Snart juleferie: Fisk juletorsken!

Har du aldri fisket fra kajakk? I en padlers fiskemetoder inngår nok ikke agnfiske som det mest brukte, men vi slår her et slag for metoden fordi den er enkel, krever lite utstyr, og ikke minst, det er veldig spennende hva som biter på. Her får du konkrete tips til hvordan å lykkes som agnfisker, både med fiskestang og sniksnøre!

Sniksnøre i hardplast. 200 m utgaven. Hardplasten er noe tyngre og kommer utstyrt med lodd. Komplett pakke. Foto: Tore Njøten.

Sniksnøre
Blant ferdige fiskesett som fungerer på kajakktur er nok sniksnøre en av de enkleste du kan kjøpe. Prinsippet er enkelt: du har et flyteelement, til dette er det frestet et snøre med kroker og på krokene henges agnet. Du setter sniksnøret ut i starten av padleturen din, padler så videre og trekker det på retur 2-3 timer senere. Sniksnøret du kjøper kommer i flere utgaver: du får snøre med 100 meter og 200 meter lengde. Jeg vil påstå at fra kajakk er utgaven holder det i massevis med 100 meter snøre. Dette fordi at å sitte i kajakk og dra opp 200 meter snøre med fisk i enden, lett gir krampe i armene. Flyteelementet kommer i en hardplast-utgave, eller det kan være et lett flyteelement innpakket i plast. I enden er det oftest 4-5 kroker og et feste for ett lodd. På med agn, hive ut og la tiden jobbe. En hendig og enkel innretning, som kan gi overraskende mye fangst!

Fordeler med sniksnøre
Det er mange fordeler med sniksnøre. Det svært enkelt i bruk. Flyteelementet kommer i sterke farger som gul og rød, slik at det vises godt når det ligger i sjøen. Og du kan lage det selv, der flyteelementet kan være for eksempel en plastdunk. Du kan få mange fisker på kort tid, og det uten at padleturen blir til en fisketur!

Ikke la sniken stå for lenge i sjøen. Det finnes fisk der nede som utnytter situasjonen fullt ut! Foto: Tore Njøten.

Kroker på dekk
Det er et par ting du må tenke gjennom når man bruker snik på padleturen. Tross for sin beskjedne størrelse, kan det likevel ta mye plass. Avhengig av hvordan du pakker kajakken for padleturen, så er det ikke alltid ønskelig med en snik med kroker på kajakkdekket særlig ikke om du har annet liggende der.

Finne sniken igjen!
En utfordring er synligheten på sniksnøret når du skal tilbake og hente (eventuell) fangst. Selv med skarpe farger kan sniken være overraskende vanskelig å oppdage fordi man sitter så lavt i kajakken og sniken kan ha forflyttet seg mens du var på padletur. Er det bølger og strøm så er det håpløst. I mørket nesten umulig. Jeg har eksperimentert med refleks og lyskilde på flyteelementet, men uten at det hadde stor effekt. Du må komme rett på for å finne den.

Fiskestang
Fiskestangen kan også brukes til agnfiske fra kajakk. Lag et oppheng med agn og søkke, slippe agnet på ønsket sted relativt nært land, padle så til land og ta lunsj mens settet lokker inn fisk.

Hvem biter på?
Agnfiske er tilpasset bunnfisk, som torsk, lange og brosme. God matfisk alle sammen. Sniken er også, dessverre, populær blant alt av småhai. Pigghå, småflekket rødhai, svarthå og så videre. Mange av dem er fredet og truet. Vær derfor så skånsom du kan når du tar dem av. En tang er uvurderlig hjelp, så ha den gjerne med i kajakken når du skal fiske med agn.

Denne flotte torsken beit på da reke ble brukt til agn! Foto: Laila J Reigstad

Hvilket agn bruker man?
Du vil i utgangspunktet ha noe som lukter, som sitter godt på kroken og som «alle» der nede i dypet vil ha. Fete, oljerike fisker, som sild og makrell er sikre kort, men også reker og blåskjell er bra. Utover det kan du stort sett bruke hva som helst av fisk. Mange arter er utpregede agntyver så under snikfiske må du regne med at du vil dra opp snøret og finne en tom krok! Det er den del av gamet.

Hvordan feste agnet?
Agn må festes godt. Kroken gjennom skinnet, eller pakk det inn med netting ol. Alt for at det ikke skal være lett å stikke av med maten.

Makrell er nummer 1 til agn! Agnet må henge godt fast, og merk at makrellen er surret fast på krokene. Foto: Tore Njøten.

Årepose til å dra opp storfisk!
Vanligvis fungerer det å trekke opp snøret, legge alt i sittebrønnen, så komme seg inn til land for å rydde og gjøre opp fangsten, men skulle du være så heldig å få stor fisk, ja da har du en tung jobb foran deg bare å få fisken opp i kajakken. Sittende i kajakken er det ekstra tungt å dra opp i forhold til om du står oppreist i en båt. Jeg bruker ofte åren, påmontert årepose, som utrigger for ekstra støtte når jeg drar opp krevende sett. Da kan jeg sette meg opp på dekk, med en fot sittebrønnen og en i sjøen. Da får jeg en bedre arbeidsstilling og kan bruke sittebrønnen som oppbevaring av fangst og redskap. Jeg bruker denne varianten når jeg trekker garn fra kajakken. Sette seg så oppå garnet med bena på utsiden, padle rolig til land og rense, rydde der.

Ha orden i sysakene
Alt må være klart før du drar på padleturen. Du egner krokene på land, fester settet på kajakkdekket eller et annet sted du enkelt kommer til det. Alt med agnfiske er lett når alt på stell.

Merking
I Høstingsforskriftens paragraf 66 står det at redskap som står i sjøen skal ha minst ett vak, altså blåse, flyt eller dobbe, og denne skal være tydelig merket med eierens navn og adresse. Det betyr at du må merke flyteelementet på sniken din.

Den evige spenningen!
Det som gjør agnfiske så spennende er at du aldri kan vite sikkert hva du får. Du blir kjent med hva som er av småhai i norske farvann og du tilegner deg ny kunnskap og hva som fungerer best på ditt sted. Utforsking, prøving og feiling er en del av pakken. Finn ut hva som passer deg og din stil. Tar du med sniken, eller klarer du deg med stang?
Skitt fiske!

 

Sesong nå: Nattlig jakt på kysttorsken

Gytingen er unnagjort, og det er på tide for kysttorsken å tenke mat. Kysttorsken vet det, sjøørreten vet det, ja alle vet det: våren er tiden for fest! Festen varer ikke lenge. Når festen starter, er alle festdeltakerne klare. Som jeger er jeg også klar. Bli med når jeg utnytter vorspielet, festen og nachspielet!

Tekst: Tore Njøten

Hvorfor akkurat våren?
Våren er den aller beste tiden for kajakkjakt på torsk. Kysttorsken trekker inn på grunt vann hele året, men nå på våren er det noe ekstra. Da våkner fjorden til liv igjen. Kråkebollene har rensket bergene. Sjøen er krystallklar. Dette er tiden da børstemarken svermer og bringer med seg en fest av liv. Børstemarksvermingen vekker ikke bare sulten hos torsken, nei laks og sjøørret, flyndrer og lyr. Alle vil ha sin del av festen. Det som kan virke som overflod av liv fordrer også stort ansvar for en ivrig jeger. Naturen bør få gå sin gang og bare det å være tilskuer er på mange måter belønning nok. Jeg plukker med meg noen, så gir jeg meg.

 

Ser du torsken? Legg merke til brytningen hawaii-slynga får over og under vann. Det krever trening å treffe hodet på fisken. Foto: Tore Njøten

 

Mye mer enn torsk
Med Hawaii-slynge og kraftig hodelykt pakker jeg kajakken for nattlig jakt på kysttorsken. I lyset fra hodelykten observerer jeg ikke bare torsk. Det gir god tid til å studere livet i sjøen. Jeg ser hvordan små reker, med sine små reflekterende øyner, gjemmer seg i tangen. Hvordan flyndrer «går» på bunnen ved bruk av finnene sine, eller flyter i vannmassene. At den noe merkelige plasseringen av øynene på flyndrer slett ikke er tilfeldig. Horngjel-yngel ligger urørlig nær overflaten og er du kjapp kan du plukke dem opp! Sild svømmer synkront og i stim, sjøørret bruker skyggene. Jeg har sluttet å bli overrasket over hvor jeg finner fisk. Helt inne på grunna, ja noen ganger stikker ryggfinnen over vann. Badevika du bruker om sommeren er yndet sted for sjøørret og flyndrer om natten!

Lyder fra land under nattfiske
På land står gjerne hjorten og ser på, eller en rev kommer tuslende. Skrik fra en hare, skarpe pipelyder fra oter. Mår som springer på svabergene. Og så fuglene da. Jeg trodde gråhegren bare jaktet om dagen. Nå vet jeg bedre. Den har full kontroll på når det er lurt å stå der inne i fjæra. Det gjelder bare å passe seg for reven.

Lokalkunnskap er avgjørende
Jakten på kysttorsk fra kajakken gir sjelden fullt lasterom med fangst. Jeg jakter hele vinterhalvåret fra tidlig oktober til sent april. Hvor og når jeg ser mest fisk varierer noe. Det er i fjordene på Vestlandet jeg padler og jakter. Lokalkunnskap er en forutsetning for å lykkes. Lokalkunnskap er viktig, men tar tid å bygge opp. Et tips kan være å studere hvor lokale fiskere setter ut rusene sine. De har lokalkunnskapen.

 

Tore Njøten vil ta oss med både på fisketurer og jaktturer i løpet av året! Foto: Selfie

 

Dette karakteriserer stedene du finner torsken
Kysttorsken trives godt der det er mange grunner mellom små øyer, gjerne med innslag av tang og sandbunn. For ikke å glemme steder med tidevannsstrømmer, det er et sikkert kort. Svært ofte finner jeg fisk i nærheten av kaier og hytter. Det bør ikke være for mye kunstig belysning i nærheten. Det ser ut til å være den største årsaken til at fisk unngår området.

Hvor mye betyr tidevannssyklusen?
Før var jeg opplært til at det måtte være flo for at fisket skulle være bra. Den kunnskapen er oppdatert i mitt hode. Det spiller ingen rolle! Jeg ser like mye fisk på lavvann som ved flo. Terrenget endrer seg i takt med vannstanden og fisken tilpasser seg. Det handler mer om årstiden. Høsten er tiden torsken beiter krabbe, også det på grunt vann. Men nå på våren, nå står børstemark på menyen!

Sakte tempo
Å fiske med slynge krever dessuten en stor porsjon tålmodighet. Torsken kan virke dorsk, men stikker av om du er for ivrig. Jakten krever at du sniker deg langs land i sakte tempo. Det er svært lett å øke tempo og dermed spolere mulighetene når de dukker opp. Ved å holde sakte tempo klarer du se fisken tidlig og kan forberede deg. Det er ønskelig med minst mulig krusninger på overflaten. For mye støy, som for eksempel dunkelyder eller kraftig oppbremsing, fører til at fisken forsvinner i dypet.

 

Man trenger ikke få torsk, bare det å være tilskuer er på mange måter belønning nok! Foto: Tore Njøten

 

Slik bruker du Hawaii-slyngen
Våpenet er Hawaii-slynge. Det er den samme som dykkere bruker til undervannsjakt. Den bør være minst 2 meter lang, ellers når du ikke mye fisk. Bli den for lang så blir den vanskelig å håndtere. Spissen bør ha flere tinder (helst to eller flere) med mothaker. Jeg bruker ikke strikken, jeg støter til for hånd. Det gir meg god kontroll under jakten. Husk å feste ett tau mellom slyngen og kajakken. Da kan du slippe slyngen etter kastet dersom fangsten er stor, eller om fangsten byr på tøff kamp. Under selve støtet, må du føre slyngen så tett på fisken som du kan. Brytningen i vannet kan lure deg så ved å knipe inn på avstanden eliminerer du feilmarginen betydelig. Det er hodet på fisken du sikter på. Alt annet fører til skader og tap av fangst. Med en kniv lett tilgjengelig på vesten, bløgger du fisken og legger den i en stor pakksekk nede i sittebrønnen

Hold varmen!
Nattfiske-padling langs land i tidlig på våren fører til at du fort blir kald. Kle deg derfor godt og vær forberedt på å fryse. Jeg tar innimellom en runde rask padling for å få fart på blodomløpet. Ha også i tankene at det tar ganske lang tid å få varmen i en gjennomkald kropp, så når du kommer på land bør du ha noen form for varmekilde, for eksempel bål, eller en primus klar.

Jakte alene
Jaktformen passer best for den ensomme padleren. Flere padlere som skal plassere kajakker, som lager støy, krusninger og fort fører til stress, kan ødelegge mye av opplevelsen. Kombinasjonen med å være alene, kaldt vann, kaldt i kroppen, og mørke passer, nok ikke for alle.

 

«Mørket har sine lyse øyeblikk!»
-nattjeger Tore Njøten-

 

Lyse øyeblikk
Det er to elementer du bør tenke på når du padler med hodelykt langs land om natten. Kystmiljøet er en krevende plass og en søkende lykt ytterst mot havet kan få tanker i sving hos noen som ser det fra land. Videre må du tenke på din egen sikkerhet og da særlig kulde. Hypotermi bør ligge der i bakhodet. Jeg padler 95 prosent av mine turer alene. Noen ganger blir jeg redd, andre ganger presser jeg meg svært langt, men jeg føler meg alltid svært privilegert som får kjenne på alle disse egne grensene. «Oi, så du den»? Jeg kan finne på å snakke høyt med meg selv. Mørket har sine lyse øyeblikk!

Last ned denne appen!
Last ned appen Fritidsfiske fra Fiskeridirektoratet. Den holder deg kontinuerlig oppdatert på hva som er lov å jakte og hvilke minstemål som gjelder der du bor. Kysttorsken sliter flere steder i Sør-Norge og kan være fredet i ditt område. Sjekk derfor i ditt fylke!

Vær en ambassadør!
En bærekraftig kysttorskstamme krever fornuftig forvaltning og som jeger er du en del av dette samspillet. Meld fra til Veterinærinstituttet om du finner unormal skadet eller syk fisk, og pakk med deg god moral sammen med det andre padleutstyret.

Kort om utstyret
Hodelykten bør være fra 1800 lumen og høyere. Velg en med god batterikapasitet og gjerne en som tåler vann. Lurt med reservelykt, samt ekstra batteri. Nattpadling og jakt på torsk krever ikke en spesiell kajakk. Bruk den du er trygg i og liker. Hawaii-slyngen får du kjøpt i fridykkerbutikker. Den bør være ca 2 meter.

Lover og forskrifter
Det finnes separate lover og forskrifter for jakt med slynge, og jakt med lys. Slynge defineres som håndredskap og sorteres under «Sportsfiske med håndredskap» i Havressursloven. Dette lovverket er det samme som dykkere følger på undervannsjakt. EU har forbudt all undervannsjakt om natten, og det er kanskje bare et spørsmål om tid før Norge følger etter. Jakt med lys betegnes som lystring. I Fiskeridirektoratets lovtekst om lystring står det at lystring med kunstig lys for å fange fisk er forbudt på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige. Resten av landet er ikke inkludert. Husk at torsk har minstemål. Når det gjelder laks og sjøørret er både jakt med slynge og lystring totalt forbudt i hele landet.

Torsken er fanget! Foto: Tore Njøten

Møt Tore, vår spaltist innenfor jakt og fiske fra kajakk!

Vi er stolte over å kunne presentere våre nye faste spaltister!
Det er den padlende superfotografen Tomasz Furmanek,
den padlende duden som kan reparere alt, Vidar Aasgård,
padlepoeten Hildegunn Dale,
og den padlende jegeren Tore Njøten!

Hagle, Hawaii-slynge, fiskestang og kamera!
I dag møter du den padlende jegeren Tore Njøten, som bor på en øy rett vest for Bergen og dermed har Nordsjøen og eksponert farvann rett for sine føtter.
Tore bygger klatrevegger, er snekker og gullsmed (!), og altså jeger. I fritiden finner du han oftest i kajakken, på jakt. Utstyrt med hagle, Hawaii-slynge, fiskestang eller kamera.

Tore Njøten er Padlings faste spaltist innen jakt og fiske fra kajakk. Denne mannen får fangst, både med Hawaii-slynge, lysingsgaffel, hagle og kamera! Foto: privat

 

Hele året, hele døgnet!
Tore padler hele året og har en forkjærlighet for vinter og nattpadling. Han har erfaring fra turpadling, både som gruppeleder og kursholder, men har per i dag mest glede av å padle alene. Han er utpreget nysgjerrig og alltid på søken etter nye opplevelser og lærdom. Og han padler gjerne om natten, også da på jakt!
I marsutgaven av Padling kan du lese om hvordan han fisker i mørket etter torsk, med Hawaii-slynge og hodelykt. Senere i år vil du også være med på jakt fra kajakken, så her har vi mye artig i vente!

På jakt etter torsk med lyst og slynge

Det blir stekt eller lettsaltet torsk; kanskje. Hvitfisk, som denne er ypperlig matfisk og smaker utmerket på så mange vis. Jeg liker best røykt torsk; men kan strekke meg til stekt. Og jeg liker å hente den selv – fra kajakken. Det er ikke snakk om «catch and release», men jakt på torsk- for maten sin skyld. Tja, det med mat er mer en bonus. Jeg setter jakten, opplevelsen og spenningen høyest.

 

Krever lokalkunnskap

Jeg er bosatt ved kysten i Norge og har jeg all den tilgangen til fisk jeg kan drømme om. Men det er ikke fullt så enkelt. Jakt på torsk krever kunnskap på mange plan. Du finner ikke fisk over alt, og du finner den ikke hele året. Denne formen for matauk krever lokalkunnskap, padleferdigheter og godt utstyr. Fisket er på sitt beste når sjøen er på sitt kaldeste.

Vinter og tidlig vår er tiden du skal dra ut; men du finner også fisk på høsten. I nattemørket trekker torsken inn på grunt vann for å jakte mat. Småkrabber ser ut til å være favoritten, og på våren Børstemark. Derfor er lokalkunnskap essensielt, og lærer du først hvor du finner torsken, kan du bare vente på gunstige forhold – og dra ut på jakt.

 

Bruker Hawaii-slynge

Våpenet jeg bruker er en Hawaii-slynge, brukt av dykkere og utmerket for bruk fra kajakken. Velg en som er lang nok, ca. to meter. Den bør være solid, men bruk gjerne en i flere deler da den er lettere å transportere. Spissen bør ha flere tinder (helst to eller flere) med mothakere. Ta av strikken dykkerne bruker og fest et tau til enden i stedet. Da kan du slippe slyngen og la fisken «ri av stormen» før du drar inn fangsten. Jakten skjer ved at du kommer deg så nært innpå fisken som du klarer, samtidig som du senker våpenet ned i vannet.

Det er avgjørende å komme så tett på torsken som mulig før du støter til. Da unngår du brytningsfeil som vannskorpen gir, og du har større treffprosent. Treffområdet er hodet. Treff der den dreper hurtig, og der det gir godt feste for tindene. Treff i kropp resulterer alltid med skadet fisk, som unnslipper. Skadet fisk er ikke ønskelig og bør unngås. Det kan imidlertid nevnes at skadet fisk overlever, om ikke skaden omfatter indre organer.

 

Godt lys viktig

Vannkvalitet og bunnforhold kan variere mye. Du bør derfor ha så sterkt lys som mulig. En god hodelykt på 2000 + lumen er å foretrekke. Godt lys gjør at du ser fisken tidlig og øker sjansene dine. Lyset «fanger» ikke fisken. Stort sett ligger fisken rolig, men rett som det er svømmer den unna. Det er en del av jakten. Hvor finner du fisk? Torsk, og spesielt kysttorsk, er svært stedbunden.

Merket fisk kan dukke opp året etter med stor stedsnøyaktighet. Den ser ut til å foretrekke grunnere vann der større partier ligger på mellom 0 – 30 meter. Sandbunn med innslag av fjell gir gode forhold. Mattilgang er avgjørende. Småkrabber liker seg på grunt vann, mens børstemark liker sandbunn. Strendene ungene bader kan derfor være steder der du finner fisk om natten. Svært ofte vil du oppdage sjøørret og flyndrer på samme lokasjon.

 

Vær kresen

Når du så finner fisk – vær kresen. Ikke ta liten fisk. Hos meg er minstemålet 40 centimeter, men jeg lar alt under tre kilo ligge. Jeg ser mye småfisk, og fisk på mellom 0,5 – 1,5 kilo er vanlig gjennom vintersesongen. Sjansen for å finne stor fisk er ikke like stor som sens på vinteren og tidlig vår. Høst en (oktober/november) er også gode måneder for større fisk. Sjekk om det er lov å jakte fisk på denne måten der du bor. I Norge er det ikke tillatt alle steder.

Når det gjelder utstyr så bruker jeg den kajakken jeg bruker til tur, trening og jakt. Tørrdrakt og gode varme klær er essensielt. Husk at du ikke padler hardt, men driver smygjakt, og du trenger lue, votter (muffer). Det som kan være noe å tenke på angående valg av kajakk, er farge. En lys kajakk, eller åre, reflekterer lyet fra hodelykten og forstyrrer nattsynet. Kan du velge, så velg en kajakk og åre med mørk farge.

 

Kniv er essensielt

Hodelykten bør ha en lysstyrke på minimum 2000 + lumen. Batteriet må holde til en 4-5 timers økt. Ta også med reservelykt. Det er også viktig med varm drikke, tørre og varme klær til etter jakten. Jeg bruker en søppelsekk som fangstnett i kajakken og en plastbalje for oppbevaring av fisken i bil. En god kniv er et annet essensielt utstyr. Den avslutter jakten og er starten på et godt måltid. Husk at fisk bør bløgges rett etter fangst. Jakt på torsk er den ensomme jegers jakt. Det krever høy tilstedeværelse, men krever ikke de ypperste padleferdighetene.

Det krever derimot at du er selvsikker nok til å være alene ute i mørket; i temperaturer ned mot minus 15 celsius med is på vannet og ditto vanntemperatur. Ikke la dette skremme deg, bare vis respekt for forholdene. Vinterpadling er umåtelig vakkert, og jakt under slike forhold er eksotisk. Det største problemet med kulde er ikke selve kulden, men islagt vann. Da blir du utestengt fra favorittplassene dine.

 

Den ensomme jeger

Du kan padle sammen med andre. En k2 fungerer godt, om du vil ta med uerfarne, barn/unge, eller bare være guide for nye jegere. Flere kajakker er ikke ideelt, som medfører stress i form av konkurranse og økt tempo. Man kan dele opp området, men smygjakt er og blir den ensomme jegers jaktform. En fin tilnærming til nattpadling er å begynne noen turer i måneskinn. En tur i sommerhalvåret er også en ypperlig måte å bli dus med mørket. Nattpadling, som padletur, er i seg selv ganske spesielt. Bygger du opp tryggheten for nattpadling før sesongen, har du et godt grunnlag for gode opplevelser utover høsten og vinteren.

Nattpadling representerer nye aspekter for padleren. Her må du ta hensyn til strøm, vind, orientering og avstandsbedømming, alt i mørke. Det er disse padleferdighetene du trenger. Det skjer mye der ut på nattestid. Niser som dukker opp tett ved, sel som plasker, oter, hjort, mink, fugler – alle disse gir intense og uforglemmelige minner. Når synet ikke får like mye informasjon, blir hørselen desto mer fremtredende. Jeg har hatt ganske høy puls; og vert ganske redd – men det er det som gjør det hele til noe jeg elsker. Følelsen av å leve i nuet.

 

Ny jakttur

Det er tid for ny jakttur fra kajakk, Jeg kjører om bord på fergen, på kveldens siste tur over fjorden. På taket av bilen ligger kajakken, og inne ligger det utstyr for jakten og overnatting etter endt jakt. Jeg har all den tid jeg ønsker, og kun ugunstige vindforhold kan ødelegge opplevelsen denne natten. Jeg er den eneste bilen som svinger mot venstre inn mot ødemarken.

Foran meg har jeg en liten halvtimes tur med bil, der jeg må holde øynene åpne for hjort og rev. Så kan jeg pakke ut av bilen, sette kajakken på vannet og starte turen. Jeg bruker god tid for å gjøre meg klar. Alt må stemme. Området jeg har valgt ligger i utgangen av et sund, med flere små øyer med store grunner rundt. Det er godt med strøm og jeg ser alltid fisk her, også på dagtid.

 

Upolerte opplevelser

Lokalkunnskapen er god. Mange turer gjør at jeg nesten vet hvor jeg finner fisken. Teorien er i alle fall slik. Mye stemmer denne natten. Starten ved badestranden ble første store opplevelse. En stor sjøørret ligger nesten på land og klarer akkurat å svømme bort – før jeg får startet videokameraet. Jeg bruker mye tid på å fange opplevelsen på minnekort, som den jeg nettopp misset.

Men natten og turen har så vidt begynt. Jeg får fylt opp minnekortet og fangstnettet. En torsk her, en flyndre der, og hele tiden nyter jeg natten. Jeg er helt alene, bare meg og naturen. Holder hendene foran munnen og blåser litt varme i fingrene, ser kajakkdekket som glitrer av rimfrost, og skvetter til når torsken gjør noen krampetrekninger nede i fangstnettet. Du føler deg levende. Fra skogen hører jeg hjorten brøle. Natten byr på rå og upolerte opplevelser, for den som står over litt søvn. Bon appetitt og skitt jakt/fiske! ●●