I forrige artikkel så vi på hvordan vi foretar forberedelser før turen ved å samle inn informasjon om padlekompetansen til deltakerne. Denne informasjonen bruker vi til å tilpasse turen og å delegere oppgaver til riktig deltaker hvis nødvendig. Vi så også hvordan vi kan utføre en briefing om turen til deltakerne før vi setter avgårde. Denne briefen har som mål å både få og gi nødvendig informasjon om mennesker, utstyr og miljø. På denne måten er du som leder og deltakerne forent om hva turen byr på av opplevelser og utfordringer.
Vi skal nå se på hvordan man kan utføre praktisk lederskap på vannet. Her brukes CLAP som en veiledende huskeregel. CLAP står for communication, line of sight, avoidance og position. Mye er allerede skrevet om CLAP av andre og prinsippet er tilsynelatende veldig enkelt ved første øyekast. Man skal, til enhver tid, kunne kommunisere med alle, se alle og unngå farer. For å få til dette må din posisjon som leder være riktig. Dette kan høres enkelt ut, men all erfaring tilsier at turledere hvert år bryter CLAP prinsippet og forårsaker små eller store uønskede hendelser. Min påstand er at alle uønskede hendelser kan spores tilbake til et brudd på CLAP-prinsippet.
La oss se litt på CLAP i detalje:
Communication deles inn i før, under og etter turen. Før turen skjer kommunikasjon gjennom nettsider, eposter, sosiale media og telefonsamtaler med turdeltakerne. Under turen utfører man kommunikasjon med deltakerne og tjenester på land gjennom åresignaler, posisjonsering i gruppa, håndsignaler, muntlige beskjeder, fløyte, VHF, satelittkommunikasjon eller telefon. Etter turen skjer det gjennom debriefer, eposter, sosiale media o.l. For å oppretteholde kontroll på vannet må du kunne kommunisere med deltakerne til enhver tid.
Line of sight (siktlinje) opprettholdes slik at du som leder kan se alle til enhver tid. Du vil da være en «gjeter» som hele tiden har full oversikt over alle deltakerne. Noen miljø, som inne blant skjær og steiner, gjør akkurat dette til enten veldig vanskelig eller umulig. Med komptetente nok deltakere kan man bryte denne regelen ved å bruke lenking (chainlinking) for å samlet sett opprettholde siktlinje.
Ved bruk av lenking ser ikke lederen alle deltakerne, men samlet sett så har alle visuell kontakt med hverandre. Ved en uønsket hendelse vil kommunikasjonen spre seg forover og bakover slik at alle får med seg hva som skjer. Deltakere har her ansvar for personen foran seg og bak seg, siktlinjen mellom disse skal da ikke brytes. Denne organiseringen passer for kompetente padlere og i trange områder.
Du kan også bruke en kombinasjon av gjeting og chainlinking. Vi kaller dette for bruk av portvokter (gatekeeper). Ved bruk av en portvokter, som vanligvis er din assistent eller en utpekt nr. 2, kan dere sammen geleide deltakere gjennom crux som ikke tillater full siktlinje ved andre metoder. Ved å være to stykker som samarbeider om å lede deltakere fortløpende gjennom flere krevende steder, vil dere spare tid og øke sikkerheten for gruppa.
Lederen gir signal til portvokteren når lederen er klar til å utføre redninger i cruxet. Portvokteren flytter seg slik at neste deltaker kan padle gjennom cruxet, eller det utsatte området. Deltakeren går gjennom cruxet på eget ansvar og timing. Det er vesentlig å kommunisere at når du gir klarsignal til å ta i mot deltakere, så betyr det at du er klar til å redde noen hvis et velt skulle forekomme i cruxet. Det er betyr ikke at deltakaren burde gå inn når du gir signalet. Deltakeren må selv bestemme når han/hun skal gå gjennom cruxet. På denne måten ansvarliggjør du deltakern til å selv utføre fornuftige beslutninger.
Ved ledelse blant steiner og skjær (rock gardening/rockhopping) må du som leder ha en plan for ekstraksjon før du sender padlere gjennom. Det er for sent å finne på redningsmetoder etter at et velt har skjedd. Dette er en gylden regel du som guide skal ha i ryggmargen. Når du ankommer et brott kan du gjøre følgende:
- Observèr brottet i store og små bølger, tell bølgeperioden og se etter et forutsigbart mønster.
- Hva er sannsynligheten for at noe går galt og ha er konsekvensen av dette. Er sannsynligheten høy men konsekvensen lav så vil du kanskje gjennomføre. Er sannsynligheten lav men konsekvensen høy så vil du kanskje ikke gjennomføre.
- Hvordan skal du utføre en ekstraksjon ved velt og hvordan skal du, hvis nødvendig, transportere en skadet person til sikkerhet. Du trenger å ha en mikroplan og en makroplan klar før du sender deltakere inn. Makroplanen tar for seg hvordan du skal få alle hjem på trygg måte og kan kanskje være den samme hele dagen, mens mikroplanen forandres fra brott til brott. Utstyr (taueline) og assistenter må være i høyt beredskap hvis du vurderer at sannsynligheten for et velt er høy.
Avoidance praktiseres for å unngå farer. Avoidance kan praktiseres ved at du endrer eller kansellerer turen for å unngå farer. På vannet kan det praktiseres ved at du tilpasser turen til nivået i gruppa. Metoder som gjeting, lenking og portvokter brukes for å unngå farer. På vannet er det din jobb å utøve den dynamiske risikovurderingen og er det noen tvil så er det ingen tvil. Det er bedre å ta feil på den sikre siden.
Positioning handler om den posisjonen i gruppa som gir deg best mulighet til å kommunisere, opprettholde siktlinje og å unngå farer. Posisjonen binder alt i CLAP sammen. Har du feil posisjon vil du ikke klare å opprettholde kommunikasjon, siktlinje og å unngå farer. ISKGA er i stor grad tilhenger av at lederen ligger foran i gruppa. I mange tilfeller vil denne posisjonen tillate gode muligheter for kommunikasjon, siktlinje og unngåelse av farer.
Det ligger litt i ordet å lede, å lede det gjøres forfra og ikke bakfra, generelt sett. Det finnes selvsagt unntak her, for eksempel i stille og rolige områder hvor det er mulig å kommunisere muntlig til alle, se alle og ingen umiddelbare farer er i nærheten. Mange kan lede under slike omstendigheter. Vi er imidlertid mer interessert ledelse under mer utsatte forhold og farvann. Da er vi interessert i en robust modell med færrest mulig antakelser og elementer som KAN gå galt.
Tenk på uønskede hendelser du selv har vært involvert i. I uønskede hendelser kan man spore årsaken tilbake til et brudd på CLAP prinisppet. Årsaken var enten at det ikke var mulig å kommunisere, siktlinjen var ikke opprettholdt, farer ble ikke unngått og/eller at posisjonen til lederen var feil. Noen ganger vil det også være en kombinasjon av flere brudd på CLAP prinsippet.
Mye kan skrives om ledelse på vannet. CLAP er et prinsipp som er hjelpsomt til å konkretisere noen overordnede tanker rundt ledelse i et dynamisk miljø. I neste artikkel tar vi for oss ledelse når ting ikke går helt som planlagt. Hvordan skal man systematisk tilnærme seg tilsynelatende kaotiske situasjoner? Vi ser nærmere på faget redning og hvordan profesjonelle redningstjenester har utviklet robuste metoder.
