Norge

Vi er nå inne i den kalde, fine tida. For noen, og kanskje de som trives aller best inne, er nok dette uttrykket litt ironisk ment. For andre er det ensbetydende med vinteraktiviteter som skigåing, alpint og snowboard. Men selvsagt kan vi padle også! Jeg står i fare for å gjenta meg selv, men den som legger bort padleremediene når sommeren er over, vil definitivt kunne gå glipp av mange fine padleopplevelser.

Den store grønne gressletten i Kollevåg fylles opp med fargerike telt. Det bæres på kajakker og utstyr. Det surrer av lavmælte stemmer som hilser hverandre. Det ligger en rolig, men forventningsfull stemning over området. Det er festivaltid.

– Jeg har aldri hatt en drøm om å kjøpe kajakk og jeg er redd for vann, sier småbarnsmor Christine Holmøyvik. Likevel tok hun kajakkurs. Nå tenker hun ikke på annet enn neste padletur!

Ja, takk – begge deler! Jeg kan ikke bare padle. Jeg nyter fine opplevelser på fjellet også. Med vår ekstremt lange kystlinje, som også inkluderer fjorder som er omkranset av vakre landskap med fjell og spektakulære tinderekker, byr Norge på noe helt spesielt.

I 2015 hadde jeg min første kajakk tur til Lofoten. Det var Kajakk Nord med Kristoffer Vandbakk som arrangerte en tur til Lofotodden. Allerede da ble den lille klumpen ute i havet utenfor Mosken og Værøy lagt merke til. Der og da virket det uoppnåelig å padle ut dit i en liten båt vi kaller kajakk. De grove bølgene som dundret inn på svaberget var jo farlige.

Det er nok mange av oss som har en eller annen mental sperre når det gjelder å dra på overnattingstur med kajakk. Men det trenger absolutt verken være farlig eller medføre altfor krevende logistikk å gjennomføre denne typen stunt. Begynn med korte turer i nærområdet – så kan du og padlekompisene dine etter hvert heller øke ambisjonsnivået knyttet til ekspedisjoner, og det å padle i mer ukjente farvann.

Osterøy er Nord-Europas største innlands øy med sine 329 km2. Sett fra fjorden ser øya ganske ubebodd ut, litt vill kanskje, da mange av bygdene ligger innerst i de mange vågene. På lange strekk er det vanskelig å komme i land om uhell skulle skje, og noen steder er det heller ikke mobildekning.

I disse koronatider måtte vi i år feriere i eget land. Mulighetene er mange. Man trenger ikke å reise langt når mange av oss har så flotte turmuligheter rett utenfor stuedøren. Her kommer en liten historie fra en kajakktur kona og jeg tok i fjor høst. Jeg håper historien kan inspirere andre til å gjøre noe lignende utover denne høsten eller til neste sommer/høst.

Her til lands er vi ennå så heldige å kunne oppleve forskjellig vær og ulike årstider, som bidrar til varierte og spennende opplevelser i naturen. Jeg er veldig glad i høsten – særlig når den viser seg fra sin beste side. I solskinn og krystallklar luft blir høstfargene en opplevelse i seg selv; det flotte fjordlandskapet blir enda vakrere.

Vannet ligger som et digert speil foran kajakkene. Himmelen rundt oss er en blanding av blå felter og store mørke skyer som kanskje, kanskje ikke, vil by på regn i løpet av kort tid. Vi skal ut og padle på helt ukjente trakter, på Norges største innsjø, og satser på værgudene er på vårt lag i dag.

Endelig var det blitt helg og omsider ble da bilen ferdig lasta og klar for å ta oss med på tur. Det var ungene på to og fem år, meg selv, kano, årer, redningsvester, skifteklær, mat, leker og uvanlig mye optimisme. Vi kjørte til et av de mange vatna i vårt langstrakte land som har fått navnet Krokvatnet. Tar man en rask kikk på kartet, skjønner man fort hvorfor.

Jeg har fått smaken på havpadling. Samtidig er interessen for fyrholmer stigende. I mitt nærmiljø manglet jeg bare Flørauden, før jeg gjorde strandhugg der en herlig aprilkveld – under coronapandemiens første bølge. Etter uker med dårlig vær, hjemmekontor og en noe depressiv tilværelse, fikk jeg akkurat den etterlengtede oppturen jeg trengte.