Reed spruttrekk

Reeds spruttrekk er spesielle i det at de er stramme og tette samtidig som de er tynne og lette – nesten som et nylontrekk. Til turpadling er dette veldig gode egenskaper, da det blir merkbart mindre vekt og volum rundt kroppen (og i bagasjen) sammenlignet med et vått neoprentrekk.

Spruttrekket tørker også mye raskere enn et neoprentrekk. Vi kan si at det har de fleste nylon- og neoprentrekket sine gode egenskaper, og har egentlig bare den ulempen at det er litt mindre slitesterkt. Dette siste spiller liten rolle om du ikke aktivt øver på redninger.

Til mer teknisk padling og brottpadling er dette ikke et så godt valg, da det ikke er like slitesterkt som et neoprentrekk (eller billig som et nylontrekk).

Syr spruttrekk etter mål

Ved redninger der du innimellom får en baug oppå spruttrekket er neoprentrekk overlegent alt annet. Jeg mener også at Reed lager de beste transporttrekkene. Trekket kan bestilles fra produsenten. De syr også trekk etter mål.

 

www.chillcheater.com Priser rundt tusenlappen.

 

Se andre utstyrstester her

East Pole Paddles Nanook tip

Skaftet for East Pole Paddles er ganske tykt og ovalt og måler hele tre ganger fire centimeter i tverrsnittet. Det gir et veldig bra grep for meg som har litt store hender. Åren er kraftig bygget og er i den stive enden av skalaen for grønlandsårer. Vekten er ikke avskrekkende på 890 gram, noe som nok skyldes at cedertre er en relativt lett tretype.

Dette er ikke en omfattende test, men jeg har padlet noen turer med denne åren og synes den fungerer godt. Den er litt tykk i endene, noe som selvfølgelig gjør den sterkere i et sårbart område, men det gir også litt mer plasking i vannet under padling. Dette blir alltid et kompromiss med treårer, men denne tåler i alle fall en støyt. Den er meget god å rulle med, og den har en veldig fin og konveks oval form i tverrsnittet. Dermed er den behagelig å gripe langs hele bladet, samt at den går veldig godt i vannet ved sculling og rulling. Åren er oljet og har en veldig fin og behagelig overflate.

East Pole Paddles Nanook tip

– Åren finnes i ulike lengder, testet i 225 cm.
– Utlånt av Aktiv AS
www.aktiv.us
Pris: 2799,-

Les også: Turkajakk som gir mye for pengene

Test av kajakklys X-Flare

For en stund siden fikk jeg tips av noen venner om et lys som skulle holde over tid og som gir nok lys – X-Flare. I navnet ligger det kanskje også at dette kan brukes i nødsituasjoner (Flare er engelsk for nødbluss).

Les også: Sikkerhet er viktig

God lysstyrke

Lysstyrken er i alle fall ikke er noe problem. Det er nesten for mye. Det er to nivåer å velge mellom (750 eller 1200 lumen) både i fast lys og blinkende strobelys. Dette kan så programmeres i fire forskjellige farger og til og med i kombinasjoner av disse fargene: hvit, grønn, gul og rød (det finnes to modeller og den andre bytter grønn med blå). Alt dette styres med en knapp. Det kan høres voldsomt ut med 1200 lumen, men lykten har ingen reflektor slik at lyset spres veldig godt, så det kan ikke helt sammenlignes med lykter med konsentrert stråle.

Kajakklys som er vanntett?

Endel venner av meg i klubben har brukt X-flare i to år og anbefaler den på det sterkeste. Det er det eneste lyset som har holdt tett så lenge, sier de. En bruker det til det meste: «Jeg har en X-Flare festet på vesten og en på kajakken (Gopro feste). Bruker også X-Flare bak på sykkelen og har den med i sekken når jeg er på fjellet. Bruker den i teltet og navigering om natten.»

X-flare er veldig enkel å bruke da den bare har en knapp (av/på og programmering av lyset) og bare veier 108 gram. Det eneste minuset må være at den er litt stor. Den flyter også i vann. Det følger med fem fester som med Go-Pro standard og en borrelåsreim, noe som gjør den meget godt egnet til mange utendørsaktiviteter, og gjør den lett å feste trygt. Det er også et magnetfeste som kan festes på bil eller andre metallgjenstander om man trenger arbeidslys.

Noen anbefaler også å erstatte nødbluss med X-flare. Begrunnelsen er rett og slett at bluss blir fryktelig varm og kan gjøre skade i nødsituasjoner. Det gjør ikke X-flare, samtidig som den holder i opp til 18 timer. Den kan også festes på hva som helst, noe som gjør at en har begge hendene fri.

Les også: Tid for vinterpadling

Kajakklys X-flare på vest
Kajakklys X-flare på vest

 

Rockpool Taran 18

Med en tidevannsforskjell på rundt åtte meter, sterke tidevannsstrømmer med store bølger og mye hardt vær, er kajakkene godt tilpasset krevende forhold. Rockpool Taran 18 har noen år på baken nå. Den er en av markedets raskeste hav- og turkajakker, og har blant annet blitt padlet rundt Storbritannia og rundt Irland på rekordtider. Baugen er designet som en surfski, mens akterenden er som en tradisjonell havkajakk. Dette kombinerer gode fartsegenskaper med kontroll i røff sjø. Passer til like bra til dagsturer, ekspedisjoner, treningsturer og surfing på store dønninger.

Fakta

Lengde 549 cm
Bredde 52 cm
Vekt ca 24,5 kg i standardutgave.

Les også: Verdens raskeste havkajakk?

Rockpool

Rockpool Alaw Bach

Alaw Bach revolusjonerte segmentet Ocean Playboats når den ble introdusert for noen år siden. I dag har utviklingen gitt oss enda mer lekne, svingbare og spesialiserte havkajakker som utmerker seg i brottpadling og annen leik, men Alaw Bach byr fremdeles på en av markedets mest spennende kombinasjoner av svingbarhet, sjødyktighet og gode allroundegenskaper for havpadling. Passer like bra til dagsturer, lengre overnattingsturer, padlekurs og frisk brottpadling. Fasongen har knekkspanter og en svakt V-formet bunn, noe som gir en markant sekundærstabilitet og gode muligheter til presise svinger på inner- og ytterkant. Stor rocker (”bananfasong”) gjør at den passer til surfing og padling i store bølger.

Fakta

Lengde 521 cm
Bredde 53 cm
Vekt 24,5 kg

 

En moderne hybridåre

I kategorien årer, kom Werner med Ovation for noen år siden, og selv om det ikke var noen revolusjon var det i alle fall et stort steg i kategorien “lett åre”. Jeg har også en relativt ukjent grønlandsåre i karbon laget av «Superior Kayaks». Den er delbar, dønn stiv og gan- ske så solid – og ikke minst lett. Delbar og god grønlandsåre var ikke hverdagskost den gangen jeg kjøpte den, og den har vært en av mine mest brukte årer siden.

I fjor kom jeg over en merkelig sak. En kar på Sørlandet lager en hybrid mellom grønlandsåre og vingåre, en grønlandsving? Det høres litt selvmotsigende ut. Etter litt undersøkelser fant jeg ut at denne åren ble brukt av Jarle Føreland og Tony Teigland, som har padlet ca. 350 km fra Lindesnes til Strømstad i en etappe, uten å gå ut av kajakkene. De mente åren var den beste til deres bruk. Dette måtte jeg undersøke nærmere!

En årerevolusjon

Jeg tok kontakt med Jan Myklebust som er oppfinner og produsent av Avannaq, og fikk låne en åre han hadde laget av noe restmateriale han hadde hatt liggende. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk, kunne dette være bedre enn en tradisjonell grønlandsåre? Det er jo i bunn og grunn en vingåre, og de virker best ved høy og aggressiv åreføring, og har et veldig kontant og hardt isett i vannet. Her snakker vi veldig lav åreføring, og om det skal minne om grønlandsåre tenker jeg myk gange i vannet. De første åretakene var så lovende at det var vanskelig å tro. To spørsmål meldte seg; for det første, hvorfor er ikke denne åren mer utbrent, og for det andre, hvordan har en ukjent nordmann uten noen veletablert åreprodusent i ryggen klart å lage noe så revolusjonerende bra?

Besøk hos produsenten

Jeg padlet mange turer med denne åren våren 2017. Jeg ble så fascinert av den at jeg i sommer besøkte oppfinneren i verkstedet hans, og vi tok oss en padletur i hans nærområde. Slik fikk jeg se hvordan han lagde årene og høre mer om historien bak dem. Jan er ingeniør av yrke med bakgrunn i båtbyggerindustrien på Sørlandet. Når jeg så garasjen hans var det heller ingen tvil om at dette er en mann med interesse for kajakker og årer. Jan mener selv at dette er en åre for turpadling, til å holde en jevn god fart over lengre distanse. Inspirasjonen kom delvis fra havnomaden sine årer og delvis et resultat av nytenking.

Topp kvalitet

Vel tilbake i Bergen fikk jeg tilsendt en nylaget åre til denne testen. Jeg har padlet med fire forskjellige utgaver av disse årene og kan si at byggekvaliteten på Avannaq ikke står tilbake for noen karbonårer laget av de store åreprodusentene som Werner og Celtic. Det er helt tydelig at Jan vet hva han driver med både når det gjelder utvikling, design og produksjon. Åren er 222,5 cm lang og har et lengre skaft enn tradisjonelle grønlandsårer. Dette kan gjøre overgangen fra en euroåre enklere. Arealet er litt større enn en grønlandsåre, og ikke langt unna en vanlig åre, enten det er en vingåre til havpadling eller en euroåre av vanlig type. Det spesielle er at åren er forsiktig formet som en vingåre. Den er på langt nær så krummet som en vanlig vingåre, og det merkes på gangen i vannet. Årebladene har en liten bul på enden slik at åren har formen til en grønlandsåre på tuppen. Dette fortalte Jan at han hadde prøvd seg fram med, og denne formen ga stillest gange i vannet. Ved lav åreføring, som jeg har brukt mest, vil forskjellen fra en grønlandsåre eller euroåre være at den sitter bedre, samtidig som den har grønlandsårens myke gange som merkes særlig i isettet. Hele åren er ganske fleksibel, og en rask sammenligning viste at det var kun min tynneste treåre som var ørlite mer fleksibel. Men den er til gjengjeld så tynn at den har knekt i tuppen. Avannaq vil være mer fleksibel enn de fleste grønlandsårer i tre.

Jarle om Avannaq

Jeg tok en prat med en av dem som har padlet mest med Avvanaq, Jarle Føreland. Han fortalte at han aldri har funnet seg til rette med grønlandsåre, men har brukt vingårer og euroårer. Han fikk prøve Avannaq og likte den, men syntes den føltes treg. Han målte med GPS og fant at det var motsatt. Han kunne holde høyere marsjfart med Avannaq enn med noen av de andre årene han hadde tilgjengelig, inkludert vingåre for havpadling. Den føltes treg fordi han følte han anstrengte seg mindre med Avannaq.

Noe annet som slo han var hvor myk den var i isettet. Jarle har som nevnt padlet mange lange turer, også krysset fra Danmark til Norge i kajakk, og padler jevnlig 10-timers turer uten å gå ut av kajakken. Han sier Avannaq er den eneste åren som gjør dette mulig uten å få smerter og betennelse i håndledd, albuer og skuldre. Han tror at det myke isettet og det at åren ikke skal vris, er viktige grunner for dette, og det at åren har en god del fleksibilitet.

Avannaq testes av magasinet Padling

 

Smal åre, lav fart?

Om noen tror en smal åre kompromisser med fart kan Jarle fortelle at han gjorde en test etter 11 timers padling. Han kunne da holde 11 km/t over tid med Avannaq i en fullastet Stellar S18R. Dette kan nok tilskrives meget bra treningsgrunnlag, men det viser at denne åren absolutt har potensiale for fart. Videre forteller han at selv om åren hans kun veier 630 gram, så har den holdt seg uten skader på tross av mye bruk. Han er absolutt ikke redd for at den skal knekke.

Jarle sa også at den ultimate testen på denne årens styrke er turen han og Tony Teigland tok fra Kristiansand til Strømstad uten å gå ut av kajakkene; 76 timer i kajakkene og 350 km uten vondt i noen ledd. Han sier også at han har gjort litt om på padlestilen med Avannaq; tettere åreisett på grunn av de smale bladene, og så gir åren mer støtte i vannet slik at støttetak blir overflødig. Det eneste han ikke bruker Avannaq til er surfing. Han sier han får bedre akselerasjon med Werner Shuna eller vingåre.

Testet i ett år

Jeg må si jeg kjenner igjen det meste av det han fortalte. Jeg har ikke brukt Avannaq like mye som disse to karene, men min egen bruk over nesten et år peker absolutt i samme retning. En interessant ting jeg kan nevne er at jeg holdt 0,3 km/t raskere snittfart i typisk langturtempo med Avannaq enn med grønlandsåren min, men kunne holde høyere toppfart med grønlandsåren – som riktignok er mye stivere.

Avannaq trenger ikke vinkles som en grønlandsåre og er dermed enklere å bruke for begynnere, samt at den gir mer støtte i grov sjø. Den sitter på mange måter som en vingåre i sjøen. Jeg har lånt ut teståren til endel medpadlere, noen som var helt uerfarne med grønlandsårer og noen som kun bruker grønlandsårer. Alle som har fått prøve åren sier at den går svært mykt i vannet. Den er veldig enkel og behagelig å padle med. De fleste har også kommentert skaftet som veldig godt. Det er litt utradisjonelt i overgangen til bladet der det vider seg ganske godt ut, og man kan velge hvor tykt man vil ha grepet. I tillegg er den lakkert med litt grov tekstur slik at den er veldig god å holde.

Rulle

Jeg har tatt endel ruller med Avannaq og merker ingen forskjell fra en vanlig grønlandsåre. Den er ikke så god til sculling, men for eksempel sideveis forflytning går helt fint ved å tilpasse teknikken litt. Åren er i det hele tatt litt ulik andre årer jeg har prøvd før. Teknikken må tilpasses litt, men i det store og det hele er det små justeringer som kommer naturlig.

En åre for alle?

Avannaq er en åre som jeg mener burde prøves av flere. Jeg er veldig imponert over den, og klarer knapt å finne noen ulemper med åren. Det eneste må være at den ikke er delbar. Den er ikke førstevalg til surf og lek nær steiner, og må nok gi tapt for en vingåre i konkurranse. Åren krever litt tilvenning, men langt mindre enn en grønlandsåre. Den egner seg best til turpadling, men klarer ganske raskt tempo også. Til tur med lastet kajakk er den perfekt. Jeg kan ikke annet enn å anbefale å prøve en Avannaq – det kan godt bli din nye favorittåre.

 

Overskudd til CBWCF

Overskuddet av salget av Avannaq går til CBWCF. Hvert år dør 900.000 barn under fem år av lungebetennelse fordi de utsettes for helseskadelig røyk hver dag. Mer enn to millioner kvinner dør hvert år av lungesykdommer på grunn av røyken fra åpent pål eller en primitiv ovn. Dødeligheten av luftforurensning er større enn aids og malaria til sammen.

Childern´s Burn and Wound Care Foundation Etiophia er en norsk stiftelse som arbeider med å hjelpe barn som har fått brannskader, mest på grunn av hjemmeulykker. Nå ønsker stiftelsen å utvide arbeidet til å gjelde forebygging av disse ulykkene. Hovedfokus er på at bålet må erstattes av en tryggere måte å koke mat på. PEKOPE er ovnen i det høyre bildet, det betyr «den som løser alle problemer». Det er faktisk sant for mer enn halvparten av jordas befolkning. Ovnen er enkel å lage, enkel å bruke og rimelig.

En ultimat allrounder

«Kajakken» kan sees på som en begynnersurfski, men det er kanskje mer fruktbart å se på den som den ultimate allrounder, men med en liten vri, fordi den har en uvanlig sittebrønn. Padlespesialisten, som er forhandler, beskriver den som en allsidig farkost:

«Stellar S16S er en hybrid surfski/sit-on- top for tur og trening. S16S er stabil, er lett å svinge, og har et meget lettdrevet skrog. En skikkelig allrounder som gir padleglede fra første tak. «Surfskikonseptet» med en åpen og komfortabel cockpit gjør inn- og utstigning til en drøm – samtidig er det en svært sikker løsning. Cockpiten er selvdrenerende, og man slipper å tømme kajakken etter et velt eller badestopp. S16S har to luker slik at det er pakkplass nok til korte overnattingsturer.»

 

Stellar – et globalt firma

Stellar kayaks & surf skis har produsert kajakker og surfski siden 2009 og beskriver seg som et «Global company» der designgruppen kommer fra Nord-Amerika og Tyskland, og båtene blir produsert i Kina.

Imotsetningtilendelandreprodusenter,er de åpne om hvor og hvordan produksjonen foregår ned på et ganske detaljert nivå, der de på nettsiden sin presenterer selskapene og fabrikkene de samarbeider med i Kina. Stellar har fått ord på seg for å være meget velbygde kajakker.

Lettdrevet og stabil surfski.
Lettdrevet og stabil surfski.

 

Kort surfski eller rask kajakk?

Stellar S16S er en relativt kort og bred surfski, eller du kan se den som en veldig rask og lett sit-on-top. Den bryter litt med konvensjonene for hvordan en kajakk skal være her i Norge. Fordekket er spisst og høyt, og bakdekket er bredt og lavt. Setet og sittebrønnen er ganske standard for en surfski. Skroget har svakt svensk form med spisst forskip og størst bredde bak. Ulikt en typisk surfski har Stellar S16S sleperor fra Smartrack. Det er ingen redningsliner på dekk, men gode håndtak i endene og på midten, og strikk i kryss rett bak setet.

I tillegg er det feste for drikkeflaske mellom knærne, og et solid feste for sikkerhetssnor om du skal ut i vind. Surfskien har lasterom foran og bak, men disse er forkortet i forhold til skroget slik at det er ca. halve skroget bak setet og halve foran setet som kan lastes. Dette er nok gjort for å stive av skroget.

 

Veldig god kvalitetsfølelse

Stellar S16S har mange fine detaljer som man ikke finner på billigere modeller. Sparkebrettet er pålimt friksjonsbelegg av en kraftig type for godt grep, og dette sammen med stroppene rundt føttene gir god kontroll over kajakken, på tross av at man ikke har støtte for lårene slik man har i en tradisjonell havkajakk. I tillegg har sparkebrettet tre fester i motsetning til to som stort sett alle andre surfskiprodusenter bruker. Det gjør det litt mer tungvint å flytte sparkebrettet, men resultatet er at når det er innstilt sitter det meget stabilt.

Hullene der vannet suges ut i fart har noen dråpeformer bak som øker effektiviteten, dette er noe jeg kun har sett på kvalitetssurfski. Det er også to hull som gjør at den tømmes raskere, og som en fin bieffekt gjør dette at den ligger stødigere når den ligger på flatt underlag på land. Det eneste som trekker litt ned er at proppene som man kan stenge lensehullene med er lett å komme borti og løsne når man skyver foten inn i fotreimen. Lukene er vellaget og rommene inni ser fine ut. Kvaliteten på glassfiberarbeidet og sømmen mellom dekk og skrog er helt i toppklasse.

Dette er jo snakk om en relativt lett farkost, men padlere jeg har snakket med som har brukt Stellarkajakker i lengre tid, bekrefter inntrykket av at de er meget velbygde og tåler mer enn den lette vekten skulle tilsi. Testeksemplaret er i kvaliteten «Advantage» som betyr at den ifølge forhandleren er «laget i vakuumstøpt glassfiber sandwich med Soric kjernemateriale, som gir den aller beste allround kajakken for hverdagsbruk.»

 

Stabil og rask

Sittekomforten er en vanskelig sak i surfski. Setet omslutter bakenden og har større innvirkning på komforten enn et vanlig kajakksete. Dette setet passet meg ikke like bra som andre surfski jeg har prøvd (mange), men det er en helt individuell sak, så her er det viktig å prøve før kjøp. Setet kan også paddes ut med skumplast, noe som kan være aktuelt da det ikke finnes så mange tilsvarende kajakker på markedet. Stabiliteten derimot er udiskutabelt interessant og bra. Primærstabiliteten er livlig, men det skal ikke mye kanting til før du møter en bombesikker sekundærstabilitet. Jeg vil påstå det er umulig å velte denne kajakken uten å ville det. Men følelsen av en livlig kajakk er absolutt til stede under padling.

Nybegynnere kan fint klare S16S, men vil kanskje trenge noe tilvenning til den livlige følelsen når man sitter i vater. Stellar S16S har et meget bra sleperor som er lettbetjent. Fordelen med dette er at kajakken er lett å legge fra seg på land og at roret ikke brekker om man padler over en grunne. Ulempen er at virkningen er mye dårligere enn underliggende surfskiror. I forhold til en kajakk med ror er det imidlertid ingen særlig forskjell på virkningen av roret. Jeg synes også kajakken er litt vinglete under padling, og det kommer nok delvis av den korte lengden og at den er ganske flat under.

Nøytral og myk i sjøen

Stallar S16S går mykt i bølger alle veier, og føles stabil selv i rotete sjø. Den kan være litt vinglete i lengderetningen, men det er nok et resultat av den korte lengden. Den blir lite påvirket av vind, og under testperioden fikk jeg prøvd den i opp til 10 m/s og fjordbølger, og den gikk fint og nøytralt i alle retninger i forhold til vind og sjø. Det eneste jeg må pirke på er at jeg tror øverste padlervekt vil ligge rundt 90 kg, særlig om man skal padle i litt bølger og ha med litt last. Idealvekten tror jeg er mellom 60-80 kg uten å være bombastisk.

Det som overrasket mest ved denne kajakken er nok fartspotensialet. Jeg klarte fint å holde 9-9,5 km/t eller 4,8-5 knop i snittfart over en time. Den går riktignok ikke så mye fortere før den graver seg ned, men for en kajakk i denne klassen er det overraskende bra. Kosefart der man gjerne ligger i 3,5 knop i en havkajakk, vil nok resultere i en halv til en knop raskere i Stellar S16S med samme kraftbruk.

 

Egenredning – ingen problem

En sit-on-top er vanskelig å rulle. Til gjengjeld er den veldig lett å entre fra sjøen, faktisk i en slik grad at kameratredning blir overflødig. Om man er litt svømmedyktig skal det ikke være noe problem å sparke fra med beina og plassere baken i setet i en bevegelse. Håndtakene midskips gjør dette enda enklere. Denne kajakken er så stødig at det er meget enkelt å redde seg selv om man skulle velte. Tømming er heller ikke noe problem. Det er bare å padle så renner vannet ut.

 

Konklusjon

Stellar S16S er uten tvil en kvalitetskajakk. Den er veldig allsidig, og kan brukes til nesten alt, noe som også gjør at den ikke har noen spisskompetanse. Den passer kanskje best for førstegangskjøperen eller som en kajakk flere i familien skal bruke, som treningskajakk til mor, fiskekajakk til tenåringen, fin barnekajakk, kosekajakk til far osv. Lasterommene gjør den veldig fleksibel, men den rommer ikke like mye som en vanlig havkajakk. Det skulle likevel være mulig å pakke for overnattingstur i sommerhalvåret. Om den har et område der den virkelig skinner, er det fartspotensialet; den er utrolig rask for lengden, og er meget stabil. Det er heller ingen ulempe at den er en god del lettere enn kajakker flest.

 

Fakta

Lengde: 488 cm
Bredde: 58,1 cm
Anbefalt vekt padler: 60-120 kg
Anbefalt høyde padler: 1,5-2m
Lastekapasitet: 145 kg
Oppgitt vekt: 16 kg
Veid av oss: 15,2 kg
Pris 25 999,-Finnes i billigere og dyrere utgaver, avhengig av byggemetode, materiale og vekt.

Importør/forhandler: Padlespesialisten, www.padlespesialisten.no

 

Pluss

Lav vekt
Fart og stabilitet
Gode bærehåndtak
Lasterom

 

Minus

Dreneringspluggene
Sittekomfort
Retningstabiliteten
Begrenset lastekapasitet

 

Test av Dag RTM Ysak

Solid historie

Grønlandske kajakken, eller brit-style om du vil. Her i Norge forbinder vi ofte denne kajakktypen med Storbritannia, men etter en ferie i Bretagne for et par år siden skjønte jeg at Frankrike er et fantastisk padleland med et blomstrende miljø for havpadling. Biscayabukten er beryktet for mye vær og voldsomme forhold på havet.

Med dette som bakteppe har Rotomod (RTM) laget kajakker siden 1973. De har slått seg sammen med DAG og kaller seg nå DAG RTM. Kajakkene blir produsert i Frankrike. Jeg har testet denne kajakken som en havkajakk som kan brukes til alt; dagstur, lek i brott, trening med god fart, rulling og langtur.

Les vår test om turkajakken Frej 534 (for abonnenter)

Ny importør

Hekta På Tur er fra 2017 importør av DAG RTM og sier dette om Ysak:

«Ysak har god benplass, og lange padlere finner seg godt til rette her. Kajakken er svært retningsstabil og leveres med både ror og kjøl. Den har meget teknisk padling og lek i store bølger. Likevel har Ysak en imponerende høy marsjhastighet og byr på kvaliteter du vanligvis bare finner i langt mer kostbare kajakker. Den har to store vanntette luker, god dekksrigg og kraftige bærehåndtak forut og akter. V-bunn og markert spring».

Velbygget plastkajakk

Ysak er en elegant kajakk med fine stevner, og særlig er baugen høy. Dette innbyr til padling i bølger og friske forhold! Den er veldig godt utstyrt med liner og strikk på dekk, slik en god havkajakk skal være. Håndtakene i endene er gode til både bæring og redning. Sittebrønnen er bred og romslig og kajakken har et enkelt og solid sete. Lårstøttene er nettopp det – lårstøtter. De er integrert i sittebrønnskanten og ser litt små ut ved første øyekast. Men de gir veldig bra støtte og kontroll.

Pedalene er lette å justere via en pinne, selv om du sitter i setet. De er behagelige å hvile beina på og fungerer også. Det er ganske tydelig både utfra utseendet og spesifikasjonene at dette er en typisk allbruks-havkajakk med røtter i den god sekundærstabilitet og er godt egnet til som rorkontroll med en vippemekanisme. Kajakken har standard lukearrangement fotografering og redning går som en lek.

Jeg må poengtere at det er god plass til med en rund luke foran, en liten rund dagsluke på høyre side bak sittebrønnen og en stor oval luke bak. Alle lukene er lett nedsenket i dekket. Lasterommene er av god størrelse så denne kajakken kan brukes til langtur. Senkekjølen opereres med tau. Kajakken har også et ror som er lett å ta av og på. Dette kan også vippes opp ved hjelp av et tau. Skruene til dekkslinefestene er forseglet på innsiden, så der blir det ingen lekkasjer.

Snur vi kajakken ser vi at skroget har en svakt v-formet bunnprofil med generøst volum ut i kantene. Baugen er spiss med konkave sider. Det er en fin, skarp kant mellom skrog og dekk slik at kajakken får et fint helhetsinntrykk. Kajakken har noe spring, men er ikke ekstrem i så måte.

plastjakk Dag RTM Ysak

Perfekt stabilitet

På vannet har kajakken solid stabilitet. Primærstabiliteten er meget god og solid uten antydning til nykker, og sekundærstabiliteten er like så. Denne kajakken kan godt kantes aggressivt uten at man havner i vannet. Det er også lett å slappe av i setet, og aktiviteter som fiske, fotografering og redning går som en lek. Jeg vil si at stabilitetsmønsteret er et av høydepunktene på denne kajakken. Den er forutsigbar og stabil, men ikke kjedelig. Setet er enkelt med enkel polstring og av typen man ikke tenker så mye over. Det gjør jobben utmerket. Ryggstøtten er også enkel og funksjonell, men et minus her er en litt for høy sittebrønnkant, som også er litt for tett på ryggen. Dette plager meg ikke ved padling, men ved rulle hindrer den meg i å legge hodet i bakdekket.

Lårstøttene er fint integrert i kanten og gjør ikke så mye ut av seg visuelt, men de gjør jobben veldig bra. Pedalene er enkle å stille inn med hendene, mens man sitter i kajakken. Fra setet når man også kontrollen for senkekjølen enkelt på venstre side, og kontrollen for å slå roret opp eller ned på høyre side. Sittebrønnen er litt kort for meg med mine lange bein. Jeg klarer ikke å få beina ut eller inn sittende i setet, men må heise baken helt opp på bakdekket for å få komme meg inn og ut. Andre som har prøvd kajakken som er litt lavere enn meg hadde ingen problem med dette. Greit å være oppmerksom på om man er 180 centimeter og oppover. lange bein inne i kajakken, det er kun det å komme seg lett ut og inn som eventuelt kan være et problem. 

Åreisettet er ganske gjennomsnittlig. Ikke noe problem med at årene dunker borti dekket når man drar på litt, men heller ikke slik at jeg tenker at dette er noe designeren har løst på en fantastisk måte. Roret kan være greit å ha om du padler mye i vind, om du trives best med ror eller om du vil lære å padle uten å måtte tenke på for mye av gangen. Roret er av helt grei kvalitet og fungerer uten problemer.

Tåler røff behandling

Plastkvaliteten er fin, med trelags polyetylen. Den er ikke spesielt myk, heller litt i den stive enden av skalaen for plast. Testeksemplaret hadde litt bulker i bunnen uten at det virket som om dette hadde noe å si for egenskapene. Skottene er av mykplast, og som det ofte gjør med plastkajakker, kommer det litt vann inn i lasterommene. Dette er som sagt ikke uvanlig og det er heller ikke noe verre enn mange andre i samme materiale, men greit å være observant på. Kvaliteten på arbeidet med detaljene er fin og jeg fant ingen unoter med denne kajakken. Alt virket som det skulle. Som sagt padlet jeg denne modellen en uke i Kroatia i fjor, og det var en veldig vanlig kajakk blant utleiere der. De fikk røff behandling og ble oppbevart i solen hele året, men klarte seg bra. At det er en populær utleiekajakk må jo være en god attest!

plastjakk Dag RTM Ysak

En uværskajakk

Ysak går fint og mykt i bølger og sjø. Jeg har prøvd den en dag i ganske røffe forhold på havet med bølger på to-tre meter og vind på opptil 15 m/s. Den oppfører seg veldig forutsigbart og greit i disse forholdene. Interessant nok for en kajakk som leveres med både senkekjøl og ror vil jeg påstå at den ikke trenger noen av delene. Den er så vindnøytral som det går an å få en kajakk. Dette er en fantastisk egenskap som gjør kajakken enkel å ha med å gjøre under nesten alle forhold, samtidig som det gir en enorm sikkerhet. Før eller siden svikter mekanikken, men med Ysak spiller det ingen rolle – i alle fall om du har litt padleerfaring.Roret er langt, og typisk for slike kajakker er virkningsområdet plassert langt bak. Det virker som det skal, men kajakken klarer seg utmerket uten. Jeg padlet denne modellen i Kroatia virkelig god å rulle, men den er heller i en uke og der hadde de sveiset igjen senkekjølåpningen. Ingen i gruppen savnet senkekjøl eller ror, og da må jeg få legge til at vi i løpet av den uken kom ut for den sterkeste vinden jeg har opplevd i kajakk. Ysak har moderat spring i skroget i lengderetningen. Den reagerer fint på kanting, men noen fullblods lekekajakk er dette ikke. Derimot er den et meget godt kompromiss mellom lekne egenskaper og turegenskaper.

Les Vinterpadling i hvalens rike

Kajakk med fin turfart

Ysak har bra fartspotensiale for å være en plastkajakk. Den er merkbart tregere enn min NDK Greenlander pro (som veier det samme). Dette ble tydelig da jeg padlet en tur der vi var to som byttet mellom disse kajakkene. På en 30 kilometer lang tur, der jeg prøvde å holde bra fart, ble snittet 4,2 knop. Så jeg tror vi kan si den har et intervall mellom 4-4,2 knop, og er rimelig lettdrevet. Treningsfart, der jeg gir på med en hastighet jeg kan holde opp mot en time, ble 4,5 knop. Noe særlig raskere enn dette så bare graver den sjø.

Ysak har et litt høyt bakdekk til å bli ikke noe spesielt tungrullet. Om du ikke er avhengig av å lene deg godt tilbake ved rulling er Ysak fin å rulle. Den er heller ikke av de aller enkleste å entre ved egenredning, heller midt på treet. Stabiliteten hjelper godt til selv om bakdekket er litt høyt. Jeg har for lange bein til å kunne sitte i setet og få beina inn i sittebrønnen, så selv om kajakken har oppgitt padlervekt opptil 95 kilo, kan dette være greit å sjekke om du er i området 180 centimeters høyde og oppover, spesielt om du har lange bein.

Konklusjon

Dette er en ordentlig allbrukskajakk, en havkajakk med stor H. Stabiliteten gjør den egnet også til nybegynnere, men viderekomne padlere vil sette pris på denne egenskapen ved padling i ruskevær, uten at jeg synes den på noen måte blir kjedelig i rolige forhold. Jeg vil si stabilitetsmønsteret er det beste med denne kajakken, sammen med det at den er så vindnøytral. De eneste virkelige negative punktene er vekten og at den ikke vil passe lange personer på grunn av kort sittebrønnsåpning. Om dette er viktig for deg, kan bare du avgjøre.

Jeg liker Kajakken veldig godt, og vil si at vi i DAG RTM Ysak nærmer oss kajakkenes hellige gral, som forhandleren sier. «Kajakken er svært retningsstabil… Den har meget god sekundærstabilitet og er godt egnet til teknisk padling og lek i store bølger. Likevel har Ysak en imponerende høy marsjhastighet». Dette er ikke så langt unna sannheten, men det er nå en gang slik at en kajakk som er god til mye heller aldri vil briljere i noe. Om du skal ha en kajakk som skal brukes til det meste er Ysak en av de beste i denne prisklassen. Jeg vil gå så langt som å si at DAG RTM Ysak kanskje er det nærmeste vi kommer en referansekajakk i plast fra det europeiske fastlandet.

plastjakk Dag RTM Ysak

Fakta

Lengde: 506 cm
Bredde: 57 cm
Sittebrønnsåpning: 81×46 cm Anbefalt vekt padler: inntil 95 kg Lastekapasitet: 120 kg
Oppgitt vekt: 26 kg
Veid av oss: 30,1 kg
Pris: 10 999,-
Importør/forhandler: Hekta på tur

Pluss
Stabilitetsmønster Nøytral i vind Allsidig kajakk Leken

Minus
Tung
Ikke tette skott
Kort cocpitåpning
Høy kant bak setet

Klassiskhavkajakk med høy baug. Dette gjør Ysak enkel å padle i bølger.
Frej 534 ber om å bli kantet. Dette er en fin kajakk å øve teknikk i.
Et fantastisk stabilitetsmønster gjør kanting veldig enkelt

 

Les mer om havkajakker

Test av NZ Supreme: Plastkajakk med fart i

North Zone Supreme er en kajakk som de har designet selv og så fått produsert i 3-lags HDPE plast eller polyetylen, som er den vanlige kajakkplasten. Hvor den er produsert har jeg ikke fått opplyst, men designere er Kajakk og fritid AS v/ Eirik Stærkeby Jelstad & Sveinung Kristiansen.

Bra design på framdekket gir tettere åreisett en det som er vanlig på denne typen kajakker.
Bra design på framdekket gir tettere åreisett en det som er vanlig på denne typen kajakker.

Om testen

De sier selv at «Supreme dekker et bredt spekter av padlere. Dette er en ny og stødig havkajakk designet for norske forhold.» De spesifiserer ikke noe spesielt bruksområde, men sier det er en «Brit style» kajakk, så jeg tillater meg å teste denne som en typisk allroundkajakk. Det vil for meg si dagsturer på flatt vann og i havgapet. Det er normalt god plass til bagasje i Supreme, men jeg har ikke testet den fullastet.

Klassisk profil, men litt utfallende skrogvegger og lett v-bunn gjør den ikke helt nybegynner-stabil.
Klassisk profil, men litt utfallende skrogvegger og lett v-bunn gjør den ikke helt nybegynner-stabil.

Typisk britisk design

På nettsiden til Kajakk og fritid introduseres Supreme slik: «…525 cm lang og 54 cm bred. Kajakken er smal, men en slak v-formet bunn i kombinasjon med rocker (bananform) og en markert knekkspant i skroget, gjør kajakken trygg både på rolig vann og i bølger. Dekket foran cockpit er gjort smalere for å kunne padle mer energieffektivt. Skrogformen gjør den rask, lettpadlet, manøvrerbar og god i bølger uten at det går på bekostning av stabiliteten. Den leveres med senkekjøl for å opprettholde god retningsstabilitet.

Supreme er en gjennomtenkt og godt oppbygd modell. Den har en fullverdig dekksrigging for den kresne og fire lasteluker. Den er laget i beste HDPE plastkvalitet i en 3-lags sandwichkonstruksjon. Dette gjør den til en av de aller stiveste, letteste og mest slitesterke kajakkene på markedet i sin klasse. Vekt er kun 27 kg.

Jeg anser meg i aller høyeste grad som «den kresne» så dette skal bli spennende! Jeg må si førsteinntrykket var veldig bra. Til 6600 kroner hadde jeg forventet en kajakk med grove støypekanter og pinlig enkle detaljer. Det var ikke slik. Kajakken ser velbygd ut for å være plastkajakk, ikke helt i klasse med de dyreste, men heller ikke langt unna. Skrogform er typisk britisk og dekk og sittebrønn ser ut til å være funksjonelt og gjennomtenkt. Målene borger for en standard allround havkajakk, litt på den smale siden av skalaen.

Ikke så veldig mye spring (rocker) i dette skroget. Den går derimot ganske snorrett på den linjen du velger.
Ikke så veldig mye spring (rocker) i dette skroget. Den går derimot ganske snorrett på den linjen du velger.

God sittebrønnsergonomi

Setet er lett polstret og med fin nøytral fasong. Ikke noe ekstremt i noen retning, og egentlig tenkte jeg ikke på setet i hele testperioden, noe som betyr at det gjør jobben uten ubehageligheter av noe slag. Ryggstøtten like så, den er enkel og grei og gjør det den skal. Lårstøttene er integrert i kanten og har litt padding på undersiden, og er akkurat stive nok til at en kraftig kar kan spenne godt imot. Pedalene er i plast og kan enkelt stilles inn ved å vri på noen stenger når du sitter i kajakken. Alt fungerer fint. Det eneste jeg vil pirke på er at bakre dekkskant er litegrann høy så jeg tar borti når jeg lener meg bakover.

Enkel og grei senkejøl som virker solid, men litt vanskelig å finjustere.
Enkel og grei senkejøl som virker solid, men litt vanskelig å finjustere.

Godt og gjennomtenkt dekk

Dekksutformingen er forbilledlig, med fire luker, der de tre vanlige har gummilokk mens en fjerde luke rett foran sittebrønnen har skrulokk. Gummilokkene sitter bra og er lette å få av. De holder lasterommene stort sett tørre, men bittelitt vann kommer det inn ved bølger og velt. Den lille luken med skrulokk kunne like gjerne vært sløyfet. I prinsippet er en slik luke fantastisk å ha til småting, men når «lasterommet» består av en tynn nylonpose som henger slapt ned mellom beina og lokket er umulig å skru løst kunne plassen på fordekket vært brukt bedre.

Redningslinene rundt dekket er gode og akkurat passe slakke. Det er godt med strikk. På framdekket er det en ny vri på grunn av luken, og det fungerer i grunnen greit når man har en slik luke. Bæreknottene i endene er greie, men kanskje litt vanskelige å bruke om man ligger i sjøen, da kan man lett klemme fingrene. Mekanismen til senkekjølen er bra plassert på venstre side.

Noe av det beste med Supreme er utformingen på dekket ved åreisettet. Den skrår mer ned enn vanlig på havkajakker av denne typen, slik at du får et tettere åreisett. Veldig bra! Ellers er dekket litt kantete, men det er mer en smaksak om man liker det eller ikke, litt uvanlig og nytt. Det er i alle fall et funksjonelt dekk på denne kajakken.

Padling går grundig til verks, her testområde for hardtest, både bølger, vind og ikke minst ilandstigning på svabergene.
Padling går grundig til verks, her testområde for hardtest, både bølger, vind og ikke minst ilandstigning på svabergene.

 

Livlig skrog

Lunchpause på en av testturene, her ved siden av NDK Pilgrim Expedition, som har omtrent samme dimensjoner.
Lunchpause på en av testturene, her ved siden av NDK Pilgrim Expedition, som har omtrent samme dimensjoner.

Forhandleren sier at «slak v-formet bunn i kombinasjon med rocker (bananform) og markert knekkspant i skroget gjør kajakken trygg både på rolig vann og i bølger. Skrogformen gjør den rask, lettpadlet, manøvrerbar og god i bølger uten at det går på bekostning av stabiliteten. Den leveres med senkekjøl for å opprettholde god retningsstabilitet.»

Dette er vanlig kajakkreklamesjargong og som regel viser det seg at enkelte ting skiller seg positivt ut mens andre kanskje er mer fraværende. Bunnprofilen er slak v-formet, men noe knekkspant i den vanlige betydningen av ordet finner vi ikke på denne kajakken. Men en liten kant mellom bunn og side er det på midten av skroget. Sammenlignet med andre kajakker i denne kategorien har den heller ikke utpreget mye rocker. Den har derimot litt utfallende sider som kan antyde at dette er en kajakk med litt fart i skroget.

På vannet merker jeg fort at Supreme nok er på den mer livlige siden. Den har en noe lav primærstabilitet, men ligger trygt noen grader på siden. Om du kanter mer aggressivt blir den vanskelig igjen. Du har liten stabilitet før velt, og jeg måtte ut med endel støttetak om jeg ville kante godt for å svinge raskt. Det er vanskelig å ligge på kant og slappe av, og punktet der du plutselig bikker over kommer litt før du tror. Det er ikke så dramatisk som det kan høres ut til, men bunnsolid sekundærstabilitet er det langt ifra. Det du vinner er fart.

Myk i bølger

Solide lårstøtter og generelt god ergonomi i sittebrønnen for middels store personer.
Solide lårstøtter og generelt god ergonomi i sittebrønnen for middels store personer.

Kajakken er veldig myk og fin i bølger. Store bølger, rotete bølger, krappe bølger, surfebølger, alt er en fryd. Den slår ikke, men går mykt i bølgene. Her merker jeg lite til den noe livlige sekundærstabiliteten. Det som derimot er kajakkens andre ulempe er at den har relativt lite rocker kombinert med en nærmest innebygd kjøl i akterenden, slik at den er ganske treg å svinge selv ved aggressiv kanting. Igjen, du vinner fart, men du får ikke alt (her heller).

«…en av de aller stiveste, letteste og mest slitesterke kajakkene på markedet i sin klasse. Vekt kun 27 kg!» Jeg mener plastkvaliteten er helt grei. Den utmerker seg ikke på noen måte, men har de egenskaper en plastkajakk som regel har; tung, litt for myk og tåler «alt». Plast får lett riper selv om den tåler mye mishandling.

Nøytral i vind

Senkekjølkontrollen viser seg å være litt slarkete. Den glipper innimellom slik at finjustering er litt så som så. Det er nesten så jeg tenker at det er nå godt det går an å merke at de har spart på noe på denne kajakken. Forøvrig er Supreme av den mer vindnøytrale typen, så noe stor katastrofe er dette heller ikke. Den går svakt opp mot vinden, men det går fint å kontrollere kajakken uten senkekjølen (testet opp til 15 m/sek). Mekanismen ved kjølen er enkel og grei, en fjær som presser ut kjølen og som glir inn om du møter på noen hindringer.

Plast med fart

Supreme har meget godt fartspotensiale. I en spurt på en kilometer mot en kamerat gikk den helt likt med min Greenlander Pro, som er en ganske rask turkajakk. Gps´en viste 4,9 knop i snitt. I typisk turfart over noen timer er den ganske normal og havner på 4 knop uten å anstrenge meg i det hele tatt. En times padling med litt mer kraft i takene gir resultatet 4,4 knop, fremdeles uten å bli andpusten. Så 4 til 4,5 knop er mulig å få ut av dette skroget uten for mye arbeid. Det er veldig bra for en plastkajakk av denne typen. Om du skal ha den til å gå raskere enn det, så skal du få jobbe godt.

Ny vri på strikkene, men det fungerte fint.

Rulle og redning

Kajakken får godkjent på rulling, men på grunn av litt høyt bakdekk blir den ingen rullemaskin. Jeg klarer ikke å legge hodet på bakdekket uten å heise baken godt opp av setet. Under redning er den grei å tømme og bakveggen i sittebrønnen er plassert slik at kajakken tømmes ganske bra. Ved egenredning er bakdekket en smule høyt, men ellers går det greit med stabilitet, og det er lett for meg å få beina inn i sittebrønnen. Er du lengre enn 185 kan det bli et problem.

Konklusjon

Dette er helt utrolig mye kajakk for pengene. Utrolig mye! Når det er sagt er det som er enda mer utrolig at byggekvaliteten på skrog og detaljer er på et veldig bra nivå, og det som trekker ned burde være enkelt å forbedre uten at prisen skulle lide. Det som hadde løftet denne kajakken opp på nivå med de virkelig gode er en revidering av enkelte av egenskapene som er bygget inn i skroget. Jeg mener kajakken hadde hatt godt av en gjennomgang av stabilitetsmønsteret og mer rocker for manøvrering. Den har tross alt senkekjøl om man vil ha kjøl bak.

Det er likevel en godkjent kajakk som jeg mener passer padlere av middels størrelse (60-80 kg), litt forbi begynnerstadiet og om du legger vekt på tur. Til teknisk padling og brottpadling synes jeg den er for treg å manøvrere. Prisen er det få som kan slå i denne klassen – North Zone Supreme er en fullverdig havkajakk til superpris.

Pluss

prisen

åreisett

sittebrønnen dekksriggen

Minus

vekt

den lille luken foran treg å svinge stabiliteten

Fakta

Lengde: 525 cm Bredde: 54 cm Cockpit, innvendig: 77×42 cm Anbefalt padler: 50-95 kg

Oppgitt vekt: 27 kg

Veid av oss: 28 kg

Pris 6599,-

Importør/forhandler: kajakk og fritid AS www.kajakk-fritid.no

Test av Venture Jura MV, P&H Scorpio LV og MV

Hovedbildet over: Venture Jura er litt enklere rigget. Den mangler dessuten dagluke foran sittebrønnen. Merete Kallestad (bildet) ble så begeistret for Venture Jura at hun kjøpte den før testen var avsluttet.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Den engelske produsenten Venture/P&H har klekket ut en finurlig kombinasjon av skeg (senkekjøl) og rudder (ror), noe som dermed skulle bli «skudder». Foreløpig kan «skudderet» leveres til de forskjellige utgavene av Scorpio og Jura. De to testobjektene fra P&H er fremstilt av en tolags polyetylen som de har valgt å kalle Corelight. I følge produsenten skal materialet gjøre kajakkene stivere og lettere enn andre utgaver i polyetylen. At de er stivere enn gjennomsnittet kan godt være, men vekten på de to Corelightmodellene er nær tretti kilo. Det er ikke akkurat sensasjonelt lett, om noen spør meg. Jura er en noe enklere utrustet båt og veier samtidig tre kilo mindre.

dscn2810

P&H Scorpio LV har typiske havkajakklinjer. Kjølen er forholdsvis strak.

Går fri

Hvordan fungerer egentlig et «skudder» i praksis? Se for deg en helt alminnelig senkekjøl. Istedenfor at den er festet i et punkt helt foran i senkekjølsboksen, er kjølbladet presset på plass i enden av en tykk roraksling. Når kjølbladet senkes helt ut, går det fri fra senkekjølsboksen, slik at bladet kan dreies som et underliggende ror. Rorarmen, som ligger beskyttet under dekselet på bakdekket, er presset på plass i akslingens topp og sikret med strikk. Nå høres kanskje systemet med strikk litt billig ut, men poenget med et fleksibelt oppheng av rorarm og rorblad, er nokså smart. Ved en eventuell grunnstøting, er det meningen at det hele skal bøye av, istedenfor å knekke og bli ødelagt.

 

Våre tre testobjekter faller inn under kategorien havkajakker. Scorpio MV (medium volume) har spesielt trygge sjøegenskaper og laster dessuten mye. Den mindre LV (low volume) egner seg spesielt bra for litt lettere personer, og i enda større grad for dem som gjerne lar seg friste av lek og moro i bølgene. Venture Jura MV har form, funksjon og komfortfasiliteter som medfører at den stikker seg ut som en flott langturskandidat. Felles for testobjektene er at de i særlig grad appellerer til utøvere som ser verdien av et rorsystem med flere innstillingsvalg.

dscn2814

Dekksriggen er rik på detaljer. Foran fremre luke er det utsparinger for skaftene til en delt reserveåre. Det er plass for kompass og feste for seil.

Ulike skrog

Selv om Scorpio MV bare er ubetydelig lengre og bredere enn LV, har den markant mer volum. Avrundingen mellom bunn og skrogsider er skarp, uten at den tenderer mot ren knekkspant. Derfor reagerer den godt på kanting. Selve bunnen har moderat v-form. Skrogsidene er bratte og bredden i vannlinjen er god. Kjøllinjen er nokså strak fra midten og bakover. Forskipet har noe spring og mye løft.

 

Scorpio LV er ikke en nedskalert utgave av MV. Bunnen er mer avrundet enn V-formet, og overgangen mot skrogsidene er langt mykere (soft chines). Skrogsidene på denne er også bratte. Soft chines medfører at kantingsegenskapene ikke er like skarpe som på MV. Kjøllinjen er derimot identisk. Venture Jura har en svært avrundet overgang mellom bunn og skrogsider. Selve bunnen er svakt v-formet. Skrogsidene heller noe innover slik at vannlinjen blir smalere. Kjøllinjen er i likhet med de to andre, forholdsvis strak. Alt nå kan jeg røpe at Jura er den raskeste av de tre testobjektene.

dscn2840

 Scorpio MV er noen centimeter større enn LV i alle retninger.

Matt overflate

Detaljene på dekk imponerer på kajakkene. At skrogene har en matt overflate forteller meg om konstruktører med innsikt. I redningsøyemed er det en stor fordel at en kajakk har en overflate som ikke er så glatt. Vi fikk selv erfare, ved T-redning der kajakken dras på tvers over redderens kajakk, at det var langt lettere å få et godt tak rundt et skrog med en slik overflate. Likeledes når padleren skal opp eller ut av kajakken. Hendene plantes på dekket bak sittebrønnen, og blir værende der nå man skyver ifra.

 

Dekksriggen på de to Scorpioene er like som to tvillinger. Dimensjonering og innfestninger er uten lyte. Alt fremstår som gjennomtenkt og godt organisert. Bare at det er utsparinger for skaftene til en delbar reserveåre på fordekket, vitner om sans for detaljer. Her fremme er det også fester for produsentens tilpassede seilutrustning (ja, du leste rett). Jura er enklere rigget både fremme og bak. Selv foretrekker jeg at strikkene i forkant av sittebrønnen kan ha et litt tettere mønster. Jura har heller ingen dagluke her fremme. Båtens akterdekk kan også virke noe åpent rigget, for her ligger ikke en delbar reserveåre godt nok sikret.

dscn2843

Ingen tvil om at begge Scorpioene er søsken. Likheten på dekk er slående.

 

Potte tette luker

Hovedlukene på de tre kajakkene er potte tette. Dette gjelder også de gode daglukene like bak sittebrønnen. Lokkene sitter såpass klistret at de blir vanskelig å betjene dersom de ikke jevnlig settes inn med silikon. Den ruglete overflaten i båtenes integrerte lukechassis medfører at silikon slites vekk hurtigere. Derfor ville jeg nok ha pusset lukechassisene forsiktig med vannslipepapir som har korning høyere enn 600.

 

Siden fullstendig tette luker etterhvert begynner å bli vanlig på kvalitetskajakker, bør det på sedvanlig vis bores et syltynt hull midt på skottene slik at luften får evakuere. De små daglukene på Scorpioene sitter like foran sittebrønnssargen. Disse er ikke tilfredsstillende tette under rulling. Jura er uten en slik dagluke i front. I likhet med de to andre, har den en rommelig dagluke på bakdekkets styrbord side.

dscn2820

Alle kajakkene har glimrende seter.

Nesten helt identiske

Sittebrønnenene på de to Scorpioene er tilnærmet identiske. Selv om jeg aldri hørte klager fra de andre brukerne i testperioden, synes jeg at avstanden fra ryggstøtten og frem til sittebrønnssargen er en anelse snau. Setenes overflater er fint polstret og sittekomforten er upåklagelig. Ryggstøttene har grei passform og de kan justeres via bånd og klemmer på baksiden. De todelte pedalene fra SmarTrack er enkle å regulere mens man er om bord.

 

Lårstøttene befinner seg i den litt eleverte divisjonen. De støtter godt og holder virkelig padleren på plass. Rent personlig synes jeg at avstanden mellom lårstøtter og dørk er i grenseland for hva jeg applauderer. Det er mulig at jeg har sære krav, men noen ekstra centimeter i høyden hadde ikke skadet. Våre kvinnelige medtestere syntes på den annen side at Scorpios sittebrønner var glimrende, så her handler det mye om personlige preferanser.

dscn2828

Lårstøttene er kjempeeffektive. De kan fjernes om ønskelig.

Høyner komforten

Avstanden mellom dørk og lårstøtter er større på Venture Jura. Dermed kan padleren sitte med en mer markert knevinkel. Selv synes jeg at slikt er med på å høyne komforten. Ryggstøttens strammemekanisme lokaliseres på toppen av hver lårstøtte. Ved å løsne spruttrekket kan ryggstøtten finjusteres underveis. To små jekker med utløsermekanisme gjør operasjonen til en lek. At de vesle mothakene stikker noen millimeter inn mot cockpiten, er derimot ikke å foretrekke. Ved heel-hook-redning, eller annen mer røff ombordstigning, har taggene en tendens til å berøre nedre del av padlebekledningen. Nå er ikke taggene spesielt skarpe, men jeg synes likevel ikke at anmerkningen skal forbigås i stillhet.

 

Ulikt stabilitetsmønster

Den voluminøse MV, med sin nokså markerte overgang mellom dørk og skrogsider, briljerer med høy primær- og sekundærstabilitet. Sistnevnte stabilitet trer inn med markert pondus og stritter godt i mot helt til sluttstivheten når sitt vippepunkt. Personer som ikke blir fortrolige med et slikt solid og betryggende krengningsmønster, bør kanskje satse på en ren rekreasjonskajakk hvor fart og sjødyktighet må vike plass for ekstra høy stabilitet.

 

Jura har et mer sammenhengende krengningsmønster, uten noen merkbar overgang mellom sin medium-pluss primær- og sekundærstabilitet. De samlede stabilitetsparameterne er noe lavere, men likevel mer enn tilstrekkelig for de aller fleste. Av de tre testobjektene har Scorpio LV det mest «riktige» stabilitetsmønsteret sett gjennom brillene til en som har padlet havkajakk i noen sesonger. Medium primær- og sekundærstabilitet er flott integrert i hverandre. Båten blir på en måte en mer homogen part av fartøy og utøver.

dscn2830dscn2831

Rorarmen er spent fast til akslingen med regulerbare strikk. Dermed blir opphenget fleksibelt.

Tung og bestemt

Samtlige testobjekter har blitt testet i forhold som har vekslet mellom stille vær og frisk bris på 11 sekundmeter. Scorpio MV oppleves som en fjellstø krysser som tåler det meste. Den reagerer samtidig best på kanting av disse tre. Selv ulastet, går den med mine 94 kilo, tungt og bestemt gjennom moderate bølger. Mye oppdrift i baugen gjør at den viser vilje til å klatre over bølger som øker i størrelse. Gitt at en erfaren padler sitter om bord, burde den kunne tåle en storm. Med bølger forfra og fra siden, synes det knapt å være noen grenser, for skroget sitter som støpt i sjøen. Noen vil elske oppførselen, samtidig som andre vil føle at en kajakk med slike takter blir rimelig forutsigbar.

 

Med frisk bris inn aktenfor tvers opplever jeg dessverre at retningsstabiliteten ligger noe under forventet nivå. Uten senkekjølen i bruk, girer skroget mye, og det blir hele tiden nødvendig å styre med åren. Siden den reagerer så godt på kanting, blir det gjerne snakk om en kombinasjon av styretak og carving. Dersom senkekjølen felles ut, bedrer det seg noe, men jeg blir liksom aldri helt fornøyd. Med «skudderet» operativt, fungerer båten godt, men det forutsetter at man er nokså proaktiv med pedalene dersom været trykker på. Styretak kan fremdeles påregnes, men nå i betydelig mindre grad. Surfeegenskapene er veldig gode og fartapotensialet er høyt i gjeldende gren. Rulleegenskapene oppleves som gjennomsnittlige., mens cowboyredning fungerer veldig bra. Selv i en del sjø gikk det kjapt å ta seg om bord.

dscn2836
Pedalene må stå beint for at roret skal kunne trekkes inn i kjølkassen.

I sitt ess

Den kortere og mindre voluminøse Scorpio LV er i sitt ess når vinden og størrelsen på sjøene tiltar. Sideveis aksjonshastighet er riktignok en smule høyere enn hos sin storebror. Den bruker altså ørlite grann kortere tid på og nå sitt endelige vippepunkt. Til gjengjeld er det nok en overvekt av litt røffere havpadlere som leter etter båter med nettopp et slikt reaksjonsmønster. I likhet med den større MV, oppleves sjøegenskapene som virkelig solide. Samtidig føles skroget noe mer tettsittende og mer på hugget. For lettvektere mellom 50 og 80 kilo, med lek i brytende sjø på agendaen, tipper jeg at denne vil være et enda riktigere valg enn Scorpio MV, ikke fordi MV på noen måte oppleves som tam eller tilbakeholden, men fordi den faktisk kan føles noe diger for lettbygde padlere.

 

Samtidig synes jeg at minstemann byr på ekstra mye av seg selv. Nå vil jeg ikke villede leserne til å tro at Scorpio LV ikke passer for padlere i min vektklasse. Anbefalt padlers vekt strekker seg nemlig helt opp til 110 kilo, så her er det fremdeles brukbare marginer. En tung padler må bare innse at lastekapasiteten blir en salderingspost, samt avfinne seg med en noe lavere fart på stille vann. Underholdningen går derimot sin gang, for her handler det om en engasjerende båt. Derfor var det nettopp den kompakte LV jeg tok med på flest turer gjennom den særdeles lange testperioden.

 

Retningsstabiliteten er også bedre enn sin mer voluminøse søster i medsjø. Her må det jobbes mindre for å holde kursen med «skudderet» helt innfelt. Med roret helt ute, synes jeg det hele fungerer meget bra. Når været kommer inn på skrå bakfra er båten nesten ikke til å kjenne igjen dersom det sjaltes over fra senkekjøl til fullt bevegelig ror. Kursen kan stort sett finjusteres ved ren pedalbruk. Ved større kursendringer bør det suppleres med styretak. Uansett er min personlige mening at Scorpio LV med «skudder» fremstår som en spesielt vellykket havkajakk i klassen for mellomstore padlere.

dscn2882

Akterdekket på Jura har etter vår mening for lite strikk.

Langtursbåten

Etter forholdsvis rosende omtaler av to Scorpioer, seiler likevel Jura opp som selve langtursbåten når de tre kajakkene settes opp mot hverandre. Det har mer med personlige preferanser å gjøre, enn at den i sum skulle være så forbasket mye bedre enn de to andre. Men Jura er en tanke mer lettdrevet enn de to andre, som ikke skal underslås i tursammenheng. Dersom målet er å padle nokså langt, med en sjøsterk, lettpadlet og komfortabel kajakk, fremstår den etter min mening som et av de bedre valgene i polyetylen-klassen. Skroget slipper vannet, med lite «drag». Den er også mye mer nøytral og langt mer enn gjennomsnittlig retningsstabil uten at «skudderet» er i bruk. Med bare senkekjølen nedfelt, går den snorrett som et tog. Med full rorvirkning, er den en lett å styre med vind inn bakfra.

 

I klartekst er Jura egentlig uforskammet god å padle. Som ren turbåt får jeg lyst å trekke paralleller til Hasle Excursion 520, Seabird Expededition HV og Prijon Kodiak. Selvutnevnte eksperter må få mene hva de vil om rorkajakker, men vi vet at disse skrogene egner seg glimrende til turpadling. Derfor er det heller ikke lagt noe vekt på å sjarmere dem som forfekter lek, rulle og teknisk padling. Med litt glimt i øyet våger jeg å påstå at det fremdeles finnes padlere som primært er på sjøen for å padle på tur, uten stadig å føle behov for å demonstrere sine eminente rulleferdigheter. Juras akilleshæl er et høyt bakdekk som ikke egner seg særlig bra til cowboyredning. Den er heller ikke noen utpreget rullemaskin, selv om øvelsen egentlig går greit for dem som mener å være fullbefarne. Fasilitetene for en god åreposeredning er derimot på plass.

 

Juras fartspotensial er godt. Som den raskeste av dagens testobjekter, havnet normal turfart på glitrende 4,15 knop. Bak denne kommer Scorpio MV med sine fine 4,0 knop og Scorpio LV sist med med 3,9 knop. Med litt kraft på åren havnet Jura på 4,7 knop, MV på 4,55 og LV på 4,4 knop. Maksimal hastighet ved våre utprøvinger ble følgende. Jura: 6,4 knop. Scorpio MV: 6,2 knop. Scorpio LV: 5,8 knop. Her er det verdt å notere seg at den kompakte Scorpio LV får høyere ytelser når den trakteres av personer som er langt lettere enn hovedtester. Høyt deplasement er nemlig en killer for fart. Selv vil jeg tro at padlere mellom 50 og 80 kilo vil få en glimrende utnyttelse av Scorpio LV.

dscn2879
Tenner og mothaker sitter noe utsatt til over selve lårstøttene.

Konklusjon

Det er en ny opplevelse å kunne sjalte mellom senkekjøl og ror på kajakker av denne typen. Med roret i bruk, kreves det mindre jobbing. Er man derimot på sjøen for å «jobbe», har kanskje ikke et slikt «skudder» noen spesiell hensikt. Da har man i utgangspunktet bestemt seg for å manøvrere på andre måter enn ved hjelp av ror. For alle oss andre synes jeg «skudderet» fremstår som et glimrende styresystem. Har man en kajakk med «skudder», kan man velge mellom tre modus, alt inne i kjølboksen, bare senkekjøl eller fullt ror. For å bruke Audis slagord, så ligger forspranget i teknikken.

 

P&H Scorpio LV

 

Lengde                                   509 centimeter

Bredde                                               54 centimeter

Cockpit                                  76 x 42 centimeter

Padlers vekt                           50 -110 kilo

Oppgitt vekt                           26 kilo

Veid av oss                            29,8 kilo

Pris                                         17.999,-

 

P&H Scorpio MV

 

Lengde                                   516 centimeter

Bredde                                               56 centimeter

Cockpit                                  76 x 42 centimeter

Padlers vekt                           65 – 125 kilo

Oppgitt vekt                           28, 5 kilo

Veid av oss                            29, 6 kilo

Pris                                         17.999,-

 

Venture Jura MV

 

Lengde                                   490 centimeter

Bredde                                               56 centimeter

Padlers vekt                           65- 110 kilo

Oppgitt vekt                           25 kilo

Veid av oss                            26,8 kilo

Pris                                         16.500,-

Utlånt av                                Padlespesialisten, www.padlespesialisten.no

 

 

Test av Boreal Inukshuk

Kanadiske Boreal Design kom på markedet for over tjuefem år siden. Båtene gjorde seg etter hvert bemerket med sin fantastiske finish og sine flotte egenskaper. Boreal fikk for få år siden nye eiere, samtidig som produksjonen ble flyttet til Kina. Siden både former og polyetylen-kvaliteten er uforandret, kan jeg heller ikke spore noen forskjell i støp og finish. Det er mulig at bagateller som proppene som holder polstringen på plass i setet er byttet ut. Hevemekanismen for ryggstøtten er også fjernet. Uansett er det grunn til å tro at dagens Boreal er tett på den kanadiske kvaliteten som hadde et glimrende rykte.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Fremre dekksrigg er veldig bra. Fremre dekksrigg er veldig bra.

For hvem

Inukshuk er en tur/skjærgårdskajakk med ror. Trygge sjøegenskaper og høy komfort har blitt prioritert fremfor særs lekne takter og stor rullevennlighet. Kajakken er i utgangspunktet et seriøst alternativ for nybegynnere og normalt øvede. Om målet er å padle på lange innaskjærs turer med oppakning, bør den også kunne appellere til padlere med lang erfaring. Optimal langturskomfort går nemlig aldri av moten. For avanserte rock-hoppere med hjelm, er den ikke et formålstjenelig alternativ.

Glimrende festemuligheter for åreposeredning. Glimrende festemuligheter for åreposeredning.

Glatt og flott

Testeksemplaret er fremstilt av såkalt ettlags polyetylen. Her handler det om rotasjonsstøp der polyetylenpulver blir ført inn i en varm metallform som roterer langsomt. Når cirka tretti kilo pulver er jevnt fordelt og smeltet, kjøles det hele ned. Fremstillingsprosessen er noe enklere enn hva som gjelder for kajakker i to -eller trelags plast. Ulempen er at vekten øker, siden ettlags må gjøres tykkere for å beholde samme stivhet. Slitestyrken er det derimot ikke noe å si på.

Kjøllinjen strak som en linjal

Kjøllinjen på Inukshuk har moderat med spring den siste meteren i begge ender. Her er også skrogsidene langs de skarpe stevnene konkave. I området mellom de to lastelukenes senter er kjøllinjen strak som en linjal. Der møtes også den svakt sideveis buede bunnen de konvekse skrogsidene i en pent avrundet overgang (soft chines). Båten er i utgangspunktet designet for bruk med ror. Og hvilket ror! Etter min mening skjøtter Inukshuk sin roroppgave på en forbilledlig måte. Det er solid og griper virkelig godt i vannet. Roret vipper heller ikke halvveis opp når kajakken kommer opp i fart.

Lukene er festet med reimer. Låseklipsene holder ikke samme høye kvalitet som resten av båten.  Lukene er festet med reimer. Låseklipsene holder ikke samme høye kvalitet som resten av båten.

Lokk med gummipakning

Hele fremdekket er svært buet sideveis. Avrenningen blir dermed prima. Selv om krummingen er mer moderat, har akterdekket også en buet sideveis profil. En slik form blir svært sterk og omtrent umulig å trykke ned. Akterdekket skjuler et lasterom med stort volum. Implisitt blir det såpass høyt at cowboyredning kan bli krevende. Bakoverrulle er nok heller ikke like enkel å utføre som på havkajakker med lavere akterdekk. Til gjengjeld er festemulighetene for åren fremragende om det skulle bli behov for åreposeredning.

Lukenes tetningslister gjør en bra jobb. Lukenes tetningslister gjør en bra jobb.

De to store lukene består av krummede lokk med gummipakninger på undersiden. Takket være sin form får festereimene et solid trykk, slik at lukelokkene presses ordentlig mot dekkets integrerte lukechassis. Jeg stiller meg en tanke tvilende til klipsene, som med et lett klikk, skal holde reimene sammen. De er nemlig av samme typen som vi ser på både ryggsekker og på vanntette pakksekker. Heldigvis er de enkle å erstatte med noe bedre dersom de skulle bli skadet. Helt alminnelige lastereimer som kortes inn og legges dobbelt, vil fungere utmerket. Inukshuk er utstyrt med solide løftehåndtak i begge ender. Liner og strikk er av topp kvalitet og sitter der de skal.

 

Boreal sitt varemerke

Jeg liker sittebrønnene på kajakkene fra Boreal Design, rett og slett fordi jeg sitter så forbasket godt. Selve sittebrønnsåpningen kunne etter min smak vært mer sjenerøs i lengderetning. Siden setet er hevet betydelig i forkant, får lårene fin støtte. Den anatomiske fasongen i selve setet fremstår også som god. Ryggstøtten på Inukshuk sitter høyere enn mange er vant til. Nå ligger den slik plassert at den kiles fast under akterdekket dersom den vinkles for langt bakover. Her savner jeg den gamle heve/senkeanordningen. Komforten på lengre turer er uansett upåklagelig, til tross for at padlere med tekniske ambisjoner ganske så riktig vil mene at plasseringen er «feil».

Boreal har klasseledende sittekomfort. Boreal har klasseledende sittekomfort.

Lårstøttene fremstår som veldig solide og støtter godt, uten at padleren får noen som helst klaustrofobiske fornemmelser. Pedalene glir frem og tilbake i skinner langs sidene. Takket være fornuftig utveksling, betjenes roret effektivt uten at pedalene blir avhengig av stor vandring. Noen vil hevde at frasparket ikke blir godt nok. Vel, igjen må jeg minne om at dette fremdeles er en typisk turbåt der det sjelden er behov for mer enn moderat belastning på pedalene. Selv liker jeg å ha det enkelt og ukomplisert på denne typen kajakker. Derimot er det ikke å foretrekke at reimene som er til for å regulere pedalene ligger løst på dørken. -Kanskje de kunne forlenges og føres gjennom et punkt nærmere padleren?

Innstillingsreimene til pedalene kan være vanskelige å nå. Innstillingsreimene til pedalene kan være vanskelige å nå.

Lettdrevet

Inukshuk har i alle år hatt ry på seg for å være en rask plastkajakk. Våre målinger bekrefter at båten i turfart presterer bedre enn mange andre kajakker i samme materiale. God turhastighet havnet for mitt vedkommende på 4,15 knop. Senkes frekvensen, går Inukshuk omtrent av seg selv i området like over tre knop. Legges det litt kraft i padletakene, stabiliserte min GPS seg på flotte 4,65 knop. Toppfarten kulminerte ved 6,2 knop. Dermed kan vi fastslå at testeksemplaret er spesielt lettdrevet i typisk turhastighet mellom 3 og 4,5 knop.

 

Primærstabiliteten er medium-pluss, og har et veldig begrenset arbeidsområde. Primærstabiliteten handler om hvordan stabiliteten oppleves når man ligger stille og under normal padling når båten ikke kantes/vippes over på siden. Den ultrasolide sekundærstabiliteten begynner å virke umiddelbart når båten legges litt over på siden. Ved bratt kanting fremstår sluttstivheten som klippesolid. Et slikt stabilitetsmønster er klart å foretrekke for dem som etterspør en trygg og god opplevelse fra første padletak.

Inukshuk har etter vår mening klassens aller beste ror. Inukshuk har etter vår mening klassens aller beste ror.

Rosinen i pølsen

I tillegg til den flotte komforten og solide stabiliteten, er kanskje roret selve rosinen i pølsen. Jeg har nemlig aldri padlet en kajakk i prisklassen under 20.000 tusen kroner som har et bedre og mer effektivt ror enn Boreal Inukshuk. Båten ble testet i ti sekundmeters vind i Korsfjorden mellom Lerøy og Austevoll sør for Bergen. Uansett om vinden kom fra siden, på skrått bakfra eller rett bakfra, gikk kajakken nøyaktig der jeg ville. Krevde dette noen spesielle teknikker? Nei, ikke i det hele tatt. Jeg kjenner at jeg klør etter å gå i en debatt med dem som mener at ror er noe stort tull for nybegynnere. Min uenighet får være svar godt nok.

 

For dem som likevel ønsker å flørte litt med teknisk padling, vil ikke testobjektet være noe bomkjøp. Den fungerer nemlig overraskende greit når roret ikke er i bruk. Ved bratt kanting er svingresponsen helt akseptabel. Dermed åpnes det dører for nybegynnere som har lyst å lære seg å styre kajakken ved hjelp av carving-teknikk. I sterk vind viser Inukshuk klare tendenser til å dreie opp mot vinden dersom roret ikke er i bruk.

Akterdekket er flott rigget. Akterdekket er flott rigget.

 

Sjøsterk og trygg

Selvsagt er ikke en særdeles frisk bris på en åpen fjord et oppholdssted for ferske kajakkpadlere. Derimot er forholdene nødvendige for å kunne gi en beskrivelse av kajakkens sjøegenskaper. Denne båten tåler mye dersom den om bord er komfortabel med litt rufsete forhold. Uansett om sjøen er paddeflat, eller om bølgene er brytende, preges opplevelsen av en sekundærstabilitet som nesten kan sammenlignes med en overbeskyttende mor. Hvem setter ikke pris på slikt i startfasen og under oppveksten? Som godt voksen kan en slik oppførsel på den annen side bli i det meste laget. For å gjøre metaforen forståelig, er båten en drøm for dem som trenger litt ekstra trygghet, samtidig som den godt etablerte klanen i visse tilfeller vil slite med å se poenget med såpass mye støtte.

 

I mye vær som kommer rett imot, tar testeksemplaret en del vann over dekk. Den nokså strake kjølen er årsak til at skroget viser tendenser til å gå gjennom sjøene, istedenfor å løfte seg over. God avrenning og en fremre luke som er potte tett, gjør uansett opplevelsen totalt harmløs. Sjøer inn fra siden byr sjelden på stabilitetsmessige utfordringer. Derimot bør padleren ha i mente at cockpirammen både er glatt og veldig avrundet. Fordelen er at et hvert spruttrekk vil enkelt kunne løsnes. Ulempen er at nettopp derfor har det lett for å oppstå gliper langs siden av sargen dersom sjøer havner i fanget. Sett fra mitt ståsted er løsningen å pusse rammen på undersiden og langs sidene med grovt sandpapir for å forbedre friksjonen mellom spruttrekk og ramme.

Forutsigbarhet

Med vind aktenfor tvers er kajakkens oppførsel blant det mest forutsigbare jeg har opplevd uansett prisklasse. Når roret er i operativ modus, lar båten seg overhode ikke vippe av pinnen og svarer derfor nøytralt på instruksene den får. I store, brytende bølger surfer skroget både godt og sikkert. Hastigheten på surfen kunne kanskje vært større, men for padlere som befinner seg i lærefasen er oppførselen forbilledlig trygg og udramatisk. Her får man trene på «taiming» og korrekt plassering, uten å samtidig måtte beherske styretak, kanting og korrekt bruk av senkekjøl. Enkelt og lettfattelig, men dog noe kjedelig for oss som liker å utfolde oss i spenstige senkekjølskajakker.

Inukshuk er en godt utstyrt skjærgårdskajakk. Inukshuk er en godt utstyrt skjærgårdskajakk.

 

Pluss: Kvalitet, pris, komfort, trygghet, lettpadlet, glimrende ror.

Minus: Høy vekt, lukereimenes klips, løse pedal-reimer på dørken.

 

Konklusjon

Boreal Inukshuk er egentlig en båt som passer for veldig mange. Den fremstår på en måte som en sjøens Toyota Avensis. Dette er et gjennomarbeidet og tilnærmet feilfritt produkt som bygger på mange års erfaring. Selv om de sterkt viderekomne trolig vil skue i retning av mer krevende kreasjoner, bør det være hevet over enhver tvil at mange turpadlere får dekket sine behov gjennom Boreal Inukshuk. Kajakken kan trygt anbefales.

 

 

Tekniske data

 

Byggemateriale                      Rotasjonsstøpt polyetylen

Lengde                                    518 cm.

Bredde                                    59,6 cm.

Cocpitåpning                         42 x 79 cm.

Total lastekapasitet              125 kilo

Anbefalt padlers vekt           55 – 100 kilo

Oppgitt vekt                           28 kilo

Vår egen veiing                      31,4kilo

Pris                                          Kr.11.900,-

Utlånt av Nemo Classic Diving