Ledelse for kursholdere og turledere. Del 3: Uønskede hendelser!

I de to forrige artiklene så vi på hvordan vi foretar forberedelser for turen ved å både samle inn og gi ut relevant informasjon til deltakerne. Huskeregelen SHEETS kan være èn måte å gjøre dette på. Denne informasjonen er vesentlig å bruke taktisk ved eventuell delegering av oppgaver i løpet av turen, slik at rett person blir satt på jobben. Vi så også på hvordan CLAP kan være en nyttig modell å anvende til praktisk turledelse.

I denne artikkelen skal vi se på hvordan vi systematisk kan tilnærme oss uønskede hendelser som for eksempel velt, skadet utstyr eller padler.

Hvordan skal man tilnærme seg en stressende og tilsynelatende kaotisk situasjon?

Som en del av briefingen bør man gå gjennom hva deltakerne skal gjøre ved uønskede hendelser. Her kan STOP være en nyttig og enkel huskeregel for deltakerne.

STOP:
Stopp all aktivitet og snu kajakken opp mot vinden/bølgene/strømmen. Avvent beskjed fra turlederen.
Tenk på om du selv er trygg, hvis nei, gjør noe med det. Tenk så på om resten av gruppa er trygg, tenk til slutt på om den som trenger hjelp er trygg.
Observer mot turlederen og avvent beskjed.
Praktiser beskjeden fra turlederen hvis du vurderer dette som trygt.

STOP skal hindre adrenalin-styrte reaksjoner hos deltakerne. For å unngå at andre stuper inn i en allerede kaotisk situasjon, er det viktig at du som turleder har kontroll og dirigerer redningen. Ved å fysisk og mentalt stoppe opp og snu kajakken opp mot rådende forhold, aktiviseres deltakerne slik at de unngår å passivt drive av gårde. Det kan hende du trenger de andre deltakerne til å løse oppgaver, så det å ha de  i nærheten er helt vesentlig.

Som turleder bør du være kjent med effekten av adrenalin og hvordan du kan hindre at dette påvirker deg og deltakerne

Som turleder må du prioritere egensikkerhet først, deretter de som ikke er direkte involvert i den uønskede hendelsen og så til slutt den som er direkte involvert. Dette er ikke så intuitivt, men veldig logisk da du og andre kun kan hjelpe når dere selv er trygge.

Som turleder kan man bruke SAFER som en huskeregel eller prinsipp ved uønskede hendelser. SAFER står for:
Stop: Stopp all aktivitet, be deltakerne snu baugen opp mot rådende forhold.

Assess: Vurder hva som har skjedd og hva som må gjøres. Vurder egensikkerhet, gruppas sikkerhet og sikkerheten til den som trenger hjelp. Kan den som trenger hjelp løse dette selv? Må du bruke noen av deltakerne? Hvis ja, hvem? Trenger du ekstern hjelp?

Formulate: Formuler en plan. I noen tilfeller trenger du en kortsiktig mikroplan for umiddelbar redning og en langsiktig makroplan for transport til land. Disse to planene kan ofte iverksettes samtidig. Det å delegere en scoop av person med skulder ute av ledd, kan iverksettes samtidig som to deltakere forbereder tauing og en tredje melder i fra til nødtjenestene.

Execute: Iverksett mikroplan og makroplan samtidig. Deleger oppgaver og unngå detaljarbeid for å beholde ledelsen. I det øyeblikket du begynner med detaljarbeid har du i prinsippet mistet kapasitet til å lede og holde oversikt. Din jobb er først og fremst å produsere oversikt, kontroll og ledelse. Mikroplanen bør bestå av en gradvis økende kompleksitet i måten redningen blir utført på. Dette betyr at man først forsøker den enkleste formen for redning. Hvis dette ikke fungerer kan man gradvis øke bruken av ressurser (deltakere + utstyr) for å utføre redningen. Dette gjøres for å unngå ytterligere uønskede hendelser da komplekse redninger har et større potensiale til å feile enn enkle redninger.

 

Kommunikasjon kan forenkle og tidlig løse problemet.

Fra redningstjenester i Norge og internasjonalt kan vi lære at huskeregelen Preach, Throw, Reach, Go kan benyttes:

Preach: Forsøk først å snakke personen ut av problemet. Svarer personen på muntlig kommunikasjon? Hvis ja, kan personen selv komme seg ut av det farlige området? Hvis personen ikke svarer på muntlig kommunikasjon, er personen ved bevissthet? I alle uønskede hendelser vil det være nyttig å først forsøke å opprette kommunikasjon med den som trenger hjelp. Dette tar noen sekunder og nytten av dette kan være at man unngår å engasjere andre deltakere i en redning. Ved å først snakke med personen kan man hjelpe personen til å orientere seg om hvor det er trygt å være. En stresset person som ligger i vannet kan ha tunnelsyn og begrenset synsfelt på grunn av at øynene er 10 cm over vannoverflaten. Du som sitter i kajakken har bedre oversikt, så det å fortelle i hvilken retning personen skal bevege seg i er helt klart nyttig. Ved å alltid først bruke muntlig kommunikasjon, finner du raskt ut om personen selv kan svømme ut med kajakken og utføre en egenredning. Hvis ja, så er hendelsen over og en debrief vil være det eneste som gjenstår å gjøre.

Throw: Hvis preach ikke fungerer kan man gå et steg opp og øke kompleksiteten. Det å bruke en kasteline for å nå personen kan være en løsning. Å kaste fra kajakken er dessverre ganske begrenset da mange kun greier å kaste to-tre meter foran baugen på egen kajakk. Å kaste fra land er mer effektivt men det fordrer selvsagt at man makter å trygt lande på land eller at man allerede har satt opp sikkerhet på land.

Reach: Hvis ovenfor tiltak ikke fungerer kan man forsøke å fysisk nå personen. Her kan man sende inn en padler eller svømmer for å utføre en ekstraksjon. Det å feste en line på denne personen vil være en måte å øke sikkerheten og garantere at du får personen ut igjen. Den som blir sendt inn i kajakk bør i mange tilfeller rygge inn slik at han/hun har oversikt over rådende forhold og god padlekraft til å padle forover og ut av det farlige området. I krevende forhold kan en god svømmer være tryggere enn å sende inn en padler. Svømmeren blir ikke påvirket av brytende bølger og vind på samme måte som en kajakk. Svømmeren bør i alle tilfeller ha en line festet på seg slik at han/hun kan få dra-hjelp ut igjen.

Go: I de tilfellene preach, throw og reach ikke er mulig må ekstern hjelp tilkalles. To av de mer vanlige måter å tilkalle hjelp på er å ringe 120 for å tilkalle nødhjelp på sjøen eller å bruke «mayday» som nødsignal på VHF.

– Review: Evaluer mikro og makroplanen kontinuerlig. For å unngå en rekke beslutningsfeller bør man være kritisk til egen plan og hele tiden spørre seg selv om nå-situasjonen er den beste mulige eller om det finnes bedre måter å gjøre ting på. Etter at hendelsen er over er det nyttig for alle at du går gjennom hendelsen i kronologisk rekkefølge. Deltakerne må også få tid og mulighet til å si det de ønsker i forbindelse med hendelsen. På denne måten kan du som turleder der og da formidle til alle hva som faktisk skjedde, samt ta giften ut av eventuelle sterke følelser hos deltakere. En slik debrief handler om ærlighet, fakta og rom for kommunikasjon.

Hyppig og korte øvelser på konkrete prosedyrer og prinsipper leder til at ferdigheter utvikles og holdes ved like.

 

Noen uønskede hendelser har potensialet til å øke stress, adrenalin og der-tilhørende reduksjon av kognitiv tankekraft. Du som turleder bør være kjent med effekten av adrenalin og ha en prosedyre som fungerer under stress. Det er derfor nyttig å gjøre seg kjent med velprøvde prosedyrer og å øve på disse. Uten øving blir resultatet i en reel situasjon med reelt stress ofte dårlig.  Alle disse huskereglene jeg beskriver er laget for å assistere brukeren til å samle tankene og prioritere gjøremål i en stresset situasjon. De er også nyttige for å konkretisere prosedyrer. Denne konkretiseringen er vesentlig slik at vi kan snakke sammen om temaet på en fornuftig måte.  De er ikke ment å begrense deg som turleder. Denne artikkelen gir deg kun ett perspektiv på temaet og det finnes garantert andre måter å se på dette temaet. I alle «skarpe» yrker hvor risiko og stress kan være en del av arbeidet, benyttes ulike huskeregler for å bistå og hjelpe. Det vi har sett på i denne artikkelen må øves på for å ha god effekt. Hyppig og kortvarige øvelser er bedre enn sjeldne og langvarige øvelser. Bruk heller noen få minutter på et konkret tema og gjør det ofte.

 

Som turleder er det nyttig å ta kurs innen livredning og førstehjelp for å forstå hvordan grunnleggende ferdigheter utgjør en stor forskjell.

 

 

 

 

 

 

                    

 

Ledelse for kursholdere og turledere. Del 2: praktisk ledelse på vannet!

I forrige artikkel så vi på hvordan vi foretar forberedelser før turen ved å samle inn informasjon om padlekompetansen til deltakerne. Denne informasjonen bruker vi til å tilpasse turen og å delegere oppgaver til riktig deltaker hvis nødvendig. Vi så også hvordan vi kan utføre en briefing om turen til deltakerne før vi setter avgårde. Denne briefen har som mål å både få og gi nødvendig informasjon om mennesker, utstyr og miljø. På denne måten er du som leder og deltakerne forent om hva turen byr på av opplevelser og utfordringer.

Vi skal nå se på hvordan man kan utføre praktisk lederskap på vannet. Her brukes CLAP som en veiledende huskeregel. CLAP står for communication, line of sight, avoidance og position. Mye er allerede skrevet om CLAP av andre og prinsippet er tilsynelatende veldig enkelt ved første øyekast. Man skal, til enhver tid, kunne kommunisere med alle, se alle og unngå farer. For å få til dette må din posisjon som leder være riktig. Dette kan høres enkelt ut, men all erfaring tilsier at turledere hvert år bryter CLAP prinsippet og forårsaker små eller store uønskede hendelser. Min påstand er at alle uønskede hendelser kan spores tilbake til et brudd på CLAP-prinsippet.

La oss se litt på CLAP i detalje:

Kommunikasjon ved bruk av åresignaler.

Communication deles inn i før, under og etter turen. Før turen skjer kommunikasjon gjennom nettsider, eposter, sosiale media og telefonsamtaler med turdeltakerne. Under turen utfører man kommunikasjon med deltakerne og tjenester på land gjennom åresignaler, posisjonsering i gruppa, håndsignaler, muntlige beskjeder, fløyte, VHF, satelittkommunikasjon eller telefon. Etter turen skjer det gjennom debriefer, eposter, sosiale media o.l. For å oppretteholde kontroll på vannet må du kunne kommunisere med deltakerne til enhver tid.

Ved bruk av lenking opprettholdes siktlinjen slik at alle i gruppa, totalt sett, blir sett.

Line of sight (siktlinje) opprettholdes slik at du som leder kan se alle til enhver tid. Du vil da være en «gjeter» som hele tiden har full oversikt over alle deltakerne. Noen miljø, som inne blant skjær og steiner, gjør akkurat dette til enten veldig vanskelig eller umulig. Med komptetente nok deltakere kan man bryte denne regelen ved å bruke lenking (chainlinking) for å samlet sett opprettholde siktlinje.

Ved bruk at portvokter kan du og din assistent raskt og trygt ta en gruppe gjennom trange eller utsatte partier.

Ved bruk av lenking ser ikke lederen alle deltakerne, men samlet sett så har alle visuell kontakt med hverandre. Ved en uønsket hendelse vil kommunikasjonen spre seg forover og bakover slik at alle får med seg hva som skjer. Deltakere har her ansvar for personen foran seg og bak seg, siktlinjen mellom disse skal da ikke brytes. Denne organiseringen passer for kompetente padlere og i trange områder.

Du kan også bruke en kombinasjon av gjeting og chainlinking. Vi kaller dette for bruk av portvokter (gatekeeper). Ved bruk av en portvokter, som vanligvis er din assistent eller en utpekt nr. 2, kan dere sammen geleide deltakere gjennom crux som ikke tillater full siktlinje ved andre metoder. Ved å være to stykker som samarbeider om å lede deltakere fortløpende gjennom flere krevende steder, vil dere spare tid og øke sikkerheten for gruppa.

Er det noen tvil så er det ingen tvil. For å unngå farer må man noen ganger avstå fra å dra ut å padle.

Lederen gir signal til portvokteren når lederen er klar til å utføre redninger i cruxet. Portvokteren flytter seg slik at neste deltaker kan padle gjennom cruxet, eller det utsatte området. Deltakeren går gjennom cruxet på eget ansvar og timing. Det er vesentlig å kommunisere at når du gir klarsignal til å ta i mot deltakere, så betyr det at du er klar til å redde noen hvis et velt skulle forekomme i cruxet. Det er betyr ikke at deltakaren burde gå inn når du gir signalet. Deltakeren må selv bestemme når han/hun skal gå gjennom cruxet. På denne måten ansvarliggjør du deltakern til å selv utføre fornuftige beslutninger.

Ved ledelse blant steiner og skjær (rock gardening/rockhopping) må du som leder ha en plan for ekstraksjon før du sender padlere gjennom. Det er for sent å finne på redningsmetoder etter at et velt har skjedd. Dette er en gylden regel du som guide skal ha i ryggmargen. Når du ankommer et brott kan du gjøre følgende:

  1. Observèr brottet i store og små bølger, tell bølgeperioden og se etter et forutsigbart mønster.
  2. Hva er sannsynligheten for at noe går galt og ha er konsekvensen av dette. Er sannsynligheten høy men konsekvensen lav så vil du kanskje gjennomføre. Er sannsynligheten lav men konsekvensen høy så vil du kanskje ikke gjennomføre.
  3. Hvordan skal du utføre en ekstraksjon ved velt og hvordan skal du, hvis nødvendig, transportere en skadet person til sikkerhet. Du trenger å ha en mikroplan og en makroplan klar før du sender deltakere inn. Makroplanen tar for seg hvordan du skal få alle hjem på trygg måte og kan kanskje være den samme hele dagen, mens mikroplanen forandres fra brott til brott. Utstyr (taueline) og assistenter må være i høyt beredskap hvis du vurderer at sannsynligheten for et velt er høy.

Avoidance praktiseres for å unngå farer. Avoidance kan praktiseres ved at du endrer eller kansellerer turen for å unngå farer. På vannet kan det praktiseres ved at du tilpasser turen til nivået i gruppa. Metoder som gjeting, lenking og portvokter brukes for å unngå farer. På vannet er det din jobb å utøve den dynamiske risikovurderingen og er det noen tvil så er det ingen tvil. Det er bedre å ta feil på den sikre siden.

Som turleder tar man padlere inn i mange forskjellige miljø. Din posisjon må i alle tilfeller være der du utgjør mest nytte.

Positioning handler om den posisjonen i gruppa som gir deg best mulighet til å kommunisere, opprettholde siktlinje og å unngå farer. Posisjonen binder alt i CLAP sammen. Har du feil posisjon vil du ikke klare å opprettholde kommunikasjon, siktlinje og å unngå farer. ISKGA er i stor grad tilhenger av at lederen ligger foran i gruppa. I mange tilfeller vil denne posisjonen tillate gode muligheter for kommunikasjon, siktlinje og unngåelse av farer.

Det ligger litt i ordet å lede, å lede det gjøres forfra og ikke bakfra, generelt sett. Det finnes selvsagt unntak her, for eksempel i stille og rolige områder hvor det er mulig å kommunisere muntlig til alle, se alle og ingen umiddelbare farer er i nærheten. Mange kan lede under slike omstendigheter. Vi er imidlertid mer interessert ledelse under mer utsatte forhold og farvann. Da er vi interessert i en robust modell med færrest mulig antakelser og elementer som KAN gå galt.

Tenk på uønskede hendelser du selv har vært involvert i. I uønskede hendelser kan man spore årsaken tilbake til et brudd på CLAP prinisppet. Årsaken var enten at det ikke var mulig å kommunisere, siktlinjen var ikke opprettholdt, farer ble ikke unngått og/eller at posisjonen til lederen var feil. Noen ganger vil det også være en kombinasjon av flere brudd på CLAP prinsippet.

Mye kan skrives om ledelse på vannet. CLAP er et prinsipp som er hjelpsomt til å konkretisere noen overordnede tanker rundt ledelse i et dynamisk miljø. I neste artikkel tar vi for oss ledelse når ting ikke går helt som planlagt. Hvordan skal man systematisk tilnærme seg tilsynelatende kaotiske situasjoner? Vi ser nærmere på faget redning og hvordan profesjonelle redningstjenester har utviklet robuste metoder.

For kursholdere og turledere. Del 1: Før du kommer på vannet!

Ledelse er et håndverk for kajakkpadlere da vi må lede og ta avgjørelser på «stående fot». Ofte har vi ikke anledning til å trekke oss tilbake og fundere over mulige beslutninger. Det vil som oftest være et tidspress hvor sekunder eller minutter er tidsrammen man har tilgjengelig før nye og potensielt større problemer oppstår, i tillegg til opprinnelig problem. I mange situasjoner kan man anvende huskeregler for å støtte egen beslutningsprosess.

Artiklene vil gå gjennom disse huskereglene, og i denne første, av tre, artikler tar vi for oss ledelse før du går på vannet med en gruppe. Dette kan passe for arrangementer som gjennomføres i tre stjerners forhold og farvann eller mer.

Som leder kan det hende du fra tid til annen må lede en gruppe deltakere du vet lite eller ingenting om. Det er derfor i alles interesse at du innhenter relevant informasjon om deltakerne før dere er på havet i kajakken. Du har flere metoder å innhente denne informasjonen, og typisk begynner det med at du spesifiserer hvem som kan delta på arrangementet ved å beskrive formål og krav til arrangementet. På den måten kan deltakeren selv gjøre seg opp en mening om han eller hun bør melde seg på.

Etter en påmeldingsprosess, hvor du kanskje svarer på spørsmål om arrangementet per e-post eller telefon, vil du møte deltakerne på land ved kajakkene. Her vil du gi deltakerne en generell oversikt over det du har planlagt for dagen, slik at alle er informert om hva som skal skje. Etter dette kan man bruke SHEETS som huskeregel for å orientere og innhente informasjon om deltakerne.

Hvem av deltakerne kan utføre redningen? Denne informasjonen må du ha før du ender opp i krevende situasjoner.

SHEETS er en engelsk huskeregel og står for:

  1. Safety & signals
  2. Humans
  3. Environment
  4. Equipment
  5. Time
  6. Safety & signals

1. Safety & signals

Står for sikkerhet og signaler. Safety tar for seg generell sikkerhet. Her forteller du hva deltakerne skal gjøre hvis noen for eksempel velter. Deltakerne skal bruke STOP (stopp, tenk, observer, praktiser) huskeregelen. Ved en velt skal altså deltakerne:

Stoppe det de holder på med og snu baugen opp mot vind, bølger eller strøm. På den måten vil de ikke passivt drive sidelengs avgårde, men ha fokus på de rådende forholdene og holde seg stasjonære slik at du som leder greier å holde de under oppsyn.

Tenke på egen sikkerhet først og sørge for de selv er i trygghet og unna potensielle farer.

Observere mot deg som leder og avvente beskjed om hva som skal skje.

Praktisere mottatt beskjed fra deg som leder så lenge de selv er komfortable med dette.

Etter en generell sikkerhetsbrief går man gjennom åresignaler, håndsignaler og, der det er relevant, VHF, telefonnumre og satellittkommunikasjon. Åresignaler kan brukes til å signalisere samling (åra holdes rett opp i været), padle til høyre eller venstre (pek med åra der du vil deltakerne skal padle), stopp (hold åra horisontal over hodet), store bølger eller strøm (samme som stopp-signalet men i tillegg så hever og senker du venstre og høyre arm om hverandre flere ganger). Typiske håndsignaler er: «Er du ok?», «ja» og «nei».

Årsaken til at vi bruker signaler er at muntlig kommunikasjon fungereR dårlig i vind og bølgesprøyt ute på havet. I tillegg kan deltakerne være såpass langt unna at stemmebruk blir lite effektivt. Denne kommunikasjonsformen må avtales på forhånd før man får bruk for den. Gjør man det til vane å alltid inkludere dette i briefen på land, vil man også være med å utvikle en god kultur og forståelse i padlemiljøet, slik at flest mulig bruker like åresignaler til å kommunisere med.

Unngå vanskelige situasjoner ved å tilnærme deg risiko på en metodisk måte.

2.Human Factorsbetyr

At du gir en introduksjon av deg selv og at andre deltakere også gjør det samme. Dann deg et bilde av erfaringsnivået blant deltakerne slik at du vet hvem du kan bruke i krevende situasjoner. Hvem bør man bruke til tauing, kommunikasjon, førstehjelp eller som assistent. Som leder skal du i størst mulig grad delegere oppgaver til passende person. I det øyeblikket du selv involverer deg i detaljarbeid vil du miste oversikten og kapasiteten til å lede.

Be om at deltakerne forteller om hvilke forventninger de har til arrangementet slik at du kan vurdere om du kan møte disse eller ikke. Hvis en deltaker har urealistiske forventninger må du forklare dette slik at alle er forent om hva arrangementet faktisk dreier seg om.

Skaff deg en oversikt over medisinske eller helsemessige utfordringer blant deltakerne. Dette kan gjøres skriftlig i forkant av turen, men bør også gjøres muntlig i plenum eller på tomannshånd hvis det er et sensitivt tema. Helseopplysninger rammes av loven, så sett deg inn i dette før du samler inn slikt. Hensikten her er at du som arrangør skal være klar over relevante helsemessige ting som kan påvirke eller hindre deltakeren fra å gjennomføre på en trygg og sikker måte.

Har du nyttige spesialister i gruppa – medisinske eller kommunikasjonsferdigheter? Hvis ja, notèr deg dette og delegèr passende oppgaver ved anledning. Alt som kan avlaste deg som leder må du dra nytte av.

Fornuftig muntlig kommunikasjon er til tider svært vanskelig eller umulig.

3. Environment

Gå gjennom værmelding, tidevann, tidevannsstrømmer, lokale vindforhold (fallvinder, solgangsbris), surf, skjær, åpne kryssinger, skipstrafikk, landemerker, trygge landingssteder eller mangel på dette. Alt som er relevant for området dere skal operere i bør det informeres om slik at alle har en felles forståelse av hva dagen bringer av opplevelser og risiko.

4. Equipment

Allerede mens deltakerne introduserer seg selv kan du begynne å evaluere utstyret de har på seg fra topp til tå. På mer krevende turer ber jeg deltakerne feste tauelina til kajakken og gå hele lina ut. Dette gjøres for å se om det er floker på lina som vil gjøre tauing problematisk. På overnattingsturer er det nødvendig å gå mer grundig til verks, og kontroll av utstyret er nødvendig. Det er for sent å finne ut på kvelden at noen mangler kritisk utstyr som for eksempel liggeunderlag eller andre ting. Det er faktisk din jobb som leder å kontrollere at deltakerne har med det de skal. Kort sagt, det er for sent å finne ut av at noe av utstyret ikke er med eller ikke fungerer, når dere er ute på havet.

Har du god informasjon om forhold, farvann og deltaker, kan du også tilpasse arrangementet bedre slik at alle blir fornøyd, uansett nivå.

5. Time

Hvilke tidsfaktorer er relevant for turen? Det kan være lavvann, høyvann, strømsnu, solnedgang eller oppgang, lunsj eller start og slutt på turen. Værmeldingen kan ha nyttig informasjon om endring i været. Akkurat når dette skjer bør være en del av briefen.

Har du god informasjon om forhold, farvann og deltaker, kan du også tilpasse arrangementet bedre slik at alle blir fornøyd, uansett nivå.

6. Safety and signals

Til slutt gjennomfører man en repetisjon av signaler og kontroller at deltakerne husker disse ved å be de demonstrere signalene. Utfør også en kort oppsummering av de viktigste sikkerhetsmomentene ved turen.

Denne briefen er designet for å hjelpe lederen og deltakerne til å bli godt informert om forhold, farvann og deltakere.

Selv om deltakerne har gitt en muntlig orientering om egen erfaring, kan det i tillegg være nyttig å gjennomføre en praktisk øvelse i skjermet farvann. Dette for å se om deltakerne faktisk er på det nivået de sier at de er. Her kan øvelser som å padle rundt en bøye, utføre egenredning, rulle eller andre teknikker, avdekke hvilket teknisk nivå deltakeren besitter.

All denne informasjonen vil nå kunne gi deg et godt beslutningsgrunnlag når du skal lede et arrangement, og delegere oppgaver i potensielt tidskritiske situasjoner. God tur og god ledelse går hånd i hånd.

Om artikkelforfatter
Kristoffer Vandbakk leder turer og holder kurs i havkajakk. Han holder alt fra introkurs til videregående kurs gjennom NPF, samt alle ISKGA kurs i Norge.

-Vi er ikke terrorister!

Emiratstaten Kuwait assosieres nok mer med oljeproduksjon og sjeiker, enn et padlemekka man valfarter til. Landet deler grense til Irak i nord, og Saudi Arabia i sør, pluss at det har maritime grense mot Iran. -Den største padleopplevelsen var nok skyline til hovedstaden Kuwait City, forteller Kristoffer Vandbakk i dette intervjuet om hans padleopplevelser i Kuwait.

Kommuniserte på Instagram
-Jeg hadde fulgt Bashar Al Huneidi på Instagram noe tid og han fulgte meg, starter Kristoffer. Etter hvert begynte vi å skrive litt frem og tilbake. Bashar drev allerede kajakkfirmaene i Kuwait, «Kayak4Kuwait» og «Gulfkayakacademy», men kunne tenke seg å lære mer. Vi snakket om at han kunne komme til Oslo, men det endte med at det letteste var å hente meg ned dit!

-Jeg opplevte mye under besøket i Kuwait, blant annet besøk hos en dishdash-skredder som syr drakter til kamelriding i ørkenen, forteller Kristoffer Vandbakk (tv). Hans kontakt i Kuwait, Bashar Al Huneidi, sitter til høyre. Foto: Kristoffer Vandbakk/privat.

Egen sjåfør
-Det var februar og jeg kom ned til et herlig klima med rundt 20 grader i luften og lunkent, turkisfarget vann, deler Kristoffer. Bashar er fra den rike delen av landet og under hele turen hadde jeg egen sjåfør med meg. Kuwait er nå et land det er trygt å ferdes i, jeg ble veldig godt tatt imot, og møtte positivitet overalt!

Forsøpling
Kuwaits kystlinje er rundt 50 mil lang og den persiske Gulf utenfor er nokså grunn. -Det var en del strøm der, men jeg vil karakterisere det som medium styrke tidevannsstrømmer, forteller Kristoffer. Vi merket det mest ved odder og moloer. Landskapet er flatt, med lange sandstrender. Dessverre var det veldig mye søppel på mange av strendene!

Bashar driver kajakkskole i Kuwait og dette er «klasserommet» der kundene møter opp og får kajakkteori! Foto: Kristoffer Vandbakk.

For varmt til å trene ute
Våren i Kuwait starter i mars og byr på varmt vær og overhengende fare for tordenstormer. I juli til oktober kommer vinder som gir kraftige sandstormer. Kuwaits somre er noen av de varmeste på jorden, og innehar rekordmålingen for Asia med 54 grader Celsius! -Om sommeren er det så varmt at trening utendørs er utenkelig, forteller Kristoffer, og legger til at et av landets tiltak er å lage lange gå-baner innendørs på shoppingsentrene slik at folk kan gå tur for treningens skyld!

Fanesaker i kajakken
Bashar er en aktiv person, blant annet er han på noe så spesielt som Kuwaits slalåm-landslag! Hans fanesaker er todelt, og han flagger begge gjennom kajakkpadling. Først er det å bedre Kuwaits samfunnsproblemer, som diabetes 2 og overvekt og andre livsstilssykdommer. Det andre er å opplyse om skadene plast har på marint liv. Dette gjør han blant annet gjennom padlekurs og padleturer.

Utsikt mot Kuwait Citys skyline! Foto: Kristoffer Vandbakk.

 

-Vi er ikke terrorister!
-Da jeg kom til Kuwait holdt jeg ISKGA-kurs for Bashar, deler Kristoffer. Hans kajakksenter er det eneste i Kuwait som nå har ISKGA-sertifisert personell. Jeg holdt også et grunnkurs i havkajakk for en gruppe bestående både av kuwaitere og internasjonale deltakere. Under kurset spurte jeg om de ønsket at jeg skulle ta bilder av dem. Da brøt de ut i «-bare ta bilder, vi er jo ikke terrorister!».

De tre såkalte Kuwait Towers er vanntårn til Kuwait City, og regnes både som et landemerke og et symbol på det moderne Kuwait. Det høyeste tårnet (th) er 187 meter høgt og i nederste kule er det en vanntank på 4500 kubikkmeter, mens øverste kule er en roterende restaurant. Foto: Kristoffer Vandbakk.

Det beste på padleturen!
-Jeg husker godt den kommentaren, ler Kristoffer. Vi padlet en del langs strendene og rundt odder og ut til noen ørkenøyer som lå et stykke fra land, men høydepunktet på padleopplevelsene i Kuwait var nok å kikke på Kuwaits skyline! I tillegg så er det dette med padlegleden. Den er der uansett kultur og nasjonalitet, den er universell. Alle får smilet frem i kajakken, avslutter Kristoffer!

Lese mer om padling i utlandet?
Patagonia er langt unna, men du verden så spesielt det ser ut! HER leser du reisebrevet fra Kim, som padlet i Patagonia og fann både store sjøløvekolonier og fantastiske, fargerike marmorgrotter som kunne padles inn i!