Jungelelva Leira

Tyske forskere har funnet ut at nattergalens sang overskrider EUs tillatte grense for lydnivå. Det får vi bare leve med, og de færreste vil nok oppfatte sangen som støy. Tar du en padletur på Leira en sein forsommerkveld, er sjansene store for å høre nattergal og oppleve bever på kloss hold.

Leira elv F. Øystein Søbye

Du finner bever nesten rundt hver sving i Leira. Den beste tiden for beverspeiding er på kveldstid i mai/juni. Foto: Øystein Søbye.

 

Romerikselva

Leira er «romerikselva» framfor noen. Et bølgende bånd som slynger seg over Romerikes jordbrukssletter, fra nord til sør, litt bortgjemt nede i dalbunnen, innhyllet i tett løvskog. Kildene finner du helt inne på Øståsen på Hadeland. Der er vannet klart og rent og brukes som drikkevann i Lunner kommune.

 

Ved utløpet i Nordre Øyeren er elva en gråbrun liten flod, mettet av leirpartikler. Romerikes Amazonas, sier folk. Det har blitt en floskel. Men det er sånn det føles – ei jungelelv med sin helt spesielle stemning. Det er ikke mangroveskog som vokser her. Ikke er det lianer, flodhester og flyveøgler heller. Det bare virker sånn.

Leira elv F. Øystein Søbye

Utløpet av Leira i Nordre Øyeren under flomvannstand. For tiden pågår arbeid med å utvide riksvei 22, som sees midt på bildet, til firefelts vei. Foto: Øystein Søbye.

 

«Flodhestene» møter du helst i mai/juni. Tar du padleturen på kveldstid, er du garantert å møte dem – beverne. De er overalt, rundt hver sving, og du skvetter til når en diger bever plutselig smeller halen i vannet noen meter unna deg. Eller du runder en meandersving og ei «flyveøgle» letter, som i langsom kino, med de eventyrlig store vingene sine. Gråhegra står dørgende stille på grunne partier i elva og jakter fisk, men er svært sky og tar til vingene så snart den oppdager deg.

 

En padletur ned til Borgenbrua (på riksvei 22) eller videre ut i Nitelva/Øyeren kan anbefales enten med kajakk eller kano. Så sant du unngår de verste flommene, siger elva stille og bedagelig og gir deg vennlig skyvehjelp nedover. Båten kan du sjøsette under brua på Leirsund eller nedenfor idrettsanlegget på Frogner. Etter noen hundre meter runder du første elvesving, trafikkens lyder forstummer, og du befinner deg med ett i en helt annen verden. Den beste tiden er fra midten av mai til slutten av juni. Da lyser vegetasjonen i alle nyanser av grønt, fuglesangen er på topp, og den verste myggplagen har forhåpentligvis ikke startet. Vær oppmerksom på at de bratte og sleipe elvebreddene kan gjøre det vanskelig å komme på land.

Leira elv F. Øystein Søbye

Det nederste partiet av Leira er godt egnet for familieturer. Foto: Øystein Søbye.

 

Stryk og fosser

Men elva har mer å by på enn doven jungelpadling. Lengst i nord renner vassdraget østover, langs den nye E16 nord i Romeriksåsene. Der strømmer vannet raskt over steinete bunn i stryk og fosser. Erfarne elvepadlere leker seg på denne strekningen, som har grad tre-fire.

 

Ved Vålaugmoen svinger elva sørover inn i Nannestads trivelige kulturlandskap og begynner gradvis å minne om den Leira vi kjenner på Nedre Romerike. Nedover fra Vålaugmoen er elva litt stri og steinete, og våger du deg nedover i kano, må du være forberedt på stryk – i mer enn én betydning. Padleforholdene der er best på middels vannføring. Da glir du over de fleste steinene, og farten blir ikke altfor stor. Når du nærmer deg Breen, roer strømmen seg, og du kan finne idylliske badekulper og rasteplasser.

Leira elv F. Øystein Søbye

Elvebredden langs Leira er stort sett vanskelig tilgjengelig, men på et lite stykke nedover fra Låkedalen i Nannestad kan du følge et svakt tråkk langs elva. Foto: Øystein Søbye.

 

Fra Nannestad til Frogner

Breenbrua i Nannestad er et fint startsted for en tur, men vær oppmerksom på noe strøm i starten. Partiet derfra til Kringlerdalen er blant Leiras fineste områder. Vannet er relativt klart, det er ørret og bever i elva og store kolonier av den sjeldne elvemuslingen. Strekningen er ikke mer enn 4.5 km lang og er nok mer populær som kano- enn kajakkelv. Trær og tømmervaser kan enkelte steder sperre elveløpet slik at du må ut og slepe båten. Ei sag er lurt å ha med.

 

Fra Kringlerdalen til Krokfoss veksler elva mellom strøm og stille. Stedvis kan det være steinete og grunt, og du må være forberedt på sleping, og ikke minst på digre trevaser på tvers over elva. Dessuten ligger det flere store fosser du må bære forbi på denne strekningen, slik som ved Låkedalen, Homledalen og Ånesruddalen. Vær også oppmerksom på et skummelt, lite gjel i Kringlerdalen.

Leira elv F. Sverre Solberg

Mange kaller Leira for «Romerikes Amazonas». Her fra Leirsund. Foto: Sverre Solberg.

 

Den største og nederste fossen heter Krokfoss. Sjøsetter du båten der har du flatt vann helt til utløpet i Nitelva ved Lillestrøm, en distanse på drøyt 35 km, en flott dagstur om padleforholdene er gode. Men diverse «bomstasjoner» kan gjøre turen atskillig mer strabasiøs enn ønskelig. De omtalte tømmervasene må du regne med å treffe på her også, og det kan ta sin tid å forsere dem …

Leira elv F. Øystein Søbye

Gråhegre er en karakterart for Leira. Den er elvas mest effektive fisker og samtidig temmelig sky. Foto: Øystein Søbye.

 

Videre lesning

Du kan lese mer om Leira og andre padleområder på Romerike i boka Øyeren og elvene utgitt av artikkelforfatterne i 2012.