rydning, Rune Birkeland og Stian Anfinsen surfet på i Sørvest Cornwall! Satellittfoto modifisert fra Google Maps.

Sett deg inn i Magic Seaweed!
Anja anbefaler at om du drar på surfetur, med og uten kjentperson, så pass på at du bruker appen Magic Seaweed for alt den er verdt, i tillegg til å snakke med brettsurfere som er i nærheten, og å følge nøye med på værmeldingene. Om man velger betalingsversjonen av Magic Seaweed, får man tilgang til enda flere kameraer, som viser strendene i fra ulike vinkler, i tillegg til at det er mange gode bølge- og vindmeldinger.

Gjengen studerer forholdene på en av Cornwalls flotte kajakksurfe-strender! Foto: Anja Rydning.

Endre retning på bølgetoppen!
-Det er fantastisk å være med en slik surfekapasitet som Simon på tur, deler Anja. For det første er han lokalkjent og vet hvor man bør dra når vinden er slik eller slik. For det andre så får man lært, testet ut, og får nye tips, til ulike saker innen kajakksurfingen. For eksempel baklengs surf med kontroll (tidvis), eller det å skifte retning oppå bølgetoppen eller i skummet midt under en surf! Fantastisk gøy når man får det til!

Rune Birkeland (tv), Stian Anfinsen og Anja Rydning var 5 dager i Cornwall i oktober. Foto:Simon Osborne.

Mer om kajakksurf! Lyst til å prøve? Lese deg litt opp?
I årets første magasin, som kommer i mars, er hovedtemaet surfing i kajakk. Der vil du blant annet få en innføring i hva surfing i kajakk er og hvorfor det er så morsomt! Du vil også få tips for hvordan begynne med kajakksurf, dersom du aldri har prøvt det før, eller dersom du såvidt er i gang.
Og vi tipser deg om surfemuligheter både her hjemme, i England og Skotland!
I mellomtiden vil du kanskje lese om surfearrangementet Hoddevik surfesymposium? Vi var der i oktober og nytte hvert minutt!

Magasinet Padling gjennomgikk store forandringer i 2022. Her kan du lese litt av hva som skjedde!
(krever ikke innlogging!).

Allrounderen fra Alberta!

Posted on by Laila Johanne Reigstad

Vi snakker såklart om Patricia Kennie, 37 åringen som kom til Norge i 2005 fordi hun var så fasinert over norske slektninger, det norske friluftslivet og norsk natur at hun ville hit å oppleve det selv. -Jeg begynte som student og tok Master i Miljøvitenskap og Vannressurser på Miljø- og Biovitenskapelig Universitet på Ås, starter Patricia.

Lavterskel friluftsliv
-Fra min oppvekst i Ontario og så Alberta i Canada var jeg vant til lavterskel-friluftsliv som kanopadling på vann, telting, svømming, skogsturer, ski, skøyter og snowboard, forteller Patricia. Denne interessen for variasjon i aktivitetene har alltid fulgt meg, jeg liker ulike aktiviteter, på ulike steder, med ulike mennesker. Jeg hadde ikke noe særlig erfaring med kajakkpadling hjemmefra, men det ble jeg raskt veldig interessert i en del år etter at jeg flyttet hit. Nå padler jeg havkajakk, grønlandskajakk, SUP, surfski, polokajakk, elvekajakk, og dragebåt!

Patricia Kennie er arrangementsansvarlig i Akerselva padleklubb og brenner for jobben! Foto: Patricia Kennie/privat.

Akerselva padleklubb
-Min brede interesse for arrangementer og det å engasjere seg i samfunnet, har nok ført meg til jobben som aktivitetsleder og arrangementsansvarlig i Akerselva padleklubb, deler Patricia, og legger til at dette føles som hennes «hjemmeklubb». Her har jeg satt i gang både gåturlangs elven i samarbeid med Miljøforeningen Akerselvas Venner og søppelrydding med kajakk som klubbaktivitet, temadager som Halloween-padling og lyskunstinstillasjon for Elvavandring i Fakkellys-event langs Akerselva, holdt introkurs, ledet padleturer i Oslofjord og sommerferieaktiviteter som gratis yoga og prøving av kajakk for både barn, barnefamilier og innvandrere, av alle aldre. Jeg brenner veldig mye for at barn, ungdommer og familier som har lite, også skal få mulighet å komme ut i kajakken og oppleve padleglede.

Bydel Gamle Oslo
-Jeg trives veldig godt i Akerselva padleklubb fordi vi har et veldig godt samarbeid med Bydel Gamle Oslo, som aktivt går inn med konkrete tiltak for å gjøre området til et godt sted å bo, og fokuserer på at det er en høy andel lavinntektsfamilier med barn, og med flerkulturell bakgrunn, forteller Patricia. Medlemskap koster bare 100 kr i året for unge under 30 år og 300 kroner i året for de over 30 år.  Samarbeidet gjør at vi kunne holde gratis sommeraktiviteter som Introkurs for unge fra bydelen som ikke er arbeid, og informasjonen om disse kommer ut på bydelens egne Facebook-sider slik at folk ser det der, og kommer så til klubben!

Nøklevann Ro- og padleklubb
-Jeg er også en av de mange frivillige i Nøklevann Ro- og padleklubb, der jeg er både  nøkkelvakt og med å holder de klubbspesifikke introkursene for klubbens nye medlemmer, fortsetter Patricia. Klubben er fantastisk, med muligheter for både å padle på selve Nøklevann, som er en ferskvanns innsjø i skogen, og på klubbens sjøbase på Malmøya. Klubben har mange typer kajakker, kanoer, robåter og SUP-brett.

Artikkelen fortsetter under!
________________________________________________________________________
Les om Nøklevann Ro- og padleklubb her. De er den padleklubben i landet som har flest medlemmer!

Idylliske Nøklevann! Dronefoto: Nøklevann Ro- og padleklubb.

Oslo Kajakklubb
-Her i klubben deltar jeg på aktiviteter hovedsakelig med programmet «Padling på dagtid/ Padling for alle», forteller Patricia. Jeg er assistent noen dager når skoleklasser er på besøk, og når klubben har sine sommerleirer for barn. I tillegg er jeg med som frivillig på parapadling, og det er fantastisk! Viljen til deltakeren har mye å si, og jeg opplever disse aktiviter som helt supre, og så møter man mange inspirerende mennesker! Det eneste som skiller disse parapadleturene er at de tar litt lengre tid fordi noen trenger litt ekstra hjelp, og man trenger å få frem litt ekstra utstyr.

Patricia Kennie padler havkajakk, grønlandskajakk, SUP, surfski, polokajakk, elvekajakk, og dragebåt! Her i havkajakk under Fjord Oslo-arrangementet i november. Foto: Patricia Kennie/privat.


DNT Oslo og omegn
-Her hos DNT Oslo og omegn så jobber jeg på diverse sommeraktiviteter som Friluftskolen, Basecamp og Åpne dager for ungdommer, barn eller familier, i tillegg til internasjonale turer for innvandre og DNT tilrettelagt for de med nedsatt funksjonsevne, forteller Patricia, og legger til at hun blir så glad når folk opplever mestring. -Når de går fra null erfaring i kajakk, til å mestre, da blir jeg glad av gleden de får!

Fikk brystkreft
Da Patricia hadde tatt sin Mastergrad i Miljøvitenskap jobbet hun som forskningassistent hos Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), som forvalter landets vann- og energiressurser. -Plutselig begynte jeg å føle meg dårlig og fikk diagnostisert brystkreft, pga arvet genfeil (BRCA-1), deler Patricia. Jeg mistet helsen, jeg mistet jobben, og det bare et par år etter at begge mine foreldre døde så tragisk av kreft.

Padletilbud for kreftrammede
-Dette var en livsendring, og har gjort at helt siden jeg fikk diagnosen som 33-åring, har oppsøkt og padlet og trent med andre kreftrammede, fortsetter Patricia. I starten var jeg deltaker på arrangementet «UngKreft padling/ Sjukt Sprek» til Den Norske Kreftforening, som er for kreftrammede opp til 35 år. I tillegg har Oslo Dragebåtklubb dratt i gang flere padlearrangement for brystkreftrammede også i forbindelse med Malmø Kanotklubb, og der har jeg også vært med. Videre har jeg vært med i gruppen «SUP Mot Kreft».

-Helt siden jeg fikk brystkreftdiagnosen som 33-åring, har jeg oppsøkt, padlet og trent med andre kreftrammede, deler Patricia. Foto:Patricia Kennie/privat

Det beste er å hjelpe andre!
-Jeg ønsker å bidra selv også, og har holdt et par Introkurs i kajakk for pårørende og ansatte i Kreftforeningens Bedriftsidrettslaget, forteller Patricia. Videre har jeg selv lyst til å starte noe med kajakk for brystkreftrammede, og er nå i dialog med forskjellige foreninger, der jeg allerede leder yoga eller turer. Det beste er å hjelpe andre, både med friluftsliv og andre sunne aktiviteter!

Hvorfor padling når man har kreft?
Vi spurte Patricia hvorfor hun mener at de som er under kreftbehandling, og i tiden etterpå, har så godt av å padle, og da kom det mange gode ting frem.
-Som kreftpasient sliter man mye med tanker, man har ofte søvnproblemer både på grunn av tankene, på grunn av smerter, og en markert kvalme og fatigue fra cellegift, begynner Patricia. Når man er så utslitt, så er det helt fantastisk å komme seg på vannet i kajakk. Man orker ikke trene, men vil ha lavterskel aktivitet, og det kan kajakkpadling lett være. Dette er kanskje en av de få plassene man får beveget seg under eller etter behandling. Det fine er at intensiteten på padlingen enkelt tilpasses den enkelte underveis på turen. Denne tilpassingen gjør også at man kan legge et grunnlag for mer aktiv trening seinere i behandlingsprosessen. Og så er kajakkpadling så flott for oss som har eller har hatt kreft, eller andre sykdommer eller trauma, fordi det er så stille utpå sjøen, man får en indre ro man ofte ikke har på grunn av tankene, smertene og kvalmen. Der man sitter i kajakken med denne roen, så får man samtidig en vakker utsikt over naturen, og solen som skinner og varmer!

Katten Fluffy (@FriluftskattenFluffy) er med blant annet i kano og på SUP!  Foto: Patricia Kennie/privat

Følg initiativene!
Dere kan følge flere av Patricias initiativer på Facebook og Instagram, for inspirasjon og for oppdatering om fremtidige aktiviteter:

@KajakkMotKreft (Kajakkpadling mot kreftsykdom)
@PinkRibbonPaddling (Padling for brystkreftrammede)
@PaddlesInTheNorth (Padlesport generelt)
@Villmarkseventyr (Wilderness Adventures Norway: Nærturer i Oslo)
@FriluftskattenFluffy (Norwegian Wilderness Adventure Cat)

Filmer fra kajakkpolo?!
Patricia er med blant annet på kajakkpolo. Her kan du se kajakkpolo på Oslo kajakklubbs første innendørs polotrening i høst! Vi synes dette så veldig artig ut, og her finner du filmene!

Kajakkpolo med Oslo kajakklubb. Foto: Laila Reigstad.

Trenings-SUP for kajakkpadlere, og litt om det å bli irritert!

Posted on by Laila Johanne Reigstad

– SUP komplementerer kajakkpadling, men jeg tenker ikke her på de brede SUP-brettene som er så populære for tiden, men padling på høykvalitets, harde, smale og medium brede SUP-brett, forteller Bastien. Til daglig er han oppmann for SUP i Oslo kajakklubb, og vi møtte han i klubblokalene i november for å prate om hvordan han selv oppdaget hvor mye bedre han ble i havkajakk og surfski etter å ha padlet trenings-SUP over kort tid.

Treningsbrett, ikke rekreasjon!
Bastien er en av dem som initierte at man skulle utvikle Introkurs og Grunnkurs i SUP-Våttkortstigen i regi av Norges Padleforbund. -Som andre klubber i Norge så har vi i Oslo kajakklubb flere typer SUP-brett tilgjengelig for medlemmene, fortsetter Bastien. De jeg fremhever i sammenheng med trening for kajakkpadling, er høykvalitets komposittbrett, og ikke de brede tur/rekreasjons-brettene som ofte er oppblåsbare, og som man kan kjøpe for nesten ingen penger, særlig nå på senhøsten. I et års tid har vi hatt norsk-amerikaneren Thomas Nilsen her i klubben, som deltar i ulike internasjonale SUP-konkurranser. Han er svært dyktig og et forbilde som deler sin kunnskap og pusher oss til å kjøpe godt utstyr!

Les hvorfor Bastien Jalut anbefaler oss kajakkpadlere å prøver ut 1-2 økter med trenings-SUP hver uke! Foto: Stein Ragnar Hagen-Breda.


Trenings-SUP i Oslo kajakklubb
En gang i uken har Oslo kajakklubb felles treningstur på SUP. -Vi begynner med en kilometers kajakkpadling i sprintløypen vår som oppvarming, og deretter padler vi SUP fra klubblokalene til Huk og tilbake, forteller Bastien. Det er en tur på 5-6 kilometer. Vi startet med de faste trenings-SUP-turene i vår og har nå en gruppe padlere som elsker denne treningsformen! Våren og sommeren 2023 kommer vi til å løfte det videre, få med flere padlere og intensivere treningene.

Dette er et av SUP-brettene Bastien Jalut padler i tillegg til kajakk, og som virkelig har boostet både balanse og muskelmasse. Og som er utgangspunktet hvorfor han nå starter på en ny karriære som komposittoperatør! Foto: Laila Reigstad

 

Komplementerer kajakkpadlingen
Bastien fremhever at man ikke trenger å bare padle trenings-SUP eller bare kajakk, men mener at trenings-SUP gir så mye at det komplementerer padling i kajakk. Vi spurte han hva trenings-SUP gir kajakkpadleren, og fikk følgende svar:

Balanse:
-Man får trent balansen svært godt når man padler et trenings-SUP-brett, opplyser Bastien, både fordi at man står oppreist på et smalt eller medium bredde brett og fordi man padler på begge sidene av brettet. Man søker etter å ha åren i vannet mesteparten av tiden. Man blir god på stabilitet og støttetak, for å si det sånn!

Kjernemusklatur:
-Når man padler på trenings- SUP-brettene styrkes korsrygg, mage og skuldre fordi man er nødt til å rotere overkroppen, og det til begge sider, utdyper Bastien.

Muskelmasse:
Bastien padlet treningsbrett rundt en dag i uken. -Disse SUP-brettene tåler godt bølger, også sidebølger, forteller han. De oppblåsbare store rekreasjons-SUP-brettene vil under slike forhold gjerne kjennes ut som trampoliner i forhold. Jeg så ikke for meg at jeg skulle øke så markant i muskelmasse på et treningsbrett. Nå er jeg 52 år og min fordoms muskelmasse er tilbake! Jeg har tidligere hatt skuldersmerter, men etter at jeg kombinerte SUP og kajakkpadling, så har disse forsvunnet.

Oslo kajakklubb holder på å bygge opp et miljø for trenings- og konkurranse SUP. Her på klubbpadling i Paradisbukta. Foto: Stein Ragnar Hagen-Breda.

Artikkelen fortsetter under!

____________________________________________________________

Les HER om Thomas Nilsen fra Oslo, som konkurrerer i SUP EM og VM!

Her konkurrerer Thomas NIlsen i SUP! Foto: Thomas Nilsen/privat.   _______________________________________________________________________

Sitter hele dagen på jobben
-Vi som er padleinstruktører hører ofte folk si at de er redde for å sitte fast i kajakken dersom de skulle velte, fortsetter Bastien. Både surfski og SUP er gode løsninger for dette. Andre igjen sier at de sitter på baken hele dagen på jobben, så da vil de ikke sitte videre i en kajakk, men vil opp å stå på et godt SUP-brett. Det fine med trenings-SUP er at man ikke er avhengig av godt vær på sjøen, man kan alltids finne et stille vann i nærheten av der man bor. Man kan bruke Sognsvann eller Nøklevann, som arena for SUP-treninger gjennom hele sommer- og høstssesongen. Det er også mulig å padle SUP på elv.

Hvorfor alltid Asia?
Bastien har tatt interessen for kvalitets trenings-SUP-brett et hakk videre. -Det begynte med at jeg skulle bestille mange høykvalitets trenings-SUP-brett inn til klubben, og fikk melding om at det var opp til 1 års ventetid, sukker Bastien. Jeg tenkte straks at dette vil vi ikke være med på. Hvorfor skal alt lages i Asia? Kan vi ikke få til noe her hjemme da? Vi har da vel noen steder med komposittkompetansen her også? Jeg ble bare irritert!

Bastien Jalut brukte nettopp 7 måneder på å utdanne seg til komposittoperatør, og vil starte SUP- og kajakkproduksjon her i Norge. Foto: Bastien Jalut/privat.

Tok sluttpakke og dro til Bordeaux!
Irritasjonen førte til at Bastien bestemte seg for å gjøre noe ut av dette selv. Han tok sluttpakke i sin jobb innen  luftfart, og dro til Bordeaux i Frankrike. Det var han i syv måneder og tok utdanning som komposittoperatør. -Nå starter jobben med å tenke på eget firma der jeg ønsker å produsere høykvalitets trenings-SUP-brett og andre padlefarkoster her hjemme. Det er få som lager produkter i kompositt her i landet, men jeg ser for meg noen firma jeg kommer til å være i samtaler med!

En kano i kompositt tar form! Foto: Bastien Jalut.

 

Redaksjonen i magasinet Padling kommer til å følge Bastiens ferd mot kortreiste SUP-brett.
Vi følger også surfpadleren Edd Bjørke fra Ålesund, som skal sette sin kompositt-surfkajakk i produksjon. Stay tuned for mer informasjon om de kreative padlerne Bastien og Edd!

 

Edd Bjørke har designet, bygget og padlet sin egen surfekajakk. Nå skal den endres litt og så settes i produksjon! Foto: Edd Bjørke

Klikk HER og les om Edd Bjørkes Surfekajakk, som han skal sette i produksjon i 2023!

-Vi er ikke terrorister!

Posted on by Laila Johanne Reigstad

Emiratstaten Kuwait assosieres nok mer med oljeproduksjon og sjeiker, enn et padlemekka man valfarter til. Landet deler grense til Irak i nord, og Saudi Arabia i sør, pluss at det har maritime grense mot Iran. -Den største padleopplevelsen var nok skyline til hovedstaden Kuwait City, forteller Kristoffer Vandbakk i dette intervjuet om hans padleopplevelser i Kuwait.

Kommuniserte på Instagram
-Jeg hadde fulgt Bashar Al Huneidi på Instagram noe tid og han fulgte meg, starter Kristoffer. Etter hvert begynte vi å skrive litt frem og tilbake. Bashar drev allerede kajakkfirmaene i Kuwait, «Kayak4Kuwait» og «Gulfkayakacademy», men kunne tenke seg å lære mer. Vi snakket om at han kunne komme til Oslo, men det endte med at det letteste var å hente meg ned dit!

-Jeg opplevte mye under besøket i Kuwait, blant annet besøk hos en dishdash-skredder som syr drakter til kamelriding i ørkenen, forteller Kristoffer Vandbakk (tv). Hans kontakt i Kuwait, Bashar Al Huneidi, sitter til høyre. Foto: Kristoffer Vandbakk/privat.

Egen sjåfør
-Det var februar og jeg kom ned til et herlig klima med rundt 20 grader i luften og lunkent, turkisfarget vann, deler Kristoffer. Bashar er fra den rike delen av landet og under hele turen hadde jeg egen sjåfør med meg. Kuwait er nå et land det er trygt å ferdes i, jeg ble veldig godt tatt imot, og møtte positivitet overalt!

Forsøpling
Kuwaits kystlinje er rundt 50 mil lang og den persiske Gulf utenfor er nokså grunn. -Det var en del strøm der, men jeg vil karakterisere det som medium styrke tidevannsstrømmer, forteller Kristoffer. Vi merket det mest ved odder og moloer. Landskapet er flatt, med lange sandstrender. Dessverre var det veldig mye søppel på mange av strendene!

Bashar driver kajakkskole i Kuwait og dette er «klasserommet» der kundene møter opp og får kajakkteori! Foto: Kristoffer Vandbakk.

For varmt til å trene ute
Våren i Kuwait starter i mars og byr på varmt vær og overhengende fare for tordenstormer. I juli til oktober kommer vinder som gir kraftige sandstormer. Kuwaits somre er noen av de varmeste på jorden, og innehar rekordmålingen for Asia med 54 grader Celsius! -Om sommeren er det så varmt at trening utendørs er utenkelig, forteller Kristoffer, og legger til at et av landets tiltak er å lage lange gå-baner innendørs på shoppingsentrene slik at folk kan gå tur for treningens skyld!

Fanesaker i kajakken
Bashar er en aktiv person, blant annet er han på noe så spesielt som Kuwaits slalåm-landslag! Hans fanesaker er todelt, og han flagger begge gjennom kajakkpadling. Først er det å bedre Kuwaits samfunnsproblemer, som diabetes 2 og overvekt og andre livsstilssykdommer. Det andre er å opplyse om skadene plast har på marint liv. Dette gjør han blant annet gjennom padlekurs og padleturer.

Utsikt mot Kuwait Citys skyline! Foto: Kristoffer Vandbakk.

 

-Vi er ikke terrorister!
-Da jeg kom til Kuwait holdt jeg ISKGA-kurs for Bashar, deler Kristoffer. Hans kajakksenter er det eneste i Kuwait som nå har ISKGA-sertifisert personell. Jeg holdt også et grunnkurs i havkajakk for en gruppe bestående både av kuwaitere og internasjonale deltakere. Under kurset spurte jeg om de ønsket at jeg skulle ta bilder av dem. Da brøt de ut i «-bare ta bilder, vi er jo ikke terrorister!».

De tre såkalte Kuwait Towers er vanntårn til Kuwait City, og regnes både som et landemerke og et symbol på det moderne Kuwait. Det høyeste tårnet (th) er 187 meter høgt og i nederste kule er det en vanntank på 4500 kubikkmeter, mens øverste kule er en roterende restaurant. Foto: Kristoffer Vandbakk.

Det beste på padleturen!
-Jeg husker godt den kommentaren, ler Kristoffer. Vi padlet en del langs strendene og rundt odder og ut til noen ørkenøyer som lå et stykke fra land, men høydepunktet på padleopplevelsene i Kuwait var nok å kikke på Kuwaits skyline! I tillegg så er det dette med padlegleden. Den er der uansett kultur og nasjonalitet, den er universell. Alle får smilet frem i kajakken, avslutter Kristoffer!

Lese mer om padling i utlandet?
Patagonia er langt unna, men du verden så spesielt det ser ut! HER leser du reisebrevet fra Kim, som padlet i Patagonia og fann både store sjøløvekolonier og fantastiske, fargerike marmorgrotter som kunne padles inn i!

 

Her er vinneren av Fotokonkurransen 2022!

Posted on by Laila Johanne Reigstad

Det var Vidar Aasgård som ble den heldige vinneren av Fotokonkurransen 2022, med et bilde tatt vest av Algerøy i Øygarden kommune!

Kjempeglad
Vi møter en meget glad Vidar og blir straks invitert ned i sofaen sammen med litt av familien hans.
-Jeg ble kjemeglad da jeg forstod at det var mitt bilde som ble trukket som vinner under direktesendingen fra Eian Fritid, innrømmer Vidar. Mens Gary åpnet opp den lille papirlappen så jeg plutselig omrisset av et 3-tall, som jo var nummeret på mitt bilde!

Klar til å prøve drakten! Vidar Aasgård kjenner til denne drakten fra før av, da hans klubb, Nordhordland Padleklubb, har kjøpt inn flere slike drakter de siste årene. Foto: Laila Reigstad

Storfamilien samlet i sofaen!
Hjemme hos Vidar satt det 5-6 stykker i sofaen å så på direktesendingen sist fredag. -Ja, mange fra storfamilien min satt her, den yngste bare 1 år, og vi var veldig spente alle sammen, mimrer Vidar. Jeg tror jeg hoppet opp fra sofaen da jeg hørte navnet mitt, og smilte nok fra øre til øre!

Fornøyd å være blandt 32!
-Egentlig var jeg fornøyd da jeg noen dager før fikk epost fra redaksjonen i Padling om at mitt bilde var en av de 32 utvalgte bildene fra alle de som var sendt inn, forteller Vidar. Da jeg dagen før trekningen så fikk epost om at mitt bilde var gått videre til finalen sammen med 9 andre bilder, ja da begynte jeg å tenke mer og mer på at det kan jo skje at jeg faktisk vinner.

Dette er vinnerbildet til Vidar, og innehar tittelen «Hvor ble havet av?». Bildet er tatt på vestsiden av Algerøy i Øygarden kommune. Foto: Vidar Aasgård

Topp 5
-Da Inger-Line Eian hadde snervret ned de 10 finalebildene til 5 bilder, så tenkte jeg at nå er løpet kjørt, deler Vidar, og legger til at da han så at sitt bilde var blandt de 5, ja så kokte det litt! Jeg kjenner til denne flotte drakten fra før av, da vi har kjøpt flere inn i klubben der jeg er medlem, nemlig Nordhordland Padleklubb. Dermed visste jeg hvilken god tørrdrakt det er.

Artikkelen fortsetter under!
______________________________________________________________
Se livesendingen HER!

Bilde fra Livesendingen inne hos Eian Fritid! Redaktør Laila Reigstad (tv) og Hege Eian med ryggen til. Foto: Geir Grønhaug,

______________________________________________________________

Måtte trekke!
Det aller fleste bildene som kom inn i Padlings fotokonkurranse i år var bilder tatt med mobilen der og da, for å formidle en stemning, godt vær, dårlig vær, en ny kajakk, en kajakktupp på en bølgetopp, lykken over egen kajakk og så videre. De fem bildene som var kommet til superfinalen var også stemningsbilder tatt med mobilen heller enn med oppstilte motiver og finjustering av objektiver og linser. Siden alle de fem bildene gav et herlig innblikk i padleturen der og da, så ville vi trekke vinneren, heller enn å vurdere bildene teknisk opp mot hverandre. Dermed trakk vi vinnerbildet ut av et klenodie, nemlig selveste prototypen av Sweet Protection Strutter-hjelmen, laget av Hege Eians far for nesten 20 år siden!

Sende ut meldinger!
-Straks jeg hadde vunnet må jeg innrømme at jeg sendte ut meldinger til en haug av folk for å fortelle at jeg hadde vært heldig å bli trukket ut og dermed vunnet den flotte premien, innrømmer Vidar. Og det haglet inn med gratulasjoner! Jeg synes litt synd på de andre fire padlerne i superfinalen, deres bidrag var jo også flotte stemningsbilder, og mange av fotografene fulgte også livesendingen!

-Den passer perfekt, utbryter Vidar! Tusen takk! Foto: Laila Reigstad.

Finalistene!
De 10 finalistenes bilder ser du her i det sammensatte bildet!
HER ser du en presentasjon av hvem som har tatt hvem av finalebildene.

De 10 finalistbildene i Padlings Fotokonkurranse 2022 er tatt av Stefan Bracke, Kim Von Groningen, Vidar Aasgård, Øystein Pilskog, Cari Knutsen, Liz Palm, Merete Kvalsund, Trine E.B. Lona, Tor Olav Olsen, og Rune Morten Hansen.

Ursuit fra Eian Fritid!
Tørrdrakten ble gitt av Eian Fritid i Mjøndalen, og har en verdi på hele 9900 kroner! Den er produsert av Ursuit, har gode hals og armmansjetter i neopren, og en glidelås fremme slik at man enkelt kommer seg inn og ut av drakten. -Den er veldig behagelig å ha på, avslutter Vidar, stadig smilende!

Se de 10 finalebildene HER!