Har du aldri fisket fra kajakk? I en padlers fiskemetoder inngår nok ikke agnfiske som det mest brukte, men vi slår her et slag for metoden fordi den er enkel, krever lite utstyr, og ikke minst, det er veldig spennende hva som biter på. Her får du konkrete tips til hvordan å lykkes som agnfisker, både med fiskestang og sniksnøre!
Sniksnøre i hardplast. 200 m utgaven. Hardplasten er noe tyngre og kommer utstyrt med lodd. Komplett pakke. Foto: Tore Njøten.
Sniksnøre
Blant ferdige fiskesett som fungerer på kajakktur er nok sniksnøre en av de enkleste du kan kjøpe. Prinsippet er enkelt: du har et flyteelement, til dette er det frestet et snøre med kroker og på krokene henges agnet. Du setter sniksnøret ut i starten av padleturen din, padler så videre og trekker det på retur 2-3 timer senere. Sniksnøret du kjøper kommer i flere utgaver: du får snøre med 100 meter og 200 meter lengde. Jeg vil påstå at fra kajakk er utgaven holder det i massevis med 100 meter snøre. Dette fordi at å sitte i kajakk og dra opp 200 meter snøre med fisk i enden, lett gir krampe i armene. Flyteelementet kommer i en hardplast-utgave, eller det kan være et lett flyteelement innpakket i plast. I enden er det oftest 4-5 kroker og et feste for ett lodd. På med agn, hive ut og la tiden jobbe. En hendig og enkel innretning, som kan gi overraskende mye fangst!
Fordeler med sniksnøre Det er mange fordeler med sniksnøre. Det svært enkelt i bruk. Flyteelementet kommer i sterke farger som gul og rød, slik at det vises godt når det ligger i sjøen. Og du kan lage det selv, der flyteelementet kan være for eksempel en plastdunk. Du kan få mange fisker på kort tid, og det uten at padleturen blir til en fisketur!
Ikke la sniken stå for lenge i sjøen. Det finnes fisk der nede som utnytter situasjonen fullt ut! Foto: Tore Njøten.
Kroker på dekk
Det er et par ting du må tenke gjennom når man bruker snik på padleturen. Tross for sin beskjedne størrelse, kan det likevel ta mye plass. Avhengig av hvordan du pakker kajakken for padleturen, så er det ikke alltid ønskelig med en snik med kroker på kajakkdekket særlig ikke om du har annet liggende der.
Finne sniken igjen!
En utfordring er synligheten på sniksnøret når du skal tilbake og hente (eventuell) fangst. Selv med skarpe farger kan sniken være overraskende vanskelig å oppdage fordi man sitter så lavt i kajakken og sniken kan ha forflyttet seg mens du var på padletur. Er det bølger og strøm så er det håpløst. I mørket nesten umulig. Jeg har eksperimentert med refleks og lyskilde på flyteelementet, men uten at det hadde stor effekt. Du må komme rett på for å finne den.
Fiskestang Fiskestangen kan også brukes til agnfiske fra kajakk. Lag et oppheng med agn og søkke, slippe agnet på ønsket sted relativt nært land, padle så til land og ta lunsj mens settet lokker inn fisk.
Hvem biter på? Agnfiske er tilpasset bunnfisk, som torsk, lange og brosme. God matfisk alle sammen. Sniken er også, dessverre, populær blant alt av småhai. Pigghå, småflekket rødhai, svarthå og så videre. Mange av dem er fredet og truet. Vær derfor så skånsom du kan når du tar dem av. En tang er uvurderlig hjelp, så ha den gjerne med i kajakken når du skal fiske med agn.
Denne flotte torsken beit på da reke ble brukt til agn! Foto: Laila J Reigstad
Hvilket agn bruker man?
Du vil i utgangspunktet ha noe som lukter, som sitter godt på kroken og som «alle» der nede i dypet vil ha. Fete, oljerike fisker, som sild og makrell er sikre kort, men også reker og blåskjell er bra. Utover det kan du stort sett bruke hva som helst av fisk. Mange arter er utpregede agntyver så under snikfiske må du regne med at du vil dra opp snøret og finne en tom krok! Det er den del av gamet.
Hvordan feste agnet?
Agn må festes godt. Kroken gjennom skinnet, eller pakk det inn med netting ol. Alt for at det ikke skal være lett å stikke av med maten.
Makrell er nummer 1 til agn! Agnet må henge godt fast, og merk at makrellen er surret fast på krokene. Foto: Tore Njøten.
Årepose til å dra opp storfisk!
Vanligvis fungerer det å trekke opp snøret, legge alt i sittebrønnen, så komme seg inn til land for å rydde og gjøre opp fangsten, men skulle du være så heldig å få stor fisk, ja da har du en tung jobb foran deg bare å få fisken opp i kajakken. Sittende i kajakken er det ekstra tungt å dra opp i forhold til om du står oppreist i en båt. Jeg bruker ofte åren, påmontert årepose, som utrigger for ekstra støtte når jeg drar opp krevende sett. Da kan jeg sette meg opp på dekk, med en fot sittebrønnen og en i sjøen. Da får jeg en bedre arbeidsstilling og kan bruke sittebrønnen som oppbevaring av fangst og redskap. Jeg bruker denne varianten når jeg trekker garn fra kajakken. Sette seg så oppå garnet med bena på utsiden, padle rolig til land og rense, rydde der.
Ha orden i sysakene Alt må være klart før du drar på padleturen. Du egner krokene på land, fester settet på kajakkdekket eller et annet sted du enkelt kommer til det. Alt med agnfiske er lett når alt på stell.
Merking
I Høstingsforskriftens paragraf 66 står det at redskap som står i sjøen skal ha minst ett vak, altså blåse, flyt eller dobbe, og denne skal være tydelig merket med eierens navn og adresse. Det betyr at du må merke flyteelementet på sniken din.
Den evige spenningen!
Det som gjør agnfiske så spennende er at du aldri kan vite sikkert hva du får. Du blir kjent med hva som er av småhai i norske farvann og du tilegner deg ny kunnskap og hva som fungerer best på ditt sted. Utforsking, prøving og feiling er en del av pakken. Finn ut hva som passer deg og din stil. Tar du med sniken, eller klarer du deg med stang?
Skitt fiske!
Gytingen er unnagjort, og det er på tide for kysttorsken å tenke mat. Kysttorsken vet det, sjøørreten vet det, ja alle vet det: våren er tiden for fest! Festen varer ikke lenge. Når festen starter, er alle festdeltakerne klare. Som jeger er jeg også klar. Bli med når jeg utnytter vorspielet, festen og nachspielet!
Tekst: Tore Njøten
Hvorfor akkurat våren? Våren er den aller beste tiden for kajakkjakt på torsk. Kysttorsken trekker inn på grunt vann hele året, men nå på våren er det noe ekstra. Da våkner fjorden til liv igjen. Kråkebollene har rensket bergene. Sjøen er krystallklar. Dette er tiden da børstemarken svermer og bringer med seg en fest av liv. Børstemarksvermingen vekker ikke bare sulten hos torsken, nei laks og sjøørret, flyndrer og lyr. Alle vil ha sin del av festen. Det som kan virke som overflod av liv fordrer også stort ansvar for en ivrig jeger. Naturen bør få gå sin gang og bare det å være tilskuer er på mange måter belønning nok. Jeg plukker med meg noen, så gir jeg meg.
Ser du torsken? Legg merke til brytningen hawaii-slynga får over og under vann. Det krever trening å treffe hodet på fisken. Foto: Tore Njøten
Mye mer enn torsk Med Hawaii-slynge og kraftig hodelykt pakker jeg kajakken for nattlig jakt på kysttorsken. I lyset fra hodelykten observerer jeg ikke bare torsk. Det gir god tid til å studere livet i sjøen. Jeg ser hvordan små reker, med sine små reflekterende øyner, gjemmer seg i tangen. Hvordan flyndrer «går» på bunnen ved bruk av finnene sine, eller flyter i vannmassene. At den noe merkelige plasseringen av øynene på flyndrer slett ikke er tilfeldig. Horngjel-yngel ligger urørlig nær overflaten og er du kjapp kan du plukke dem opp! Sild svømmer synkront og i stim, sjøørret bruker skyggene. Jeg har sluttet å bli overrasket over hvor jeg finner fisk. Helt inne på grunna, ja noen ganger stikker ryggfinnen over vann. Badevika du bruker om sommeren er yndet sted for sjøørret og flyndrer om natten!
Lyder fra land under nattfiske På land står gjerne hjorten og ser på, eller en rev kommer tuslende. Skrik fra en hare, skarpe pipelyder fra oter. Mår som springer på svabergene. Og så fuglene da. Jeg trodde gråhegren bare jaktet om dagen. Nå vet jeg bedre. Den har full kontroll på når det er lurt å stå der inne i fjæra. Det gjelder bare å passe seg for reven.
Lokalkunnskap er avgjørende Jakten på kysttorsk fra kajakken gir sjelden fullt lasterom med fangst. Jeg jakter hele vinterhalvåret fra tidlig oktober til sent april. Hvor og når jeg ser mest fisk varierer noe. Det er i fjordene på Vestlandet jeg padler og jakter. Lokalkunnskap er en forutsetning for å lykkes. Lokalkunnskap er viktig, men tar tid å bygge opp. Et tips kan være å studere hvor lokale fiskere setter ut rusene sine. De har lokalkunnskapen.
Tore Njøten vil ta oss med både på fisketurer og jaktturer i løpet av året! Foto: Selfie
Dette karakteriserer stedene du finner torsken Kysttorsken trives godt der det er mange grunner mellom små øyer, gjerne med innslag av tang og sandbunn. For ikke å glemme steder med tidevannsstrømmer, det er et sikkert kort. Svært ofte finner jeg fisk i nærheten av kaier og hytter. Det bør ikke være for mye kunstig belysning i nærheten. Det ser ut til å være den største årsaken til at fisk unngår området.
Hvor mye betyr tidevannssyklusen? Før var jeg opplært til at det måtte være flo for at fisket skulle være bra. Den kunnskapen er oppdatert i mitt hode. Det spiller ingen rolle! Jeg ser like mye fisk på lavvann som ved flo. Terrenget endrer seg i takt med vannstanden og fisken tilpasser seg. Det handler mer om årstiden. Høsten er tiden torsken beiter krabbe, også det på grunt vann. Men nå på våren, nå står børstemark på menyen!
Sakte tempo Å fiske med slynge krever dessuten en stor porsjon tålmodighet. Torsken kan virke dorsk, men stikker av om du er for ivrig. Jakten krever at du sniker deg langs land i sakte tempo. Det er svært lett å øke tempo og dermed spolere mulighetene når de dukker opp. Ved å holde sakte tempo klarer du se fisken tidlig og kan forberede deg. Det er ønskelig med minst mulig krusninger på overflaten. For mye støy, som for eksempel dunkelyder eller kraftig oppbremsing, fører til at fisken forsvinner i dypet.
Man trenger ikke få torsk, bare det å være tilskuer er på mange måter belønning nok! Foto: Tore Njøten
Slik bruker du Hawaii-slyngen Våpenet er Hawaii-slynge. Det er den samme som dykkere bruker til undervannsjakt. Den bør være minst 2 meter lang, ellers når du ikke mye fisk. Bli den for lang så blir den vanskelig å håndtere. Spissen bør ha flere tinder (helst to eller flere) med mothaker. Jeg bruker ikke strikken, jeg støter til for hånd. Det gir meg god kontroll under jakten. Husk å feste ett tau mellom slyngen og kajakken. Da kan du slippe slyngen etter kastet dersom fangsten er stor, eller om fangsten byr på tøff kamp. Under selve støtet, må du føre slyngen så tett på fisken som du kan. Brytningen i vannet kan lure deg så ved å knipe inn på avstanden eliminerer du feilmarginen betydelig. Det er hodet på fisken du sikter på. Alt annet fører til skader og tap av fangst. Med en kniv lett tilgjengelig på vesten, bløgger du fisken og legger den i en stor pakksekk nede i sittebrønnen
Hold varmen!
Nattfiske-padling langs land i tidlig på våren fører til at du fort blir kald. Kle deg derfor godt og vær forberedt på å fryse. Jeg tar innimellom en runde rask padling for å få fart på blodomløpet. Ha også i tankene at det tar ganske lang tid å få varmen i en gjennomkald kropp, så når du kommer på land bør du ha noen form for varmekilde, for eksempel bål, eller en primus klar.
Jakte alene Jaktformen passer best for den ensomme padleren. Flere padlere som skal plassere kajakker, som lager støy, krusninger og fort fører til stress, kan ødelegge mye av opplevelsen. Kombinasjonen med å være alene, kaldt vann, kaldt i kroppen, og mørke passer, nok ikke for alle.
«Mørket har sine lyse øyeblikk!»
-nattjeger Tore Njøten-
Lyse øyeblikk Det er to elementer du bør tenke på når du padler med hodelykt langs land om natten. Kystmiljøet er en krevende plass og en søkende lykt ytterst mot havet kan få tanker i sving hos noen som ser det fra land. Videre må du tenke på din egen sikkerhet og da særlig kulde. Hypotermi bør ligge der i bakhodet. Jeg padler 95 prosent av mine turer alene. Noen ganger blir jeg redd, andre ganger presser jeg meg svært langt, men jeg føler meg alltid svært privilegert som får kjenne på alle disse egne grensene. «Oi, så du den»? Jeg kan finne på å snakke høyt med meg selv. Mørket har sine lyse øyeblikk!
Last ned denne appen! Last ned appen Fritidsfiske fra Fiskeridirektoratet. Den holder deg kontinuerlig oppdatert på hva som er lov å jakte og hvilke minstemål som gjelder der du bor. Kysttorsken sliter flere steder i Sør-Norge og kan være fredet i ditt område. Sjekk derfor i ditt fylke!
Vær en ambassadør! En bærekraftig kysttorskstamme krever fornuftig forvaltning og som jeger er du en del av dette samspillet. Meld fra til Veterinærinstituttet om du finner unormal skadet eller syk fisk, og pakk med deg god moral sammen med det andre padleutstyret.
Kort om utstyret Hodelykten bør være fra 1800 lumen og høyere. Velg en med god batterikapasitet og gjerne en som tåler vann. Lurt med reservelykt, samt ekstra batteri. Nattpadling og jakt på torsk krever ikke en spesiell kajakk. Bruk den du er trygg i og liker. Hawaii-slyngen får du kjøpt i fridykkerbutikker. Den bør være ca 2 meter.
Lover og forskrifter Det finnes separate lover og forskrifter for jakt med slynge, og jakt med lys. Slynge defineres som håndredskap og sorteres under «Sportsfiske med håndredskap» i Havressursloven. Dette lovverket er det samme som dykkere følger på undervannsjakt. EU har forbudt all undervannsjakt om natten, og det er kanskje bare et spørsmål om tid før Norge følger etter. Jakt med lys betegnes som lystring. I Fiskeridirektoratets lovtekst om lystring står det at lystring med kunstig lys for å fange fisk er forbudt på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige. Resten av landet er ikke inkludert. Husk at torsk har minstemål. Når det gjelder laks og sjøørret er både jakt med slynge og lystring totalt forbudt i hele landet.
Høst, mørkere dager, regn og jakttid. På tide å hente ut hagla fra våpenskapet igjen. Sjøfugljegeren skal beherske flere ferdigheter. Kajakk, jakt og våpen. Perfekt kombo eller bare utfordringer?
Skuddet som tok jaktlysten
Jakthunden min ble syk, og jeg valgte å avlive den selv. Pang! Og det vennskapet var slutt. Men skuddet tok også med seg all jaktlyst. Våpen ble solgt og byttet i fotoutstyr og all tid gikk til foto og jakt på fisk. Så på en måte jaktet jeg videre. Men så sitter jeg her igjen, i kajakken, med ny hagle og skal finne både fugl og jaktlyst. Jegeravgift betalt, og jeg er «good to go». Sjøfugljegeren våkner til liv igjen.
Hvilke fugler?
Når jeg skriver om sjøfugljakt er det med tanke på skarv, ender og gjess. Alle arter du vil møte på og finne i og ved sjøen. Som padlende jeger vil du, litt avhengig av hvor du bor, finne alle disse i større og mindre grad i ditt jaktområde. Noen vil kanskje spesialisere seg på en art mens andre vil ta det som dukker opp. Gjess er en fin måte å starte sesongen på og er som storvilt å regne for en småviltjeger. Endene litt senere samme måned. Jakt på skarv starter senere på høsten og er for mange den største arten de jakter på.
En drømmedag som kajakkjeger! Foto: Tore Njøten.
Hvilket våpen?
Valget mitt falt på kaliber 12, og det er så enkelt som at der er det mest å velge i og lettest å finne ammo. Av erfaring vet jeg at det lett kan gå mye skudd en dag på sjøen og at avstandene fort kan bli opp mot 30-35 m. Det handler ikke om at jeg liker å tøye grensene, men at det er svært lett å feilbedømme avstand. Ideelt tilstreber jeg en skyte avstand på 20-25 m. Det gir best effekt på hagl/dekning og mindre skadeskyting. Det er lett å tro at bare jeg bruker grove nok hagl så spiller avstand mindre rolle. Det er feil tankegang. Rett avstand med bedre dekning gir mye bedre effekt selv med finere hagl (US 5-6 blyhagl). Denne haglstørrelsen feller lett alt fra småender til skarv, dersom avstanden er rett. Større fugler, fra skarv til gjess, kan med fordel felles med grovere hagl (US 3-4 (blyhagl).
½ til full trangboring
Jeg ville ha et våpen med nok slagkraft og med utskiftbare choker for å kunne velge trangboring som passer det jeg jakter. I skogen velger jeg imp. sylinder til ½ trangboring, på sjøen ½ til full trangboring. Det handler enkelt og greit om skyteavstand. Jeg har benyttet hagle kaliber 10 og 16 tidligere, men finner mer ulemper med de kontra kaliber 12.
Jakt fra kajakk handler mye om speiding etter vilt. I en stødig kajakk kan du bruke kikkert til å artsbestemme/oppdage vilt. Du ser gjerne viltet uten kikkert, men noen ganger kan det være vrient å artsbestemme. Da kan en god kikkert gjøre oppgaven mye lettere. 8 eller 10 x passer ypperlig og helst i en liten kompakt utgave. Kikkerten bør også være lett tilgjengelig. Foto: Tore Njøten.
Så hvilken hagle passer best?
Først og fremst, haglen må passe deg. Et våpen du ikke treffer med har liten verdi og fører bare til bom eller skadeskyting. Kom deg ut i kajakken, kle deg med alt utstyr som kreves, sørg for at du har en padlevest som ikke er i veien for god skulderkontakt, og skyt. Se og føl om alt stemmer, om ikke justerer du og sjekker igjen. Hagler kommer i ulike modeller. O/u, s/s, enkeltløp, pumper og automater. Her har vi alle våre favoritter. En enkeltløper er enkel i utførelse også og enkel å stelle. Dessuten er den rimelig. Ett skudd til rådighet gir også en bedre jeger pga du må tenke deg godt om før skudd. Enkeltløper er ypperlig til deg som er fersk sjøfugljeger. O/u, s/s er skogsfugljegerens valg, men kan brukes i kajakken. Litt verre å holde fri for rust og har du en rimelig modell kan du oppleve det min venn gjorde under trening/leirdueskyting. At to skudd går av samtidig. Du kan unngå dette ved å bruke snillere ammo. Selv foretrekker jeg pumper og halvautomater. Disse er røffe, rimelige hagler som tåler mye. Mitt våpen har et belegg/lakk som beskytter mot rust. Denne type våpen er dessuten helt uten cast off (vridning på kolben) og kan lett brukes fra begge skuldre. Noe som etter min mening øker bruksområdet og effektiviteten fra kajakken.
Kan man bruke rifle?
Sjøfugljakt med rifle kan også være noe å tenke på. Skyting fra kajakken er svært krevende og kan fort føre til skadeskyting. Skyting med rifle er også noe helt annet med tanke på sikkerhet. En kule kan fly langt og ett skudd krever mye mer omtanke. Rifle er et presisjonsvåpen og fungerer best fra land der du står/ligger på fast grunn. Da kommer momentet med grunneier inn i bildet og jakten blir noe mer komplisert. Har du kontroll på alt dette, er bruk av rifle bare positivt. Gode kaliber til fuglevilt begynner med 22 hornet til 6,5 x 55. Skyting med rifle gir fort skuddskader på vilt, da kjøtt blir ødelagt eller skudd i stykker. En hagle er derfor mye bedre i så måte.
Før hadde jeg med både rifle og hagle, men innså etter hvert at det bare ble mer styr en hva som var hensiktsmessig. Ett våpen, fullt fokus på bruk av det ene, gir en bedre jeger.
Ta dette med på jaktpadlingen! Bore Snake, en klut og litt olje. Med dette lett tilgjengelig kommer du langt i stell av våpen. Foto: Tore Njøten.
Saltvann og våpen
Sjøfugljakt, hagle eller rifle og kajakk er ensbetydende med saltvann. Mange vil nok kvie seg for å ta med våpen i kajakken. Våpen blir utsatt og det oppstår lett rust. Velg derfor en hagle som enten tåler det, eller en som du kan tåle at får rustflekker. Mye beror på forberedelser i form av godt stell, både før og etter endt jakt. Du kan ikke utsette vask og olje til senere på dagen. Saltvann må tørkes av/skylles bort og oljekluten må brukes flittig. Enkelte børsemakere/verksteder kan også tilby Ceracoating, en form for lakk som gir ypperlig beskyttelse mot rust. Koster noen kroner, så kjenn etter hvor glad du er i våpenet ditt. Du kommer langt med en fille og litt olje.
Kajakken
Bruk den du liker og er trygg i. Egenskaper som stabilitet og ror står høyt på listen. Strengt tatt kan du bruke robåt og kano om du vil. Begge deler har sine fordeler og ulemper. Kajakken, med sin historie, har jakt som utgangspunkt. Den ligger lavt i vannet, er lite påvirket av vind og er effektiv, stille og relativt lett å manøvrere. Kajakken er den perfekte farkosten til jakt på sjøen. Den moderne jeger kan velge en kajakk som passer sin stil og smak, tilpasse den enkelt til jakten og få mye gode opplevelser på sjøen. Tilpassing handler om å legge til rette for våpenet, slik at jakten blir så effektiv som mulig samtidig som våpenet ligger trygt og sikkert.
Grundigere stell tar du hjemme! Demonter, skyll og ha på ny olje. Husk også at aluminiums deler i låskasse (vanlig på pumper/halvautomat) kan få irr og i beste fall får du funksjonsfeil (våpen virker ikke). Om du ikke føler deg kompetent til å sjekke låskasse/avtrekksmekanisme bør du levere inn våpen til børsemaker etter endt jakt hver høst. Det oppstår fort rust på fjærer, sikring blir treg og andre irriterende ting. Foto: Tore Njøten.
Hvordan jakte fra kajakken?
Så sitter jeg altså der, i kajakken. Haglen ligger på dekk, kikkerten, skuddene, alt innen rekkevidde. Jeg tar de første padletakene og jakten er i gang. Jaktformene jeg vet fungerer best i kajakken er støkkjakt, smygjakt og posteringsjakt. Alle jaktformer vi kjenner fra jakt på land. Som sjøfuglejeger må du beherske alle og du må kunne kombinere og bytte mellom dem fortløpende.
Støkkjakt
En jaktform som er svært spennende, gir hurtige skudd og krever gode lokalkunnskaper. Jakten går ut på å padle rundt, gjerne tett inntil land, og komme overaskende på fuglene. Skarv som jakter, ender som dykker, eller sitter i sola og samler krefter. Ender, skarv og gjess er alle aktuelle fugler du kan treffe på under denne formen for jakt. Jaktformen krever mye av deg som jeger og padler. Du kommer gjerne tett på og ting skjer hurtig. Du må være skuddklar på sekundet og beherske fluktskudd godt.
Smygjakt
Smygjakt er jaktformen du bruker når du vet hvor fuglene er. Her gjelder det å se viltet, for så å planlegge jakten. Bruke naturlige skjul for å komme usett på skuddhold. Skarv som sitter på et skjær, er ypperlig til denne jaktformen. Ender som svømmer bak en holme, ja du skjønner tegningen. Jaktformen er krevende. Alt beror på hva som finnes av skjul, og mulighetene til å utnytte dem.
Posteringsjakt
Prosteringsjakt er når du vet at mulighetene for at viltet kommer din vei er stor. Gjess som kommer trekkende på morrakvisten, eller skarvens favorittskjær er ypperlig til denne jaktformen. Klarer du å finne naturlig skjul, og bli sittende i kajakken, handler det kun om tålmodighet. Når skarven så kommer, må du være klar. Gir hurtige skudd og høy puls, men er svært givende.
Lag gjerne en liten holder i skummateriale slik at våpenet ligger støtt under padlingen. Her er forfatterens egen løsning! Foto: Tore Njøten.
Ikke slipp de av syne! Du som jeger må til enhver tid vurdere hva som fungerer best. Padle rundt, se hva som dukker opp, eller gjemme seg og vente? Jeg liker best å padle, være aktiv jeger. Din jakt og ditt jaktområde kan ha andre muligheter. Kanskje lokkefugler er rett for deg, kanskje du kan sitte på trekk. Jakt spenner over mye og du må gjøre dine valg ut fra hva som fungerer best for deg. Jakten kan også by på overraskelser i form av værforhold. Overskyet vær, litt vind, bølger og du kan få noen utfordringer. Om det blåser kan det brukes med fordel mot arter som letter motvinden (fiskender/skarv), men kan også gjøre det svært vanskelig å finne igjen skutt fugl som ligger i sjøen. Ser du bort et øyeblikk kan du ende med å slite skikkelig med å finne skutt fugl i bølgene. Skarv, som er svart og i utgangspunktet ligger dypt i vannet, er særdeles vanskelig å finne igjen. Dette er spesielt vanskelig med skadeskutt fugl. Selv store fugler som gås kan forsvinne i bølgene. IKKE slipp dem av syne!
Skadeskutt fugl Som jeger gjør vi alt for å unngå skadeskyting, men du vil havne der om du jakter lenge nok. Da er det viktig at du er ditt ansvar bevist. Fugl som er skadeskutt, skal forfølges og avlives så hurtig som mulig. Ikke noe videre jakt før du har gjort en grundig jobb. Husk at forfølgingsretten ikke gjelder på annen manns grunn (feks. dersom fuglene går på land og du ikke har jaktrett).
Hva når fuglen dykker?
Ender dykker ofte og svømmer mot land hvor de gjemmer seg i tangen, eller går på land og gjemmer seg der. Det kan være svært vanskelig å se fugl som trykker, kamuflert inne i tangen. Her gjelder det å bruke øynene flittig og ikke haste av gårde. Skarv dykker også om den blir skadet. Om det ikke er for mye vind/bølger, kan du se luftbobler som viser hvilken retning den tar. Når de ser retningen, må du padle alt du kan etter. Skarv svømmer kjapt under vann. Her gjelder det å komme så tett som mulig og gi ett avgjørende skudd før den dykker på ny, gjerne i en ny retning. Marginene er små, men du må ikke gi opp. God jaktmoral er essensielt i verktøykassen.
Behandling av felt vilt
I motsetning til skogsfugl, som kan modnes med innmat i, må sjøfugl få disse fjernet. Gjess og gressender: Her fjerner du innvoller ganske umiddelbart (når du tar en pause i jakten). Skarv og fiskender: Her må fuglene flås, dvs. av med skinnet, bort med fett (ofte gult av farge) og bort med innvoller. Dette for å unngå at det setter smak på kjøttet. På skarv og fiskender gjør jeg dette på land. Deretter pakker jeg kjøttet ned og legger det kjølig. Under jakt vil det si, ned i en luke hvor jeg lar sjøen være kjøleelement. Videre modning gjøres kontrollert hjemme i kjøleskapet.
Jakt fra kajakk er annerledes enn jakt når du står med begge beina på landjorda. Foto: Tore Njøten.
Krevende, spennende og lærerikt!
Sjøfugljakt er krevende, spennende og lærerikt. Ikke la utfordringer stoppe deg. Det er læreprosessen som er den aller gøyeste tiden. Når viltet lurer deg, når du blir dyktigere, når du feller din første fugl, når du kan servere mat du har høstet og tilberedt selv. Stemningen på sjøen, lydene og artene du lærer mer om. Hensyn til vind, til lys og skygger. Sol og fint vær er koselig padlevær, men som jeger ønsker du en grå dag med regn og litt vind. Da øker dine muligheter og andre brukere av sjøområdet holder seg hjemme. Jakten er på sitt beste fra oktober, i alle fall her på Vestlandet.
Som jeger vil du bare lykkes, om du lærer mest mulig om naturen og viltet du jakter. Begynn forsiktig, ta deg tid til å bli kjent med kombinasjonen, kajakk, våpen og jakt. Sørg for å tenke sikkerhet for deg selv og andre. Ta med deg respekten for naturen, glede av å se liv og høste; med tanke på at det skal være slik også i årene som kommer. Skitt jakt!
Oppholder du deg på jakt der det ikke er dekning med mobilen?
Les vår omtale av Garmin InReach Mini, som vi har hatt med på tur i 2 år, både på Grønland og i den norske fjellheimen. Omtalen finner du HER.
Og, trenger du tørrdrakt?
Les vår splitter nye omtale av 10 tørrdrakter som finnes på det norske markedet. Her har vi spurt erfarne padlere hvilke drakter og hvilke aktiviteter de bruker sin tørrdrakt til og fått de til å omtale draktene helt ærlig! Les omtalene HER!
Få ting slår det å være godt forberedt. Vi har alle vert der. Blitt tatt på senga med et ønske om å ha vert litt mer forberedt. I denne artikkelen gir vi deg noen enkle, men konkrete tips som gjør deg forberedt til sjøfugljakt fra kajakk.
Sjøfugljeger i kajakk En seriøs fuglejeger tar flere runder på leirduebanen for å trene til høstens jakt. I det minste få tatt noe skudd for å sjekke at formen føles bra. Storviltjegeren har ikke noe valg. Der må det trenes. 30 dokumenterte skudd er obligatorisk. Vi vet at treningen gjør oss bedre. Det er bare det at vi ikke finner tid til det. Sjøfugljegeren som skal bruke kajakk, kan selvsagt også stille på leirduebanen, men jakt fra kajakken er noe annet enn å gå rundt på fjellet eller i skogen. Du sitter i en ustabil farkost og du har padlevest, åre og annet som er i veien for «normal» føring av våpenet. Du bør ta noen skudd, bare for å føle hva det vil si.
Skytesektoren er annerledes på kajakkjakt enn om du går på rypejakt i fjellet! Øv til du er dus og komfortabelt med både skyting og rekyl. Foto: Tore Njøten.
Lag en leirduebane på sjøen
For å trene på sjøfugljakt for oss padleren så anbefaler vi å lage din egen leirduebane på sjøen! Det kreves to personer for å lage denne leirduebanen. En padler/jeger og en som styrer duene. Velg gjerne en plass på grunt vann. Da slapper du mer av og trenger ikke engste deg for en velt. Leirduebanen vil dermed være en rolig og trygg plass med full kontroll på kajakk og omgivelsene.
Tilpass øvingen til fuglearten og kajakken!
Husk du skal bygge opp forståelse og ferdigheter relatert både til kajakken, våpenet og den fuglearten du skal jakte på. Sjøfugl flyr ofte nært vannet, så den som kaster leirduene kan prøve å kopiere dette med noen av duene. Gressender letter rett opp, mens fiskender letter mot vinden. Dette gir noe ulik flukt så her må du trene på begge.
Videre bør du trene på hurtige skudd for et scenario i kajakkjakten er at du kommer padlende og så letter det plutselig en fugl. Øv også på skudd der du har god tid for innimellom har du sett fuglen på forhånd og kan styre kajakken mot den med våpenet klar. Tren også på skudd i flere retninger og ulike vinkler. Rekyl fra våpenet trenger ikke å være problematisk i kajakken, selv fra rene sideskudd, men dette må du prøve selv slik at du finner din grense. Her er det ulikheter fra person til person, og ulikheter fra kajakk til kajakk.
Skuddsektor
Du vil fort finne ut at skudd rett frem og til siden (motsatt av den siden du har våpenet i skulderen) er lettest. Skudd i denne sektoren oppleves lett kontrollerbart. Dreier du våpenet i motsatt sektor mister du all kontroll, det føles unaturlig. Om du vil øke sjansen og bli ekspert kan du trene på å bruke våpenet i begge skuldrene. Dette krever en hagle uten cast off (vridning på kolben). Typisk våpen uten cast off, er enkeltløpere, pumpehagle og automathagle.
Her er du på leirduebanen på sjøen! Legg merke til leirduene mot himmelen! Foto: Tore Njøten.
Skyting fra begge skuldre Skyting fra begge skuldrene er ikke så vrient som det kan høres ut! Det som er vanskelig er å gjøre seg nytte av det under jakten. Husk også at trening med leirdueskudd er snillere ammo enn hva du bruker under jakten (som oftest) og at mer smell gir en tanke mer rekyl når du sittere i kajakk på et flytende medie. Test derfor noe «ekte» ammo for å kjenne litt på følelsen. Min venn Allan trente med semimagnum patroner, noe som resulterte i at begge løpene gikk av samtidig. Dette kan skje på rimelige hagler over/under og side by side. Da ble rekylen for mye og haglen havnet i sjøen. Da er det greit at det var trening på grunt vann og at våpenet var sikret med line!
Kaliber 12, eller? Hagle kommer i flere kalibre, kalibre 20, 16, 12 og 10. Til sjøfugl er nok kaliber 12 vanligst, men også her er det lurt å tenke hva som passer din jakt. Du får ikke mer fugl med kaliber 10 og kan ikke skyte på langt hold. Og kaliber 20 feller fugl like godt som andre kaliber. Forskjellen ligger i størrelse på våpen og rekyl. Kroner pr skudd teller også. Rett skuddavstand og god jaktmoral gir fangst. Din moral kommer ut av løpet på våpenet.
Unngå den klassiske feilen! Den viktigste årsaken til skadeskyting eller bomskudd under sjøfugljakt er feilbedømming av avstand. Uten noe fast holdepunkt er det vanskelig å bedømme rett skuddavstand og vi ender ofte opp med å skyte på for lange hold. Leirduebanen på sjøen er plassen for å trene litt på avstand også. Noen silhuetter på noen papplater avslører om du har god nok treff/dekning på haglesvermen. Test på ulike avstander, eks. 20 og 30 meter, og test med den ammo´en du vil bruke under jakten. Ideelt sett skal du ha 2-3 hagl i vitale områder for å felle en fugl i flukt.
Har du rett trangboring på haglen?
Husk at selv om det står ½, så er det prosentandel treff på gitt avstand som angir graden av trangboring. I tillegg vil ulike våpenmerker gi ulike resultat. Som en tommelfingerregel kan du si at grovere hagl liker liten grad av trangboring, og motsatt for fine hagl. For andefugler, der vi bruker finere hagl, kan du med fordel bruke trangere boring/choke. Har du utskiftbare choker stiller du sterkere, men ikke la det stoppe deg. Har ditt våpen fast boring regulerer du med avstand og korrekt ammunisjon.
Kan du skyte/trene hvor du vil? Ved henvendelse Politiets telefon 02800, fikk jeg først noen vage svar på om man kan drive jakt fra kajakk hvor man vil, men så ble det etter hvert mer kokret. Paragraf 19 i Viltloven er en god pekepinn. Tenk sikkerhet for deg selv, andre brukere, og annet vilt. Litt sunn fornuft er alt som skal til. I utgangspunktet er sjøen fri for alle. På land kreves grunneiers tillatelse.
Jakt fra kajakk er spennende da ekstra elementer som smal farkost på gyngende grunn er lagt til fuglejakten man vanligvis driver på land! Foto: Tore Njøten.
Fordel med stabil kajakk
I sjøfugljakten går det mye tid med til rolig padling og speiding etter fugl. Det er derfor viktigere med en stabil kajakk fremfor en kajakk med fartspotensiale. Fargen på kajakken ser ikke ut til å spille noen stor rolle. Den ideelle kajakken for sjøfugljakt en dobbelkajakk. Med en skytter foran og en padler bak har dere den ultimate farkosten for jakten. Dobbelkajakken er ofte treg og tung, men svært stabil.
Fordel med ror på kajakken
Det er viktig at du føler deg trygg og komfortabel i den kajakken du skal bruke til jakten. En ustabil, nervøs kajakk er ikke ideell til sjøfugljakt. Om du har en kajakk med mye volum, beregnet på tur/ekspedisjon, så bruker du bare litt ballast. Det er helt klart en fordel med ror på kajakken. Roret er viktig under jakten og hjelper deg til å holde kajakken på stø kurs eller til å endre kurs i siste fase før du skyter mot byttet. Kajakk uten ror er like fullt et godt valg om det er den kajakken du har. Til trening spiller det liten rolle, men jo mer realistisk du trener, jo bedre er treningen.
Hvordan feste våpen på dekk?
Hvordan du ser for deg jakten, og hvordan du vil jakte, avgjør hvordan du fester våpenet på kajakkdekket. Du kan ha det godt beskyttet slik at det tar litt tid å få det fram, eller det kan ligge lett tilgjengelig og dermed alltid klart. Prøv også her ulike løsninger og finn den som passer deg. Du kan godt prøve ut din løsning hjemme i hagen. Finn ut om våpenet ligger trygt. Og om det er lett å hente våpenet opp i skuddklar stilling. Er det lett å lade/sikre og ta ut patroner? Huske også at om du møter andre personer på jaktpadlingen så er det god skikk å vise at våpenet er uladd/sikret.
Feste våpen. Feste åre
Jeg fester alltid våpenet til kajakken med en snor. Skulle jeg velte så synker ikke våpenet til bunns. Jeg bruker ikke åresnor under jakten, men det er mange som sikrer padleåra med åresnor. I en situasjon der jeg skal skyte på sjøfugl, så legger jeg åren inn mot kroppen og har god kontroll på den der. Tren gjerne med padleåren i hendene. Sjekk at du får til raskt bytte mellom åre og våpen.
Festing av våpen på dekk. Du kan enkelt lage en «vugge» til hagla i isopor. Da ligger den stødig og er lett tilgjengelig. Fordelen med isoporen er at den lett kan tilpasses ulike våpenmodeller. En smal, lekker enkeltløper eller en lubben pumpe, det er helt opp til deg. Foto: Tore Njøten.
Bygg opp lokalkunnskap! Når du så er på sporet av godfølelsen som sjøfugljeger, så er du klar for det neste trinn, nemlig det å komme deg ut på sjøen, padle rundt og bygge opp lokalkunnskapen. Hvor liker fuglene å sitte, og når på døgnet? Skal du være en morgenfugl selv, eller er du der når dagen er omme? Noter deg hvor du finner de ulike artene. Ender og skarv liker også varmen fra sola og sitter ofte på land med nebbet mot øst. Er båtfolket ute tidlig om morgenen? Da er det ikke så lurt å drive jakt. Og kanskje har båtfolket skremt vekk de sjøfuglene som var i området? Lokalkunnskap omfatter hele registeret. Det da du blir en god jeger, når du kan naturen, når du kjenner alle brukerne. Det er da du høster opplevelser.
Ups! Hagla kom under vann etter et nesten-velt. Husk å puss godt samme dag som du har vært på jakt. Foto: Tore Njøten.
Sjøfugljakt er på mange måter den siste frie jakten. Betal jegeravgiften og du er «good to go». Viltlovens § 19 sier at «Jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom». La oss ha det sånn. Vi hensyn til andre brukere og tenk sikkerhet. Velg din leirduebane på sjøen med omhu!
Tore Njøten er fast spaltist her i magasinet Padling. Han skriver om jakt og fiske i kajakk og her kan du klikke og lese hans øvrige artikler i denne spalten:
Det er fortsatt sommer og vi fikk lyst til å dele Bjørn Godals herlige sommeropplevelse i kajakken!
Håndsnøre fra lokalbutikken
Godal stakk innom lokalbutikken i Steigen og kjøpte med seg et billig håndsnøre før har dro ut på padleturen. Rett etter at hadde fått snøret ut i sjøen rykket det kraftig til. Han forstod at dette ikke var noen makrell eller småsei. Fisken dro hardt ut fire ganger og Godal forteller at han hver gang var spent på om han ville bli dratt overende.
Kveite på 8 kilo!
Da han endelig fikk dratt opp snøret ser han den store kveita!
Da han ikke hadde kniv med, så drepte han den ved å slå med padleåren, og så bløgge med fingrene!
Vi gratulerer Godal med denne adrenalinfremmende opplevelsen, og tenker det må være artig å få opp en fisk som er nesten like brei som kajakken man sitter i!
Denne hyggelige sommernyheten leste vi først om på NRK.no i juli 2022.
Egen jakt- og fiskespalte!
I magasinet Padling og her på nettsidene våre har vi en fast spalte som omhandler jakt og fiske fra kajakk. Her får du inspirasjon og helt konkret informasjon om hvordan du gjør det! Det er vår faste spaltist Tore Njøten, som skriver.
Vi anbefaler fiske med snik! Hvordan og hvorfor?
Les her så ser du hva vi mener!
Nytt magasin er ferdig!
Ny redaktør, nye nettsider, ny type innhold, nye faste spaltister og nye samarbeidspartnere! Selv om mye har skjedd siden 2002 så er Padling fortsatt det eneste magasinet i Norge dedikert ene og alene til padleaktivitet! Årets første utgave av magasinet Palding kom digitalt her på nett sist fredag, altså 18. mars! Og den trykte versjonen detter forhåpentligvis ned i postkassen denne uken! Og deretter kommer det i Narvesenkioskene.
Der møter du de nye spaltistene!
Det er en meget variert og herlig gjeng med padlere som alle har det lille ekstra! Og de åpner opp og deler sin kunnskap med noe så forskjellig som kajakkreparasjon, padlepoesi, foto på padletur og kajakkfiske! Du vil møte den padlende poeten Hildegunn Dale, den padlende superfotografen Tomasz Furmanek, den padlende jegeren Tore Njøten, og den padlende fikseren av kajakk og utstyr, Vidar Aasgård.
Nytt magasin ute! Ligger nå digitalt, kommer i postkassene denne uken, og i hyllene på Narvesen om en ukes tid!
Ny redaktør!
Den nye redaktøren Laila Johanne Reigstad, er aktivitetsleder hav og helårspadler, som har base i Øygarden vest for Bergen. Hun har bidratt med artikler i Padling siden 2015, og ble i januar i år ansatt i 50 prosent stilling som redaktør for magasinet og www.padlesiden.no. Kanskje kjenner du til «Alt nybegynneren trenger å vite om havkajakk», en lettlest oppslagsbok for nybegynneren, som Reigstad gav ut sammen med MedieVekst AS, eieren av magasinet Padling, høsten 2021. Reigstad har bakgrunn som forsker ved Universitetet i Bergen og har doktorgrad i kreftrelatert molekylærbiologi. I tillegg til å være redaktør, driver Reigstad eget friluftsforetak på syvende året, der padling på helårsbasis er hovedaktiviteten. Magasinet du nå kan lese er hennes første magasin, og hun gleder seg til å lede videreutviklingen av både magasin og nettsider!
Laila Johanne Reigstad er Padlings padlende redaktør! Magasinet som nå er kommet er hennes første. Foto: Frøya Leth.
Kontakt oss gjerne!
Vi vil holde deg oppdatert og for å kunne det så er det veldig hyggelig om nettopp du sender oss en epost om det som rører seg i din padlehverdag! Det kan være at klubben din skal arrangere en padlesamling og dere har lyst å få denne inn i Padlings oversikt over sommerens padlearrangementer, det kan være at du har padlet et spennende sted og har lyst å fortelle om det eller selv skrive en artikkel om det, det kan være nyheter fra din padlekrets, eller du kan sende oss forespørsler om temaer du har lyst til å lese og lære om. Redaktøren når du på laila.reigstad@gmail.com. Gleder oss til å høre fra deg!
Vi er stolte over å kunne presentere våre nye faste spaltister!
Det er den padlende superfotografen Tomasz Furmanek,
den padlende duden som kan reparere alt, Vidar Aasgård,
padlepoeten Hildegunn Dale,
og den padlende jegeren Tore Njøten!
Hagle, Hawaii-slynge, fiskestang og kamera!
I dag møter du den padlende jegeren Tore Njøten, som bor på en øy rett vest for Bergen og dermed har Nordsjøen og eksponert farvann rett for sine føtter.
Tore bygger klatrevegger, er snekker og gullsmed (!), og altså jeger. I fritiden finner du han oftest i kajakken, på jakt. Utstyrt med hagle, Hawaii-slynge, fiskestang eller kamera.
Tore Njøten er Padlings faste spaltist innen jakt og fiske fra kajakk. Denne mannen får fangst, både med Hawaii-slynge, lysingsgaffel, hagle og kamera! Foto: privat
Hele året, hele døgnet!
Tore padler hele året og har en forkjærlighet for vinter og nattpadling. Han har erfaring fra turpadling, både som gruppeleder og kursholder, men har per i dag mest glede av å padle alene. Han er utpreget nysgjerrig og alltid på søken etter nye opplevelser og lærdom. Og han padler gjerne om natten, også da på jakt!
I marsutgaven av Padling kan du lese om hvordan han fisker i mørket etter torsk, med Hawaii-slynge og hodelykt. Senere i år vil du også være med på jakt fra kajakken, så her har vi mye artig i vente!
Bli med Tore Njøten når han jakter torsk fra kajakken, om natten!
Våpenet er Kong Neptuns tre-taggede gaffel.
Redaksjonen i Padling har vært med på Njøtens nattlige fisketurer og ble mektig imponert over denne mannens treffsikkerhet, både på valgt lokalitet, og den lynraske avstands- og vinkelbedømmelsen da det gjalt å kaste gaffelen mot torsken!
Er dette lov? Legg merke til at torskefiske med lys og gaffel er forbudt i deler av landet!
Og for hele landet er det forbudt å bruke lys og gaffel mot laksefisk.
Og fiske av torsk har i tillegg et minstemål på størrelse.
Minstemålet gjelder også når du fisker med lys og gaffel!
Sjekk derfor reglene for der du bor.
Ta kontakt!
Om du også er en habil kajakkfisker eller kajakkjakter, så ta gjerne kontakt!
Noen som går på andejakt eller skarvejakt der ute?
Du når oss på padling@aboservice.no
Velkommen som bidragsyter til Padling og padlesiden.no 🙂
Det blir stekt eller lettsaltet torsk; kanskje. Hvitfisk, som denne er ypperlig matfisk og smaker utmerket på så mange vis. Jeg liker best røykt torsk; men kan strekke meg til stekt. Og jeg liker å hente den selv – fra kajakken. Det er ikke snakk om «catch and release», men jakt på torsk- for maten sin skyld. Tja, det med mat er mer en bonus. Jeg setter jakten, opplevelsen og spenningen høyest.
Krever lokalkunnskap
Jeg er bosatt ved kysten i Norge og har jeg all den tilgangen til fisk jeg kan drømme om. Men det er ikke fullt så enkelt. Jakt på torsk krever kunnskap på mange plan. Du finner ikke fisk over alt, og du finner den ikke hele året. Denne formen for matauk krever lokalkunnskap, padleferdigheter og godt utstyr. Fisket er på sitt beste når sjøen er på sitt kaldeste.
Vinter og tidlig vår er tiden du skal dra ut; men du finner også fisk på høsten. I nattemørket trekker torsken inn på grunt vann for å jakte mat. Småkrabber ser ut til å være favoritten, og på våren Børstemark. Derfor er lokalkunnskap essensielt, og lærer du først hvor du finner torsken, kan du bare vente på gunstige forhold – og dra ut på jakt.
Bruker Hawaii-slynge
Våpenet jeg bruker er en Hawaii-slynge, brukt av dykkere og utmerket for bruk fra kajakken. Velg en som er lang nok, ca. to meter. Den bør være solid, men bruk gjerne en i flere deler da den er lettere å transportere. Spissen bør ha flere tinder (helst to eller flere) med mothakere. Ta av strikken dykkerne bruker og fest et tau til enden i stedet. Da kan du slippe slyngen og la fisken «ri av stormen» før du drar inn fangsten. Jakten skjer ved at du kommer deg så nært innpå fisken som du klarer, samtidig som du senker våpenet ned i vannet.
Det er avgjørende å komme så tett på torsken som mulig før du støter til. Da unngår du brytningsfeil som vannskorpen gir, og du har større treffprosent. Treffområdet er hodet. Treff der den dreper hurtig, og der det gir godt feste for tindene. Treff i kropp resulterer alltid med skadet fisk, som unnslipper. Skadet fisk er ikke ønskelig og bør unngås. Det kan imidlertid nevnes at skadet fisk overlever, om ikke skaden omfatter indre organer.
Godt lys viktig
Vannkvalitet og bunnforhold kan variere mye. Du bør derfor ha så sterkt lys som mulig. En god hodelykt på 2000 + lumen er å foretrekke. Godt lys gjør at du ser fisken tidlig og øker sjansene dine. Lyset «fanger» ikke fisken. Stort sett ligger fisken rolig, men rett som det er svømmer den unna. Det er en del av jakten. Hvor finner du fisk? Torsk, og spesielt kysttorsk, er svært stedbunden.
Merket fisk kan dukke opp året etter med stor stedsnøyaktighet. Den ser ut til å foretrekke grunnere vann der større partier ligger på mellom 0 – 30 meter. Sandbunn med innslag av fjell gir gode forhold. Mattilgang er avgjørende. Småkrabber liker seg på grunt vann, mens børstemark liker sandbunn. Strendene ungene bader kan derfor være steder der du finner fisk om natten. Svært ofte vil du oppdage sjøørret og flyndrer på samme lokasjon.
Vær kresen
Når du så finner fisk – vær kresen. Ikke ta liten fisk. Hos meg er minstemålet 40 centimeter, men jeg lar alt under tre kilo ligge. Jeg ser mye småfisk, og fisk på mellom 0,5 – 1,5 kilo er vanlig gjennom vintersesongen. Sjansen for å finne stor fisk er ikke like stor som sens på vinteren og tidlig vår. Høst en (oktober/november) er også gode måneder for større fisk. Sjekk om det er lov å jakte fisk på denne måten der du bor. I Norge er det ikke tillatt alle steder.
Når det gjelder utstyr så bruker jeg den kajakken jeg bruker til tur, trening og jakt. Tørrdrakt og gode varme klær er essensielt. Husk at du ikke padler hardt, men driver smygjakt, og du trenger lue, votter (muffer). Det som kan være noe å tenke på angående valg av kajakk, er farge. En lys kajakk, eller åre, reflekterer lyet fra hodelykten og forstyrrer nattsynet. Kan du velge, så velg en kajakk og åre med mørk farge.
Kniv er essensielt
Hodelykten bør ha en lysstyrke på minimum 2000 + lumen. Batteriet må holde til en 4-5 timers økt. Ta også med reservelykt. Det er også viktig med varm drikke, tørre og varme klær til etter jakten. Jeg bruker en søppelsekk som fangstnett i kajakken og en plastbalje for oppbevaring av fisken i bil. En god kniv er et annet essensielt utstyr. Den avslutter jakten og er starten på et godt måltid. Husk at fisk bør bløgges rett etter fangst. Jakt på torsk er den ensomme jegers jakt. Det krever høy tilstedeværelse, men krever ikke de ypperste padleferdighetene.
Det krever derimot at du er selvsikker nok til å være alene ute i mørket; i temperaturer ned mot minus 15 celsius med is på vannet og ditto vanntemperatur. Ikke la dette skremme deg, bare vis respekt for forholdene. Vinterpadling er umåtelig vakkert, og jakt under slike forhold er eksotisk. Det største problemet med kulde er ikke selve kulden, men islagt vann. Da blir du utestengt fra favorittplassene dine.
Den ensomme jeger
Du kan padle sammen med andre. En k2 fungerer godt, om du vil ta med uerfarne, barn/unge, eller bare være guide for nye jegere. Flere kajakker er ikke ideelt, som medfører stress i form av konkurranse og økt tempo. Man kan dele opp området, men smygjakt er og blir den ensomme jegers jaktform. En fin tilnærming til nattpadling er å begynne noen turer i måneskinn. En tur i sommerhalvåret er også en ypperlig måte å bli dus med mørket. Nattpadling, som padletur, er i seg selv ganske spesielt. Bygger du opp tryggheten for nattpadling før sesongen, har du et godt grunnlag for gode opplevelser utover høsten og vinteren.
Nattpadling representerer nye aspekter for padleren. Her må du ta hensyn til strøm, vind, orientering og avstandsbedømming, alt i mørke. Det er disse padleferdighetene du trenger. Det skjer mye der ut på nattestid. Niser som dukker opp tett ved, sel som plasker, oter, hjort, mink, fugler – alle disse gir intense og uforglemmelige minner. Når synet ikke får like mye informasjon, blir hørselen desto mer fremtredende. Jeg har hatt ganske høy puls; og vert ganske redd – men det er det som gjør det hele til noe jeg elsker. Følelsen av å leve i nuet.
Ny jakttur
Det er tid for ny jakttur fra kajakk, Jeg kjører om bord på fergen, på kveldens siste tur over fjorden. På taket av bilen ligger kajakken, og inne ligger det utstyr for jakten og overnatting etter endt jakt. Jeg har all den tid jeg ønsker, og kun ugunstige vindforhold kan ødelegge opplevelsen denne natten. Jeg er den eneste bilen som svinger mot venstre inn mot ødemarken.
Foran meg har jeg en liten halvtimes tur med bil, der jeg må holde øynene åpne for hjort og rev. Så kan jeg pakke ut av bilen, sette kajakken på vannet og starte turen. Jeg bruker god tid for å gjøre meg klar. Alt må stemme. Området jeg har valgt ligger i utgangen av et sund, med flere små øyer med store grunner rundt. Det er godt med strøm og jeg ser alltid fisk her, også på dagtid.
Upolerte opplevelser
Lokalkunnskapen er god. Mange turer gjør at jeg nesten vet hvor jeg finner fisken. Teorien er i alle fall slik. Mye stemmer denne natten. Starten ved badestranden ble første store opplevelse. En stor sjøørret ligger nesten på land og klarer akkurat å svømme bort – før jeg får startet videokameraet. Jeg bruker mye tid på å fange opplevelsen på minnekort, som den jeg nettopp misset.
Men natten og turen har så vidt begynt. Jeg får fylt opp minnekortet og fangstnettet. En torsk her, en flyndre der, og hele tiden nyter jeg natten. Jeg er helt alene, bare meg og naturen. Holder hendene foran munnen og blåser litt varme i fingrene, ser kajakkdekket som glitrer av rimfrost, og skvetter til når torsken gjør noen krampetrekninger nede i fangstnettet. Du føler deg levende. Fra skogen hører jeg hjorten brøle. Natten byr på rå og upolerte opplevelser, for den som står over litt søvn. Bon appetitt og skitt jakt/fiske! ●●
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
