Snart juleferie: Fisk juletorsken!

Har du aldri fisket fra kajakk? I en padlers fiskemetoder inngår nok ikke agnfiske som det mest brukte, men vi slår her et slag for metoden fordi den er enkel, krever lite utstyr, og ikke minst, det er veldig spennende hva som biter på. Her får du konkrete tips til hvordan å lykkes som agnfisker, både med fiskestang og sniksnøre!

Sniksnøre i hardplast. 200 m utgaven. Hardplasten er noe tyngre og kommer utstyrt med lodd. Komplett pakke. Foto: Tore Njøten.

Sniksnøre
Blant ferdige fiskesett som fungerer på kajakktur er nok sniksnøre en av de enkleste du kan kjøpe. Prinsippet er enkelt: du har et flyteelement, til dette er det frestet et snøre med kroker og på krokene henges agnet. Du setter sniksnøret ut i starten av padleturen din, padler så videre og trekker det på retur 2-3 timer senere. Sniksnøret du kjøper kommer i flere utgaver: du får snøre med 100 meter og 200 meter lengde. Jeg vil påstå at fra kajakk er utgaven holder det i massevis med 100 meter snøre. Dette fordi at å sitte i kajakk og dra opp 200 meter snøre med fisk i enden, lett gir krampe i armene. Flyteelementet kommer i en hardplast-utgave, eller det kan være et lett flyteelement innpakket i plast. I enden er det oftest 4-5 kroker og et feste for ett lodd. På med agn, hive ut og la tiden jobbe. En hendig og enkel innretning, som kan gi overraskende mye fangst!

Fordeler med sniksnøre
Det er mange fordeler med sniksnøre. Det svært enkelt i bruk. Flyteelementet kommer i sterke farger som gul og rød, slik at det vises godt når det ligger i sjøen. Og du kan lage det selv, der flyteelementet kan være for eksempel en plastdunk. Du kan få mange fisker på kort tid, og det uten at padleturen blir til en fisketur!

Ikke la sniken stå for lenge i sjøen. Det finnes fisk der nede som utnytter situasjonen fullt ut! Foto: Tore Njøten.

Kroker på dekk
Det er et par ting du må tenke gjennom når man bruker snik på padleturen. Tross for sin beskjedne størrelse, kan det likevel ta mye plass. Avhengig av hvordan du pakker kajakken for padleturen, så er det ikke alltid ønskelig med en snik med kroker på kajakkdekket særlig ikke om du har annet liggende der.

Finne sniken igjen!
En utfordring er synligheten på sniksnøret når du skal tilbake og hente (eventuell) fangst. Selv med skarpe farger kan sniken være overraskende vanskelig å oppdage fordi man sitter så lavt i kajakken og sniken kan ha forflyttet seg mens du var på padletur. Er det bølger og strøm så er det håpløst. I mørket nesten umulig. Jeg har eksperimentert med refleks og lyskilde på flyteelementet, men uten at det hadde stor effekt. Du må komme rett på for å finne den.

Fiskestang
Fiskestangen kan også brukes til agnfiske fra kajakk. Lag et oppheng med agn og søkke, slippe agnet på ønsket sted relativt nært land, padle så til land og ta lunsj mens settet lokker inn fisk.

Hvem biter på?
Agnfiske er tilpasset bunnfisk, som torsk, lange og brosme. God matfisk alle sammen. Sniken er også, dessverre, populær blant alt av småhai. Pigghå, småflekket rødhai, svarthå og så videre. Mange av dem er fredet og truet. Vær derfor så skånsom du kan når du tar dem av. En tang er uvurderlig hjelp, så ha den gjerne med i kajakken når du skal fiske med agn.

Denne flotte torsken beit på da reke ble brukt til agn! Foto: Laila J Reigstad

Hvilket agn bruker man?
Du vil i utgangspunktet ha noe som lukter, som sitter godt på kroken og som «alle» der nede i dypet vil ha. Fete, oljerike fisker, som sild og makrell er sikre kort, men også reker og blåskjell er bra. Utover det kan du stort sett bruke hva som helst av fisk. Mange arter er utpregede agntyver så under snikfiske må du regne med at du vil dra opp snøret og finne en tom krok! Det er den del av gamet.

Hvordan feste agnet?
Agn må festes godt. Kroken gjennom skinnet, eller pakk det inn med netting ol. Alt for at det ikke skal være lett å stikke av med maten.

Makrell er nummer 1 til agn! Agnet må henge godt fast, og merk at makrellen er surret fast på krokene. Foto: Tore Njøten.

Årepose til å dra opp storfisk!
Vanligvis fungerer det å trekke opp snøret, legge alt i sittebrønnen, så komme seg inn til land for å rydde og gjøre opp fangsten, men skulle du være så heldig å få stor fisk, ja da har du en tung jobb foran deg bare å få fisken opp i kajakken. Sittende i kajakken er det ekstra tungt å dra opp i forhold til om du står oppreist i en båt. Jeg bruker ofte åren, påmontert årepose, som utrigger for ekstra støtte når jeg drar opp krevende sett. Da kan jeg sette meg opp på dekk, med en fot sittebrønnen og en i sjøen. Da får jeg en bedre arbeidsstilling og kan bruke sittebrønnen som oppbevaring av fangst og redskap. Jeg bruker denne varianten når jeg trekker garn fra kajakken. Sette seg så oppå garnet med bena på utsiden, padle rolig til land og rense, rydde der.

Ha orden i sysakene
Alt må være klart før du drar på padleturen. Du egner krokene på land, fester settet på kajakkdekket eller et annet sted du enkelt kommer til det. Alt med agnfiske er lett når alt på stell.

Merking
I Høstingsforskriftens paragraf 66 står det at redskap som står i sjøen skal ha minst ett vak, altså blåse, flyt eller dobbe, og denne skal være tydelig merket med eierens navn og adresse. Det betyr at du må merke flyteelementet på sniken din.

Den evige spenningen!
Det som gjør agnfiske så spennende er at du aldri kan vite sikkert hva du får. Du blir kjent med hva som er av småhai i norske farvann og du tilegner deg ny kunnskap og hva som fungerer best på ditt sted. Utforsking, prøving og feiling er en del av pakken. Finn ut hva som passer deg og din stil. Tar du med sniken, eller klarer du deg med stang?
Skitt fiske!