Vi tar bølgen

Stedet er Nevlunghavn, havet er for alle og høsten gir skum på toppene. Velkommen til årets bølgefestival!

– Er du klar for den kalde flotte tiden på vannet? spør og Eian Fritid. De melder at det på Bølgefestivalen  i Nevlunghavn i Vestfold, aldri er lansert en lignende smørbrødliste. Det er Norges Padleforbund som er hovedarrangøren bakbølgefestival. Programmet er omfattende og listen over aktuelle aktiviteter er så lang at du antagelig ikke rekker å huke av alt. Fra å være et enkelt lite treff for spesielt interesserte, har arrangementet vokst – nesten over sine bredder, i alle fall over de fleste skjær og høyeste bølgetopper.

Ro i ruskevær: Bølgefestivalen inviterer både debutanter og viderekomne og. Åpner for kompetanseheving og erfaringsutveksling. Foto- Kristoffer Vandbakk

Topper lista

Bølgene feires tradisjonen tro andre uka i oktober. Nærmere bestemt 13. 14 og 15. oktober. Til Gurvika i Nevlunghavn i Vestfold kommer dyktige instruktører og en rekke entusiaster. Ved noen av kursene kan du komme som debutant. Andre tilbud er til for deg som vil avansere. Det er introduksjon i surfekurs, men også metodelære for viderekommne. Det er bråttkurs en og bråttkurs to. Det er rullekurs for både nybegynnere og øvede, bølgekurs og langtur under krevende forhold.  Alt dette formidles av dyktige instruktører.

Del og delta

Som på festivaler flest er et likevel ofte det sosiale som veier tyngst. På Bølgefestivalen i Nevlunghavn treffer du likesinnede. Søndag er det også satt av tid til erfaringsdeling for aktivitetsledere, samt erfaringsutveksling og trening. Ikke minst inviteres det til såkalt «nerdete» tilnærming til styresak og svingteknikker. Alt dette altså mens blå bølger fra Skagerrak vasker skjær og holmer, slår mot land, gir nye utfordringer og frister med boblende skum.

Klyngepadling: Skjær og holmer utenfor Nevlunghavn gir perfekte forhold. Foto: Harald Rishovd

 

Hvorfor heter det «padle»?

Ord vi bruker ofte kan virke så naturlige at vi ofte glemmer at de har et opphav. «Padle» har kommet sjøveien til Norge. Helt fra Malaysia.

Å undersøke ordets grunnbetydning hører til fagfeltet «etymologi». Her kan vi finne ut hvorfor ting heter det de gjør. Ofte kan det også spores hvilket språk ordet tilhører. Ikke sjeldent har det en logisk forklaring. Ordet «padle» viser seg eksempelvis å stamme fra det nederlandske «pagaai» som igjen er en variant av det franske «pagaïe». Disse landene har igjen lånt ordet fra malaysisk. Nord-Pagai, kalles på indonesisk for «Pagai Utara». Sør-Pagai heter på indonesisk «Pahai Selatan». Begge tilhører de øyriket Mentawai i Sumatra Barat, Indonesia, Sørøst Asia.

kart over Pagai
Sumatra: Det antas at ordet «padle» stammer fra øyene utenfor Sumatra.

Høyt hav

I Mentawai-området benyttes smale kajakklignende båter. Ikke umulig er det derfor vi har hentet vårt ord «padle» fra dette distriktet. Likevel må det legges til at havet på disse breddegrader, nærmere bestemt -3°3’57.24, regnes som svært røft. Området er også preget av jordskjelv og påfølgende sterke vinder, sågar tsunami. Med tanke på sikkerheten, kan det derfor anbefales å heller padle i Norge enn å padle i selve padlingens hjemland.

Takk for lånet

Eides språksjov, laget av Linda Eide, sendt på NRK, har en fast post som heter «Takk for lånet». Her spores opp ord og uttrykk som vi flittig bruker i Norge, men som faktisk er et låneord. «Padle» er et slikt ord.

øygruppen Mentawai i India.
Opphav: Ordet «padle» stammer fra øygruppen Mentawai i India. Foto: Serge Guenette