Ser lyset: Mange padleklubber velger å markere 13. desember. Foto: Jonatan Borba
Helgenene var personer som man anså hadde en spesiell kontakt med Gud, eller gudene. I respekt for den høyeste Gud kunne man i bønn henvende seg til en helgen og be denne videreføre budskapet. Ikke sjeldent er har de ulike helgenene spesielle oppgaver knyttet til ulike sykdommer eller plager. Eksempelvis er Santa Lucia helgenen til de svaksynte, prostituerte, bønder, vaktmestere og folk med sår hals.
En rask oppmåling på digitale kart viser at turen rundt Senja, Norges nest største øy, er rundt 300 kilometer. Her deler kompisene Arne Drugli og Helge Rønnes sin fasinasjon og inspirasjon, samt konkrete tips, for denne 8 dagers padleturen rundt øya. Hele vestsiden er eksponert mot storhavet og det hjelper lite med 1 års planlegging dersom sommerens værguder ikke spiller på lag!
18 timers anmarsj!
Hverken Arne eller Helge er fra Senja. De er begge med i kajakkgruppen til Orkla Fjellsportklubb. -Jeg bor i Orkanger, og Arne i Skaun kommune like utenfor, så før vi startet padlingen ventet det oss 17-18 timer i bil, starter Helge. Jeg hadde planlagt turen i et år og motivasjonen var på topp da vi endelig skulle i gang. Vi kjørte hjemmefra søndag morgen, men først mandag morgen kom kajakkene på sjøen!
Etter 18 timers anmarsj er vi endelig i gang! Helge Rønnes (tv) og Arne Drugli. Foto: Helge Rønnes.
Med eller mot klokka?
-Det vi hele tiden var spent på var så klart været, fortsetter Arne. Været bestemte om vi skulle ta yttersida først eller sist, altså om vi skulle padle med eller mot klokka. Yr lovte plutselig minimalt med vind og uventede høye temperaturer, så vi bestemte oss for å padle den eksponerte yttersida først. Dermed ble det Senja mot klokka for oss!
12-15 fingre med fjorder
-Oss imellom så omtalte vi ofte alle halvøyene som stikker ut på Senjas vestside for «fingran», legger Arne til. Dersom vi skulle padle inn i fjordbunnen mellom alle «fingran», så ville turen tatt mye lengre enn 10 dager og vi hadde nok kommet opp i en adskillig lengre distanse enn de 250 kilometerne vi endte på til sist! Hvilke fjordarmer vi skulle inn i var bestemt litt på forhånd basert på det vi hadde lest oss opp om hjemmefra, men også opp til været så klart.
En stille stund på vestsida av Senja! Foto: Arne Drugli.
Padlere, ikke fjellgeiter!
-I tillegg hadde vi planlagt å gå noen fjellturer, blant annet opp på Segla, men med sånn et flott vær og en værmelding som lovte det samme videre, så følte vi at det ville være synd å miste dette flotte padlevær-vinduet når vi endelig var kommet hit etter et helt års planlegging, deler Helge. Vi var padlere, ikke fjellgeiter! Og vi var ekstremt heldige med været!
Dag 1: Laukvika til Breivika, 30 km, Hekkingen fyr og Husøy
-Man kan kjøre helt til Laukvik, så vi satte bilen der, fant en fin teltplass, og sov en kort natt, fortsetter de to. Vi var ivrige etter å komme i gang og startet sommerens padleeventyr utover mot øyen Hekkinga, der det flotte kulturminnet Hekkingen fyr ligger med sitt 10 meter høye fyrtårn, reist i 1859 og automatisert i 1988. På nettet har andre padlere omtalt at dette området fort kan bli ekkelt. Vi merket en del strøm mellom Hekkinga og nordspissen av selve Senja, men ikke noe problematisk tross fullpakka kajakker. Plutselig ble vi oppmerksom på en amerikansk ubåt som kom seilende i overflaten med folk på dekk! Litt etter kom Kystvakten og møtte den. Artig å se fra kajakken! Og med gliset om munnen både på grunn av flotte padleforhold, en ubåt sett fra kajakken og supre forhold ved Hekkinga, så bestemte vi oss for å krysse rett over Baltsfjorden! Kryssingen foregikk på speilblank sjø, og fortsatte så langs land og ned til det spesielle øya Husøy.
Arne krysser fra Hekkingen fyr, med sitt 10 meter høye fyrtårn, reist i 1859. Kort tid etter dukket det opp en amerikansk ubåt! Foto: Helge Rønnes.
«Da Damene dro»
Fra å være et område med nogen grisgrendt bebyggelse mye på grunn av bratte fjell, så er den 1 kilometer lange øyen, fiskeværet og tettstaden, Husøy, ganske oppsiktsvekkende. Det bor over 300 personer på den lille øya, som har egen barne- og ungdomsskole, barnehage, matbutikk, 300 meter lang molo, og tunell ut til øya. Nærheten til fiskefeltene og fraværet av rasfare er to av årsakene til at folk velger å bosette her. Kanskje husker du TV2s dokusåpe fra 2008, «Da damene dro»? Den var fra Husøy. -Vi fant ingen teltplass på Husøy da husene lå tett i tett, så vi valgte å krysse dagens fjord nummer to, Øyfjorden, legger Helge til. Teltplassen ble i Breivika, et sted med noen veiløse gårder og fin sandstrand.
Dag 2: Breivika til Ersfjordstranda, 26 km i 28-29 grader til Gulldassen!
-Vi våknet til nok en nydelig dag og koste oss langs land rundt Kjølvekeila-neset på denne «fingeren», forteller Arne. Før vi skulle krysse Mefjorden hadde vi lunsj på svaberget. Dette stedet kommer jeg ikke til å glemme. Flate svaberg, vindstille, sol og 28-29 grader! Under kryssinga var det nesten som at vi hadde lyst å ta av tørrdraktene, for det var så varmt at det gjorde vondt! På ettermiddagen kom vi til den store populære badestranda i Ersfjorden. Dette var turens eneste plass der vi teltet på en tilrettelagt plass. På Ersfjordstranda finner man den famøse «gulldassen», et 5 meter høgt og 11 m2 stort utetoalett kledd i gylne, gullfarga skjell, og med glass i taket, til en prislapp på 3,75 millioner kroner!
-Toalettet var bra, men den magiske kvelden og midtnattsolen var så fantastisk at man ikke klarer å formidle det, sukker Arne.
Leirplassen i Breivika bada i midnattssol. For en start! Dronefoto: Helge Rønnes.
Dag 3: Ersfjordstranda til Kjøpmannsøy i Bergsøyan, 18 km
-Vi er på dag tre på turen og det er fortsatt stabilt godt vær, husker Helge. Vi padlet ut til Tungeneset og deretter la vi oss langs land og nøt utsikten utover storhavet. Ved lunsjtider kom vi til nok en helt fantastisk strand, Bøstranda ved Bøvær. Her ble det lunsj før vi krysset Bergsfjorden og ankom mylderet av småøyer, omgitt av sandbunn, som utgjør Bergsøyan. Her skal man merke seg at dette er et fuglereservat, og at man kun har lov til å gå i land på Kjøpmannsøya. Her er det en tilrettelagt slette som var meget egnet som teltplass. I løpet av natten kunne vi høre at været endret seg for første gang på turen.
Dag 4: Kjøpmannsøy til Grunnfarnes, 36 km, i høye dønninger mot Gryllefjord!
Etter å ha lyttet til økende vind, våknet Arne og Helge til det som var turens dårligste vær.
-Denne dagen skulle vi få kjenne på hvilke krefter havet stiller med her på Senjas vestkyst, forklarer Arne. Det kom inn store dønninger, og i kombinasjon med vinden så ble det en litt krevende dag. Det var såpass høyde på dønningene at vi to padlerne ikke kunne se hverandre når den ene var nedi en bølgedal. Første krevende etappe gikk fra Kjøpmannsøya og over det eksponerte havstykket Renolen. Deretter padlet vi forbi de flotte strendene i Nonsvik og Sandvik, der dønningen brøt opp på land. Siste etappe i dette krevende været var rundt Ytre Månesodden, men etter dette kom vi litt i le langs land. Da fikk vi atter tid til å holde en sammenhengende samtale, og vi var helt enig i en ting; Vi skulle inn til Gryllefjord og spise bacalao!
Lunsj før kryssing over Mefjorden og rundt Oksneset på dag 2. Dette stedet glemmer vi aldri! Foto: Helge Rønnes.
Ørna tar katter i Gryllefjord!
Mens vi oppholdt oss i Gryllefjord snakket vi om plassene som vi med tungt hjerte måtte padle forbi, både på grunn av vær og tiden vi hadde til rådighet. Noen eksempler er fiskeværet Hamn, der de hadde et nikkelverk i 1870-årene, og Torsken. Mens vi nøt maten i Gryllefjord, fikk vi kjennskap til sommerens lokale kamp. Ørna her har spesialisert seg på å ta kattene i bygda -men vi fikk ingen lokal kamp denne gang! Dønningene roet seg etter hvert og vår padling fortsatte videre. Vi padlet forbi Torskøya, rundt Kjerringneset og inn til Gunnfarnes. Her sov vi i telt tett på flere tørrfisk gjeller! Veldig kjekt å se at disse er i brukt!
Dag 5: Grunnfarnes til Lemmingvær, 36 km
Vi våknet til finvær igjen! Dermed bestemte vi oss for å krysse rett over den ytterste delen av Sifjorden, og i nesten rett linje til vårt lunsjsted, den lille perlen Hallvardsøya midt ute i Selfjorden. Neste høydepunkt var det flotte, nedlagte forsvarsverket Skrolsvik Fort. Her var det en fantastisk kritthvit sandstrand og småøyer like utenfor, alle omgitt av hvit skjellsand.
Bar overkropp midtfjords
Fra fortet rundet vi litt inn og planla telting på øya Lemmingvær. På veien dit møtte vi for første gang andre padlere. Det var en gjeng ungdommer der flere padlet midtfjords i bar overkropp, uten padlevest. De syntes livet var helt ok! Vi fant frem til den rolige Sandvika nordøst på Lemmingvær, et lite paradis. Der også!
På dag 5 lunsjet vi i varmen ved den gamle slippen på Halvardsøya. Foto: Helge Rønnes.
Dag 6: Lemmingvær til Tranøy, 33 km og en spansk restaurant i ingenmannsland! -Så var dagen kommet da vi var ferdig med den eksponerte vestsida, og skulle runde rundt Strongalandet å begynne på fjorden mellom Senja og fastlandet, mimrer Arne. Nok et vakkert område, og om noen synes at en 8-dagers tur ved Senja er for lang tid, så anbefaler vi en 2-3-dagers tur akkurat her. En Strongalandet rundt, inklusive Lemmingvær!
Vi Padlet inn til Stronglandseidet og ble meget gledelig overrasket over at en spanjol hadde slått seg ned der og startet spansk restaurant! Gryteretten smakte perfekt!
Seint på ettermiddagen kom vi til historiske Tranøy. I forhold til strendene på vestsiden, så var det her ikke sandstrand lengre, men mer grovsteina strender, med en del rullesteiner. Ved ankomst begynte det å regne, vår første regndag! Det har bodd folk på Tranøy i 2000 år og på øya står både ei kirke fra 1773 og Prestegården fra 1856, og viser at øya har vært et historisk møtepunkt i mange generasjoner!
Dag 7: Tranøy til Skogshus Leirsted, 37 km og stemningen endrer seg! -Yrs værmeldinger slo dessverre inn denne morgenen på Tranøy, fortsetter Arne. Vinden og bølgene stod rett inn på stranda og vi ventet i 3 timer lengre enn planlagt. Vi hadde fulgt Daniel Salbus ferd fra svenskegrensen og på vei nordover, og hadde i dag et håp om å faktisk treffe på han, men det dårlige været stoppet oss fra det, dessverre!
Da vi endelig kom i gang så la vi merke til at her hadde naturen endret seg. Det var som om det gikk et skille da vi dagen før hadde rundet sørspissen av Senja. Det var nå slutt på de høge fjellene, de lange hvite strendene, og vi følte at vi kom inn i mer innlandsklima.
Midt i leia og blant folk!
Og det var mer som endret seg for Arne og Helge! -På turen hadde vi nesten ikke sett en eneste fritidsbåt, men nå var vi plutselig midt i leia, og det kom skip og båter i begge retninger da vi nærmet oss Finnsnes, husker Helge. Det var hurtigbåter, store frakteskip, ja det ble plutselig en helt annen stemning på turen! Det var mye å ta hensyn til og vi hadde hatt en lang dag i kajakkene. Vi begynte å lete etter teltplass, men vi var jo nå i en by, så det feilet, mimrer Arne. Vi måtte padle og lete videre. Rundt midnatt fant vi det vi vil kalle en nødcamp. Det var en gammel leirplass på Skogshus, med steingrunn og glasskår, og ikke minst andre folk!
Tungesneset er passert med Okshornan i bakgrunnen. Foto: Helge Rønnes.
Dag 8: Skogshus til Grasmyr, 3,3 km og værfast!
-Å være tilbake i bystrøk gjorde noe med oss, fortsetter Helge. Vi var liksom ikke lengre i et område for friluftsliv. Vi var i bebygd strøk. Og som om ikke det gjorde nok med stemningen, så ble det også dårlig vær. Da vi padlet ut fra leiren hadde vi motvind som kom susende på skrå framifrå. Dette var ikke noe hyggelig og det ble så tungt at etter 3,3 kilometer så padlet vi inn til land for å ta pause og se været an. Yr meldte om stabilt vindfullt og vått vær de neste to dagene.
Ingen vil avslutte!
-Vi lå i en dagcamp hele dagen, kikket på Yrs værprognose, og tenkte skal, skal ikke, skal, skal ikke, innrømmer de begge. Ingen av oss ville avslutte turen her. Men, været var blitt markant annerledes, og til sist så vi på hverandre. Vinden gjør det umulig å fullføre vår rundtur rundt hele Senja!
Vårt mål var jo å padle tilbake til bilen på Laukvika. Fra vårt ventested og til Laukvika var det rundt 45 kilometer igjen å padle. Hadde vi kunnet padlet videre i dag, så hadde vi kommet frem i morgen ettermiddag. Så nære var vi! Men, det hjelper ikke det når været slår om!
Arne og Helges praktiske tips! Kart. Dette må du ha med deg! Vi hadde printet ut småkart for hver etappe, fra «Kartmannen», slik at disse var lett å ha på dekket og lett å skifte ut hver dag uten å måtte inn og ut av kartmapper, brette og ordne. Det er to turkart du trenger. Senjahopen 10151, og Ånderdalen 10147, begge er 1:50 000. Dekning. Vi hadde mobildekning stort sett hele tiden, men hadde også med VHF. Veinett: Det er mange veier på Senja, men legg merke til at de fleste bare er inne i fjordarmene når du kommer på vestsiden, noe som betyr at du må inn dit dersom du skulle mangle noe eller trenge reparasjon eller mindre alvorlig assistanse. Matbutikker: Matbutikkene ligger også inne i fjordbunnene, så du må inn der for å proviantere. Da vi startet ut hadde vi med mat for 5 dager, slik at man slipper å padle inn i de første fjordbunnene. Det er butikker i alle fall på Husøy, i Gryllefjord, Senjahopen og Stronglandseidet. Drikkevann. Vi fylte drikkevann rett fra elver flere steder, i tillegg til fylling på Ersfjordstranda og i Gryllefjord. Vi hadde to dunker med, en 10 liters og en 8 liters. «Fingran». Når det kommer til naturen på disse «fingran» på vestsida av Senja, så var det en tendens til at nordsiden hadde flere strender enn sørsiden.
Utstyr og bekledning. På slike turer må man forberede seg på det meste, så en del av pakkevolumet går med til klær, og utstyr beregnet på dårlig vær og krevende forhold.
Våre anbefalinger for Senja!
-Selv om man kan være heldig å få så godt vær som vi hadde på vestsiden av Senja, så er dette et krevende, til tider meget krevende og ikke padlebart område, tross at det er sommer, begynner Arne. Man må ha erfaring både fra langturer og padling i noe grov sjø. Det er også en stor fordel at man kjenner kajakken man padler i og dens egenskaper. Og at man er flere på turen!
Vi snakker så klart om Matt Skuse, en person med meget bred erfaring innen alskens padling, friluftsliv, overlevelse og redning på sjøen.
-Vi i Redningsselskapet fører drukningstatistikken i Norge, begynner Matt. Det gjør at vi har veldig god oversikt over utfordringene personer som driver med kajakk, kano og annen vannsportaktivitet møter og hvorfor de trenger hjelp. Redningsselskapet gjør rundt 7000 aksjoner hvert år og heldigvis utgjør ulykker i kajakk og kano bare en liten fraksjon av dette.
300 000 havkajakker
-Det antas å være 300 000 havkajakker i bruk her i landet og siden 2018 har Redningsselskapet virkelig begynt å ta myke trafikanter på alvor, fortsette Matt. Vi jobber stadig med å bli flinkere for å kunne bidra mer effektivt ved padleulykker og er blant annet i dialog med Norges Padleforbund om hva som er viktig at vi i Redningsselskapet kan om ulykker med folk uten «båt».
Det er selvfølgelig viktig at Redningsselskapets mannskap øver på havkajakkredning, men det er også viktig at vi i Redningsselskapet og dere padlere snakker samme språk. Nøkkelen her er at vi i Redningsselskapet må lytte til dere padlere. Og ikke bare til havpadlere, folk bruker sjøen på en helt annen måte nå enn tidligere. Nå er det havkajakker og jetski, snart får vi elektriske fritidsbåter og automatiserte skip!
Fem små!
Basert på rednings- og drukningsstatistikken, har Matt fem små ønsker til oss som er myke trafikanter på sjøen, uansett årstid:
1. Si ifra hvor du skal padle og når du planlegger kommer hjem igjen.
Det er ofte at padleruten endres litt undervegs, men at noen på land vet sånn omtrent hvor du padler, kan være helt avgjørende dersom du ikke kommer hjem til tiden og din bekymrede familie ringer 112, og vi må ut å lete etter deg.
2. Du må kunne kommunisere med noen på land. Er ikke det logisk?
Jeg ønsker meg at du tenker igjennom hvordan du kan komme i kontakt med noen på land dersom du trenger hjelp. Her må du tenke på hva som er relevant kommunikasjonssystem for deg. Er det dekning for mobiltelefon der du padler? Har du en fløyte på padlevesten din? Er pyroteknikk en smart ting å ha for deg? Har du nødappen «113» lastet ned på din mobil? Kanskje vil det være veldig raskt å få hjelp fra båter nær deg dersom du har en VHF? Det kan jo være at du vil ha en GPS-tracker med deg, for eksempel Garmin InReach eller Spot slik at de der hjemme kan se din posisjon i tilnærmet sanntid? Finn systemet som passer deg.
Få med deg fem tips for at din padletur blir pur lykke. Foto: Laila Reigstad.
3. Vet du egentlig hvor kaldt det er i sjøen?
Norskekysten er lang og vanntemperaturene varierer fra sør til nord, men fellesnevneren er at sjøtemperaturen er lav det meste av året. Faktisk er det i store deler av landet under ti grader i sjøen i januar, februar, mars, april, mai og juni, pluss i oktober, november og desember. Så når hovedsesongen for padling begynner og lufttemperaturen innbyr til padling i shorts og t-skjorte, så er det fortsatt overraskende kaldt i sjøen. Jeg tror ikke folk tenker så mye på det, men det burde man, for faller du uti har vanntemperaturen og din bekledning mye å si for utfallet.
Mål selv vanntemperaturen eller få oversikten over dit område i Norge ved å klikke deg rundt inne på sjøtemperatur- websider, for eksempel World Water Temperature, Sea Temperatures.
4. Merk kajakken din!
Merk kajakken din slik at om noen finner den drivende på sjøen så kan vi ringe deg opp og finne ut om kajakken bare er på driv, eller om du faktisk skulle sittet i den på padletur akkurat nå! Da finner vi i Redningsselskapet raskt ut om det er behov for å starte et søk, eller om vi heller kan bruke ressursene på å redde noen som faktisk trenger det. Nettopp på grunn av dette har vi i Redningsselskapet gjort det enkelt for deg.
Vi har registrert små fritidsbåter i mange år og dette er den beste og raskeste måten å garantere at vi som skal redde får korrekt informasjon med det samme. Redningsselskapets registrering er nå tilgjengelig for kajakker, kanoer, surfbrett og supbrett. Vi anbefaler refleksklistremerker. Under redningsaksjoner bruker vi lyskastere og vi har i praksis sett at har du reflekstape på sidene bakerst på din kajakk, så ser vi deg!
5. Bruk lavterskeltilbudet!
Vi i Redningsselskapet har to supre lavterskeltilbud til dere!
-Først, gratisappen «RS SafeTrx» der du blant annet kan planlegge turen din, logge hvor du er til enhver tid undervegs på turen, du kan sende meldinger, og du kan melde nød via posisjonen din direkte. Så om du har tenkt at din mobiletelefon er en del av din plan for kommunikasjon til noen på land, så er denne appen veldig god å ha.
-Det andre lavterskeltilbudet er et medlemsskap for dere myke trafikanter på sjøen. Det er “RSAktiv». Et slikt medlemsskap bidrar til at du får et sikkerhetsnettverk på sjøen, også når det ikke er livstruende hendelser, og du vil bidra i dugnaden til å gjøre sjøen til et tryggere sted å ferdes.
Vi har et helt fantastisk land når det kommer til padlemuligheter og naturskjønne og unike lokaliteter! Samtidig hører vi stadig om padlevenner som har vært på padleturer i utlandet og kommer hjem med begeistring i stemmen og hundrevis av bilder. Utover høsten vil vi komme med en rekke reiseskildringer fra nydelige padlemål i utlandet!
Med sommerens gode padleminner i kroppen er du kanskje en som så smått har begynt å tenke på neste års korte eller lange padleferie? Vi i redaksjonen hjelper gjerne til med padleinspirasjon fra utlandet! Utover høsten vil det komme flere artikler i uken der du kan få inspirasjon og anbefalinger til hvor du kan dra og hva som er høydepunktene.
Vi nevner steder som Danmark, Ukraina, Patagonia, Japan, Skottland, Russland, Peru, Spania, Nederland, og flere land vil komme med etterhvert!
Har du vært på utenlandstur og ønsker å dele erfaringer og inspirasjon så ta gjerne kontakt med redaktøren på laila@padlesiden.no!
Dagens 2-retters på padletur ble en kjempehit. Nydelig 2-håndsburger og vaniljeboller, men pommes frites´en tok likevel kaka!
Det store eksperimentet! Vi visste at det ville bli en regnværsdag i kajakken, men ønsket likevel lage et solid måltid under tarpen ved svaberget. Derfor var både ferdiglagede burgere og burgerbrød kjøpt inn. Dagens store eksperiment var om vi fikk til å lage pommes frites i OMNIA-ovnen. Vi hadde kjøpt med en pose med frosne pommes frites som normalt skulle ha 10-15 minutter i steikeovnen der hjemme.
Vårt første forsøk på å lage pommes frites i OMNIA-ovnen ble helt suverent! Potetene overskygget nesten 2-hånds burgeren særlig på grunn av at det var en helt ny opplevelse under tarpen på svaberget! Foto: Laila Reigstad.
Sprø og varme pommes frites på et regnfullt svaberg! Vi brukte OMNIA-ovnen uten silikonformen oppi, men med 1-2 ss med olje i bunnen. Ser at andre OMNIA-brukere har silikonformen pluss rist i bunnen av når de steker poteter. Vi ønsket å spare litt på silikonformen og valgte altså varianten uten. Da vi tømte potetene i ovnen, var de begynt å tine. Potetene ble vendt noen ganger underveis i stekeprosessen og det gikk rundt 15 minutter så var de både sprø, varme og knasende! Rett før vi tok potetene ut av ovnen, varmet vi burgerbrødet oppå potetene, rett under lokket. Det ble også stekesprøtt.
Statister
Burgerne ble stekt i stekepannen parallelt med potetene i ovnen, og med 2-håndsburgeren liggende lett anrettet i sprøtt burgerbrød på tallerkenen, skjedde det noe. Det var de sprø pommes frites´ene som fikk den store oppmerksomheten! Man kan nesten si at hovedretten endret seg til å bli de sprø, varme pommes frites, mens 2-håndsburgeren og de varme vaniljebollene vi stekte til dessert, nesten ble statister! Dette var første gang vi har stekt pommes frites på padletur. Noe det snakkes om enda!
Lag standard bolledeig og trykk den ut til rektangel før den hever. Smør på vaniljesaus, dryss over sjokoladebitene og rull sammen til en pølse. Foto: Laila Reigstad.
Vaniljeboller med sjokoladebiter
Til dessert lagde vi boller av vanlig hvetemelsdeig. Det er plass til rundt 8 boller i en ONMIA-ovn, og for å lage en passe mengde deig til disse, så startet vi med 3 dl lunken væske (melk) og tilsatte tørrgjær, sukker og hvetemel. Uten å heve så trykket vi deigen utover til en rektangelform oppå et standard bakeunderlag. Ferdiglaget vaniljesaus smøres raskt utover deigen, og til sist strødde vi over en plate mørk kokesjokolade, som var brekket opp ved å dunke den mot svaberget og trykke med fingrene før pakningen ble åpnet. Så rullet vi deigen til en pølse, kuttet den i 8 biter og la disse i den røde silikonformen i OMNIA-formen.
Kutt så deigrullen opp i passe emner og la heve i OMNIA-formen. Vi lot den heve 15 minutter på svaberget. Eventuelt så lager du den hjemme, og lar den heve i en luke i kajakken frem til lunsj. Da kan du steike den parallelt med at du steiker pommes frites og burger, så blir hele måltidet ferdig samtidig! Foto: Laila Reigstad.
Etter å ha spist burger med pommes frites før, var vi så mett at vi hadde tålmodighet til 15 minutters hevetid. Pass på at bollene etter heving ikke går over kanten på silikonformen, for da vi de under steiking heve opp i lokket, og blir svidd. På grunn av varmen som kommer både under, over og i midten av baksten, så trenger du bare en steketid på 15 minutter med medium varme. Og bare sånn at det er sagt, du begynner å lukte varm vaniljebakst allerede etter 5 minutter!
Ferdig stekte vaniljeboller med biter av mørk sjokolade. Kan du kjenne duften av varm vaniljebakst? Ofte er en bolle per person ikke nok! Foto: Laila Reigstad.
Matspalten 2022
Gjennom årets 4 magasiner har vi nå laget 4 middager og 4 desserter. Fikk du ikke alle med deg, så frykt ikke, de ligger alle her på www.padlesiden.no. Her har du linker til noen av dem, slik at du er klar til å komme med snaddermat på svaberget på høstens padleturer!
Og her får du noen konkrete og detaljerte oppskrifter:
Lage POPCORN PÅ SVABERGET? Klikk HER
Lage FOCCACIA på SVABERGET? Klikk HER
Lage BLØTKAKE PÅ SVABERGET? Klikk HER!
Lage EN EKSTRA KUL BROWNIES PÅ SVABERGET? Klikk HER!
Lage LASAGNE på svaberget? Klikk HER!
Lage PEPPERONIKULER på Svaberget? Klikk HER!
Matspalten «2-retters på padletur!» er sponset av OMNIA ved at de har sendt oss utstyr. De bestemmer ikke innholdet i spalten. Innholdet er det magasinets redaktør lager under egne padleturer på Vestlandet!
Matlaging med gassboks er så enkelt! Ta den frem, koble til på sekunder, og lag mat. Men, når man sitter der i naturen og koker, så begynner man å tenke på gassboksens liv. Er det væske inne i gassboksen? Hvorfor blir det plutselig rim utenpå boksen? Og hvorfor setter noen folk gassboksen opp ned når de lager mat?
Hvorfor er det væske inni gassboksen?
Du har sikkert ristet på gassboksen for å kjenne hvor mye det er igjen i den. Har du da lagt merke til at det er væske inne i gassboksen? Det stemmer. Gass kan være i både fast, flytende og gassform, og i gassboksen vi har med på turer er det en blanding av gass og væske.
Å bruke gass til matlaging er enkelt. Det er raskt å montere og lett og organisere, selv med mange steikepanner og steikeovner i sving samtidig. Her lages det varm lunsj til 8 personer ved Folgefonna 900 meter over havet i august i år. Kokken er redaktøren for magasinet Padling og padlesiden.no Foto: Britt Iren Spjeld
Hvorfor er det rim på utsiden av gassboksen?
Dersom boksen står på bakken med ventilen opp, vil gassen ligge øverst og væsken nederst. Etter hvert som vi bruker av denne gassen på toppen, så damper det av mer gass fra væskefasen under, slik at det er gass nok til å drive brenneren. Det blir mindre og mindre væske igjen i gassboksen. Når gassen går fra væskeform til gassform kreves det energi. Energien blir tatt fra væskefasen, og da faller temperaturen i væskefasen og hele gassboksen blir kald. Du kan se at det dugger, eller til og med dannes rim på gassboksen! Det er fordi at temperaturforskjellene mellom luften og den kalde boksen er så stor siden det går så mye energi med til å få væske over i gassfase! Når det dugger og rimer på boksen betyr det at trykket i boksen er redusert og da går effekten ned, noe du vil merke som tregere matlaging. Vi ønsker derfor ikke dugg og rim på gassboksen.
Er det bra eller dårlig når det dannes rim på gassboksen? Foto: Laila Johanne Reigstad
Hjelper det på effekten å ha gassboksen opp ned når det er kaldt?
Du har sikkert sett det, noen padlere setter gassboksen på hodet når de lager mat, og i tillegg finnes det gassbrennere på markedet der gassboksen skal monteres på hodet. Når boksen står på hodet så kommer væskefasen ned til ventilen, og gassen stiger opp i bunnen på gassboksen. Forklaringen på hvorfor dette er bedre er todelt. Gass tar mer plass enn væske, så når vi har boksen opp ned og vi bruker av væskefasen, så er det mindre volum av drivstoffet som må gå fra væske til gass for at vi skal ha samme trykket under matlagingen. Da brukes det mindre energi enn om boksen står rett vei. Derfor kjøles ikke gassboksen ned i samme grad når den står opp ned. Den andre grunnen til at det er mest effektivt å ha gassboksen opp ned når det er kaldt, har med gass-sammensetningen å gjøre. Gassen i boksen er en blanding av propan, butan og isobutan. De gasskomponentene som har lavest kokepunkt, altså isobutan og propan, svirrer mest rundt i gassfasen, mens de med høyere kokepunkt, som butan, er i væskefasen. Når gassboksen står på hodet, bruker vi derfor av væskefasen der gasskomponentene med høyt kokepunkt er. Under matlagingen med gassboksen på hodet, vil det i gassfasen dermed øke prosentvis andel av isobutan og propan, noe som opprettholder høyt trykk i gassboksen og dermed høy effekt under steking og koking. Oppsummert kan man si at i kaldt vær så er det smart å la gassboksen stå på hodet fordi trykket i boksen beholdes i større grad enn om gassboksen står med ventilen opp.
Vil du ha inspirasjon til å lage mat på tur?
Her på sidene finner du mange forslag til 2-retters måltider som du kan lage på svaberget underveis på padleturen.
Hva med pepperonikuler som fingermat til hovedrett, etterfulgt av popcorn til dessert? Da er sjansen større for å få med ungdommene på padletur! Klikk HER for oppskrift!
Frå nå i april til september kan du samle poeng i skjergarden i og rundt Os kommune sør for Bergen.
Os padleklubb har lagt ut 25 padlepostar fra ferskvatn i Hausdalen i nord, til Lukksund i sør, i tillegg til langs vestsiden av kommunen. Antall poster vil øke utover i perioden.
Her ser du et utsnitt fra appen «Trimpoeng», som viser lokaliteter på mange av de foreløpig 25 postene som inngår i «Padletrimmen 2022», arrangert av Os padleklubb. Kartutsnitt: Os padleklubb.
Last ned appen!
Padletrimmen 2022 er åpen både for medlemmer og ikke-medlemmer i Os padleklubb. Felles er at du trenger appen «Trimpoeng». Etter nedlasting melder du deg på konkurransen. I appen finner du kart der postene er markert inn, og alt du trenger av opplysninger for å samle og registrere dine poeng.
Og du, klubben lover et rikholdig premiebord når september kommer!
Etter i årevis å ha laget mat til mange mennesker på turer langt unna sivilisasjonen, oppdaget jeg noe som har revolusjonert både mitt og andres kjøkken, nemlig de svenske OMNIA-ovnene. Dette er lette steikeovner der du bare trenger et gassbluss for å trylle frem enkle, eksklusive retter. I dag blir hovedretten mettende middags-focaccia med lekkert innhold, og bløtkake til dessert. Alt lages enkelt på turen og totaltid på dagens 2-retters er 1 time, dersom du har to OMNIA-ovner. Du kan korte ned litt dersom du lager foccaciadeigen hjemme før du padler ut.
Focaccia serveres ofte som tilbehør, men på tur lager du et fullverdig måltid av den ved at du blander inn strimlet serranoskinke, rikelig med fetaost, strimlet soltørka tomat, strimlet løk, rosmarin og stenfrie oliven. Foto: Laila Johanne Reigstad
Saftig, seriøs focaccia til hovedrett!
Focaccia serveres ofte som tilbehør, men på tur lager du et fullverdig måltid ut av den ved at du blander inn strimlet serranoskinke, rikelig med fetaost, strimlete soltørka tomater, strimlet løk, rosmarin og stenfrie oliven. I en medbrakt bolle, gjerne en sammenleggbar, lager du deigen med lunken melk, 1 dl olivenolje (gjerne den som fetaosten ligger i), blander inn alle ingrediensene, foruten fetaosten, og elter godt. Til sist så setter du til fetaosten og elter meget lett slik at den blandes inn i deigen, men ikke blir most. Deigen skal være litt tynn så ikke bruk alt melet. Den blir best om den er så tynn at du nesten kan helle den over i silikonformen, som er plassert i steikeovnen. Focacciaen hever altså en gang, rett i silikonformen, i ca 20 minutter. Når du er fornøyd med hevingen, heller du over 1 dl olivenolje slik at all deig blir dynket i oljen. Strø utover 2 ss rosmarin og 1 ss flaksalt, og så starter du stekingen. Etter 20-25 minutter kan du servere saftig, myk, og lunken middags-focaccia rett i hånden til gjengen din!
Lage deigen klar hjemmefra, i teltet eller på svaberget Om du skal på en padletur der du vet at gjengen blir sulten, så kan du lage deigen og blande inn alt hjemme, eller i teltet om morgenen dersom du er på telttur, og så hever focacciaen i stekeovnen mens den står i en kajakkluke, eller bakpå kajakkdekket under padleturen. Straks dere går i land, sprer du oljen utover, drysser over rosmarin og salt og steker i 20-25 minutter. Er du derimot på padletur og skal hygge hele dagen, eller er du på flerdagstur utenfor allfarvei, så kan du godt lage deigen etter å ha gått i land. Da lager du deigen på svaberget og hever denne i 20 minutter i stekeovnen før du steker med olje, rosmarin og salt i 20-25 minutter. Da tar det bare en liten time fra du trakker ut av kajakken til focacciaen er ferdig.
Det ble 3-lags bløtkake her! Dekorasjon etter eget kreativitetsnivå! Foto: Laila Johanne Reigstad
Bløtkake til dessert!
Ja, vi tenker på bløtkake som i bløtkake med krem og syltetøy! Ta med denne enkle oppskriften og overrask ditt turfølge når noe skal feires i det fri. Røren lager du på svaberget i løpet av 8-10 minutter, heller over i formen, steker i 20 minutter på lavt bluss, kjøler kort på svaberget i silikonformen, før du danderer med krem og syltetøy etter eget ønske!
Vi investerte 6 minutter til å piske egg og sukker til eggedosis, du kan holde på lengre om du føler for. Så vender du lett inn hvetemel og bakepulver med en skje, ikke vispen, slik at du beholder den luftige eggedosisen. Tøm over i silikonformen, som er plassert i ovnen. Du trenger ikke smøre når du bruker silikonform. Monter ovnens tre deler og stek på svakt bluss i rundt 20 minutter. Når den er ferdig steikt, løft silikonformen ut av ovnen og avkjøl på svaberget. Vår sukkerbunn ble høy og kunne derfor deles i tre. Vi hadde med krem på boks, syltetøy og diverse til dekorasjon, men her er det bare fantasien som setter grenser! Tenk da, lunken bløtkake med krem i sola på svaberget!
Tips for effektivitet!
Kom først i land av padlegruppen, og lag maten mens du er i tørrdrakten! På denne korte timen du lager focaccia helt fra bunnen av, så har resten av gjengen kommet seg ut av kajakken, plassert kajakkene trygt, fått på seg noe varmt, hentet frem sitteunderlag og termos fra lastelukene, og begynt skravlingen mens de nyter lukten av focaccia som steker! Da begynner du på røren til sukkerbrødet i bløtkaken, og kan vise gjengen hvor enkelt og raskt det er å trylle fram lunken kake på tur! Ingen av padlerne har tenkt på annet enn at det er imponerende at du allerede har laget focaccia, og snart bløtkake, da «vi nettopp har kommet i land».
Er du på tur så kan du lage foccacia etter frokost og så hever den på kajakkdekket frem til lunsj. Når du går i land er det bare å helle på olivenolje på toppen, strø over tørket rosmarin og flaksalt, og så starte stekingen. Det begynner å lukte herlig etter 10 minutter, og rundt 10-15 minutter etter det igjen er den klar til å nytes! Foto: Laila Johanne Reigstad
Ingredienser Focaccia: 500 g mel (jeg bruker hvetemel eller fint speltmel. Blir ikke så bra med maismel eller rismel), 1 pk tørrgjær, 2 dl olivenolje (halvparten i deigen, resten på toppen før steiking), 350 ml melk/vann (går fint med både kumelk og plantebasert), 300 gr serranoskinke, en strimlet løk, 200 gr fetaost-terninger i olje, en håndfull soltørka tomater som du har strimlet, et glass stenfrie oliven, 3-4 ss tørket rosmarin (halvparten inni deigen og halvparten oppå ved steiking), og flaksalt til steikingen. Dette gir seks store stykker, der et stykke i de fleste tilfeller er nok per person.
Bløtkake: 5 egg, 2 dl sukker, 2-3 dl hvetemel, 2 ts bakepulver, krem på boks, syltetøy og topping. Dette gir 8 porsjonsstykker med 2 eller 3-delt bløtkake. Kakevolumet avhenger av hvor lange du pisker eggedosisen. Vi pisket i 6 minutter til denne kaken. Sjekk filmen i linket over, så ser du hvor fin og luftig røren ble etter dette.
OMNIA-nybegynner? Dette må du få med deg! 1 Startvolumet på røre eller deig: Ved for lite volum kan du få en hardsteikt liten sak uten særlig sjarme, og ved for mye volum hever maten helt opp i lokket og blir svidd. I alle omskriftene vil du derfor bli rådgitt på hvilket volum det er smart å starte ut med.
2 Hvor kraftig blusset skal brenne: Dette kommer med erfaring, men bruk heller litt lavere bluss i starten. Da tar stekingen litt lengre tid, men du har full kontroll. De fleste matretter steikes fint ved å ha et jevnt svakt bluss.
3 Steketider er vanligvis litt kortere enn i stekeovnen hjemme fordi det her er varme også midt inne i baksten.
4 Bruk silikonform: Ved å bruke silikonform unngår du at maten henger seg fast i metallet i selve ovnen, det er mye lettere å ta maten ut av ovnen, og det blir minimalt med rengjøring.
5 Uten silikonform: Då må du smøre formen veldig godt med smør. Olje er ikke nok.
Tilbehør til OMNIA
Omnia-ovnene kommer med en rekke tilbehør. Etter fem år med OMNIA-ovn på padletur, vil vi si at silikonformen er viktigste tilbehøret. Du kan videre få en rist til å ha i bunnen, som er smart for eksempel når du skal varme rundstykker. Det finnes termometer du kan montere på. Og skal du ha mange personer med på tur og ønsker å bake et seriøst brød, ja så finnes ovnen med en bunn som er dypere slik at brødene blir både høyere og bredere. Vi anbefaler å bruke et enkeltstående bluss med litt brede bein og lavt tyngdepunkt slik at stekeovnen står stabilt. Bruk vindskjerm, da går stekingen vesentlig raskere. Husk å ta med stekevotter og gjerne en kniv og klype!
Og her får du noen konkrete og detaljerte oppskrifter:
Lage POPCORN PÅ SVABERGET? Klikk HER
Lage EN EKSTRA KUL BROWNIES PÅ SVABERGET? Klikk HER!
Lage LASAGNE på svaberget? Klikk HER!
Lage PEPPERONIKULER på Svaberget? Klikk HER!
Matspalten «2-retters på padletur!» er sponset av OMNIA ved at de har sendt oss noen ovner med tilbehør. De råder ikke over innholdet i spalten, det er det redaktøren i magasinet som bestemmer, alt etter hva hun lager på svaberget underveis på padleturen, eller i campen om kvelden!
Turen starter utenfor nøstet til Osterøy Turlag sent en fredag kveld. Solen varmer fremdeles og det føles som om sommeren er her. Kveldens korte etappe er en lett oppvarming og gir mulighet for å telte på Klokkarneset.
Dønningene fra Osterfjorden slår inn over svaberget i det solen går ned over Knarvik og det lukter salt og litt råtten tang. Det er rart å sette camp helt alene. Alle naturens lyder forsterkes. Går det noen forbi? Heldigvis blir en raskt vugget i søvn av bølgeskvulp.
Utenfor Grøttå passerer en fiskebåt.
KLOKKARNESET – Bruvik, ca. 30 km.
Den første heldagsetappen går gjennom Sørfjorden. Her dominerer bratte, grønnkledde fjellvegger som brytes opp av små bygder som klorer seg fast der terrenget flater ut. I dag er det helt vindstille og derfor flatt hav på fjorden, men her kan nok vinden ta hardt når det står på. Små krusninger under Osterøybroen, ellers merkes ingen strøm.
De vårgrønne fjellsidene gjør sjøen smaragdgrønn. Hadde fjorden vært smalere kunne jeg lett ha innbilt meg at dette var en elv gjennom tett jungel i Amazonas. Bygdene Valestrand (Extrabutikk ved kaien), Haus (vann på kirkegården) og Skaftå, farer forbi. Det er lange strekk og i en hel evighet føles det som om jeg aldri kommer nærmere Osterøybroen.
Mitt eneste selskap er noen hegrer som blir skremt opp da jeg padler forbi. De blir skremt på nytt og på nytt før de etter en times tid gir opp og setter kursen for fastlandet. Utpå ettermiddagen er Bruvik i sikte og her blir det overnatting på friluftsområdet. Jeg har området for meg selv, og sliten som jeg er blir det ikke mye campingliv før søvnen også i dag kommer tidlig.
En pause langs Sørfjorden.
BRUVIK – Grøssavikvågen, ca. 30 km.
Tidlig kveld gir tidlig morgen, og belønningen er utsikt mot en speilblank sjø og en sol som for lenge siden har stått opp. Etter en kort tur innom «Fantøyna» settes kursen nordover og inn i Veafjorden. Her regjerer måsene i store flokker og i et utall fargevarianter. Noen av dem er faktisk helt grå.
Fjellene er høye, stupbratte og utilgjengelige. Fjordfølelsen siger innpå. Brått forsvinner måsene og det blir helt stille en liten stund før jeg hører vingesuset til ørnen, ikke mer enn ti meter flyr den like forbi. Her er den konge på haugen.
På kirkegården på Haus er det tilgang på drikkevann
Etter mange timer med majestetisk padling i en utrolig vakker fjord, passerer jeg den lille bygda Vedaa. Her blåser det opp en tung motvind og skarpe bølger bygger seg opp. På brygga står en kar og venter – på noe. Han kan fortelle at denne veiløse bygda kun har en fastboende igjen, resten er sommerhus. Han peker mot fjorden og viser hvor bølgene står og hvordan fjorden fungerer som en kraftig vindtunnel. Ofte er det helt rolig både før og etter bygda.
Nydelige stoppesteder langs fjorden er Grøttå og Kallvika. Begge steder blir det spisepause før jakten på nattens camp tar til. Den må være på Osterøy-siden, for denne turen handler om Osterøy. Tilslutt finner jeg et lite paradis innerst i Grassvikvågen.
Kallviki passer perfekt til lunsj eller middags pause.
GRØSSVIKVÅGEN – Raknesvågen, ca 26 km.
I tidlige morgentimer forlater jeg Indre Osterfjorden og sneier innom Romarheimsfjorden. De høye og steile fjellsidene skygger for solen og gjør det kaldt. Det er noen få bosetninger, alle uten veiforbindelse, og området har preg av villmark hele veien til Tysso. Nå heter det Osterfjorden og den er så bred at fjordfølelsen er borte.
Så langt sommer og sol. Etter Tysso tar vinden seg kraftig opp, det skyer over og det blir tøff motvind. For å spare krefter blir det nødvendig å padle innom alle våger og viker. Rundt hvert nes slår vinden kraftig mot og størrelsen på bølgene varierer. Ved et tilfelle er bølgene så store at sjøsprøyten står flere meter.
Jeg ser mot land for ikke å få saltvann i øynene, og det er da jeg ser det, flaggstangen som står der inne – omtrent ti meter unna. Flagget henger rett ned. Ikke en bevegelse å se og her sitter jeg og kommer nesten ikke av flekken. Det er så uvirkelig at jeg begynner å le, med det resultat at de siste 20 meterne må padles på nytt.
Under Osterøybroen.
På tross av dette gir strekningen mange fine opplevelser. Ekteparet som tålmodig sitter i båten, klar med kamera på jakt etter nok et blinkskudd av ørnen som bor her. Jeg lover å ikke røpe for noen hvor vi er. Om Tjelden som sirkulerer rundt meg i full panikk fordi jeg er for nær ungen. Jeg kan faktisk se den inne i tangen. Og de godt bevarte laksegiljene som stammer helt tilbake fra 1800-tallet.
Like før Raknesvågen stopper vinden, solen titter frem og foran meg koser ungdommen seg på en flytebrygge påmontert en påhengsmotor(!). Jepp, langt her ute er det bryggefest.
Tidenes «ekspedisjon» er over. Jeg har padlet over 90 km og vondtene er like mange som minnene. Lange turer alene øker risiko for ulykker, men gir også stor frihet til å finne seg selv om padler. Det blir definitivt ikke den siste.
Veafjorden ligger speilblank tidlig en lørdag morgen.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
Etter 18 timers anmarsj er vi endelig i gang! Helge Rønnes (tv) og Arne Drugli. Foto: Helge Rønnes.
Tungesneset er passert med Okshornan i bakgrunnen. Foto: Helge Rønnes.
