Senja rundt!

En rask oppmåling på digitale kart viser at turen rundt Senja, Norges nest største øy, er rundt 300 kilometer. Her deler kompisene Arne Drugli og Helge Rønnes sin fasinasjon og inspirasjon, samt konkrete tips, for denne 8 dagers padleturen rundt øya. Hele vestsiden er eksponert mot storhavet og det hjelper lite med 1 års planlegging dersom sommerens værguder ikke spiller på lag!

18 timers anmarsj!
Hverken Arne eller Helge er fra Senja. De er begge med i kajakkgruppen til Orkla Fjellsportklubb. -Jeg bor i Orkanger, og Arne i Skaun kommune like utenfor, så før vi startet padlingen ventet det oss 17-18 timer i bil, starter Helge. Jeg hadde planlagt turen i et år og motivasjonen var på topp da vi endelig skulle i gang. Vi kjørte hjemmefra søndag morgen, men først mandag morgen kom kajakkene på sjøen!

Etter 18 timers anmarsj er vi endelig i gang! Helge Rønnes (tv) og Arne Drugli. Foto: Helge Rønnes.

Med eller mot klokka?

-Det vi hele tiden var spent på var så klart været, fortsetter Arne. Været bestemte om vi skulle ta yttersida først eller sist, altså om vi skulle padle med eller mot klokka. Yr lovte plutselig minimalt med vind og uventede høye temperaturer, så vi bestemte oss for å padle den eksponerte yttersida først. Dermed ble det Senja mot klokka for oss!

12-15 fingre med fjorder
-Oss imellom så omtalte vi ofte alle halvøyene som stikker ut på Senjas vestside for «fingran», legger Arne til. Dersom vi skulle padle inn i fjordbunnen mellom alle «fingran», så ville turen tatt mye lengre enn 10 dager og vi hadde nok kommet opp i en adskillig lengre distanse enn de 250 kilometerne vi endte på til sist! Hvilke fjordarmer vi skulle inn i var bestemt litt på forhånd basert på det vi hadde lest oss opp om hjemmefra, men også opp til været så klart.

En stille stund på vestsida av Senja! Foto: Arne Drugli.

Padlere, ikke fjellgeiter!
-I tillegg hadde vi planlagt å gå noen fjellturer, blant annet opp på Segla, men med sånn et flott vær og en værmelding som lovte det samme videre, så følte vi at det ville være synd å miste dette flotte padlevær-vinduet når vi endelig var kommet hit etter et helt års planlegging, deler Helge. Vi var padlere, ikke fjellgeiter! Og vi var ekstremt heldige med været!

Dag 1: Laukvika til Breivika, 30 km, Hekkingen fyr og Husøy
-Man kan kjøre helt til Laukvik, så vi satte bilen der, fant en fin teltplass, og sov en kort natt, fortsetter de to. Vi var ivrige etter å komme i gang og startet sommerens padleeventyr utover mot øyen Hekkinga, der det flotte kulturminnet Hekkingen fyr ligger med sitt 10 meter høye fyrtårn, reist i 1859 og automatisert i 1988. På nettet har andre padlere omtalt at dette området fort kan bli ekkelt. Vi merket en del strøm mellom Hekkinga og nordspissen av selve Senja, men ikke noe problematisk tross fullpakka kajakker. Plutselig ble vi oppmerksom på en amerikansk ubåt som kom seilende i overflaten med folk på dekk! Litt etter kom Kystvakten og møtte den. Artig å se fra kajakken! Og med gliset om munnen både på grunn av flotte padleforhold, en ubåt sett fra kajakken og supre forhold ved Hekkinga, så bestemte vi oss for å krysse rett over Baltsfjorden! Kryssingen foregikk på speilblank sjø, og fortsatte så langs land og ned til det spesielle øya Husøy.

 

Arne krysser fra Hekkingen fyr, med sitt 10 meter høye fyrtårn, reist i 1859. Kort tid etter dukket det opp en amerikansk ubåt! Foto: Helge Rønnes.

«Da Damene dro»
Fra å være et område med nogen grisgrendt bebyggelse mye på grunn av bratte fjell, så er den 1 kilometer lange øyen, fiskeværet og tettstaden, Husøy, ganske oppsiktsvekkende. Det bor over 300 personer på den lille øya, som har egen barne- og ungdomsskole, barnehage, matbutikk, 300 meter lang molo, og tunell ut til øya. Nærheten til fiskefeltene og fraværet av rasfare er to av årsakene til at folk velger å bosette her. Kanskje husker du TV2s dokusåpe fra 2008, «Da damene dro»? Den var fra Husøy. -Vi fant ingen teltplass på Husøy da husene lå tett i tett, så vi valgte å krysse dagens fjord nummer to, Øyfjorden, legger Helge til. Teltplassen ble i Breivika, et sted med noen veiløse gårder og fin sandstrand.

Dag 2: Breivika til Ersfjordstranda, 26 km i 28-29 grader til Gulldassen!
-Vi våknet til nok en nydelig dag og koste oss langs land rundt Kjølvekeila-neset på denne «fingeren», forteller Arne. Før vi skulle krysse Mefjorden hadde vi lunsj på svaberget. Dette stedet kommer jeg ikke til å glemme. Flate svaberg, vindstille, sol og 28-29 grader! Under kryssinga var det nesten som at vi hadde lyst å ta av tørrdraktene, for det var så varmt at det gjorde vondt! På ettermiddagen kom vi til den store populære badestranda i Ersfjorden. Dette var turens eneste plass der vi teltet på en tilrettelagt plass. På Ersfjordstranda finner man den famøse «gulldassen», et 5 meter høgt og 11 m2 stort utetoalett kledd i gylne, gullfarga skjell, og med glass i taket, til en prislapp på 3,75 millioner kroner!
-Toalettet var bra, men den magiske kvelden og midtnattsolen var så fantastisk at man ikke klarer å formidle det, sukker Arne.

Leirplassen i Breivika bada i midnattssol. For en start! Dronefoto: Helge Rønnes.

Dag 3: Ersfjordstranda til Kjøpmannsøy i Bergsøyan, 18 km
-Vi er på dag tre på turen og det er fortsatt stabilt godt vær, husker Helge. Vi padlet ut til Tungeneset og deretter la vi oss langs land og nøt utsikten utover storhavet. Ved lunsjtider kom vi til nok en helt fantastisk strand, Bøstranda ved Bøvær. Her ble det lunsj før vi krysset Bergsfjorden og ankom mylderet av småøyer, omgitt av sandbunn, som utgjør Bergsøyan. Her skal man merke seg at dette er et fuglereservat, og at man kun har lov til å gå i land på Kjøpmannsøya. Her er det en tilrettelagt slette som var meget egnet som teltplass. I løpet av natten kunne vi høre at været endret seg for første gang på turen.

Dag 4: Kjøpmannsøy til Grunnfarnes, 36 km, i høye dønninger mot Gryllefjord!
Etter å ha lyttet til økende vind, våknet Arne og Helge til det som var turens dårligste vær.
-Denne dagen skulle vi få kjenne på hvilke krefter havet stiller med her på Senjas vestkyst, forklarer Arne. Det kom inn store dønninger, og i kombinasjon med vinden så ble det en litt krevende dag. Det var såpass høyde på dønningene at vi to padlerne ikke kunne se hverandre når den ene var nedi en bølgedal. Første krevende etappe gikk fra Kjøpmannsøya og over det eksponerte havstykket Renolen. Deretter padlet vi forbi de flotte strendene i Nonsvik og Sandvik, der dønningen brøt opp på land. Siste etappe i dette krevende været var rundt Ytre Månesodden, men etter dette kom vi litt i le langs land. Da fikk vi atter tid til å holde en sammenhengende samtale, og vi var helt enig i en ting; Vi skulle inn til Gryllefjord og spise bacalao!

Lunsj før kryssing over Mefjorden og rundt Oksneset på dag 2. Dette stedet glemmer vi aldri! Foto: Helge Rønnes.

Ørna tar katter i Gryllefjord!
Mens vi oppholdt oss i Gryllefjord snakket vi om plassene som vi med tungt hjerte måtte padle forbi, både på grunn av vær og tiden vi hadde til rådighet. Noen eksempler er fiskeværet Hamn, der de hadde et nikkelverk i 1870-årene, og Torsken. Mens vi nøt maten i Gryllefjord, fikk vi kjennskap til sommerens lokale kamp. Ørna her har spesialisert seg på å ta kattene i bygda -men vi  fikk ingen lokal kamp denne gang! Dønningene roet seg etter hvert og vår padling fortsatte videre. Vi padlet forbi Torskøya, rundt Kjerringneset og inn til Gunnfarnes. Her sov vi i telt tett på flere tørrfisk gjeller! Veldig kjekt å se at disse er i brukt!

Dag 5: Grunnfarnes til Lemmingvær, 36 km
Vi våknet til finvær igjen! Dermed bestemte vi oss for å krysse rett over den ytterste delen av Sifjorden, og i nesten rett linje til vårt lunsjsted, den lille perlen Hallvardsøya midt ute i Selfjorden. Neste høydepunkt var det flotte, nedlagte forsvarsverket Skrolsvik Fort. Her var det en fantastisk kritthvit sandstrand og småøyer like utenfor, alle omgitt av hvit skjellsand.

Bar overkropp midtfjords
Fra fortet rundet vi litt inn og planla telting på øya Lemmingvær. På veien dit møtte vi for første gang andre padlere. Det var en gjeng ungdommer der flere padlet midtfjords i bar overkropp, uten padlevest. De syntes livet var helt ok! Vi fant frem til den rolige Sandvika nordøst på Lemmingvær, et lite paradis. Der også!

På dag 5 lunsjet vi i varmen ved den gamle slippen på Halvardsøya. Foto: Helge Rønnes.

Dag 6: Lemmingvær til Tranøy, 33 km og en spansk restaurant i ingenmannsland!
-Så var dagen kommet da vi var ferdig med den eksponerte vestsida, og skulle runde rundt Strongalandet å begynne på fjorden mellom Senja og fastlandet, mimrer Arne. Nok et vakkert område, og om noen synes at en 8-dagers tur ved Senja er for lang tid, så anbefaler vi en 2-3-dagers tur akkurat her. En Strongalandet rundt, inklusive Lemmingvær!
Vi Padlet inn til Stronglandseidet og ble meget gledelig overrasket over at en spanjol hadde slått seg ned der og startet spansk restaurant! Gryteretten smakte perfekt!
Seint på ettermiddagen kom vi til historiske Tranøy. I forhold til strendene på vestsiden, så var det her ikke sandstrand lengre, men mer grovsteina strender, med en del rullesteiner. Ved ankomst begynte det å regne, vår første regndag! Det har bodd folk på Tranøy i 2000 år og på øya står både ei kirke fra 1773 og Prestegården fra 1856, og viser at øya har vært et historisk møtepunkt i mange generasjoner!

Dag 7: Tranøy til Skogshus Leirsted, 37 km og stemningen endrer seg!
-Yrs værmeldinger slo dessverre inn denne morgenen på Tranøy, fortsetter Arne. Vinden og bølgene stod rett inn på stranda og vi ventet i 3 timer lengre enn planlagt. Vi hadde fulgt Daniel Salbus ferd fra svenskegrensen og på vei nordover, og hadde i dag et håp om å faktisk treffe på han, men det dårlige været stoppet oss fra det, dessverre!
Da vi endelig kom i gang så la vi merke til at her hadde naturen endret seg. Det var som om det gikk et skille da vi dagen før hadde rundet sørspissen av Senja. Det var nå slutt på de høge fjellene, de lange hvite strendene, og vi følte at vi kom inn i mer innlandsklima.

Midt i leia og blant folk!
Og det var mer som endret seg for Arne og Helge! -På turen hadde vi nesten ikke sett en eneste fritidsbåt, men nå var vi plutselig midt i leia, og det kom skip og båter i begge retninger da vi nærmet oss Finnsnes, husker Helge. Det var hurtigbåter, store frakteskip, ja det ble plutselig en helt annen stemning på turen! Det var mye å ta hensyn til og vi hadde hatt en lang dag i kajakkene. Vi begynte å lete etter teltplass, men vi var jo nå i en by, så det feilet, mimrer Arne. Vi måtte padle og lete videre. Rundt midnatt fant vi det vi vil kalle en nødcamp. Det var en gammel leirplass på Skogshus, med steingrunn og glasskår, og ikke minst andre folk!

Tungesneset er passert med Okshornan i bakgrunnen. Foto: Helge Rønnes.

Dag 8: Skogshus til Grasmyr, 3,3 km og værfast!
-Å være tilbake i bystrøk gjorde noe med oss, fortsetter Helge. Vi var liksom ikke lengre i et område for friluftsliv. Vi var i bebygd strøk. Og som om ikke det gjorde nok med stemningen, så ble det også dårlig vær. Da vi padlet ut fra leiren hadde vi motvind som kom susende på skrå framifrå. Dette var ikke noe hyggelig og det ble så tungt at etter 3,3 kilometer så padlet vi inn til land for å ta pause og se været an. Yr meldte om stabilt vindfullt og vått vær de neste to dagene.

Ingen vil avslutte!
-Vi lå i en dagcamp hele dagen, kikket på Yrs værprognose, og tenkte skal, skal ikke, skal, skal ikke, innrømmer de begge. Ingen av oss ville avslutte turen her. Men, været var blitt markant annerledes, og til sist så vi på hverandre. Vinden gjør det umulig å fullføre vår rundtur rundt hele Senja!
Vårt mål var jo å padle tilbake til bilen på Laukvika. Fra vårt ventested og til Laukvika var det rundt 45 kilometer igjen å padle. Hadde vi kunnet padlet videre i dag, så hadde vi kommet frem i morgen ettermiddag. Så nære var vi! Men, det hjelper ikke det når været slår om!

Arne og Helges praktiske tips!
Kart. Dette må du ha med deg! Vi hadde printet ut småkart for hver etappe, fra «Kartmannen», slik at disse var lett å ha på dekket og lett å skifte ut hver dag uten å måtte inn og ut av kartmapper, brette og ordne. Det er to turkart du trenger. Senjahopen 10151, og Ånderdalen 10147, begge er 1:50 000.
Dekning. Vi hadde mobildekning stort sett hele tiden, men hadde også med VHF.
Veinett: Det er mange veier på Senja, men legg merke til at de fleste bare er inne i fjordarmene når du kommer på vestsiden, noe som betyr at du må inn dit dersom du skulle mangle noe eller trenge reparasjon eller mindre alvorlig assistanse.
Matbutikker: Matbutikkene ligger også inne i fjordbunnene, så du må inn der for å proviantere. Da vi startet ut hadde vi med mat for 5 dager, slik at man slipper å padle inn i de første fjordbunnene. Det er butikker i alle fall på Husøy, i Gryllefjord, Senjahopen og Stronglandseidet.
Drikkevann. Vi fylte drikkevann rett fra elver flere steder, i tillegg til fylling på Ersfjordstranda og i Gryllefjord. Vi hadde to dunker med, en 10 liters og en 8 liters.
«Fingran». Når det kommer til naturen på disse «fingran» på vestsida av Senja, så var det en tendens til at nordsiden hadde flere strender enn sørsiden.
Utstyr og bekledning. På slike turer må man forberede seg på det meste, så en del av pakkevolumet går med til klær, og utstyr beregnet på dårlig vær og krevende forhold.

Våre anbefalinger for Senja!
-Selv om man kan være heldig å få så godt vær som vi hadde på vestsiden av Senja, så er dette et krevende, til tider meget krevende og ikke padlebart område, tross at det er sommer, begynner Arne. Man må ha erfaring både fra langturer og padling i noe grov sjø. Det er også en stor fordel at man kjenner kajakken man padler i og dens egenskaper. Og at man er flere på turen!