Close Form Button

SØK

Stikkord: Tester

Se våre tester av kajakk, årer, tørrdrakt, og andre produkter relevant til deg som er interessert i padling. Her finner du samlesiden for våre tester. Her finnes et utvalg av de mest sentrale testene som vi har gjennomført. Sørg for at du holder deg oppdatert med magasinet Padling.

Er du en ivrig padler, og har noen tips om hva vi bør teste neste gang? Ta gjerne kontakt med oss. Vi gjør ulike kajakk tester som gjør det enklere for også nybegynnere å komme igang med sin hobby.

Test av Lettmann Streamliner

Posted on by janfjelde

Mange flotte turracere har designtrekk hentet fra smale og raske konkurransebåter(K-1). Større bredde og bedre stabilitet, men lavere ytelser og høyere vekt er litt av det som skiller. En videreføring av racernes minimalisme kan for enkelte bli et irritasjonsmoment i lengden. Harde sits, mangel på ryggstøtte og en sittebrønn som ikke gir noen kontakt til båten er, i alle fall for min egen del, ikke det beste utgangspunktet for litt lengre trimturer under normale forhold. Lettmann har utstyrt Streamliner med flere havkajakkfaciliteter. Jeg liker idéen, for konseptet fungerer nemlig veldig bra.

 

 

Pedaler og sete kan forskyves langs en felles skinne som samtidig stiver opp skroget.

 

Streamliner er en stabil mosjonskajakk med god komfort. Støtte for både rygg og lår gir den mer allsidige egenskaper enn vi fra før er vant til klassen. I tillegg til trening, skjærgårds- og marathonløp, passer den glimrende til turer i skjermet farvann med varighet på noen timer. Et ganske digert lasterom gir i tillegg plass til nødvendig utstyr for en overnatting.

 

Ekstra centimeter

For at lengden i vannlinjen skal bli lengst mulig, er baugen steil. Kjøllinjen er dessuten tilnærmet strak. Selv om forskipet er smalt, har det brukbart med volum. God oppdrift reduserer tendensen til at baugen kjører seg ned i bølger. Største bredde på 52 centimeter åpenbarer seg like bak sittebrønnen. Fribordet er i hele båtens lengde bare svakt hellende innover. Dermed har konstruktørene klart å lure til seg noen ekstra centimeters bredde i vannlinjen. Overgangen mellom bunn og skrogsider er rund og helt sømløs. Selve bunnen kan også defineres som rund, men området ved midten er noe flatere enn hva som er typisk for de mest kompromissløse utgavene.

 

 

Personlig har jeg stor sans for de glimrende lårstøttene.

 

Stabiliteten har hatt godt av prioriteringene og et lavt sete er selve kronen på verket når det gjelder å få senket tyngdepunktet. Primær- og sekundærstabiliteten er selvsagt lavere enn på de aller fleste havkajakker. I forhold til andre fitnesskajakker med tilsvarende bredde, er testbåten derimot merkbart mer stabil. Jeg tør påstå at både primær -og sekundærstabiliteten er mer på linje med de langt bredere turracerne Citius 60 og Nelo Viper 60. Her må jeg uansett ta forbehold, siden det har gått adskillig tid siden disse ble padlet.

 

 

Ryggstøttens strammepatant kjenner vi fra før.

 

I motsetning til nesten alle andre i klassen, har Lettmann valgt å satse på et sleperor som tåler hardhendt behandling. Konkurrentenes underliggende ror av racingtypen har riktignok liten vannmotstand og er knapt utsatt for kavitasjon. En grunnstøting kan til gjengjeld få kjedelige følger. Roret på Streamliner er produsert av syrefast stål og vipper opp dersom det støter på noe. Selv om vannmotstanden selvsagt er større, fremstår valget som veldig praktisk.

 

Markert innsving

Skjøtelisten mellom skrog og dekk har, i likhet med alle kajakkene fra Lettmann, en karakteristisk knekk omtrent midtskips. Streamliner har knekken like bak sittebrønnen. Derfra går den sorte listen i en bue frem mot baugen. Som kontrast til det hvite skroget har vår båt et orange dekk. Kunden kan velge mellom flere fargekombinasjoner dersom noe annet skulle friste mer. Testobjektet er i besittelse av et meget markert innsving på fordekket som skal sikre et ett tettest mulig isett av åren. Siden fordekket i utgangspunktet er smalt, stjeler innsvinget litt plass for store føtter.

 

 

Når både setet og ryggstøtten er såpass anatomisk, blir sittekomforten god.

 

Lette tur- og treningskajakker er helt eller delvis fri for liner og strikk på dekket. Dagens testkandidat har kun femten centimeter av slikt i hver av stevnene. Strikkene, som skal fungere som løftehåndtak, fremstår mer som en oppvisning i tvilsom smak, enn et trygt holdepunkt ved løfting. Like foran sittebrønnen finner vi en praktisk dagluke. Mange padlere ser fordelen med en slik plassering. Større dagluker like bak sittebrønnen rommer selvsagt mer, men det varierer sterkt hvor enkle de er å betjene underveis. Bakdekket er også fritt for liner og funksjonelle strikk. Fribordet fra sittebrønnen og bakover er påtagelig mye høyere enn på kajakker det er naturlig å sammenligne med. Gevinsten gir seg utslag i et lasterom på hele 135 liter.

 

Tilgangen til rommet skjer via en lastevennlig luke på 11 x 18 tommer. Selv i åtte kuldegrader er lokket overraskende medgjørlig. Luken er tett og holder vannet ute selv om kajakken ligger en stund med bunnen i været. Det tidligere nevnte roret er festet i selve bakdekket, og ikke mot stevnen slik fabrikken har gjort med Archipel. Rorbladet kan heves og senkes via en line på styrbord side. Selv om roret på Streamliner er meget godt, kan det rent teknisk ikke måle seg med den geniale løsningen på Lettmann Archipel. Fabrikken må gjerne utstyre flere av sine kajakker med den fjærbelastede nyvinningen.

 

 

Daglukens reservoar er fremstilt av transparent akryl.

 

Godt sete

Cockpiten på Streamliner er utstyrt med en regulerbar ryggstøtte og funksjonelle lårstøtter. Ergonomien er på høyt havkajakknivå. Dermed kan sittestillingen gjøres såpass tight at kajakken kan rulles. Med unntak av en større cockpitåpning, synes sete, ryggstøtte, lårstøtter og pedaler å være tilnærmet identisk med hva vi finner ombord i Speedliner og Archipel. Lettmanns seter er kjent for sin glimrende form. Overflaten er polstret og varmeisolerende. Setet er montert på samme skinne som pedalene og det kan på en lettvint måte forflyttes i lengderetning.

 

Den tyske kajakkprodusenten kan synes å ha sine egne filosofier knyttet til temaet «stående pedaler». Frasparket skjer ved at hælen presses mot en solid kloss som er festet til aluminiumsskinnen i dørken. Den øvre del av disse todelte pedalene består av hver sin myke og fleksible fotplate. Selvopprettingen i det fleksible PVC-materialet er stort. Siden de toppmonterte pedalene ikke er spesielt lange, begrenser det seg hvor langt linene kan beveges frem og tilbake. Etter flere padleres mening er testkajakken såpass velbygget at den hadde fortjent et bedre pedalsystem. Når karabinkrokene i tillegg er festet langt ute på rorarmen, blir den totale utvekslingen i styresystemet for stor. Rorutslaget blir derfor mindre enn ønskelig. Dersom rorlinene festes nærmere selve rorbladet, vil sikkert flere brikker falle på plass. De fleste «privatpraktiserende» klarer uansett å bore et par hull selv.

 

 

Med disse løftehåndtakene synes jeg Lettmann har bommet nokså grundig.

 

 

Kontroll i bølger

God kontakt mellom padler og båt er en detalj som vil bli høyt verdsatt i litt vær og vind. På den siste testdagen ble kajakken både rullet og utfordret i bølger som var begynt å gå hvite. Streamliner makter uten problemer å holde høy fart i bølger på godt over halvmeteren. Takket være dekkets glimrende avrenning, er gangen behagelig tørr når det padles rett mot sjøene. Surfeegenskapene er gode, men de tidligere innvendingene knyttet til et begrenset rorutslag merkes, spesielt når øvelsen utføres diagonalt og når været kommer inn aktenfor tvers. I større bølger fra fritidsbåter synes jeg at det altfor ofte ble nødvendig å supplere med styretak. Når sjøene kommer inn fra siden, lærer man seg å sette pris på at facilitetene i sittebrønnen bidrar til øket kontroll. Det samme husker jeg fra fitnesskajakken Hurricane Cat 5. Den var også en fryd i bølger og i rotete sjø, nettopp fordi veltilpassede lårstøtter, sete og ryggstøtte sammen bidro med å sikre suverén kontakt.

 

 

Roret er av god kvalitet. Rorarmen bør få flere hull, slik at utvekslingen kan gjøres mer direkte.

 

 

Om bruken begrenser seg til hard trening og konkurranser, hindrer dessverre lårstøtter et maksimalt fraspark. Derfor er det viktig at bruksområdet på forhånd er definert. Som et apropos, så eier en av Bergens beste marathonpadlere en Streamliner. Jeg har latt meg fortelle at han har saget vekk lårstøttene. Et godt bevis på at smak og behag alltid vil være forskjellige fra person til person.

 

Forskjellige redningsmetoder

Forskipet mangler enhver form for oppdriftsmidler. Fra skottet bak setet og frem til baugspissen, rommer kajakken adskillige liter med vann. Om padleren havner i sjøen og trenger hjelp til tømming, snuing og stabilisering av båten, er valget av riktig «kamerat» svært viktig. Baugen er uten sikkerhetsliner og den er i tillegg svinetung i vannfylt tilstand. Min dyktige kompis, Dag Sudmann, klarte brasene med å tømme båten, få den snudd og sikre den mens jeg kom meg om bord. Men, det var ikke uten bruk av krefter og teknikk! Kun erfarne utøvere makter å gjennomføre en såpass tung og krevende kameratredning.

 

 

Daglukens reservoar er fremstilt av transparent akryl.

 

Padlere som operer aleine velger forskjellige selvredningsteknikker. Et høyt bakdekk og en rund skrogprofil gjør ikke cowboyredning til noen spesielt enkel affære. Manglende strikk og liner krever mye øvelse for at en åreposeredning skal sitte. For en rimelig penge, kan det kjøpes gode dekksfester for åren (padlebutikken.no). Wet re-entry er for noen padlere en kjapp redningsmetode dersom man har vært så uheldig å havne i vannet. Mangelen på oppdriftsmidler foran gjør dessverre at baugen flyter tungt og dypt med en person på plass. Pumping for hånd er neppe noe tema, så da må det padles mot land for tømming.

 

Det beste alternativet for Streamliner er utvilsomt eskimorullen. Her berører vi samtidig dens trumfkort. Ytterst få båter i klassen kan skilte med samme mulighet. Korrekt utført, er båten på rett kjøl i løpet av sekunder. Vær likevel oppmerksom på at båten på forhånd må klargjøres.(Gjelder ikke dem som har lært seg å legge seg fremover når de ruller.) Setet bør flyttes så langt frem som mulig. I bakerste stilling er det nemlig såpass nær sargen at øvelsen blir unødvendig tung å utføre. Da vil den høye kanten gjøre det vanskelig å legge seg bakover. Rent sikkerhetsmessig bør produsenten uansett få på plass en flytesekk i forskipet. Alternativt støper de inn et skott med en liten dreneringsplugg like bak pedalene.

 

 

To luker og en komfortabel sittebrønn er detaljer som vil bli verdsatt. Akterskipet har større indre volum enn de fleste av konkurrentene.

 

Situasjonen kan snu seg

Siden øket bredde i vannlinjen gir større våt flate, blir farten på vår testkajakk noe skadelidende fra snaue fem knop og oppover. Et lavt montert sete er heller ikke optimalt for høy og effektiv åreføring. Tidligere testede båter som Nelo Viper 51, Citius 51 og Vajda Civet Cat drar ifra dersom en konkurranse holdes på flatt vann. I et skjærgårdsløp med bølger, kan situasjonen muligens snu seg siden Streamliner trolig er lettere å beherske i litt vind og sjø. Dessuten er Streamliner den eneste av disse nevnte kajakkene som lar seg rulle om uhellet skulle være ute.

 

Fartsmålingene er gjort med en VKV-Vitudden karbonåre på 220 centimeter. Med litt kraft på åren lå god turhastighet på 4,25 knop. Til sammenligning har mange havkajakker ved hjelp av vår målemetode blitt klokket til mellom 3,7 og 4 knop. Gjennomsnittsfarten med litt kraft på åren ble på testbåten klokket til 4,7 knop. Aktiv treningsfart over en halv time havnet på 4,95 knop. Toppfarten kulminerte ved 6,8 knop. Gjennomsnittsfarten over lengre distanser er konkurransedyktig på Streamliner. Særlig dersom det er litt sjø. Fitnesskajakkene med rundere og mer kompromissløse skrog kan derimot skilte med større toppfart, kombinert med langt mer nervøse sjøegenskaper! Lettmann beskriver båten som en marathonbåt. -En beskrivelse som absolutt er dekkende!

 

 

Lettmann Streamliner har friske og spenstige linjer. Med bra volum i forskipet er gangen nokså tørr i bølger.

 

Konklusjon

Selv om produsenten med fordel kan gjøre noe med pedaler, flytemidler i forskipet og festemuligheter for åren på bakdekket, får den en veldig høy totalscore. På plusskontoen notérer vi oss følgende: Sete, ryggstøtte, lårstøtter, sittekomfort, dagluke foran, kontakt til båten, kontroll i sjø, lastekapasitet, styrke på ror, rullemuligheter, og byggekvalitet!

 

Tekniske data:

Lengde                         520 centimeter

Bredde                         52 centimeter

Sittebrønn                     48 x 93 centimeters

Volum, aktre lasterom   135 liter

Oppgitt vekt                  21 kilo

Vekt målt av oss           22,1 kilo

Pris                              Kr. 17000,-

Utlånt av Platou Sport, www.platousport.com

Lett treningskajakk

Posted on by Gjesteforfatter

Lett og rask treningskajakk (ca. 12 kg). Se her:
http://www.finn.no/finn/viewobject?finnkode=42063244&WT.mc_id=ss_follow_shared_tip

PADLING tester Tahe Greenland Touring

Posted on by janfjelde

Den estlandske kajakkprodusenten Tahe har høstet lovord for både «Greenland» og «Greenland Touring». Sistnevte har fått noen etterlengtede centimeter i både bredde og høyde. Linjene er fremdeles lave og delikate, men nå snakker vi om en langt mer anvendelig farkost. Seabird benyttet seg av samme resepten da de lanserte sin Qanik. Den fremstår på samme måte som et alternativ for entusiaster som ønsker seg mer plass enn hva Black Pearl og Sea Pearl kan fremvise. Da begge produsentene nå kan tilby grønlandskajakker med et levelig indre volum, ønsker vi å foreta en sammenligning.

 

 

Christian, på syv år, prøvesitter Greenland.

 

For hvem

Tahe Greenland Touring er med sine atten fot, en lang farkost. Plassforholdene om bord kan sammenlignes med kompakte havkajakker som er både to og tre fot kortere. Stabiliteten er god nok til at padlere med et minimum av erfaring trygt kan padle den på rolige dager. Konseptet dreier seg imidlertid om så uendelig mye mer enn at båten makter å underholde noviser. Entusiastene bør kjenne sin besøkelsestid, for her er lenestolskomfort og stor lastekapasitet ofret til fordel for en intim sittebrønn og fine rulleegenskaper.

 

Rent personlig synes jeg Tahes tolkning av temaet grønlandskajakk er vellykket i form av denne Greenland Touring. Johan Wirsén må ha hatt opptil flere gode dager på jobben da han tegnet kajakken, for her snakker vi om smakfulle linjer. Touring er produsert i håndopplagt glassfiberkompositt, og støpens finish er god. Båndet som skjuler skjøten mellom skrog og dekk har derimot et forbedringspotensial. Det bærer preg av å ha blitt pålimt for hånd uten at overflaten har fått noen videre bearbeidelse.

 

Kjøllinjen har markert spring, men den bakerste meteren er påtagelig mer strak enn hos Qanik. Bunnen er svak v-formet ved midten, og dette tiltar gradvis mot stevnene. Både baug og akterstevn har på tradisjonelt vis et umiskjennelig stort overheng. I sum er den effektive vannlinjen betydelig redusert i forhold til båtens totallengde. Overgangen mellom skrog og dekk har markert knekkspant. Skrogsidene er rette, mens baugen og akterstevnen har lett konkave sider. Linjene over vannlinjen er også mer langstrakte enn Qanik og formgivingen uttrykkes gjennom et mer kantet språk.

 

 

Akterdekket har mange gode detaljer.

 

Mange detaljer

Dekkslayouten har en original «vri» på flere av detaljene. Siden det aller meste fremstår som gjennomtenkt, avspeiler det at originalitet slett ikke trenger å være upraktisk. Hvite liner og strikk, på hvit bunn, er bare ett av eksemplene på at man har valgt å bryte et tradisjonelt mønster. Løftehåndtakene er koblet sammen med uvanlig lange dekksstrikk som til forveksling ligner sikkerhetsliner. Den store elastisiteten gjør at løftehåndtakene ligger stramt mot dekk, samtidig som de kan dras over baugen og akterstevnen. Som en forlengelse av de lange strikkene, finner vi sikkerhetsliner langs esingene foran og bak.

 

 

Jeg savner mer strikk foran sittebrønnen.

 

Alle fittings er nedsenket og skruene er forseglet på undersiden. De fire fremste dekksfestene er montert eksentrisk, slik at strikkene krysser dekket diagonalt. En plastkule gjør det enkelt å presse en reserveåre på plass. Kulen genererer heldigvis ikke ekstra sprut mot padleren i dårlig vær. Til tross for et meget lavt skrog, går nemlig Wirséns design uvanlig tørt i stor sjø. Alle lukene er produsert av Kajaksport. Gummilokkene er tykke og solide. Dersom de ikke påføres slippmiddel, er de svært lite medgjørlige. Etter noen dagers marinering i gummi/plastbeskyttelsen («303»), ble problemet løst. Lukene holder dessuten potte tett, uansett vær og føreforhold.

 

Samtlige lokk er sikret med tynne liner. Den fremre luken på 24 centimeter er forsenket i dekket slik at den ligger flush (på samme høydenivå) i forkant.  Dekket er såpass buet sideveis at det ikke blir vannansamlinger rundt lokket. Strikkene foran sittebrønnen går i et tradisjonelt x-mønster og har kun fire dekksfester. Etter min mening bør antallet økes til seks dersom kart og lettere utstyr skal kunne holdes trygt på plass. Fremdekket har markert innsving for et tettere isett av åren.

 

 

Slike kuler gjør det enkelt å stikke en reserveåre under strikkene.

 

Annerledes

Bakdekket er forsynt med en langsgående «kanal» mellom den store, ovale luken og bakre sittebrønnssarg. Den fungerer som lukedrenéring, avstiver og fundament for to låsepunkter. Dagluken på 15 centimeter er også nedsenket. Kanten ut i borde er lav nok til at vannet ledes vekk. På kajakker med ekstremt lave akterdekk, kan en daglukes praktiske funksjon på vindfulle dager saktens diskuteres. Selv foretrekker jeg heller en day-hatch som er plassert rett foran cockpitsargen.

 

Langs esingen, parallelt med dagluken på bakdekket, er det på begge sider festet stramme strikk for åreposeredning. Siden de kun er doble på babord side, bør åreposeredningen helst skje fra styrbord. Da vil åren presses opp på motsatt side hvor de doble strikkene befinner seg. Mellom lukene er det også montert strikk i et x-mønster. I bakkant av akterluken finner vi nok en plastkule, som i likhet med kulen på framdekket skal gjøre det lettere å plassere en reserveåre. Eksponerte områder på dekk har fått innstøpte felt med et usedvanlig finmasket mønster. En god detalj som jeg gjerne ser på adskillig flere kajakker! Området like bak sittebrønnen er særlig aktuelt. Her er det mange ganger helt naturlig å plassere håndflatene når man skal opp av sittebrønnen.

 

 

Setet er lavt montert. Ryggstøttens oppheng føles spinkelt.

 

Intimt

Cockpiten på Greenland Touring er kompakt. Selv om forholdene må kunne kalles rimelig intime, har undertegnede, med sine 180 centimeter og 92 kilo, tilstrekkelig med plass. Setet er forankret i sargens nedre del med fire stjerneskruer. Her synes jeg på generelt grunnlag at altfor mange produsenter ser hverandre i kortene, istedenfor å tenke selvstendig. Når man kan frese ned dekksfester i en støpeplugg, kan man saktens senke ned skruer som er plassert i hoftehøyde! Seteoverflaten har fått pålimt en neoprenepolstring som ikke kan fjernes. Passformen er bra, men kommunikasjonen mot de lavt monterte lårstøttene fører til en noe redusert knevinkel i forhold til Qanik.

 

Ryggstøtten er smal og samtidig plassert lavt. Den er festet til et solid bånd som kan strammes på baksiden. Tynne strikk mot sidene og bakover, bidrar i tillegg til å holde støtten i rett posisjon. Disse er etter min mening altfor spinkle og sårbare. De løper dessuten gjennom hull med lovlig skarpe kanter. Slikt er synonymt med unødig slitasje og begrenset levetid. Lårstøttene har god passform, men støpen savner noe fasthet langs ytterkanten. Undersiden er kun påført glatt topcoat. Mange padlere vil nok velge å lime på et friksjonsbelegg. Til tross for at cockpiten oppleves som lav og kompakt, er sittestillingen langt bedre enn fryktet. Kontakten til båten er glimrende, samtidig som langturskomforten faktisk er til å leve med. Det forutsetter riktignok at personen om bord ikke er større enn undertegnede. Ergonomien føles over noen timer likevel mer korrekt om bord i Qanik. Setets fasong er bedre og padleren sitter høyere. Lår/knestøttene har samtidig merkbart større avstand til dørken. Beinplassen er også mer generøs.

 

 

Testeksemplaret er forbilledlig enkel å rulle.

 

Enkel å rulle

Tahe slår tilbake med en lavere aktre cockpitkant som attpåtil er vinklet på skrå. Det er følgelig mulig å legge seg lenger bakpå når det er påkrevet. Den oppfattes derfor som den letteste å rulle av disse to. Fothvilerne på testobjektet er levert av SmartTrack og holder god kvalitet. Via forlengelsesarmer kan de låses i forskjellige posisjoner under padling. Selv hadde jeg dem i aller fremste posisjon under hele testen. Skinnene er montert direkte på innstøpte bolter, uten (!!) hull gjennom skrogsidene. Slike detaljer er helt etter min smak, for gjennomgående hull i skroget har lett for å se billig ut.

 

Cockpitrammen er solid forankret i dekket, og den indre overgangen mot undersiden er spesielt forseggjort. Kanten gir samtidig et behagelig grep når kajakken skal løftes eller bæres. Rammens «utside» er derimot ikke spesielt imponerende. Her er det fritt innsyn til en grov sarg-montasje, dandert med litt fugemasse. Alle innvendige flater har fått påført topcoat. Arbeidet er pent utført, men det skinner bokstavelig talt igjennom at båten er håndopplagt og ikke vakuumstøpt. Da cockpitrammen har nøkkelhullfasong (key-hole), er det mulig å sette seg om bord uten å skli ned via akterdekket. Cowboyentring går også som en lek, særlig her hvor bakdekket er såpass lavt.

 

 

Kajakken har vi testet i sterk kuling.

 

Høy sekundærstabilitet

Primærstabiliteten vurderes til medium, og er således en smule høyere enn den vi finner på Qanik. Andrestabiliteten distanserer seg ytterligere ved å være mellom medium-pluss og høy. Den inntrer i tillegg på et langt tidligere tidspunkt enn hos Seabird. Progresjonen er samtidig mer bestemt og tydelig. Her stritter det merkbart imot når båten krenges. Krengningen møtes av en markert sluttstivhet med et tidligere innslagspunkt enn hos Qanik. Selv om disse to skrogene har mange fellestrekk under vannlinjen, velger jeg å forklare Tahes høyere stabilitet med en betydelig lavere sitteposisjon.

 

Tahe Greenland Touring må melde pass for Seabirds eneståenede carvingrespons. Mens Seabirden briljerer med en nesten uvirkelig liten svingradius, føles Tahe til sammenligning stiv, rigid og motvillig. I ærlighetens navn så har ikke testobjektet spesielt dårlige kantingsegenskaper. De er snarere helt representative for en gjennomsnitts havkajakk med senkekjøl. Men, når det sammenlignes parallelt med Qanik, blir det dundrende tap! Det lave tyngdepunktet gjør den i tillegg mer slitsom å holde på kant. En strakere aktre kjølkonstruksjon, i kombinasjon med en sammenhengende v-bunn, gjør til gjengjeld grønlandsutgaven fra Tahe mer retningsstabil.

 

Fartsegenskapene er et felt hvor de to kamphanene har mye til felles. Tahes bakerste del under vannlinjen har noe bedre bæring. Dermed vinner den et par tiendedels knop før den setter seg på hekken. Målingene av kajakkene er gjort på samme dag og under identiske forhold. Det ble brukt en klassisk VKV-Vitudden carbonåre på 220 centimeter. Begge skrogene er svært lettdrevne i hastigheter opp til fire knop. Tahe kan vise til en gjennomsnittshastighet i vår testløype på 4,45 knop(Qanik: 4,40). Toppfarten endte på 6,2knop(Qanik: 6,0).

 

 

Roret.

 

Sterk kuling

I likhet med Seabird, stiller Tahe med en senkekjøl av den virkelig generøse sorten. Paradoksalt nok ble den værende inni skegboksen i størstedelen av testen. Når skeget ikke er i bruk, dreier båten kraftig opp mot vind som er av en viss styrke. Jo kraftigere vind, desto større effekt! Med vinden inn fra siden trimmes kursen enkelt ved noe bruk av rorspaken på babord side. Her skal padleren være nokså fintfølende, for med hele kjølen ute vender baugen nokså kjapt bort fra vinden. Trikset er effektivt om man plutselig føler for å endre kurs. Riktig bruk av senkekjølen gir Touring bra manøvreringsegenskaper når det blåser kraftig. Qanik trimmes på samme måte, men en lavere totalstabilitet krever mer av utøveren i tøft vær. Aksjonshastigheten er samtidig større, for her skjer kursforandringene hurtigere.

 

Slike knekkspantskrog kan i visse angrepsvinkler mot bølgene gå litt hardere i tøff sjø enn kajakker med softchines (avrundet overgang mellom bunn og skrogsider). Jeg sitter likevel med følelsen av at Tahe har et skarpt forskip som i stor grad makter å kløyve både møtende bølger, og bølger inn på skrå. Den har også et skrog med en mer gjennomført v-bunn. Slikt fører til mykere gange og bedre retningsstabilitet. På den siste testdagen var det mellom 15 og 18 sekunders sønnavind mellom Bjorøy og Flesland utenfor Bergen. Glassfiberskroget på Tahe føles mindre stivt og solid enn hos konkurrentens støp i kevlarhybrid (glassfiber med aramidforsterkninger). Gjentatte ganger ble skroget satt i vibrasjoner i møte med de tøffeste bølgene. Under harde nedslag føltes fenomenet nokså sjenerende. De som har vært ombord i en ferge i storm, skjønner hva jeg mener!

 

 

Fothvilerne holder høy kvalitet. Alle innvendige flater har fått påført toppcoat.

 

Siden Tahe, mot et pristillegg, kan levere Greenland Touring i mer sofistikerte materialer, regner jeg det som synonymt med at slike tendenser faller vekk. I denne sammenligningen føles skroget på Seabird som mer «hel ved» når forholdene begynner å røyne på. Begge båtene surfer godt, også med tilnærmet identiske fartsresurser når vinden kommer rett inn bakfra. Tahes retningsstabilitet i gjeldende gren er udiskutabelt helt i referansklassen. Med senkekjølen helt ute, er det faktisk mulig å surfe opptil flere grader diagonalt uten å tenke på supplerende styretak. Qanik er i så henseende mer levende og krever øket kompetanse av padleren.

 

 

Takket være lange strikk, ligger håndtakene stramt mot dekk, samtidig som de kan dras over baugen.

 

 

Konklusjon

Tahe har laget en vidunderlig vakker kajakk med fin finish og generelt god byggekvalitet. Ryggstøttens underdimensjonerte strikkoppheng, lite strikk foran sargen og begrenset torsjonsstivhet i mye sjø, trekker ned helhetsinntrykket. Kajakken slipper vannet lett og båten er enkel og morsom å rulle. Carvingresponsen har derimot blitt ofret på retningstabilitetens alter. Sittebrønnen er ”tight” og byr på glimrende kontakt. Prøvepadling anbefales.

 

 

Seabird Qanik v.s. Tahe Greenland Touring

 

Disse to kajakkene kan umiddelbart fremstå som svært like. Her er det lett å la seg lure, for forskjellene er langt større enn på forhånd antatt.

 

SEABIRD pluss: Den har mer spring i aktre del av kjølen og har de suverent(!) beste carvingegenskapene. -Båten svinger på femøringen!  Sittebrønnens ergonomi er bedre på lengre turer og setet har en heldigere passform. Skroget føles stivt og solid. Kunden kan velge mellom kompromissløs oceancockpit og brukervennlig keyhole-åpning. Den er betydelig rimeligere enn Tahe.

 

SEABIRD minus: Mindre retningsstabil, samt mer krevende på surf. Den aktre cockpitkanten kunne vært vinklet mer på skrå.

 

TAHE pluss: Lettest å rulle av disse to. Høyest sekundærstabilitet. Veldig retningsstabil. Enkelte deler av dekket har antiskli-mønster. Koblingen mellom bærehåndtakene og lange, elastiske strikk er smart.

 

TAHE minus: Lite inspirerende svingegenskaper. Sittestillingen passer ikke for alle. Skroget vibrerer i tøff sjø. Ryggstøttens supplerende strikk holder ikke mål.

 

FASIT: Tahe egner seg for rulleutøvere som ønsker en kursstabil grønlandskajakk med høy stabilitet. Sabird er et godt valg når grønlandskajakken skal være ekstra leken. Skroget har ekstremt bra respons, knivskarpe carvingegenskaper og flott komfort.

 

 

 

Tekniske data:

Lengde                                   545 cm.

Bredde                                               53 cm.

Cockpitåpning                        82 x 45 cm.

Lastekappasitet                      135 kilo

Oppgitt vekt i glassfiber          23 -25 kilo.

Vekt målt av oss                     24, 1 kilo

Pris                                         Kr. 14.800,-

Utlånt av                                Nemo Classic Diving, Bergen

www.nemo.no

PADLING tester Rainbow Laser 550

Posted on by janfjelde

Rainbow er Italias mest erfarne produsent av rotasjonsstøpte båter i polyetylen. Produktspekteret dekker det meste innen rekreasjons- og havkajakker. I tillegg lages det elvekajakker, sit-on-topbåter og kanoer. Båtene fremstilles hovedsaklig av en type polyetylen som kalles HDTP. Uten å bli altfor teknisk dreier det seg om litt stivere polyetylen som er mer motstandsdyktig mot slag og slitasje.

 

Voluminøs og tung

Testobjektet er en stor, voluminøs og tung kajakk som utvilsomt distanserer seg fra lettere padlere. Båtens virkelige styrke er at den står for en real støyt. Om det er sandstrand, eller grove steiner, spiller knapt noen rolle. Her går man i land der det måtte passe! Tre lasterom sluker mye bagasje. Retningsstabiliteten er som skapt for lange turer. Kajakken er både sjødyktig og stabil, men lek og moro er definitivt ikke båtens paradegren. Responsen er nemlig veldig sedat. Siden båten ikke krever en padler med spesielle balanseferdigheter, kan den være et bra valg for sporty mennesker uten tidligere padleerfaring. Utholdenhet og styrke holder egentlig lenge. Bare husk å ta et nybegynnerkurs først!!

 

 

Spantrisset på Laser 550.

 

Det atten fots lange skroget har et tykt, solid og massivt skrog. Resultatet har ført til den tyngste enmannskajakken Padling noen gang har testet. Trettifire kilo tenderer mot militære spesifikasjoner! Designet kjennetegnes ved at det har hard chines (knekkspant) mellom bunn og skrogsider. Bunnen har v-form og kjøllinjen er helt strak. Den markerte knekkspanten har rocker i nesten hele kajakkens lengde. Baugpartiet er uvanlig skarpt og smalt, mens skrogsidene er ytterst beskjedent konvekse. Testobjektet er utstyrt med både skeg og ror. Lettsvingte kajakker med ekstreme carvingegenskaper kan ha nytte av begge deler. Denne italieneren derimot, har et skrog som i seg selv til de grader er retningsstabilt. Senkekjøl er i Laser 550 sitt tilfelle så godt som bortkastet luksus. Selvsagt kan skeget i teorien være greit å ha dersom roret skulle ryke i sterk kuling, men ikke i dette tilfellet. Båten holder kursen uansett.

 

Nettingkurv

Den høye vekten krever gode løftehåndtak. Foran fungerer det solide løftehåndtaket også som et naturlig kontaktpunkt for en person som ligger i vannet. Fremste del av dekket er forsynt med solide sikkerhetsliner. Alle dekksfestene er nedsenket. Luken som gir tilgang til det fremre lasterommet er på ti tommer. Lokket av plast er, i likhet med de tre andre, sikret med en solid tamp. Like foran cockpitsargen har produsenten plassert en original dagluke på seks tommer. Den består av en finmasket nettingkurv som er festet i en løs ramme av stål. Den kan derfor løftes ut på et øyeblikk. Lokket beskytter mot regn og sjøvann. Om sittebrønnen derimot skulle bli fylt med vann, blir innholdet gjennomvått.

 

 

Setet er festet i selve dekket. Lårstøttene er komfortable.

 

I området mellom de to lukene er dekket dandert med solid netting. Sikkerhetsliner i området er sløyfet, da nettingen gir godt feste for en person i vannet. Etter min mening sikres løsøre vel så godt med netting som med strikk, som går på kryss og tvers. På den annen side blir det vanskeligere å plassere en delbar reserveåre i området. En hel reserveåre er dessuten helt utelukket, da det ikke finnes hensiktsmessige fester ved baugen.

 

Boltet fast

Testobjektet kan leveres i en basisversjon uten ror og senkekjøl. Det aktre bærehåndtaket har da nøyaktig samme dobbeltfunksjon som håndtaket foran. Båten vi har hatt til disposisjon er som tidligere nevnt forsynt med både senkekjøl og ror. Siden det aktre håndtaket må vris opp langs en av rorets sider, blir ergonomien mindre god når kajakken skal løftes. Her kan produsenten med fordel supplere med et fastboltet «kofferthåndtak» på akterdekket.

 

 

Håndtaket egner seg best som et holdepunkt for en padler i sjøen.

 

 

Fremre håndtak holdes fast mot dekket.

 

Like bak sittebrønnen krysser to strikk hverandre. Avstanden mellom festene er ikke stor nok til at noe annet enn en grønlandsåre kan plasseres ved selvredning. De to lukene på akterdekket gir flott tilgang til sine respektive lasterom. Det bakerste rommet preges noe av en plasskrevende senkekjølsboks. Mellom lukene er dekket utstyrt med netting. Heller ikke her er det optimale forhold for å kunne ta med seg en reserveåre. Den må i så fall stikkes under alt dette «garnet». Men, i sum så liker jeg godt en slik netting-layout.

 

 

Perfekt ryggstøtte

Sittebrønnsåpningen er stor nok til at de fleste kan foreta en komfortabel ombordstigning. Det polstrede setet har en rimelig flat passform og egner seg derfor aller best for dem med voksne mål. Ryggstøtten er både behagelig og fleksibel. De bakre opphengene er forankret i selve sargen, mens sidefestene sitter i setechassiset. Uansett hva padleren foretar seg, følger den kroppens bevegelser. Løsningen er et eksempel til etterfølgelse!

 

Pedalene er festet til aluminiumsskinner som løper i sleider langs skrogsidene. De stilles enklest inn etter at de er dratt ut av sleidene. Innstillingen er enkel å utføre selv om kajakken ligger på vannet. Utvekslingen i rorarmen er etter min mening altfor stor. Pedalene må skyves uforholdsmessig langt frem og tilbake, for å kunne gi god svingeffekt. Hobbymekanikeren kan tilegne seg en mer direkte styring ved å bore nye hull for wirefestene nærmere rorbladet. Sittebrønnen er utstyrt med gode lårstøtter. Selv om kajakken lar seg rulle, er støttenes primærfunksjon å sikre optimal kontakt for padleren.

 

 

Pedalskinnen tas ut av sleiden når den skal stilles inn.

 

Blir aldri feil

Laser 550 har en høy primærstabilitet med et veldig begrenset arbeidsområde. Den glimrende sekundærstabiliteten begynner å virke etter bare noen graders kanting. Progresjon er påtagelig, og ender opp i en meget høy sluttstivhet. Her skal det virkelig begås store «brølere» før en kantring er et faktum. Rent sikkerhetsmessig blir solid stabilitet aldri feil. Nybegynnere kan trygt bevege seg ut i vann med lette bølgetopper, uten fare for egen sikkerhet.

 

Dessverre kan en annenstabilitet med en slik karakter oppleves som både kjedelig og trøttende for padlere med lang erfaring. Når egenskapene kompletteres med sedate svingegenskaper, mister i alle fall de litt flinkere entusiastene interessen. Prioriteringene er egentlig helt greie så lenge hensikten er å sikte seg inn mot en kundegruppe som ønsker seg en virkelig trygg og stabil havkajakk. Slike padlere gir faktisk blaffen i både sculling, høye støttetak og rulle. De skal kose seg på tur og orker ikke tanken på alt dette fokuset.

 

 

Setet rommer padlere som trenger litt plass. Ryggstøtten er fremragende i både form og funksjon.

 

Lineær motstand

Helhetsvurderingen av skrogets fartsresurser er tilfredsstillende, men Laser 550 mangler en klart definert økonomifart hvor skroget føles ekstra lettdrevet. Mange «bananformede» kajakker har en tydelig «dip» i motstandskurven et sted mellom tre og fire knop. Det har ikke Rainbow Laser! Fenomenet er ganske symptomatisk for lange kajakker med strak kjøl. Flere havracere kan ha det på tilsvarende måte. Selv om friksjonen er større, kan den teoretiske toppfarten bli høy. Man trenger bare en sterk nok padler som kan omsette teorien i praksis….

 

Båten føles noe tung å drive fra første åretak. Akselerasjonen lider av at det er en stor masse som skal settes i bevegelse. Motstanden fremstår likevel som forholdsvis lineær. Med noe kraft på årebladet, havnet cruisinghastigheten på helt akseptable 4,6 knop. Her viser den seg faktisk å være en tanke mer lettdrevet enn gjennomsnittet for havkajakker vi har hatt til test. Toppfarten opphørte ved 6,4 knop. Det fremstår som noe oppsiktsvekkende at kajakken overhodet ikke viser tendens til å sette seg på hekken. En bjørnesterk padler kan trolig presse en god knop ekstra ut av skroget.

 

 

Senkekjølen har stort areal, selv om kajakken strengt tatt ikke trenger den.

 

Som en fregatt

Sjøegenskapene er ekstremt trygge og tillitsvekkende. I ulastet modus går kajakken som en fregatt gjennom sjøene. V-bunnen og de bratte skrogsidene er tydeligvis en god match sammen med den strake kjølen. Til og med når roret ikke er i bruk fremstår retningsstabiliteten som fremragende. Medaljens bakside er en rigiditet langt utover det normale. Knekkspantskrog responderer vanligvis godt på carving. Testbåten reagerer riktignok på kanting av skroget, men reaksjonen er overraskende tilbakeholden. Selv med roret operativt, er svingradiusen forholdsvis stor. Den fullstendig strake kjølen må ta mye av skylden for svingvillighetens reservasjoner. Skroget viser ikke tegn til å løfte seg over møtende bølger. Det uvanlig smale baugpartiet har ytterst begrenset oppdrift. Kajakken toger frem uten å la seg affisere av møtende sjø.

 

Lasterommene var tomme under hele testperioden, og selv i denne modusen gikk skroget rett igjennom alt av møtende sjøer. Dersom ikke kajakken går vinkelrett mot bølgene, tar den uvanlig mye vann over dekk. Laser er utvilsomt en av de aller våteste havkajakkene jeg noen gang har padlet. I bølger på 60 -70 centimeter fikk jeg til stadighet sjøene rett i fanget. Området mellom baugen og fremre luke er flatt som en pannekake. Når heller ikke resten av fremdekket har noen særlig avrenning, blir det en unødvendig våt affære når sjøen går litt hvit. Med mye last i frisk bris kan opplevelsen trolig bli rene parodien på en våt kajakk.

 

Bølger inn fra siden affiserer ikke skroget det minste. Roret har et godt grep over skuta når vær og vind kommer bakfra. Beklageligvis føles det hele svært stivt og dødt når kursen skal forandres. Det hjelper ikke at kajakken fremstår som urokkelig trygg og fantastisk kursstabil, når det må betales med egenskaper som er alt annet enn dynamiske. Her går det rett frem, og rett igjennom! På flatt vann, er den trolig en av stjernegalaksens mest tillitsvekkende lasteskip i kajakkformat. For noen er en slik karakteristikk helt perfekt. For andre blir opplevelsen gørrkjedelig.

 

 

Det er netting mellom de to baklukene.

 

Konklusjon

Laser 550 tung og solid som et pengeskap! Den fungerer derfor trygt under de fleste forhold. Båtens kvaliteter inviterer til innaskjærs overnattingsturer med mange dagers varighet. Selv om den tåler mye sjø, tar den såpass mye vann over dekk at den oppleves som våtere enn en vestlandshøst. Senkekjølen er ikke nødvendig på en såpass retningsstabil farkost. Roret er på den annen side et nyttig hjelpemiddel når kursen skal forandres i litt vær og vind. Padlere med behov for ekstra trygghet og stabilitet vil nok finne båten interessant.

 

Tekniske data:

 

Lengde                                   552 cm.

Bredde                                   56 cm.

Cockpit                                  87 x 45  cm.

Oppgitt vekt                           29, 5 kilo

Vekt målt av oss                     34 kilo

Pris                                        15.990,-

Utlånt av                                Seafun, www.seafun.no

Testet og anbefalt: Norvis salver

Posted on by Gjesteforfatter

Jeg har gjennom årene utviklet en forkjærlighet for tigerbalsamer til lindring av ømme muskler, fete håndkremer til kuldesprukne fingre, kuldekremer og lignende. Jeg har rett og slett med meg et nærmest pinlig lager pleieprodukter til skjeggete friluftsmann å være. Og jeg ville ikke gått en dag foruten.

 

For litt over ett år siden kom jeg i kontakt med Kirsti Friid Fladeby som lager kremene og salvene som har navnet Norvis. Jeg spurte om jeg kunne få prøve et utvalg av hennes produkter, og siden har jeg ikke benyttet annet. Norvis er økologiske produkter laget på bakgrunn av Kirsti sine erfaringer gjennom et langt og aktivt friluftsliv hvor arenaene har vært skog, høyfjell, bre og hav.

 

– Ferdes du i slike områder, vil du ha glede av Norvis’ kremer og salver, som hun selv sier.

 

Om sine produkter forteller hun at de er frie for parabener og andre syntetiske tilsetningsstoffer. Solproduktene gir naturlig beskyttelse via et fysisk filter basert på mineralet titan. Solfilteret beskytter mot UVA- og UVB-stråler og det forringes heller ikke over tid, slik som kremer med kjemiske filtre gjør. Både Solkremen (lotion) og Vær & Vind (salve) lages i faktor 8, 12 og 20.

 

Det brukes oljer fra viltvoksende eller økologisk dyrkete planter. Norvis lar huden din puste, noe som er viktig når du er i aktivitet. Kremer som inneholder vaselin eller parafinolje blir liggende som en hinne utenpå huden og hindrer overskuddsvarme i å fordampe. Salvene inneholder IKKE vann og er derfor ikke tilsatt noen form for konservering. Kremene inneholder vann og er derfor konservert med natriumbenzoat eller benzylalkohol. Ingen Norvis-produkter eller råvarer er testet på dyr! Alle produktene lages i små serier og de er dermed alltid ferske.

 

Selv har jeg testet fem produkter fra et langt mer rikholdig utvalg – vær og vind-salve, kuldesalve, fotsalve, muskelbalsam og blokk. Alle produktene har jeg målt opp mot andre populære produkter i tilsvarende kategorier. Eksempelvis er blokksalven (som er ment for blant annet lepper) målt mot Blistex, muskelbalsamen sammenliknet med tigerbalsam og så videre. Jeg opplever at alle produktene leverer til mine forventninger. Særlig begeistret er jeg for produktenes bestandighet mot svetting. Jeg er en varmeprodusent, og svetter så snart jeg setter meg selv i aktivitet. Derfor setter jeg stor pris på salver og kremer som står imot dette, slik jeg opplever at Norvis gjør. Det er ikke rom for å gi alle salvene en inngående gjennomgang, men en kort oppsummering vil jeg tillate meg.

 

Vær og vind-salven har jeg benyttet gjennom hele året. Den har nærmest blitt en rutine å smøre på, da det er universalbeskyttelsessalven mot sol, vind, kulde og sjøsprøyt. Kuldesalven bruker jeg stort sett på bikkjekalde dager, og den har beskyttet som en kuldesalve skal. Fotsalven er forbeholdt ømme vandrebein som skal mykes opp til neste dags vandring. Denne har vært en positiv overraskelse, da den faktisk fungerer. Det er det på langt nær alle fotsalver som gjør.

 

Muskelbalsamen oppleves som en lightvariant av tigerbalsam, og denne er jeg mest usikker på virkningen av, da jeg tidligere har benyttet tigerbalsamer med nærmest magisk virkning. Norvis muskelbalsam lindrer ømme muskler, men ren tigerbalsam oppleves som hakket bedre.

 

Blokksalven glemte jeg å smøre meg inn med da jeg gikk en vårskitur over Jostedalsbreen i fjor. Det har jeg ikke glemt flere ganger. Blokksalven er ikke et rent leppeprodukt, men jeg har i hovedsak benyttet den som det. Den fungerer etter min erfaring bedre enn Blistex, da Blistex rett og slett ikke varer noe særlig før det må smøres inn på ny.

Norvis har gjort inntog hos flere og flere sportsutstyrsforhandlere. Det skal sies at produktene har en prislapp som kan oppleves avskrekkende. Jeg skulle nok ønsket at de kostet litt mindre, men samtidig er de overraskende dryge. Jeg er ikke sikker på at de i lengden blir så kostbare som de kan oppleves ved innkjøp, av den enkle grunn at de ikke trenger kjøpes så ofte…
For mer informasjon: www.norvis.no

Padling tester Cat 5 fitnesskajakk

Posted on by janfjelde

Amerikanske Hurricane (etablert 1998) velger å gå sine egne veier når det gjelder materialvalg i kajakkproduksjon. Vel, ABS-plast er slett ikke nytt innen båtproduksjon. Det er etter hvert flere aktører på markedet. Noe av grunnen til at ikke langt flere kajakkfabrikker har satset på ABS, skyldes at produksjonsutstyret er både avansert og kostbart. Selv husker jeg godt landstedbåtene fra finske Terhi fra 70-tallet. I tillegg til pen finish, var båtene kjent for å tåle hardhendt behandling.

 

 

I treningsfart rundt fem knop ligger kajakken fint i vannet.

 

ABS-plast er etter Hurricanes mening som skapt for kajakkproduksjon. Stoffet er gjennomfarget, på lik linje med polyetylen, og tilnærmet like formstabil som glassfiber. Derfor er det ingen fare for at den får bulker eller mister sin fasong når kajakken ligger i steikende sol. I likhet med polyetylen tåler ABS-plast å bli dradd over steiner uten å ta sjenerende skade. Under produksjonen varmes de slagfaste platene opp til 200 grader og presses i solide stålformer. Finishen er på nivå med de aller flotteste kajakkene på markedet, og da snakker vi om glassfiberutgaver til omtrent dobbel pris. Den oransje perlemorseffekten på testkajakkens dekk må bare oppleves.

 

 

Båten elsker lek mellom bølgetoppene.

 

For hvem

I utgangspunktet kan det virke som testobjektet er en typisk treningskajakk beregnet for flatt vann og rolige forhold. Stabiliteten er derimot høyere enn hva vi ellers er vant til i denne kategorien. Dermed åpnes det dører for større grupper med mosjonister. I motsetning til andre fitnesskajakker, er testobjektet utstyrt med en typisk havkajakk-cockpit. Gode lårstøtter sikrer god kontakt, slik at båten kan rulles. Havpadlere som ønsker å supplere med en enkel og effektiv treningskajakk bør kunne se interessante muligheter i Cat 5. Med sin beskjedne lengde på 460 centimeter er den kvikk å håndtere. Opp og ned fra biltaket går i en fei. Her finnes heller ikke noe ror, eller andre ytre bevegelige deler som kan ta skade eller gå i stykker. Det er det bare å stille inn pedalene og padle i vei. Glem svindyre, tynne og skjøre karbonskrog! Denne båten tåler å bli brukt uten at utøveren trenger å bry seg om særskilt øm og forsiktig behandling.

 

 

Sittekomforten er god. En effektiv plassutnyttelse har gått noe på bekostning av et rulleoptimalt forhold mellom ryggstøtte og bakre sarg.

 

Form følger funksjon

Båtens særegne linjer kan meget gjerne være et resultat av den kjente formelen hvor «Form-Følger-Funksjon». Et smalt forskip sikrer et tett og godt isett av åren. Forholdene er godt tilrettelagt for å kunne øve inn god padleteknikk. Forskipets form fører også til at skroget får lav vannmotstand. Vannlinjen er smal i en uvanlig stor del av båtens lengde. Kjøllinjen er strak og har kun en antydning til spring mot stevnene, mens bunnen er svak v-formet. Konstruktørens prioriteringer sikrer derfor god retningsstabilitet. Bratte skrogsider er i hele forskipet gjør at bredden i vannlinjen i liten grad påvirkes av padlerens vekt. Skrogsidene er sterkt hellende rett bak sittebrønnen. Den viktige sekundærstabiliteten øker derfor i takt med at kajakken kantes.

 

 

Bakdekket er utstyrt med luke, samt festemuligheter for åren ved flottør -eller åreposeredning.

 

Dekket er lavt både foran og bak, slik at vindfanget blir holdt på et minimum. For å kunne oppnå riktig padlestilling, er området rundt padlerens knær hevet kraftig. I likhet med gode havkajakker kan knærne virkelig spennes ordentlig fast mot de integrerte knestøttene. Som en nyttig bieffekt, fører formen til svært god avrenning i forkant av sittebrønnen. Bølger som bryter over baugen når derfor sjelden cockpiten. Etter min mening kunne designerne med fordel strukket den karakteristiske hvelvingen noen desimeter lenger frem mot baugen. Foran forhøyningen er nemlig dekket lavt. Forholdene er helt klart innenfor undertegnedes pirkete grenser, men mine padlesko i størrelse 44 måtte vinkles mer enn normalt for å få plass på fothvilerne. Disse hvilerne fremstår som solide og kan reguleres frem og tilbake med tærne.

 

Setet er polstret og har god passform. Her sitter jeg godt! Ryggstøtten er levert av velkjente I.R. og er enkel å regulere når man sitter om bord. Siden ryggstøtten er trukket langt bakover, er det enkelt å entre sittebrønnen. De rullehungrige vil trolig føle at avstanden til bakre sargkant er noe knapp. Personlig føler jeg uansett at rullevennligheten er på et helt akseptabelt nivå. Da kontakten til båten er veldig god, går mye av denne øvelsen på ren automatikk. Etter min mening er det stort sett bare utøvere av håndrullen som får unngjelde.

 

 

Spantrisset må kunne sies å være noe utenom det vanlige. Resultatet har ført til en kajakk med allsidige egenskaper.

 

Hardfør minimalisme

Kajakken mangler både ror og senkekjøl. Kodeksen for fitnesskajakker tilsier dessuten ingen, eller minimalt med dekksrigg. Foran er derfor testbåten uten en tråd. I likhet med treningsracere, raske turkajakker og surfskier, finnes det ingen strikk, liner eller luke på fordekket. Her skal det være ”clean-look”! Bakdekket har noe strikk rett bak sittebrønnen. Åreposeredning lar seg greit gjennomføre, og en pumpe kan medbringes på dekk.

 

Midt på bakdekket finner vi en titoms stor luke. Pakkes det fornuftig, er det plass til det mest nødvendige for en liten weekend. Grunntanken er tydeligvis at båten skal være enkel og ukomplisert i bruk. Minst mulig sløsing med tid før det kan padles. Full effektivitet, trening, fart og høy puls. Fitness på en ukomplisert måte! Hva skjer om kajakken berører en grunne? Sannsynligvis ikke noe annet enn at man får noen striper på undersiden av skroget. Dersom det samme skulle skje med en fjærlett karbonkajakk med underliggende ror, kan man bare gjette seg til konsekvensene…

 

 

Takket være høy sluttstivhet, kan Cat 5 kantes bratt.

 

Stor bonus

Det er fullt mulig å leke seg i bølgene med testbåten. Båten er kort og derfor i besittelse av mye respons. Det er enkelt å akselerere og like lett og stoppe. Cat 5 reagerer bra på kanting og i kombinasjon med elementær teknikk er den grei å manøvrere. Selvsagt er underholdningsverdien av det noe spektakulære slaget når den utfordres hardt i skarpe bølger. Her har ikke målet vært å lage en havgående kajakk som gjør det meste riktig når det blåser opp. Nei, her har oppgaven vært konsentrert rundt det å fremstille en flattvannskajakk med et utvidet potensial.

 

I hvite bølger må Cat 5 derfor betraktes som et leketøy. Selv om brytende bølger ikke takles verken grasiøst eller med overdrevent stor eleganse, er oppførselen i bølgene morsom fra første sekund. En nesten flat bunn med en strak kjøllinje kan aldri bli like sjødyktig som en bananformet havkajakk. På flatt vann derimot, er det rått parti i Cat 5 sin favør! Kontakten mellom padleren og skroget er god. Dersom man strekker strikken slik at en velt blir et faktum, er det for den erfarne padleren bare å ta en rulle og å fortsette med lekingen. Baugen er lav og stikker seg lett inn i skarpe bølger. Slik sett blir den nesten å betrakte som en slags diger elvekajakk. På vindfulle dager er målet primært å score høyt når det gjelder «morofaktor». Kajakker som går «riktig» under krevende forhold, er på den annen side sjelden like underholdende.

 

 

Testbåten responderer godt på sculling, høye støttetak og rulle.

 

Det lave skroget er lite følsomt for sidevind og mangelen på ror og senkekjøl påvirker derfor selvsagt retningsstabiliteten når været er urolig. Men hva gjør vel egentlig det? Da skal padleren forhåpentligvis bare ligge utenfor en odde og leke seg. Kajakken er sterkt og solid bygget og tåler hard bruk, så det blir lite å innvende på allsidigheten.

 

Det evige tema

Ikke la deg lure av design som sender ut sender signaler om temmelig begrenset stabilitet. Som nevnt utallige ganger, kan vi diskutere i det uendelige om hva som oppfattes som stabilt eller ustabilt. Det er på alle måter avhengig av padlerens erfaring. Personlig tror jeg at de fleste med normal førlighet vil kunne mestre båten på flatt vann. Selv om Cat 5 gjerne kan oppfattes som en rank fitnesskajakk, vil det fremstå som et rent selvbedrag å fortsette i denne troen etter å ha lest denne testen. Selv entret jeg testeksemplaret to døgn etter å ha padlet min egen treningskajakk av typen VKV-101. Forskjellen i stabilitet var påtagelig. Hurricane har til sammenligning merkbart høyere primærstabilitet, og sekundærstabiliteten kan sammenlignes med flere sportslige havkajakker. Bunnfasongen og skrogsidenes kraftige helning rett bak cockpiten, fører til at sekundærstabiliteten får et innslagspunkt som befinner seg et stykke opp på krengningskurven. Derfra er progresjonen påtagelig i retning kajakkens sluttstivhet.

 

 

Fra denne vinkelen sees båtens linjer svært godt.

 

Selv om stabililtetsparametrene på Cat 5 har sitt helt personlige avtrykk, føler jeg ikke at båtens krav til kompetanse hos padleren er spesielt høyt. Alle med litt tidligere padleerfaring skal kunne takle denne helt greit på flatt vann. Selv friskuser og aktive mosjonister uten tidligere padleerfaring, bør etter kort tid kunne finne seg til rette. Utøvere med fartstid fra turracere vil utvilsomt få følelsen av å bli presentert for en i overkant stabil farkost. For denne gruppen er ikke båten et reelt treningsalternativ på blikkstille vann. Båten er til gjengjeld et glimrende valg for elitepadleren som ønsker å trene uten å la seg affisere av triste værmeldinger.

 

I forhold til kajakkens beskjedne lengde, må fartsegenskapene kunne sies å være gode. Våre målinger tilsier at farten er cirka en halv knop lavere enn hos de raskeste båtene i den langt mer krevende «51-klassen». Kajakken viser til en «dip» i fartsområdet like under fire knop. Her virker det som den er mest lettdrevet i forhold til tilført energi på åren. Gjennomsnittsfarten stabiliserte seg på 4,65 knop. Effektiv treningshastighet havnet på 4,9 knop. Toppfarten endte for mitt vedkommende på 6,8 knop. Det ble brukt en klassisk bent-shaft-åre på 220 centimeter.

 

 

Løftehåndtakene er av god kvalitet.

 

Konklusjon

Etter min mening er testeksemplaret et gledelig resultat av nytenking. Med sin beskjedne lengde på 460 centimeter, er båten letthåndterlig. Den finner seg godt tilrette på biltak i klassen hvor kompaktbiler som Golf og Mini befinner seg. Allsidighet, styrke og god pris er båtens trumfkort. Siden den tåler uvanlig hardhendt behandling til å være en fitnesskajakk, bør den være et funn for kajakklubber. Her kan det trenes på både effektiv padleteknikk og rulle. Hurricane Cat 5 skiller seg ut på en måte mange padlere vil sette pris på.

 

Tekniske data:

Lengde                       460 cm.

Bredde                       58,4 cm.

Cockpit                      83,8 x 45,7 cm.

Vekt                           20 kilo.

Maks lastekapasitet    113 kilo

Pris                             Kr. 13.500,-

Forhandler                  Padlebutikken.no Drøbak. www.padlebutikken.no

Test av heldresser

Posted on by Gjesteforfatter

Vi har ikke hatt anledning til å langtidsteste alle dressene. Denne testen må derfor leses med det i bakhodet. Alle draktene vi har testet har vært gode, enn om det selvsagt er store forskjeller. Det er ikke så lett å kåre en vinner, alle har fordeler og ulemper. I denne lille testen prøver vi å trekke disse frem. Så får det være opp til deg som leser å vurdere hvilke egenskaper du vektlegger mest.

 

IR-Union Suit (bilde heading)
Veiledende: 998,-
Forhandlere: www.ystute.no og www.god-tur.no

Denne drakten er testens eneste som ikke har noen form for glidelås. Måten man kommer inn i dressen på, er å utvide neoprenpartiet øverst og smyge seg inn fra toppen. Det høres kanskje vanskelig ut, men det er det på ingen måte. Fordelen er at man da ikke har noe glidelås som kan gnage, hverken på deg eller tørrdrakten din. Dressen er laget i Polartec Powerstretch, et varmt godt materiale som er meget behagelig mot huden. Ved høyt aktivitetsnivå blir dressen kaldere å ha på enn konkurrentene i ull, rett og slett på grunn av dårligere isolasjonsgrad når den blir fuktig. Den øverste delen av dressen, som har et neoprenlignende materiale, er på langt nær like behagelig mot huden som resten av dressen. Men heldigvis er kontaktflaten begrenset. Fint med gylf som heller ikke har glidelås, men som består av en fold som gjør at man ikke merker den før man trenger den.

Pluss: Behagelig å ha på seg, samt ingen glidelåser.

Minus: Kan bli litt klam og kaldere enn dressene i ull ved høyt aktivitetsnivå.

 

HOUDINI The Chad
Veiledende: 1499,-
Forhandlere: Velassorterte sportsbutikker, for eksempel www.sportsnett.no


Denne dressen er laget i polyester, eller som produsentene selv liker å si: Eco Circle® Alpha og Delta Base. Dressen er ikke laget først og fremst med tanke på padling. Det ser man av tommelhullene på armene. Men de er uansett ikke i veien dersom man ikke bruker dem. Den svenske produsenten sin dress er den tynneste i testen, og dermed også den med minst isolasjonsevne. Svenskene tilbyr også en varmere variant vi ikke har fått testet denne gangen. The Chad er nok best egnet for kalde dager dersom man har et lag til under tørrdrakten. Den er behagelig å ha på med en fin og tett passform.

Denne dressen har et slags ”dropseat”, som gjør det mulig for begge kjønn å gå på do uten å måtte ta av hele dressen. Dressen har dermed glidelås både fremme og bak. Glidelåsene på dressen er små slik at de ikke skal gnage unødvendig mye. Vår erfaring er at glidelåser i slike dresser blir et problem over tid da de kan gnage små hull i tørrdrakten. Dette kan man selvsagt ta høyde for ved å for eksempel legge inn en liten tapebit på utsatte steder i selve tørrdrakten.

Pluss: Fint at begge kjønn enkelt kan gå på do uten å ta av dressen. Blir ikke særlig klam ved høyt aktivitetsnivå.

Minus: Glidelåser som kan gnage på tørrdrakten, litt for kald alene på kalde dager. Testens dyreste.

 

 

Aclima – Overall
Veiledende: 989,-
Forhandlere: Velassorterte sportsbutikker, f.eks www.ute.no

Når denne testen ble startet hadde ikke Aclima kommet med sin Bodypiece, som nok er hakket bedre egnet til padling siden den ikke har påsydd hette. Overallen fra Aclima er testens varmeste. Den er i 100 prosent ull, dessverre av det slaget som klør mye. Når det er sagt har folk ulike terskler for akkurat den slags. Siden dressen er laget av ull holder den godt på varmen uten å kjennes fuktig ved høyt aktivitetsnivå. Også drakten fra Aclima har et ”dropseat” som gjør at begge kjønn kan gå på toalettet uten å ta av drakten. Dressen har dermed like mange glidelåser som dressen fra Houdini med de samme ulempene dette har.

Plus: Varm dress, fint at begge kjønn enkelt kan gå på do uten å ta av dressen.

Minus: Ulla klør mye, glidelåser som kan gnage.

 

 

 

Woolpower – One Piece Suit 200
Veiledende pris: 1.250,-
Forhandlere: www.god-tur.no og velassorterte sportsbutikker

Dette plagget er laget av ullfrotté som er en blanding av merino ull og syntetisk fiber strikket med løkkestrikk. Dressen er meget behagelig å ha på, nesten som myk deilig fleece, bare at den kjennes varmere siden det er ull i den. Woolpower har en lang toveis glidelås fremme. Dermed kan også denne dressen potensielt gnage hull i tørrdrakten din. Plagget holder godt på varmen selv ved høyt aktivitetsnivå. Woolpower har også en dress som er enda tykkere.

Plus: Testens mest behagelige å ha på seg.

Minus: Glidelås som kan gnage på tørrdrakten.

 

 

 

Vi prøver Lifestyle 500

Posted on by Gjesteforfatter

Estlandske Tahe Marine har gjort seg bemerket de siste årene med sine hyppige kajakklanseringer. Siden båtene produseres i et lavkostland, kan prisene holdes på et konkurransedyktig nivå. Lifestyle 500 er fremstilt i trelags polyetylen og kan tilbys til lave 9990,- kroner. Da er åre, vest, spruttrekk og introduksjonskurs inkludert. Grovt regnet koster dermed selve kajakken omtrent det samme som den nevnte Seabirden.

 

Båttype og bruk 

Til tross for sin typiske havkajakkrigg, må testbåten finne seg i å bli vurdert som en rekreasjonskajakk. For å sitere den bergenske forhandleren, God Tur, «-er denne kreasjonen fra estlandske Tahe et bevisst forsøk på å ta opp kampen mot markedslederne i klassen rett under titusen kroner. Videre så fremholdes det at vi snakker om en «billigbåt» og at den primært er beregnet for nybegynnere og andre padlere som skal kose seg under trygge og rolige forhold.» Forklart med våre egne termer er Lifestyle en litt friskt designet godværskajakk, med flere detaljer hentet fra havkajakker og turbåter med godt lastepotensial. Prisen for hele pakken er såpass interessant at vi har valgt å sette kajakken på prøve.

 

 

 

Akterdekket er fornuftig rigget. Bildet viser at akterdelen av undervannsskroget har lovlig mye bæring til å kunne fungere tilfredsstillende i kraftig med -og motsjø.

 

 

Uvant design

Tahes utfordrer skiller seg ut med sin særegne design. Den knallgule testbåten har en linjeføring med et tydelig avvik fra hva vi ellers er vant til. Dekket, fra sittebrønnen og frem, preges av negativ spring. Den svake nedadgående buen ender i en baug som ikke rager altfor mange centimeter over vannet. Forpartens likhet med enkelte treningsracere fra syttitallet er påfallende. Som en hyggelig bieffekt, er luftmotstanden lav. Fartsegenskapene mot vinden er faktisk overraskende bra og avviker mindre enn ventet fra flattvannsmålingene.

 

Dekksriggen har mange elementer fra båter som er beregnet for røffere forhold. Både foran og bak er kajakken utstyrt med helt greie sikkerhetsliner og gode strikk. Her bør det være mulig å få med seg nødvendig sikkerhetsutstyr. Foran sittebrønnen har produsenten festet en praktisk nettingpose. Nettingposen åpnes og lukkes med glidelås slik at alt løsøre sikres mot å havne i sjøen under fart. Dersom fremlinenes bakerste feste hadde blitt trukket nærmere sittebrønnen, ville dette vært en glimrende løsning. Med gjeldene konfigurasjon av liner og strikk, kan ikke innholdet i nettingposen nås av padleren. Med litt triksing kan den dras mye nærmere fremre sarg, men mangelen på gode festepunkter vil føre til en ustabil forankring. Fremdekket er utstyrt med en luke på ti tommer. Avrenningen rundt lokket er god. Bakdekket har fin rigg, med både en sekstomers dagluke og den digre ovale luken vi alle kjenner fra før. Alle lokkene er av en plast/gummiblanding som krever en nokså fast hånd når de skal betjenes. Ingen av dem er sikret med liner. I kuling er de helt tette for oversprøytende sjøer. Vi finner brukbare bærehåndtak både foran og bak.

 

 

 

Den praktiske nettingposen er plassert slik at den ikke kan nås fra cockpit.

 

 

Bra sittebrønn

Sittebrønnens fasiliteter holder en høyere standard enn flere andre kajakker det er naturlig å sammenligne med. Setet har god passform og padleren kan derfor holde seg om bord i noen timer uten å pådra seg den berømte tresmaken. Ved hjelp av et skrujern, kan ryggstøtten forflyttes noen centimeter i forhold til setet. Støtten er av en «fast» utgave som vi tidligere har sett hos både Cobolt og Tiderace. Etter min mening utfører den sin misjon på en tilfredsstillende måte. Pedalene er levert av Smart-Track. Takket være forlengere, kan avstanden reguleres når padleren er underveis. Selve pedalene er todelte. Øvre del brukes til å betjene roret, mens den nedre ivaretar et greit fraspark. Kommunikasjonen mellom ror og pedaler er langt bedre enn hva som forventes i prisklassen.

 

 

Sittebrønnens fasiliteter holder en høyere standard enn flere andre kajakker det er naturlig å sammenligne med.

 

Lifestyle 500 kan leveres med umonterte lårstøtter om ønskelig. Absolutte nybegynnere og personer som trives med maksimal bevegelsesfrihet, kan med fordel vente med å få dem på plass. Padlere som ønsker god kontakt med båten, skal ikke nøle med å få dem fastmontert. Kontakten til båten øker nemlig merkbart. Plassen for føttene under fordekket er tilfredsstillende. Bakre sarg er i utgangspunktet lav nok til at padleren bør kunne legge seg godt bakover ved rulle og andre spesielle øvelser. Dessverre følger ikke ryggstøtten godt nok med til at slikt føles spesielt komfortabelt. Selv synes jeg egentlig ikke at Tahe sin kreasjon er tilstrekkelig leken til at verken rulling eller mer avansert teknisk padling frister.

 

Et mysterium

Primærstabiliteten er god i forhold til kajakkens bredde. På flatt vann er bevegelsesmønsteret sideveis tett opp mot hva jeg vil kalle en ordentlig gyllen middelvei. Sekundærstabiliteten er overraskende høy og er uten tvil kajakkens trumfkort. Ved å studere båtens oppteipede spantriss, fremkommer det linjer som for mitt eget vedkommende hittil har vært ukjente. Båtens to midterste meter er preget av en ytterst svak v-bunn med hard chines (knekkspant) mellom bunn og skrogsider. Så langt er alt i den skjønneste orden. Underdelen av fremre og bakre lasterom er derimot et kapittel for seg.

 

 

 

Linjene sladrer om en kajakk som trives best når det er stille på sjøen.

 

 

Undertegnede konkluderer uten blygsel med at her har begge endene fått altfor mye bæring. Sett fra visse vinkler, har faktisk bunnen antydning til negativ spring. Det er mulig at prioriteringene har slått gunstig ut for sekundærstabiliteten, for den er absolutt av sorten som er lett å like. Jeg nekter derimot å tro at en slik uvant form taler hydrodynamikkens sak. Selv om kajakken har et område med knekkspant, er carvingresponsen ved kanting heller sedat. Her må nok begge stevnenes utforming ta det mye av skylden. Når båten heller ikke har antydning til rocker(spring) i kjøllinjen, er nok det lekne «carving-toget» gått for lenge siden…

 

Fortjener ros

For hyttepadlere, godværspadlere og dem som er fri for store padleambisjoner, er testeksemplaret et trivelig bekjentskap. Prisen på rundt titusen kroner, inklusive utstyr og kurs, er også av den hyggelige sorten. Takket være den flotte sekundærstabilteten, er egenskapene i (svært) beskyttet farvann trygge. Selv om kantingsresponsen er under pari, er rorvirkningen absolutt tilfredsstillende. Kajakken går nøyaktig der padleren ønsker.

 

 

 

Bærehåndtakene er av standard kvalitet.

 

 

Retningsstabiliteten er også av en art vi bifaller. Slikt er ren «manna» for en fersk padler. På stille dager vil disse egenskapene føre til at de nyeste i faget fort vil få en følelse av både mestring og kontroll. Skroget har i tillegg uventet gode surfeegenskaper på lange og slakke bølger. Her seiler båten bedagelig avgårde til stor begeistring for den ombordværende. Når padleren samtidig sitter godt, burde vel alt være fryd og gammen? Jo da, dersom pent vær går igjen som en rød tråd, ser jeg ingen grunn til avskrive testobjektet. Båten er beregnet for slike forhold, og da skal den sannelig få skryt som fortjent.

 

Og ris….    

Om bord i dette eksemplaret skal mindre erfarne padlere etter min mening være ekstra varsom med å utfordre bølger av en viss størrelse. I utgangspunktet bør selvsagt denne gruppen være sammen med andre når nye situasjoner skal utfordres. Ombord i denne kajakken bør man i alle fall være noe påpasselig. På en av testturene ble Lifestyle utfordret i kraftig vind og tung sjø sør for Lerøy i Hordaland. Siden dette er en godværsbåt, vil nok noen av leserne føle at undertegnede har testet kajakken på feil grunnlag. Vel, trolig er det bedre at en forholdsvis erfaren tester, med det meste av sikkerhetsutstyr, utfordrer kajakken i uegnet farvann, enn at en optimistisk nybegynner gjør ytterst dårlige erfaringer under samme forhold.

 

 

 

Roret heves og senkes med en line på babord side.

 

 

Den virkelige overraskelsen oppstår dersom det padles direkte mot større bølger. Da oppfører slett ikke denne kajakken seg tilfredsstillende. Stor bæring i for -og akterskipet gjør at midten av båten løftes merkbart ut av vannet når man befinner seg mellom to bølgetopper. I en slik situasjon er det på ingen måte av det gode at samtlige stabilitetsparametre reduseres merkbart. Jo tettere det er mellom bølgetoppene, til mer fremtredende er fenomenet. Noen ganger virket det nesten som området under sittebrønnen hang i løse luften.

 

Slik oppførsel er diametralt forskjellig fra hva en god havkajakk med kraftig spring i kjøllinjen kan skilte med. Da kan det ofte føles som at stabiliteten øker når skroget ligger mellom bølgetoppene. Hele skroget trykkes ned i vannet, slik at trygghetsfølelsen beholdes. Selv mindre velrenommerte kajakker bør kunne vise til bedre takter enn hva testbåten gjør under slike forhold. Når Lifestyle får stor sjø og kraftig vind inn rett bakfra, graver baugen seg ned, eller snarere INN, i bølgene. Dermed kan man se langt etter de virkelig store surfeopplevelsene. Nok en gang minner jeg om at testbåten ikke er beregnet for slikt vær. Men, forholdene ble nå engang utfordret, rettferdig mot båten eller ikke!

 

 

 

Pedalene fra Smart Track er glimrende i både form og funksjon.

 

 

Et par gode råd

Da kajakken i utgangspunktet har en oppsiktsvekkende høy sekundærstabilitet, anbefaler jeg at det padles på skrått mot større bølger, og ikke rett imot dem. Her gjelder det å utnytte båtens gode sider og å unngå de mer tvilsomme. Selv med sjøer inn rett fra siden, beholder kajakken mye av sin trygge stabilitetsfølelse. Det gode roret sørger for at retningsstabiliteten hele tiden er tilfredsstillende med sjøer inn fra siden. Ved padling i kraftig medsjø bør ikke farten overstige bølgehastigheten. Da unngår man at baugen graver seg ned. Skrogdesignet på Tahe Lifestyle gjør at gjennomsnittsfarten befinner seg så vidt under pari. Den stabiliserte seg på 4,3 knop. Toppfarten opphørte ved forholdsvis gode 6,5 knop.

 

Konklusjon

Det litt aggressive designet på Lifestyle 500 kan lure noen til å tro at dette er en skikkelig tøffing. Etter vår mening er båten egentlig en godt kamuflert rekreasjonskajakk. Dersom forhandlerens råd knyttet til bruksområde følges, er båten et greit bekjentskap. Tahe kan skilte med flott sekundærstabilitet og komfort. Generelt synes jeg at man får mye for pengene i denne prisklassen. Testbåten er absolutt ikke noe unntak. Hovedkonkurrenten, Seabird Expedition PE, har et raskere skrog og langt bedre sjøegenskaper. Før pengene legges på disken, må kunden som ønsker å handle i denne prisklassen gjøre seg opp en mening om hva som betyr mest. -Glimrende  egenskaper på stille dager, eller sjøegenskaper i dårlig vær som er til å leve med…

 

Tekniske data

 

Lengde                      500cm.

Bredde                      59cm.

Cockpit                     88 x 46cm.

Vekt                          29 kilo

Lasteevne                  135 kilo

Pris                            kr.9990,- inkl, vest, trekk, åre og intro.kurs.

Produsent                  Tahe Marine

Utlånt av                    God Tur, i Bergen. www.god-tur.no

Test av Excursion 500

Posted on by janfjelde

Noen av leserne husker kanskje testen av Hasle Excursion i PADLING nummer.2/2007. Se www.padlesiden.no Kajakken, som nå har fått tilleggsbenevnelsen 520, fikk gode skussmål. Vi la vekt på smarte detaljer, fin kvalitet og gode padleegenskaper. Enkelte padlere har i ettertid ønsket seg en noe mindre utgave av denne fullvoksne kajakken. Siden Hasle har vært lydhør, kan vi nå presentere en test av den splitter nye Excursion 500.

Kajakken har harmoniske linjer

Mange vil mene at kajakken har harmoniske linjer.

 

Nytt skrog

Testkajakken har tilsynelatende svært mye til felles med opphavet. Selv de uinnvidde vil legge merke til alle likhetstrekkene over vannlinjen. Dekket har lite spring, og baugens overheng står fint i stil med kajakkens generelle design. Sikkerhetslinene løper via integrerte gater langs esingen. Lukene foran og bak er identiske. Den lille og praktiske dagluken er også på plass foran sargen. Sits, ryggstøtte og pedaler er selvsagt montert på Hasles smarte dørkskinne. For at totalvekten skal bli så lav som mulig, er skinnen produsert i et ekstra lett og sterkt materiale. Avstand mellom sits og pedaler kan enkelt reguleres, selv om man befinner seg midt på fjorden.

 

Både sittebrønnssargen og selve cockpiten er tilpasset dem med middels kroppsmål. For øket styrke og stivhet, er sargen krympet fast til dekket. Padleren sitter dypt og trygt i sittebrønnen. Den komfortable og stabile ryggstøtten er regulerbar og gir veldig god støtte. Ergo fjærer den forholdsvis lite hvis padleren lener seg kraftig bakover. Den bør derfor slakkes i tilfelle eskimorullen skal øves inn. Men dette er uansett en touringbåt der andre egenskaper har blitt prioritert fremfor stor rullevennlighet. Kajakken har imidlertid brukbare lårstøtter, så en flink utøver vil neppe få problemer med rullen. Excursion 500 vil få et annet strikkmønster (konfigurasjon) på bakdekket enn det som er avbildet. Det nye mønsteret vil gi langt bedre feste for åren ved redning ved bruk av årepose eller flottør.

Roret kan heves

Roret fra SmartTrack er fjærbelastet mot fartsretningen. Det kan heves 180 grader.

 

Selve skroget er fullstendig nytt fra baug til akter og har derfor svært lite til felles med 520. Kjøllinjen er uvanlig strak og selve bunnen har svak v-form. Overgangen mellom bunn og skrogsider er tydelig avrundet. Kajakken har såkalt ”svensk form”, der bredeste punkt er like bak sittebrønnen. Den er designet for bruk av ror, og produsenten har valgt å utstyre den med et eksemplar fra SmartTrack. Etter min mening er dette roret noe av det bedre som finnes på markedet. Det er fjærbelastet mot fartsretningen og vil alltid søke tilbake til loddrett posisjon etter at det eventuelt har støtt på noe. I likhet med andre gode rorkajakker, kreves det minimalt med erfaring for å kunne manøvrere farkosten. Man styrer via pedalene og roret sørger for resten.

 

Bedre enn originalen

Forholdene i testperioden bød ikke på de mest alvorlige prøvelsene. På den annen side kan man gjerne si at været var velegnet for båttypen. Mange turpadlere foretrekker tross alt å være på sjøen under normale forhold. Krengingsmønsteret er behagelig og sideveis bevegelser er fri for større overraskelser. Sammenlignet med andre lignende kajakker, er både primær- og sekundærstabiliteten god. Nybegynnere trenger ikke på noen måte å kvie seg for å gå om bord. Oppfattelsen av stabilitet er veldig individuell, men her bør uansett veldig mange kunne finne seg til rette. Testloggboken inneholder superlativer som trivelig, komfortabel, trygg, lettpadlet og enkel å manøvrere. Setet føles også komfortabelt, selv etter flere timer om bord.

 

Sjøegenskapene ble i hovedsak testet ut i bølger fra større båter. Den går mykt og behagelig inn i møtende bølger. Irriterende slag og plask fra baugen er forholdsvis fraværende. Dette er en liten cruiser som ber om å bli tatt med på trivelige turer, gjerne med både grillmat og litt oppakning. Polyetylenkajakker er generelt svært slitesterke og de tåler godt å bli padlet rett opp på stranden. Skrog med såpass rund overgang mellom bunn og skrogsider er generelt sett enkle å kontrollere når bølger kommer fra siden.

Skroget er lettdrevet

Skroget er forholdsvis lettdrevet.

 

Lettdrevet

Skroget på testeksemplaret er forholdsvis lettdrevet og gjennomsnittsfarten ble målt til 4,4 knop, noe som er identisk med hva jeg tidligere oppnådde med 520. Toppfarten ble logget til seks knop, og det er en halv knop lavere enn den voluminøse utgaven. Målingene forteller at personer med min vekt (95 kilo) sannsynligvis vil klare å ta ut høyere toppfart med den større Excursion 520. Tallene vil trolig snu seg i testbåtens favør, dersom kandidaten har lavere kroppsvekt.

 

Kajakken surfer på en måte som bør tiltale de som ikke tidligere har turt å prøve. Med denne båten er det enkelt å få det til og den finner ikke på noe uventet. Til tross for den strake kjøllinjen, er svingresponsen prima. Farkosten lystrer roret via de fine pedalene, på en forbilledlig måte. Til gjengjeld er kajakken ikke beregnet for carving (svinging ved hjelp av kantingsteknikk). Byggematerialet er av sandwich/polyetylen og vekten har blitt behagelig lav. Den veier kun 24 kilo, og skal dermed være en av de aller letteste mykplastbåtene i femmetersklassen. Vekten er nå på nivå med flere glassfiberkajakker.

God plass i sittebrønnen

Konklusjon

Excursion 500 har mål, vekt og egenskaper som er spesielt tilpasset dem med middels kroppsmål og vekt. Dersom brukeren ikke har uvanlig lange bein, eller har for vane å fylle opp lasterommene, vil også litt kraftigere personer kunne finne seg til rette. Begrensingen oppad vil trolig være ved undertegnedes 180 centimeter og 95 kilo. Da vil det fremdeles være mulig å bringe med seg inntil tretti kilo last. Kajakkens oppførsel er av den absolutt medgjørlige sorten, da den smigrer nybegynneren, uten å kjede den viderekomne. Etter min mening er dette den hittil beste båten fra bedriften i Askim.

 

Tekniske data Excursion 500:

 

Lengde                       500 cm.

Bredde                                   56 cm.

Cockpit                       40 x 78 cm.

Vekt                           24 kilo

Veil. Pris                     Kr. 12.200,-

Utlånt av                    Arne Hasle AS www.arnehasle.no