#Kajakk - her finner du alt som omhandler Kajakk

Reed spruttrekk

Posted on 2020-03-112021-06-09 by Hallvard Torp

Reeds spruttrekk er spesielle i det at de er stramme og tette samtidig som de er tynne og lette – nesten som et nylontrekk. Til turpadling er dette veldig gode egenskaper, da det blir merkbart mindre vekt og volum rundt kroppen (og i bagasjen) sammenlignet med et vått neoprentrekk.

Spruttrekket tørker også mye raskere enn et neoprentrekk. Vi kan si at det har de fleste nylon- og neoprentrekket sine gode egenskaper, og har egentlig bare den ulempen at det er litt mindre slitesterkt. Dette siste spiller liten rolle om du ikke aktivt øver på redninger.

Til mer teknisk padling og brottpadling er dette ikke et så godt valg, da det ikke er like slitesterkt som et neoprentrekk (eller billig som et nylontrekk).

Syr spruttrekk etter mål

Ved redninger der du innimellom får en baug oppå spruttrekket er neoprentrekk overlegent alt annet. Jeg mener også at Reed lager de beste transporttrekkene. Trekket kan bestilles fra produsenten. De syr også trekk etter mål.

www.chillcheater.com Priser rundt tusenlappen.

Se andre utstyrstester her

Padleparadiset i vest

Posted on 2019-10-012021-06-04 by Gjesteforfatter

På fergeturen mellom Rutledal og Krakhella så vi det skumme på bølgetoppene i den 8-9 ms sterke nordavinden. På lørdag skulle det blåse opp mot 14 ms fra nord. Vi finleste kartet og ble enig om at første etappe skulle skje innaskjærs i medvind og i le av holmer. Vi satte kajakken ut ved Avløyp. Her er det offentlig parkering. Grunneieren bor like ved, og vi ba om tillatelse til å bruke stranden ved naustene til sjøsetting. Vi fikk en hyggelig prat i bonus. Fra Avløyp padlet vi en skjermet rute rundt syv kilometer til vikene sør på Lågøy.

Mellom knauser og med en lun havn på Litle Færøy lever eneboeren Roar. I viken over knausen ligger et lite hus for den som trenger ly på padleturen. FOTO: REMI KALDHUSSÆTER.

Nykokt sjøkreps i fjæra

I Solund kan du kjøpe ferske sjøkreps direkte fra fiskeren. Vi hadde fått telefon- nummeret fra en fisker som leverte fem kilo kreps ved Hardbakke på bestilling. De var gigantiske. En østlending i turfølget kalte de for «Oslo-hummer». Den trivelige fiskeren fortalt at de var tatt med ruser like ved Lågøyna hvor vi skulle telte samme kveld. Kortreist mat, altså!

Det var første gang vi skulle padle med levende kreps i kajakken. Det var en merke- lig følelse. Vi fyrte i gang primusene og kokte opp sjøvann. Duften av deilige nykokte sjø- kreps bredte seg utover stranden. Snadder!

Gigantiske sjøkreps! På Hardbakke kan du bestille ferske sjøkreps direkte fra fiskeren. De smakte nydelig!

Mestring av padleteknikker

Vinden økte til kuling i løpet av lørdagen. I vikene på sørsiden av Lågøy var vi i le og kunne øve på styretak og manøvrering av kajakken. Det var godt å trene i kontrollerte former før vi kom ut i mer eksponerte farvann. «Jeg vil prøve eskimoredning», utbryter den yngste damen i følget.

Med en forsikring om at hjelpen var nær, veltet hun rundt i kajakken. Få sek- under senere fikk hun tak i baugen til sin gode venn og snudde seg rundt på rett sjøl. Begge armene ble kastet i været med et rungende gledeshyl! Etterfulgt av et aldri lite grøss. Mansjetten i halsen var ikke tett og nå rant vannet ned på innsiden av drakten. Det var fort glemt, for seieren var sikret, og vi skulle videre i aktivitet som varmet. Padling i medvind er gøy!

Med beina godt spent fast i cockpiten og hjelp fra baugen fra en venn kan du øve på hoftebevegelser og eskimorulle.

Gruppesamling med Alden i horisonten. Solund har så mye å by på for havpadlere. På fine dager kan en nå helt vest til Utvær og Gåsvær.

Eneboeren på Litle Færøy

Med vinden i ryggen fikk vi noen herlige surf sørover til Litle Færøy. Her gikk vi i land og ble møtt av øyboeren Roar Moe. Han har bodd her som eneboer i 20 år. Han viste oss den nyrestaurerte kaien.

«Den skal vare i 50 år,» sa han og blunket lurt. «Det skal komme andre etter oss, vet du». Det lille fiskerbondebruket fra 1905 er holdt godt vedlike. Roar sin begeistring for gamle håndverk og tradisjoner vises i tørr- steinsmurer og utskifting av kledning etter gamle byggeskikker.

Dette er et livsprosjekt og en plass med vakre løsninger. «Kom å se hvor dere kan bo, om dere har bruk for det engang». I viken bakom haugen står et lite hus som er åpen med et lite rom med plass til 3-4 personer som kan overnatte, og med to tørrdo i samme bygg. Her er det alltid åpent, i huset finnes også en liten ovn. For en gjestfrihet og for en trygg havn for oss padlere.

Lange lyse kvelder og bålkos i fjæra. Dette er livet! FOTO: REMI KALDHUSSÆTER.

Landemerket Lågøystolane

På søndag avtok vinden og gjorde det mulig å padle ytterskjærs. På vestsiden av Lågøy ser vi ut til Gåsvær og enda lenger nord mot den karakteristiske øyen Alden, eller den Norske hest, som noen kaller den. Fjellet synes på mer enn 100 kilometers avstand og er 481 meter høyt.

Vi fortsetter padleturen langs Lågøy til vi får øye på et annet kjent landemerke, nemlig Lågøystolane. «Hvordan er steinene havnet der?» kommer det fra en i gruppen. «Det er flyttblokker som er transport med isen og blitt lagt igjen etter at breen har trukket seg tilbake.» Det blir stille og fotoapparatene kommer frem. «Er dere med på et stunt?» Litt betenkte, men likevel villig, blir en etter en med på stuntet.

De to midterste reiser seg i kajakken. «Stå skulder til skulder og hold godt tak bak ryggen til naboen. De to neste reiser seg, og nå står syv padlere tett i tett i kajakker som dupper rolig. «Ta et bilde! Dette skal jeg vise mine barnebarn når jeg havner på gamlehjem» Latteren sitter løst. En svak dønning setter brekken i bevegelse og nå blir samarbeidet riktig satt på prøve. «Ja, vi greide det!» En etter en setter gruppen seg kontrollert ned uten at det blir bading. Imponerende, rett og slett!

Enkel el-motor til kajakk

Posted on 2018-06-062019-09-30 by Laila Johanne Reigstad

Du lader den elektriske motoren hjemme, bærer den med deg under armen og monterer den enkelt på farkosten. Det er det Stavanger-baserte selskapet ThrustMe som har lansert dette unike produktet. «Cruiser» er en børsteløs el-motor utviklet spesielt for kajakk, kano og SUP- brett.

Viktig at en el-motor er lett og pålitelig

-Vi ønsket å lage en motor som alle kan montere på farkosten sin uten å måtte lage hull eller sette på festeanordninger. I tillegg måtte den være lett, sterk og pålitelig, og ikke i veien for selve padlingen. Etter et år med utvikling og testing av prototyper, er motoren nå klar. Den veier lette 3 kilo, monteres på under et minutt og alt av deler er laget for bruk i saltvann, opplyser Kjartan Jensen, partner og en av gründerne i ThrustMe.

Før man drar på tur kan man feste stroppen med festeenheten på kajakken, kanoen eller brettet, og ha selve motoren med det interne batteriet liggende i cockpit om man er i kajakk. Monteringen av stroppen kan også gjøres når man er på sjøen, men man trenger å øve et par ganger før det sitter. Stroppen er smal og tynn og påvirker ikke padlingen der den ligger tett under kjølen. Når man har bruk for motoren, hentes enheten frem, gjerne fra cockpit, og klikkes enkelt på festeenhenten.

El-motor som kan betjenes manuelt eller med fjernkontroll

Propellen er montert på en arm som så føres ned ned i vannet. Armen kan reguleres i lengde slik at den passer til farkoster alt etter hvor langt de stikker ned i vannet.

Dermed er mototen klar til bruk. Det er tre enkle knapper på displayet: Forward, Reverse og Stop. Det er fire step forover og tre bakover. Siden selve propellen er nede i vannet, vil det være lite lyd fra den under bruk. Motoren kan plasseres fremme eller bak på kajakken fordi den kan betjenes enten manuelt på displayet, eller med tilhørende fjernkontroll. Den er ikke i veien for åren under padling, så det er fullt mulig å padle samtidig som motoren hjelper deg frem.

Internt i motoren er det et 18,5 volts Litium ion batteri og ladetiden fra tomt til fullt batteri er på fire timer. Med fullt ladet internbatteri kan motoren brukes i en time på 100 prosent pådrag, og reduserer man farten til 75 prosent blir brukstiden halvannen time. Det er muligheter for å sette på et eksternt batteri også som gir to timer ekstra kjøretid. Jensen opplyser at levetiden på batteriene vil være den samme som for batteriene i el-sykler, altså mellom 500 og 800 ladninger.

En ultimat allrounder

Posted on 2018-04-052020-04-27 by Hallvard Torp

«Kajakken» kan sees på som en begynnersurfski, men det er kanskje mer fruktbart å se på den som den ultimate allrounder, men med en liten vri, fordi den har en uvanlig sittebrønn. Padlespesialisten, som er forhandler, beskriver den som en allsidig farkost:

«Stellar S16S er en hybrid surfski/sit-on- top for tur og trening. S16S er stabil, er lett å svinge, og har et meget lettdrevet skrog. En skikkelig allrounder som gir padleglede fra første tak. «Surfskikonseptet» med en åpen og komfortabel cockpit gjør inn- og utstigning til en drøm – samtidig er det en svært sikker løsning. Cockpiten er selvdrenerende, og man slipper å tømme kajakken etter et velt eller badestopp. S16S har to luker slik at det er pakkplass nok til korte overnattingsturer.»

Stellar – et globalt firma

Stellar kayaks & surf skis har produsert kajakker og surfski siden 2009 og beskriver seg som et «Global company» der designgruppen kommer fra Nord-Amerika og Tyskland, og båtene blir produsert i Kina.

Imotsetningtilendelandreprodusenter,er de åpne om hvor og hvordan produksjonen foregår ned på et ganske detaljert nivå, der de på nettsiden sin presenterer selskapene og fabrikkene de samarbeider med i Kina. Stellar har fått ord på seg for å være meget velbygde kajakker.

Kort surfski eller rask kajakk?

Stellar S16S er en relativt kort og bred surfski, eller du kan se den som en veldig rask og lett sit-on-top. Den bryter litt med konvensjonene for hvordan en kajakk skal være her i Norge. Fordekket er spisst og høyt, og bakdekket er bredt og lavt. Setet og sittebrønnen er ganske standard for en surfski. Skroget har svakt svensk form med spisst forskip og størst bredde bak. Ulikt en typisk surfski har Stellar S16S sleperor fra Smartrack. Det er ingen redningsliner på dekk, men gode håndtak i endene og på midten, og strikk i kryss rett bak setet.

I tillegg er det feste for drikkeflaske mellom knærne, og et solid feste for sikkerhetssnor om du skal ut i vind. Surfskien har lasterom foran og bak, men disse er forkortet i forhold til skroget slik at det er ca. halve skroget bak setet og halve foran setet som kan lastes. Dette er nok gjort for å stive av skroget.

Veldig god kvalitetsfølelse

Stellar S16S har mange fine detaljer som man ikke finner på billigere modeller. Sparkebrettet er pålimt friksjonsbelegg av en kraftig type for godt grep, og dette sammen med stroppene rundt føttene gir god kontroll over kajakken, på tross av at man ikke har støtte for lårene slik man har i en tradisjonell havkajakk. I tillegg har sparkebrettet tre fester i motsetning til to som stort sett alle andre surfskiprodusenter bruker. Det gjør det litt mer tungvint å flytte sparkebrettet, men resultatet er at når det er innstilt sitter det meget stabilt.

Hullene der vannet suges ut i fart har noen dråpeformer bak som øker effektiviteten, dette er noe jeg kun har sett på kvalitetssurfski. Det er også to hull som gjør at den tømmes raskere, og som en fin bieffekt gjør dette at den ligger stødigere når den ligger på flatt underlag på land. Det eneste som trekker litt ned er at proppene som man kan stenge lensehullene med er lett å komme borti og løsne når man skyver foten inn i fotreimen. Lukene er vellaget og rommene inni ser fine ut. Kvaliteten på glassfiberarbeidet og sømmen mellom dekk og skrog er helt i toppklasse.

Dette er jo snakk om en relativt lett farkost, men padlere jeg har snakket med som har brukt Stellarkajakker i lengre tid, bekrefter inntrykket av at de er meget velbygde og tåler mer enn den lette vekten skulle tilsi. Testeksemplaret er i kvaliteten «Advantage» som betyr at den ifølge forhandleren er «laget i vakuumstøpt glassfiber sandwich med Soric kjernemateriale, som gir den aller beste allround kajakken for hverdagsbruk.»

Stabil og rask

Sittekomforten er en vanskelig sak i surfski. Setet omslutter bakenden og har større innvirkning på komforten enn et vanlig kajakksete. Dette setet passet meg ikke like bra som andre surfski jeg har prøvd (mange), men det er en helt individuell sak, så her er det viktig å prøve før kjøp. Setet kan også paddes ut med skumplast, noe som kan være aktuelt da det ikke finnes så mange tilsvarende kajakker på markedet. Stabiliteten derimot er udiskutabelt interessant og bra. Primærstabiliteten er livlig, men det skal ikke mye kanting til før du møter en bombesikker sekundærstabilitet. Jeg vil påstå det er umulig å velte denne kajakken uten å ville det. Men følelsen av en livlig kajakk er absolutt til stede under padling.

Nybegynnere kan fint klare S16S, men vil kanskje trenge noe tilvenning til den livlige følelsen når man sitter i vater. Stellar S16S har et meget bra sleperor som er lettbetjent. Fordelen med dette er at kajakken er lett å legge fra seg på land og at roret ikke brekker om man padler over en grunne. Ulempen er at virkningen er mye dårligere enn underliggende surfskiror. I forhold til en kajakk med ror er det imidlertid ingen særlig forskjell på virkningen av roret. Jeg synes også kajakken er litt vinglete under padling, og det kommer nok delvis av den korte lengden og at den er ganske flat under.

Nøytral og myk i sjøen

Stallar S16S går mykt i bølger alle veier, og føles stabil selv i rotete sjø. Den kan være litt vinglete i lengderetningen, men det er nok et resultat av den korte lengden. Den blir lite påvirket av vind, og under testperioden fikk jeg prøvd den i opp til 10 m/s og fjordbølger, og den gikk fint og nøytralt i alle retninger i forhold til vind og sjø. Det eneste jeg må pirke på er at jeg tror øverste padlervekt vil ligge rundt 90 kg, særlig om man skal padle i litt bølger og ha med litt last. Idealvekten tror jeg er mellom 60-80 kg uten å være bombastisk.

Det som overrasket mest ved denne kajakken er nok fartspotensialet. Jeg klarte fint å holde 9-9,5 km/t eller 4,8-5 knop i snittfart over en time. Den går riktignok ikke så mye fortere før den graver seg ned, men for en kajakk i denne klassen er det overraskende bra. Kosefart der man gjerne ligger i 3,5 knop i en havkajakk, vil nok resultere i en halv til en knop raskere i Stellar S16S med samme kraftbruk.

Egenredning – ingen problem

En sit-on-top er vanskelig å rulle. Til gjengjeld er den veldig lett å entre fra sjøen, faktisk i en slik grad at kameratredning blir overflødig. Om man er litt svømmedyktig skal det ikke være noe problem å sparke fra med beina og plassere baken i setet i en bevegelse. Håndtakene midskips gjør dette enda enklere. Denne kajakken er så stødig at det er meget enkelt å redde seg selv om man skulle velte. Tømming er heller ikke noe problem. Det er bare å padle så renner vannet ut.

Konklusjon

Stellar S16S er uten tvil en kvalitetskajakk. Den er veldig allsidig, og kan brukes til nesten alt, noe som også gjør at den ikke har noen spisskompetanse. Den passer kanskje best for førstegangskjøperen eller som en kajakk flere i familien skal bruke, som treningskajakk til mor, fiskekajakk til tenåringen, fin barnekajakk, kosekajakk til far osv. Lasterommene gjør den veldig fleksibel, men den rommer ikke like mye som en vanlig havkajakk. Det skulle likevel være mulig å pakke for overnattingstur i sommerhalvåret. Om den har et område der den virkelig skinner, er det fartspotensialet; den er utrolig rask for lengden, og er meget stabil. Det er heller ingen ulempe at den er en god del lettere enn kajakker flest.

Fakta

Lengde: 488 cm
Bredde: 58,1 cm
Anbefalt vekt padler: 60-120 kg
Anbefalt høyde padler: 1,5-2m
Lastekapasitet: 145 kg
Oppgitt vekt: 16 kg
Veid av oss: 15,2 kg
Pris 25 999,-Finnes i billigere og dyrere utgaver, avhengig av byggemetode, materiale og vekt.

Importør/forhandler: Padlespesialisten, www.padlespesialisten.no

Pluss

Lav vekt
Fart og stabilitet
Gode bærehåndtak
Lasterom

Minus

Dreneringspluggene
Sittekomfort
Retningstabiliteten
Begrenset lastekapasitet

Test av NZ Supreme: Plastkajakk med fart i

Posted on 2017-10-092019-07-05 by Hallvard Torp

North Zone Supreme er en kajakk som de har designet selv og så fått produsert i 3-lags HDPE plast eller polyetylen, som er den vanlige kajakkplasten. Hvor den er produsert har jeg ikke fått opplyst, men designere er Kajakk og fritid AS v/ Eirik Stærkeby Jelstad & Sveinung Kristiansen.

Bra design på framdekket gir tettere åreisett en det som er vanlig på denne typen kajakker.

Om testen

De sier selv at «Supreme dekker et bredt spekter av padlere. Dette er en ny og stødig havkajakk designet for norske forhold.» De spesifiserer ikke noe spesielt bruksområde, men sier det er en «Brit style» kajakk, så jeg tillater meg å teste denne som en typisk allroundkajakk. Det vil for meg si dagsturer på flatt vann og i havgapet. Det er normalt god plass til bagasje i Supreme, men jeg har ikke testet den fullastet.

Klassisk profil, men litt utfallende skrogvegger og lett v-bunn gjør den ikke helt nybegynner-stabil.

Typisk britisk design

På nettsiden til Kajakk og fritid introduseres Supreme slik: «…525 cm lang og 54 cm bred. Kajakken er smal, men en slak v-formet bunn i kombinasjon med rocker (bananform) og en markert knekkspant i skroget, gjør kajakken trygg både på rolig vann og i bølger. Dekket foran cockpit er gjort smalere for å kunne padle mer energieffektivt. Skrogformen gjør den rask, lettpadlet, manøvrerbar og god i bølger uten at det går på bekostning av stabiliteten. Den leveres med senkekjøl for å opprettholde god retningsstabilitet.

Supreme er en gjennomtenkt og godt oppbygd modell. Den har en fullverdig dekksrigging for den kresne og fire lasteluker. Den er laget i beste HDPE plastkvalitet i en 3-lags sandwichkonstruksjon. Dette gjør den til en av de aller stiveste, letteste og mest slitesterke kajakkene på markedet i sin klasse. Vekt er kun 27 kg.

Jeg anser meg i aller høyeste grad som «den kresne» så dette skal bli spennende! Jeg må si førsteinntrykket var veldig bra. Til 6600 kroner hadde jeg forventet en kajakk med grove støypekanter og pinlig enkle detaljer. Det var ikke slik. Kajakken ser velbygd ut for å være plastkajakk, ikke helt i klasse med de dyreste, men heller ikke langt unna. Skrogform er typisk britisk og dekk og sittebrønn ser ut til å være funksjonelt og gjennomtenkt. Målene borger for en standard allround havkajakk, litt på den smale siden av skalaen.

Ikke så veldig mye spring (rocker) i dette skroget. Den går derimot ganske snorrett på den linjen du velger.

God sittebrønnsergonomi

Setet er lett polstret og med fin nøytral fasong. Ikke noe ekstremt i noen retning, og egentlig tenkte jeg ikke på setet i hele testperioden, noe som betyr at det gjør jobben uten ubehageligheter av noe slag. Ryggstøtten like så, den er enkel og grei og gjør det den skal. Lårstøttene er integrert i kanten og har litt padding på undersiden, og er akkurat stive nok til at en kraftig kar kan spenne godt imot. Pedalene er i plast og kan enkelt stilles inn ved å vri på noen stenger når du sitter i kajakken. Alt fungerer fint. Det eneste jeg vil pirke på er at bakre dekkskant er litegrann høy så jeg tar borti når jeg lener meg bakover.

Enkel og grei senkejøl som virker solid, men litt vanskelig å finjustere.

Godt og gjennomtenkt dekk

Dekksutformingen er forbilledlig, med fire luker, der de tre vanlige har gummilokk mens en fjerde luke rett foran sittebrønnen har skrulokk. Gummilokkene sitter bra og er lette å få av. De holder lasterommene stort sett tørre, men bittelitt vann kommer det inn ved bølger og velt. Den lille luken med skrulokk kunne like gjerne vært sløyfet. I prinsippet er en slik luke fantastisk å ha til småting, men når «lasterommet» består av en tynn nylonpose som henger slapt ned mellom beina og lokket er umulig å skru løst kunne plassen på fordekket vært brukt bedre.

Redningslinene rundt dekket er gode og akkurat passe slakke. Det er godt med strikk. På framdekket er det en ny vri på grunn av luken, og det fungerer i grunnen greit når man har en slik luke. Bæreknottene i endene er greie, men kanskje litt vanskelige å bruke om man ligger i sjøen, da kan man lett klemme fingrene. Mekanismen til senkekjølen er bra plassert på venstre side.

Noe av det beste med Supreme er utformingen på dekket ved åreisettet. Den skrår mer ned enn vanlig på havkajakker av denne typen, slik at du får et tettere åreisett. Veldig bra! Ellers er dekket litt kantete, men det er mer en smaksak om man liker det eller ikke, litt uvanlig og nytt. Det er i alle fall et funksjonelt dekk på denne kajakken.

Padling går grundig til verks, her testområde for hardtest, både bølger, vind og ikke minst ilandstigning på svabergene.

Livlig skrog

Lunchpause på en av testturene, her ved siden av NDK Pilgrim Expedition, som har omtrent samme dimensjoner.

Forhandleren sier at «slak v-formet bunn i kombinasjon med rocker (bananform) og markert knekkspant i skroget gjør kajakken trygg både på rolig vann og i bølger. Skrogformen gjør den rask, lettpadlet, manøvrerbar og god i bølger uten at det går på bekostning av stabiliteten. Den leveres med senkekjøl for å opprettholde god retningsstabilitet.»

Dette er vanlig kajakkreklamesjargong og som regel viser det seg at enkelte ting skiller seg positivt ut mens andre kanskje er mer fraværende. Bunnprofilen er slak v-formet, men noe knekkspant i den vanlige betydningen av ordet finner vi ikke på denne kajakken. Men en liten kant mellom bunn og side er det på midten av skroget. Sammenlignet med andre kajakker i denne kategorien har den heller ikke utpreget mye rocker. Den har derimot litt utfallende sider som kan antyde at dette er en kajakk med litt fart i skroget.

På vannet merker jeg fort at Supreme nok er på den mer livlige siden. Den har en noe lav primærstabilitet, men ligger trygt noen grader på siden. Om du kanter mer aggressivt blir den vanskelig igjen. Du har liten stabilitet før velt, og jeg måtte ut med endel støttetak om jeg ville kante godt for å svinge raskt. Det er vanskelig å ligge på kant og slappe av, og punktet der du plutselig bikker over kommer litt før du tror. Det er ikke så dramatisk som det kan høres ut til, men bunnsolid sekundærstabilitet er det langt ifra. Det du vinner er fart.

Myk i bølger

Solide lårstøtter og generelt god ergonomi i sittebrønnen for middels store personer.

Kajakken er veldig myk og fin i bølger. Store bølger, rotete bølger, krappe bølger, surfebølger, alt er en fryd. Den slår ikke, men går mykt i bølgene. Her merker jeg lite til den noe livlige sekundærstabiliteten. Det som derimot er kajakkens andre ulempe er at den har relativt lite rocker kombinert med en nærmest innebygd kjøl i akterenden, slik at den er ganske treg å svinge selv ved aggressiv kanting. Igjen, du vinner fart, men du får ikke alt (her heller).

«…en av de aller stiveste, letteste og mest slitesterke kajakkene på markedet i sin klasse. Vekt kun 27 kg!» Jeg mener plastkvaliteten er helt grei. Den utmerker seg ikke på noen måte, men har de egenskaper en plastkajakk som regel har; tung, litt for myk og tåler «alt». Plast får lett riper selv om den tåler mye mishandling.

Nøytral i vind

Senkekjølkontrollen viser seg å være litt slarkete. Den glipper innimellom slik at finjustering er litt så som så. Det er nesten så jeg tenker at det er nå godt det går an å merke at de har spart på noe på denne kajakken. Forøvrig er Supreme av den mer vindnøytrale typen, så noe stor katastrofe er dette heller ikke. Den går svakt opp mot vinden, men det går fint å kontrollere kajakken uten senkekjølen (testet opp til 15 m/sek). Mekanismen ved kjølen er enkel og grei, en fjær som presser ut kjølen og som glir inn om du møter på noen hindringer.

Plast med fart

Supreme har meget godt fartspotensiale. I en spurt på en kilometer mot en kamerat gikk den helt likt med min Greenlander Pro, som er en ganske rask turkajakk. Gps´en viste 4,9 knop i snitt. I typisk turfart over noen timer er den ganske normal og havner på 4 knop uten å anstrenge meg i det hele tatt. En times padling med litt mer kraft i takene gir resultatet 4,4 knop, fremdeles uten å bli andpusten. Så 4 til 4,5 knop er mulig å få ut av dette skroget uten for mye arbeid. Det er veldig bra for en plastkajakk av denne typen. Om du skal ha den til å gå raskere enn det, så skal du få jobbe godt.

Ny vri på strikkene, men det fungerte fint på kajakken — Ny vri på strikkene, men det fungerte fint.

Rulle og redning

Kajakken får godkjent på rulling, men på grunn av litt høyt bakdekk blir den ingen rullemaskin. Jeg klarer ikke å legge hodet på bakdekket uten å heise baken godt opp av setet. Under redning er den grei å tømme og bakveggen i sittebrønnen er plassert slik at kajakken tømmes ganske bra. Ved egenredning er bakdekket en smule høyt, men ellers går det greit med stabilitet, og det er lett for meg å få beina inn i sittebrønnen. Er du lengre enn 185 kan det bli et problem.

Konklusjon

Dette er helt utrolig mye kajakk for pengene. Utrolig mye! Når det er sagt er det som er enda mer utrolig at byggekvaliteten på skrog og detaljer er på et veldig bra nivå, og det som trekker ned burde være enkelt å forbedre uten at prisen skulle lide. Det som hadde løftet denne kajakken opp på nivå med de virkelig gode er en revidering av enkelte av egenskapene som er bygget inn i skroget. Jeg mener kajakken hadde hatt godt av en gjennomgang av stabilitetsmønsteret og mer rocker for manøvrering. Den har tross alt senkekjøl om man vil ha kjøl bak.

Det er likevel en godkjent kajakk som jeg mener passer padlere av middels størrelse (60-80 kg), litt forbi begynnerstadiet og om du legger vekt på tur. Til teknisk padling og brottpadling synes jeg den er for treg å manøvrere. Prisen er det få som kan slå i denne klassen – North Zone Supreme er en fullverdig havkajakk til superpris.

Pluss

prisen

åreisett

sittebrønnen dekksriggen

Minus

vekt

den lille luken foran treg å svinge stabiliteten

Fakta

Lengde: 525 cm Bredde: 54 cm Cockpit, innvendig: 77×42 cm Anbefalt padler: 50-95 kg

Oppgitt vekt: 27 kg

Veid av oss: 28 kg

Pris 6599,-

Importør/forhandler: kajakk og fritid AS www.kajakk-fritid.no

Test av Venture Jura MV, P&H Scorpio LV og MV

Posted on 2016-09-132020-04-27 by janfjelde

Hovedbildet over: Venture Jura er litt enklere rigget. Den mangler dessuten dagluke foran sittebrønnen. Merete Kallestad (bildet) ble så begeistret for Venture Jura at hun kjøpte den før testen var avsluttet.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Den engelske produsenten Venture/P&H har klekket ut en finurlig kombinasjon av skeg (senkekjøl) og rudder (ror), noe som dermed skulle bli «skudder». Foreløpig kan «skudderet» leveres til de forskjellige utgavene av Scorpio og Jura. De to testobjektene fra P&H er fremstilt av en tolags polyetylen som de har valgt å kalle Corelight. I følge produsenten skal materialet gjøre kajakkene stivere og lettere enn andre utgaver i polyetylen. At de er stivere enn gjennomsnittet kan godt være, men vekten på de to Corelightmodellene er nær tretti kilo. Det er ikke akkurat sensasjonelt lett, om noen spør meg. Jura er en noe enklere utrustet båt og veier samtidig tre kilo mindre.

P&H Scorpio LV har typiske havkajakklinjer. Kjølen er forholdsvis strak.

Går fri

Hvordan fungerer egentlig et «skudder» i praksis? Se for deg en helt alminnelig senkekjøl. Istedenfor at den er festet i et punkt helt foran i senkekjølsboksen, er kjølbladet presset på plass i enden av en tykk roraksling. Når kjølbladet senkes helt ut, går det fri fra senkekjølsboksen, slik at bladet kan dreies som et underliggende ror. Rorarmen, som ligger beskyttet under dekselet på bakdekket, er presset på plass i akslingens topp og sikret med strikk. Nå høres kanskje systemet med strikk litt billig ut, men poenget med et fleksibelt oppheng av rorarm og rorblad, er nokså smart. Ved en eventuell grunnstøting, er det meningen at det hele skal bøye av, istedenfor å knekke og bli ødelagt.

Våre tre testobjekter faller inn under kategorien havkajakker. Scorpio MV (medium volume) har spesielt trygge sjøegenskaper og laster dessuten mye. Den mindre LV (low volume) egner seg spesielt bra for litt lettere personer, og i enda større grad for dem som gjerne lar seg friste av lek og moro i bølgene. Venture Jura MV har form, funksjon og komfortfasiliteter som medfører at den stikker seg ut som en flott langturskandidat. Felles for testobjektene er at de i særlig grad appellerer til utøvere som ser verdien av et rorsystem med flere innstillingsvalg.

Dekksriggen er rik på detaljer. Foran fremre luke er det utsparinger for skaftene til en delt reserveåre. Det er plass for kompass og feste for seil.

Ulike skrog

Selv om Scorpio MV bare er ubetydelig lengre og bredere enn LV, har den markant mer volum. Avrundingen mellom bunn og skrogsider er skarp, uten at den tenderer mot ren knekkspant. Derfor reagerer den godt på kanting. Selve bunnen har moderat v-form. Skrogsidene er bratte og bredden i vannlinjen er god. Kjøllinjen er nokså strak fra midten og bakover. Forskipet har noe spring og mye løft.

Scorpio LV er ikke en nedskalert utgave av MV. Bunnen er mer avrundet enn V-formet, og overgangen mot skrogsidene er langt mykere (soft chines). Skrogsidene på denne er også bratte. Soft chines medfører at kantingsegenskapene ikke er like skarpe som på MV. Kjøllinjen er derimot identisk. Venture Jura har en svært avrundet overgang mellom bunn og skrogsider. Selve bunnen er svakt v-formet. Skrogsidene heller noe innover slik at vannlinjen blir smalere. Kjøllinjen er i likhet med de to andre, forholdsvis strak. Alt nå kan jeg røpe at Jura er den raskeste av de tre testobjektene.

Scorpio MV er noen centimeter større enn LV i alle retninger.

Matt overflate

Detaljene på dekk imponerer på kajakkene. At skrogene har en matt overflate forteller meg om konstruktører med innsikt. I redningsøyemed er det en stor fordel at en kajakk har en overflate som ikke er så glatt. Vi fikk selv erfare, ved T-redning der kajakken dras på tvers over redderens kajakk, at det var langt lettere å få et godt tak rundt et skrog med en slik overflate. Likeledes når padleren skal opp eller ut av kajakken. Hendene plantes på dekket bak sittebrønnen, og blir værende der nå man skyver ifra.

Dekksriggen på de to Scorpioene er like som to tvillinger. Dimensjonering og innfestninger er uten lyte. Alt fremstår som gjennomtenkt og godt organisert. Bare at det er utsparinger for skaftene til en delbar reserveåre på fordekket, vitner om sans for detaljer. Her fremme er det også fester for produsentens tilpassede seilutrustning (ja, du leste rett). Jura er enklere rigget både fremme og bak. Selv foretrekker jeg at strikkene i forkant av sittebrønnen kan ha et litt tettere mønster. Jura har heller ingen dagluke her fremme. Båtens akterdekk kan også virke noe åpent rigget, for her ligger ikke en delbar reserveåre godt nok sikret.

Ingen tvil om at begge Scorpioene er søsken. Likheten på dekk er slående.

Potte tette luker

Hovedlukene på de tre kajakkene er potte tette. Dette gjelder også de gode daglukene like bak sittebrønnen. Lokkene sitter såpass klistret at de blir vanskelig å betjene dersom de ikke jevnlig settes inn med silikon. Den ruglete overflaten i båtenes integrerte lukechassis medfører at silikon slites vekk hurtigere. Derfor ville jeg nok ha pusset lukechassisene forsiktig med vannslipepapir som har korning høyere enn 600.

Siden fullstendig tette luker etterhvert begynner å bli vanlig på kvalitetskajakker, bør det på sedvanlig vis bores et syltynt hull midt på skottene slik at luften får evakuere. De små daglukene på Scorpioene sitter like foran sittebrønnssargen. Disse er ikke tilfredsstillende tette under rulling. Jura er uten en slik dagluke i front. I likhet med de to andre, har den en rommelig dagluke på bakdekkets styrbord side.

Alle kajakkene har glimrende seter.

Nesten helt identiske

Sittebrønnenene på de to Scorpioene er tilnærmet identiske. Selv om jeg aldri hørte klager fra de andre brukerne i testperioden, synes jeg at avstanden fra ryggstøtten og frem til sittebrønnssargen er en anelse snau. Setenes overflater er fint polstret og sittekomforten er upåklagelig. Ryggstøttene har grei passform og de kan justeres via bånd og klemmer på baksiden. De todelte pedalene fra SmarTrack er enkle å regulere mens man er om bord.

Lårstøttene befinner seg i den litt eleverte divisjonen. De støtter godt og holder virkelig padleren på plass. Rent personlig synes jeg at avstanden mellom lårstøtter og dørk er i grenseland for hva jeg applauderer. Det er mulig at jeg har sære krav, men noen ekstra centimeter i høyden hadde ikke skadet. Våre kvinnelige medtestere syntes på den annen side at Scorpios sittebrønner var glimrende, så her handler det mye om personlige preferanser.

Lårstøttene er kjempeeffektive. De kan fjernes om ønskelig.

Høyner komforten

Avstanden mellom dørk og lårstøtter er større på Venture Jura. Dermed kan padleren sitte med en mer markert knevinkel. Selv synes jeg at slikt er med på å høyne komforten. Ryggstøttens strammemekanisme lokaliseres på toppen av hver lårstøtte. Ved å løsne spruttrekket kan ryggstøtten finjusteres underveis. To små jekker med utløsermekanisme gjør operasjonen til en lek. At de vesle mothakene stikker noen millimeter inn mot cockpiten, er derimot ikke å foretrekke. Ved heel-hook-redning, eller annen mer røff ombordstigning, har taggene en tendens til å berøre nedre del av padlebekledningen. Nå er ikke taggene spesielt skarpe, men jeg synes likevel ikke at anmerkningen skal forbigås i stillhet.

Ulikt stabilitetsmønster

Den voluminøse MV, med sin nokså markerte overgang mellom dørk og skrogsider, briljerer med høy primær- og sekundærstabilitet. Sistnevnte stabilitet trer inn med markert pondus og stritter godt i mot helt til sluttstivheten når sitt vippepunkt. Personer som ikke blir fortrolige med et slikt solid og betryggende krengningsmønster, bør kanskje satse på en ren rekreasjonskajakk hvor fart og sjødyktighet må vike plass for ekstra høy stabilitet.

Jura har et mer sammenhengende krengningsmønster, uten noen merkbar overgang mellom sin medium-pluss primær- og sekundærstabilitet. De samlede stabilitetsparameterne er noe lavere, men likevel mer enn tilstrekkelig for de aller fleste. Av de tre testobjektene har Scorpio LV det mest «riktige» stabilitetsmønsteret sett gjennom brillene til en som har padlet havkajakk i noen sesonger. Medium primær- og sekundærstabilitet er flott integrert i hverandre. Båten blir på en måte en mer homogen part av fartøy og utøver.

Rorarmen er spent fast til akslingen med regulerbare strikk. Dermed blir opphenget fleksibelt.

Tung og bestemt

Samtlige testobjekter har blitt testet i forhold som har vekslet mellom stille vær og frisk bris på 11 sekundmeter. Scorpio MV oppleves som en fjellstø krysser som tåler det meste. Den reagerer samtidig best på kanting av disse tre. Selv ulastet, går den med mine 94 kilo, tungt og bestemt gjennom moderate bølger. Mye oppdrift i baugen gjør at den viser vilje til å klatre over bølger som øker i størrelse. Gitt at en erfaren padler sitter om bord, burde den kunne tåle en storm. Med bølger forfra og fra siden, synes det knapt å være noen grenser, for skroget sitter som støpt i sjøen. Noen vil elske oppførselen, samtidig som andre vil føle at en kajakk med slike takter blir rimelig forutsigbar.

Med frisk bris inn aktenfor tvers opplever jeg dessverre at retningsstabiliteten ligger noe under forventet nivå. Uten senkekjølen i bruk, girer skroget mye, og det blir hele tiden nødvendig å styre med åren. Siden den reagerer så godt på kanting, blir det gjerne snakk om en kombinasjon av styretak og carving. Dersom senkekjølen felles ut, bedrer det seg noe, men jeg blir liksom aldri helt fornøyd. Med «skudderet» operativt, fungerer båten godt, men det forutsetter at man er nokså proaktiv med pedalene dersom været trykker på. Styretak kan fremdeles påregnes, men nå i betydelig mindre grad. Surfeegenskapene er veldig gode og fartapotensialet er høyt i gjeldende gren. Rulleegenskapene oppleves som gjennomsnittlige., mens cowboyredning fungerer veldig bra. Selv i en del sjø gikk det kjapt å ta seg om bord.

Pedalene må stå beint for at roret skal kunne trekkes inn i kjølkassen.

I sitt ess

Den kortere og mindre voluminøse Scorpio LV er i sitt ess når vinden og størrelsen på sjøene tiltar. Sideveis aksjonshastighet er riktignok en smule høyere enn hos sin storebror. Den bruker altså ørlite grann kortere tid på og nå sitt endelige vippepunkt. Til gjengjeld er det nok en overvekt av litt røffere havpadlere som leter etter båter med nettopp et slikt reaksjonsmønster. I likhet med den større MV, oppleves sjøegenskapene som virkelig solide. Samtidig føles skroget noe mer tettsittende og mer på hugget. For lettvektere mellom 50 og 80 kilo, med lek i brytende sjø på agendaen, tipper jeg at denne vil være et enda riktigere valg enn Scorpio MV, ikke fordi MV på noen måte oppleves som tam eller tilbakeholden, men fordi den faktisk kan føles noe diger for lettbygde padlere.

Samtidig synes jeg at minstemann byr på ekstra mye av seg selv. Nå vil jeg ikke villede leserne til å tro at Scorpio LV ikke passer for padlere i min vektklasse. Anbefalt padlers vekt strekker seg nemlig helt opp til 110 kilo, så her er det fremdeles brukbare marginer. En tung padler må bare innse at lastekapasiteten blir en salderingspost, samt avfinne seg med en noe lavere fart på stille vann. Underholdningen går derimot sin gang, for her handler det om en engasjerende båt. Derfor var det nettopp den kompakte LV jeg tok med på flest turer gjennom den særdeles lange testperioden.

Retningsstabiliteten er også bedre enn sin mer voluminøse søster i medsjø. Her må det jobbes mindre for å holde kursen med «skudderet» helt innfelt. Med roret helt ute, synes jeg det hele fungerer meget bra. Når været kommer inn på skrå bakfra er båten nesten ikke til å kjenne igjen dersom det sjaltes over fra senkekjøl til fullt bevegelig ror. Kursen kan stort sett finjusteres ved ren pedalbruk. Ved større kursendringer bør det suppleres med styretak. Uansett er min personlige mening at Scorpio LV med «skudder» fremstår som en spesielt vellykket havkajakk i klassen for mellomstore padlere.

Akterdekket på Jura har etter vår mening for lite strikk.

Langtursbåten

Etter forholdsvis rosende omtaler av to Scorpioer, seiler likevel Jura opp som selve langtursbåten når de tre kajakkene settes opp mot hverandre. Det har mer med personlige preferanser å gjøre, enn at den i sum skulle være så forbasket mye bedre enn de to andre. Men Jura er en tanke mer lettdrevet enn de to andre, som ikke skal underslås i tursammenheng. Dersom målet er å padle nokså langt, med en sjøsterk, lettpadlet og komfortabel kajakk, fremstår den etter min mening som et av de bedre valgene i polyetylen-klassen. Skroget slipper vannet, med lite «drag». Den er også mye mer nøytral og langt mer enn gjennomsnittlig retningsstabil uten at «skudderet» er i bruk. Med bare senkekjølen nedfelt, går den snorrett som et tog. Med full rorvirkning, er den en lett å styre med vind inn bakfra.

I klartekst er Jura egentlig uforskammet god å padle. Som ren turbåt får jeg lyst å trekke paralleller til Hasle Excursion 520, Seabird Expededition HV og Prijon Kodiak. Selvutnevnte eksperter må få mene hva de vil om rorkajakker, men vi vet at disse skrogene egner seg glimrende til turpadling. Derfor er det heller ikke lagt noe vekt på å sjarmere dem som forfekter lek, rulle og teknisk padling. Med litt glimt i øyet våger jeg å påstå at det fremdeles finnes padlere som primært er på sjøen for å padle på tur, uten stadig å føle behov for å demonstrere sine eminente rulleferdigheter. Juras akilleshæl er et høyt bakdekk som ikke egner seg særlig bra til cowboyredning. Den er heller ikke noen utpreget rullemaskin, selv om øvelsen egentlig går greit for dem som mener å være fullbefarne. Fasilitetene for en god åreposeredning er derimot på plass.

Juras fartspotensial er godt. Som den raskeste av dagens testobjekter, havnet normal turfart på glitrende 4,15 knop. Bak denne kommer Scorpio MV med sine fine 4,0 knop og Scorpio LV sist med med 3,9 knop. Med litt kraft på åren havnet Jura på 4,7 knop, MV på 4,55 og LV på 4,4 knop. Maksimal hastighet ved våre utprøvinger ble følgende. Jura: 6,4 knop. Scorpio MV: 6,2 knop. Scorpio LV: 5,8 knop. Her er det verdt å notere seg at den kompakte Scorpio LV får høyere ytelser når den trakteres av personer som er langt lettere enn hovedtester. Høyt deplasement er nemlig en killer for fart. Selv vil jeg tro at padlere mellom 50 og 80 kilo vil få en glimrende utnyttelse av Scorpio LV.

Tenner og mothaker sitter noe utsatt til over selve lårstøttene.

Konklusjon

Det er en ny opplevelse å kunne sjalte mellom senkekjøl og ror på kajakker av denne typen. Med roret i bruk, kreves det mindre jobbing. Er man derimot på sjøen for å «jobbe», har kanskje ikke et slikt «skudder» noen spesiell hensikt. Da har man i utgangspunktet bestemt seg for å manøvrere på andre måter enn ved hjelp av ror. For alle oss andre synes jeg «skudderet» fremstår som et glimrende styresystem. Har man en kajakk med «skudder», kan man velge mellom tre modus, alt inne i kjølboksen, bare senkekjøl eller fullt ror. For å bruke Audis slagord, så ligger forspranget i teknikken.

P&H Scorpio LV

Lengde 509 centimeter

Bredde 54 centimeter

Cockpit 76 x 42 centimeter

Padlers vekt 50 -110 kilo

Oppgitt vekt 26 kilo

Veid av oss 29,8 kilo

Pris 17.999,-

P&H Scorpio MV

Lengde 516 centimeter

Bredde 56 centimeter

Cockpit 76 x 42 centimeter

Padlers vekt 65 – 125 kilo

Oppgitt vekt 28, 5 kilo

Veid av oss 29, 6 kilo

Pris 17.999,-

Venture Jura MV

Lengde 490 centimeter

Bredde 56 centimeter

Padlers vekt 65- 110 kilo

Oppgitt vekt 25 kilo

Veid av oss 26,8 kilo

Pris 16.500,-

Utlånt av Padlespesialisten, www.padlespesialisten.no

Test av Boreal Inukshuk

Posted on 2016-08-222020-04-27 by janfjelde

Kanadiske Boreal Design kom på markedet for over tjuefem år siden. Båtene gjorde seg etter hvert bemerket med sin fantastiske finish og sine flotte egenskaper. Boreal fikk for få år siden nye eiere, samtidig som produksjonen ble flyttet til Kina. Siden både former og polyetylen-kvaliteten er uforandret, kan jeg heller ikke spore noen forskjell i støp og finish. Det er mulig at bagateller som proppene som holder polstringen på plass i setet er byttet ut. Hevemekanismen for ryggstøtten er også fjernet. Uansett er det grunn til å tro at dagens Boreal er tett på den kanadiske kvaliteten som hadde et glimrende rykte.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Fremre dekksrigg er veldig bra.

For hvem

Inukshuk er en tur/skjærgårdskajakk med ror. Trygge sjøegenskaper og høy komfort har blitt prioritert fremfor særs lekne takter og stor rullevennlighet. Kajakken er i utgangspunktet et seriøst alternativ for nybegynnere og normalt øvede. Om målet er å padle på lange innaskjærs turer med oppakning, bør den også kunne appellere til padlere med lang erfaring. Optimal langturskomfort går nemlig aldri av moten. For avanserte rock-hoppere med hjelm, er den ikke et formålstjenelig alternativ.

Glimrende festemuligheter for åreposeredning.

Glatt og flott

Testeksemplaret er fremstilt av såkalt ettlags polyetylen. Her handler det om rotasjonsstøp der polyetylenpulver blir ført inn i en varm metallform som roterer langsomt. Når cirka tretti kilo pulver er jevnt fordelt og smeltet, kjøles det hele ned. Fremstillingsprosessen er noe enklere enn hva som gjelder for kajakker i to -eller trelags plast. Ulempen er at vekten øker, siden ettlags må gjøres tykkere for å beholde samme stivhet. Slitestyrken er det derimot ikke noe å si på.

Kjøllinjen strak som en linjal

Kjøllinjen på Inukshuk har moderat med spring den siste meteren i begge ender. Her er også skrogsidene langs de skarpe stevnene konkave. I området mellom de to lastelukenes senter er kjøllinjen strak som en linjal. Der møtes også den svakt sideveis buede bunnen de konvekse skrogsidene i en pent avrundet overgang (soft chines). Båten er i utgangspunktet designet for bruk med ror. Og hvilket ror! Etter min mening skjøtter Inukshuk sin roroppgave på en forbilledlig måte. Det er solid og griper virkelig godt i vannet. Roret vipper heller ikke halvveis opp når kajakken kommer opp i fart.

Lukene er festet med reimer. Låseklipsene holder ikke samme høye kvalitet som resten av båten.

Lokk med gummipakning

Hele fremdekket er svært buet sideveis. Avrenningen blir dermed prima. Selv om krummingen er mer moderat, har akterdekket også en buet sideveis profil. En slik form blir svært sterk og omtrent umulig å trykke ned. Akterdekket skjuler et lasterom med stort volum. Implisitt blir det såpass høyt at cowboyredning kan bli krevende. Bakoverrulle er nok heller ikke like enkel å utføre som på havkajakker med lavere akterdekk. Til gjengjeld er festemulighetene for åren fremragende om det skulle bli behov for åreposeredning.

Lukenes tetningslister gjør en bra jobb.

De to store lukene består av krummede lokk med gummipakninger på undersiden. Takket være sin form får festereimene et solid trykk, slik at lukelokkene presses ordentlig mot dekkets integrerte lukechassis. Jeg stiller meg en tanke tvilende til klipsene, som med et lett klikk, skal holde reimene sammen. De er nemlig av samme typen som vi ser på både ryggsekker og på vanntette pakksekker. Heldigvis er de enkle å erstatte med noe bedre dersom de skulle bli skadet. Helt alminnelige lastereimer som kortes inn og legges dobbelt, vil fungere utmerket. Inukshuk er utstyrt med solide løftehåndtak i begge ender. Liner og strikk er av topp kvalitet og sitter der de skal.

Boreal sitt varemerke

Jeg liker sittebrønnene på kajakkene fra Boreal Design, rett og slett fordi jeg sitter så forbasket godt. Selve sittebrønnsåpningen kunne etter min smak vært mer sjenerøs i lengderetning. Siden setet er hevet betydelig i forkant, får lårene fin støtte. Den anatomiske fasongen i selve setet fremstår også som god. Ryggstøtten på Inukshuk sitter høyere enn mange er vant til. Nå ligger den slik plassert at den kiles fast under akterdekket dersom den vinkles for langt bakover. Her savner jeg den gamle heve/senkeanordningen. Komforten på lengre turer er uansett upåklagelig, til tross for at padlere med tekniske ambisjoner ganske så riktig vil mene at plasseringen er «feil».

Boreal har klasseledende sittekomfort.

Lårstøttene fremstår som veldig solide og støtter godt, uten at padleren får noen som helst klaustrofobiske fornemmelser. Pedalene glir frem og tilbake i skinner langs sidene. Takket være fornuftig utveksling, betjenes roret effektivt uten at pedalene blir avhengig av stor vandring. Noen vil hevde at frasparket ikke blir godt nok. Vel, igjen må jeg minne om at dette fremdeles er en typisk turbåt der det sjelden er behov for mer enn moderat belastning på pedalene. Selv liker jeg å ha det enkelt og ukomplisert på denne typen kajakker. Derimot er det ikke å foretrekke at reimene som er til for å regulere pedalene ligger løst på dørken. -Kanskje de kunne forlenges og føres gjennom et punkt nærmere padleren?

Innstillingsreimene til pedalene kan være vanskelige å nå.

Lettdrevet

Inukshuk har i alle år hatt ry på seg for å være en rask plastkajakk. Våre målinger bekrefter at båten i turfart presterer bedre enn mange andre kajakker i samme materiale. God turhastighet havnet for mitt vedkommende på 4,15 knop. Senkes frekvensen, går Inukshuk omtrent av seg selv i området like over tre knop. Legges det litt kraft i padletakene, stabiliserte min GPS seg på flotte 4,65 knop. Toppfarten kulminerte ved 6,2 knop. Dermed kan vi fastslå at testeksemplaret er spesielt lettdrevet i typisk turhastighet mellom 3 og 4,5 knop.

Primærstabiliteten er medium-pluss, og har et veldig begrenset arbeidsområde. Primærstabiliteten handler om hvordan stabiliteten oppleves når man ligger stille og under normal padling når båten ikke kantes/vippes over på siden. Den ultrasolide sekundærstabiliteten begynner å virke umiddelbart når båten legges litt over på siden. Ved bratt kanting fremstår sluttstivheten som klippesolid. Et slikt stabilitetsmønster er klart å foretrekke for dem som etterspør en trygg og god opplevelse fra første padletak.

Inukshuk har etter vår mening klassens aller beste ror.

Rosinen i pølsen

I tillegg til den flotte komforten og solide stabiliteten, er kanskje roret selve rosinen i pølsen. Jeg har nemlig aldri padlet en kajakk i prisklassen under 20.000 tusen kroner som har et bedre og mer effektivt ror enn Boreal Inukshuk. Båten ble testet i ti sekundmeters vind i Korsfjorden mellom Lerøy og Austevoll sør for Bergen. Uansett om vinden kom fra siden, på skrått bakfra eller rett bakfra, gikk kajakken nøyaktig der jeg ville. Krevde dette noen spesielle teknikker? Nei, ikke i det hele tatt. Jeg kjenner at jeg klør etter å gå i en debatt med dem som mener at ror er noe stort tull for nybegynnere. Min uenighet får være svar godt nok.

For dem som likevel ønsker å flørte litt med teknisk padling, vil ikke testobjektet være noe bomkjøp. Den fungerer nemlig overraskende greit når roret ikke er i bruk. Ved bratt kanting er svingresponsen helt akseptabel. Dermed åpnes det dører for nybegynnere som har lyst å lære seg å styre kajakken ved hjelp av carving-teknikk. I sterk vind viser Inukshuk klare tendenser til å dreie opp mot vinden dersom roret ikke er i bruk.

Akterdekket er flott rigget.

Sjøsterk og trygg

Selvsagt er ikke en særdeles frisk bris på en åpen fjord et oppholdssted for ferske kajakkpadlere. Derimot er forholdene nødvendige for å kunne gi en beskrivelse av kajakkens sjøegenskaper. Denne båten tåler mye dersom den om bord er komfortabel med litt rufsete forhold. Uansett om sjøen er paddeflat, eller om bølgene er brytende, preges opplevelsen av en sekundærstabilitet som nesten kan sammenlignes med en overbeskyttende mor. Hvem setter ikke pris på slikt i startfasen og under oppveksten? Som godt voksen kan en slik oppførsel på den annen side bli i det meste laget. For å gjøre metaforen forståelig, er båten en drøm for dem som trenger litt ekstra trygghet, samtidig som den godt etablerte klanen i visse tilfeller vil slite med å se poenget med såpass mye støtte.

I mye vær som kommer rett imot, tar testeksemplaret en del vann over dekk. Den nokså strake kjølen er årsak til at skroget viser tendenser til å gå gjennom sjøene, istedenfor å løfte seg over. God avrenning og en fremre luke som er potte tett, gjør uansett opplevelsen totalt harmløs. Sjøer inn fra siden byr sjelden på stabilitetsmessige utfordringer. Derimot bør padleren ha i mente at cockpirammen både er glatt og veldig avrundet. Fordelen er at et hvert spruttrekk vil enkelt kunne løsnes. Ulempen er at nettopp derfor har det lett for å oppstå gliper langs siden av sargen dersom sjøer havner i fanget. Sett fra mitt ståsted er løsningen å pusse rammen på undersiden og langs sidene med grovt sandpapir for å forbedre friksjonen mellom spruttrekk og ramme.

Forutsigbarhet

Med vind aktenfor tvers er kajakkens oppførsel blant det mest forutsigbare jeg har opplevd uansett prisklasse. Når roret er i operativ modus, lar båten seg overhode ikke vippe av pinnen og svarer derfor nøytralt på instruksene den får. I store, brytende bølger surfer skroget både godt og sikkert. Hastigheten på surfen kunne kanskje vært større, men for padlere som befinner seg i lærefasen er oppførselen forbilledlig trygg og udramatisk. Her får man trene på «taiming» og korrekt plassering, uten å samtidig måtte beherske styretak, kanting og korrekt bruk av senkekjøl. Enkelt og lettfattelig, men dog noe kjedelig for oss som liker å utfolde oss i spenstige senkekjølskajakker.

Inukshuk er en godt utstyrt skjærgårdskajakk.

Pluss: Kvalitet, pris, komfort, trygghet, lettpadlet, glimrende ror.

Minus: Høy vekt, lukereimenes klips, løse pedal-reimer på dørken.

Konklusjon

Boreal Inukshuk er egentlig en båt som passer for veldig mange. Den fremstår på en måte som en sjøens Toyota Avensis. Dette er et gjennomarbeidet og tilnærmet feilfritt produkt som bygger på mange års erfaring. Selv om de sterkt viderekomne trolig vil skue i retning av mer krevende kreasjoner, bør det være hevet over enhver tvil at mange turpadlere får dekket sine behov gjennom Boreal Inukshuk. Kajakken kan trygt anbefales.

Tekniske data

Byggemateriale Rotasjonsstøpt polyetylen

Lengde 518 cm.

Bredde 59,6 cm.

Cocpitåpning 42 x 79 cm.

Total lastekapasitet 125 kilo

Anbefalt padlers vekt 55 – 100 kilo

Oppgitt vekt 28 kilo

Vår egen veiing 31,4kilo

Pris Kr.11.900,-

Utlånt av Nemo Classic Diving

Hundekajakken Nansen

Posted on 2016-02-152020-04-27 by janfjelde

Tur med kajakken eller tur med hunden? For padleglade hundeeiere er det ofte et valg man må ta. Det finnes alltids løsninger for de som vil ha med hunden. Kano er én mulighet for de med stor hund, eller kajakk med størst mulig lasteromsåpning for de med liten hund. Fiskekajakk eller andre sit-on-top-kajakker har både plass og stabilitet til å ta med en hund, men kan ha sine begrensninger i fart og rekkevidde.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Hundekajakken er ofte egenutviklet

Så har vi selvsagt de hendige hundeeierne som tar hunden med seg i en egenutviklet boks- eller plattformløsning for faststropping på for- eller akterdekket. Selv har jeg ingen førstehånds erfaringer med slike. Diverse løsninger er observert på bilder og videoer, med fellestrekk at de gir et tyngdepunkt som ser ubehagelig høyt ut.

Egentlig er det litt rart at det finnes så få kommersielt tilgjengelige alternativer. Det er plenty med folk som har både hund og kajakkpadling som høydepunkter i sine liv. Det er bare å «google» ordkombinasjoner med «hund», «padling» og «kajakk» – eller tilsvarende ord på engelsk eller andre språk, så ser du det selv. Seabird Designs har tatt hundeglade padlere – eller padleglade hundeeiere om du vil – på alvor, og laget en egen kajakk for dem.

En kai er et bra utgangspunkt for ombord- og ilandsetting av hund.

Seabird Nansen 470 – en hybrid

Seabird Nansen 470 heter den. Prototypen var klar i fjor, og til årets sesong hadde Seabird fått laget noen få eksemplarer i hybridmateriale bestående av glassfiber og kevlar. I skrivende stund vurderer Seabird om den skal produseres videre i dette materialet, eller om de skal lage den i PE-plast. Sistnevnte vil tåle mer juling og være billigere, mens hybridmaterialet gir lavere vekt. Hva det betyr når en kajakk skal opp på og ned av biltaket vet du antakelig en hel del om. I hybridversjon var den på forsommeren priset i underkant av 10.000 kroner.

Skroget er laget spesielt for denne modellen. Det er 472 langt og 61 cm bredt, og har det Seabird Designs selv kaller en moderat V-form, med en markant kjøl i hele skrogets lengde. Dekket er det mest spesielle på båten, og det er her selve hundetilpasningen ligger. I stedet for lasterom med mer eller mindre vanntette pakkluker i for- og akterskip, har denne kajakken en diger åpning i hver ende. Den største åpningen og lasterommet er akterut. Lasterom og bæreevne i kajakken gjør det mulig å laste en godt voksen hund i hver ende. Eventuelt en hund i den ene enden og en ferdig pakket ryggsekk i den andre. Det åpner for interessante muligheter med kombinerte padle- og fotturer på fjellet eller i skjærgården.

De to digre åpningene forut og akter skiller Nansen fra kajakker flest. Egner seg til hund eller eksempelvis ferdigpakket ryggsekk.

Hundekajakken med åpen løsning

De store lasteromsåpningene utgjør også en begrensning det er viktig å være klar over: De gjør at båten er fullstendig åpen. Den har ikke istøpte vanntette skott, og det er godt mulig den vil synke ved en eventuell vannfylling uten tiltak som sikrer mot det. Det har vi ikke testet. Skulle den fylles med vann vil det være vanskelig for padleren å lense rommene forut og akterut

Lasteromsåpningenes dimensjoner tilsvarende en sittebrønn på andre Seabird-modeller. Det vil si at man kan bruke transporttrekk i passende størrelse som vanntetting når det ikke er en hund der. Det funker mot regn og lett til moderat sjøsprøyt, men om drar ut i litt tøffere forhold kan en brytende sjø fort slå inn transporttrekket og fylle rommet med vann.

Rommet man har med seg hunden i kan bli verre å tette for vann. Har man en tålmodig, lærenem og eventyrlysten hund, så kan man kanskje trene den til å sitte i spruttrekk. Ellers må man ha hunden i det åpne rommet. Uansett er det å anbefale legge inn en ekstra sikring mot å synke ved eventuell kantring og vannfylling, for eksempel i form av et par små, vanntette pakkposer med kun luft i, under den lille stubben dekk som gjenstår i endeskipene.

Med skumbiter til å fylle opp V-en og liggeunderlag mot det kalde skroget ble det bedre for hunden. Produsenten har en tilpasset boks på gang.

Seabird-sjef Len Ystmark opplyser at man holder på å lage bokser spesialtilpasset de to rommene. Boksens topp blir ca. ti cm høyere enn kajakkens dekk, med flatere bunn enn kajakkens skrog og dreneringshull i bunnen.

Pontong

Skroget har istøpt kanal for VKVs pontongsystem. Med en oppblåsbar pontong festet til hver side av kajakken gir det en betydelig ekstra stabilitet. I bruk vil dette holde kajakken flytende i vannfylt tilstand.

Jeg tok med Balder, min egen fem måneder gamle Mini-Aussie ut på noen prøveturer med Seabird 470 Nansen. Det gikk over all forventning, tatt i betraktning at prøveturene også var Balders aller første turer på sjøen. Vi prøvde å ha hunden i både forre og aktre hunde-/lasterom. Bak er han best beskyttet, bak padlerens rygg. Men kontakten blir litt vanskelig, og Balder trivdes tydelig best forut. Der kunne han se meg i øyet, og det var enkelt for meg å se ham, og ikke minst forsyne han med godbiter.

Tryggere med kajakken litt tettere på

Mini-Aussie er en mellomstor hunderase. Balder er 44 cm høy og veier i overkant av 13 kilo. Han hadde god plass forut, og mer enn rikelig akterut. Det virket som det føltes tryggere for ham å ha båten litt tettere på, enn å ha all den plassen rundt seg i aktre rom.

Kjøl i full lengde gir rikelig retningsstabilitet. Roret er godt å ha.

Jeg lagde en egen dørk til hunden med V-skåren skumblokk nederst, og et halvt liggeunderlag øverst. En slik installasjon luner mot det kalde skroget, og gir hunden en plan, myk og friksjonsrik flate til å sitte, ligge og stå på.

Med Balders ringe erfaring i sjølivets gleder har vi i løpet av prøveperioden ikke utfordret de drøyeste forholdene og de ytterste oddene. Men litt vind- og strømsjø har det blitt. Kajakken er stabil så det holder, både i retning og sideveis. Logjerrigheten er liten, og det er lett å holde den på kurs i sidevind uten å bruke roret. Generøs bredde og den særegne skrogformen gir en solid primærstabilitet og enda høyere sekundærstabilitet. Man skal ta i for å kante denne. Her blir padleopplevelsen bedre og mer lettvint ved å bruke roret.

Stabiliteten ble satt på sin største prøve da hunden ble vel ivrig, og gikk over bord. Jeg løftet ham om bord etter håndtaket på flytevesten hans, uten at det var noen utfordring for kajakkens stabilitet. Den største utfordringen ved den hendelsen var at jeg ikke fikk satt ham tilbake i det forre rommet, men måtte ta ham opp i sittebrønnen sammen med meg.

Sprut i det forre rommet

Hvis bølgehøyden overstiger halvmeteren vil det sprute såpass, at vann som samles i det forre rommet må tas i betraktning. Men da er det sannsynligvis også utrivelig for hunden å sitte foran. Hvis man må ut i sånne forhold må det anbefales at hunden sitter bak og at det forre rommet sikres med transporttrekk.

Det hendte Balder fant roen til å legge seg ned.

Sittebrønnen for padleren og hundeeieren er romslig, både i lengde og bredde. Det er enkelt å få rumpa ned først, og beina ned etterpå. Knestøttene er velkjente fra andre Seabird-modeller, med påskrudde klosser som kan flyttes i flere posisjoner. Flyttingen av disse krever verktøy, og er ikke noe man gjør på vannet. Sitsen har en ganske høy ryggstøtte, som reguleres underveis med et tau.

Seabird 470 Nansen føles lettdrevet. Den glir ikke fullt så lett som min egen, 52 cm brede Qanik fra samme produsent, men det vil være å sammenligne en sportsbil med en pickup. Jeg padlet den med en relativt kort grønlandsåre. Nansen er i bredeste laget til at det føles optimalt. På prøveturene lå uanstrengt marsjfart med den åra rett i underkant av fire knop.

Mer på nett: Se et par videoer fra testingen av kajakken. En av disse fra øyeblikket da hunden gikk over bord. www.youtube.com/josoder

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

Test av Stellar S14S og Stellar S15 Advantage

Posted on 2016-01-042020-04-27 by janfjelde

Sitatet kunne vært hentet direkte fra en kajakktest beregnet for viderekomne. Sannheten er at den feststemte padleopplevelsen foregikk om bord i den absolutt mest stabile «surfskien» jeg noen gang har padlet. Stellar S14S byr på det lille ekstra for dem som først og fremst ønsker seg en farkost med virkelig betryggende stabilitet, uten å måtte melde seg inn i forbundet for kjedsommelighet. Den vesle, lettmanøvrerte kajakken surfer på selv den minste bølge. Det å «henge på hekkbølger» fra motorbåter har vel knapt vært enklere. Fjortenfoteren fungerer samtidig godt i alminnelig turfart. Da har den ingen problemer med å holde følge med havkajakker som er betydelig lengre. Importøren har plassert den i gruppen rekreasjonssurfski/sit on top.

Tekst og foto: Jan Fjelde

Parallelt har vi valgt å teste en annen kajakk i kompaktklassen. Rent visuelt ligner ikke båtene på hverandre, for Stellar S 15 er lukket på tradisjonelt kajakk-vis. Designet under vannlinjen er heller ikke helt identisk. Den gode stabiliteten er riktignok ikke av samme ekstreme art som på den åpne fjortenfoteren, men den er helt klart tilpasset dem som ønsker det lille ekstra. Både nybegynnere og dem med mer erfaring vil trives med båtens harmoniske egenskaper. Litt lettere padlere slipper dessuten å få følelsen av å padle et slagskip, for den nette kajakken har både lav vekt og er enkel å håndtere. Til å være en såpass kompakt skjærgårdskajakk, overrasker de gode fartsegenskapene.

Ved en eventuell velt, er det umulig å sitte fast når kajakken er åpen.

Stellar kandidatene er lettvektere

Felles for dagens to testkandidater er at de har praktiske ytre mål med sine henholdsvis fjorten og femten fot. Takket være vakuumstøp, er vekten absolutt til å leve godt med. Testutgaven av S 14S, i Exel-versjon, har en nettovekt på beskjedne 12,2 kilo. Støpen er en kombinasjon av glassfiber, karbon og kevlar. Båten er helt åpen og ser ut som en liten surfski. S 15 leveres også i flere komposittblandinger. Advantage, som er noe lettere enn grunnmodellen «Sport», er fremstilt av glassfiberarmert polyester med kevlarforsterkninger på utsatte steder. Vekten havner derfor under atten kilo. På typisk Stellar-vis er finishen både gjennomført og god på dem begge.

Som en lek

Båtene har bratte skrogsider for størst mulig bredde i vannlinjen. Lav sitteposisjon og en forholdsvis flat bunnfasong bidrar ytterligere til å sikre høy stabilitet. Kjøllinjen tenderer mot det strake og overgangen mellom skrogsider og bunn er avrundet. Den korte sit-on-top-surfskien skiller seg ut ved å ha en nærmest brutalt fremhevet swede-form. Maksimalbredden på hele sekstitre centimeter befinner seg like bak sittebrønnen.

Primærstabiliteten er veldig høy, med et arbeidsfelt som er ytterst begrenset. Sekundærstabiliteten overtar regien omtrent umiddelbart. Sluttstivheten fremstår som råsterk og setter et tydelig punktum for når krengningsgrensen er nådd. Selvredning går som en lek, og å klatre om bord fra vannet blir som å entre en flåte. Fra det bredeste punktet bak sittebrønnen, smalner skroget nærmest brutalt frem mot baugen. På slikt vis har konstruktøren prøvd å holde vannmotstanden på et minimum. Samtidig kan årens isett gjøres tett. Båten er utstyrt med et effektivt ror fra SmarTrack. Undervannsdesignet er basert på at roret hele tiden skal være operativt. Da er svingresponsen sylskarp og retningsstabiliteten god.

Tilgang til forskipet via en luke. Stellar bruker de samme pedalene på alle sine surfskis.

Lengre og smalere

Den lukkede S 15 har også swede-form, men i betydelig mindre grad. Større lengde og et smalere skrog, tilfører linjene en høyere grad av symmetri. Begge stevnene er merkbart skarpere ved kjølen. Dermed forbedres retningsstabiliteten såpass at kajakken på rolige dager gjerne kan padles uten roret i bruk. Kajakken reager beskjedent på carving, men responsen er uansett tilstrekkelig til padling på rolige dager. SmarTrack har også levert det gode roret til femtenfoteren. Primærstabiliteten er høy, med et forholdsvis begrenset arbeidsfelt. En solid sekundærstabilitet begynner å virke tidlig. Progresjonen er kraftig og ender opp i en betryggende og sterk sluttstivhet.

Femten fot er en letthåndterlig størrelse.

Store forskjeller mellom Stellar S14S og S15 Advantage

Dekksutrustning og sittebrønn har som forventet knapt noen likheter på de to testeksemplarene. På surfskien går det linefrie fremdekket over i en helt åpen sittebrønn. I fremre skott finner vi en syv tommers luke med tilgang til hele forskipet. Stående pedaler er hentet direkte fra produsentens generelle surfski-sortement. De kan flyttes ved å løsne tre klemmer. Når flere punkter skal parallellforskyves, har det lett for å gå litt i rykk og napp. Pedalarrangementet har uansett en profesjonell fremtoning og fremstår som solid. Fotreimene/stroppene er de samme som vi finner på produsentens toppmodeller. Ved å løsne to skruer, kan de fjernes.

Dørken

Dørken har to vakuumventiler med hver sin indre propp som gjør dørken tett. Valget står da mellom selvlensing som fungerer under fart, eller helt tett dørk. Selvlensing er greit om det skal kjøres tøft i mye bølger. Tett dørk er praktisk under snillere forhold. Proppene er sikret med unødvendig svake strikk. Selvsagt er slikt for dårlig, men samtidig lekende lett å erstatte med tynne linetamper. I forkant av setet er det solide strikkfester for en drikkeflaske. Nøyaktig ved kajakkens balansepunkt, er det på hver side montert gode håndtak. Setet er en integrert del av øvre skroghalvdel/dekk. Akterdekket er beskjedent rigget med strikk. Til gjengjeld er det utstyrt med en diger, oval lasteluke. Til å være en såpass kort kajakk, har lasterommet overraskende mye volum. Stor bredde i akterskipet må ta æren for det. I motsetning til de fleste surfskiene med underliggende ror, er kajakken utstyrt med et aktermontert eksemplar, som også kommer fra SmarTrack. Det er fjærbelastet mot fartsretningen og vipper opp dersom det støter på noe. Skroget er designet for bruk av ror og reagerer derfor svakt på carving. Vi finner også gode løftehåndtak i begge ender.

Sittebrønnen er dyp og byr på lun og behagelig komfort.

Helt tradisjonell

Femtenfoteren S 15 Advantage har et klassisk designuttrykk. Formspråket er stilsikkert og harmonisk. Baugen og akterstevnen er mykt avrundet. Dekket foran og bak har svært lite spring, og er samtidig veldig symmetrisk i sin form. Som et resultat av slike proporsjoner er akterdekket etter min mening i høyeste laget for å kunne ivareta en trygg cowboyredning. Resten av dekksriggen er rikholdig og solid. Produsenten har valgt ovale luker både fremme og bak.

Akterluken har størst dimensjoner av disse to. Lokkene er laget av plast og er forholdsvis stive. De finner selv sin riktige posisjon når de presses på plass. Dermed unngår man lekkasjer. Fremdekket er utstyrt med mye strikk. Avstanden mellom de kryssende strikkene er etter min mening unødvendig stor. Mønsteret kunne vært tettere og trukket nærmere sittebrønnen. Her foran er det lett å bringe med seg en reserveåre. Akterdekket er uten dagluke. Den ledige plassen er godt disponert. Strikkene gir fine festemuligheter for medbrakt løsøre. Festene for åreposeredning fungerer også veldig bra. Selv om vi har å gjøre med en skjærgårdskajakk, går S 15 de fleste havkajakker en høy gang når det gjelder antall løpemeter med sikkerhetsliner. Her har fabrikken virkelig vært sjenerøs. Linene går fra det fremre bærehåndtaket og helt til håndtaket ved hekken.

Fremdekket har tilstrekkelig med liner og strikk.

Dyp og lun

Om bord i den lukkede femtenfoteren sitter man dypt, lunt og trygt. Mange turpadlere trives med å ha det slik. Ryggstøtten er behagelig polstret og gir flott komfort. Akterkanten på sittebrønnen er høy. Dedikerte havpadlere/rullere foretrekker utvilsomt kajakker med lavere cockpitdesign i akterkant. Slike detaljer er noe som ofte skiller en havkajakk fra en skjærgårdskajakk. Sittebrønnen på testobjektet gir til gjengjeld større bevegelsesfrihet og tillater en noe friere sittestilling med en mer avslappet kontakt til skroget.

Knestøttene ligger skjult ute i sidene, men gjør likevel jobben med å holde padleren på plass om nødvendig. Ved bruk av sveiperulle, opplever jeg dog S 15 som overraskende enkel å rulle. Trolig vil de som benytter seg av fremoverrulle trykke båtens rulleegenskaper til sitt bryst. Båten stritter nemlig ikke særlig mye imot når rullen er i sin siste fase. Dekkets form foran og bak kan sannsynligvis ta en god del av æren. De todelte pedalene langs skrogsidene er selvjusterende. Innstillingen i lengderetning låses med en forlengelsesarm. Dørken er i et begrenset område belagt med en gummimatte, noe som er behagelig for hælene dersom det padles uten sko. Glassfibersetet er som tidligere nevnt veldig lavt montert. Den glatte sitteoverflaten har en ergonomi som i særlig grad synes å være tilpasset dem som ikke trives i trange seter.

Akterdekket er funksjonelt rigget. Lukene er helt tette.

God svingrespons

Når såpass korte skrog utstyres med effektive ror, sier det seg selv at båtene blir svingvillige. Her er det mulig å akselerere for å posisjonere seg perfekt til en surf, uten samtidig å måtte tenke på styretak. Selvsagt kan dyktige utøvere gjøre omtrent det samme med sine senkekjølskajakker, men da kreves det både teknikk og erfaring. Etter min mening er de to båtene fra Stellar tilpasset padlere som vil ha det enkelt og ukomplisert. Fremdeles foretrekker noen av oss å styre med føttene og bruke armene til fremdrift. Selv om skrogene er forholdsvis flatbunnet, oppleves de som stabile og forutsigbare i mye sjø. Nå er ikke dette havkajakker i ordets rette forstand. Uansett var det nødvendig å ta dem med ut i bølger for å sette dem på prøve. Gangen i hvit sjø er gjerne ikke like sofistikert som på havkajakker med større spring. Her får man følelsen av at de flatbunnende skrogene flyter noe høyt på vannet samtidig som baugen på begge kajakkene viser tendenser til å slå i større møtende bølger. Gevinsten er at stabiliteten føles klippesolid. Lavt tyngdepunkt gjør at sidesjø ikke virker spesielt truende.

Stor underholdning i sterk kuling

Vi har tidligere erfart at ferske padlere i større grad tør å senke skuldrene når de føler seg trygge. Leken kan dermed få større spillerom. Surfskien er nok den aller mest frivole i vinden. Selv drevne padlere vil kunne la seg underholde når fartøyet tas med i noe tøffere vær. Uten at jeg selv fikk anledning til å prøve, vil jeg tro at underholdningsfaktoren i sterk kuling vil være høy. Femtenfoteren surfer også uvanlig godt og vil trolig makte å underholde de erfarne. Primærkundegruppen for denne er uansett litt lettere padlere som ønsker seg en lettdrevet og komfortabel turbåt. Ingen av testeksemplarene er i utgangspunktet beregnet for bruk i litt tøffere forhold. At noen likevel vil la seg friste, har jeg ingen problemer med å forstå.

De todelte pedalene er enkle og stille inn. Stellar er omtrent alene om å ha gummimatte på dørken.

God turfart

På flatt vann er den lukkede utgaven (S 15) helt klart raskest av disse to. Den har et forhold mellom lengde og bredde som gir lavere vannmotstand. Normal turfart plasserte seg på veldig overbevisende 4,15 knop. Med litt kraft på åren ble hastigheten klokket til 4,55 knop. Toppfarten endte på 6,2 knop. Til å være en femtenfots skjærgårdskajakk, synes jeg dette er flotte tall og data. Surfskiens turfart havnet på 3,85 knop. Med noe mer kraft på åren viste GPSen 4,4 knop. Toppfarten plasserte seg på 5,6 knop.

Surfeegenskapene på den åpne S14 er derimot aller best av disse to. Skroget seiler avgårde på den minste bølge og er utvilsomt en av de mest surfevillige konstruksjonene vi har hatt befatning med. I hvit sjø skal man være rimelig avstumpet for ikke å glise bredt. Hastigheten blir selvsagt ikke som på ekstreme surfemaskiner, men her åpner det for at de fleste vil kunne more seg kostelig. Under fartsmålingene ble det benyttet en VKV åre på 220 centimeter. Testpadlers vekt er nitti kilo.

Konklusjon

Stellar har også tidligere vist at de er flinke til å kombinere fart og stabilitet. De to testobjektene bør være stabile nok for de fleste. Nybegynnere får fort fornemmelsen av trygghet og kontroll. Folk som ikke padler så ofte slipper dessuten å få følelsen av å være nybegynnere på hver eneste padletur. Men, båtene trenger ikke å være kjedelige av den grunn. S 15 er en tradisjonelt designet kajakk som i i særlig grad henvender seg til lettere personer som ønsker seg en stabil båt med flotte fartsegenskaper. Den åpne S 14S stiller i en klasse med ytterst få konkurrenter, for enklere og mindre komplisert padleglede skal man virkelig lete etter. Her er det bare å sette seg på plass og nyte dagene.

Tekniske data

Stellar S15 Advantage

Lengde 460cm.

Bredde 54,8cm.

Oppgitt vekt 16, 5 kg.

Veid av oss 17,5 kg.

Anb.padlers vekt 45 – 80 kg.

Maks lastekapasitet 150 kg.

Pris fra Kr. 17.500,- (Sport)

Stellar S14S Exel

Lengde 436 cm.

Bredde 62,8 cm.

Oppgitt vekt (Exel) 12,2 kilo

Veid av oss 12,2 kilo

Anb.padlers vekt 45 – 110 kilo

Maks lastekapasitet 145 kilo

Pris fra Kr. 16.999,- (Sport)

Utlånt av Padlespesialisten, Arendal

www.padlespesialisten.no

Padling tester Vega Designs Expedition 485 og 515

Posted on 2015-12-222019-07-04 by Gjesteforfatter

Denne gangen har vi letet etter så rimelige, men samtidig velfungerende kajakker, som over hodet mulig. Etter en grundig gjennomgang av tilgjengelige forhandlerlister, falt valget på to båter fra importøren West System AS. Polyetylenutgavene Vega Designs Expedition 485 og 515 har felles detaljer og tilnærmet identisk design over vannlinjen. Lengde, volum, undervannsskrog og oppdrift er derimot forskjellige. Dermed burde de passe godt for et par som ønsker seg individuelt tilpassede farkoster, uten å ramme økonomien særlig hardt. Mange hevder at man får nøyaktig det man betaler for. Testen vil avsløre om dette også gjelder for testobjektene fra Vega Designs.

Vega Designs Expedition passer for hvem

Båtene er etter vår mening av typen tur/kystkajakker, som passer fint innaskjærs. Skrogene tåler en del vær og vind og fremstår som normalt lettdrevne. Et velavstemt stabilitetsmønster burde passe for de aller fleste. Absolutt nybegynnere kan få en flott start på padlekarrieren, samtidig som normalt erfarne padlere vil kunne glede seg over båtenes forutsigbare egenskaper.

De to utgavene av Vega Expedition er fremstilt av ett-lags rotasjonsstøpt polyetylen. Produksjonsmetoden gir stor slitestyrke, men også forholdsvis høy vekt. Støpefinish er av fin, gjennomsnittlig kvalitet. Vega 485 har spring i kjølen, mens kjøllinjen på 515 er strak. Resten av skrogene fremstår visuelt som nokså identiske. Bunnfasongen har en rund karakter. Skrogsidene er buet, og overgangen til den mildt krummede bunnen er sømløs. Baugen har markert overheng og forskipet er medium skarpt. Designet fører til fine fartsressurser i det viktige mellomregisteret. Konstruksjonene fremstår som såpass gjennomprøvd at det blir naturlig å trekke paralleller til plastkajakker i en høyere prisklasse.

Godt utstyrt

Bærehåndtak av kofferttypen er på plass fremme og bak. Alle fittings er delvis nedsenket. Lengst fremme er det i overkant mye strikk mellom de fire festene. Det blir således vanskelig å presse på plass skaftene til en delbar reserveåre. Her er det bare å legge om mønsteret, så er alt i sin skjønneste orden. Gode sikkerhetsliner og en luke på ti tommer er på plass på fordekket. Klaringen mellom lukelokket og det integrerte chassiset er noen hårstrå for stor. Det siver derfor inn noen dråper vann dersom kajakken ligger opp/ned i vannet.

Foran sittebrønnsargen finner vi en dagluke med skrulokk. Rommet har fornuftig volum og er fremstilt av tynn plast. Strikkmønsteret i samme område handler mest om smak og behag. Det er fritt frem for egen eksperimentering. De kan beholdes på tvers, eller legges om og krysses. Selv ville vi ha uansett ha komplettert med en strikk på tvers mellom dagluken og sargen. Akterdekket har en sentermontert gummiluke som er oval. Klaringen mellom lokket og polyetylenchassiset er også her en anelse for stor. Liten avstand mellom dekksfestene i forkant av luken, gjør at kun smale åreblad fungerer ved en åreposeredning. Det er i tillegg plass til mer sikkerhetsliner i området. Den gode plassen langs esingene åpner for at man med letthet kan kjøpe dekksfester og liner og montere slikt selv. Helt akter troner et isror som kan vippes opp 270 grader og sikres på bakdekket. Selve rorbladet stikker dypt og griper bra i vannet. Bladet er ikke avrundet i fartsretningen.

God plass

Sittebrønnen på kajakkene preges av en cockpitramme med ekstra god plass i bredden. Her skal det mye til før følelsen av klaustrofobi dukker opp. Bredden fordrer at et spruttrekk må velges med en viss omhu. Kajakkene har integrerte knestøtter. De er ikke anatomisk utformet, men støtter likevel bra under normal padling. Ingen av testeksemplarene har blitt rullet. Selve cockpitrammen har en rund kant med kort overheng. Trikset med å rubbe rammen med grovt sandpapir kan være en løsning for dem som ønsker at spruttrekket skal sitte fastere.

Ryggstøtten er integrert i setechassiset og utgjør en enhet som er festet til en dørkskinne. Støtten følger med setet når det føres frem og tilbake. Reguleringsområdet er nesten uendelig, så selv de mest kortvokste vil kunne nå pedalene. Selve setet er beskjedent polstret. Sittekomforten vurderes som gjennomsnittlig. Ryggstøttens helning kan reguleres, og deretter sikres med reim og spenne. Pedalene er todelte og fraspark skjer på nedre del, mens den øvre betjener roret. De er ikke selvjusterende, så etterstramming skjer via en såkalt clamcleat (klemme med skrå spor). Dersom pedalene skal føres frem, må linene først frigjøres fra klemmene, for deretter å strammes opp igjen. Prinsippet er nokså utdatert, men pedalene fungerer egentlig langt bedre enn ventet. Selve mekanikken er uten lyte. Pedalavstanden justeres via en forlengelsesarm som nås fra setet.

Roret har tilfredsstillende areal, men hydrodynamikken kan forbedres.

Nøye avstemt

Expedition 485: Primærstabiliteten er medium og har et noe utvidet arbeidsområde. Kajakken må kantes en del før sekundærstabiliteten på en sømløs måte tar over. Deretter øker sideveis motstand i takt med at båten krenges ytterligere. Sekundærstabiliteten er medium-pluss og blir aldri av den fremfusende og intense typen. Den ender opp i en sluttstivhet med medium motstand. Stabilitetsparameterne virker nøye avstemt. Selv viderekomne turpadlere vil trolig la seg begeistre av et skrog som ikke på noen måte sladrer om et produkt fra tilbudshyllen. Her har vi latt oss forføre av en turbåt som fungerer godt både for de ferske, og for dem med erfaring.

Expedition 515: -Til tross for flere designmessige likheter, er båtenes oppførsel ulike. Den totalt strake kjølen gjør at volumet på Expedition 515 får en noe annerledes fordeling under vannlinjen. Primærstabiliteten er sterkere og mer markert. Den har samtidig et mer snevert arbeidsfelt. Sekundærstabiliteten melder sin ankomst tidligere og kvitterer med å yte større motstand. Via tiltagende progresjon, ender den opp i en sterk sluttstivhet. Høyere stabilitetsverdier gjør båten mer rigid og makelig i bevegelsene.

Særlig effektivt

Expedition 485 utmerker seg ved å være lettdrevet mellom tre og fire knop. Helt normal turfart lå derfor på fine 3,9 knop. Det er i dette fartsområdet at skroget fremstår som særlig energieffektivt. Deretter merkes det at vannmotstanden begynner å tilta. Gjennomsnittsfart i vår testløype havnet således på mer alminnelige 4,45 knop. Toppfarten kulminerte ved 6,0 knop. Surfeegenskapene er vel kanskje det som imponerer aller mest. Her seiler man avgårde i selv moderate bølger. Gleden øker i takt med været. I hvit sjø er underholdningsfaktoren på surf både til å ta og føle på.

Expedition 515 oppleves ikke som like spretten og responsiv. Den strake kjølen genererer heller ingen «dip» i mellomfartsregisteret. Normal turfart havnet på mellom 3,7 og 3,8 knop. Bunnfasongen kommer mer til sin rett når det legges kraft i åretakene. Med høyere intensitet ble testløypen padlet med 4,55 knop som gjennomsnitt. Toppfarten endte på 6,2 knop. Den strake kjøllinjen gir marginalt større fartsgevinst når det fokuseres på teknikk og styrke. At den minste kajakken fremstår som mest lettdrevet i moderate hastigheter, bør passe glimrende når to personer med forskjellig styrke padler sammen.

Engasjerende

Expedition 485 har et skrog som evner å fange opp selv mindre variasjoner i strøm og småbølger. Selv om det selvsagt er en illusjon, føles det som skroget flyter høyt og lett på overflaten. Til tross for en velformet og skarp baug, har forparten et volum som genererer fin oppdrift. Kjøllinjen har tilstrekkelig med spring til at forparten løfter seg over møtende sjø. Dermed føles kajakken også tørr. Springen gjør også at torsjonsstivheten (vridningsstivheten) fremstår som best av disse to. Til å være en typisk turkajakk, er lekeegenskapene bedre enn forventet. Men, å sammenligne slike turbåter med dedikerte havkajakker, blir ikke helt rettferdig.

Carvingresponsen med roret ute av vannet, er noe under middels. Reaksjonen er likevel god nok til at det kan padles rorløst både langt og lenge under moderate forhold. Svingdiameteren med rorbladet nedsenket, avhenger i stor grad av hvor steilt man har stilt inn de øvre pedalene. Selv om bladet ikke er avrundet i forkant, griper det godt i vannet på begge kajakkene. Retningsstabiliteten er også flott på båtene, og påvirkes i mindre grad av vindretningen. Selv med roret operativt, kan det innimellom bli nødvendig å supplere med styretak når været treffer aktenfor tvers.

Andre takter

Expedition 515 kjennes tyngre og mer massiv på vannet. Den leser ikke småbølger og mindre variasjoner på samme måte. Høyere stabilitet gir en annerledes og mer autoritær padleopplevelse. Alle bevegelser er roligere. Under alle relevante forhold føles den gedigen, trygg og solid. Forskipet viser større trang til å gå mer igjennom møtende sjø. Langskips stabilitet er høyere, samtidig som kajakken føles mer våt under eksponerte forhold. I større sjø og kraftig vind blir gjerne båter med strak kjøl noe stiv i bevegelsene. Stabiliteten er hele tiden tilfredsstillende, men underholdningsfaktoren holdes på et moderat nivå.

Svingdiameteren med roret i bruk er større enn på Ex. 485, og alle kommandoer krever lengre reaksjonstid. Carvingresponsen er av det svært makelige slaget. Etter min mening har vi å gjøre med en kajakk som i utgangspunktet er beregnet for ror. Surfeegenskapene er fine i sjø med stor bølgelengde. Den strake kjølen medfører samtidig at baugen har lettere for å kjøre seg inn i skarpe bølger som innhentes. Som en ren tur -og transportfarkost fungerer den uansett glimrende. Svært mange søker nettopp slike trygge og forutsigbare egenskaper. Da spiller det mindre rolle at den ikke akkurat er proppfull av virilitet.

Logg Inn

Syr spruttrekk etter mål

Nykokt sjøkreps i fjæra

Mestring av padleteknikker

Eneboeren på Litle Færøy

Landemerket Lågøystolane

Viktig at en el-motor er lett og pålitelig

El-motor som kan betjenes manuelt eller med fjernkontroll

Stellar – et globalt firma

Kort surfski eller rask kajakk?

Veldig god kvalitetsfølelse

Stabil og rask

Nøytral og myk i sjøen

Egenredning – ingen problem

Konklusjon

Om testen

Typisk britisk design

God sittebrønnsergonomi

Godt og gjennomtenkt dekk

Livlig skrog

Myk i bølger

Nøytral i vind

Plast med fart

Rulle og redning

Konklusjon

Pluss

Minus

Fakta

Går fri

Ulike skrog

Matt overflate

Potte tette luker

Nesten helt identiske

Lårstøttene er kjempeeffektive. De kan fjernes om ønskelig.

Høyner komforten

Ulikt stabilitetsmønster

Tung og bestemt

I sitt ess

Langtursbåten

Konklusjon

P&H Scorpio LV

P&H Scorpio MV

Venture Jura MV

For hvem

Glatt og flott

Kjøllinjen strak som en linjal

Lokk med gummipakning

Boreal sitt varemerke

Lettdrevet

Rosinen i pølsen

Sjøsterk og trygg

Forutsigbarhet

Konklusjon

Tekniske data

Hundekajakken er ofte egenutviklet

Seabird Nansen 470 – en hybrid

Hundekajakken med åpen løsning

Pontong

Tryggere med kajakken litt tettere på

Sprut i det forre rommet

Stellar kandidatene er lettvektere

Som en lek

Lengre og smalere

Store forskjeller mellom Stellar S14S og S15 Advantage

Dørken

Helt tradisjonell

Dyp og lun

God svingrespons

Stor underholdning i sterk kuling

God turfart

Konklusjon

Tekniske data

Stellar S15 Advantage

Stellar S14S Exel

Vega Designs Expedition passer for hvem

Godt utstyrt

God plass

Nøye avstemt

Særlig effektivt

Engasjerende